Globaliseringens geografi Kristian Stokke kristian.stokke@sgeo.uio.no
Definisjon I Globalisering som internasjonalisering Globalisation refers to a growth of transactions and interdependence between countries. From this perspective, a more global world is one where more messages, ideas, merchandise, money, investments, pollutants and people cross borders between national-state-territorial units. Jan Aart Scholte (2005). Globalization. A Critical Introduction. Palgrave Macmillan. (p. 54)
Definisjon II Globalisering som liberalisering Globalization denotes a process of removing officially imposed constraints on movements of resources between countries in order to form an open and borderless world economy. On this understanding, globalization occurs as authorities reduce or abolish regulatory measures like trade barriers, foreign-exchange restrictions, capital controls, and visa requirements. Jan Aart Scholte (2005). Globalization. A Critical Introduction. Palgrave Macmillan. (p. 54)
Definisjon III Globalisering som romlig transformasjon Globalization can be thought of as a process (or set of processes) which embodies a transformation in the spatial organization of social relations and transactions - assessed in terms of their extensity, intensity, velocity and impact generating transcontinental or interregional flows and networks of activity, interaction,, and the exercise of power Held m.fl. Global Transformations,, p. 16)
End of geography? Geografisk avstand redusert Geografisk integrering av folk og steder, bl.a. pga. ny kommunikasjonsteknologi ( global village ) Homogenisering (økonomisk, kulturelt, sosialt og politisk) mellom steder Men Denne geografiske integrasjonen er en ujevn prosess som også skaper forskjeller Relativ avstand mellom noen steder og folk har økt
Indikator: Hvor mye koster det å ringe i ett minutt fra USA? Tid-rom konvergens og divergens
Hovedposisjoner Konseptualisering Hva er globaliseringens karakter? Kausalitet Hva er drivkreftene? Periodisering Hvor ny er globaliseringen? Utfall Hva er konsekvensene?
Global/lokal interaksjon Glokalisering: globalisering og lokalisering som to sider av samme prosess Tre forståelser av globale/lokale interaksjoner: Det globale er summen av lokaliteter (space of places) Globalt system, lokale utfall (verdenssystem) Global nettverk mellom lokaliteter (spaces of flows) Økonomisk, politisk og kulturell glokalisering
Dimensjoner ved nettverk The extensity of global networks Rekkevidde: hvor globale er nettverkene? The intensity of global interconnectedness Intensitet: hvor mye flyt er det i nettverkene? The velocity of global flows Hastighet: hvor hurtig skjer flytstrømmene i nettverkene? The impact of global interconnectedness Betydning: hvor stor betydning har fjerne hendelser?
Typer av globalisering Type 1: Thick globalization Dagens globalisering + slutten av 1800-tallet?) Type 2: Diffused globalization Ingen eksempler,, men ønsket av mange globaliseringskritikere Type 3: Expansive globalization Tidlig europeisk kolonisering Type 4: Thin globalization Tidlig handel i luksusvarer mellom Europa og Kina/Østen
Fordisme / Fleksibel akkumulasjon Fordism Mass production of homogenous goods Vertical integration of firms Job specialization, division of labour State regulation, welfare state, collective bargaining Mass consumption of mass durables National economy, politics, culture Flexible accumulation Flexible production, variety of products (just in time) Quasi-vertical integration: subcontracting Worker flexibility and informalization Deregulation and privatization Individualized consumption of specialized products Globalized economy, politics and culture David Harvey (1989). The Condition of Postmodernity
Arbeidsdeling Social division of labour Technical divisions of labour Spatial divisions of labour Division of labour organised in commodity chains
Triadisering Økonomiske aktiviteter, foretak, folk i ulike geografiske områder er integrert i globale nettverk i ulik grad og på ulikt vis Generelt: ikke økonomisk globalisering, men triadisering Innenfor triaden: ulike grader og former for integrasjon
Ny verdensorden / nye økonomiske rom Nasjonale økonomier, geopolitisk rivalisering i sentrum, sentrum/periferi relasjoner Transnasjonale økonomiske nettverk, integrasjon og eksklusjon av steder, sektorer og grupper Nye økonomiske rom: nye industrielle distrikt, høyeknologiområder, enklaver av fleksibel produksjon, verdensbyer Agnew & Corbridge: Mastering Space
Globalisering, styresett og motstand
Kursoppgaven Vurderingformen består av en kursoppgave som utgjør 100% av endelig karakter. Kursoppgaven diskuterer en selvvalgt problemstilling innenfor kursets tema. Oppgaven skal relateres til pensum men bør i tillegg trekke på tilleggslitteratur og eventuelt andre informasjonskilder. En kursoppgave består av inntil 6000 ord pluss referanseliste. Kursoppgaven skal være gjennomarbeidet både i form og innhold. Kursoppgaven skal angi alle kilder og anvende en standard referanseteknikk.