Bonden.s krise~ SNO. Hefer.at. Ingeniørsale):l. Jeg Qar talt i Oslo to - tre ganger før og har hatt den ære å

.. 1 l,. «'sn t J ~ u I <) :: ~,')..._..' (j i " / '- Foredrags serien "DEN NYE TID Il. 40 foredrag. '. Bonden.s krise~ Hefer.at ~ r. sakfører Olav Liens foredrag torsdag den SL)' j anul:l,r 1934 i Godtfolkl av Ingeniørsale):l. Jeg Qar talt i Oslo to - tre ganger før og har hatt den ære å!.j.i skamløiet av den såkalte hederlige presse. Derfor vil Jeg til å begynne med gjøre opmerksom på at det jeg skal tale om er en skildring av den mentalitet som rår blant bønderne, blant bygdefolket, en skildring av den skrekkelige tilstand som hersker der~ Jeg blev for et år siden bedt om å tale i studentersamfundet og ~eg' gjorde d~t. Allikevel oplevde jeg at den politiske visergutt som representerte Fedrelandslaget kom der og sa:vel, han skulde tale om krisen, men han nevnte ikke en eneste utvei. - Jeg skulde ikke nevne noen utvei. Jee.. ulde skildre det som jeg fra min virksomhet både som sakfører og som krisehjelpsleder hadde å fortelle, og det er, :t jeg skal gjøre her. historie~ Men før jeg begynner på den egentlige opgave, vil jeg først ta litt De som kjenner den vil vite at bønderne i dette land flere ganger har gjort oprør. Husker De mennene på oplandene i 1508? De slo ihjel to danske. futer og jaget dem fordi de påla dem urettferdig~ skatter og vilde ta fra dem det som var odels~ og fedrenejorden. De blev dømt av sin samtid, idet de.bley kuet av kronprins Kristian, den senere kong Kristian II~ IIøvdingene blev henrett~t og deres hoder satt på staker på Akershus festning~

~. - ~"'8n nut:iden og eftertiden roser disse bønder.. De hadde t'ors"jart det som "Jnr Deres og det norske rikes jord. I 'relemark, i min egen fødebygd, sendte Kristian IV, som grunnla. denne by og kalte den Kristiania, tyske o<~ danske bergmenn, som skrev ut skatter og påla bønderne arbeidsplikt~ De vilde ikke finne sig i det og jaget tyskerne og danskene avgårde, og Fetor Hansen Litle, høvedsmannen på Akershus sendte en bær til Telemark. 6 mann blev drept, deriblant en av mine forfedre, og på hver gård i fylket måtte man betale mulkt. Det var i for det~ 1640. Historien roser dem De forstod å verne det som var norsk mot det som var utenlansk, mot overgrep, der overgrep iklw hørte hjemme. Jeg kan nevne Hallvard Grå topp fra Drangedal som dro med sin hær mot Oslo. Det var atter ove.;:-,~ grep.den norske bondestand settes i slavekår. Det var det de reiste sig imot. Jeg kan nevne Kristian Lofthus fl'a Aust-Agder, han som bonaestanden reiste bauta for i Agder i 1914. De hedret ham og han står i den ~orstg soga~ som er folkeskolens lærebok, omtalt som en helgen, ved si:jcm av Hans Niolsen Hauge og Marthin Luther, men han døde på Akershus i 1797. Han hadde lenker omkring armer og ben og satt der som Nordens farligste fange. Da en av våre berømte jurister som ung student besøkte team i fengselet, ristet gamle Kristian Lofthus på de rustne kjettingene og sa: Slik behandler de en mann som bare vilde Norges frihet~ Jeg vil be mine damer og herrer å holde sig dette for øie når De leser referatene i Aftenposten, som nu kanskje går Arbeiderbladet en høi gang i å skrive det som ikke er sant. Det som er bondens krise kan man kanskje si er ikke så farlig. Nu skal vi huske på den bondetradisjon vi har i dette land. Det første vi kjenner er Gulatingsloven som instituerte en særskilt rel~ for bonden, en familierett, Odelsretten, åsetesretten. Det blev ikke gjort fq~ å ophø1e dan enkelte i ndglsstanuen~ skjønt adel er det samme ord som odel, men det som ligger til grunn for odelsloven er den samfundsmessigo betraktning at jordbruket il{ke er en virksomhot som kdstet>

3. så mgget av sig. Vi kun ilcko driv o jord bruk og bli rike på 10-15 [.I.l'. Don som arbeider med jorden må arbeide på lang sikt. Han må bryte og rydde og 5jøre dagsv\jrl{ som hun ko.nskje ikko får lønn for på 10-15 [lj.~1 ja kanskje ikke i sin tid. Men han gjør det jj;:ke med mindre han vet at det kommer ham eller hans slekt til godeo Derfor er odglsloven en o.nalogi O.v det som omhandler dot jødiske samfund.. I 3e Mosebok, 25 kap. vil mnn finng det, men det er selvfølgelig for jøder og ikko for Gojim~ Magnus Lagabøter syntc3s UrKo odu1s10ven var bondevennlig nok og forandret den i 1274 derhon at taksten skulde avsies av 6 menn og fristen for å søke på odel skulda være 60 år~ Så kom dansketiden med danske embedsmenn og danske futer og bønderne blev ilagt de vanvittigste skatter og mulkter for at man skulde få tatt jordon fra dem, men det strandet på at bønderne tok gårdene tilbake på. odel. på hyldingst.ingot på. Akorshus i 15'18 foreslo de danske embedsmenn å opheve odelsloven, for det var ikko adgang til å oprette ndolsgods her i lo.ndet, fordi bøndorne tok igjen jorden på odel.. Forsamlingen på Akershus gikk med på det, men det strandet på dan danske konge og Danmarks Riges råd, ifølge Tarangors rettshistorie. Dot var nltså Danmarks Riges råd og hans majestet kongen som berget odolsloven i ~548. GeneralprokurØren i Eristienia foreslo i 1790-årene å opheve odolsloven "formedelst de mange prosesseril, som eftor generalprouratø rdl ;"; mening forarmet bondestanden. Forsla[~nt bh,;v forelagt o.mtmcnnone og sorenskriverne til uttalelse. Halvpnrton av disse stemte for odelsrettens ophcvelse, mgn nu som i 1548 strandet det på Danmnrks Riges råd, som uttalte at det ikko våget å opheve odelsretten fordi det forutså bonderevolusjon dersom det skjedde. Eidsvoldforsamlingen i 1814, som mnn synes så godt rnn, hadde odelsloven til behgndling og sorenskriver Koren foreslo at odelsloven skulde sottos igrunnlovon. J,;g si topox' forc.rboiderno til Grunnlovons

