Hva er utfordringene med å rehabilitere eksisterende bygning til passivhusnivå?

Hva er utfordringene med å rehabilitere eksisterende bygning til passivhusnivå? VIA UNIVERSITY HORSENS, DENMARK Bachelor of Architectrural Technology and Construction Management 1

ELECTIVE TITLE: Hva er utfordringene med å rehabilitere eksisterende bygning til passivhusnivå? Consultant: Heidi Sørensen Merrild Author: Frank Hellevik Date: 04.04.2014 Student identity number: 187115 Number of copies: 1 No of pages: 28 No of characters: 52 518 Font: Calibri All rights reserved no part of this publication may be reproduced without the priors permissions of the author NOTE: This dissertation was completed as a part of a Bachelor of Architectural Technology and Construction Management degree course- no responsibility is taken for any advice, instruction or conclusion given within! 2

Abstract The European Union shall reduce greenhouses gas emissions and the total energy consumption radical by 2050 and existing building will be a big contribution to reach this goal. Passive houses are Norway's answered to reach this goal. The report looks the challenges of rehabilitate to passive house standards in Norway. Looks on typical building mistake related to rehabilitation projects, what are the criteria's to reach passive house standard. This information is used to analyses to find good solutions for wall, roof and basement for Stend high school. Good knowledge and experience about old construction is very important in rehabilitation, especially to reach passive house standard. The measures that are being made can in worst case damage the existing building and in some cases is impossible to reach this goal, this is because locations, building complex, rules and other criteria's have major impact on whether it is possible to achieve passive house standard. But use passive house elements active in the rehabilitation process, the project have a big chance achieve good results. Currently, passive house is the best solution to reach The European Union demands. 1

Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 1.1 Bakgrunn for tema... 3 1.2 Formål og problemstillinger... 3 1.3 Valg av forskningsmetode... 4 1.4 Definisjoner og Begreper brukt i rapporten... 4 2. Teori... 2.1.1 Tekniske byggeforskrift 1800-1969... 5 2.1.2 Tekniske byggeforskrift 1986-2010... 6-7 2.2.1 Definisjonen av passivhus... 8 2.2.2 NS 3700... 8-10 2.2.3 NS 3701... 11 2. Rehabilitering av eksisterende bygninger... 2.3.1 Krav ved rehabilitering... 12 2.3.2 Byggskader og byggefeil... 13-14 2.3.3 Rehabilitering av boliger... 14 2.3.4 Rehabilitering av yrkesbygg... 15 2.3.5 Støtte ordninger... 15 3. Analyse... 3.1 Stend videregående skole... 17 3.2 Bygningskomponentene... 18-24 4. Konklusjon... 25-26 Reference... 27-28 2

1:INNLEDNING 1.1 Bakgrunn for tema I forbindelsen med utplasseringen som jeg hadde hos Rambøll, Bergen jobbet jeg med et rehabiliteringsprosjekt der vi kartla ulike muligheter for energieffektivisering av et borettslag. De ulike løsningene skulle vær med å hjelpe beboerne om å ta en beslutning om hvor stort rehabiliteringsomfanget skulle være. Dette prosjektet var veldig interessant å jobbe med, som førte til at jeg ville øke kunnskapen min på dette feltet Med EU sine mål med å redusere klimagassutslippene og det totale energibehovet drastisk innen 2050, vil eksisterende bygninger være en stor pådriver for nå dette målet. I Norge er det over 2 millioner bygninger som er bygget før 1990, disse bygningene må snart gjennom en større rehabilitering. Med gode kunnskap rundt rehabiliteringsløsninger og prosjektering av passivhus kan man oppnå bra resultat både innfor nybygg og rehabilitering. Norge skal innføre fra 2015 TEK15 som sier at alle nybygg skal ha passivhusnivå, rehabiliterings prosjekter vil mest sannsynlig bli berørt av disse kravene. Med gode kunnskaper om passivhuskonseptet og hvordan disse elementene kan bli brukt i rehabiliteringsprosjekter på en god måte, vil jeg ha stor nytte av i min videre karriere. Derfor har jeg valgt å skrive om rehabilitering av eksisterende bygninger til passivhusnivå i denne rapporten. 1.2 Formål og problemstillinger Stend internatskole er et prosjekt av Rambøll, Bergen. Prosjektet består av rehabilitering og ombygging av skolen. Skolen er verneverdig og er prosjektert etter TEK10 så langt det lar seg gjøre. Rambøll har laget detaljer for vegger og tak (kaldt loft) og kjellervegg. Jeg vil bruke dette som utgangspunkt å finne løsninger på disse komponentene som tilfredsstiller passivhuskrav. Problemformuleringen for rapporten er med bakgrunn på dette: Hva er utfordringene med å rehabilitere eksisterende bygning til passivhusnivå? For å kunne besvare problemformuleringen, definerer følgende delspørsmål: 1. Stiller myndighetene noen krav til rehabilitering av eksisterende bygg? 2. Hvilke tiltak må gjøres på eksisterende bygning for å oppnå passivhusnivå? 3. Hvilke typer skader blir gjort i forbindelse med rehabilitering? Denne rapporten fokuserer på å finne løsninger som kan tilfredsstille varmetapstallet og de andre gjeldene kravene i NS 3701 vil det ikke bli fokusert på. Det er sett bort ifra reguleringsplaner og andre bestemmelser som skolen blir berørt av.i 3

1.3 Valg av forskningsmetode Denne rapporten er basert på Sekundærundersøkelser og direkte kontakt med rådgivere. Jeg bruker materialer som er allerede blitt publisert samt egne erfaringer innen tømreryrket når jeg har jobbet med denne rapporten. Dette bruker jeg for å finne de beste løsningene for vegger, tak og kjellerkonstruksjon som tilfredsstiller passivhuskravene for Stend videregåendeskole. Løsningene er gjort på bakgrunn av mine egne erfaringer som tømrer og direkte kontakt med rådgivere fra Rockwool, Glava og Sintef byggforsk. 1.4 Definisjoner og Begreper brukt i rapporten Sintef byggforsk Et komplett nasjonalt referansebibliotek for byggenæringen. Dagslysfaktoren Er definert som forholdet mellom belysningsstyrke innendørs på et horisontalt plan og samtidig belysningsstyrken på en horisontal falte ute, med fri horisont og jevnt overskyet himmel. Anblåsing Isolasjon sin oppgave er å holde luften stillegående noe som gir god varmeisolasjon. Anblåsing er en luftlekkasje som strømmer gjennom vindsperren og inn i isolasjonen et sted og ut gjennom vindsperren et annet sted. SD-verdi Definere hvor lav dampmostand materialet har. Jo lavere dampmostand bedre blir uttørkingsevnen. SFP faktoren Strømforbruket viftene har for å flytte en m 3 luft, sier noe om hvor effektiv ventilasjonsaggregatet er. 4

