2016 Prop. 1 S 221 Programområde 30 Stønad ved helsetjenester Folketrygdens stønad ved helsetjenester (kapittel 5 i folketrygdloven) har som overordnet mål å gi befolkningen i alle deler av landet god tilgang til effektiv medisinsk behandling ved å dekke utgifter til helsetjenester. Folketrygden gir i hovedsak stønad ved helsetjenester utenfor institusjon. Omsorgstjenester og forebyggende tjenester finansieres i utgangspunktet ikke av folketrygden. Kommunene har ansvaret for den kommunale helse- og omsorgstjenesten og regionale helseforetak for spesialisthelsetjenesten. Fylkeskommunen har ansvar for den offentlige tannhelsetjenesten. Foruten det ansvarlige forvaltningsnivåets egenfinansiering av tjenestene, bidrar folketrygden og pasientene til finansiering av en del tjenester gjennom refusjoner og egenandeler. Trygden gir, etter nærmere vilkår, stønad til dekning av utgifter til tjenester ved private laboratorier og røntgeninstitutt, privatpraktiserende legespesialister og spesialister i klinisk psykologi. I den kommunale helse- og omsorgstjenesten gis det trygderefusjoner til bl.a. allmennlege- og fysioterapitjenester. Refusjonstakstene for lege-, fysioterapi- og psykologtjenester blir fastsatt som resultat av de årlige takstforhandlingene eller høringsprosesser. Innen tannhelse gis det stønad til tannregulering hos barn og unge, og til dekning av utgifter til tannbehandling til voksne som har særskilte sykdommer eller lidelser. Legemidler og medisinsk forbruksmateriell på blå resept finansieres av folketrygden og pasientene. Over bidragsordningen gis det støtte til dekning av utgifter til enkelte helsetjenester når utgiftene ellers ikke dekkes etter folketrygdloven eller andre lover. Saksbehandlingen og utbetalingen av refusjoner foregår i Helseøkonomiforvaltningen (Helfo). Helfo er en egen organisatorisk og administrativ enhet underlagt Helsedirektoratet. Det vises til omtale under programkategori 10.20, Helseforvaltning. Det vises til omtale i del III, 10 Utviklingstrekk i folketrygdens stønad til helsetjenester. Programkategori 30.10 Spesialisthelsetjenester mv. Utgifter under programkategori 30.10 fordelt på kapitler Kap. Betegnelse Pst. endr. 16/17 2711 Spesialisthelsetjeneste mv. 5 185 104 5 470 000 5 607 200 2,5 Sum kategori 30.10 5 185 104 5 470 000 5 607 200 2,5 Utgifter under programkategori 30.10 fordelt på postgrupper Post-gr. Betegnelse Pst. endr. 16/17 70 89 Andre overføringer 5 185 104 5 470 000 5 607 200 2,5 Sum kategori 30.10 5 185 104 5 470 000 5 607 200 2,5
222 Prop. 1 S 2016 Kap. 2711 Spesialisthelsetjeneste mv. Post Betegnelse 70 Spesialisthjelp 1 795 114 1 872 400 1 920 000 71 Psykologhjelp 260 649 266 000 287 000 72 Tannbehandling 2 330 019 2 451 000 2 509 000 76 Private laboratorier og røntgeninstitutt 799 322 880 600 891 200 Sum kap. 2711 5 185 104 5 470 000 5 607 200 Bevilgingen dekker folketrygdens utgifter til spesialist- og psykologhjelp, tannbehandling og private laboratorier og røntgeninstitutt etter folketrygdens kapittel 5. Det foreslås å underregulere laboratorie- og radiologitakstene i forhold til antatt pris- og kostnadsvekst tilsvarende 14 mill. kroner. Post 70 Spesialisthjelp Folketrygden dekker utgifter til legehjelp hos privatpraktiserende legespesialister som har avtale om driftstilskudd med regionalt helseforetak (avtalespesialister). Utgiftene dekkes etter forskrift gitt av i medhold av folketrygdloven 5-4, jf. omtale under kap. 2755, post 70. Formålet med stønaden er å gi kompensasjon for utgifter til legetjenester ved sykdom eller mistanke om sykdom, ved skade eller lyte og ved svangerskap og fødsel. Regionale helseforetak skal sørge for at personer med fast bopel eller oppholdssted innen helseregionen tilbys spesialisthelsetjeneste. Avtalespesialistene finansieres ved driftstilskudd fra regionale helseforetak, trygderefusjoner og