40 Il - - - Faller den støtte bort som odelsretten er og nogle ufrugtbare for Landmanden elendigheds Aar indtræffe og i samme tid fri Skibsfart haves... da bliver den gunstigste Tid for de store Købwcnd samt GOds-Skogbrugs,. og Værkseiere at berige sig, og da vil alt Landet snart være i nogle faa enkel te riges H22nder. Og se hvor nu ædle Bønder vil do fra et høimodigt og ædelt Folk nedsynke til hine vornede og russiske Slaver og med deres SkjC2bne arve deres slaviske Aande ll Husk på det,mlne damer og herrer~ "deres slaijiske ånd''! D3t er ikke nok med at de dreper dem som sliter,men de dreper noget mere ijod å gjøre bonden til slaijo p de dreper det S~~ kan bære nasjonen oppe, og iallfall skulde de som er fra byene huske på at efter ijår forfatning er de+ 0,/3 aij de herrer som sitter i Stortinget og tuller som ijelges fra landet~ '; forstår å fore bådo høns.. griser og kveg,men de burde jo forstå å behandlij stemmekvego Det forstår Folkots Huso Advokat Hjort sa i sitt foredrag i Statsøkonomisk Forening 4~ "I alle land som bygger på den samfundsordning som onnu gjelder i Norge har man da også forstått betydningen aij å ha en fri og økonomisk uavhengig bondestand o Jordbruket har ijært betegnet som modernæringen og bondestanden som margen i folket. Få steder har man imidlertid forsøkt å nå dette mål ad lovgivningens ijei så bevisst som skjedd her i landet. Den absolutte motsetning til dette vårt syn på hvordan bondens stilling bør være i et land finner vi i den jordpolitikk som er ført i Russland under Stalins ledelseq I sin bok om Stalin fremhever Stephen Graham at Stalin hurtig blev klar OiJer at en uavhengig bondestand ijildo ijære en stadig fare for en ijellykket gjennemførelso aij den kommunistiske samfundsordningo For å undgå denne fare har han planmessig slått im1 på on jordbrukspolitik som bevisst tar sikte på å proletarisere bønderne og gjøt'e j ordbrukel'~,'f' til en slags kornfabrikk og bønderne til lønnsarbeicere i ;'110 Det er ingen tijil om at disse Stalins forholdsregle~ er helt logiske og nødvendige ut fra det samfundssyn han har;men omijendt må det da ij8re sikkert at en bondestand som er i økonomiske ijanskeligheter innebærer en fare for et samfund som er bygget på de prinsipper som gjelder her i landet. Til tross for at vår lovgivning og endog grunnloijen har forsøkt å gjøre bondestanden i landet interessert, er målet ikke blitt nådd. De økonomiske forhold og den økonomiske politikk som har vært ført her i landet synes nemlig de facto stor utstrekning å hitføre hijad Stalin de jura har gjort i Russland. ff Det er ført en pengepolitikk som har vært ruinerende for en

5. stor del a~ landet~ Man kan si at det rammbr vol andre enn bønder. Ja, det gjør det. Det rammer den hele nasjon, fop und0:1:> 08 efter krigen sattes seddelprossen igang slik at den norske krone i 1020 var nede i 23l øre efter ~~)t".tj.stisk centralbyrå, så langt nede i kjøpekraft ~ar den al tså~ Det betyr 1':10 0.. o. at de som stiftet gjeld i en eller annen form til den kurs, de måtte llødvendigvis - hvis kronen steg - betale tilbake mange ganger det de lånte~ : :t ran~et skibsfart, handel, industri, jordbruk, skogbruk, i det hele tatt l.hj bedrifter. vårt samfund er slik innrettet med kredittinstitusjoner at om man stifter gjeld og forpliktelser til en tid, så skal det betales tilbojw til en annen tid, men det er jo alt under forutsetning av at måle- Gnhoten er den samme. I Kristian V lov, som dessverre er ophe~etj står det i en "Hvo som understaar si[1; til at forfalske Kongens Mynt, han bør at miste,'e:re, Liv og Gods." Mowinckel og Rygg hadde begge ~ært et hode kortere hvis Kristifn V lov hadde G;jeldt idag~ Det var i den forbindelse en annen god bestetiunelse i Kristian V lov, i en som lyder slik: "Det er med Straf forbudt at narre Bønder og andre troskyldige I1tBnnisker. Il Men kronen var nede og så gikk Bomboff som do. var bankchef, og S3. Jwm Rygg i 1920. Det begynte den såkalte deflasjonspolitikk, det å føre onen opover. Det medførte selvfølgelig ganske straks at gjeldstyngden (';':,.;t. Dot merkes først der omløpet er hurtig, altså i handel, sldbsfart og industri. Dot merkedes på den måte at folk i byene ikke kunde greie sine forpliktelser. Det begynte med at skibsredere1kjøpmenn og grosserere måtte hrl. nkkord. Jeg sior det ikke fordi jeg misunder dem, det var nødvendig. Følgen av det var at bankene gikk en efter on. Det er av Økonomisk Re~y, ved redaktør Diesen, i 1931 utarb0idet et kart som kalles "SydNorges bankkirkegardfl. Her ser vi de banker som c.;ikk fnllit før 1931. Her or Oslo med den store familiekirkegård: HandelsbankoD,)i

