RAPPORT FOR MØRE OG ROMSDAL IDRETTSKRETS OG IDRETTENS STUDIEFORBUND 2010.

RAPPORT FOR MØRE OG ROMSDAL IDRETTSKRETS OG IDRETTENS STUDIEFORBUND 2010. 1. Innledning Denne rapporten fra Møre og Romsdal Idrettskrets (MRIK) beskriver idrettskretsens medlemskapsutvikling, organisasjon, økonomiske situasjon, hovedsatsningsområder og vurdering av resultater som er oppnådd sett opp mot overordnede, strategiske og operative mål. Visjon og strategiske mål vedtas på idrettskretstingene hvert andre år (strategiplan); operative mål vedtas av styret i Møre og Romsdal Idrettskrets hvert år (årsplan). MRIKs strategiplaner og årsplaner er forankret i Idrettspolitisk Dokument (IPD) som vedtas på idrettstingene hvert fjerde år. Idrettens Studieforbund Møre og Romsdal (ISF) er en formell organisasjon, avgrenset til forvatning av VO-midler. Den operative virksomheten ivaretas av Møre og Romsdal Idrettskrets i samsvar med vedtekter og formål, integrert i idrettskretsens totale virksomhet i henhold til strategiplan, årsplan og budsjett. Gjeldende strategiplan for Møre og Romsdal Idrettskrets, 2008 2012, vedtatt på idrettskretstinget i Rauma 12. og 13. april 2008, inneholder følgende strategiske mål: M est m ulig og best m ulig aktivitet for flest m ulig Å styrke idrettens rammevilkår på regionalt og lokalt nivå Å styrke frivillighet som organisasjonsverdi i idretten i Møre og Romsdal Å øke den fysiske aktiviteten i Møre og Romsdal gjennom styrket samarbeid med offentlig sektor Å stimulere til organisasjonsutvikling i idrettslag, idrettsråd og særkretser Å gi støtte og service til idrettslag, idrettsråd og særkretser Å følge opp lovpålagte oppgaver for NIF Å bidra til å styrke aktiviteten på fellesidrettslige områder Å arbeide for å inkludere flere mennesker med funksjonshemminger i idretten Å styrke idrettssenteret som kompetansesenter for idrett, frivillighet og fysisk aktivitet i Møre og Romsdal Å bidra til utvikling av dyktige og dedikerte idrettsledere og trenere 2. Organisasjon og medlemskapsutvikling Møre og Romsdal Idrettskrets består av 498 idrettslag med til sammen 96 116 medlemskap. Aktivitetsregistreringen viser 719 aktive grupper med 77 831 aktive medlemmer. Antall registrerte idrettslag gikk tilbake med 7, antall medlemskap økte med 521, tallet på aktive grupper gikk ned med 4, mens tallet på aktive medlemmer økte med 2 168 fra fjorårets registrering. 1

Idrettsregistreringen viser en vekst både i tallet på medlemskap og i tallet på aktive medlemmer fra 2009 til 2010. Aktive medlemmer er de medlemmene som driver en gren/idrett som konkurranseutøver, mosjonist, trener, leder eller andre konkrete oppgaver knyttet opp mot aktiviteten. I tillegg til våre ordinære idrettslag registrerte bedriftsidretten 84 bedriftsidrettslag med 4 722 medlemskap. Bedriftsidretten i Møre og Romsdal er nå organisert under den regionale paraplyen Midt-Norge Sør Bedriftsidrettskrets som i tillegg til Møre og Romsdal også omfatter Sør-Trøndelag. Møre og Romsdal Idrettskrets er et fylkesdekkende, fellesidrettslig organisasjonsledd. Lokalt er det idrettsrådene som har denne funksjonen i 30 kommuner i Møre og Romsdal. I fem kommuner ivaretas det fellesidrettslige området av de største idrettslagene i et direkte samarbeid med idrettskretsen. Særidrettene i Møre og Romsdal er organisert i 30 særkretser/regioner. MRIK er et fellesorgan for den organiserte idretten i Møre og Romsdal, for > 600 organisasjonsledd, representert ved 498 idrettslag, 30 idrettsråd, 30 særkretser/regioner og > 80 bedriftsidrettslag. 