v4-29.07.2015 Returadresse: Helsedirektoratet, Pb. 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo, Norge HDIR Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Deres ref.: Vår ref.: 14/1633-54 Saksbehandler: Martin Sjøly Dato: 08.12.2016 Oversendelse av sluttrapport pilotprosjekt rettspsykiatri Helsedirektoratets anbefalinger til pilotprosjekt i rettspsykiatri Det vises til oppdrag i brev til Helsedirektoratet av 19.12.13 «Oppnevning av styringsgruppe for pilotprosjektet for rettspsykiatri». Under gir Helsedirektoratet en oppsummering av pilotprosjektet sammen med sine anbefalinger, inklusiv videre oppfølging. Oppdraget I forbindelse med oppnevningen av tilregnelighetsutvalget, ble det satt i gang en utredning av nye organisatoriske rammer for det rettspsykiatriske arbeidet i Norge. Utredningen ble ledet av Helse- og omsorgsdepartementet, i samarbeid med Justis- og beredskapsdepartementet og Helsedirektoratet. Det vises til rapporten «Rettspsykiatri- organisering, forskning og utdanning» (Oslo 25.6.2013). Rapporten «Rettspsykiatri- organisering, forskning og utdanning» beskriver at det overordnede målet for en ny organisering av rettspsykiatrien er å sikre rekvirenter (domstoler, politi/påtalemyndighet) tilgang til sakkyndig kompetanse av høy kvalitet, i tillegg til å endre en praksis som i dag er preget av privat «entreprise», samt å standardisere betingelsene for de rettspsykiatriske utredningene. Rapporten foreslår å etablere en struktur for rettspsykiatriske tjenester som er forankret i de tre regionale kompetansesentrene for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri (SIFER). Kompetansesentrene vil sammen utgjøre et nasjonalt fagmiljø med ansvar for å bistå rekvirenter av rettspsykiatri i straffesaker og de private tjenesteprodusentene. På bakgrunn av forslag i rapporten, ble det igangsatt et 2-årig regionalt pilotprosjekt ved Kompetansesenteret for sikkerhets, fengsels- og rettspsykiatri på Brøset i Trondheim i 2014, jf. Prop 1 S (2013-2014). Erfaringene fra et pilotprosjekt ville gi et bedre grunnlag for å gjøre modellen landsdekkende. Helsedirektoratet Avdeling psykisk helsevern og rus Martin Sjøly, tlf.: +4724163195 Postboks 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Universitetsgata 2, Oslo Tlf.: 810 20 050 Faks: 24 16 30 01 Org.nr.: 983 544 622 postmottak@helsedir.no www.helsedirektoratet.no
Pilotprosjektets mandat følger av rapporten «Rettspsykiatri- organisering og utdanning». Brøset utarbeidet en prosjektplan med milepæler, og planen ble godkjent av styringsgruppen oktober 2014 og oversendt Justis- og beredskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet. Redegjørelse for prosessen Etter at prosjektplanen ble godkjent høsten 2014, igangsatte Kompetansesenteret for sikkerhets, - fengsels- og rettspsykiatri på Brøset, St. Olav en «Midlertidig Rettspsykiatrisk Enhet» (MRE) med nedslagsfelt i Helse Midt-Norge RHF og Helse Nord RHF fra 5. januar 2015. Prosjektet ble ledet av professor i rettspsykologi ved NTNU Kirsten Rasmussen og seksjonssjef ved avdeling Brøset, St. Olav, psykologspesialist Emmanuel Revis. Departementene oppnevnte en styringsgruppe som besto av Helsedirektoratet ved avdelingsdirektør Gitte Huus (leder av styringsgruppen), Helse Midt Norge RHF ved seniorrådgiver Vidar Halsteinli, Domstoladministrasjonen ved seniorrådgiver Benedicte Aas og Riksadvokaten ved første statsadvokat Bjørn K. Soknes. Utgangspunktet var et 2-årig pilotprosjekt, men det ble utvidet med ytterligere ett år for å ha bredt nok erfaringsgrunnlag til å kunne ta beslutninger og tid til å planlegge en nasjonal implementering. Det er