60 Centrnlbnnkon oc nlle de andre bankor. Hvert kryss betyr en bank _ det kornmor mnnc o nye - og logg: merke til nt nlle disse bnnker gikk før 1931, de gikk nltså før krisohjelpon komg Hvis 8n bank går nu" er det krisehjolpen som har gjort det. Detto or Sydnorges bankkirkegård, Nordnoree hnr sin egenø Jeg må novno det for å illustrere finnnskomi teons innstilltng for 1930" nr. 148" Det er utregnot statistic',: t~p i dotte lnnd~ på forskjellige næringer Dot viser sig at tapet fordelor sig således; på jordbruket or dot tapt 2,3 % i Norgos Bank, 1,3 % i aksjebnnker, sparebanker og privatbankero på skibsfnrt, handel og industri er det tapt 91~8 % i aksj ])n.nkor, sparebanlwr og privatbanker, al tså 91;8 nv samtlige kors på denne bnnkkirkecård er foranlediget nv tnp på handel, skibsfart Og industri~ "'~}.":' novner dot førdi dette er en forsamling som presumtivt ikke er inne 1 -Gt, mon man må forstå at dot skjer en urett når det på jordbruket bare er nodskrevot li 3 %, mens det på hnndel, skibsfnrt og industri er nedskrevet 91,8 %. Dot er skjedd en urett og det er det de nekter å innrømme~ C,':tnd ookon~ i Kielland summerte i Aftenposten tapet til 2 miliarder, altså tall med døde nullor og fnlske kroner, men det tap _ vel å morke _ har de andre avskrovet, mens det blov liggendo tilbake på jordbruket. PrOfessor Keilhau og vo.lutakommisjonen, som bostod av våre beste finansekspert\)r, deriblant bankehof Rach m. fl~ politikk å føre kronen op i pari 0[" Koilhau i 1814 til sine: uttalte i 1925 at det lå utenfor praktisk 'jorde Omsens ord på Eidsvold lir samme Øieblik som de vedtar denne pengepolitikk, vedtar de nød og elendighet for hele Norges lnndbefolkning~1i Profossor Skoie skildret i 1926 med profetisk klnrhet i Aftenposten i en lengere artikkel, som han merkelig nok fikk inn, at følgene ~~\' å føro kronen op i pnri vilde bli nt gjelden blev 2 _ 3~ ja inntil 4 - doblet.småbrukone vilde alle sammon gå overende, så don mere forgjeldodo bondegård og så den dernost for3jeldede OoS.V. inntil det hele land

vilde v;~r0 sulgt v0d tvnngsn1iksjoho Og han sier til slutt i sitt sl~rift i 1926. "Den dnc vil komme do. både kreditorer og lovgivere sukkende sier: Det hadde vært bedre å la debitor leve, selvom hnn bare ho.dde betalt sin VirkeliGe gjeld~" og det vo.r mot det o.t Rygg lyste forbc.nne130n over o.lt d"t som hetor norske bønder~ Vet De hvnd han sa: "Ja. jeg forstår dette~ Jeg er opmerksom på at denne pengepolitikk korr.moi' til. medføro at der blir liggende )ndolik~ Det får ikke hjelpe~ Hensynet til de andro næringer krever dot~ Dot er dog bare en gård som sklftgr eier~ Lo. ruinene ligge - Il oi d.t;"de hofte pc. livets reiso:o" Det er bq.r:~ en gård som skifter eier: Det \lar bare dot 1'01' nasjonalbankene direktør at en gård skiftet eierl Det er ikke ~E2 det fei' en bonde; det er alt, det er eksistensen. Med den tusenårige tradisjon '7i hc.1.r i dette lnnd er det ikke bare; men det skjedde fordi Mowinckel sa at det vo.r en velsignelse. Ho.n sa endog i valgkampen i høst at partipolitikken hadde \lært til \Ielsignelse~ Det måtte \lei være for ham det da~ ellers kan JOG ikke begripe det. Men De \Iil forstå at den politikk måtte medføre at eftersom kronen steg - altså fro. 23;5 øre i kjøpekraft i 1920 til pari i 1928 - vilde en bonde som mottok en gård på skifte i 1920, automatisk få sin gjeld 3 _ 4 doblet. Derfor er det nok av eksempler på alle de familiefedre, som mottok fedrenegården i 1920 - Jeg kan 26 som er falitt idag~ ne\lne et par karakteristiske eksompler: En bonde i Telemark, en av dieso gjde gamle slekter, rike folk som arvet store eiendommer, gikk konkurs ifjor. Jeg \lur bestyrer i boet. Do ho.dde ho.tt en landbrukskandidat til å føre gårdsregnskapet, Den gjennom snitligo inntekt o.v jordbruket hadde vært kr~ l800~ - pr. år, mens de på 4 ~r hadde beto.lt kro 58,000, - i kommuneskatt og dertil statsskatt. Forstå 8ut allel Men prisene falt. Efter statistikk fro. selskapet for Norges Vel oe Aas landbrukshøiskole gikk det norske jordbruks fortjeneste ned til gjennomsnittlig 0,31 %, men til tross for det skatter bonden aven langt større inntekt. Man vil naturligvis tro at de skatter efter selvangivelse. Nei, det

