Saknr. 14/2487-1 Saksbehandler: Hilde Anette Neby Økonomiplan 2015-2018/Årsbudsjett 2015 Strategier og økonomiske rammer Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet legger saken frem for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Det foreløpige økonomiske opplegget som beskrives i saken brukes som grunnlag for strategier, satsingsområder og investeringsopplegg for det videre arbeidet med for Økonomiplan 2015-2018/Årsbudsjett 2015. 2. Det legges til grunn at det for planperioden 2015-2018 ikke foretas ytterligere uttak av kapital som ble overført Hedmark Fylkeskraft AS ved kapitalnedsettelsene i Eidsiva Energi AS i 2007 og 2011. ::: Sett inn innstillingen over denne linja... Sett inn saksutredningen under denne linja Vedlegg: Vedlegg 1: Svar fra Hedmark fylkeskraft AS, brev av 28.4.2014 Vedlegg 2: Salg av eiendommer Vedlegg 3: Internater Hamar, 22.05.2014 Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.
Saksutredning Økonomiplan 2015-2018/Årsbudsjett 2015 Strategier og økonomiske rammer Sammendrag Fylkesrådet legger her fram sine foreløpige vurderinger av strategier og økonomiske rammer knyttet til utarbeidelsen av Økonomiplan 2015 2018/Årsbudsjett 2015. Fylkesrådets mål er å følge opp de satsingene som «Hedmarkserklæringen 2011-2015» og øvrig overordnet planverk vektlegger. En viktig premiss for arbeidet med Økonomiplan 2015 2018/Årsbudsjett 2015 er regjeringens forslag til nytt inntektssystem for fylkeskommunene som ble lagt frem i Kommuneproposisjonen 2015. Forslaget inneholder nye kostnadsnøkler for videregående opplæring, kollektivtransport, fylkesveger og tannhelsetjenesten samt ny modell for skatteutjevning. Dette vil innebære betydelige omfordelinger i frie inntekter mellom fylkeskommunene. Samlet sett slår omleggingen av inntektssystemet negativt ut for Hedmark fylkeskommune. Lavere inntekter i fremtiden, både på grunn av nytt inntektssystem og lavere befolkningsvekst enn i landet for øvrig, gjør at fylkeskommunen må omstille seg. Det setter nåværende organisering og tjenestetilbud under press. Fylkesrådet mener derfor man må se på organisering, struktur og tjenestetilbud i årene som kommer. Fylkesrådet har i denne saken belyst utfordringer og satsingsområder innenfor fylkeskommunens ansvarsområder for planperioden 2015-2018 med mål om å få til en ønsket utvikling i fylket med flere arbeidsplasser og økt bosetting som vil gi gode muligheter for økt vekst og gode levevilkår for de som skal arbeide og bo i Hedmark. 1. Innledning og bakgrunn Dette dokumentet om Strategier og økonomiske rammer skal legges til grunn for det videre arbeidet med Økonomiplan 2015-2018/Årsbudsjett 2015. Denne saken inneholder følgende hovedtemaer: Signaler fra Kommuneproposisjonen 2015 nytt inntektssystem Fylkeskommunen som regional utviklingsaktør og tjenesteprodusent Befolkningsutvikling-/framskrivninger Revidert målstruktur overordnede mål og hovedmål Utfordringer og satsingsområder Investeringer og finansiering 2015-2018 Vurdering av økt uttak fra Hedmark Fylkeskraft AS (jf oppfølging av vedtak i FT-sak 78/13) Salg av eiendommer (jf oppfølging av vedtak i FT-sak 78/13) Internater (jf. oppfølging av Økonomiplan 2014-2017/Årsbudsjett 2014)
2. Fylkeskommunen som regional utviklingsaktør og tjenesteprodusent Fylkeskommunen har to sentrale oppgaver å ivareta som tjenesteprodusent og som samfunnsutvikler. Det innebærer at fylkeskommunen har en sentral rolle i utviklingen av og iverksetting av regional politikken, som må utformes innenfor internasjonale og nasjonale rammebetingelser. Ved siden av og gjennom å være en svært sentral tjenesteprodusent og planforvalter har fylkeskommunen rollen som regional utviklingsaktør. Forutsetningen for å lykkes med dette er at det utvikles en regionalpolitikk som i størst mulig grad svarer opp de utfordringene en har i fylket og de mål som er satt. I denne sammenheng er fylkesrådet opptatt av å videreutvikle fylkeskommunen som en enda viktigere aktør for en ønsket utvikling i fylket og på regionalt nivå i årene framover. Sentralt virkemiddel i denne sammenheng er samarbeidet med andre aktører. I hovedsak gjelder dette aktører fra regional stat (fylkesmann, Nav mm), næringslivet, frivillige organisasjoner, kompetansemiljøer og kommuner. Samarbeidet med sistnevnte er av spesiell stor betydning for fylkeskommunens legitimitet som regional utviklingsaktør. Samordning og samarbeid internt i egen organisasjon, mellom forvaltningsnivå og med andre utviklingsaktører vil etter fylkesrådets vurdering gi gode muligheter for økt vekst og gode levekår for de som skal arbeide og bo i Hedmark. Sentrale virkemidler i denne sammenheng er koordinering av planer, deltakelse i partnerskap, gjensidig deltakelse og involvering i de forskjellige aktørenes utviklingsprosesser og dialog. Fylkesrådet mener at fylkeskommunen skal medvirke til ønsket samfunnsutvikling gjennom de virkemidlene som fylkeskommunen rår over som regional utviklingsaktør og gjennom en mer direkte politisk styring i rollene som eier, forvalter og myndighetsutøver. Fylkesrådet vil arbeide med regional utvikling knyttet til: Næringsutvikling - forsterke satsninger basert på de fortrinn Hedmark har, og satse på sterke klynger og fagmiljøer som motorer. Utvikling av høyskole/universitet, herunder bl.a. oppfølging av FT-sak 18/13 om etablering av og avsetning av midler til et høgskole/universitetsfond i Hedmark. Sykehusstruktur og oppfølging av prosessen rundt det. Innenfor bioøkonomi har Hedmark store fortrinn, både mht. råvarer og mht. kompetansemiljøer. Miljøutfordringen i verden vil kreve løsninger fra den grønne sektoren i årene som kommer. I den sammenhengen kan Hedmark spille en avgjørende rolle. Samhandling og samordning er et viktig virkemiddel i regional utvikling. Det er derfor av stor betydning at en utvikler gode samhandlingsmodeller internt i fylkeskommunen og eksternt med andre aktører de neste åra. Videreutvikling av et tjenestetilbud som støtter opp under fylkeskommunens overordnede mål. Videreutvikling av nasjonal og regional infrastruktur som grunnlag for å styrke Hedmarks boog arbeidsmarkedsregioner.
3. Befolkningsutvikling Innbyggertallet i Hedmark per 1. januar 2014 var 194.433. Det er en økning på 714 innbyggere eller 0,4 % fra året før. Veksten kommer fra nettoinnvandring fra utlandet. Uten innvandringsoverskudd ville folketallet gått tilbake siden det både var fødselsunderskudd og innenlandsk flyttetap. Tilsvarende befolkningsvekst på landsbasis var på 1,1% fra 2013 til 2014. Oppdaterte befolkningstall pr 1. april 2014 viser befolkningsutviklingen siste år for riket som helhet og fordelt på fylker (kilde: SSB): Befolkning Endring 01.04. 2013 01.04. 2014 Antall % Riket 5 063 709 5 124 383 60 674 1,2 % Østfold 282 595 285 321 2 726 1,0 % Akershus 568 075 578 030 9 955 1,8 % Oslo 626 953 638 529 11 576 1,8 % Hedmark 193 722 194 606 884 0,5 % Oppland 187 301 188 139 838 0,4 % Buskerud 269 534 273 039 3 505 1,3 % Vestfold 239 111 241 273 2 162 0,9 % Telemark 170 865 171 692 827 0,5 % Aust-Agder 112 918 113 922 1 004 0,9 % Vest-Agder 176 669 179 194 2 525 1,4 % Rogaland 453 963 461 453 7 490 1,6 % Hordaland 499 710 506 491 6 781 1,4 % Sogn og Fjordane 108 696 109 042 346 0,3 % Møre og Romsdal 259 849 262 125 2 276 0,9 % Sør-Trøndelag 303 664 307 082 3 418 1,1 % Nord-Trøndelag 134 577 135 189 612 0,5 % Nordland 239 880 241 181 1 301 0,5 % Troms 160 917 162 757 1 840 1,1 % Finnmark 74 710 75 318 608 0,8 % Statistisk sentralbyrå (SSB) utarbeider også framskrivinger av befolkningstall. Framskrivningene kommer i flere alternativer: De mest brukte er mellomalternativet (MMMM), også kalt hovedalternativet, samt høyalternativet (HHMH) og lavalternativet (LLML). De fire bokstavene i parentes indikerer om man antar middels, høy eller lavt nivå for henholdsvis fruktbarhet, dødelighet, innenlandsk flytting og innvandring. Figuren under viser SSBs befolkningsframskrivinger for Hedmark etter ulike alternativer for vekst. Befolkningsframskrivingene i figuren under er fra juni 2012 med utgangspunkt i registrerte tall pr 1.1.2012. Statistisk sentralbyrå vil publisere nye befolkningsframskrivinger den 17. juni 2014. Den faktiske utviklingen i folketallet i Hedmark i 2013 og 2014 har ligget under framskrivingene etter alternativet for lav vekst (alt. LLML).