gjennomført tre referansegruppemøter med relevante instanser 22.10.14, 05.06.15 og 01.11.2016. Midtveisevaluering av prosjektet ble oversendt HOD og JD 1. oktober 2015 med foreløpige anbefalinger. Totalt 12 styringsgruppemøter er gjennomført i prosjektperioden. Tertialrapportering startet opp fra mai 2014 og vil avsluttes 31.12.16. I januar 2016 ble det etablert en arbeidsgruppe bestående av representanter fra de tre kompetansesentrene innen sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri, for å ivareta regionale forhold i tillegg til nasjonale. Sluttrapport fra denne arbeidsgruppa ble levert Helsedirektoratet 1. juli 2016, jf. vedlegg 2, inklusiv opplysninger om prejudisiell enhet OUS, vedlegg 3. Det er i tillegg avholdt et orienteringsmøte med RHFene 26.09.16. hvor det i etterkant var mulighet for skriftlige tilbakemeldinger til Helsedirektoratet fra møtedeltagere. Effekten av et standardisert system for rekvirering og oppnevning av sakkyndige for påtalemyndigheten er nå utprøvd og målt, jm sluttrapport, vedlegg 1. Pilotprosjektets sluttrapport ble overlevert Helsedirektoratet 12.10.16 Helsedirektoratet har satt pris på det gode samarbeidet både med prosjektgruppa på Brøset, og den oppnevnte styringsgruppa, referansegruppa og arbeidsgruppa som representerte de andre kompetansesentrene innen sikkerhets, - fengsels- og rettspsykiatri. Helsedirektoratet takker også for departementenes tilgjengelighet for avklaringer underveis. Måloppnåelse for pilotprosjektet for påtalemyndigheten Det overordnede mål for pilotprosjektet har vært å bedre domstolens og påtalemyndighetens tilgang til sakkyndighet av høy kvalitet. - 2 -
Ved å prøve ut en ny organisasjonsmodell for rettspsykiatri forankret ved Kompetansesenteret for sikkerhets, - fengsels- og rettspsykiatri på Brøset, St. Olav HF, har domstolen og påtalemyndigheten fått høynet kvaliteten innenfor flere områder: Midlertidig rettspsykiatrisk enhet (MRE) sørger for at påtalemyndigheten har kun ett sted å henvende seg, ett telefonnummer å forholde seg til og en 24 timers vaktordning. Enten via telefaks eller e-post, med eget skjema, eller mulighet til å kontakte MRE på vakttelefon 24/7. For hele perioden frem til 28.11.16 er det blitt registrert 425 rekvisisjoner. Brukerundersøkelse gjennomført av de i påtalemyndigheten som har benyttet seg av MRE, viser gjennomgående høy brukertilfredshet (Sluttrapport, vedlegg 4, sider 34-36). Påtalemyndigheten har hatt muligheten via MRE s vaktordning og servicefunksjon, til å bli veiledet av fagekspertise på mandatet/oppdraget til sakkyndige, prosessene rundt rettspsykiatrisk arbeid mm. Tilbudet er blitt benyttet i ca. 20 saker pr år. Erfaringene fra pilotprosjektet har vist at rekvisisjonsordningen fører til hurtig og effektiv tildeling av sakkyndige etter henvendelse fra påtalemyndigheten. For eksempel ble hasteoppdrag for prejudisielle observasjoner løst innen 30 minutter eller mindre. Hasteoppdragene for 2015 utgjorde 20,4 % (43 av totalt 211 oppdrag) (Sluttrapport, tabell 6.6, side 48). Hasteoppdrag synes å bli benyttet i større utstrekning i tettsteder eller byer. Judisielle observasjoner er i mindre grad hasteoppdrag, totalt 5 saker av 173 (Sluttrapport, tabell 2.1, side 23). 