Tor-Helge Allern DRAMAFORLØPMED UTGANGSPUNKT I HAMLET Innledning Shakespeare (1564-1616) som renessansedikter Renessansen markerer et brudd med føydalisme; renessansen er opptatt av individet, og portrettet oppstår som kunstart. Renessansen gir varsel om det seinere borgerlige samfunnet med kapitalismen. Etablering av en sterk kongemakt skjer gjennom allianser mellom konge og nye, borgerlige grupper, mot det gamle aristokratiet. Føydalismens statiske økonomi og sterkt hierarkiske oppbygging blir erstattet av raske endringer av produksjonsmåte, og av nye allianser mellom klasser, grupper og individer. Shakespeares drama er sterkt preget av slike stridsspørsmål, og bortsett fra Kong Johan, behandler alle Shakespeares historiske stykker kampen om den engelske tronen fra det 14. til slutten av det 15. århundre. I følge den polske teaterforskeren Jan Kott er Shakespeare en forsvarer av den føydale orden, eller Den store Mekanismen som Kott kaller det. Kott viser til at Shakespeare bruker en 1 / 30
føydaltrapp som metafor for kongenes oppstigning og rivalisering om makt. Hvert trinn kan kun oppnås med mord og svik. Klarer kongen å komme til det øverste trinnet, fører neste skritt uunngåelig til at kongen faller i avgrunnen, og tilintetgjøres, fordi han har satt seg opp mot den eksisterende og herskende orden. Kott oppfatter dette som selve fabelen (mythos/plot) i Richa rd 3., men det er også tydelig i Macbeth. Den store Mekanisme er selve historiens ordning, der kongen er Herrens Salvede. Selv havet med sitt ville bølgebrus kan ikke vaske salven av Den Salvede; og de som hører verden til, kan ikke avsette den som Herrens hånd har utvalgt [1] Shakespeares forestillingsverden er preget av det geosentriske synet, med jorda som universets midtpunkt. Shakespeare er forut for Galilei og Kepler og den tankemessige revolusjonen som den moderne astronomi og det heliosentriske synet med sola som universets sentrum fører med seg. Men selv om sola beveger seg med stjerner og planeter rundt jorden, er det i glansen til sola at de alle speiler seg. Sola blir dermed en metafor for kongen, også her. Hos Shakespeare finnes en universets orden som svarer til universets hierarki. Herskere og vasaller og vasallenes vasaller og all makt bare en gjenglans av den makt som utøves av kongen. 2 / 30
Himler, planeter og vår egen jord - det heles midtpunkt - godtar Altets orden og respekterer regel, rang og rekke: og allting har sin lov, sitt faste løp. Derfor er Solen med sin strålekrans satt høyt på tronen mellom andre stjerner og vokter med sitt blikk de andres baner og holder både godt og ondt på plass - som kongen selv. Men sett at stjernene tok til å vandre sine egne veier... 3 / 30
ondt, egensindig bryte Altets orden: da skulle vi få se på pest og plager, virvar og vanvidd, redsler uten ende, jordskjelv og stormer, opprør i naturen, sammenstøt mellom stater og i staten, all orden veltet fra sin faste bane, det gode grusomt rykket opp med rot! Regel og rang er stigen til Det Høye - riv stigen vekk, og allting bare synker! [2] Men om Shakespeare framstiller Den store Mekanismen som en ubønnhørlig mekanisme, gjør han det uten noen middelaldersk ærefrykt og uten den tidlige renessanses illusjoner. Sola kretser ikke lenger rundt jorden, det finnes ingen naturens orden lenger. Kongen er ikke Herrens Salvede, historiens orden er grusom, forferdelige er de lidenskaper som gror i menneskehjertet. [3] Shakespeare bruker den store trappen som metafor for den vei kongene må gå for oppnå makt, og der de på hvert trinn trues med å bli oppslukt av Den store 4 / 30