2. Teori 2.1 Tekniske byggeforskrift 1800-1969 2015 skal Norge innføre TEK15 som sier alle nybygg skal bygges etter passivhusstandard, og omfattende rehabiliteringsprosjekter vil da måtte oppfylle disse kravene. Utviklingen til Tek15 startet på begynnelsen av 1800- tallet. I 1827 kom den første bygningsloven for Oslo. Før den tid var det mer retningslinjer det gikk etter, uten kontroll fra det offentlige. Etter det fulgte Bergen og Trondheim med sine egne bygningsregler og i 1924 kom en bygningslov som gjaldt for alle byer og tettbygde strøk. Disse reglene omhandlet utførlige regler for byplan, tomteregulering, detaljerte krav til kloakkløp, drikkevann, atkomst, avstand til nabogrense, bygningshøyde, planløsning og utseende. I hovedsak tiltak for å prøve å minske bybranner og en planmessighet og hygienisk og estetisk standard. I 1949 kom byggeforskrift og det ble krav til isolasjon, lydforhold og takfall. Det ble brukt k-verdi som har benevnelsen kcal/(m 2 K). En k-verdi på 1,0 tilsvarer en U-verdi på 1,16 W/(m 2 K). Tak: 0,6-1 kcal/(m 2 K) Gulv: 0,8 kcal/(m 2 K) Yttervegger: 2,91-3,41 kcal/(m 2 K) Vindu: 8,14 hvis vindusflater var mindre enn 1 / 8 av gulvflaten Norge var i stadig utvikling og etter andre verdenskrig økte bosetningen i Norge og utbygging av nye boliger og industriområder økte kraftig. Økende mengder motoriserte kjøretøy økte og det ble større behov bedre infrastruktur. Dette førte til at loven ble byttet med bygningsloven 1965 som gjaldt for hele landet. Denne loven la opp til et system med oversiktsplan med regionplan. Det ble utviklet detaljplan i form av reguleringsplaner på grunnlag av byplaner fra 1924- loven. Det ble innført oversiktsplanlegging i kommuner, offentlige fikk mer makt i form av folkevalgte skulle ha stemmerett i bygningsområdet, regler om arealdisponering, ordningen med byggetillatelse og krav til bygget ble mer detaljert. En strenger byggeforskriften kom i 1969 hvor det satt strenger krav til bygningskomponentene og endring til funksjonskrav. Mange tekniske detaljbestemmelser i den gamle loven ble overført til de nye byggeforskriftene, den vesentlige forskjellen var at det ble stilt funksjonskrav istedenfor detaljert minimumskrav til hver enkelt konstruksjonsdel og materialer. Dette førte til en utvikling og effektivisering av byggevirksomheten, slik at byggverkene kunne utføres på forskjellige måter så lenge de oppfylte de kravene som ble stilt til den ferdige bygningsdelen. Det ble også krav til energiøkonomi som begrunnelse Benevnelsen for bygningsdelen ble byttet fra k-verdi til U-verdi. De nye kravene var: Tak: 0,46-0,58 W/(m 2 K) Gulv: 0,46 W/(m 2 K) Yttervegg: 0,58-1,28 W/(m2K) 5

2.1.2 Tekniske byggeforskrift 1986-2010 Loven stilte ikke bare krav til bygningen, men den omhandlet også samfunnsoppgaver som krav til befolkningsutvikling og bosettingsmønsteret. I alle bygningslover (1924, 1965 ) kommer det nye revisjoner ettersom det oppstår nye behov, nye interesser å beskytte, ny spesiallov eller tilleggslov til en eksisterende lov. Dette gjorde at det var vanskelig for brukeren å få oversikt på de gjeldene lover. Det ble derfor innført en samlet planleggingslov, som inneholdt de forskjellige reglene om planer på alle nivå. Med denne løsningen ble det letter å se sammenhengen mellom de forskjellige slags planer og regler, den helhetlige oversikten ble bedre. Dette ble gjort i den nye plan og bygningsloven som ble innført i 1986. Prinsippene fra den gamle plan og bygningsloven gjaldt fortsatt. Endringene i den nye plan og bygningsloven handlet hovedsak om endring av planlegging. I løpet av de 20 år bygningsloven 1965 var gjeldende ble det gjort store og små endringer. Dette var i hovedsak endringer som gjorde det mulig til større fleksibilitet i valg av løsninger både teknisk og saksbehandlingsmessig. Krav til det byggetekniske ble også skjerpet, men økt fokus på klima ble det gitt ut en ny teknisk byggeforskrift i 1987. Kravene til U-verdien til bygningsdelene ble halvert og det ble også satt krav til tettheten til bygget. Tak: 0,20 W/(m 2 K) Gulv: 0,20-0,30 W/(m 2 K) Yttervegg: 0,30 W/(m2K) Årstemperaturen steg på 2000-tallet og det ble mer fokus på klima og lønnsomhet. I 2001 opprette stortinget, Enova SF for å få gang på energiomlegginge i Norge. De jobber med omlegging av energiforbruk og energiproduksjon, tillegg til å utvikle energi og klimateknologi. I 2002-2003 kom nok en faktor som ville påvirke kravet til mer energieffektive bygninger. Vannmagasinene i Norge var høye og for å gjøre plass til de forventet nedbørsmengdene begynte kraftprodusentene å eksportere mye kraft. De forventete nedbørsmengdene kom ikke, og dette førte til rekordhøye strømpriser for både husholdninger og for industrinæringen. Med mer kunnskap og tidligere erfaringer ble utarbeidet en ny teknisk byggeforskrift i 2007 (TEK07), men det var ikke før i 2009 den ble obligatorisk. Energibehovet til nybygg skulle bli redusert med gjennomsnittlig 25%. Økt isolasjon, bedre vinduer, moderat glassareal, lave varmetap, god lufttetthet, høy grad av varmegjenvinning av oppvarmet ventilasjonsluft og cirka 40% av varmebehovet skulle dekkes av alternativet til elektrisitet. TEK07 hadde som hensikt og regulerer byggets netto energibehov og det var to måter for å tilfredsstille kravene på, energitiltak eller energirammer. Ved energitiltak tillates det verdier for varmetap på enkeltkomponenter kan fravikes så lenge at det kan dokumenteres at det ikke øker det samlede varmetapet. For å oppfylle kravene med 6

energirammer står man ganske fritt hvordan man velger og sikre byggets beregnede spesifikk energiforbruk (kwh/m 2 ) for kravene som var gitt for den aktuelle byggkategorien. Tek07 har fokus på robuste tiltak, spesielt bygningskroppen. Derfor er det gitt minstekrav til bygningskomponenter som skal oppfylles slik at man oppnår akseptabel standard på bygningskroppen uavhengig av hvilken løsning som blir valgt. Det gikk ikke lenge før TEK07 ble oppgradert til TEK10. Som den foregående hadde TEK10 en overgangsordning og ble ikke gjeldende før i 2011. Det var ikke store endringer som ble gjort. Energikravene ble innskjerpet en smule, litt strengere krav til tilrettelegging for bruk av annen energi og det stilles krav til solavskjerming og varmetap fra glassareal. U-verdi kravene var uforandret. Så det blir lagt litt mer vekt på fornybarenergi. Det er ikke lenge før TEK10 skal bli skiftet ut med TEK15 som sier at alle nybygg skal oppnå passivhusnivå fra og med 2015. Det blir mest sannsynlig en overgangsordning som med de tidligere TEK-standardene. Dette er en respons på EU sine nye krav til redusering av klimagassutslippene og det totale energiforbruket. Programmer som Enova, lavenergiprogrammet, husbanken, Sintef og andre aktører internasjonalt jobber aktivt for støtte, utforsker og finne energieffektive løsninger. Kravene øker i takt med kunnskapen som er tilgjengelig. I et ledd for å nå disse målene har plan og bygningsloven skjerpet kravene til de tekniske forskriftene gjennom en årrekke. Norge har faktisk de strengeste kravene til u-verdi i hele verden og fra 2015 blir de enda strengere. 7