2. 1 Medlemskaps- og organisasjonsutvikling Tabell 2.1 viser endringer i antall idrettslag, medlemmer og fungerende idrettsråd. Antall kommuner Antall idrettslag Antall medlemskap Antall fungerende idrettsråd 2010 35 498 96 116 30 2009 35 505 95 595 30 2008 35 495 93 984 30 2007 35 501 94 117 30 2006 36 505 93 440 31 2005 37 497 91 812 31 2004 37 492 91 045 31 Kommentarer: Nøyaktighet og oppfølging i registreringsarbeidet fra idrettslagene er fortsatt variabel, med det går den rette veien o Aktiv oppfølging fra idrettskretsen underveis er fortsatt nødvendig Idrettskretsen har gode rutiner hva gjelder opptak av nye lag, men fortsatt har vi for mange døgnfluer Omfattende oppsøkende arbeid mot idrettsråd og idrettslag gir god kvalitetssikring og god informasjon i forkant, underveis og i etterkant av idrettsregistreringen 3. Idrettskretsens inntekter og utgifter Møre og Romsdal Idrettskrets har nå 4 årsverk, inkludert ett årsverk som er knyttet opp mot fysisk aktivitet i God Helse programmet, Møre og Romsdal fylkeskommune. FYSAK koordinator i Møre og Romsdal er ansatt i Møre og Romsdal Idrettskrets og inngår i idrettskretsens stab, i tillegg til å være fast deltaker i seksjon Fysisk Aktivitet og God Helse staben i Møre og Romsdal fylkeskommune. Denne rapporten viser stort aktivitetsomfang og synlighet til tross for moderat ressurstilgang og bemanning. Viktige stikkord er: 2

Dedikerte medarbeidere Et styre som stiller opp og som fungerer som et operativt nettverk Oppfølging av nettverk i: o Kommuner o Idrettsråd o Idrettslag o Andre frivillige organisasjoner Støtte fra og relasjoner til Møre og Romsdal fylke o Pleie og utvikling av partnerskap 3.1. Inntektskilder Tabell 3.1 viser hvor mye spillemidlene utgjør av idrettskretsens inntektskilder, og hvor stor andel som kommer fra andre kilder. År 2007 2008 2009 2010 Sentrale inntektskilder Kronebeløp Kronebeløp Kronebeløp Kronebeløp Spillemidler 1 679 000 1 847 000 1 914 632 1 914 632 Andre tilskudd 2 276 000 2 398 000 2 781 264 2 618 806 Tilskudd kompetanseutvikling 371 500 468 000 392 403 489 771 Utleie / refusjon 1 196 500 859 000 1 251 207 1 165 197 Totalt 5 303 000 5 791 000 6 339 506 6 188 406 Andre tilskudd er tilskudd fra Møre og Romsdal fylke, folkehelsemidler og MVA refusjon. 3. 2 Kostnadsposter Tabell 3.2 viser idrettskretsens kostnadsposter. Sentrale kostnadsposter 2007 2008 2009 2010 Drift av idrettssenteret & 2 373 000 2 123 000 1 796 874 2 295 284 administrasjon Tilskudd til særidretter 765 000 656 000 677 000 695 000 Idrett og samfunn. Rammevilkår 797 000 907 000 1 082 833 1 415 925 Organisasjon og lov 763 000 947 000 874 294 891 686 Inkludering og tilrettelegging av 172 000 143 000 95 996 126 092 aktivitet Kompetanseutvikling 649 000 1 036 000 915 139 972 983 Totalt 5 416 000 5 628 000 5 442 136 6 396 970 4. Satsingsområder I forhold til strategiplan 2008-20012 og årsplan 2010, er måloppnåelsen slik: 1. Idrett og samfunn. Rammevilkår. Partnerskap. 3 strategiske mål. 14 operative mål. Tiltak mot samtlige mål er gjennomført: I 2010 oppnådde vi gjennombrudd i arbeidet med momsreform for frivillig sektor generelt og idretten spesielt. Både drift (varer og tjenester) og investering (idrettsanlegg) er omfattet av reformen. Innføring av ny logo og visuell profil styrevedtak 18.10.2010, vedtakssak 013/2010-2012. Hensikt: Å tydeliggjøre og styrke vårt omdømme og vår posisjon i samfunnet, ved at idrettsforbundet sentralt, olympiatoppen og forbundets 19 regionale ledd inngår i samme logosystem, med navn, flaggstripe og olympiske ringer. 50 tiltak mot idrettsråd 3 lokale planprosesser 3