Mekanismen, et slags historiens tannhjul som fanger alle dem som søker å utfordre naturens orden. På samme måte som solen kretser omkring jorden og med den også planetene og stjernene, finnes det en hierarkisk orden i menneskets tilværelse. Det gir en syklisk fortellemåte, som i følge Kott begynner og slutter i samme punkt. Historien står så og si stille. Hvert eneste kongeepos går runden rundt, og vender tilbake til utgangspunktet. I stadig gjentatte kretsløp beskrives en evig og uforanderlig syklus, der den ene kongens regjering avløser og avløses av en annen. Hver av de historiske tragediene begynner med en kamp for å vinne tronen eller for å trygge den. Hver tragedie slutter med kongens død og en ny kroning. I kjølvannet til hver eneste hersker, også den legitime, finnes det en lang kjede av forbrytelser. Han sviker de som hjalp ham til tronen. Først myrder han sine fiender, deretter sine allierte, alle mulige etterfølgere og kongsemner. Men det er alltid en tilbake, som han ikke fikk tak i. En ung prins vender tilbake fra landflyktighet, for å verge sin rett til tronen, og hevne de som ble krenket av den regjerende monark. Men også prisens vei til makten, opp den store trappen, er belagt med vold, forræderi og drap. Når han vinner tronen blir han like forhatt som sine forgjengere, og så dukker det opp et nytt kongsemne. Hjulet i Den store Mekanisme har gått rundt, og et nytt kapittel kan begynne. [4] Kott stiller to typer tragedier opp mot hverandre, de er begge forankret i ett bestemt historiesyn. Den ene type tragedie bygger på den overbevisning at historien har en mening, at den har en objektiv hensikt og ledes i en bestemt retning, som er rasjonell og i hvert fall begripelig. Det tragiske består i den pris mennesker må betale. Schiller hører til den type tragedie, som også kan kalles den moderne tragedie. Den andre typen tragedie framstiller en historie som ikke har noen mening, som historisk sett står stille eller gjentar ustanselig sitt grusomme kretsløp, som en elementenes kraft, som en januarstorm, en fødsel eller som død. Denne type tragedien mener Kott ligger Shakespeare nærmest, ikke bare i tidlige tragedier som Hamlet og Kong Lear, men fra de tidligste skuespill og fram til Stormen. I Richard II heter det: 5 / 30
... for i den hule kronen som kranser kongens dødelige panne, der holder dødens hoff; der sitter narren og håner majestetens makt og prakt, gir ham et blaff av tid, litt spillerom for herskerfakter og det blikk som dreper...... når leken går som best, borer den fine nålespiss seg gjennom palassets vegg - og så; farvel til kongen! [5] 6 / 30
Det finnes ikke gode eller dårlige konger, det finnes bare konger på forskjellige trinn i den samme trappen, Den store Mekanismen - historiens sykliske ordning. --------- Hamlet er også et stykke der det oppstår situasjoner som påtvinges menneskene. Kongen er både morder og konge, mens Hamlet tvinges til å opptre som noe annet enn det han er. Han både godtar situasjonen, og prøver å gjøre opprør mot den. Hamlet oppføres sjelden i sin helhet, det ville tatt 6 timer. I dette dramaforløpet skal vi ta opp noen mulige valg man kan gjøre på bakgrunn av teksten. Man kan fokusere på ulike tema i stykket; kjærlighetstragedien, familiedramaet, politiske drama, metafiksjon (teatret i teatret). I tillegg kan det f. eks. også spilles som filosofisk drama. Dramaforløp om Hamlet Utgangspunktet for arbeidet med Hamlet er å undersøke ulike lesemåter og prøve dem ut i spill. Dramaforløpet presenteres ved at studentene intervjuer lærer-i-rolle som Laertes, før han reiser til sine studier i Paris. Hensikten er å klargjøre intrigen, som kretser rundt kongens død og enkens nye ekteskap like etter begravelsen. Det gjøres også kjent at Hamlet er vendt tilbake fra Wittenberg, og det antydes et forhold mellom Hamlet og Laertes yngre søster, Ophelia. Disse opplysningene suppleres utafor rolle med flere opplysninger om Hamlet, f. eks. om den norske prinsen Fortrinbras. Lærer forteller om oppleggets struktur, at vi skal undersøke ulike lesemåter, og etablere små og noen større spill med utgangspunkt i disse lesemåtene. 7 / 30