2.2 Passivhusstandarden 2.2.1 Definisjonen av passivhus Et passivhus er definert som et bygg med komfortable inneklima som oppnås uten bruk av et konvensjonelt oppvarmings eller kjøleanlegg. Det er et bygg som bruker lite energi til oppvarming sammenlignet med vanlige hus. Dette blir gjort med å bruke passive tiltak for å redusere energibehovet. Ekstra varmeisolasjon, vinduer med lavere U-verdi, konstruksjoner fri for kuldebroer og god lufttetthet er noen av de passive tiltakene som utgjør et Passivhus. Passivhuskonseptet ble utviklet i starten av 1990 av forskningsinstituttet Passivhaus Institut i Tyskland. Ideen bak passivhuskonseptet var å forbedre de termiske ytelsene i klimaskjermen slik at man kan bruke e veldig enkelt oppvarmingssystem. De er ledende på forskning innenfor konstruksjon, komponenter, prosjekteringsverktøy og kvalitetskikring av energieffektive bygninger og det er også den eneste stiftelsen som kan utdanne og sertifisere personer som skal sertifisere passivhus. Passivhaus Institut stiller følgende kriterier for et bygg: Årlig oppvarmingsbehov er nettoenergibehovet oppvarmingen (romoppvarming og ventilasjonsvarme) 15 kwh/m 2 år Installert oppvarmingseffekt er den høyeste effekten oppvarmingssystemet trenger å ha for at huset skal ha et godt inneklima. 10 W/m 2 år Primærenergibehovet er totalt levert energi. 120 kwh/m 2 år Det er like krav for alle boliger/boligtyper eller klima. I Norge er det utarbeidet egne passivhusstandard for boliger og yrkesbygg. 2.2.2 NS 3700 NS 3700 er den Norske passivhusstandarden for boliger. Passivstandarden stiller fire sentrale krav: Varmetapstall, komponenter, oppvarmingsbehov og fornybar energi. Kravene til standarden er klimaavhengig. Det vil si at det er lettere å oppnå kravene i de mildeste delene av Norge. Der er krav til høyeste tillatte varmetapstall, det er for å unngå løsninger baserer seg for mye på store tilskudd gjennom store glassflater. Det er bedre med å redusere oppvarmingsbehov gjennom redusert varmetap, en å øke varmetilskuddet gjennom solinnstråling. Kravet til varmetapstallet sikrer dette. Kravet til varmetapstall til små bygninger er høyere enn for større bygninger, dette er fordi mindre bygninger er mindre kompakte. Det vil si at de har større varmetapene ytterareal i forhold til bruksareal enn store bygninger. Varmetapstallet omfatter transmisjonstap og infiltrasjonstap. Ventilasjonstap er ikke med i varmetapstallet, ikke for boliger eller 8

yrkesbygg. Når det kommer til fornybar energi sier standarden at varmesystemet skal størst mulig grad bruke andre energikilder enn elektrisitet og fossile brensler. Kravet er at halve energibehovet til å varme opp tappevann skal dekkes av en fornybar energikilde. For å få sikre energieffektive løsninger er det minstekrav til bygningstekniske og ventilasjonstekniske løsninger. For det ventilasjonstekniske er det minstekrav til årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad for varmegjenvinneren og til SFP faktoren. Lekkasjetall på 50 Pa ved ferdigstillelse av bygget, for å oppnå dette er det viktig med god håndverksmessig utførelse og gode detaljer. Når det kommer til minstekrav til bygningsdeler gjelder dette gjennomsnittverdien på bygningsdelen. Det vil si at for eksempel kravet til 0,80 W /(m 2 *K) som er minstekravet til vinduer, glasstak og glassvegger. vinduer, ikke gjelder hvert enkelt vindu, men gjennomsnittverdien av hele arealet av Minstekrav til bygningstekniske og ventilasjonstekniske løsninger Egenskap U-verdi yttervegg 0,15 W /(m 2 *K) U-verdi tak 0,13 W /(m 2 *K) U-verdi gulv 0,15 W /(m 2 *K) U-verdi vindu 0,80 W /(m 2 *K) U-verdi dør 0,80 W /(m 2 *K) Normalisert kuldebroverdi, ᴪ 0,03 W /(m 2 *K) Årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad 80% for varmegjenvinner SFP-faktor ventilasjonsanlegg 1,5 kw/(m 3 /s) Lekkasjetall ved 50 Pa, n 50 0,60 h -1 Høyeste tillatte oppvarmingsbehov er hovedkravet i NS 3700. Dette avhenger sterkt av klima og boligstørrelse. Kravet tar hensyn til begge deler. Dette er det en stor forskjell fra den tyske standarden som har samme kravet uansett klima. Hvis vi hatt den samme standarden ville det praktisk vært umulig å bygge boliger i de kalde strøkene i Norge. 9

I Prosjektering av passivhus som sintef og rambøll har laget for lavenergiprogrammet. Har de gjort energibergneinger for samme bolig i Bergen og Oslo. De byggetekniske data for var godt innenfor minstekravene til TEK15. BRA: 172m 2 Krav til Komponenter: Nye U-verdier for Bergen: Volum: 412m 2 Yttervegger 0,11 W/m 2 K 0,15 W/m 2 K Tak 0,10 W/m 2 K 0,13 W/m 2 K Gulv 0,10 W/m 2 K 0,11 W/m 2 K Vindu/dør 0,77 W/m 2 K 0,80 W/m 2 K Areal vinduer/dører 19% av BRA Norm. Kulderbroverdi 0,03 W/m 2 K Lekkasjetall (n50) 0,6 h -1 SFP 1,0 kw/(m 3 /s) Virkningsgrad 87 % Med de valgte faktorene oppnår boligen i Oslo netto energibehov til oppvarming på: 19,3 kwh/m 2 noe som er kravet for passivhus. Med klimaet som er i Bergen oppnår man et netto energibehov på 13,7 kwh/m 2 med samme krav til komponentene, noen som gjør konstruksjonen kan ha dårlige U-verdi for oppnå det samme kravet. Ved å redusere u-verdi kravet som vist i tabellen til høyre, blir netto energibehov til oppvarming 19,1 kwh/m 2. Noe som gjør at tykkelse kan blir redusert betydelig, 100 mm mindre isolasjon i vegger og tak og 50 mm mindre i gulv. Dette viser hvor stor forskjell det stilles til konstruksjonene for passivhus i de ulike delene av Norge. NS 3700 krever dokumentasjon av energiberegninger og dokumentasjon for ferdigstilt bygg. Energiberegninger skal dokumenters for hele bygget og skal omfatte: varmetapsbudsjett og samlet varmetapstall, årlig netto energibudsjett, årlig netto energibudsjett med spesifisering av mengde levert energi som er elektrisitet og fossilt brensel beregnet normalisert kuldebroverdi Når bygget er ferdigstilt, kreves det: bekreftelse på inndata som er benyttet i energiberegningen, samsvarer med den ferdige bygningen tilbakemeldingene fra lekkasjeprøven for den ferdigstilte bygningen etter NS-EN 13829. Dette er en ekstra forsikring at bygget er utført håndverksmessig korrekt 10