2 Idrettens dag i kommunestyret 40 representasjoner på årsmøter, medlemsmøter, temamøter og startmøter i idrettsråd Gjennomført Møteplassen 2010 og idrettskretsting samme helg med deltakelse fra 21 idrettsråd Kvalitetssikret og fulgt opp fordeling av 8,5 millioner kroner i form av lokale aktivitetsmidler til 30 idrettsråd og idrettslag i 5 kommuner uten idrettsråd Gjennom disse tiltakene rettet mot idrettsråd har MRIK møtt representanter for ca 400 idrettslag i Møre og Romsdal i 2010. Saksbehandlet støtteordninger som spillemidler til utstyr og oppstart-/ utviklingsstøtte til idrettsskoler Kr 81 950 i spillemidler til utstyr til 11 idrettsskoler Oppstartstøtte til 4 idrettsskoler a kr 11 000 og utviklingsstøtte til 2 idrettsskoler a kr 8 500 Kontinuerlig pleie av partnerskapet med Møre og Romsdal fylke Anleggsrådet 2 formelle møter Saksbehandling på vegne av IK styret 170 deltakere fra offentlig og frivillig sektor på 8 regionale møter i Møre og Romsdal tema spillemidler, fysisk aktivitet, rammevilkår og Idrett & ledelse FYSAK Møre og Romsdal Samhandling offentlig / frivillig for å utvikle lavterskeltilbud, med spesiell fokus på inaktive unge og voksne Oppdatert plan 10 Aktiv på dagtid tilbud, med fra 10-100 deltakere Kurs for skole- og SFO-ansatte i Molde og Ålesund med 70 deltakere Implementering av ressursgruppa for fysisk aktivitet Skaffet kr 250 000,- i folkehelsemidler fra NIF Oppfølging av 25 folkehelsekoordinatorer i 28 partnerskapskommuner Deltaker i interregional gruppe med fokus på lavterskelaktiviteter og treningskontakter Arrangør av to treningskontaktkurs i Skodje og Ulstein med 70 deltakere Premissleverandør og aktiv deltaker i Frivilligforum Møre og Romsdal Innspill i sak om frivilligpolitikk i Møre og Romsdal fylke Regional frivilligplan vedtatt i kulturutvalget 3. februar 2010 3-årig utviklingsprosjekt initiert, med virkning fra 1.7.2010 1.7.2013, der MRIK utfordret VOFO Møre og Romsdal og Møre og Romsdal Røde Kors til å fronte sentrale tema som kompetanse og inkludering. Prosjektet følger opp Frivillige organisasjoner i samfunnsbygginga, et prosjekt som ble avsluttet 31/12-09. Kompetanse og inkludering. Utviklingsprosjekt for frivillige organisasjoner i Møre og Romsdal er det nye prosjektets korrekte tittel, forkortet til 4

Utviklingsprosjektet. Handlingsplan ble vedtatt i kulturutvalget 8. september 2010 Forvaltning av fylkestilskudd til særidrettene i tråd med post tre i spillemiddeltildeling fra KUD til NIF Fra et administrativt til et aktivitetsrettet tilskudd innen trener & lederutvikling, dommerutvikling, klubbutvikling og aktivitetsutvikling, med integrering som gjennomgående, prioritert innsatsområde. 707 000 kroner ble fordelt til 17 særidretter Omleggingen har gitt bedre måloppnåelse med tanke på bredde og mangfold innen idretten i Møre og Romsdal Fylkesplanen 2009-2012 er overordnet, strategisk og langsiktig og gjelder samtlige områder og sektorer Innen kulturområdet er fylkesplanen operasjonalisert ned til handlingsprogram for hele kulturområdet og de ulike avdelingene/seksjonene, slik som God Helse programmet og seksjonen fysisk aktivitet. Handlingsprogrammet rulleres årlig. 