egenandeler fra pasientene. Pasienten skal som hovedregel betale egenandel. Det skal ikke betales egenandel ved: kontrollundersøkelser under svangerskap, ved fødsel og ved behandling for sykdom i forbindelse med svangerskap og fødsel. skader eller sykdom som skyldes yrkesskade eller krigsskade. behandling av barn under 16 år og ved psykoterapeutisk behandling av barn og ungdom under 18 år. undersøkelse, behandling og kontroll for allmennfarlige smittsomme sykdommer. Det er et vilkår for refusjon fra folketrygden at legespesialisten har avtale om driftstilskudd med regionalt helseforetak. Enkelte unntak fra dette går fram av forskrift til folketrygdloven 5-4. Det er begrensninger i retten til stønad for personer som kommer til legespesialist uten å ha henvisning fra annen lege. Pasienten kan i slike tilfeller avkreves en forhøyet egenandel, og legens bruk av takster er innskrenket. Tabell 4.16 sførte utgifter til privatpraktiserende spesialister (mill. kr) Kap. 2711, post 70 1 702 1 795 5,5 pst. De regnskapsførte utgiftene økte med 94 mill. kroner fra til, tilsvarende 5,5 pst. Utgiftsveksten kan forklares med aktivitetsøkning i form av flere konsultasjoner, endringer i takster og egenbetaling og endringer i takstbruken, f.eks. ved overgang til lengre konsultasjoner eller andre typer konsultasjoner enn tidligere. Begrepet volumvekst brukes for å forklare utgiftsendringer som ikke følger av endring i refusjonssatser og egenandeler. Volumveksten forklarer 2,6 pst. av veksten i. Takstoppgjøret våren 2016 økte honorartakstene med 3,7 pst. Volumveksten i 2016 er anslått til knapt 3 pst. og om lag 3 pst. for
2016 Prop. 1 S 223. Helårsvirkningen av takstoppgjøret våren 2016 er innarbeidet i budsjettforslaget for. Tabell 4.17 Utgifter og aktivitetsvekst privatpraktiserende spesialister 2016 (mill. kr) Kap. 2711, post 70 1 702 1 795 1 872 1 920 Volumvekst (anslag) 3,6 % 2,6 % 2,5 % 3 % Post 71 Psykologhjelp Utgifter til psykologhjelp hos privatpraktiserende psykologspesialist dekkes etter folketrygdloven 5-7 med forskrifter. Med visse unntak er det et vilkår for refusjon at psykologen har driftsavtale med regionalt helseforetak (avtalespesialister). Det er også et vilkår at pasienten er henvist fra lege, psykolog eller fra barnevernadministrasjonens leder. Dette gjelder likevel ikke for inntil tre utredende undersøkelser eller samtaler. Stønaden ytes etter fastsatte takster og pasienten må vanligvis betale egenandel. Ved behandling av barn og ungdom under 18 år, ved hiv-infeksjon og ved visse former for krisepsykologisk behandling, er pasienten fritatt for å betale egenandel. Tabell 4.18 sførte utgifter til privatpraktiserende psykologer i (mill. kr) Psykologer med avtale 205,4 229,7 11,8 % Psykologer uten avtale 35,8 29,3-18,2 % Avsetning til fond 1,7 1,7 2,0 % Sum kap. 2711, post 71 242,9 260,6 7,3 De regnskapsførte utgiftene til privatpraktiserende psykologer økte med 18 mill. kroner til 261 mill. kroner i eller 7,3 pst. Utgiftsveksten i skyldes bl.a. takstoppgjøret i, som ga et påslag på takstene på 2 pst. og en anslått volumvekst på 3,9 pst. Tabell 4.19 Utgifter og aktivitetsvekst psykologhjelp 2013 (mill. kr) Kap. 2711, post 71 242,9 260,6 266,0 287,0 Volumvekst (anslag) 3,2 % 3,9 % 4 % 4 % Helårsvirkningen av takstoppgjøret våren 2016 er innarbeidet i budsjettforslaget for. Post 72 Tannbehandling Utgifter til tannbehandling dekkes etter forskrift gitt i medhold av folketrygdloven 5-6, 5-6 a og 5 25. Folketrygden yter stønad til undersøkelse og behandling som utføres av tannlege og tannpleier ved angitte diagnoser eller tilstander. Egenandeler ved enkelte stønadsberettigede behandlinger inngår i egenandelstak 2, jf. kap. 2752, post 71. Folketrygden gir refusjon basert på takster fastsatt av. Det gis også stønad til tannbehandling som faller inn under yrkesskade etter folketrygdloven 13.