2.2.3 NS 3701 NS 3701 er den Norske passivhusstandarden for yrkesbygg. Passivhusstandarden har seks sentrale krav: transmisjonstap og infiltrasjonstap, oppvarmingsbehov, kjølebehov, energibehov til belysning, komponenter og luftmengder. Kravene varierer i forhold til bygningstype, areal og klima. Egenskap Passivhus Lavenergihus U-verdi vindu og dør 0,80 1,2 Normalisert kuldebroverdi 0,03 0,05 Årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad for 80% 70% varme gjenvinner SFP-faktor for 1,5 2,0 ventilasjonsanlegg Lekkasjetall ved 50 Pa, n 50 0,60 h -1 1,5 h -1 Belysning a Dynamisk dagslys- og konstantlysstyring Dynamisk behovstyring ved tilstedeværelse U-verdier skal beregnes som gjennomsnittsverdi for de ulike bygningsdeler Minst 60 % av installert effekt til belysning er underlagt styringssystemet Minst en styringssone per rom eller en styringssone per 30 m 2 i større rom b Normalisert kuldebroverdi kan fravikes ved rehabiliteringsprosjekter der det er praktisk umulig å tilfredsstille kravet. Det skal da dokumenters at kuldebroer ikke medfører problemer med inneklimaet c Årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad er gjennomsnittsverdi for alle varmegjenvinnerne i bygningen d I bygninger der varmegjenvinning medfører risiko for spredning av forurensing eller smitte, er minstekravet til årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad 70 % MERKNAD 1 I tillegg til krav satt her skal bygningen oppfylle minstekrav i forskrift i forskriftene om tekniske krav til byggverket (Byggtekniske forskrift) MERKNAD 2 En bygning der bygningsdeler, komponenter og lekkasjetall er innenfor minstekravene, vil ikke nødvendigvis tilfredsstille kravene knyttet til varmetapstall og høyeste beregnede netto spesifikt energibehov til oppvarming Forskjellen fra NS 3700 er at NS 3701 stiller krav netto kjølebehov og krav til energibehov til belysning. Det stiller ikke minste krav til vegger, tak og gulv men det er krav til et samlet varmetapstall for hele bygningen. Samt det ikke er krav til andel fornybar energi. For å oppnå kravet om samlet varmetapstall må klimaskjermens forbedres som å øke isolasjons mengde, bedre vinduer og dører og kontinuerlig isolasjonssjikt. Redusere mengden kuldebroer i form av å plassere klimaskjermen på utsiden av bæresystemet, økt isolasjonstykkelse i kuldebrobrytere. 11

2.3 Rehabilitering av eksisterende bygninger 2.3.1 Krav ved rehabilitering På byggverk som er, eller brukes, i strid med senere vedtatt plan, kan hovedombygging, tilbygg, påbygg, underbygging, bruksendringer, eller vesentlige utvidelse, eller endring av tidligere drift bare tillatelse når det i samsvar med planen (Plan og bygningsloven 31,2) Når det kommer til krav ved rehabilitering er det byggeteknisk forskrift (TEK) og plan og bygningsloven som er gjeldene. Rehabilitering som er søknadspliktig blir i utgangspunktet pålagt de gjeldene tekniske kravene. De tiltakene som gjøres på eksisterende bygninger skal både ha en påviselig effekt og ikke en urimelig kostand. Dette er for å sikre at tiltakene som blir gjort faktisk gjør at bygget blir oppgradert og brukskvalitetene opprettholdes. I henhold til Plan og bygningsloven kan kommunene gi disposisjon der det ikke er hensiktsmessig å tilpasse bygningen til de gjeldene tekniske krav. Per dagsdato er det de forskjellige kommunene i Norge som avgjør i hvor stor grad unntakene gis og det varierer fra kommune til kommune. Tiltak som må vurderes er tilbygg, påbygg, vesentlig reparasjon, fasadeendring, ombygging, hovedombygging samt bruksendringer som omfatter endret bruk av kjeller/loft til boareal. Kravet for rehabilitering lik nybygg kommer først når tiltaket blir definert som hovedombygging. Det vil si at endringene på bygget er så store at bygget i sin helhet blir fornyet. Problemet er begrepene "hovedombygging" er ikke entydig og hvordan det blir tolket varier fra kommune til kommune. Dette gjør at de mange rehabiliteringer skjer uten å følge gjeldene byggteknisk forskrift. Til sammenligning til Danmark som har helt spesielle regler som er rettet mot eksisterende bygninger. I BR10 er det underkapitler som er rettet mot bruksendring og tilbygg, ombygging og forandring som vedlikehold og utskiftning av enkeltkomponenter. Ved tilbygg og endret bruk er et alternativ å bruke U-verdier for hver enkelt bygningsdel (maksimumsverdier), hvis det ikke er teknisk mulig å oppfylle kravene, skal det tilleggsisolere med mer i andre deler for å kompensere, eller ta i bruk solvarmeanlegg, solceller eller tilsvarende. Skal bygningen bli ombygget er det krav at det skal bli gjennomført lønnsomme energibesparelser i den del av klimaskjermen som er omfattet av endringen, så lenge det er fuktteknisk forsvarlig. Det er også utarbeidet egne U-verdi krav til rehabilitering, med faste regler og måter å vurdere om de tiltakene som blir gjort er lønnsomme. Det er ikke alle prosjekter det er mulig å oppnå disse kravene og da skal tiltakene bli utført så langt det er mulig. For at det ikke skal være noe tvil om de ulike bestemmelsene er det utarbeidet veiledninger hvor det gis tolkinger på disse bestemmelsene. Sverige har også bestemmelser som er rettet mot eksisterende bygninger. Det har blitt presentert et forslag om en egen rehabiliterings- TEK for eksisterende bygg og det er stor sannsynlighet at Norge tar etter Nabolandene og får egne forskrifter for eksisterende bygg. 12