2. Organisasjon og lov. 3 strategiske mål. 15 operative mål. Tiltak mot samtlige mål er gjennomført: Antall kontaktpunkt / henvendelser er umulig å registrere eksakt, men beløper seg til firesifrede tall, slik som: Opptak / gjenopptak av idrettslag / grupper; sammenslåing; oppløsning; økonomi; forsikring; lovtolkninger; andre organisatoriske spørsmål 15 nye idrettslag / grupper er tatt opp i NIF Representert på 7 stiftelsesmøter Intensiv oppfølging i forbindelse med årlig idrettsregistrering mot > 500 idrettslag Oppfølging av > 100 idrettslag i februar, i etterkant av idrettslagenes frister, såkalt etterregistrering Medlems- og aktivitetsundersøkelse av 32 idrettslag i perioden mars - november Oppløst tre idrettslag, lagt ned to grupper, hatt 1 utmelding Godkjent 25 idrettslagslover Generell veiledning mot 35 idrettslag, 5 særkretser/regioner og 10 idrettsråd Purret 250 idrettslag i forbindelse med momsreformen som ble implementert andre halvår 2010 Fulgt opp registrering av politiattestansvarlig i 247 idrettslag Gjennomført 5 særkretsrepresentasjoner Gjennomført 2 representasjoner i forbindelse med jubileum i idrettslag Gjennomført idrettskretstinget 2010 For første gang ble idrettskretstinget samkjørt med Møteplassen Idrettskretstinget fungerte som avsluttende eksamen på tillitsvalgtdelen 70 delegater på selve tinget / i overkant av 100 deltakere samlet på de to arrangementene Gjennomført 6 styremøter i MRIK Gjennomgått 150 O-saker Behandlet 37 vedtakssaker 5

Bistått i omorganiseringer og reorganiseringer av organisasjonsledd i form av veiledning Sammenslåinger og fisjoneringer Restrukturering Deltatt på ledermøtet i norsk idrett Deltatt på 2 idrettskretsledersamlinger Det møysommelige idrettspolitiske arbeidet som har blitt lagt ned i forbindelse med ny momsreform ga endelig resultat i 2010 i form av en kompensasjonsordning både for drift og investering. Dette vil bli fulgt opp. 3. Inkludering og tilrettelegging av aktivitet. 2 strategiske mål. 4 operative mål. Tiltak mot samtlige mål er gjennomført. Gitt støtte til Spenningskurset på Bjorli > 100 deltakere Samarbeidet med og markedsført kompetansetiltak innen inkludering i regi av NIFs regionale kompetanseenhet Bidratt til spredning av ApD til flere kommuner og arenaer i Møre og Romsdal, som en vesentlig del av FYSAK-arbeidet Tilrettelegging for idrettsmerket og Den Gyldne Spaserstokk Temakveld i trening av barn og unge med AD/HD, tourettes syndrom og asberger, samt utprøving av hjelpemidler Bidragsyter i ApD konferansen i Rauma i oktober 2010, med 70 deltakere Støttet opp om regionalt inkluderingstiltak på Sunnmøre Sør i regi av Hødd United 4. Idrettssenteret. 1 strategisk mål. 4 operative mål. Tiltak mot 4 operative mål er gjennomført. Oppfølging av avtaler med leietakere Oppfølging av funksjonalitet og vedlikehold Opprusting av kontor, sikkerhetssystemer, data- og kommunikasjonsverktøy, møterom, korridor, inngangsparti Utnytting av ledig kapasitet ved utleie til attføringsbedriften Astero helseavdelingen, ABB, Biomar og Bestia Oppfølging av møter med politisk ledelse og avdelingsledere i Molde kommune med tanke på alternative drifts- og eieformer for Tribunebygget. Utviklingsavdelingen i Molde kommune tok tak i saken i desember 2010, noe som gir håp om reell utvikling Nært samarbeid med Møre og Romsdal Friomsorgskontor 797 timer utført i form av forefallende arbeid under ledelse av Møre og Romsdal Idrettskrets - Idrett som virkemiddel 5. Kompetanseutvikling. 