1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 2016 2018 2020 2022 2024 2026 2028 2030 2032 2034 2036 2038 2040 Befolkningsutvikling Hedmark. Antall personer i alt 280 000 260 000 240 000 220 000 200 000 180 000 160 000 140 000 Faktisk Alt. MMMM Alt. LLML Alt. HHMH Kilde: SSBs befolkningsfremskrivninger pr juni 2012. Utgangspunkt i registrerte tall pr 1.1.2012 Befolkningsutviklingen i Hedmark har betydning for fylkeskommunens tjenestetilbud og for fylkeskommunens inntekter. Selv om det er befolkningsvekst, viser framskrivingene at befolkningen i Hedmark vokser mindre enn gjennomsnittet i landet. Dette vil ha konsekvenser for tildelinger/rammeoverføringer som er basert på folketall. Videregående opplæring er fylkeskommunens største tjenestetilbud og målgruppen er primært innbyggere i aldersgruppen 16-18 år. Befolkningsframskrivingene viser en nedgang i antall 16-18- åringer i økonomiplanperioden. Total folkemengde - registrert folkemengde 1.januar 2013 og 2014 og framskrevet folkemengde 2013-2020 Hedmark og Riket - etter 2 alternativer for vekst: Alt. MMMM (Middels nasjonalvekst) og Alt. LLML (Lav vekst) Faktisk Vekst 2013-2014 Framskrevet folkemengde Vekst 2015-2018 2013 2014 Antall % 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Antall % Riket 5 051 275 5 109 056 57 781 1,1 Alt. MMMM: 5 051 631 5 117 516 5 183 868 5 250 772 5 317 800 5 383 928 5 448 213 5 511 036 264 345 5,1 Alt. LLML: 5 036 557 5 085 714 5 133 587 5 179 665 5 223 491 5 264 943 5 304 048 5 341 087 170 461 3,3 Hedmark 193 719 194 433 714 0,4 Alt. MMMM: 194 124 195 489 196 903 198 353 199 841 201 338 202 847 204 358 5 944 3,0 Alt. LLML: 193 732 194 658 195 550 196 399 197 198 197 968 198 688 199 388 3 138 1,6 Aldersgruppen 16-18 år - registrert folkemengde 1.januar 2013 og 2014 og framskrevet folkemengde 2013-2020 Hedmark og Riket - etter 2 alternativer for vekst: Alt. MMMM (Middels nasjonalvekst) og Alt. LLML (Lav vekst) Faktisk Vekst 2013-2014 Framskrevet folkemengde Vekst 2015-2018 2013 2014 Antall % 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Antall % Riket 196 202 197 141 939 0,5 Alt. MMMM: 196 430 197 339 196 191 195 108 195 105 194 384 191 798 190 566-4 393-2,2 Alt. LLML: 195 974 196 489 194 972 193 493 193 050 191 861 188 791 187 067-6 181-3,2 Hedmark 7 495 7 639 144 1,9 Alt. MMMM: 7 460 7 553 7 415 7 352 7 310 7 257 7 038 6 968-377 -5,1 Alt. LLML: 7 450 7 525 7 376 7 304 7 246 7 178 6 942 6 859-434 -5,9 Kilde: SSB's befolkningsframskrivninger pr juni 2012 i henhold til to alternativer for vekst: Alt. MMMM (middels nasjonal vekst) og alt. LLML (lav vekst) I Hedmark er befolkningsveksten størst på Hedmarken, samt i Elverum. Skal målene om befolkningsutvikling nås er det nødvendig at disse områdene får en forsterket vekst fremover, selv om det er viktig med vekst i hele fylket. Et særlig potensiale bør ligge i en sterkere utvikling rundt Kongsvingerområdet. Det vurderes fra fylkesrådets side som viktig å ha et sterkere fokus og
orientering mot utviklingen i Oslo og Akershus i årene fremover. Hedmark fylkeskommune er, som ledd i dette, tatt opp som formelt medlem i Samarbeidsalliansen Osloregionen fra 1. januar 2014. Tabellen under viser befolkningsframskrivinger pr region i Hedmark for planperioden 2015-2018 og videre fram mot 2020 (etter SSBs alternativ for lav nasjonal vekst). Befolkningsframskrivinger pr. region i Hedmark. Antall personer pr 1.januar. Alt LLML (lav nasjonal vekst) Framskrevet Vekst 2015-2018 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Antall % Region 1 N-Østerdal 15 321 15 357 15 363 15 371 15 388 15 396 15 401 15 404 38 0,2 Region 2 S-Østerdal 35 441 35 583 35 724 35 869 36 019 36 177 36 329 36 469 605 1,7 Region 3 Hamar/Hedmarken 89 602 90 251 90 872 91 451 91 986 92 476 92 960 93 416 2 088 2,3 Region 4 Glåmdal 53 368 53 467 53 591 53 708 53 805 53 919 53 998 54 099 407 0,8 SUM 193 732 194 658 195 550 196 399 197 198 197 968 198 688 199 388 3 138 1,6 Kilde: SSB's befolkningsframskrivninger pr juni 2012 i henhold til alt. LLML (lav nasjonal vekst). 4. Økonomiske rammebetingelser Foreløpige økonomiske rammebetingelser for planperioden 2015 2018 vil bygge på anslagene i regjeringens forslag til Kommuneproposisjon 2015 om vekst i fylkeskommunenes frie inntekter i 2015, herunder virkninger av forslag til nytt inntektssystem for fylkeskommunene. Fylkesrådets endelige forslag Økonomiplan 2015-2018/Årsbudsjett 2015 vil baseres på anslagene i regjeringens forslag til statsbudsjett som kommer til høsten. 4.1 Regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett 2014 og kommuneproposisjon for 2015 Regjeringen la 14. mai 2013 fram Kommuneproposisjonen 2015 og Revidert nasjonalbudsjett 2014, jf hhv Prop. 95 S (2013-2014) og Meld.St.2 (2013-2014). Fylkesrådet vil her gi en kort oppsummering av de punktene som er av vesentlig betydning for økonomien i Hedmark fylkeskommune. Stortingets behandling av kommuneproposisjonen og revidert nasjonalbudsjett vil finne sted i juni 2014. Som følge av den korte tiden siden fremleggelsen av kommuneproposisjonen, har fylkesrådet hatt begrensede muligheter til å gå særlig detaljert inn i saken. Det vi har hatt fokus på er i første rekke knyttet til: Endringer i det økonomiske opplegget for 2014 Det økonomiske opplegget for 2015, spesielt med utgangspunkt i forslag til nytt inntektssystem for fylkeskommuner (nye kostnadsnøkler og ny modell for skatteutjevningen) 4.1.1 Politiske signaler i Kommuneproposisjonen Regjeringen vil føre en aktiv storbypolitikk og en ny regionalpolitikk der storbyene og regionene omkring utvikler et samspill til felles beste. Det er kommuner og områder med sterk vekst som har særskilte utfordringer. Mange kommuner opplever voksesmerter der man skal tilpasse areal,
infrastruktur og tjenestetilbud til en voksende befolkning. Den foreslåtte endringen i inntektssystemet støtter opp om denne utviklingen. Nordmenn lever stadig lenger og det blir flere trygdede pr. arbeidstaker. Effekten er mindre i byer/regioner med sterk befolkningsvekst da veksten kommer i de yngre aldersgruppene. Regjeringen skriver at på grunn av den demografiske utviklingen og avtagende inntekter fra olje/gass vil handlingsrommet for offentlig sektor bli redusert. Befolkningsveksten er størst, også prosentvis, i de store kommunene. Av de 94 kommunene med færre enn 2000 innbyggere, er det gjennomsnittlig 19 % befolkningsnedgang siste 20 år. I Hedmark er også veksten størst i bykommunene og kommunene rundt. Det er mange kommuner som har nedgang i folketallet. Synkende befolkningstall kombinert med en aldrende befolkning, er en kjempestor utfordring for flere små kommuner i Hedmark. Regjeringen skriver at kommunene må planlegge for fremtiden og ta høyde for endrede økonomiske forutsetninger. 4.1.2 Endringer i det økonomiske opplegget for 2014 I saldert statsbudsjett 2014 ble realveksten i kommunesektorens samlede inntekter i 2014 anslått til 5,4 mrd. kroner, tilsvarende 1,4 pst. Veksten i de frie inntektene ble anslått til 3,6 mrd. kroner, tilsvarende 1,2 pst. Veksten ble regnet i forhold til daværende anslag på regnskap for 2013, det vil si at det var tatt hensyn til at anslaget på kommunesektorens skatteinntekter i 2013 var oppjustert med om lag 1,8 mrd. kroner i Nasjonalbudsjettet 2014. Siden vedtatt statsbudsjett for 2014 har det kommet ny informasjon av betydning for anslaget for kommunesektorens inntekter i 2014. Foreløpige regnskapstall for 2013 viser at kommunesektorens inntekter fra skatt ble 0,5 mrd. kroner lavere i 2013 enn lagt til grunn i tilleggsproposisjonen for 2014. Det trekker isolert sett i retning av en tilsvarende nedjustering for 2014. Skatteinngangen til og med mars i år, samt noe lavere anslått lønnsvekst i 2014, trekker i retning av at inntektene fra skatt på inntekt og formue kan bli ytterligere noe lavere enn dette. Samlet sett anslås nå skatteinntektene i 2014 å bli 1,2 mrd. kroner lavere enn lagt til grunn i tilleggsproposisjonen og saldert budsjett. Anslaget for den kommunale kostnadsdeflatoren for 2014 er nedjustert med 0,1 prosentpoeng fra 3,1 til 3,0 pst. Dette skyldes at anslått årslønnsvekst for 2014 er nedjustert fra 3,5 til 3,3 pst. Lavere kostnadsvekst bidrar isolert sett til å trekke opp kommunesektorens reelle inntektsvekst i 2014 med 0,4 mrd. kroner. Samlet sett anslås realveksten i kommunesektorens samlede inntekter i 2014 litt lavere enn i fjor høst. Kommunesektorens samlede inntekter anslås å øke med 5,1 mrd. kroner i 2014, mens realveksten i frie inntekter ansås til 3,2 mrd. kroner. Sammenliknet med vedtatt statsbudsjett er realveksten i både samlede og frie inntekter i 2014 nedjustert med 0,4 mrd. kroner. Veksten i frie inntekter må ses i sammenheng med anslåtte merutgifter for kommunesektoren knyttet til befolkningsutviklingen. Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og
fylkeskommunal økonomi (TBU) anslo høsten 2013 at kommunesektoren i 2014 ville få merutgifter på 3,3 mrd. kroner knyttet til befolkningsutviklingen. TBU har våren 2014 nedjustert anslaget for 2014 med 0,5 mrd. kroner. Bakgrunnen er lavere befolkningsvekst enn anslått. De budsjettmessige konsekvensene for Hedmark fylkeskommune for 2014 av de endringer som er beskrevet i Kommuneproposisjonen 2015 og Revidert nasjonalbudsjett 2014, vil fylkesrådet komme tilbake til i egen budsjettjusteringssak i fylkestingets septembermøte. 4.1.3 Det økonomiske opplegget for 2015 Regjeringen legger opp til realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2015 i størrelsesorden 4 ½ til 5 mrd. kroner. Av veksten i samlede inntekter legges det opp til at mellom 4,2 og 4,5 mrd. kroner er frie inntekter. Dette tilsvarer en realvekst i frie inntekter på 1,4 pst. Den varslede inntektsveksten må ses i sammenheng med konsekvenser av den demografiske utviklingen for kommunesektoren. Inntektsveksten må også ses i sammenheng med pensjonskostnadene. Departementet har gjort et grovt estimat som innebærer at veksten i kommunesektorens samlede pensjonskostnader i 2015 vil være i størrelsesorden ½ mrd. koner, utover det som dekkes av den kommunale deflatoren. Det heter videre i proposisjonen at den foreslåtte inntektsveksten legger til rette for styrking av det kommunale tjenestetilbudet, samt at det er rom for en mer effektiv ressursbruk i kommunesektoren. Eventuelle effektiviseringsgevinster som kommuner og fylkeskommuner oppnår, vil de i sin helhet beholde. Det vil kunne bidra til ytterligere styrking av tjenestetilbudet. Regjeringen har klare forventninger til at det i kommunesektoren arbeideres kontinuerlig med å forenkle, fornye og forbedre tjenestene. Regjeringen legger opp til at fylkeskommunene får mellom ¼ og ½ mrd. kroner av den foreslåtte veksten i frie inntekter i 2015. Av denne veksten er 150 mill. kroner begrunnet i behovet for opprusting av fylkesvegene som oppfølging av Nasjonal transportplan 2014 2023. Midlene gis som rammetilskudd med en særskilt fordeling i inntektssystemet. I tillegg er det lagt inn 95 mill. kroner i tapskompensasjon til de fylkeskommunene som kommer dårligst ut av nytt inntektssystem. Inntektsveksten for 2015 som varsles i Kommuneproposisjonen, er regnet fra anslått inntektsnivå i 2014 i revidert nasjonalbudsjett 2014. Det innebærer at regjeringen nå varsler et nivå på kommunesektorens inntekter i 2015. Dersom anslaget for nivået på kommunesektorens inntekter i 2014 endres når statsbudsjettet legges fram i oktober, vil derfor inntektsveksten for 2015 som nå varsles kunne bli endret. I statsbudsjettet 2015 vil regjeringen komme tilbake med en ytterligere konkretisering av inntektsrammene og oppgavene for kommunesektoren i 2014. På vanlig måte legges det opp til at de kommunale og fylkeskommunale skattørene for 2015 fastsettes ved behandlingen av statsbudsjettet 2015. Skattøren fastsettes blant annet på grunnlag av gjeldende målsetting om at skatteinntektene skal utgjøre 40 pst. av kommunenes samlede inntekter.