Møte med figur Klassen intervjuer Laertes før han igjen reiser til sine studier i Paris. Hensikt: klargjøre intrige: kongens død, enkens giftemål, Hamlets tilbakekomst fra Wittenberg, forholdet mellom Hamlet og Ophelia. Lage en historie Den narrative handlingen utvikles ved at deltakerne skaper en historie som er analog til Hamlet. Det tas utgangspunkt i en annen tidsperiode, men det samme tema som deltakerne oppfatter at Hamlet handler om: det å miste faren sin, det å ikke kunne få den man elsker. Det velges ett tema, og historien skapes ved at lærer eller en annen leder peker på den som skal snakke/dikte, og denne må fortelle så lenge som læreren peker på vedkommende. Når læreren/lederen retter pekefingeren sin mot en ny person skal denne fortsette historien, osv. Eks på tema: Å miste sin far. Gruppa velger tema. Rolle-på-veggen Med denne bakgrunnen lages det rolle-på-veggen, der deltakerne tegner 3 mannsfigurer (Hamlet, Laertes og Fortrinbras) og 1 kvinnefigur (Ophelia) på stort papir. Inne i figuren skrives 8 / 30
stikkord for det den enkelte oppfatter at rollen tenker om seg selv, utafor skrives det den enkelte tenker om rollen. I løpet av dramaforløpet kan studentene skrive om nye vurderinger fra rollens og fra ens eget perspektiv. Man kan også kommentere andres vurderinger ved å skrive spørsmålstegn til det man er uenige i, og utropstegn til vurderinger man støtter. Denne aktiviteten har til hensikt å bidra til å bygge den dramatiske konteksten, ved at studentene skiller mellom rollens tanker om seg selv, og våre individuelle og kollektive tanker om rollen. [6] * Tegn av 3 manns- og 1 kvinnekropp (Hamlet, Laertes, Fortinbras og Ophelia) * Skriv det du oppfatter rollen tenker om seg selv inni figuren og det du oppfatter om figuren utafor den. * I løpet av prosessen sjekker vi det som står, og supplerer dersom våre oppfatninger endrer seg. Alternativ: Gruppevis samtale om rollene A) Hamlet som hevndrama Etter at vi har etablert en narrativ handling ved å fokusere på det som kan ha skjedd før Shakespeares tekst begynner, etablerer vi forskjellige fokus i selve teksten. Vi fortsetter utvikling av den narrative handlinga ved å gå inn på en mulig tolkning av Hamlet - som hevndrama. Vi spekulerer litt i fellesskap på hva slags forhold Hamlet kan ha hatt til sine foreldre, og hva slags forhold de kan ha hatt til hverandre. Deretter leses Ida Krøgholts forslag 9 / 30
til fortelling om hva som har skjedd før skuespillet starter, og som tar sikte på å forklare Hamlets følelser til sine foreldre, til Ophelia og sin onkel Claudius. [7] Alternativ: deltakerne skriver Hamlets dagbok, der han kommenterer forholdet til sine foreldre, og der forhold til hverandre. Det kan i sin tur sammenlignes med Krøgholts forslag. Hot seat Det gjennomføres hot seat, der Hamlets mor, Gjertrud, spørres ut av deltakerne i rolle som Hamlet. Dersom det ikke melder seg en deltaker frivillig, spilles Gjertrud av lærer, men prøver da å oppmuntre en deltaker til å overta etter ei stund. Det er nødvendig hele tiden å jobbe med å overføre ansvaret for å utvikle den narrative handlinga til deltakerne for at spillet skal bli et spill for studentene. Hot seat gjennomføres på det tidspunkt i skuespillet der Hamlet er kommet tilbake fra Wittenberg til farens begravelse. Han vil vite hvordan faren døde. Mora forteller at hun vil gifte seg med Claudius, Hamlet blir opprørt men ønsker ingen konfrontasjon med mora. Det er først når Horatio, på et seinere tidspunkt, forteller om gjenferdet, at Hamlet aner konturene av et svik. Arrangement Hamlets mor + en tom stol. Gruppa representerer Hamlet, og spør henne Lærer spiller dronningen hvis det ikke melder seg en deltaker frivillig. 10 / 30