8~ el:' nok ikke e.d~':ang til det for en bonde" Efter at en tilfeldig sammonsutt ligningsnevnd har satt gården i en viss verdi, bestemmer Riksskattestyret - hvor forresten Rygg er nestformann - h~nd skatten skal være. De betaler ikke 20 % i skatt, men 80: ja optil 100 ~b t1v sin inntekt i bare kommuneskatt, Dot er offisielle tnllo Det konuner den one innberetning efter den annen om at kommunene går konkurs og kaoset er kommet så langt at selv justisdepartemuntot påloggor lundkommunene å begå direkte ulovligheter. Jeg sa da jeg vo.1' oppe i justisdepartementet for et halvt år siden som min kommunes pcpx'osentant i annlodning av bude;ettet: De pålegger oss å stryke underskud Got på budgottet" men det er ulovlig, for det står i formannskupsloven at dot skal opførese Jeg fikk til svar at det skulde vi gjøre, for nød bryter alle lover. 80. langt er vi altså kornmet at justisdepartementet påbyr et lands formo.nns]mp å bryte loven. Formo.nnskapsloven skal ho. 100 års jubileum om 3 å1'~ Vi får håpe at jubilanten oplever det~ Jeg skal nevne to-tre eksempler på hvorledes en bonde kan bli behandlet~ Jog ber Dere holde Dere for øie bankkirkegården og prosentene 91,8 på handel, sklbsfart og industri og 1,3 på jordbruk og skogbruk. En bonde i Numedal gikle konkurs i 1926 og i bost:n~gt satt o. r. sakfører OrniL u i Drammen, bo.nkchef Kløvstnc1 og o.dvokat Naui'" De so. i sin innberetning nt de ikke kunde finne o.t bonden ho.dde innlo.tt sig på noget vågelig foretogp'~de~ mon de dro til Konesborg Spo.rebank og froslogte ham gården, samtidig med at de sondte horn den hyggelige beskjed at han måtto flytte innen en uko, ellers kom lensmannen og ko.stet ham ut. Hele bostyret konstnnterte nt mannen ikke. hndde innlntt sig på nogen vågelige foretagender. Som Økonomisk Rovy sier: En bonde lmn ikke som en kjøpmcmn eller grosserer o.kkordere på sitt lånte le-ger o.v varer. Eo.n har regelmessig so.tt gården i po.nt og dermed må han gå. Et o.dnot oksompel: I 1920, do. kronen vo.r lnv., o;o.v H:,~potekbo.nken tql{st på cm Gård i Soljord. Taksten i.jo.r 63.000, - e Do. kronen nærmot sig pnl:'i, vo.r det klo.rt at eiondommen gikk den C1.ndre vei" hvorfor den gikk til

9~ tvangsauksjon, da bonden ikke kunde greie d8t~hypotekbanken slo eiendommen til sig og kastet mannen ut i 19243 Det var en ged gård efter våre forholdg Først lå den brak i 3 år.? så datt stabureto Så kem 1928 og Gjeldskonunisjonen" Jeg skrev til denne og gjorde opmerksom på for~'101d:3t og Gjelo8kommisjonen skrev til Hypotekbanken, som så meddel te mig at jeg skulde få o:1.1edning ti l å forklare mig, før noget videre blev foretatt met reig~ Jeg s~arte visst at jeg helst vilde gjøre det for rettgn~ He~~ _0 og 29 gikk~ Så datt låven og det var det samme for det var ingen som drev f:~3.!'den~ 1~30 og 31 kom. Ifjor fikk de solgt gården til en bymann for kr~ 9 OOO~ - ; med husk på at det var uten renter og avdrag~ for han var rake fant~ Den gamle eier vilde de ikke elippe inn, Jeg skrev til departementet og spurte o~ det fantes mulighet for den gamle eier å få gården" Det blev svart at det kunde skje : T'1s konsesjon blev nektet~ Nu ser det ut som om han LA efter 10 års forløp skal få eiendommen tilbake ;I men nu er den braka,,,' Så er det et annet eksempelo Haakon Rinde., sønn av Peder Rindo;, satt på Vall~ gård i Vestf01do "Nationen" gav ham i 1914 den attest at han var Norges beste gårdbrukero Han hadde drevet op gården slik at den var et Jnønsterbruk og man formelig valfartet til Valløo Han hadde tap på tap under krigen og Var kommet i gjeldo prisfallet kom og auksjon blev holdt~ Jeg var nede i Vestfold hos Søyland fordi vi skulde ha krisehjelpsmøteo Haakon Hil}:]o kom og sa: Nu skal vi gjøre naget, nu skal vi ha dom for at en bonde ikko kan bli på s in gård før han har betal t dem t~ Vær forsiktig~,;;.ngerc Søyland og j eg sa: Han svarte: Hei, jeg er ikl{e forsiktig; jeg har gjort hvad jeg kunde, men enda vil de jage mig avsted som en annen forbrytero Jeg snakket med ham og sa: Vær for all del forsiktige Han svare: Jeg har sendt bort de minste barna og konen og nu kan de komme~ De kom og begynte å bære ut. Det er det som er så almindelig hos en bonde og som heter utkastelsg~ En katt og en bikje lukker de ut, en ubuden gjest viser man ut~ men en bonde kaster man ut~ De måtte riktignok kaste ut Haakon Rind8~ det vilde han~