4.1.4 Nytt inntektssystem for fylkeskommuner De frie inntektene fordeles mellom fylkeskommunene gjennom inntektssystemet. En av de overordnede målsetningene med inntektssystemet er å utjevne fylkeskommunenes forutsetninger for å kunne tilby innbyggerne likeverdige og gode tjenester over hele landet. I tillegg gis det et eget tilskudd til de tre nordligste fylkeskommunene (Nord-Norge tilskuddet), og deler at rammetilskuddet gis som skjønnstilskudd fordelt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Det legges opp til nytt inntektssystem for fylkeskommuner fra og med 2015. Dette gjelder både ny kostnadsnøkkel i forhold til utgiftsutjevningen i inntektssystemet og endringer i modell for skatteutjevningen. Endringene i inntektssystemet innebærer en omfordeling av frie inntekter mellom fylkeskommunene. Utgiftsutjevningen Grunnlaget for dagens utgiftsutjevning for fylkeskommunene skriver seg fra midt på 1990-tallet. Borge-utvalget presenterte forslag til nytt inntektssystem i 2005. Denne er ikke blitt fulgt opp og nytt inntektssystem for fylkeskommunene er blitt utsatt mange ganger. Gjennom kostnadsnøkkelen og et sett med kriteriedata, blir utgiftsbehovet for hver fylkeskommune beregnet, og deretter blir innbyggertilskuddet omfordelt mellom fylkeskommunene etter deres varierende utgiftsbehov. Utgiftsutjevningen er en ren omfordelingsordning, der det som blir trukket fra fylkeskommuner med beregnet utgiftsbehov under landsgjennomsnittet blir fordelt ut igjen til fylkeskommuner med et beregnet utgiftsbehov over landsgjennomsnittet. Skatteutjevningen Gjennom skatteutjevningen utjevnes delvis variasjoner i skatteinntektene mellom fylkeskommuner. I dagens inntektssystem er skatteutjevningen for fylkeskommunene forskjellig fra skatteutjevningen for kommunene. Det foreslås nå en tilvarende modell for skatteutjevning som for kommunene med en symmetrisk skatteutjevning. Dette innebærer at fylkeskommuner med skatteinntekter per innbygger under landsgjennomsnittet kompenseres med en gitt prosentvis sats i forhold til landsgjennomsnittet, mens fylkeskommuner med skatteinntekter over landsgjennomsnittet trekkes med samme prosentvise sats i forhold til landsgjennomsnittet. For at skattesvake fylkeskommuner ikke skal tape for mye på omlegging til symmetrisk modell, må graden av utjevning fremdeles være høy. Departementet har i Kommuneproposisjonen foreslått at utjevningsgraden i den symmetriske modellen settes til 87,5 %. Konsekvenser for Hedmark fylkeskommune av nytt inntektssystem Ny skatteutjevning Forlag til ny modell for skatteutjevning viser et tap på 4 kroner per innbygger. Det vil si om lag 0,8 mill. kroner utfra antall innbyggere i alt.
Ny utgiftsutjevning Forslaget innebærer nye kostnadsnøkler for videregående opplæring, kollektivtransport, fylkesveier og tannhelsetjenesten. Kostnadsnøklene skal utjevne ufrivillige kostnader mellom fylkeskommunene, slik at man kan oppnå et likeverdig tjenestetilbud (kostnadsutjevning). Det er foreslått en tapskompensasjon til de fylkeskommunene som taper mer enn 200 kroner pr innbygger. Dette beløper seg til 95 mill. kroner samlet sett. Endringene som følge av ny kostnadsnøkkel skal fases inn gjennom en overgangsordning på 5 år. Samlede fordelingsvirkninger av nytt inntektssystem Samlet sett slår omleggingen av inntektssystemet negativt ut for Hedmark fylkeskommune, jf tabellen under. Departementet presiserer at de samlede fordelingsvirkningene som er vist er foreløpige, og at den endelige fordelingen av rammetilskuddet for 2015 ikke vil foreligge før i statsbudsjettet til høsten. Tabellen under viser at omfordelingsvirkningen for Hedmark av ny kostnadsnøkkel er en reduksjon i rammetilskuddet på 279 kr per innbygger eller 54,1 mill. kroner (kolonne 1). Ved at endringene foreslås faset inn gjennom en overgangsordning på 5 år, vil omfordelingsvirkningene innarbeides med 1/5 effekt i 2015, 2/5 i 2016 osv. I tillegg vil det gis en tapskompensasjon på til sammen 95 mill. kroner til fylkeskommuner som taper mest på ny kostnadsnøkkel. Det er beregnet at Hedmark vil få 5,4 mill. kroner av denne potten (kolonne 5). Konsekvensen av ny modell for skatteutjevning er vist i kolonne 3, med et beregnet tap for Hedmark på 4 kr per innbygger eller 0,8 mill. kroner. Kolonne 6 viser samlet fordelingseffekt det første året, der Hedmark er beregnet å få et tap på 6,2 mill. kroner.
Det er vanskelig å si nå hvilke endringer i kostnadsnøklene som gjør at Hedmark kommer negativt ut, da vi ikke har mottatt tallgrunnlag og beregningsmåte fra departementet. Det er et ønske fra Regjeringen om en omfordeling av midlene til mer befolkningsrike områder og områder med sterk befolkningsvekst. Likevel ser vi at Oppland, et fylke som ligner mye på Hedmark, kommer positivt ut av omleggingen. 4.2 Økonomiske konsekvenser av kommuneproposisjonen for Hedmark fylkeskommune I Kommuneproposisjonen 2015 er det ikke gitt anslag for inntektsveksten for den enkelte fylkeskommune. Dette vil komme når statsbudsjettet 2015 legges fram. Foreløpige beregninger fra KS I foreløpige beregninger som KS har kommet med, framgår det at Hedmark fylkeskommune vil kunne få en realvekst i de frie inntekter for 2015 på om lag 8 mill. kroner. Det må understrekes at det er heftet stor usikkerhet til dette tallet. KS har i sin modell lagt seg på en realvekst for
fylkeskommunene på 375 mill. kroner som et utgangspunkt, dvs. i midten av intervallet mellom ¼ og ½ mrd. kroner som er regjeringens foreslåtte realvekst i frie inntekter for fylkeskommunene for 2015. Realveksten kan derfor bli lavere dersom man legger seg på minimum, dvs. 245 mill. kroner (150 mill. kroner knyttet til fylkesveger og 95 mill. kroner i tapskompensasjon). Av den foreslåtte realveksten i frie inntekter til fylkeskommunene der 150 mill. kroner er knyttet til opprustning og fornying av fylkesveger (NTP), er utslaget for Hedmark fylkeskommune, etter KS sine beregninger, på ca 5 mill. kroner. I beregninger fra KS er det benyttet befolkningstall per 01.01.2014 og 01.07.2013 for beregning av rammetilskuddet. Erfaringsmessig har Hedmark fylkeskommune en svakere befolkningsvekst en landet som helhet. Dette vil derfor medføre at veksten i rammetilskuddet vil kunne bli lavere enn beregningene fra KS viser. Oppdaterte befolkningstall pr 1. april 2014, jfr tabell i kapittel 3, viser at det i perioden 01.04.2013 01.04.2014 har vært en befolkningsvekst i Hedmark, målt i prosent, på om lag 40 pst av landsgjennomsnittet. Med en tilsvarende befolkningsvekst i 2015, indikerer dette at Hedmarks del av veksten i rammetilskuddet for 2015 vil kunne bli på om lag 40 pst av landsveksten. Dette vil for 2015 kunne bety om lag uendret nivå på fylkeskommunens frie inntekter utenom overføringene til fylkesveger. Det betyr at den foreslåtte realveksten utenom fylkesveger veies opp av virkningene av nytt inntektssystem. Behov for omstilling Lavere inntekter i fremtiden, både på grunn av nytt inntektssystem og lavere befolkningsvekst enn i landet for øvrig, gjør at fylkeskommunen må omstille seg. Det setter nåværende organisering og tjenestetilbud under press. Fylkesrådet mener derfor man må se på organisering, struktur og tjenester i årene som kommer. Befolkningsutviklingen i sentrale grupper, krever også omstilling. Det er fallende antall elever i aldersgruppen 16 18 åringer. Prognosene tilsier at elevtallet synker med rundt 400 elever i planperioden. Dette vil få konsekvenser for tilbudsstrukturen, og på sikt også for skolestrukturen. Fylkesrådet er opptatt av at fylkeskommunen skal ha god kvalitet og et godt faglig innhold på alle de videregående skolene. Dette krever et visst antall elever pr. studium. Fylkesrådet har tidligere vedtatt at det skal være tannklinikker i alle 22 kommuner. Dette må også vurderes sett i lys av strammere økonomiske rammer. Tannklinikkene har i dag svært høy turnover i tannlegestillingene. Dette er kostbart og en belastning for arbeidsmiljøet. Ved en vurdering av struktur, bør det blant annet sees på om større tannklinikker kan bedre turnoversituasjonen. 5. Revidert målstruktur overordnede mål og hovedmål Forenkling av målstrukturen
Hedmark fylkeskommune har mål- og resultatstyring som overordnet styringsprinsipp i. Som en del av dette er det etablert et målhierarki med overordnede mål, hovedmål, delmål og resultatindikatorer. De overordnede målene har tatt utgangspunkt i satsningsområdene i Regional planstrategi 2012 2015, mens hovedmålene har utgått fra overordnede mål og har vært knyttet til tjenesteområdene. Dette har vært en litt uoversiktlig struktur med 12 overordnede mål og 30 hovedmål. Det er derfor foretatt en opprydding og forenkling. I forslaget til ny målstruktur for fylkeskommunen er det nå fire overordnede mål og 10 hovedmål. Overordnede mål Høyere utdanningsnivå og flere attraktive arbeidsplasser Attraktive byer og tettsteder som stimulerer til befolkningsvekst og bolyst i hele fylket Sikker og fremtidsrettet infrastruktur Bærekraftig regional utvikling tilpasset fremtidige klimautfordringer Hovedmål 1. God kvalitet og høy gjennomføring i videregående opplæring 2. Tannhelsetjeneste med høy kvalitet og godt forebyggende helsearbeid 3. Et aktivt og mangfoldig kunst og kulturliv med høy kvalitet 4. Tilrettelegge for arbeidsplassutvikling og innovasjon 5. Et mer internasjonalisert nærings og samfunnsliv 6. God folkehelse i Hedmark 7. God fremkommelighet, effektivt kollektivtilbud og høy trafikksikkerhet 8. God veiledning til kommunene i plan og utviklingsarbeid og helhetlig miljø og arealforvaltning 9. Reduserte klimautslipp og bærekraftig bruk av fylkets naturressurser 10. God forvaltning og utvikling av Hedmark fylkeskommunes samlede ressurser De fire overordnede målene angår utviklingen av Hedmark fylke for innbyggere, næringsliv, infrastruktur og miljø/klima. Målene stemmer overens med satsningsområdene i Regional planstrategi. Det er formulert ti hovedmål som til sammen er dekkende for Hedmark fylkeskommunes tjenester og oppgaver. God kvalitet og høy gjennomføring i videregående opplæring Hovedmålet dekker alle oppgaver innen tjenesteområdet utdanning. Målet angir en ambisjon om et høyt nivå på gjennomføringsgraden i videregående opplæring, samtidig som kvaliteten skal være god. Tannhelsetjeneste med høy kvalitet og godt forebyggende helsearbeid