2.3.2 Byggskader og byggefeil Bygningsmassen i Norge består av mange typer bygg i forskjellige alder. Bygningsmassen skiftes sakte ut og det rives lite. Det er to typer skader relatert til byggenæringen, byggskader og byggefeil. Byggskade er skade av som kommer av gal design, utførelse. Byggefeil er utførelse som ikke møter kravene til lover, forskrifter, byggherrens bestilling, feil utførelse fra tegninger og anvisninger. I Norge er det ikke noen tallfestet statistikk som omhandler byggefeil, dette er fordi disse feilene ofte ikke blir utbedret, bortsett fra feil som er relatert til fukt. I 2013 var det 3752 registrerte skader relatert til fukt som følge av dårlig håndverk, (Finans Norge) I Norge tilsvarer byggskader ca 10 % av investeringskostnadene noe som tilsvarer 12-16 milliarder kr årlig. Omtrent 4 % av investeringskostnadene er prosessforårsakede byggskader utbedret etter bygningen er ferdigstilt og ca minst 5 % av er utbedring i selve byggefasen. Ca 60 % av byggskader har sin bakgrunn før selve byggingen starter, detter er faktorer som uheldige byggherrebeslutninger og mangelfull prosjekteringsløsninger. De vanligste feilene er at det blir valgt feil og uheldige løsninger som gjør at sluttresultatet ikke oppfyller de tekniske og funksjonelle kravene som er ønskelig. De fleste byggskader er relatert til fukt. Vann fra utsiden eller innsiden i form a slagregn, kondens eller innebygd fukt er de typiske kombinasjonene. Dette kan medføre at verdien til bygget synker, redusert levetid, øke kostnader til drift og vedlikehold, og utbedring av byggskader. Finans Norge registrerte 853 skader forårsaket av prosjekteringsfeil som var relatert til fukt i 2013. Når det kommer til rehabilitering har Sintef byggforsk erfart at stadig flere skader skjer i forbindelse med ombygging og rehabilitering av eksisterende bygg. Rehabiliteringsprosessen er vanskeligere og mer krevende enn og sett opp nybygg. Ofte finnes det ikke tegninger og beskrivelser til den eksiterende konstruksjonen, det krever derfor høy kunnskap og erfaringer om de gamle konstruksjonene. Nye konstruksjoner med nye materialer må tilpasses den gamle konstruksjonen og det er ofte utfordrende. Kunnskapen blant utførende er veldig varierende, og dette fører til at feil løsninger blir valgt som igjen fører til byggskader. De vanligste feilene er dårlig brannsikring og brannseksjonering, feil som følge av inngrep på bærekonstruksjonen, løsninger som endrer temperatur og fuktinnhold, sprekker og avskalling i fasader, utett taktekking og feil innsatte vinduer og beslag. Det er ikke bare skader som er problemet med rehabilitering, men å estimere kostnader og energibesparelser. I rapporten kostnadsoptimalitet utarbeidet av Multiconsult og Sintef på oppdrag for Direktoratet for byggekvalitet har de erfart at anslag for kostander kan variere med flere hundre prosent. De store avvikene varierer med hvem som kalkulerer, hvilke 13

forutsetninger som ligger til grunn og hvordan markedet er. Erfaringene viser at mange av byggskader, byggefeil og feil estimering av kostander og energibesparelser er gjengangere. I Norge skal klimagassutslippene reduseres 15-17 millioner tonn i 2020. Bygninger har en lang levetid og da er det viktig at endringer som gjøres på et bygg har en innvirkning i det lengre løp. Per dagsdato er den totale bebodde boligmassen over 260 millioner m 2 og er over 129 millioner m 2 for yrkesbygg. Så der er enormt potensial for energieffektivisering av eksisterende bygninger og det rehabiliteres tusenvis av bygninger hvert år. 2.3.3 Rehabilitering av boliger Nordmenn bruker enorme summer på oppgraderer og vedlikehold av boligene sine hvert år. Oppussingen gjør de ofte selv uten hjelp fra fagfolk, dette medfører ofte til at prioriteringene som blir gjort fører til byggskader. De fleste feilene som blir gjort er fuktskader i forbindelse av oppussing av kjeller og bad. I mange tilfeller forårsaker de valgte løsningene mer skade på bygningen enn før tiltaket ble gjennomført, dette er spesielt av oppussing av kjeller. Med kombinasjon av liten kunnskap og erfaring blir det ofte valgt de raskeste og billigste løsningene som fort kan få store økonomiske konsekvenser. Valg som innvending isolering og ikke utbedring av drenering rundt huset kan føre til skader på grunnmur og kjeller. Birgit Risholt som fikk sin doktorgrad med arbeidet for rehabilitering av energiboliger fra 80- tallet til nesten nullenergibygg. Har i sin forskning indentifisert fire hovedkategorier av boligeiere. Den første gruppa gjør aldri noe ting, denne gruppen lar gjerne huset forfalle. Den neste gruppa gjør rehabiliteringen og annet vedlikehold, men de gjør det selv. Resultatet kan variere. Tredje gruppa er opptatt av det estetiske, det skal se pent innvendig og utvendig. I disse husene er ikke alltid den tekniske standarden så god som den burde. Den siste gruppa tar godt vare på alt, og husene er i god stand. Når det kommer til rehabilitering av boligbygg er det ofte privatpersoner som må ta hele kostnaden. Å rehabilitere til passivhus er et stort tiltak for folk flest. For mange blir det ofte som å bygge på nytt, for tiltakene er så omfattende utførselsmessing og kostnadsmessig. Mer detaljering, bedre oppfølging i byggeprosessen, ny løsninger, flere tekniske installasjoner er noen som øker omfanget av prosjektet. 14

2.3.4 Rehabilitering av yrkesbygg 8 av 10 eiendommer som skal benyttes om 40 år er allerede bygd Barrierene ved rehabilitering av yrkesbygg er at det er fler aktører inne i bildet. Du kan dele de inn i 3 forskjellige grupper: Offentlige byggeiere, private byggeiere og driftspersonell (private og offentlige) Typisk barrierer for disse tre gruppene er at: Typisk yrkesbygg er det 2 aktører inne, det er eieren av bygget og leietakeren. Ved rehabilitering vil begge partene blir berørt, det er derfor vanskelig å fordele ansvar og kostandfordeling mellom partene. Når det blir inngått en avtale er det vanskelig å lage en kontrakt der begge partene har insentiver til å gjennomføre energieffektiviseringstiltak. Ofte blir det at eieren må investere i energieffektive tiltak og det er leietakeren som for utbytte av tiltakene i form av redusert driftskostnader. Det er for mange myndighetsorganer inne i bildet som stiller ulike krav som påvirker arbeidet med energieffektiviserende tiltak. På den ene siden skal bygget være energieffektiv og pluss at det stilles strenge krav til inneklimaet. Det er to punkter som delvis er motstridene. Tilbakebetalings for rehabiliteringen før det blir lønnsomt er ofte ganske lang. Alderen på bygget. Bygget kan vær utformet slik det ikke lar seg gjøre å installere moderne anlegg for å bidra til å spare energi. 2.3.5 Støtte ordninger For å oppnå mer energieffektive prosjekter innen nybygg og rehabilitering er det opprettet ulike støtte ordninger for det skal bli mer attraktivt for huseiere og byggeiere (lønnsomt) å gjøre større energieffektive tiltak. Enova ble stiftet av stortinget for å øke energiomleggingen i Norge og er den største aktøren innen større ordninger. De opprettet en støtteordning for bygging av passivhus i 2010. Før dette ble det nesten ikke bygd passivhus i Norge. Støtte ordningen ble en suksess og de har støtte over 400 prosjekter. Nå har de redusert støtten til nybygg og satser stort på rehabilitering. I 2013 ble 680 millioner bevilget til prosjekter som gikk gjennom omfattende energieffektive tiltak og de nærmeste årene skal støtten ble enda mer. Noen kommuner operer med egne støtteordninger til private og næringsdrivende virksomheter. Tiltakene er minner mye om Enova s støtte ordninger, men her kan man søke tilskudd etterisolering til forskjellige bygningskomponenter. Utvalgte banker tilbyr støtte og gunstige lån til energieffektive eneboliger og næringsbygg (nybygg og rehabilitering) Støtten varierer ofte ut ifra hvilke nivå prosjektet oppnår. 15