Situasjon: Hamlet er kommet tilbake fra Wittenberg til farens begravelse. Han vil vite hvordan faren døde. Mora forteller at hun vil gifte seg med farens bror. Hamlet blir opprørt, men ønsker ingen konfrontasjon med mora. Hva tenker han om farens død og moras giftemål? [8] Parvise improvisasjoner Deretter gjennomfører vi parvise improvisasjoner der deltakerne fordeler rollene som Rosenkrantz og Gyldenstern, Hamlets studiekamerater fra Wittenberg. Vi utvider Shakespeares fortelling ved å skape vår egen versjon - forberedt av lærer - om bakgrunnen for at disse to ankommer Kronborg: Rosenkrantz har mottatt et brev fra kongen av Danmark, som ønsker at han og Gyldenstern snarest reiser til Kronborg slott. Kongen forteller at Hamlet er syk, og at kongen trenger hjelp for å finne ut hva Hamlet lider av. Har Hamlets venner noen anfektelser med å innlate seg på å bli kontaktet av kongen, bak Hamlets rygg? Rosenkrantz ber Gyldenstern komme til ei studentkneipe i Wittenberg. De diskuterer brevet og om de skal ta på seg dette oppdraget, som de forstår (?) er å gå bak Hamlets rygg. Vi tenker oss at Rosenkrantz er smigret og er villig til dette. Gyldenstern tviler og har moralske betenkeligheter. De blir enige om å reise til Kronborg, og forbereder seg på hva de skal si når de møter Hamlet. Deltakerne gjennomfører korte intervju, for å bygge opp rollen. Fokus: Svik Situasjon: 11 / 30
Rosenkrantz ber Gyldenstern komme til ei studentkneipe i Wittenberg, fordi han har mottatt et brev fra kongen av Danmark angående deres felles venn, prins Hamlet. De diskuterer brevet og om de skal ta dette oppdraget. Ta følgende utgangspunkt: Rosenkrantz er smigret, og er villig til det. Gyldenstern tviler, og stiller moralske spørsmål ved oppdraget. De blir enige om å dra, og snakker også om hva de kan si til Hamlet når de kommer til Kronborg. Har de noe på Hamlet, noe de selv vil hevne? B) Hamlet som kjærlighetstragedie Vi tar nå for oss Kjærlighetstragedien Hamlet. Vi skaper to bilder. I det første forteller Hamlet om sin kjærlighet til Ophelia, og gir henne et smykke. I det andre bildet gir Ophelia smykket tilbake. Hva har skjedd mellom bildene? Det lages gruppevise historier, som vises for klassen. Fokus: Kjærlighetstragedien Bilder + fortelling Lag to bilder med utgangspunkt i følgende: Bilde 1: Hamlet forteller Ophelia om sin kjærlighet til henne, og gir henne et smykke. Bilde 2: Ophelia gir Hamlet smykket tilbake (side 120). 12 / 30
Hva har skjedd mellom disse to hendelsene? Lag denne fortellingen i grupper på 3, og framfør den til klassen med de to bildene som åpning og slutt. Brev Skriv Hamlets brev, som aldri blir sendt, til Ophelia etter deres møte, der Hamlet ber henne gå i kloster, og viser forakt. Viser han anger? Eller skriv Ophelias brev til Hamlet, som heller ikke blir sendt. Forteller hun at faren, Polonius, bad henne bryte forbindelsen med ham? Analyser dialog Analyser dialogen side 119-124 ut fra forholdet tekst undertekst kontekst. Gå videre og anvend sekvensbegrepet til Janek Szatkowski: aksjon reaksjon; dvs. den enheten som Szatkowski definerer som fiksjonens minste betydningsbærende bestanddel. Bestem rollenes grunnholdning, og øv på dialogen. Sekvensen er den mindste betydningsbærende handlingskæde, bestående af en aktion og en reaktion, som hører sammen og som bringer spillet videre. [9] Denne inndelingen har til hensikt å finne hvordan figurene veksler mellom å være aktive og utagerende, og hvor de reagerer på andres initiativ. Samme replikk kan inneholde både en aksjon og en reaksjon, og det er nødvendig å legge inn aksjoner eller reaksjoner som ikke står i teksten, men som vi tenker oss er der i underteksten. For Szatkowski er tekstens dynamikk knytta til denne vekslinga mellom aksjon og reaksjon, men det er også nødvendig å se disse elementene i sammenheng, i en sekvens, for at de skal kunne ha mening. Øv på den samme dialogen, men nå ut fra at Hamlet vet at de blir avlyttet, og at dette påvirker 13 / 30