Tannhelsetjenesten i Hedmark har nå best resultater i landet innen mange områder og målet er å fortsette å levere høy kvalitet på denne tjenesten. Det er viktig at forebygging prioriteres fremfor behandling og at det skal være god tannhelse hos alle, uavhengig av sosioøkonomisk status. Et aktivt og mangfoldig kunst- og kulturliv med høy kvalitet Målet gjelder for kulturområdet med museer, kunst og kunstformidling, oppgaver for fylkesbibliotek og idrett. Tilrettelegge for arbeidsplassutvikling og innovasjon Hovedmålet gjelder særlig for oppgavene innen næring og nyskaping, men henger også sammen med andre oppgaver, som innenfor samferdsel. Det er ikke fylkeskommunen som skaper arbeidsplasser og innovasjon, men gjennom kunnskap, midler og prosjekter bidrar fylkeskommunen med tilrettelegging for dette. Dette målet er spesielt viktig sett i det regionale utviklingsperspektivet. Et mer internasjonalisert nærings og samfunnsliv Internasjonalt samarbeid er et virkemiddel for fylkeskommunen, og et mer internasjonalt rettet nærings- og samfunnsliv vil bidra til regional utvikling. Både hovedmål 4 og 5 fokuserer på den regionale utviklingen, men hovedmål 5 er spisset mot det internasjonale perspektivet på regional utvikling. God folkehelse i Hedmark Hovedmålet dekker fylkeskommunens overordnede ansvar for folkehelseområdet og friluftsliv. Blant annet vil fokus på fysisk aktivitet og flere aktive hedmarkinger være med å prege dette arbeidet. God fremkommelighet, effektivt kollektivtilbud og høy sikkerhet Dette er hovedmålet for samferdselsområdet og gjelder for fylkesveger og kollektivtransport. Hovedmålet dekker også fylkeskommunens påvirkningsrolle i arbeidet med den nasjonale infrastrukturen, blant annet gjennom innspill til nasjonal transportplan. God veiledning til kommunene i plan - og utviklingsarbeid og helhetlig miljø og arealforvaltning Hovedmålet dekker fagområdene kommunal veiledning, regional planlegging, kulturminner og arbeidet med steds og lokalsamfunnsutvikling. Reduserte klimautslipp og bærekraftig bruk av fylkets naturressurser Dette er målet for fylkeskommunens energi og klimaoppgaver, samt for hvordan våre naturressurser forvaltes. God forvaltning og utvikling av Hedmark fylkeskommunes samlede ressurser Hovedmål ti er et internt mål for fylkeskommunen. Med ressurser mener vi budsjett, personer og deres kompetanse samt eiendommer. Det er også utviklet tre delmål knyttet til dette hovedmålet, og disse delmålene skal gjelde for alle virksomheter og enheter i fylkeskommunen: God økonomistyring og effektiv ressursbruk God ledelse og aktivt medarbeiderskap Behold, utvikle og rekruttere riktig kompetanse
Til disse delmålene er det utviklet resultatindikatorer som følges opp i virksomhetsstyringsverktøyet Corporater. Disse er forbruksprosent, utlønnet månedsverk, sykefravær og resultater fra medarbeiderundersøkelsen. Som følge av endringen i hovedmålene 1 til 9 vil det bli foretatt nødvendige justeringer og tilpasninger i delmålene frem mot arbeidet med Økonomiplan 2015 2018/Årsbudsjett 2015. 6. Utfordringer og satsingsområder i kommende planperiode 6.1 Hovedtjeneste 1 Sentraladminstrasjonen/fellestiltak Effektivisering I Økonomiplan 2014 2017/Årsbudsjett er det vedtatt å effektivisere driften. Det er et behov for økt økonomisk handlingsrom og det er usikkerhet knyttet til fremtidige inntekter. Det er også ønskelig å kunne økte egenkapitalen i investeringer. Det skal effektiviseres med 1 % innen planperiodens utløp ca. 20 25 mill. kroner. Det er satt opp en rekke forskjellige tiltak som skal vurderes. Det er opprettet en arbeidsgruppe som skal se på gevinstrealisering i forbindelse med digitalisering og innføring av nye systemer samt personellmessige konsekvenser i form av kompetanseutvikling og økt internt arbeidsmarked. Alle ledere skal vurdere hvilke aktiviteter og prosjekter som skal avsluttes og dermed frigjøre ressurser. Status vedrørende tiltaket om redusert bemanningen gjennom naturlig avgang vil vi komme tilbake til i neste tertialrapport. Tiltak vedrørende struktur og organisering er ikke igangsatt. Nytt inntektssystem for fylkeskommunene ser ut til å gi lavere nivå på rammeoverføringene til Hedmark fylkeskommune. Dette vil forsterke behovet for en effektiv organisasjonsstruktur. I fylkesrådets tiltredelseserklæring slås det fast at nåværende struktur for videregående skoler skal ligge fast og at det skal være en tannklinikk i hver kommune. Fylkesrådet ser at det kan være behov for å se på dette på nytt. Dersom de økonomiske rammene for 2015 og fremover, og omleggingen av inntektssystemet, blir som foreslått i Kommuneproposisjonen, vil dette gi et ytterligere press på organisasjonen for å gjennomføre effektiviseringstiltak. Pensjonskostnader/premieavvik Regjeringen forventer i Kommuneproposisjonen 2015 at pensjonspremiene og pensjonskostnadene vil være høye også i årene fremover. Dette må dekkes innenfor realveksten i frie inntekter. Reglene for regnskapsføring av pensjonsutgifter fastslår at regnskapet skal belastes med en beregnet/forskriftsbestemt pensjonskostnad som skal avspeile framtidige pensjonsforpliktelser, og ikke med de årlige innbetalte pensjonspremiene. Pensjonspremiene som fylkeskommunen har betalt inn til KLP og SPK har de siste årene vært høyre enn de pensjonskostnadene som etter regnskapsforskriftene skal regnskapsføres. Over tid har det derfor bygget seg opp et stort akkumulert premieavvik i balansen (200 mill. kroner inkl. arbeidsgiveravgift pr 31.12.2013). Dette
premieavviket må dekkes inn igjen og nulles ut over tid ved at avviket blir utgiftsført i regnskapet over de neste 10 årene. Regjeringen foreslår i Kommuneproposisjonen at amortiseringstiden reduseres til 7 år, dvs at premieavviket skal bygges ned over en kortere periode. For å sikre at det akkumulerte premieavviket ikke øker ytterligere, vil fylkesrådet følge opp fylkestingets vedtak i sak 34/13 om Økonomiplan 2014-2017/Årsbudsjett 2014: «Når det gjelder framtidige pensjonskostnader og ivaretagelse av disse, bør det vurderes om størst mulig del av premieavviket bør avsettes til pensjonsfondet.» Pensjonsfondet er nå på 60,1 mill. kroner. Fylkesrådet vil komme tilbake med en plan for håndtering av det allerede akkumulerte premieavviket i balansen i forbindelse med Økonomiplan 2015-2018/Årsbudsjett 2015. 6.2 Hovedtjeneste 2 Utdanning Videregående opplæring, enten det er opplæring i skole eller i bedrift, er en meget viktig aktivitet sett i et regionalt utviklingsperspektiv. Økt utdanningsnivå både blant ungdom og voksne er avgjørende for etablering og utvikling av næringslivet i fylket. Befolkningsutvikling og tilbudsstruktur Følgende oversikt viser utviklingen i antall 16 18-åringer i Hedmark, totalt og fordelt på region, basert på Statistisk Sentralbyrå (SSB) sine framskrivinger etter alternativ for lav nasjonal vekst. SSB vil publisere nye befolkningsframskrivinger den 17. juni 2014. Oversikt over 16-18 åringer pr. region i Hedmark. Antall personer pr 1.januar Faktisk Framskrevet Vekst 2015-2018 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Antall % Region 1 N-Østerdal 643 639 655 636 622 575 558 561-97 -14,8 Region 2 S-Østerdal 1 361 1 317 1 232 1 230 1 230 1 238 1 215 1 240-17 -1,4 Region 3 Hamar/Hedmarken 3 454 3 571 3 551 3 493 3 438 3 387 3 318 3 262-233 -6,6 Region 4 Glåmdal 2 037 1 998 1 938 1 945 1 956 1 978 1 851 1 796-87 -4,5 SUM 7 495 7 525 7 376 7 304 7 246 7 178 6 942 6 859-434 -5,9 Kilde: SSB's befolkningsframskrivninger pr juni 2012 i henhold til alt. LLML (lav nasjonal vekst). Oppdatert for registrerte tall pr 1.1.2013 Framskrivninger for aldersgruppen viser en nedgang i antall 16-18-åringer i økonomiplanperioden og fram mot 2020. Fylkesrådet er opptatt av å ha et videregående skoletilbud på et kvalitativt godt nivå. Dersom elevgrunnlaget utvikler seg slik prognosen fra SSB indikerer, vil en etter hvert måtte vurdere den fremtidige skolestrukturen og tilbudsomfanget i de ulike regionene. Dette både av hensynet til å opprettholde et godt og fungerende tilbud ved skolene, men også ut i fra at de økonomiske overføringene til fylkeskommunen vil bli sterkt påvirket av en nedgang i elevgrunnlaget samt av nytt inntektssystem for fylkeskommuner. Hovedutfordringer og satsingsområder
Hovedmålet innen videregående opplæring er å få flere til å fullføre og bestå sin videregående opplæring. Lykkes vi med dette, vil flere unge kunne bidra i verdiskapningen i Hedmark og fylket vil fremstå som mer attraktivt å bosette seg i. Flere læreplasser Utfordringene er i første rekke innenfor yrkesfag, spesielt overgangen fra Vg2 til Vg3 opplæring i bedrift. Det er en lav andel av Vg2-kullet som får læreplass og fullfører opplæringen med bestått fagprøve. Kunnskapsdepartementet og arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene skrev i april 2012 under en samfunnskontrakt for å øke antall læreplasser. Et felles ansvar for partene i samfunnskontrakten er å bidra til 20 prosent økning i antall godkjente lærekontrakter fra utgangen av 2011 til 2015. Dette skulle innebære en økning i antall lærekontrakter i Hedmark fra 1180 til 1420 lærekontrakter i perioden 2011-2015. Det har ikke lyktes å oppnå denne økningen. Antall lærekontrakter i 2014 er på samme nivå som i 2012, som er en svak økning fra 2011. Det jobbes kontinuerlig med tiltak for å få flere og bedre kvalifiserte søkere og for å få flere læreplasser. De videregående skolene har fått en mer sentral rolle i forbindelse med formidling av søkerne og de får en tettere oppfølging i perioden fra de søker læreplass og til lærekontrakten er godkjent. Forskjell på gutter og jenter i gjennomføring I Hedmark har guttene på yrkesfag svake resultater og dårlig gjennomstrømning sammenlignet med landet for øvrig. Det arbeides langsiktig og systematisk for å bedre denne situasjonen. I følge forskere vil alle tiltak som settes inn for å bedre gjennomføring, også gi positive resultater for denne elevgruppen. Satsing på læringsledelse og yrkesretting av fellesfag er to tiltak som fylkesrådet mener er særdeles viktige for å motivere gutter til å gjøre en bedre innsats på skolen. Det er avsatt en ekstra ressurs til det nasjonale prosjektet yrkesretting av fellesfag i Hedmark. Tilbud til faglig sterke elever Skal de videregående skolene i Hedmark fremstå som mer attraktive, er det viktig at det også opprettes tilbud til faglig sterke elever på høyere nivå. o Fylkestinget har tidligere bevilget penger for at Elverum videregående skole skal søke om å få starte International Baccalaureate (IB) ved skolen. Skolen er nå midt i søknadsprosessen for å bli godkjent. IB er en internasjonalt anerkjent utdannelse på videregående trinn og et alternativ til den norske skolen. Fylkesrådet mener dette er et viktig tilbud til flinke elever som ønsker store utfordringer. o Fylkesrådet bidrar til at høyt presterende elever på 10.trinn kan gjennomføre matematikk på videregående skoles nivå i en forsøksperiode. Dette vil kunne motivere elever som presterer godt til å yte en større faglig innsats. Det arbeides også med å finne lignende løsninger for høyt presterende elever i videregående opplæring, slik at de får mulighet til å studere fag på universitets- og høgskolenivå etter samme modell som for ungdomsskolen. Læringsledelse