1 overordnet mål. 11 operative mål. Tiltak mot samtlige mål er gjennomført. Møteplassen 2010 80 deltakere Oppfølging av 68 idrettsskoler i Møre og Romsdal Oppstart og utviklingsstøtte til 5 idrettsskoler Utdanning av 40 barneidrettsinstruktører 3 deltakere fra Møre og Romsdal Idrettskrets i prosjektet Yngre ledere, satsing på utdanning av unge ledere i norsk idrett med aktiv oppfølging fra org.sjef 6

9 startmøter i kommuner, idrettslag, idrettsråd, idrettskretsstyre Videreutviklet klubbutviklingskonsept og bistått i prosjektet Idrett og ledelse med utvikling av moduler på nivå 1 og 2 Fulgt opp idrettsrådene i form av årsmøter, medlemsmøter og aktiv korrespondanse gjennom hele året Gjennomført 23 moduler innen idrett og ledelse Fulgt opp samarbeidet idrett / skole Høyskolen i Molde - Seminar, med 50 deltakere - Gjennomføring av idrettsfestival i Molde, der høyskoleseminar, moduler innen Idrett og Ledelse i regi av Møteplassen, parallelt med tinget, inngikk i en helhet - Nettverkspleie - Studentutplassering vårsemesteret 2010 Videregående skoler i Møre og Romsdal - Molde videregående, idrettsklassene: - 20 forelesinger og 10 basistreningsøkter - Evaluering og planlegging - Kvalitetssikring av opptak og faglig oppfølging innen fellesidrettslige områder - Romsdal videregående - Programfag idrett Regionalt basismesterskap i Molde med Romsdal VGS som operatør Nasjonalt mesterskap i Molde med Romsdal VGS som operatør - Coaching, nettverkspleie og aktiv oppfølging 4.1 Vurdering Antall tiltak innen målhierarkiet varierer. Noen operative mål inneholder mange tiltak, mens andre inneholder få. Variasjonsbredden kan være fra 1-50. Å telle tiltak kan være en sport i seg selv. Men dersom målstyring kun handler om kvantitet (opptelling), vil det være stor fare for å ha feil fokus. Vel så viktig som kvantitet er kvalitet: Hva gjør vi? Hva oppnår vi med det vi gjør? Hvorfor gjør vi det? Dersom ressursallokeringen i norsk idrett kun handler om å bevilge penger til aktivitet, kan vi risikere å bringe oss selv inn i et målstyringstyranni der de viktige spørsmålene ikke stilles. Organisasjonsutvikling og idrettspolitisk arbeid for bedrede rammevilkår må fortsatt ivaretas om vi ønsker å legge til rette for styrking og utvikling av idrettslig aktivitet. Det er en sammenheng mellom politikk, organisasjon, kompetanse og aktivitet. Synliggjøring av denne sammenhengen anses som idrettskretsens viktigste oppgave. MRIK sin rolle er i liten grad knyttet til idrettsaktiviteten direkte, men indirekte spiller vi en viktig rolle gjennom organisasjonsutvikling, trener- og lederutvikling, organisasjonspleie og omsorg og utvikling av idrettspolitikk der målet er optimale rammevilkår. Møre og Romsdal Idrettskrets har overtatt Idrettens Studieforbunds idrettsfaglige rolle i form av fellesidrettslige utdanningstiltak, slik som stimulering og utvikling av trenere og ledere innen barne- og ungdomsidrett, utvikling av idrettslagenes indre liv (=organisasjonsutvikling) ved hjelp av vårt nye, felles konsept Idrett og ledelse nå Klubbutvikling.. Denne innsatsen har en egenverdi i den forstand at aktiviteten er et mål i seg selv, men også nytteverdi i form av rekruttering av utøvere, trenere og ledere inn i særidrettene fra et 7