94,3 % av alle henvendelsene ble besvart innen 24 timer, og de resterende 5,7 % ble besvart innen 2 dager (Sluttrapport, tabell 6.12, side 54). Henvendelsene fra påtalemyndighetene kom fra mandag til fredag i 96 % av tilfellene, (Sluttrapport, tabell 6.3, side 45). Alle rekvisisjonene ble besvart både skriftlig og pr telefon. De fleste oppdragene (94,3 %) i 2015 ble løst innen 24 timer, 82 % innen 5 timer, 40,8 % innen 1 time både telefonisk og skriftlig (Sluttrapport, tabell 6.11 & 6.12, side 53 & 54). Det er blitt større bredde i valg av kandidater til sakkyndighetsarbeid. Påtalemyndigheten har fått mulighet til å velge 2 sakkyndige ut fra 4 kandidater som er habile og tilgjengelige ved judisielle undersøkelser. Påtalemyndigheten har i tillegg fått mulighet til å velge 1 sakkyndig ut fra 2 kandidater som er habile og tilgjengelige ved prejudisielle undersøkelser. MRE utfører prosedyren fra mottatt rekvirering frem til valg av kandidater, før oppnevning av sakkyndige hos påtalemyndigheten. Påtalemyndighet kontakter selv de sakkyndige etter MRE har kommet med forslag og avklart tilgjengelighet og habilitet. - 3 -
Kvaliteten på sakkyndige styrkes gjennom at MRE har vurdert sakkyndiges kompetanse / utdanning ved innmelding til sakkyndighetslisten, som påtalemyndigheten får velge mellom. I tillegg bidrar MRE til høy og relevant kompetanse gjennom mandatet til sakkyndige/oppdraget gitt i rekvireringen, da de velger ut kandidater på bakgrunn av spesifikk kompetanse. Ett eksempel på dette kan være kompetanse på kognitiv svikt, unge overgripere mm. Den rettspsykiatriske rapport som påtalemyndigheten mottar, vil være kvalitetsforbedret gjennom denne ordningen, og bidrar til økt kvalitet i etterforskningen. MRE har bidratt til nyrekruttering av sakkyndige gjennom ordningens organisering. Kandidater på sakkyndighetslisten «rullerer» på å bli forespurt om tilgjengelighet og habilitet for det enkelte oppdrag og muligheten for å sette sammen etter mester-svenn prinsippet er tilstede. MRE rapporterer at nedtegning av antall ganger de har foreslått en sakkyndig til påtalemyndighetene og antall ganger den sakkyndig blir faktisk valgt, varierer veldig. Synliggjøring av dette i form av års rapportering fra MRE til det enkelte politidistrikt vil bidra til en større spredning av oppdrag og vil øke muligheten for mer variert bruk av sakkyndige og sammensetning av sakkyndig par. Bedre statistikk; Årlig statistikk på rekvisisjonsaktivitet som er utarbeidet av MRE, kan av påtalemyndigheten brukes som styringsinstrument i det videre kvalitetsforbedringsarbeid knyttet til oppnevning av sakkyndige. Statistikken vil også bidra til at påtalemyndighetene får oversikt over hvem som gjennomfører sakene og hvor ofte, samt motarbeide «parhest»-problematikk» i den grad dette ønskes. For å få sakkyndighet av høy kvalitet er det viktig med opplæring av sakkyndige gjennom de såkalte C- kursserien (kursserie gjennomføres høsten 2016). Innholdet i kursene er grunnleggende for å etablere en mer enhetlig praksis (jf. vedlegg 5). Eksempler på tema som dekkes er; Kliniske vurderinger om utilregnelighet, risiko og organisering av sakkyndigarbeidet Metodikk og instrumenter for diagnostikk Risikovurderingsinstrument, bruk og begrensninger Spesielle problemstillinger, eksempelvis hukommelsestap og utviklingsforstyrrelser Helsedirektoratets anbefalinger Det har vært drøftet mange problemstillinger i møte med RHFene og i referansegruppemøtene som ikke har vært en del av mandatet til pilotprosjektet. Helsedirektoratet tar her utgangspunkt i mandatet som en avgrensning til andre problemstillinger. - 4 -