Hedmark fylkeskommune er i gang med kompetansehevingstiltak i form av skolebasert prosjekt med hovedtema læringsledelse. Målet med kompetanseutviklingen er å øke gjennomstrømming og karakternivå for elevene i Hedmark. Effektmålet er en videreutviklet kompetanse i læringsledelse og undervisningspraksis. Tilbudet vil også omfatte kompetanseutvikling i utviklingsarbeid for skoleledere, læringsledelse og tre valgfrie moduler. Prosjektet skal gjennomføres over en treårsperiode fra og med våren 2014. Fylkesrådet ønsker videre å prioritere tiltak for å: heve kompetansen for pedagogisk personale i skolene og fagpersoner innenfor opplæring i bedrifter styrke Oppfølgingstjenestens arbeid for å få flere ungdommer som ikke har søkt eller sluttet i videregående opplæring tilbake i opplæring heve utdanningsnivået for voksne gjennom å videreutvikle tilbudene ved Sentrene for voksnes læring både på videregående nivå og fagskolenivå 6.3 Hovedtjeneste 3 Tannhelse Langsiktig mål I 2020 er målet 50 % kariesfrie 18-åringer i Hedmark. Dette betinger at vi får til en ytterligere forbedring av tannhelsen for 12-, 15- og 18-åringene. Utfordringer Turnover i tannlegestillinger Tannhelsetjenesten har de siste 2 år hatt meget høy turnover når det gjelder tannlegestillinger. Årsaken til dette er i hovedsak at størsteparten av søkerne til ledige stillinger kommer fra det sentrale Oslo-området og de ønsker primært stilling der men aksepterer stilling i Hedmark som en overgangsordning. Flere har sluttet innen prøvetiden er over. Dette er et belastende element for de ansatte ved de klinikkene som opplever stadige utskiftninger og tannhelsetjenestens posisjon og resultatoppnåelse kan på sikt bli skadelidende grunnet dette. I 2013 var turnoverprosenten for tannlegestillinger på hele 34 %. Fylkesrådet vil ta en gjennomgang av dette og se på hvilke tiltak som kan settes inn som kan virke dempende på denne utviklingen. Også strukturelle tiltak må vurderes i denne sammenheng. Tannbehandling av rusmisbrukere Fra 2006 har midler til tannbehandling av rusmisbrukere inngått i fylkeskommunens frie inntekter/rammetilskudd og tannhelsetjenestens årlige budsjettrammer (2,9 mill. kroner i statsbudsjettet 2006 pluss ytterligere 0,3 mill. kroner i statsbudsjettet 2009). I tillegg vedtok fylkestinget fra og med 2011 en økt ramme på 1,0 mill. kroner knyttet til tannbehandling av rusmisbrukere. De statlige rammeoverføringene er begrunnet i tannbehandling av pasienter innen rusomsorg som får behandling ved rusinstitusjoner som helseforetakene har avtale med, samt rusmisbrukere under
kommunal omsorg. Fylkestinget i Hedmark vedtok i sak 69/05 at «alle rusmisbrukere i Hedmark skal tilbys fri tannbehandling». De samlede kostnadene knyttet til tannbehandling av rusmisbrukere i Hedmark har økt kraftig de siste 2-3 år. Fylkesrådet vil ta en gjennomgang av dette for å se hvordan dette kan løses. 6.4 Hovedtjeneste 4 Plan og miljø Plan Fylkesrådet legger vekt på planlegging etter plan- og bygningsloven som premiss for utvikling, både på overordnet nivå gjennom samfunnsplanleggingen og arealplanlegging, og som et viktig verktøy for å ivareta Hedmarks naturgitte kvaliteter og kulturarv. Planfaglig veiledning Satsningen på planfaglige nettverk, fagsamlinger og konferanser vil fortsette. Dette er viktige arenaer for kompetanseutvikling. Det vil bli gjort en gjennomgang av hvordan ressursene skal prioriteres innenfor det planfaglige området og hvilke oppgaver som må prioriteres framover. Areal- og transportplanlegging i forbindelse med Mjøsnett-satsningen Mjøsområdet er Innlandets sterkeste vekstområde. For fylkeskommunene og kommunene rundt Mjøsa er det av stor betydning å utnytte et betydelig potensiale for å styrke området som felles boog arbeidsmarkedsregion. Areal- og transportpolitikken i Mjøsregionen er derfor tjent med felles regionale grep, helhetlige løsninger over fylkes- og kommunegrenser og samordning av forvaltningsnivåenes planer og tiltak. Oppfølging av regionale planer De senere årene er det vedtatt flere regionale planer for villreinområder og for Røros Bergstad og Circumferensen. De regionale planene skal følges opp gjennom handlingsprogram som rulleres årlig. Fylkeskommunen har i økonomiplanen satt av midler til direkte oppfølging av tiltak i handlingsprogrammene. Regionale vannforvaltningsplaner Formålet med regionale vannforvaltningsplaner med tiltaksprogram, handlingsprogram og overvåkingsprogram er å forvalte vannmiljøet og vannressursene i et langsiktig perspektiv, og på den måten sikre rent vann som ressurs for dagens og fremtidige generasjoner. Forvaltningsplaner for de norske delene av vannregion Västerhavet og for vannregion Glomma for perioden 2016-2021 sendes på høring i juni 2014 og skal vedtas av fylkestinget i 2015. Kulturminner og kulturmiljøer Hedmarks kulturarv utgjør en betydelig ressurs som Hedmark fylkeskommune i samarbeid med andre legger til rette for at skal tas vare på gjennom aktiv bruk og som grunnlag for kunnskap, opplevelser og verdiskaping. Fylkesrådet vil spesielt peke på vellykkede satsinger som utviklingen av Atlungstad brenneri, verdensarven i Nord-Østerdalen og kulturmiljøer på Finnskogen. Det nye fokuset på kommunedelplaner for kulturminner bidrar dessuten til å styrke kommunenes
kompetansegrunnlag og gi gode rammer og premisser for planlegging, næringsutvikling og øvrige tiltak. Kulturarvsbasert næringsutvikling Vern gjennom aktiv bruk av kulturarven er en viktig målsetting i Fylkesdelplan «Kulturminner for Hedmarks framtid», og kulturarvsbasert næringsutvikling har blitt en viktig satsing. Atlungstad brenneri og Skibladner framstår som viktige merkevarer for Hedmark og innlandet. Utviklingen av Atlungstad brenneri er fylkeskommunens viktigeste verdiskapingsprosjekt basert på kulturarven. Brenneriet tilrettelegges nå for en unik kombinasjon av levende kulturminne, og besøksmål for kulturformidling og opplevelse knyttet til spritproduksjon og lokal mattradisjon. Her kombineres bevaring av et verneverdig brenneri, aktiv produksjon fra potet til flaske, formidling og kompetanseheving. Komplettering og tilgjengeliggjøring av produksjonsprosessen, etablering av publikumsfasiliteter og reetablering av dampskipsbrygge gir et stort potensial for kulturell, sosial, miljømessig og økonomisk verdiskaping, men innebærer også en krevende økonomisk satsing. Ved å få satt opp en rekonstruksjon av den gamle brygga åpnes området igjen for folk som kommer båtveien. Øvrig tilrettelegging i og rundt brenneriet vil bidra til å øke attraksjonsverdien ikke bare i Stange vestbygd, men i hele Mjøsområdet. Ny brygge muliggjør at Skibladner kan få et nytt anløpssted, og vi ser også en økende interesse for istandsetting av andre verneverdige båter på Mjøsa. Fylkeskommunen er sterkt involvert i Atlungstad brenneri både som deleier, vernemyndighet og utviklingsaktør. Anlegget er under fredning. Kommunal kulturminnekompetanse/kommunale kulturminneplaner Det pågår et nasjonalt kunnskapsløft for kulturminneforvaltning som omfatter både kartlegging, mobilisering og planforankring. Arbeidet med kommunale kulturminneplaner er i gang i 8 kommuner i Hedmark i 2014. Målsettingen er at alle kommunene skal utarbeide en egen kommunedelplan for kulturminner innen 2017. Digitaliseringsprosjekt/Tilrettelegging for bedre planarbeid. Det er et definert behov for å samle, strukturere og digitalisere papirskrevne arkeologiske rapporter og data, for å få en oversikt over tidligere registrerte areal etter Kulturminneloven 9 for å få bedre oversikt over tidligere registrerte areal og unngå krav om dobbeltregistreringer av areal som tidligere er klarerte. Resultatet av arbeidet vil gi en raskere tilgang til data knyttet til registreringsrapporter etter Kulturminneloven 9 for statlige etater, kommuner, arealplanleggere og allmenheten, samt øke kvaliteten på fylkeskommunens tjenester. Klima, energi og naturressurser Hedmark fylkes energi- og klimaplan er ambisiøs, omfattende og ressurskrevende. Fylkesrådet har derfor igangsatt et arbeid med revidering av handlingsdelen av energi- og klimaplanen. Klima og energi representerer tverrgående problemstillinger og fylkesrådet vil arbeide for at området i større grad blir en integrert del av regional planlegging og utvikling. Fylkesrådet legger videre opp til at klima og energi i sterkere grad integreres i fylkeskommunens enheter og virksomheter. Gjennom Hedmark Trafikk vil fylkeskommunen tilby et godt og miljøvennlig kollektivtilbud. Fylkeskommunen vil satse på elbiler, ladepunkter og en helhetlig ladepunkts-infrastruktur. Fylkesrådet vil videreføre satsingen på energiøkonomisering i eksisterende bygningsmasse og på miljø- og energieffektivitet ved nybygg/større ombygginger. Det blir viktig med oppfølging av skog- og trestrategien mht på