la~ D@ låste dører og vinduer Ol)'!?:tlr~ 8in vei. }l:q.o.l~on B.:!.n'o t"lr I'Jn IJtt'.~ k c/ C".0 inn ytterdøren. Er det kommunisme og revolusjon at en mann hevder den private eiendomsrett? Ja, det er det i UAftenpostenlt, men det er det motsatte hvis vi tenker over det. Man sendte bud efter Søyland og så satt de der på gulvet, for de hadde jo ikke noget å sitte på o Det blev sendt bud på politi~ mesteren i Horten, som kom og sa at man måtte ta den mann~ '~Nei;" sa Søylm l;, "den mann tåler ikke fangekost,,11 Politimesteren stod del" og glante, dette var noget ganske usedvanlig. Så sendte do bud til C'~Lmmen, til Skoger Sparebank, og det endte med at han kunde få gården igjen til det den var verdt. Så blev de enige om det og Haakon Rinde si tter den d ag idag som landets dyktigste j~rdbruker og ingen skade er derved skjedd~ Et annet eksempel på hverledes en bank kan optre: Der sitter en bonde som har an gjeld på kr. 12 000, altså ikke stor, Så hugger han skogen '.~ transporterer det vesentligste av beløpet til sin bankforbindelse. Men så skylte han kr. 3500, - i en annen bank og denne bank vilde holde eksekusjon hos ham. Så kom han til mig og foreslo at bankene skulde dele beløpet~ men nei, det vilde de ikke. Men da må mannen gå konkurso Så spurte vi banken efter at han hadde fått akkord, men de svarte atter nei, han får gå konkurf Saken blev innberettet til sparebankinspeksjonen og denne sendte et brev til styret: "Under henvisning til tidligere korrespondanse skal Bankinspeksjo~ nen henstille til sparebanken uopholdelig å kvittere den omskrevne utleggsforretning hos N.N. ~ - - - således som fore~:~tt i overrettsakfører Liens skrivelse av 7. sept. sistl. Bankinspeksjonen beklager at Sparebanken ved å fastholde et utidig krav om å få beløpet deponert i en annen bank har forsinket denne ordning i over 3 måneder~ ~t annet eksempel, samme historie, men en annen bank. En bonde t~~de kausjonsansvar til 2 banker, Den ene gikk på 'mp~ utleggsforretning. Eksekusjonen blev tinglest l. august. Skyldneren henvendte sig

. til sin annen kreditor og situasjonen' blev -arøf'teto Der blev 'gjort forscl'l( y,,,, -- en minnelig ordning~ Det var to sparebanker med kongelig autorisasjon, og vi bød dem dele likt efter fordringene, men nei~ Så måtte denne bonde slåes konkurs~ Så blev de to banker med i bostyret og så skulde do granske forhol.. dene. Innberetningen lyder: "Bostyret finner intet å legga skyl':noren til last~ Han og hans femilie har alle tider vært enestående a~re~80mme og sparsommelige folk. Det ~~ ~prakteriseres som den rene ulykke at en så forsiktig og dyktig mann som :31" kommet op i dette forhold~ Alle hans disposisjoner var forsiktige på den tid de blev foretatt og konkursen skyldes ene og alene de ustabile pengefor LG~d De mo.. og forhold ellers som han hverken kunde forutse eller ha vært herre over~" Slik lyder de fleste innberetninger om bøndernes konkurser idag~ gå konkurs fordi de blev nektet de opgj.j'r som bankene hadde foretatt i andre næringer~ Det er under slike forhold at bønderne skjønner at det ikke lenger er mulig å få det som rett skulde være, fordi det mangler totalt orden og styre. Det var derfor Krisehjelpen kom; slik som den måtte kommo. De skjønte jo at nu, som før, måtte bønderne ta det i sine egne hender p konge, de som styrer og skulde være til styre ikke gjør noget~ når statsmakt~ Det er det som d~ blir mere og mere rasende for, at jo værre krisen blev; jo mere forsøkte ~G å benekte det, og når vi forsøker å skildre de drastiske forhold, som vel er dr'1stiske, men dog sanne; så si,er IlAftenposten: l ; Kommunisme o Det var der Krisehjelpen stod, da vi nærmet oss valget~ Så kom Arbeiderpartiet og sa: lied mod renten og ned med gjelden oosov., men de hadde en rev bak øret og når vi ser øret på reven~ så ~et vi at selve dyret ikke er langt borte~ De dro sig til minnes den historie om mannen som hadde så høi feber og gutten som hnjde hørt nt feber ilar farlig og kom til doktoren, som spurte hvordnn det Zikk med faren. Gutten Silarte: Jo, hnn er død) men feberen er han iallfall kilitt. Jeg har på følelsen at bonden kan bli kvitt gjelden, men kanskje også samtidig gården. De andre borgerlige partier nekter å erkjenne krisen~ Vår kjære Hundseid stod i Bergen og sa at bonden er den klippe som marxismons