For å bedre domstolenes og påtalemyndighetens tilgang til sakkyndighet av høy kvalitet i et nasjonalt perspektiv, anbefaler Helsedirektoratet at noen oppgaver sentraliseres til ett av kompetansesentrene, mens andre oppgaver må ivaretas av alle: Hovedanbefaling «Nasjonal koordineringsenhet for rettspsykiatrisk sakkyndighet» Helsedirektoratet anbefaler at det etableres en Nasjonal koordineringsenhet for rettspsykiatriske sakkyndighet etter modell av Midlertidig rettspsykiatrisk enhet (MRE), som en landsdekkende ordning. Koordineringsenheten skal ha ansvar for prosedyren for rekvirering av sakkyndige til påtalemyndighetene. Nasjonal koordineringsenhet lokaliseres i første omgang på Brøset, St. Olav HF. Det forutsettes at aktiviteter ved prejudisiell enhet for Oslo-regionen (OUS) opprettholdes. Ordningen bør gjennomgås/evalueres etter tre år, da også med tanke på geografisk plassering. Den nasjonale koordineringsenheten for rettspsykiatriske sakkyndige bør: ha ansvar for den nasjonale oversikten over sakkyndige. Oversikten må alltid være oppdatert og nyrekruttering vektlegges. Det bør innføres en tilpasset mester-svenn ordning. være den operative enheten i forhold til rekvirentene, inklusiv vaktordning og servicefunksjoner. Det anbefales at enheten er bemannet fra 08.00-22.00 alle hverdager og med en beredskap på dagtid i helger og helligdager. Leder og fagstillingene inngår i vaktordningen. ha det løpende ansvar for rekvireringsordningen, utvikling av systemet for mottak og besvarelse av rekvisisjoner fra påtalemyndighet, samt føre statistikk og rapportering. tilby lokaler på kompetansesenteret for gjennomføring av samtaler og testing som er sikkerhetsmessig forsvarlig, også på ettermiddagen og i helger. ha ett telefonnummer og en e-post adresse for kontakt for rekvirentene. samarbeide med de andre regionale kompetansesentrene om undervisning (bl.a. C- kurs), fagutvikling og forskning, videre utvikling av fagområdet rettspsykiatri, mm. Alle de tre Kompetansesentrene for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri har i dag oppgaver knyttet til rettspsykiatri i form av forskning, fagutvikling, rådgivning og undervisning. C-kursene holdes f.eks. av de tre kompetansesentrene i felleskap, og dekkes i hovedsak gjennom kursavgifter. Rettspsykiatri som fag overlapper også med sikkerhets- og fengselspsykiatri, som er de to andre fagområdene kompetansesentrene har ansvaret for. Alle kompetansesentrene bør etablere/styrke tilleggsfunksjoner hvor de i samarbeid har ansvaret for å dekke regionale og landsdekkende oppgaver knyttet til: kurs og opplæringsvirksomhet knyttet til de nasjonale funksjonene (C-kurs og vedlikeholdskurs) Fagutvikling og forskning Utvikling av standarder/retningslinjer råd og veiledning om bl.a. valg av testverktøy mm. - 5 -
Enhetene vil etter nærmere utredning kunne tilby tilrettelagte lokaler eller oversikt over disse for gjennomføring av samtale/testing av observander i opptaksområdet. Andre anbefalinger «Sakkyndiges utdanning, kompetanse og klinisk praksis» Helsedirektoratet anbefaler at det innføres følgende utdanningskrav for spesialister som skal gjøre sakkyndige oppdrag i henhold til strafferettens utilregnelighetsregler: 1) Norsk autorisasjon som lege eller psykolog 2) Godkjent spesialitet i psykiatri, barne- og ungdomspsykiatri, voksenpsykologi, barne- og ungdomspsykologi, nevropsykologi. 3) Godkjent B-kursserie (utføres av rettsmedisinske kommisjon) 4) Godkjent C-kursserie, med jevnlige vedlikeholdskurs (utføres av SIFER) 5) Arbeider i hovedstilling minst 50 % med a) klinisk arbeid som lege/psykolog eller b) i stilling som forsker innen relevant fagfelt c) pensjonister som ellers fyller kravene kan gjøre tjeneste som sakkyndige i tre år etter pensjonering fra hovedstilling. Hvis man fortsetter med relevant tjenestegjøring etter 5 a) eller 5 b) etter formell pensjonering, for eksempel i klinisk privatpraksis, regnes treårsfristen fra avslutning av denne. 