2.3.6 Energidesign For å gjennomføre et godt passivhus prosjekt er det ikke nok bare å stille krav til selve bygget. Geografisk plassering og orientering, atkomst, tekniske føringer, infrastruktur, vegetasjon, eksisterende og planlagte nybygg har en innvirkning på prosjektet. Det er viktig å bruke Kyoto-pyramiden i prosjekteringsfasen. Kyoto-pyramiden angir hvilken rekkefølge man bør foreta energisparetiltakene for å gjøre de mest mulig effektive. Man startet å redusere varmetapet, effektiviser el-forbruket, utnytte solvarmen, regulere energiforbruket og til slutt valg av energikilde. Det som er viktigste å tenke på når man skal oppnå et lavt energibehov i bygget, er et at man skal ha minst mulig utvendig overflate i forhold til areal. En måte man kan tenke med er forholdet mellom klimaskjermen og byggets innvendig oppvarmede volum. Man tar andel m 2 av klimaskjermen dividert på volumet av innvendig oppvarmet rom ( A klimaskjermen /V oppvarmede ) Det er formen på bygget som avgjør om det kan bygges etter passivhusstandarden Når det kommet til prosjektering av passivhus for både boligbygg og yrkesbygg er geografisk plassering, orientering og form på bygget har mye å si om bygget kan oppfylle passivhuskravene. Rehabilitering av eksisterende bygg er disse forutsetningene allerede satt, og dette gjør arbeidet å oppgradere et eksisterende bygg til passivhus enda mer krevende. Eksisterende massen setter også begrensninger spesielt innenfor rimelige kostnader. Spesielt når det kommer til isolering av grunnmur. Mange prosjekter er det så å si umulig å grave opp rundt grunnmuren for å etterisolere. Dette har med infrastruktur, eksisterende bygg, pris og lignende. Disse er sentraler punkter som gjør at mange prosjekter ikke oppnår passivhustittelen med rehabilitering. 16

3. Analyse 3.1 Stend Videregåendeskole Det aktuelle bygget som denne rapporten bygger på ligger i Fana i Bergen kommune. Bygget blir brukt til vanskeligstilte elever og flere ankommer skolen i spesialkjøretøy. Fana er en bydel som er lokalisert på Vestlandet. Fana er karakterisert med jordbruk, skog, ferskvann og store fjellområder. Vestlandet er preget av mye nedbør og vind. Det er faktisk det våteste området i hele Europa og er høyt oppe på verdensbasis hvis vi ser vekk ifra tropeområdene. Kommunen har årlig nedbørsmengde på 2250mm og et av de høyeste årsmiddeltemperaturer i hele Norge. Bygget har to etasjer i tillegg til loft og kjeller. 1 og 2- etasje inneholder trapperom, heissjakt kjøkken, sanitære rom, garderober, klasserom, kontorer, musikkrom ol. Kjeller og loft blir brukt til lagringsplass med tekniskrom plassert i kjelleren. Bygningen ble oppført i 1932 og ligger i et jordbruksområde.t 100 meter fra Vest Fasaden ligger det noen drivhus og bygninger tilknyttet dette. NNV hjørnet av Nord fasaden et det et løvtre 9 meter fra fasaden og i motsatt hjørne et fire store tre i en klynge som kaster skygge på Nord og Øst fasaden. 40 meter bak Øst fasaden ligger det et stort skogholt med grantrær og 70 meter fra Sør fasaden ligger et det et bygg som er formet som en hestesko. Området rundt skolen er ganske åpent, noe som gjør at bygget kan utnytte dagslyset og redusere behovet for kunstig belysning. Kravet er en dagslysfaktor (DF) på 2%, eller å sørge for at rommets dagslysflate utgjør 10% av bruksarealet. For dette prosjekter som er et skolebygg, er en DF på 5% eller mer er noe å strekke seg etter. Dette gjør at arbeidsstasjonene vil få god belysning og energibruken til kunstig belysning kan bli redusert. Hvis dagslyset blir utnyttet riktig kan det øke trivsel og velvære betraktelig og oppnå dette i et bygg som blir brukt hovedsakelig av vanskeligstilte elever. Løsningen i dette tilfelle er å montere solskjerming og redusere vindusarealet på solutsatt side. Et av punktene i Passivhusstandarden stiller krav til er høyeste tillatte varmetapstall, det er for å unngå løsninger baserer seg for mye på store tilskudd gjennom store glassflater. Skolen har til sammen 44 vinduer og dører, det gjør at det er større fare for at det oppstår luktlekkasjer i overgangen med vindu og vegg. Dette kravet er at det gjør at bygget blir mer kompakt og plassering av vindu er ofte plassert et stykke inn i konstruksjonen, og dette medfører at bygget får mer mørke arealer som kan føre til lavere dagslysnivåer. Det er viktig i at det blir gjort skikkelig dagslysanalyser og inneklimasimulering fordi 36 % av veggens areal er vinduer, noe som er høyt og dette kan forårsake overoppheting noen som går utover inneklimaet. Skolen er rett under 1000 m2 og har høyere varmetapsramme enn bygg over 1000 m2. Bygningen er mindre kompakt og dermed har høyere varmetap med samme U-verdier og tetthet som større bygg. For å redusere varmetapet i dette tilfelle er etterisolering av yttervegger og tak, skiftning av vinduer og dører, minimale luftlekkasjer og installere ventilasjon med varmegjenvinner de tiltakene som må til for å nå kravet.. 17