allidrettslig utgangspunkt. Dette anser vi å utgjøre kjernen i den norske idrettsmodellen og et vesentlig element i verdikjeden i norsk idrett. Det idrettspolitiske arbeidet er rettet inn mot det regionale nivået (Møre og Romsdal fylkeskommune) og det lokale nivået (kommunene). Regionalt har Møre og Romsdal fylkeskommune og Møre og Romsdal Idrettskrets videreutviklet en partnerskapsavtale, der hensikten er å utnytte synergieffekter i en velprøvd og godt utviklet samhandlings- og samarbeidsmodell mellom offentlig og frivillig sektor på regionalt nivå, med ringvirkninger ned på det lokale nivået. Partnerskap innebærer likeverd governance framfor government - oppløsning av tradisjonell hierarkitenking. Det nye, treårige utviklingsprosjektet innen inkludering og kompetanse er en forsterkning av partnerskapet og samhandlingen mellom offentlig og frivillig sektor. At VOFO, Møre og Romsdal Røde Kors og Møre og Romsdal Idrettskrets fronter dette prosjektet på vegne av hele den regionale frivilligheten understreker at Norges mest offensive frivilligpolitikk ikke er en floskel, men en forpliktelse til handling. Når det gjelder kommunene og det lokale idrettspolitiske arbeidet, arbeider Møre og Romsdal Idrettskrets gjennom og i samarbeid med idrettsrådene. De aller viktigste tiltakene er lokale planprosesser i form av oppstartmøter, Idrettens dag i kommunestyret og andre møteplasser mellom idrettsrådet og kommunen. Jevnlig idrettsrådsoppfølging bidrar til forsterkning og spredning av disse tiltakene. Organisasjon og lov er, sammen med idrett og samfunn / rammevilkår og idrett og kompetanse, kjerneområde for idrettskretsene. Arbeidsområdene er i stor grad rettet inn mot lagsnivået, men også mot idrettsråd og i noen grad særkretser. Uten innsats på disse områdene vil organisasjonsleddene svekkes betydelig organisatorisk. Svekkes organisasjonsleddene organisatorisk, vil aktiviteten bli redusert og i verste fall opphøre. Innenfor idretten i Møre og Romsdal legges det årlig ned 1 500 frivillige årsverk, til en verdi som kan stipuleres til 525 millioner kroner. Denne innsatsen er om lag 20 ganger større enn de offentlige bevilgningene til idretten fra kommuner og fylke om vi regner netto pengestrøm, korrigert for bane- og halleie. Regner vi brutto pengestrøm, er forholdet 1:6. I perioden 2000 2010 har de kommunale bevilgningene til idrettsformål i Møre og Romsdal økt fra 51 millioner til om lag 94 millioner kroner (Kilde: Kostra). Disse bedrede rammebetingelsene er et resultat av kontinuerlig idrettspolitisk arbeid på det lokale nivået og utgjør mer enn det dobbelte av samlet spillemiddeltilgang (41 millioner kroner i 2010). Selv om det offentlige bidraget kan betraktes som knapper og glansbilder i sammenligning med den frivillige innsatsen, så er de viktige, fordi de er med på å legge til rette for det frivillige arbeidet. Uten gode rammevilkår for og anerkjennelse av det frivillige arbeidet vil det lokale aktivitetstilbudet bli redusert, fordi ildsjelene blir demotivert. Derfor er det idrettspolitiske arbeidet en like viktig forutsetning for å holde oppe aktiviteten som det organisatoriske arbeidet. Det er en sammenheng mellom politikk, organisasjon, kompetanse og aktivitet. Politisk og organisatorisk arbeid er grunnleggende forutsetninger for å opprettholde, øke og utvikle aktiviteten. I regionen Møre og Romsdal er det Møre og Romsdal Idrettskrets som står for, profilerer og utfører det idrettspolitiske og organisatoriske arbeidet i 8