hans holdning til Ophelia - men uten at han sier dette til henne. Arbeid med tekst Vi analyserer dialogen mellom Hamlet og Ophelia i 3. akt, scene 1, der Hamlet og Ophelia møtes, der Ophelia gir ham smykket tilbake, og Hamlet viser sin forakt og ber henne gå. [10] Vi bruker Szatkowskis metode med sekvensanalyse for å undersøke karakterens holdninger, deres syn på seg selv, deres syn på andre, og deres ide om hva andres holdning til dem selv er. Vi øver på dialogen. Deretter øver vi på den samme dialogen, men nå ut fra vissheten om at Hamlet vet at de blir avlyttet. Dette påvirker hans holdning til Ophelia, men uten at han sier det til henne. Deltakerne utfordres deretter til å bestemme et eget fokus med små gruppevise spill. Vi arbeider med 4. akt, scene 1 og 2, og med følgende roller: kong Claudius, dronning Gjertrud, Rosenkrantz, Gyldenstern og Hamlet. Rollenes grunnfølelser skal bestemmes, samt hva slags tematisk kontekst for Hamlet dette spillet går inn i. Vi øver på disse to scenene, og viser dem for hverandre. Fokus: valgt av gruppen Små gruppevise spill: Grupper på 5. Roller: kongen, dronningen, Rosenkrantz, Gyldenstern, Hamlet 14 / 30
Øv på 4. Akt, scene 1 og 2. Øv på disse to scenene, og vis dem for hverandre. Bestem hva karakterenes grunnfølelser til hverandre, og avklar hva slags tematisk kontekst for Hamlet dette spillet inngår i. C) Hamlet som hevndrama. Del 2. Etter dette spillet endrer vi fokus i retning er hevnmotivet i en politisk kontekst, dvs. hevn som en del av rivaliseringa mellom stater og herskere om makt og hegemoni. Vi gjennomfører et rollespill med hele gruppen, og tar utgangspunkt i følgende situasjon: Fortrinbras er kommer til Danmark og ønsker å dra gjennom Danmarks territorium til Polen, slik den danske kongen har lovet. Fortrinbras og hans menn planlegger felttoget til Polen. Lærer-i-rolle spiller Fortrinbras, andre roller er to offiserer, en høvedsmann, resten er soldater. Vi klargjør rollene i grupper på tre ved at disse tre skaper rollen gjennom intervjuer med hverandre, og med utgangspunkt i spørsmål som: Hvor kommer dere fra i Norge? Har dere krigserfaring fra før? Hvordan behandles dere? Husker dere den forrige norske kongen, onkel til Fortrinbras? Hva slags familieforhold har dere? Har du drept tidligere? Kjenner du hva det vil si å kreve hevn? Har du selv kjent at du har måttet hevne, og har du kjent noen moralsk tvil i forhold til det å hevne? Har du vært såret? Er du redd for å dø? Hva tenker du om å være soldat/offiser? Brev 15 / 30
Skriv et brev heim til Norge dagen fra Fortrinbras tropper går mot Polen. Vi leser noen av brevene. Rollespill med hel gruppe Fokus: Hevnmotivet som del av rivalisering mellom stater og herskere om makt og hegemoni Situasjon: Fortinbras er kommet til Danmark og ønsker å dra gjennom Danmarks territorium til Polen, slik den danske kongen lovet. Fortinbras og hans menn planlegger felttoget mot Polen. Roller: Fortinbras: lærer-i-rolle To offiserer, Soldater, Høvedsmann Klargjør rollene gjennom intervju i grupper på 3. Øv på militær oppstilling. Soldater og offiserer sitter i grupper og snakker sammen om felttoget til Polen. På signal fra Fortinbras samler offiserene troppene for oppstilling. Fortinbras inspiserer, og snakker med noen av soldatene. Offiserene melder av til Fortinbras, som orienterer om felttoget. Dette rollespillet går direkte over i neste; 16 / 30
Edsavleggelse før felttoget mot Polen På signal fra Fortrinbras samler offiserene troppene for oppstilling. Fortrinbras inspiserer og snakker med noen av soldatene. Offiserene melder av til Fortrinbras, som deretter orienterer om felttoget. Soldatene avlegger ed, knelende ved Fortrinbras, som har plassert sitt sverd mellom seg selv og den som sverger. Offiserene står ved siden av Fortrinbras. Det sverges følgende ed: Jeg sverger ved Fortrinbras sverd å kjempe til døden for Fortrinbras ære, og for hver bit av det land Fortrinbras krever. Improvisasjon to og to Fortrinbras sender høvedsmannen til Kronborg slott for å forvisse seg om at de får fri gjennomgang i Danmark. Høvedsmannen møter Hamlet. Dette møtet spilles i form av en improvisasjon to og to, og avslutter denne delen av forløpet. [11] I første akt, scene 2 sier Claudius at han sender to av sine menn til Norge for å be den syke norske kongen, onkel til Fortrinbras om å forpurre Fortrinbras plan om å vinne landområder tilbake. Claudius tror Fortrinbras stiller dette kravet fordi han antar at Danmark er svekket etter kongens død: Og i sin drøm om vinning har han derfor besværet oss med budskap, hvor han krever at vi skal gi tilbake dette land hans far på lovlig vis har tapt til vår djerve bror, Shakespeare op cit side 24. 17 / 30