synliggjøring av energi, klima og miljøeffekter. Det gjelder også en videre satsing på kulturminner og kulturlandskap som del av en helhetlig miljøforvaltning, og som grunnlag for en bærekraftig utvikling. Fylkesrådet er også opptatt av at miljøaspektet blir ivaretatt ved fylkeskommunale innkjøp. 6.5 Hovedtjeneste 5 Kultur Et mangfoldig og aktivt kunst- og kulturliv med høy kvalitet Kultur er en suksessfaktor for utvikling av attraktive byer og steder. Folk ønsker muligheter for å oppleve kunst og kultur i nærområdet, og kulturnæringene er ofte attraktive arbeidsplasser for unge mennesker. Stadig flere regioner og kommuner satser aktivt på kunst og kultur i sine strategier for å tiltrekke seg arbeidskraft og bedrifter. I skjæringspunktet mellom kultur og næring ligger et interessant potensial som fylkesrådet ønsker å utvikle videre. Kulturen vil alltid ha en egenverdi som det er viktig å bygge opp under og ivareta, men for Hedmark fylkeskommune vil det også være viktig å se kultursatsing som en avgjørende del av attraktivitetsbyggingen. Fylkesbibliotek Fylkesbiblioteket samspiller med de øvrige bibliotekene i utviklingsrettet arbeid, og har gjennom dette en viktig samfunnsrolle. Folkebibliotekene er i ny lov om folkebibliotek pålagt å være møteplasser for offentlig samtale og debatt. Denne rollen krever både ny og bedret kompetanse. Fylkesbibliotekets har sammen med Oppland og Sør-Trøndelag mottatt utviklingsmidler og bidrar til denne kompetansebyggingen. Å formidle litteraturen i alle dens former har vært og vil forbli en kjerneoppgave for bibliotekene. Fylkesbiblioteket har ansvar for regional bibliotekutvikling og arbeidet med å tilby og å formidle e-bøker og andre digitale medier i bibliotekene vil være viktig i kommende år. Fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv har både en stor egenverdi og en nytteverdi. Det handler om trivsel, helse og gode lokalsamfunn. Regionale kompetanseknutepunkt og satsingen i forbindelse med Ungdoms-OL 2016 er viktige for fylkeskommunen som utviklingsaktør. De bidrar i stor grad til å oppfylle målene i Plan for fysisk aktivitet 2014 2017 om flere fysiske aktive hedmarkinger og skaper synlighet, dialog og et godt samarbeid med kommuner, skoler, lag og foreninger. De aller fleste nordmenn er fysisk aktive gjennom friluftsliv og turgåing. Turskiltprosjektet er en viktig satsing for å gjøre friluftslivet mer tilgjengelig for alle. Kunst og kultur produksjon og formidling Hedmark fylkeskommune etablerte på 1990-tallet kunst- og kulturinstitusjonene Hedmark Teater som i dag er Teater Innlandet, Turnéorganisasjon for Hedmark, Kunstbanken Hedmark Kunstsenter og Musikk i Hedmark. Etableringen var et strategisk valg for å styrke den kulturelle infrastrukturen i fylket. Institusjonene har gjennom disse årene spilt en avgjørende rolle i arbeidet med å gi alle innbyggerne i fylket mulighet til å se og oppleve kunst og kultur av høy kvalitet. Gjennom sitt samarbeid har de bidratt med kompetanse overfor det øvrige kunst- og kulturlivet i fylket. Fylkesrådet vil fortsette å arbeide for nå målsettingen som er nedfelt i fylkesrådets politiske
plattform om økte statlige kulturbevilgninger til Hedmark. Regionale bidrag til finansiering av profesjonell kunst- og kulturformidling vil kunne øke mulighetene for å nå målet. Frivillighet Frivillig sektor står sterkere i Hedmark enn i resten av landet, både når det gjelder engasjement i frivillige organisasjoner og mer tidsavgrenset frivillig engasjement. Dette representerer den sosiale kapitalen i dagens samfunn og virker inn på både tilhørighet og identitet. Fylkesrådet vil stimulere til størst mulig mangfold og bredde i frivillig sektor i Hedmark bl. a. gjennom oppfølging av frivilligmeldingen. Museene Hedmark fylkesmuseum ble etablert som en stiftelse der Hedmark fylkeskommune er en av stifterne. Museumsfeltet har vært gjennom en stor endring i forbindelse med konsolideringsprosessen og etableringen av ANNO (tidligere Hedmark fylkesmuseum). Rollen til stifterne er å delta i styret og gi museene nødvendige rammebetingelser. Satsingen på Pilegrimsleden følger opp statlig satsing på kulturarv, folkehelse, fysisk aktivitet samt næringsutvikling. Fylkeskommunen ønsker å videreføre det nære samarbeidet med Pilegrimssenter Hamar og Østerdalsleden. 6.6 Hovedtjeneste 6 Næringsutvikling, internasjonalt samarbeid og folkehelse Næringsutvikling Næringslivet i Hedmark står overfor store utfordringer som vil ha behov for større strukturelle grep og omstilling i årene som kommer. I den sammenheng mener fylkesrådet det er viktig at fylkeskommunen spiller en rolle og utgjør en forskjell. Arbeidsplassutvikling Befolkningsvekst er knyttet svært tett sammen med næringsutvikling og arbeidsplassutvikling. Pendling vil alltid være en del av det helhetlige bildet, men det er viktig at mer av verdiskapingen faktisk finner sted i eget fylke og i nærhet til bosted for den enkelte. Et sterkere fokus på arbeidsplassutvikling er også i tråd med signaler fra sittende regjering, ikke minst for bruken av regionale utviklingsmidler. Regjeringen framhever i den sammenheng også regionsentrenes betydning for utvikling i regionene. Kompetansearbeidsplasser Utfordringene i Hedmark knytter seg ikke minst til en kjede av sosioøkonomiske faktorer som per i dag danner en negativ spiral. Hedmark er blant fylkene i landet med lavest kompetanse, og med en relativt sett liten grad av kompetansearbeidsplasser. Andelen FoU og innovasjon er også lav sammenlignet med landet for øvrig. Dette er en utfordring, sammen med en næringsstruktur blant annet med små, sårbare bedrifter med liten eksport. Bildet er fortsatt slik at Hedmark står sterkt i næringer som er nedadgående nasjonalt og internasjonalt, mens en står tilsvarende svakt i næringer som er på fremmarsj. Om enn med noen gode unntak. Utfordringen er å snu en slik trend; ikke minst gjennom langsiktig arbeid for å bidra til innovasjon og utvikling i de tradisjonelle næringene, slik at naturgitte fortrinn kan inngå i en vekstøkonomi. Det innebærer også at man gjennom FoU og
innovasjon finner nye måter å nyttiggjøre seg råstoffer på, eksempelvis innenfor skog- og trenæringene. Det er de siste årene satt et spesielt nasjonalt og regionalt søkelys på utfordringene knyttet til den todelte økonomien, mellom olje- og marinrelaterte og tradisjonelle næringer. Det er viktig at fylkeskommunen følger opp de tiltak som allerede er innført med mål om å bedre konkurransekraften, øke lønnsomheten og styrke investeringene i fastlandsbedriftene. Hedmark fylkeskommune vil jobbe aktivt med og legge til rette for at bedrifter også kan styrke sin aktivitet innen forskning og utvikling. Skattefunnordningen som de siste årene er styrket, og som vi ser at et økende antall bedrifter i Hedmark benytter seg av, er et viktig håndslag i så måte. FoU og innovasjon Med de samfunnsendringene som skjer, blir evnen til omstilling stadig viktigere. FoU og innovasjon vil være stadig mer avgjørende, og fylkesrådet vil fortsette sin satsing opp imot den valgte innovasjonsstrukturen med næringshageprogram, kunnskapspark, inkubatorer og klynger, med spesielt fokus på å skape sterke miljøer med drivkraft og gjennomføringsevne. Fylkesrådet mener å se positive effekter av en slik satsing, og at sterke klynger og miljøer vil være motorer i næringsutvikling. Klyngetenkning fører utviklingen i riktig retning. Vi ser eksempler på at det bygges opp sterke klynger og miljøer i Hedmark, som har potensiale i seg til å kunne spille en rolle både nasjonalt og internasjonalt i årene som kommer. Fylkesrådet er opptatt av at disse klyngene lykkes og videreutvikles ytterligere. Slike miljøer finner vi f.eks. rundt spillteknologi i Hamar, IKT på Kongsvinger, skog- og naturbruk på Evenstad, tre/skog gjennom Tretorget på Kirkenær/Elverum, og bioteknologi gjennom arenaprogrammet Arena Heidner på Hamar. Opplevelsesnæringer Fylkesrådet mener det er viktig å fokusere på de områder der vi har naturgitte fortrinn og muligheter. Og i den sammenheng er også opplevelsesnæringene sentrale for Hedmark. Fylkesrådet vil bistå i arbeidet med å forankre og få på plass en ny nasjonal landsdelsstruktur for reiselivet, i tråd med næringas ønsker. Næringsutvikling og kompetanse Fylkesrådet har tro på at det både er evne og vilje til omstilling i Hedmark, men at det krever målrettet innsats for å lykkes, også fra fylkeskommunen. Norsk næringsliv er omstillingsdyktig i et marked med økende konkurranse, økt globalisering og sterk internasjonal konkurranse. Satsing på utdanning og næringsrelevant forskning og innovasjon er en forutsetning for denne omstillingsevnen. Hedmark fylkeskommune har gjennom en årrekke bidratt til faglig utvikling i Innlandets høgskoler. Fylkesrådet vil gjennom Kompetanse- og forskningsfondet i Hedmark videreføre støtten til faglig utviklingsarbeid, for å bygge opp om regionens behov for kompetanse. Arbeidet med en Regional plan for næringsutvikling og kompetanse er viktig i denne sammenheng. Som virkemiddel er VRI-programmet i regi av Forskningsrådet (virkemidler for regional innovasjon) med det 3-årige VRI 3 som Hedmark fylkeskommune gjennomfører sammen med Oppland fylkeskommune fra 2014, viktig for tettere å kople næringsliv og FoU. Styrke regionsentrene Fylkeskommunen har som regional utviklingsaktør en sentral rolle i omstillingsprosesser, og fylkesrådet mener det er viktig å kunne ta denne rollen også for områder utenfor det
distriktspolitiske virkemiddelområdet. Regionsentrene er som nevnt trukket fram av sittende regjering, og fylkesrådet er enig at disse er sentrale som motorer i regionen og fylket, og det er viktig å bidra i prosesser for ytterligere å styrke disse. Et sterkt regionsenter er en viktig attraksjonskraft for hele regionen, og vil kunne bidra til befolkningsvekst. Ikke minst er regionsentrene viktig for å tiltrekke seg høyere kompetanse og kompetansearbeidsplasser. De regionale utviklingsmidlene som Hedmark fylkeskommune disponerer må ses i sammenheng med fylkeskommunale midler. Midlene må bidra til utviklingen av en robust næringsstruktur, med kraft til å stimulere til langsiktig næringsutvikling i Hedmark. Landbruk Fylkesrådet vil aktivt delta i omstillingsarbeidet rundt i fylket. Dette innebærer å finne mulighetene og bærekraftig aktivitet som kan være med på å snu de negative utviklingstrekkene i fylket. Fylkesrådet er spesielt bekymret for hvordan situasjonen innenfor landbruket i Hedmark vil utvikle seg med ny regjering. Utfordringene er allerede store, og mye tyder på at det med en ny retning på særlig jordbrukspolitikken vil bli ytterligere utfordringer for mange i Hedmark innenfor denne næringen. Men ikke minst da, må det bygges videre på fylkets og regionenes fortrinn og muligheter, og jobbes aktivt på mange ulike arenaer, i dialog og samarbeid med de ulike virkemiddelaktørene. Kulturbasert næringsutvikling Fylkesrådet ser det som interessant å se på mulighetene for videreutvikling av næringsvirksomhet også knyttet til kunst- og kulturfeltet. I skjæringsfeltet mellom kultur og næring ligger det store muligheter til utvikling gjennom samhandling over sektorgrenser, og bedre samspill mellom kultur og næring kan styrke verdiskapingen i kulturbedriftene og bidra til lønnsomt og omstillingsdyktig næringsliv. Dette vil også bidra til positiv lokal og regional utvikling. Satsingsområder 2015-2018 Fylkesrådet ønsker at det i forbindelse med rulleringen av økonomiplan fortsatt settes fokus på følgende områder for å utløse potensialet i Hedmark: Forskning, utvikling, innovasjon og entreprenørskap Kompetanseutvikling Flere levedyktige nyetableringer/utvikling av kommunene som førstelinje i næringsutvikling Landbruk, herunder matproduksjon og skog, og opplevelsesnæringer, herunder blant annet reiseliv, spill og film, som gjennomgående satsninger Internasjonalt samarbeid Internasjonalt samarbeid er motivert ut fra fylkeskommunens rolle og ansvar som ledende regional utviklingsaktør, samt det å understøtte fylkeskommunens oppgaver som tjenesteprodusent. Internasjonalt engasjement støtter opp under fylkesrådets politiske plattform og målsettingen om befolkningsvekst, samt de fire satsingsområdene i den regionale planstrategien. Fylkesrådet mener at økt internasjonalisering av hedmarkssamfunnet er et viktig og nødvendig grep for å fremme en positiv utvikling i hele fylket. Et sterkere innovasjonssystem, et mer lønnsomt