12~ skute skal strande pål men nu er han don skjærgård som gir marxismens skute smult farvann frem til presidentstolen. Hundseid om det. Han sa at do floste bønder var sol'v sp::;rld i sin ulykke, det sa han i Halden og i Telemarke Do fleste av Bondepartiets menn mistet tilliten, og det 'Var det de hadde det 3& hett med i eftermiddag også. De mistet tilliten, for hvis de mente at Bondepartiets program 'Var riktig!' så skulde de :'~:.lgt det? slik som Quislin" foreslo som medlem a'v bonderegjeringen" Vi var klor over a-l:.. 'nårt program mått4 følges og vi stod i den stilling at vi måtte 'Velga det Sb~G~~9 vi skulde 'Være i. Til venstre kunde vi umulig gå - naturligvis. Venstre pr ~å god vei mot sin grav og det er aldri moro å reise til gravøl" Høire er jo nærmest a'vdøde gjengangere, som spøkor~ men det er hyggeligere selskap forsåvidt. Røire tr~de - karakteristisk nok - på sitt program at jordbruket vios fortsatt CJ1il'-::H'ksomhet og folk fortet s:ig det de kunde mod å be Gud bevare sig for den opmerksomhet~ Vi hadde valget mellem å stille egen liste eller å gå so.mmen med andre~ Vi gikk sammen med Nasjonal Samling med den følge at vi i første omgang gjensidig ødela hverandre~ krisehjelpen" - I byene het det "disse banditter som er i ja Bergens A.ftenhln.d brukte ordet "krisehjelpsbanditter" og på landsbygden skremte de med at QUisling og disse menn i Nasjonal Samling var betalte kapitalister, som hadde til opgave å skade Krisehjelpen og spj~tte den. Ja vel; det blev resultatet. Vi vet at der er herreder hvor bare 15% av våre innskrevne medlemmer j. Kr'isehjalpen st, 'c:'sa på oss, og de som gjorde det blev angrepet fra alle siderp ikke minst fra borgerlig hold~ Hvem som lovet mest, vet ikke jeg, og det er temmelig umåleligo Til slutt var det ikke rnoget sant i det som stod på trykk i blo.dene i de do.ge - iallfall var det forvrengt~ Det som mangler hos de som kaller Sig borgerlige idag er den totale mangel på syn for den s tore ting å ha en bondesto.nd som ikke kjenner grunnen gli bort under sig) for ingen kan 'Vel bli mere despero.t enn en bonde som sko.l gå fra gården. Jeg snakket med en advoknt i Oslo ifjor; som syntes det var

13~ voldsomt dette ot Krisehjelpen skulde fare slik frem,; Do. svarte jeg: H'iHl.d vilde du si hvis de tok skrivemaskinen, skrivebordet og dig selv og satte ut p~ Buten og tok fro. dig so.kførerbevillingen? Hvad vilde du begynne med? Han svarte do.: Nei, Herre Gud, ikke snakk om det~ Men det or akkurat dot samme fo~ on bonde~ som med hun~re-årige tradisjoner or knyttet til gården og som kjenner et særlig ansvar for den og som ikke selv er skyld j måtte forsvinne for det første fordi det er før~ l",-lykken. Han en gal rengppolitikk og for Jt nnnet fordi de ikke vil erkjenne det de so.mme partipo.l:tt ikere som optror ved valg efter valgj for det er nu slik med et menneske at fgt ikke kan st~ f'yaem og si: "Herre, jeg har handlet ille. Il Det er ingen som vil stå frem og ta nnsvnret, men det må vel være nogen som har "~svaret for den politikk som er ført i disse år og det må vel - i Herrens navn - være Mowinckel, Hambro og Hundseid og de som ho.r stelt med det og de som er blitt valgt. Men når de ikke brukor vettet, må vi gjøre det~ For å si det: ute hos bygdefolket har ikke stortinget no~en tillit, ingen venter sig mere av det enn av styret i his ~ Lokkegaten 91~ Som situasjonsbillede skal jeg fortelle et par ting fro. det som heter bank'\7erdenens kollisjon med oss~ gå rykter om Vaale Sparebank. Sø~en Borte i Vestfold begynte det å Søyland skrev i en diskusjon i "Tønsberg Blad" som svar på direkte angrep: Det må \]e l bli det samme enten j eg setter _ne penger i Vaale Sparebank og taper dem der". Straks blev han satt under tiltale fo~ injurier. Det blev stor straffesak, med riksadvoko.t, politimester og r:tavokat Haugestad. Men det som "var det morsomste var at jeg kom i skade fo~ å slå en meget god vits. på so.mme tid hadde politimester Bong i Holmestrand vært inne i Holmestrand Sparebank og sagt for spøk, at det måtte visst være dårlig med Voale Sparebank, for hc..rc _lodde fått ap sagt et lån der. Tror De ikke det også blev anmeldt. Det jeg sa i retten var: Vaale Sparebonk mottar innskudd, men politimester Fr~s mottar utskud. Så kom den injurierende uttalelse: Men det or don forskjell at de som er innsatt på 30 dager hos