[12] Hos Shakespeare møter Hamlet Fortrinbras og hans soldater i det Hamlet selv er å vei til England - sendt av kongen for at Hamlet skal være i trygghet etter drapet på Polonius, og fulgt av sine svikefulle venner Rosenkrantz og Gyldenstern. Kongen har sendt med et brev der han ber den engelske kongen om straks å drepe Hamlet. Hamlet berger livet fordi han oppdager kongens list, og endrer brevet slik at den engelske kongen blir bedt om å ta de to følgesvennene hans av dage. Møtet med Fortrinbras er imidlertid skjellsettende. Det får ham til å reflektere om sin egen hevnlyst, og mangel på besluttsomhet, en grubling hvor en fjerdedel er visdom, og resten feighet!. [13] Hamlets private hevnmotiv kobles til en større sammenheng, der valget står mellom hevn og ære, eller feighet og forakt: Min tanke, vis fra denne stund din makt: Vær enten blodig - eller høst forakt. [14] D) Hamlet møter Horatio Vi etablerer et spill der Hamlet har bedt sin gode venn Horatio i England komme til England. Når de møtes, forteller Hamlet om møtet med Fortrinbras, og om sin beslutning om å vende tilbake til Kronborg for å ta opp kampen med kong Claudius og alle hans falske våpendragere. Horatio kommer med motforestillinger som er en venn verdig. Vi improviserer samtalen mellom Hamlet og Horatio. Hamlet skriver brev til Fortrinbras, der han formulerer seg om forholdet mellom refleksjon og besluttsomhet. Deltakerne vurderer hva som har skjedd fra Hamlets berømte monolog i 3. akt, 1. scene ( Å være eller ikke være: det er spørsmålet ) og til møtet med Fortrinbras. 18 / 30
Fokus: Hevnmotivet - når beslutningen er tatt/loddet er kastet. Hamlet og Horatio Hamlet har sendt bud etter Horatio, og bedt ham komme til England. Improviser samtalen mellom Hamlet og Horatio. Hva har skjedd med Hamlet etter hans mest kjente monolog Å være eller ikke være...? Hvordan formulerer han seg nå om forholdet mellom refleksjon og besluttsomhet? Hamlet og Horatio ved Kronborg slott Vi fortsetter denne delen av fortellingen ved at etablere et spill i det Hamlet og Horatio nærmer seg Kronborg slott, improvisasjonen avsluttes når de ser graverne. Deltakerne øver seg nå i å bygge en fortelling ved hjelp av talt scenografi, dvs. ved at Hamlet og Horatio beskriver det de ser - og synes de ser - for hverandre. De snakker også om hvordan de tror det er på slottet, de snakker om Ophelia, kongen og dronningen. 19 / 30
Fokus: bygge fortellingen ved hjelp av talt scenografi Improvisasjon og talt scenografi Lag en dialog mellom Hamlet og Horatio i det de nærmer seg Kronborg Slott. Beskriv det dere ser for hverandre, start improvisasjonen før dere ser slottet tydelig, og avslutt den når dere blir oppmerksomme på graverne. E) Kjærlighetstragedin. Del 2. Vi endrer fokus enda en gang, og tar for oss Hamlet som kjærlighetstragedie. Vi gjennomfører Ophelias begravelse i form av en minnestund, før Ophelias lik føres til gravplassen. Hver deltaker sier noen ord til Ophelia, og det spilles musikk som bygger opp den stemning vi finner i slike seremonier. Dette blir også dramaforløpets avsluttende spill. Fokus: kjærlighetstragedien Ophelias begravelse 20 / 30
Lag en prosesjon der Ophelia bæres ned til gravplassen, senk kroppen hennes, og leg ned en blomst en og en. Når følget står ved gravstedet kommer Hamlet, og når han nærmer seg fryser vi spillet: Lag et bilde som uttrykker det hat og ønske om hevn som fyller hovedpersonene, spesielt kongen, Laertes og Hamlet. Musikk: Mozarts Requiem. Samtale etter spillet Film Vi ser deretter filmen Hamlet med Mel Gibson, og deltakerne kan bli slått av at Fortinbras ikke nevnes, at fokuset i det hele tatt ikke er knytta til en politisk kontekst eller hevnmotivet knytta til hegemoni. Til tross for at deler av teksten er strøket, og mulige fokus tatt bort, så er filmen en film om Hamlet og hans følelse av å være omringet av falskhet, følelsen av utilstrekkelighet, og sitt problematiske ideal om sannhet og ekthet. Avslutning Vi samtaler om de ulike fokus som vi har undersøkt med improviserte spill, og spesielt 21 / 30