3.2 Bygningskomponentene Før man går i gang med et omfattende energisparetiltak som dette, er det viktig å gjennomføre en grundig tilstandsvurdering av bygningen, slik at tiltakene som blir gjennomført ikke skader bygningen. Det er krav om samlet varmetapstall i NS 3701, dette er med og avgjør hvilken U-verdier de ulike bygningsdelene skal ha. Bergen har den høyeste varmemiddelstemperaturen i Norge og ut i fra eksempelet tidligere blir brukt minstekravene i NS 3700 som bakgrunn for valg av oppbygging av konstruksjon så langt det lar seg gjøre. Bygget er bygget opp som skivekonstruksjon. Lastene fra taket tas opp av innvendige vegger som også tar opp de horisontale lastene fra ytterveggen og gulvskivene som føres ned til fundamentet. Ytterveggene består gammelt av 100 mm maskinlaft med 100 mm vertikale opplengere (hulerom) med c/c avstand på 800-900 mm. For å oppnå en u-verdi på 0,15 er det valgt å bruke Rockwool Redair FLEXSYSTEM som løsning. Det er ikke gjort noen U-verdi utregninger, tykkelsen på isolasjonen for å tilfredsstille dette kravet er blitt gjort på bakgrunn av Rockwool sine U-verdi henvisninger. Med en bakvegg med 100 mm massivtre og en Redair flexsystem plate på 150 mm oppnår man e U-verdi på 0,21 (W/m 2 K). Hvis tykkelsen på samme bakvegg hadde vært 150 mm så hadde U-verdien blitt redusert til 0,19(W/m 2 K). Kuldebroene blir også minimale siden isolasjonen blir montert 100 % mot hverandre. Så ut fra disse opplysningene så har det gjort en antakelse at de valgte løsningene vil tilfredsstille dette kravet og vell så det. Det blir ikke benyttet vindsperre i Rockwool Redair FLEXSYSTEM. Dette systemet benytter tung mineralull og trenger derfor ikke vindsperre, men da er det viktig at luftinntak/-uttak i bunn og topp av veggen er ¼ av utlektingsdybden for å sikre trykkutjevning. I denne løsningen har jeg valgt å bruke utvending vindsperre, dette har med tanke på klimaet som er på Vestlandet. Bruk av utvendig vindsperre vil redusere lekkasje tallet, som er en av de største utfordringene for å oppnå passivhusnivå. I den forbindelse har jeg vært i kontakt med Rockwool om bruk av vindsperre i Redair flexsystemet, og bruk av utvendig vindsperre vil ikke ha noe innvirkning på systemet ytelsesnivå. Eneste utfordringen er at det må kappes et hull i vindsperren hvor friksjonsplatene kommer, dette er fordi friksjonssplatene ikke greie å perforere vindsperreduken. For å få vindsperren helt tett må det bli tapet hvor vindsperren har blitt perforert. På innsiden av den maskinlaftet veggen blir monter dampsperre og utforet med 48x48 for skjult elektroføring. Den eksisterende opplengere blir etterisolert med 100 mm isolasjon etterfulgt av 18 mm kryssfiner-plate. Steinullen blir festet til bakveggen ved kombinasjon av friksjon fra isolasjonsplaten og LVLlekten som forsterkes av friksjonsplaten. Bak hver en meter blir det festet friksjonsplate, dette er å få optimal friksjon mellom LVL-lekten. LVL lektene blir så festet med skruer. Det 18

som gjør systemet selvbærende er at vekten tas opp med en kombinasjon av skruene som tar opp vindsug/trekk, friksjonsplaten som øker friksjonen og ullens trykkstyrke. Til slutt blir fasadekledningen byttet til identisk liggende kledning for å beholde det gamle utseendet. Siden systemet er selvbærende er det ikke avhengig å føre ned kreftene til fundamentet og det ikke festes til takkonstruksjonen. Vinduene som blir brukt i veggkonstruksjonen har både isolert karm/ramme og trelagsglass som oppnår en U-verdi på 0,77, men er det viktig huske på at U-verdikravet til vinduer gjelder gjennomsnittsverdien for hele dør og vindusarealet i skolen. I henhold til "Innsetting av vindu i vegger av bindingsverk", "Passivhus i tre. Eksempler på detaljer for varmeisolering og tetting" av sintef byggforsk og systemdetaljer av veggsystemet blir vinduene plassert 35 mm fra vindsperresjiktet for å redusere kuldebrotapet. Dette er optimal plassering for vinduer i en vegg på 400 mm med tanke på kuldebroverdi, 0,02 (W/(mK)). Hvis vinduet blir plassert ute med vindsperresjiktet hadde kuldebroverdien økt til 0,03 (W/(mK)). Dette er fordi når vinduet står litt inne i veggen blir det lengre vei å gå for varmen som strømmer rundt karmen. I skolen er antall vinduer høyt og det blir mange meter vindusomkrets. Kuldebrotapet rundt vinduet blir da høyt og dette tapet er utgjør en stor grad av tillat normalisert kuldebroverdi i bygningen. Når vinduet står inne i veggen er det viktig med ekstra fuktsikring under karm og vannbrettslag. Bygget har valmet tak med vipp og markant inkasset takutstikk med bærekonstruksjonen av sperrer. Det er mulig for å beholde takkonstruksjonen som kaldloft siden loftet blir bare brukt til lagerplass, men varmetap i en bygning skjer ofte med at varme fra et oppvarmet rom strømmer til et uoppvarmet rom/areal. I dette tilfelle kan det være fare for at varme kommer fra trapperom og heissjakt til det kalde loftet. Taket er gammelt og det må skifts 19

taktekking og undertak, derfor lønner det seg å flytte klimaskjermen helt opp til sperrene. Denne løsningen vil også føre med fordeler når det kommer til ventilasjon av skolen. Tekniske rom er plassert i kjelleren og luften skal distribueres fra kjellerplanet. Dette vil føre til store dimensjonene på kanalene som gjør det vanskelig til å få til et godt kanalnett. Når klimaskjermen blir flyttet opp er det mulig å ha to separate anlegg for de forskjellige etasjene, slik at dimensjonene på kanalene blir mindre. Med mindre dimensjoner og ikke så lange strekk på kanalføringene vil det blir lettere å få til god kanalføringer i bygget. Hovedrørene kan ligge i kneveggen på loftet med mindre føringer som går ned til forskjellige rommene i 2-etg. Dette vil føre til større romhøyde og reduserer kostnadene når det kommer til installasjonsarbeid både på ventilasjon og arbeid relatert til himlingen. Siden ventilasjonene er på varm side blir det mindre kanalgjennomføringer i klimaskjermen, noe som gjør man oppnår bedre lekkasjetallet og redusert varmetapet. I rehabilitering er det så å si umulig å tilfredsstille kravet om lekkasjetallet. Siden skolebygg trenger store luftmengder utgjør energibruken til ventilasjon en stor del av det totale energiforbruket. Luftmengder er at av de sentrale kravene i NS 3701 og hvis skolen skal nå passivhustandard er det viktig at ventilasjonene har streng behovsstyring og varmegjenvinningsgrad på minimum 80%. Med andre ord er det er viktig å velge et anlegg som har en effektiv varmegjenvinner. Varmegjenvinneren gjør at uteluften som kommer inn ikke senker temperaturen i bygningen, den utnytter varmen fra den brukte luften og forvarmer den friske luften som tas inn før den blir distribuert videre ut til rommene. 20