tillegg til fellesidrettslige kompetanse- og utdanningstiltak innen barn og ungdom, organisasjon og ledelse. 4.2 Samarbeid med offentlig sektor Møre og Romsdal Idrettskrets har et meget godt samarbeid med Møre og Romsdal fylkeskommune. Dette samarbeidet regulerer tiltak på følgende viktige områder: Drift av idrettskretsens anleggsråd. Rådet er sammensatt av tillitsvalgte fra idrettskretsen, særkretsene, FNF (Forum for natur og friluftsliv) og DFS (Det frivillige skyttervesen). Det driftes av idrettskretsens administrasjon, er et faglig og rådgivende organ i anleggssaker generelt, og i forhold til årlig tildeling og prioritering av spillemidler spesielt. Anleggsrådet fungerer som nettverk for kommuner, idrettsråd og lag med tanke på anleggsbygging og -drift. Involvering og reell brukermedvirkning i beslutningsprosessen gir de politiske beslutningstakerne et bedre beslutningsunderlag. Kommunalt planarbeid. Idrettskretsen gjennomfører oppstartmøter i kommuner som starter opp/reviderer kommunale planprosesser innenfor sektoren idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv. Disse oppstartmøtene avvikles som startmøter (=tidligere fremtidskvelder). Deltakerne er kommunalt ansatte, politikere, tillitsvalgte fra idrettsråd, særkretser, idrettslag og andre frivillige organisasjoner. Involvering av brukere tidlig i planprosessen gir bedre planer. Dessuten bidrar de til at planene legger hovedvekten på den fysiske aktiviteten i kommunen, ved å koble anleggsbehov opp mot de utfordringer som kommunen(e) står overfor for å styrke og utvikle aktiviteten. 80 lokale prosesser og 16 regionale er gjennomført siden høsten 2000. Årlige informasjonsmøter rettet mot kommunalt ansatte og idrettsledere. Tema er veiledning om spillemidler, fysisk aktivitet og anleggsutbygging. Kontinuerlig veiledning er nødvendig for å opprettholde og sikre kvalitet på søknadene. I tillegg inneholder møtene tema rettet inn mot den frivillige idrettsbevegelsen, slik som: - frivillighet og rammevilkår - lokale aktivitetsmidler - organisasjonsutvikling - idrett og ledelse - prosesser FYSAK Møre og Romsdal inngår nå i God Helse programmet i Møre og Romsdal, der lavterskelaktiviteter rettet mot ungdom og inaktive voksne har særskilt oppmerksomhet. Koordinator for FYSAK arbeidet i Møre og Romsdal er ansatt i Møre og Romsdal Idrettskrets og rapporterer gjennom organisasjonssjef. Samhandling offentlig/frivillig regionalt skaper synergieffekter lokalt. Effekten er flere mennesker i aktivitet og bedret folkehelse. Den samfunnsøkonomiske gevinsten er umulig å beregne eksakt, men er ikke mindre viktig av den grunn. Aktivt partnerskapsarbeid regionalt har nå forplantet seg nasjonalt. Staten er en tung koloss som har begynt å røre på seg i form av tverrdepartementale initiativ og utvikling av nasjonale og regionale partnerskap mellom offentlig og frivillig sektor. Det forebyggende perspektivet vinner terreng i samfunnsplanlegginga på bekostning av reparasjonssamfunnet også på nasjonalt nivå. 4.3 Idrettsrådene. Strategisk planarbeid Idrettsrådene er idrettens viktigste idrettspolitiske organ. Vedtatt strategiplan 2008-2012 har derfor overskrifta Idrettsrådet sterke saker. På tingene våre etter tusenårsskiftet har tilslutningen til denne strategien fra tingforsamlingene, som er sammensatt av delegasjoner fra idrettsråd og særkretser, blitt forsterket. Det er den lokale idretten som er viktig, fordi det er der aktiviteten skjer. Og målet med idrett er jo nettopp å skape aktivitet ikke for at den 9