politimeste:: Bc.ng:; kommer ut på do..[on,? mun,jør de det i Vo..o..le spnrebo..nk? søylo..nd hlov blankt frifunneto Det vo..r enstemmig dom, og rettens formo..nn utto..lte følgende: Det ~o..r ingen kverulo..nt mo..n her ho..r med å gjøre, men en sc.m'l:7i ttichetsfull mann som efter evne o..rbeidor med å løse spørsmål, som mi\.. l0'se s og som iklw egner sig for behand ling 'l:jed stro..ffed oms tolene. Il Det vor en tilretto\7isnin8~ Mon Voo..le spnrebo..nk skulde kvittore~ S0'ylo..nd blev stillet som lste-mo..nn o..v Bygdefolket og N.S. i Vestfold. Akkuro..t den do..g ho..n reiste pc.. vo..lgforedro..g kom dyrlægen og så til kuene. Det stod 9' stykkor på.fjr1sot. Dyrlægen konstnnterte tuberkulose og so.. o..t 0..110 90 måtte slo..ktoso Fru søylo..nd - som forø''ijrig er sønnedo..tter o.v Ole Go..briel UQlc,nd - ringte til sin mann og forklo..rte ho.m o..t besetningen måtte slo.ktes Vel, so. søylo..nd Itelegro..fer til Trøndolo..g og be om 90 nye kuer~ Så ringte Vno..le spo..rebo..nk op ~ søylo.nd ho..dde ko..usjons~nsvo.r for sin sønn på kr.70"oo - oe spurte om dot vnr so..nt o..t ho..n må.tte slg.kte besetningen. Do.. de filr1: 'r/ite det, reiste de til sorenskriveren og begj'æret nrrest, idet de so.. o..t søylo..nd stod i begrep med å slo..kte hele be~'l\:-,niyi8en og stod i ko..usjonso.nsv hos de~, som lo~en ko..n kor.l.'ltie ho.m slik~ og søylo..nd fikk rettens beslutning for o..t ho..n ikke måtte gjøre de pålo. ho.m å gjøreo Trøste den mnnn. Er det ro..rt om en mann til å si det ho..n so.: Ned med bo..nken, når banken ko.n beho..ndlo Selvf0'lgelig, bc.nken måtte gi Sig, men chiko.nen var fullstendig. Forsto.. det å 'rjp3ro bonde under slike forhold! H'l:7is mo.n eier det som het.. menneskelig æresfølelse ob respekt for sin egen sto..nd, vil mo..n forstå det~ Den er ikke så fo..rlig den fiende som skjuler sine kl0'r J som den som åpenbo..rt og i foro..kt Går på" og det er det som er skjedd med en hel masse fol~ Det heter o.t den Vår Herre vil ødelegge, slår ho.n f0'rst med blindhet og det ser ut som om de er Ganske stærblinde nu de som lmllor sig bor~ej:>lice,? for nu må jo hensikten være klo..r~ Et o..nnet el-.:sompgl på den kolosso.le mo..ncel på orden og rott-

150 fcraishet~stortinget fant i 1930 ut at nu var skogeierne sa utarmet at de ikke videre kunde ruinere sin egen skog uten statsstøtte. Derfor Sav de en lov av 24. juni 1930,. som heter: "Lov om underpant i tømmer på rot. 11 De skulde få nnledning til å pantsette 100 % op, helt op til C;rantoppen altså~ Hensikten vo.r at de skulde få driftsmidler til å drive skogon~ go.v dem lov og o.dganq; til å pantsette tømmer på rot~ stortinget Men det or en o.nnen mnktfo.ktor i detto land" ikke bo.re Folkets Hus., 'l1en en o.nnen og likeså fo.rlig maktfaktor og dor er når bahkvesenet får lov til å optre og med et ionnestrøk sette hele loven ut 0.'\1 kro.ft, og det gjorde de med den loven~ ~ dn~er efter at loven kom, fikk en mann i Telemark et brev fra pnnthaveren omtrent sålydende; Foro.nlediget '\]ed lov 0.'\] 24/6... 1930 o.nmodes De om ikke å benytte Dem av denne o.dgang til å opta driftslån~ hvis ikke opsies Deres r :-;toblieasjon., Det er klart o.t mnnnen ikke ho.dde noget vo.lg~ Han reiste til br'.nken sammen mgd sin kone3 Ho.n burde ikke bo.re tatt med sig kona,mell også ungene som på et slo.vemo.rked~ så de i tide kunde få vite at de ikke var odelsbårne,men slaver~ Året efter kom denne so.k op i stortingetq Det stod 0gså i vårt blo.d, men inson vilde lose det o.v dom som skulde lese det~ most opsikts\70kkendo var o.t Rygg konstanterte at dot ikke kunde stå dårlig til på lo.ndsbygden for det var ikke brukt en øro o.v de 5 milioner som vo.r ~tillet til disposisjon. Nei, det vo.r det ikke, det var ikke adgang til å bruke dem, det sørget bo.nkene for. Under slike omstendishotor må Yr':";-. Dot forstå o.t folk i sl1ke tider lengtet efter et parti som kom mad SULt på sitt progro.m som orden og rettferdighet, for med det følger nemlig fred, Men det er ingen nv de borgerlige po.rtier som har gjort det hittilu Det syntes vi å spore hos Nnsjono.l Samling den gang og derfor Gikk vi sammen~ Jeg sko.l til slutt nevne det mest krasse nv alle de forhold som har ført til at Krisehjelpen blev su ille o.nsett og som hnr gjort at vi står ubrytelig solidclris}{, h'l)is mnn vil ko.ste ut nogen" Økonomisk Ra_vy skrev