Valget å bruke utvending vindsperre på Redair FLEXSYSTEM gjør at man oppnår et sammenhengende sjikt med taktekkingen. Riktig montert vindsperre på taket er vesentlig bidrag til taket lufttetthet. Når det kommer til etterisolering av taket, er det viktig med riktig plasseringen av den nye isolasjonen. Dette er for å unngå at temperaturendringer i takkonstruksjonen som følge av etterisoleringen. Hvis isolasjonen blir plassert innvending vil faren for kondens blir større, dette er fordi de delene som ligger utenfor isolasjonssjiktet vil bli kaldere og takhøydene vil bli redusert. U-verdi for taket er det valgt å bruke Glava X 33 som isolasjon, valget er gjort på bakgrunn at isolasjonen har en veldig god isolasjonsevne. Så med en isolasjonstykkelse på 300 mm oppnår man en U-verdi på 0,13 som er minstekravet. ¾ av isolasjonen blir plassert utenfor bærekonstruksjone slik at faren for fuktproblemer minsker. Taket får mindre varmegjennomgang i takkonstruksjonen noen som gjør at snølastene på taket øker siden snøen blir liggende, så takkonstruksjonen må forsterkes. De eksisterende pipene blir revet. Det vil bli lagt undertak av rupanel, dette er fordi rupanel har en lav SD-verdi. Siden ¾ av isolasjonen ligger utvendig blir dampsperren plassert over rupanelen, noe som gjør at dampsperren blir mer kontinuerlig enn om den hadde vært på innsiden. For å få en kontinuerlig dampsperre må de gjøres vurderinger der er hensiktsmessig og kapping i det eksisterende loftgulvet for å oppnå dette. Det blir oppforet av I-bjelker 300 mm ( 3 / 4 ) av isolasjonen blir lagt utenpå rupanelet. Isolasjonene legges i to lag for å overlappe skjøtene. Vindtettingen legges rett på I-bjelkene og blir ført rundt takutstikket for å danne en kontinuerlig vindsperre sjikt med vindsperren for veggen. Vindsperren er av typen kombinert undertak og vindsperre, som er dampåpen for at fukt fra innsiden kan slippe ut. Takutstikket blir bygget opp som det gamle. Det blir brukt 48x48 for å få et bra luftesjikt. På sløyfene blir det montert 36x48 som lekter og skifer for å beholde det gamle preget. Decraplater er en mulighet som erstatter for skifer hvis tyngden på taket må reduseres. Disse løsningene blir bygget innenfra og ut, og er eksponert for regn og nedbør. Noen som gjør at man får en kritisk tidsperiode hvor man ikke ønsker nedbør. For å oppnå et godt resultat er det viktig å begrense fukt i bygget. Det er viktig å gjøre arbeidet når det ikke er nedbør, men det er vanskelig å få til i klimaer som det er på Vestlandet. Taket blir åpnet helt opp og det er kritisk at isolasjonene ikke er våt når den blir montert. Hvis isolasjonen er våt når den monteres i vegg og tak kan det oppstå soppvekst og det vil ta lang tid før isolasjonen i veggen tørker ut. I veggkonstruksjonen er det isolasjon på hver side av kryssfiner-platen, og da er det liten varmetilførsel som gjør at blir en sen uttørking. Med en god håndverksmessig utførelse så blir denne konstruksjonen varmere og litt tørrere på grunn av den utvendige isolasjonen, noe som kan gi bygget en fuktteknisk fordel når bygget er i drift. For å unngå byggfukt i byggefasen kan bruk av telt være den beste løsningen. Med telt trenger man ikke vær redd for at isolasjonen skal blir våt under montering. Materialene kan bli lagret under teltet slik at uttørkingstiden blir redusert (gjelder mest nybygg). 21

Arbeidsmiljøet til arbeiderne blir bedre og basert på egen erfaring blir jobben gjort mer effektivt. Området rundt bygget er åpent og flatt, så monteringen av teltene vil ikke by på problemer. I dagens marked blir denne løsningene ofte bortprioritert. Høye riggkostnader er hovedårsakene for dette. Bruk av uorganisk isoleringsmaterialer kan også være et alternativ. Et av de vanskeligste punktene med rehabilitering av eksisterende bygninger er etterisolering av kjellerkonstruksjonen. Når det blir bygget under terreng er det mange hensyn å ta. Drenering, svakheter i grunnmurer og hvilket bruk kjelleren skal ha er bare noen av de punktene som vil påvirke hvilke løsninger som blir valgt. Før man går i gang med etterisoleringen, er det viktig å kontrollere kjelleren for å finne ut hvor mye isolasjon som kan blir brukt uten å skape problemer. Ulike konstruksjoner reagerer forskjellig på temperaturforandringene som blir gjort og det er enda viktigere hvis innvendig isolering blir valgt. Grunnmuren består av sement med gråstein. På grunn av dårlig drenering har dette medført fukt i kjeller og vegger. Fukt i konstruksjonen kan medføre dårlig inneklima, lukt, risiko for sopp og konstruksjonen krever også mer energi som medfører høyere kostnader. For å utbedre kjelleren blir det gravet opp rundt skolen slik at alle fire kjellervegger blir etterisolert utvendig og lagt ned ny drensledning og drenerende masser inntil veggen. Det er viktig å huske på at dreneringen skal ligge minst 200 mm lavere enn kjellergulvet. For å unngå at vann skal jobbe seg innover eller oppover og trekke seg inn kjellergulvet og kjellerveggen må det drenerende sjiktet også være kapitillærbrytende, det vil også lede vannet bort. Ved utvendig etterisolering får veggen innehusklima. Isolasjon holder kjellerveggen varm og tørr, samt beskytter isolasjonen kjellerveggen mot det skiftete klima under terrenget. Hele isolasjonen tykkelsen blir plassert utvending for å unngå å risikere fukt i veggene som kan føre til frostsprengning, sopp og råte. Før kjellerveggen isolert blir eventuelle støpesår utbedret med sementmørtel. Det blir etterisolert med Isodren drensplater som er en dampåpen isolasjon på utsiden av veggen, uten grunnmursplate/knotteplast mellom isoleringen og grunnmuren. Isolasjonen blir punktlimet eller festet med plugg mot veggen. Det blir lagt en fiberduk utvendig for å beskytte isolasjonen, dette skal skje rett etter isolasjonen er montert. I områder der man kan forvente store vannmengder langs veggen bør det legges knasteplast eller plast med riller på utsiden av isolasjonen. Rillene gjør at det blir et luftrom mellom isolasjonen og plasten, luftrommet gjør slik at det blir utlufting for fukten som kommer fra veggen. Dette blir typisk gjort hvor terrenget rundt heller inn mot bygget eller hvis det er fjell som fører med seg vannmengder inn til bygget. Siden terrenget rundt skolen er flatt så blir ikke dette gjort i dette prosjektet. Ved bruk av dampåpen isolasjon vil kjellerveggen tørke ut både utover og innover. Uttørking prosessen vil ta mye kortere tid i forhold til standard EPS som tørker kun innover (isolasjon er damptett), men det forutsetter at kjelleren er oppvarmet, hvis ikke synker effekten betraktelig. Med en innetemperatur rundt 26 o C øker uttørkningsfasen betraktelig. Kjellerveggen oppnår også et 22