6) Leger eller psykologer som ikke fyller kravene 2-4 kan oppnevnes som sakkyndige under følgende forutsetninger: a) De oppnevnes sammen med annen sakkyndig som fyller kravene etter alle punkter 1-5, og b) Innehar fullført spesialitet etter punkt 2 eller har tjenestetid tilsvarende to år eller mindre igjen til spesialitet etter punkt 2 kan oppnås eller har fullført annen spesialitet som lege/psykolog, ut fra problemstilling i mandatet (eksempelvis rusmedisin eller nevrologi) «Fysiske betingelser, rutiner og metoder for observasjon og undersøkelser» Helsedirektoratet anbefaler lokaler til bruk for sakkyndiges samtaler og testing av observanden. Både for å få en mer enhetlig tilnærming til den psykiatriske undersøkelsen, samt faglig forsvarlig sikkerhet. Ved en videreføring eller utvidelse av en slik ordning så reiser det seg flere spørsmål av prinsipiell, juridisk og praktisk art. Disse bør utredes nærmer, i tillegg til spørsmålet om flere lokasjoner og geografisk spredning. Helsedirektoratet anbefaler at de sakkyndige vurderer behov for innleggelse etter strpl 167. Økt bruk av strpl 167 av de kompliserte tilfellene vil sikre kvaliteten på sakkyndighetserklæringene, samt ivareta observandens rettssikkerhet. «Akademisk forankring» Pilotprosjektet har utarbeidet fire modeller for hvordan akademisk forankring kan utvikles i framtiden som er drøftet med SIFER, jf. sluttrapporten, vedlegg 7. I tråd med brev fra HOD til KD av 18.12.15.vil HOD oversende forslagene til KD for vurdering. - 6 -
De fire modellene må inngå i et eventuelt framtidig arbeid for hvordan en akademisk tilknytning kan styrkes. Modellene er; Opprettelse av ett eller flere institutter (sentra) for rettspsykiatri ved universitetene Sterkere universitetstilknytning av dagens kompetansesentra gjennom bistillinger Oppgradering og styrking av kompetansesentrene for sikkerhets, - fengsels- og rettspsykiatri Opprettelse av et virtuelt institutt basert på avtaler mellom SIFER og flere universitetsinstitutter Helsedirektoratet er likevel opptatt av at noen tiltak kan iverksettes umiddelbart og bidra til en styrking. Helsedirektoratet anbefaler derfor at samarbeidet mellom kompetansesentrene og relevante universitetsmiljøer i første omgang styrkes med for eksempel: at et samarbeid med relevante universitetsmiljøer bidrar til en økning av professor II stilinger. Før en ev. opprettelse av professorater eller professor II-stillinger som ligger inne i universitetenes budsjettrammer, kan man i første omgang legge inn øremerkede midler til Kompetansesentrene slik at de kan betale disse kostnadene i en overgangsperiode. økning av samarbeid med relevante universitetsmiljøer om veiledning av Ph.D og post.doc studenter. midler til Ph. D og post.doc stillinger ved Kompetansesentrene som kan lyses ut. Dette vil også styrke rekrutteringen til fagfeltet. Anbefalinger om videre oppfølging i 2017 for at en eventuell landsdekkende ordning kan iverksettes fra mars / april 2018 I tråd med Prop. 1 S vil pilotprosjektet opprettholdes i sin nåværende form i 2017. I denne perioden bør pilotprosjektet arbeide videre med å styrke prosjektet innen sitt nedslagsfelt. I tillegg bør det arbeides for å gi departementene et best mulig grunnlag for å vurdere/iverksette en eventuell nasjonal utbredelse etter 2017. Det foreslås at Helsedirektoratet gir RHFene v/kompetansesentrene for sikkerhet, fengsels- og rettspsykiatri (SIFER), i samarbeid med MRE, i oppdrag å arbeide videre med: Utrede hvordan man kan få på plass et tilbakemeldingssystem både fra og til HFene og til politi/påtalemyndighetene for hvordan ordningen fungerer i sin helhet og den enkelte sakkyndige. Utrede ordningen med lokaler til sakkyndiges samtaler. Ved en videreføring eller utvidelse av en slik ordning så reiser det seg flere spørsmål av prinsipiell, juridisk og - 7 -