næringsliv, en sterkere FOU-sektor, et rikere kulturliv og et mer robust miljø og klima, krever et sterkere internasjonalt samarbeid for å utvikles. Fylkesrådet vil legge til grunn en aktiv bruk av EU/EØS-programmer i det regionale utviklingsarbeidet, i samarbeid med et bredt partnerskap i Hedmark. Fylkesrådet vil også involvere tjenesteområdene sterkere i det internasjonale utviklingsarbeidet. Hedmark fylkeskommune har sammen med sine samarbeidspartnere på norsk og svensk side, tatt en førende rolle i utvikling og implementering av nye grenseoverskridende Interreg V programmer Norge Sverige (2014-2020). I oppdraget fra den svenske og den norske regjeringen skal det nye Norge - Sverige 2014-2020 programmet fokusere på følgende: Styrke grenseregionens innovasjonsevne og utvikling av grenseoverskridende klynger og nettverk Styrke felles samfunnsfunksjoner for befolkningen og næringslivet med målet om å skape forutsetninger for regionforstørring og bedre infrastruktur Øke innsatsen i forhold til klima, energi- og miljø utfordringene Fylkesrådet mener at regjeringenes oppdrag understøtter regionalpolitikken på en god måte, og at innrettingen vil bidra til å fremme ønsket utvikling i Hedmark. Kommunal- og moderniseringsdepartementet legger til grunn at fylkeskommunene tar en ledende rolle i Norge - Sverige programmet, i tråd med ansvarsreformen. Fylkesrådet vil aktivt følge opp dette i sitt videre arbeid, for å sikre at programmene gjennomføres slik at de bidrar til å realisere Hedmark fylkeskommunes politiske målsettinger. Fylkesrådet vil legge opp til en rullering og harmonisering av Hedmark fylkeskommunes internasjonale strategi, samtidig med oppstarten av de nye internasjonale programmene i perioden 2015-2020. Folkehelse Folkehelsearbeid omfatter samfunnets samlede innsats for å styrke faktorer som fremmer helse og redusere faktorer som medfører helserisiko. Det skal bidra til en jevnere sosial fordeling av faktorer som påvirker helsen til den samlede befolkningen i Hedmark på en positiv måte. Fylkeskommunen er pålagt ved lov å etablere nødvendig oversikt over helsetilstanden i fylket og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Fylkesrådet ser at dette krever økt grad av tverrsektoriell arbeidsform, da påvirkningsfaktorer på helse finnes representert i alle deler av samfunnet. Fylkesrådet legger i denne sammenhengen opp til et nært samarbeid med kommunene, slik at fylkeskommunen kan fylle rollene som pådriver, faglig dialogpartner og understøtter av folkehelsearbeidet på kommunalt nivå. Fylkesrådet vil prioritere arbeidet med å etablere et godt kunnskapsgrunnlag på folkehelseområdet, slik at utfordringene kan tydeliggjøres og utgjøre en del av analyseunderlaget for kommende regional planstrategi. 6.7 Hovedtjeneste 7 Samferdsel
Samferdselspolitikken skal bidra til vekst og utvikling og løse transportbehovet for befolkning og næringsliv gjennom satsing på veg, kollektivtrafikk og jernbane, og med fokus på miljø og trafikksikkerhet og universell utforming. Ved å styrke infrastrukturen vil det legges et grunnlag for fremtidig utvikling innen andre samfunnsområder og gi bedre muligheter for å nå målene om befolkningsvekst. Fylkesrådet vil fortsette en offensiv satsning på samferdsel. Satsningen er solid forankret i Regional planstrategi og Regional samferdselsplan. Gjennom Regional samferdselsplan har fylkestinget nedfelt fire strategier for samferdselspolitikken: By- og tettstedsstrategi: Utvikle attraktivitet og vekstpotensial byer og tettsteder gjennom god framkommelighet, sikkerhet for alle grupper og en mer miljøvennlig transportmiddelfordeling Regionstrategi: Utvikle en trygg, effektiv, regionforstørrende og miljøvennlig kommunikasjon innad i regionene og mellom regionsentra Interregional strategi: Avlaste Oslo-regionen, ta del av veksten i Gardermo-området og minske avstandsulemper Transittstrategi: Sørge for en effektiv, mer miljøvennlig og sikker kommunikasjon på alle transportårer gjennom fylket Konkretisering av arbeidet med å oppfylle strategiene skjer gjennom Handlingsprogram for fylkesveger, Tiltaksplan for Hedmark Trafikk FKF, påvirkningsarbeid for investeringer i nasjonal infrastruktur i og gjennom Hedmark, og gjennom samhandling med kommunene om en god og framtidsrettet areal- og transportplanlegging. I tråd med Regional planstrategi vil fylkesrådet i planperioden arbeide videre med: Videreutvikling av et effektivt, miljøvennlig og universelt utformet transportsystem med fokus på investeringer i riksveg, fylkesveg og jernbanenettet. Videreutvikle et fremtidsrettet og effektivt kollektivtilbud. Gjennomføre vedlikeholdstiltak for å redusere forfallet på fylkesveger. Kartlegge digital infrastruktur for å vurdere utfordringer og muligheter for digital kommunikasjon i regionene. Videreutvikle en god senterstruktur i en samordnet areal og transportplanlegging. Videreføre utbygging av gang- og sykkelveier. Tilrettelegge for og bidra til hensiktsmessig utbygging av infrastruktur for ladbare kjøretøy. Det er nødvendig å samarbeide tett med kommunene og andre aktører for å legge til rette for at bedre transportløsninger skal bidra til vekst og utvikling i Hedmark. God og samordnet areal- og transportplanlegging, by- og tettstedsutvikling og felles innsats med tiltak for nærings- og kompetanseutvikling skal til sammen gi større attraktivitet og bidra til positiv befolkningsutvikling i hele fylket. Fylkesrådet vil fortsatt prioritere miljøvennlige løsninger innenfor transportsektoren, blant annet gjennom bidrag til utbygging av ladeinfrastruktur, satsningen på sykkelbyene, effektive kollektivløsninger og et langsiktig arbeid for å etablere bypakkeløsning for «Mjøsbyen». Kollektivtrafikk Tiltaksplanen for Hedmark Trafikk FKF, som ble vedtatt av fylkestinget i 2013, har lagt et godt grunnlag for å videreutvikle moderne kollektivløsninger i Hedmark. Samordning mellom tog og buss, effektiv utnyttelse av ressursene gjennom FLEX-løsninger og videre satsning i byområdene
for å øke bruken av kollektivløsninger har gitt gode resultater. Gode knutepunkter, universelt utformede reisekjeder og digitale og forenklede løsninger for billettkjøp er også viktige tema videre. Gjennom Mjøsnett-satsningen tar Hedmark og Oppland fylkeskommuner initiativ til et langsiktig samarbeid hvor målet er å få etablert en avtale med staten om en bypakkeløsning for Mjøsområdet. Samarbeidet skal bidra til å samordne areal- og transportutviklingen på en måte som følger opp lokale, regionale og nasjonale mål og bidrar til å videreutvikle Mjøsområdet som en konkurransedyktig og attraktiv region. Fylkeskommunene vil ta initiativ til samarbeid med de berørte kommuner om eventuelle bypakker og konsekvenser av dette. Utvikling av kollektivknutepunkt er et viktig satsningsområde. Gjennom Østlandssamarbeidet pågår det et arbeid med avklaring av roller og samhandling mellom aktuelle aktører. I Tiltaksplanen for Hedmark Trafikk står det at «Hedmark Trafikk skal i løpet av 2014 lage en utredning om kollektivknutepunkt. Utredningen skal bidra til en beslutning i fylkeskommunen om framtidig utvikling av kollektivknutepunkt.» Det er en utfordring å avklare hvordan fylkeskommunen i framtiden kan løse behovet for finansiering ved utvikling av kollektivknutepunktene. Styret i Hedmark Trafikk har oversendt innspill til arbeidet med strategi- og rammesaken som angir konkrete utfordringer med økonomiske konsekvenser. Fylkesrådet vil ta disse konkrete innspillene med videre i det kommende arbeidet med Økonomiplan 2015-2018/Årsbudsjett 2015. Nasjonale samferdselssatsninger Fylkesrådet vil fortsatt ha stor oppmerksomhet mot å følge opp og påvirke beslutninger for de store samferdselsutbyggingene på Østlandet og i Hedmark for å sikre god framdrift i gjennomføringen. I dette arbeidet står Hedmark sammen med både Oppland og de andre fylkeskommunene i Østlandssamarbeidet. For fylkesrådet er det spesielt viktig å arbeide videre for å sikre finansiering til InterCity-utbyggingen og de store vegprosjektene E6, E16 og rv 3/25 samt videre oppgradering av rv 3 gjennom Østerdalen. Transportetatene er i gang med forberedelser til arbeidet med neste Nasjonal Transportplan 2018-2027. Det er viktig for fylkesrådet å følge arbeidet tett og spille inn viktige anliggender knyttet til finansieringen av kollektivtrafikken, arbeidet med godsanalyse og grensekryssende transport. Det er fortsatt viktig å ha stor oppmerksomhet på behovet for å innhente vedlikeholdsetterslepet på fylkesveger og arbeide for at staten gir full kompensasjon for ekstra skader på fylkesvegnettet som følge av omkjøring fra riksvegnettet ved flomsituasjoner. Godstransport Fylkesrådet har igangsatt arbeidet med en mulighetsanalyse for bedre godstransportavvikling som går nord-sør og øst-vest over Kongsvinger. For å beskrive framtidige muligheter må det vurderes hvordan godsterminal i Kongsvingerområdet, nødvendige oppgraderinger av Kongsvingerbanen og elektrifisering av Røros- og Solørbanen kan gi positive effekter for godstransportavviklingen. Det er også lagt opp til å belyse hvilke samfunnseffekter som kan oppnås i Glåmsdalsregionen og øvrige berørte områder i Hedmark.