224 Prop. 1 S 2016 Kap. 2711, post 72 2 173 2 330 7,2 % Fra til økte trygdens utgifter til stønad til tannbehandling med 157 mill. kroner eller 7,2 pst. i stønadsordningen til tannbehandling til personer med nedsatt evne til egenomsorg ved varig somatisk eller psykisk sykdom, eller ved varig nedsatt funksjonsevne, medførte en økning i utgifter med om lag 50 mill. kroner ut over budsjettanslaget. De resterende deler av utgiftsveksten har sammenheng med volumvekst, prisjustering og endret takstbruk. Deler av utgiftsveksten kan også forklares med administrative forenklinger og at tannlegene er blitt flinkere til å informere pasientene om retten til utgiftsdekning. Dette gjør det enklere for pasientene å kunne benytte seg av sine rettigheter. Fra 1. januar 2013 ble det også innført rett til stønad ved behandling hos tannpleier for behandling ved sykdommen periodontitt, noe som har økt utgiftene til refusjon. Kap. 2711, post 72 2 173 2 330 2 451 2 590 Volumvekst (anslag) 11,1 % 8,5 % 2,2 % 3 % Utgiftsveksten per 1. august 2016 er om lag 1 pst. og det anslås en noe høyere vekst i utgiftene for resten av 2016. Det foreslås at tannbehandlingstakstene ikke prisjusteres for. Innsparingen ved en nominell videreføring av takstene på 2016- nivå anslås til om lag 69 mill. kroner. Videre foreslås det å nedjustere enkelttakster på tannbehandling fra 1. januar innenfor diagnoser/lidelser med særskilt høy utgiftsvekst i og første halvår 2016, og for takster hvor nivået på takstbeløp er betydelig høyere enn tilsvarende beløp i den svenske stønadsordningen. De statlige refusjonene skal ikke virke prisdrivende i markedet. Dette gjelder bl.a. takster for behandlinger med implantater. En reduksjon av enkelte av folketrygdens refusjonstakster vil gi en innsparing på 19 mill. kroner, hvorav 16 mill. kroner til å styrke prioriterte tiltak innenfor tannhelsetjenesten på kap. 770. I tillegg foreslås det å gjøre forenklinger i takster for behandlingskontroller ved tannregulering. Det eksisterer flere takster for behandlingskontroller, og omfanget av takster virker utgiftsdrivende. Ved de aller fleste øvrige behandlingsformer utført av tannleger er ikke takstene differensiert i et slikt omfang som ved tannregulering. Å redusere og forenkle disse takstene vil gi en innsparing på om lag 32 mill. kroner for å styrke andre prioriterte tiltak. Post 76 Private laboratorier og røntgeninstitutt Private medisinske laboratorier og røntgeninstitutt inngår i det samlede tilbudet av spesialisthelsetjenester. Utgiftene dekkes etter forskrift gitt av med hjemmel i folketrygdloven 5-5. Formålet med stønaden er å gi kompensasjon for utgifter til undersøkelse og behandling ved privat laboratorium eller røntgeninstitutt. Hovedvilkåret for refusjon er nødvendig undersøkelse eller behandling pga. sykdom eller mistanke om sykdom. Stønad til laboratorier og røntgeninstitutt ytes etter fastsatt regelverk. Det er en målsetting at takst- og refusjonssystemet skal bidra til en mest mulig effektiv utnyttelse av de samlede ressursene i helsesektoren. Etter folketrygdloven 5-5 ytes stønad til dekning av utgifter til prøver, undersøkelser og behandling som er omfattet av avtale mellom laboratorie- og røntgenvirksomhet og regionalt helseforetak. Det kan likevel kreves trygderefusjon utover de ev. volumbegrensninger som er nedfelt i avtalene. Det er et vilkår for refusjon at laboratorieundersøkelser er rekvirert av lege, tannlege eller jordmor. Undersøkelser ved røntgeninstitutt må være rekvirert av lege, tannlege, kiropraktor eller manuellterapeut. Refusjonene for private laboratorier og røntgeninstitutt ble prisjustert med 1,3 pst. fra 1. ja-
2016 Prop. 1 S 225 nuar 2016. Justeringen innebar en underregulering tilsvarende 9 mill. kroner som følge av en sterk og vedvarende vekst over flere år. Utgiftene til private laboratorier og røntgeninstitutt økte med 74 mill. kroner, eller 10,2 pst. i. Den anslåtte utgiftsveksten i 2016 legger til grunn en volumvekst på 10 pst. Det legges også til grunn en volumvekst på 10 pst. i budsjettforslaget for. Utgiftene til laboratorie- og radiologitjenester har vist en sterk og vedvarende vekst over flere år. For å stimulere til økt effektivisering foreslås det å underregulere laboratorie- og radiologitakstene i forhold til antatt pris- og kostnadsvekst tilsvarende 14 mill. kroner. Det pågår et arbeid med sikte på å legge om finansieringssystemet for laboratorieundersøkelser. Arbeidet er omfattende og er noe forsinket. Det tas sikte på å legge om systemet fra 1. januar 2018. Tabell 4.20 sførte utgifter til private laboratorier og røntgeninstitutt (mill. kr) Laboratorium 475 514 8,2 % Røntgen 250 285 14,0 % Sum kap. 2711, post 76 725 799 10,2 %