enkelte skal vinne over sine medmennesker, men fordi vi ønsker å vinne hvert enkelt menneske for seg. På den måten gir vi vårt bidrag til samfunnet i form av å skape velfungerende mennesker. Like viktig: vi gir vårt bidrag til å utvikle og opprettholde en idrettsorganisasjon som er åpen og inkluderende. Begge bidrag er i tråd med statlige mål innenfor området. Gjeldende IPD (Idrettspolitisk Dokument), vedtatt av Idrettstinget i mai 2007, tar opp i seg denne strategien og forankrer det idrettspolitiske og organisatoriske ansvaret for oppfølging av idrettsråd der det hører hjemme: hos idrettskretsene. I 2008 ble det startet et arbeid med tittelen Nasjonalt kompetanseløft for idrettsrådene. Møre og Romsdal Idrettskrets v/org.sjef har deltatt i arbeidsgruppa, som hadde eksamen på den nasjonale idrettsrådskonferansen i Molde i november 2009. Tilbakemeldingene fra de 400 deltakerne fra idrettsråd, idrettskretser, idrettsstyre og KS ga solid ståkarakter og vel så det. I 2010 ble Kompetanseløftet videreutviklet og brukt aktivt mot idrettsråd i alle regioner. Idrettsrådene i Møre og Romsdal følges opp med følgende tiltak: Representasjon på samtlige årsmøter. Idrettsrådseminar / andre regionale samlinger. Idrettskretsting annethvert år. Oppstartmøter i kommunale planprosesser. Idrettens dag i kommunestyret et møte med kommunepolitikerne som har som hovedinnhold dokumentasjon av idrettens verdiskapning nasjonalt, regionalt og lokalt. Idrettens dag.. har så langt blitt arrangert i 22 kommuner i Møre og Romsdal. Redigering av lovene til samtlige idrettsråd. Rådgiving og veiledning Moduler i idrett og ledelse og Idrettsrådsløftet Startmøter som ledd i organisasjonsutvikling, innen idrettsråd spesielt og innen frivilligheten generelt 5. Avslutning Denne rapporten er delvis en beskrivelse, delvis ei vurdering av det arbeidet vi har gjort og gjør. Slike vurderinger er nødvendige og nyttige, fordi det tvinger oss til å vurdere virksomheten vår i forhold til ressursutnyttelse og måloppnåelse. Møre og Romsdal Idrettskrets har til nå ikke vært en aktiv markedsaktør, fordi vi ikke har ønsket å konkurrere med særkretser og lag om knappe markedsmidler. Vår eksistens er basert på spillemidler og fylkesmidler. Tilskuddet fra NIF tilsvarer kr 20 pr medlem for å ivareta oppgaver på vegne av NIF i Møre og Romsdal. Idrettskretsens arbeid konkurrerer ikke med særidrettene, representert ved enkeltutøveren, gruppa i idrettslaget, særkretsen/regionen eller særforbundet. Vår virksomhet understøtter den særidrettsspesifikke aktiviteten. Det er heller ikke slik at vi driver med dobbelrapportering, verken i forhold til Norges Idrettsforbund eller i forhold til offentlig sektor. Heller er det slik at offentlig sektor betrakter idrettens felles organer lokalt (idrettsråd), regionalt (idrettskrets) og nasjonalt (Norges Idrettsforbund) som rasjonelle løsninger som det er mulig å forholde seg til. Om 56 særforbund på nasjonalt nivå, 30 særkretser/regioner på regionalt nivå, eller 800 grupper på lokalt nivå skulle overta ei slik samordnende rolle, ville nok offentlig sektor gi idretten klar beskjed: Samordne dere! 10