betydninga av Fortrinbras. Vi snakker om at Hamlet i moderne tid kan oppfattes som et skuespill om hvordan situasjoner påtvinges menneskene, og hvordan dette kan styre våre liv. Vi kommenterer slutten hos Shakespeare, der Fortrinbras kommer inn på Kronborg og finner et regime i oppløsning. Er det en ytre makt som må gjenopprette den moralske orden (i Danmark) etter forfall og kaos? Hvordan vi tolker Hamlet i en politisk kontekst henger sammen med vår oppfatning av Fortrinbras. Etterpå kan deltakerne se Kenneth Brannaghs filmversjon fra 1996, der fortellingen om Fortrinbras er med. [15] Reflekter rundt disse to ulike versjonene. Måten vi har arbeidet på illustrerer at det er flere mulige tolkninger, og at det i dramapedagogisk virksomhet er mulig å jobbe ut fra perspektivet om flere mulige tolkningsrammer. Ved å velge perspektiv får vi også noen ideer om hvordan kunst kan fungere, og hvordan det er mulig å tolke virkeligheten forskjellig - og at det er mulig å tolke kunsten forskjellig. Bakgrunn: hvilke temaer finner vi, hva vil vi velge? Politikk, forholdet makt - moral, avstanden mellom teori og praksis, meningen med livet, kjærlighetstragedie, familiedrama, menneskets psykologi, fekting/dueller og makt bygd på vold, rivalisering mellom stater, hevn, forholdet mellom generasjoner, det å miste sin far, blodskam, morsbinding, osv. Karakterens grunnholdninger og grunnfølelser? Polonius: opportunist og intrigemaker. Overvåker til og med sin sønn Laertes. Rosenkrantz og Gyldenstern: forrædere, som svikter sin nære venn. 22 / 30
Dronningen: hva vet hun egentlig? Styrt av begjær. Falsk overfor Hamlets far. Claudius: brodermorder. Falskhet, intrigemakeri, makt er rett. Moralsk forfall. Horatio: ærlighet, venners venn. Ophelia: kjærlig, men lar seg bruke av faren. Laertes: vil hevne sin far, ikke så rasjonelt tenkende som Hamlet. Fortinbras: intet tap er for lite til å måtte hevnes. Stridsdyktig. Hærfører Hamlet: sannhets søker, den som vet, men som ikke vet om han vil handle. Å være er å hevne sin far, å ikke være er å gi opp kampen. Nøkkelen til en moderne tolkning er at Hamlet er et skuespill med situasjoner som påtvinges menneskene. Skikkelse og situasjon er nært forbundet i karakterer som dronningen (tragisk), Claudius (morder, sviker), Polonius (grotesk opportunist), Rosenkrantz og Gyldenstern (forrædere). Med Hamlet er det annerledes. Han er noe mer enn en arving som vil hevne faren. Situasjonen 23 / 30
er påtvunget Hamlet, men han forholder seg til dette på to måter: han godtar det og han gjør opprør mot det. Han er i rollen, men også utafor og over den. Skjønt mennesket ikke gjør det det vil, er det ansvarlig for sitt liv (Kott, side 65). Fortinbras er helt avgjørende for hvordan man oppfatter Hamlet. Hamlet er et skuespill med analoge situasjoner, et system av speil hvor de samme problemene gjenspeiles tragisk, patetisk, ironisk og grotesk. Handler slutten om det rettferdige i at en annen makt kan overta et land, som rives opp av indre konflikter: die neue Ordnung in Europa - eller står Fortinbras for den moralske orden etter forfallets kaos (som symbol)? Hamlet tolkes begge veier, og Fortinbras rolle er vesentlig for hvordan en tolker. Situasjoner som kan brukes: 2. Akt: Møte mellom kongen og Polonius etter at Ophelia forteller faren om Hamlets problematiske kjærlighet til henne. Sammen med dronningen diskuterer de hva kilden til Hamlets galskap kan være. Møtet mellom Hamlet og Rosenkrantz/Gyldenstern: Variasjoner: R og G snakker sammen før de kommer til Kronborg 24 / 30