praktisk art. I tillegg bør spørsmålet om flere lokasjoner og geografisk spredning utredes. Utarbeide anbefalinger om hvilke undersøkelsesverktøy som kan bidra til mer standardiserte betingelser for observasjonene/mest relevant i det rettspsykiatriske arbeidet. Utrede nærmere forholdet mellom Nasjonal koordineringsenhet for rettspsykiatrisk sakkyndighet og prejudisiell enhets OUS for avklaring av samarbeid og ansvarsområder. Utvide listen av sakkyndige til å omfatte hele landet I samarbeid med påtalemyndighetene, utarbeide et oppdatert system som dekker hele landet (Basisløsning tilpasset bestilling, forskriftsendring m.m). Justis- og beredskapsdepartement anbefales å gi et oppdrag til påtalemyndigheten om å utrede hvordan det kan gis tilbud om lokaler til bruk for sakkyndige når det ikke er mulig å bruke lokalene ved de regionale kompetansesentrene på grunn av geografiske avstander. Praktisk og kostnadsmessige argumenter taler for at den rettspsykiatriske tjenesteproduksjonen fortsatt i stor grad vil være desentralisert. Utredning av lokaler bør skje i samarbeid med SIFER. Under forutsetning av at det besluttes etablert nasjonal enhet, må det o gjennomføres en forskriftsendring om permanent overføring av oppgaver fra DRK o avklares om det er behov for regler/forskrift for krav til utdanning av sakkyndige Helse Nord RHF har planlagt å etablere regionalt kompetansesenter innen sikkerhets-, fengselsog rettspsykiatri fra 2018 og etablering av egne regionale sikkerhetsplasser. Det bør planlegges for eventuell integrering av denne enheten. - 8 -
Budsjettmessige konsekvenser for Nasjonal koordineringsenhet for rettspsykiatrisk sakkyndighet: En nasjonal koordineringsenhet og styrking av kompetansesentrene. Helsedirektoratet legger til grunn kostnadsberegningene utarbeidet den 07.12.16. Se vedlegg 4 for detaljer. Årlig kostnad samlet beregnet til 14 millioner, hvorav 7.5 millioner går til Nasjonal koordineringsenhet for rettspsykiatrisk sakkyndighet ved St. Olav, inklusiv tilleggsfunksjoner og 6.5 millioner samlet sett til øvrige regioner. Helse Nord RHF er ikke medberegnet. De beregnede driftsutgiftene for Nasjonal koordineringsenhet dekker lønn til fem stillinger, vaktordning, samt nødvendig infrastruktur, blant annet lokaler, IKT og faglig tilleggsfunksjoner. Fremtidige løsninger på lokaler på landsbasis må utredes. Ressursene til de øvrige regionene er en samlet sum og fordeling på regioner må utredes nærmere. Akademisk forankring og midler til Ph. D og post.doc stillinger ved Kompetansesentrene. Helsedirektoratet henviser til Forskningsrådets satser for stipend http://www.forskningsradet.no/no/satser_for_stipend/1183468209187#doktorgradsstipend. Dersom man ønsker å styrke den akademiske forankringen på kort sikt anbefales det 6 millioner kroner pr år til fordeling til de regionale kompetansesentrene. Iberegnet et klinisk tillegg på ca 150.000 kroner pr år pr stilling. Før en ev. opprettelse av professorater eller professor IIstillinger som ligger inne i universitetenes budsjettrammer, kan man i første omgang legge inn øremerkede midler til Kompetansesentrene slik at de kan betale disse kostnadene i en overgangsperiode. Fra 2018 bør Helse Nord legges inn under denne ordningen. Vennlig hilsen Johan Georg Røstad Torgersen e.f. divisjonsdirektør Gitte Huus avdelingsdirektør Vedlegg: 5-9 -
Mottaker Kontaktperson Adresse Post Helse- og omsorgsdepartementet Justis- og beredskapsdepartementet Siv Lunde Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Lene Smith Walaas Postboks 8005 Dep 0030 OSLO - 10 -