16~ sonuneren 1932 ~ "De t er en slwnclnle o. t s tnten ko.n co. frem på. den m1to den gjør mot sine småbrukere. som har ryddet og nybygget 10.n(1 etc, Il Om o(]elsretten sier Økonomisk ReilY i snmme nummer ~ "IJi s t01 1 iml sier o. t HDro.ld Hanrfngre tok od:) -:''JB i'rn b.on,:]orneo Det ildkte som bekjent et voldsom":, retcg:"~ _ TJet i7 o.l" sm1 tterier mot hilnd mdn nu hnr c;j orto Nu hn;.' :". r'u-: -t.n tt eiendomsrgtten fro. bønderne~ eiendomsretten til g~,:'(!()ne9 husene" hestene. snuene" gjeitene: Crisene,o roc13.'-:'~~);:.rl29 og det er Horges Bo.nk som hnr bog;:1rget denne kon:{i":;~i2sjon~ Il Det skrev redetktør Diesen i 1932, så Aftenposten må ikke forsøke å innbilde folk nt det er bnro krisehjelpsidioter S01:1 kaminer med dette; det or snnrt erkjent nv 0.11 vcrdenø En s~~bruker i Nos i Telemnrk kom til eienjom mun for 15000 kr~ Prisfnllot kom og hnn kunde ikke klnre det~ Likodo.n en bonde i BØo Hnn sntt po. sin mange hundreje år ~~le ættegårdo De forlangte utkastelseo Mo.nnen i Nes var ute på anlegsnrbeide J så do~ gikk det lett~ Så var det i BØ, konen vo.r syk og ddtteron død syk; oe jeg ringte til lens- ~,::~lr:.rl;n cg bnd ho.m ikke forotd utko.stelse: mon lensmo.nnen svnrte nt den må" e fremr.leso Jeg spurto om hvornår den skulde foregå. Hnn SiJnrte nt det kundo I:8.n ikke oplyse mnnnens so.kf.o'rer om. Jeg spurte da om det i7dr blitt en ny Cl" :ninc slil~ Dt en banda hddde mistet retten til å møte mod sdkfører. Det er ordre, svo.rte hdn~ Fro. hvem? spurte jeg~ Det er melding fro. justisdepo.rte_ mentet, sn hdn, om Dt det.or ndgo.ng til å undlo.te å underrette om det~ fremt'l7g.~g det og fikk '17 i te deto Det blei] ringt til distriktslæge Blom Bo.kke som blov o.nmodet om ti reise ap for ti undersøkeo Hem uttdlte Dt konen k8.nskje tålte å flyttos) mon for ddtteren vilje det være døden~ vilde si det til banken. Ja, sa hdn,men hdn kjente sin b~nka Jeg Jeg spurte om hdn Han fikk med Sig lensmdnnen og cjoldsmeclincsmdnnon - den gro~este DV Dlle fornermeiser or lc.nekassen og den hdr CjeldsmeSlinGsmDnnen _ og SPUl'to om de k.mde undldte utkdstelsen. Neie Su kom det i Qi7iscm 0c folk;... \.li7 naturlic;'i 7 is desp8ro.te.

17~ 1)0n dal? utlmst'jlsc3d skuldo, foret:;d. kom det tusen b.ondero De hadde lest i lokalauison L:t dst skuldo uæro utko.stelse på tross av sykdom og do kom fro. åjwron;; f:lf1.n::so uten troie, frem til Eiko. i BØ. Så kom lonsmo.nnen. Så spurtes dor: Dot kan ikke '7æro tilfello o.t do sl:0.1 kaste dem ut? Nu kom fjl'lkoslægl~n - c10partementet ho.dl.1e forordnot det - for dot 'Vilde 'Vel ikke tro på distl~iktslæg(m., FylkeslæGon ble'\} Gpurt om ho.n trodde o.t do syke kunde flyttes, men ho.n 'l"lilde ikke S'l"70.re direkte~ Enn so. o.t (Jot 170.1' best o.t de fikk bli huor de ~ur~ Mons ~i stod og sno.kket om dette kjørte der op 55 stfltspoli tibetjentor,,7ebnet til tennene med mi tro.lj!?,sor p bombe?r,og køller'" Sc. kom en sykebåre og mo.nnen som skulde utko.ste s blev gr,nske h'71 t i o.nsikteu Huo.d sko.l jez~ ;:sjør,3'? spurt~ mo.nnun" Ju:~ S'70.rte do.: "Her ko.n du of tor str8ffelo'7eno Det or li'jet det står om for din dntter", Il Jo., 80 Jlstriktslj'Con, Jo sko.l G~ ouer mitt lik. Det blir døden for datteren h"'1.5 hun skal flyttos. " Jee beklni3er nt jog ikke har et billede 0.17 ej.cfre n1rkuro.t d,)t clu vj.l, bruk de 'l"ls.pen du hnr, for her hm... du nødijorgel.,~;tt statspolitiot som stilte si3 op Ol skulde jage massen som stod doro Folkemassen hol,1t pc. {\ slå i1:jol don som kom med sykobåren, ho.n mp.tt.a rømme over hals ob hode. Mon stotspolitichef Askvi[ optrådto som en horre og ho.dde ikke hon 'Vært så fors te.elso sfull som l:.o.n 'V o.l',,j ild de t Gått gni to "Jeg hor ikke sovet på monge nettor 0C; j er!, Glernmer ikke denne offære så longe j eg lover" ~ SD. en Co.nm101 bondeo Sånn optråc1te de o.ltså. Til tr0,c1s for o.t to lægor so. o.t det Vo.r døden, så skulde o.llikevell bo.nken ko.ste dem ut don do.gon. Er det ro\1olusjon å 'l"7eq:se sic; m?t slikt? Dot stod i Aftenposten Gt det 'l" l od elon nnlodninc j oc roferorto '1"1 [:..r' kommunis ti skg optøier i TG lomo.rk oc; o. t de so.ne Interno.sjonalon~ slik: Det ~nr Vet Do hvad do son6? De sone et uers o.u uår so.ng som lp~ar "Vi krevor Gt rum "-7od det dgkkede bord. Di t bc:cp '1".' i ;h3t holligo brod. Mon inegn skal håne v&r fattico jord oe samles til fest pti '\75.1' n,o'do" dan Intorn8sjonnlon do so.n[o