R og G får bud fra kongen om å komme, og de diskuterer hva de skal gjøre med henvendelsen. Skjønner de at de handler mot Hamlet? 3. Akt: Kongen og Polonius legger en plan for å undersøke om ulykkelig kjærlighet er det som plager Hamlet. Variasjoner: Ophelia betro seg til en tjener eller venninne. Hamlet og Ophelia skriver brev til hverandre, brev som kastes. Hamlets berømte monolog Å være eller ikke være. Hamlets dilemma: tåle sin skjebne eller hevne den med drap? Refleksjon gjør oss feige! Viljen lammes av dødsfrykten! Utstår vi våre byrder fordi vi frykter døden? 25 / 30
To bilder: 1) Hamlet overrekker Ophelia sin store gave; et vakkert smykke. Hva har skjedd mellom dette. Skriv din versjon. 2) Ophelia leverer smykket tilbake. Hamlet vet at samtalen med Ophelia blir avlyttet. Det kan forklare hans hatefulle formuleringer. Hva tenker Hamlet etterpå? Hva tenker han om Ophelias reaksjon? Hvordan klarer vi å krenke de vi er mest glade i? Skriv en Hamletmonolog etter møtet med Ophelia: kjærlighetens umulighet i en ond verden. Skriv en Hamletmonolog etter møtet med Ophelia: ærlighetens umulighet i en ond verden. Kongen bestemmer seg for å sende Hamlet til England. Hamlet ser kongen i bønn, kan drepe ham, skal-skal ikke. Møtet mellom Hamlet og hans mor - med Polonuis lyttende. 4. Akt: 26 / 30
Kongen vil dekke over drapet Hamlet møter R og G, og viser sin forakt. Hamlet møter Fortinbras, prins av Norge. Et skjellsettende møte. Hamlet blir skamfull når han tenker over den norske prinsens mot (side 188). -Vær enten modig, eller høst forakt. Laertes ber om å få se sin far. Får vite at Ophelia har tatt sitt eget liv. Kongen planlegger duell mellom Laertes og Hamlet for å arrangere Hamlets død. Kongen og Horatio mottar hvert sitt brev fra Hamlet. 5. Akt: Hamlet og Horatio ankommer fra England. Gravplassen. Om menneskenes forgjengelighet. Hamlet forteller Horatio om kongens brev, men planen om å få Hamlet drept i England. Den avsluttende duell, der alle dør - og Fortinbras overtar Danmarks trone. 27 / 30
Mulige fokus Tap av sosial identitet. Tap av en farsskikkelse. Skam og moralsk forfall. Skinnkjærlighet. Sjølforakt når en ser at en ikke klarer å gjennomføre sine forsett. Følelse av utilstrekkelighet. Følelsen av å være omringet av falskhet, og med sine eget ideal om sannhet og ekthet. Ungdommen som skal arve denne verden - er denne oppgaven for stor? En situasjon på randen av krig. 28 / 30
[1] Richard II, III, 2 [2] Troilus og Cressida, I, 3 [3] Jan Kott; Shakespeare - vår samtidige, Oslo: Pax, 1995, side 48 [4] Kott, side 15f [5] Richard II, III, 2 [6] Neelands, Jonathan: Structuring Drama Work. A handbook of available forms in the theatre and drama, Cambridge. Cambridge University Press, 1991, side 11 [7] Krøgholt, Ida: Hamlet, et spil om en klassiker, Dansklærerforeningen og Århus Skolevæsen, 1992, side 26f [8] Side 108: Hamlet aner svik etter at Horatio forteller om gjenferdet. [9] Szatkowski, Janek: Dramaturgiske modeller. Om dramaturgisk tekstanalyse, i Christoffersen, Erik Exe et al: Dramaturgisk analyse. En antologi, Århus: Institutt for Dramaturgi, 1989, side 51 29 / 30
[10] Shakespeare, William: Hamlet, Oslo: Aschehoug 1996, side 119-124 [11] Når dette gjennomføres høsten 96 i en halvårsenhet i drama ytres det motstand og mistillit til Fortrinbras (lærer-i-rolle). Det tas initiativ i studentgruppen til å stille spørsmålstegn ved Fortrinbras som militær leder. Dette er, ut fra fiksjonens kontekst - på randen av krig - svært dristig, men det tvinger lærer-i-rolle til å begrunne felttoget mer, og ildne soldater og offiserer opp ved å appellere til deres stolthet og hevne det tap som Fortrinbras far led i Polen, da han tapte dette landområdet til Hamlets far. [12] Denne appellen fungerer, og soldatene gir uttrykk for vilje til å kjempe for Fortrinbras, og til å hevne tapet til den tidligere norske kongen. [13] Shakespeare 1996 op cit, fjerde akt, 4 scene, side 187. [14] Shakespeare 1996 op cit. [15] http://en.wikipedia.org/wiki/hamlet_%281996_film%29 (18.03.11) 30 / 30