Det er viktig å sette bedre godsavvikling og samfunnseffekter inn i et større perspektiv ved å omtale hvordan mer gods over Kongsvinger og Røros- og Solørbanen kan ha positive effekter for godsstrømmene i et Skandinavisk perspektiv. Hedmark står for årlig avvirkning i skogbruket som er omtrent tredjedelen av landets totale avvirkning. Etablering av rasjonelle og miljøvennlig transportløsninger for skognæringen er derfor spesielt viktig for Hedmark. Grensetrafikken Fylkesrådet vil gå inn i reforhandling av avtalen om grensetrafikken i løpet av 2014. Det er en målsetning å reetablere gjennomgående tog Karlstad-Oslo, forbedre ruteplanen og få en bedre gjennomgående billettløsning. Samtidig søkes Samferdselsdepartementet om å styrke grensetrafikken gjennom utvidet kjøp av togtrafikk. Løyver Fra 1.1.2015 overtar Statens vegvesen som løyvemyndighet for ikke behovsprøvde løyver. Dette vil, etter at overgangen er gjennomført, medføre færre oppgaver med løyveadministrasjon og noe reduserte inntekter for fylkeskommunen. 7. Investeringer og finansiering 2015-2018 Fylkeskommunen har de senere år fått gjennomført mange og viktige investeringsprosjekter. Særlig har det blitt investert betydelig i skoler. Det er likevel fortsatt et stort behov for investeringer både i tilknytning til bygninger og veger. Fylkesrådet legger i utgangspunktet opp til å videreføre investeringsopplegget som er skissert i vedtatt økonomiplan 2014 2017. Dette betyr at det i økonomiplanperioden 2015 2018 legges opp til: Oppstart og sluttføring av prosjektene for rehabilitering av Storhamar videregående skole og Ringsaker videregående skole Oppstart av prosjektet for rehabilitering av Elverum videregående skole Videreføring av midler til prosjektering, div. oppgraderinger i fylkeshuset, energiøkonomisering og universell utforming Sluttføring av brannforebyggende tiltak I vedtatt økonomiplan 2014-2017 ble det lagt inn en styrking av fylkesveginvesteringer for årene 2014 (+15 mill. kr), 2015 (+15 mill. kr), 2016 (+15 mill. kr) og 2017 (+5 mill. kr). Nivået på fylkesveginvesteringer etter 2017 vil fylkesrådet komme tilbake til i forbindelse med Økonomiplan 2015-2018/Årsbudsjett 2015. Når det gjelder Elverum videregående skoler ble det i FT-sak 15/14 om disponering av fylkeskommunens overskudd for 2013, avsatt 20 mill. kroner til dette prosjektet med formål om å kunne starte byggingen noe tidligere enn forutsatt i Økonomiplan 2014-2017/Årsbudsjett 2014. Det er igangsatt et arbeid med revidert forprosjekt som skal behandles i fylkestinget i desember i år.
Anbudsgrunnlag med tegninger og beskrivelse kan foreligge medio 2015 og kontraktsavklaringer og kontrakt for utførelse kan gjennomføres høsten 2015. Tidligst byggestart kan forventes i januar 2016. Dette vil fylkesrådet komme tilbake til i forbindelse med Økonomiplan 2015-2018/Årsbudsjett 2015. Når det gjelder prosjekt Ringsaker videregående skole skal dette gjennomføres innenfor ei kostnadsramme på 371,5 mill. kroner. Anbud forventes inn høsten 2014 og planlagt byggestart er sommerferien 2015. I årsbudsjett for 2014 er det avsatt 55 mill. kroner til prosjektet. For 2014 er det behov for å tilføre anslagsvis 5 mill. kroner til prosjektet, mens resterende bevilgning bør flyttes til 2017. Prosjektet er planlagt avsluttet sommeren 2017. Følgende oversikt viser investeringene i økonomiplanperioden 2015 2018 basert på en ren framskrivning i forhold til vedtatt økonomiplan 2014 2017. Fylkesrådet vil med bakgrunn i nytt inntektssystem og forventede lavere rammeoverføringer framover, ta en ny gjennomgang av investeringsopplegget i forbindelse med Økonomiplan 2015-2018/Årsbudsjett 2015. Prosjekter (Tall i mill. kroner) Prosjektets total- Bevilget før Budsjett kostnad 2014 2014 2015 2016 2017 2018 2015-2018 Fellestiltak 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 4,0 Fylkeshuset, diverse oppgraderinger 7,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 4,0 Energiøkonomisering 11,0 1,5 1,5 1,5 1,5 1,5 6,0 Skilting f.komm bygg 2,0 1,0 Totalt Fellestiltak 2,0 19,0 4,5 3,5 3,5 3,5 3,5 14,0 Utdanning Elverum videreg skole - rehabilitering 422,0 3,0 45,0 172,0 220,0 Storhamar vgs - Nybygg 134,0 40,0 56,0 38,0 38,0 Jønsberg - internat 13,0 5,0 4,0 4,0 13,0 Ny NordØsterdal vgs, hovedprosjekt 420,9 420,9 Ringsaker vgs - utbygging 371,5 10,0 55,0 161,5 145,0 306,5 Storsteigen - internat 3,1 3,1 Trysil videreg skole - vent.anl, div oppgrad 11,4 3,0 8,4 Stange videreg skole 14,0 Økonomiplan Universell utforming 58,4 12,0 3,0 3,0 3,0 3,0 2,0 11,0 Brannforebyggende tiltak, fellestiltak 40,0 23,0 5,0 5,0 2,0 2,0 9,0 Totalt Utdanning 1 474,3 522,9 130,5 212,5 157,0 54,0 174,0 597,5 Fylkesveger Strekningsvise investeringer 34,0 65,9 65,9 165,8 Mindre utbedringer 105,7 119,0 103,5 49,3 49,3 321,1 Gang- og sykkelveger 44,8 44,3 44,3 44,3 44,3 177,2 Trafikksikkerhetstiltak 20,0 33,0 33,0 33,0 33,0 132,0 Miljøtiltak 9,3 9,3 9,3 9,3 9,3 37,2 Kollektivtrafikk 8,2 8,2 8,2 8,2 8,2 32,8 Planlegging 10,3 21,6 3,1 15,4 15,4 55,5 Totalt Fylkesveger 198,3 235,4 235,4 225,4 225,4 921,6 333,3 451,4 395,9 282,9 402,9 1 533,1 Fylkesrådet vil påpeke at det generelt knytter seg stor usikkerhet til utgiftsanslagene i investeringsbudsjettet. Dette avhenger bl.a. av markedsituasjonen og kostnadsutviklingen i byggebransjen. Videre bygger de overslag og vurderinger som gjøres i innledende fase på
forutsetninger som kan endres i forprosjektfasen. Spesielt gjelder dette i de tilfeller man skal gå inn å oppgradere/tilpasse eksisterende bygningsmasse. Fylkesrådet vil derfor understreke at noenlunde sikre utgiftsanslag, har en bare for de prosjektene hvor man har innhentet anbud. Av investeringsforhold for øvrig som fylkesrådet vil komme tilbake med en vurdering av er: Fylkeshuset, vurdering av fremtidig utvikling av fylkeshus 1 og 2 som følge av at Statens vegvesen flytter ut av fylkeshus 2. Idrettshaller for elever ved Storhamar videregående skole og Hamar katedralskole Ajerhallen eller alternativer til denne Med utgangspunkt i investeringsoversikten over med en ren framskrivning i forhold til vedtatt økonomiplan 2014 2017, viser følgende oppstilling hovedtrekkene i finansieringsopplegget fram til 2018: Prosjekter (Tall i mill. kroner) Prosjektets total- Bevilget før Budsjett kostnad 2014 2014 2015 2016 2017 2018 2015-2018 Finansiering Bruk av lån -117,3-225,0-177,8-97,6-193,4-693,8 Bruk av disposisjonsfond -6,0 Bruk av ubundne investeringsfond -10,0 Overføring av momskomp -58,1 Økonomiplan Overført fra driftsregnskapet -20,6-20,6-20,6-20,6-20,6-82,4 Ref. momskomp Investeringer -84,6-76,3-53,5-77,7-292,1 Overført fra driftsregnskapet, fylkesveger -121,2-121,2-121,2-111,2-106,2-459,8 Totalt Finansiering -333,3-451,4-395,9-282,9-397,9-1 528,1 Et slikt finansieringsopplegg gir følgende utvikling i fylkeskommunens gjeldsnivå i planperioden 2015-2018: Med et opplegg som skissert vil fylkeskommunens totale lånegjeld ved utgangen av økonomiplanperioden utgjøre ca. 70 pst av fylkeskommunens driftsinntekter.