Spørreundersøkelse som ledd i drøfting av ledelses- og styringsformer ved Universitetet i Bergen Universitetet i Bergen har bedt Rokkansenteret om å gjennomføre en web-basert spørreundersøkelse om de ansattes holdninger til ulike styrings- og ledelsesformer ved institusjonen. Spørreundersøkelsen ble send ut via Questback 6. oktober til alle ansatte ved universitetet. Undersøkelsen ble sendt til totalt 3539 personer og 1604 svarte på undersøkelsen, noe som gir en svarprosent på 45,3 %. Undersøkelsen ble avsluttet 14. oktober, etter en utsending og to runder med purring til de som ikke hadde svart. En del har gitt tilbakemelding på e-post at de ikke ønsker å delta i undersøkelsen med ulike begrunnelser. Det en særlig bør merke seg er at det er mange som har svart at de ikke behersker norsk godt nok til å delta. Følgelig bør en vurdere ved senere utsendelser å utarbeide en engelsk versjon av en slik undersøkelse. Mål: undersøke og drøfte institusjonens erfaringer med ulike styrings- og ledelsesformer, med spesiell vekt på instituttnivået. Mål om å få til en kort, klar og ukomplisert spørreundersøkelse som var greit å forholde seg til for alle ved universitetet. Under kommer en kort redegjørelse fra spørsmålene i undersøkelsen som ble sendt til alle ansatte ved Universitetet i Bergen. Svarprosent fordelt på ansattkategori og fakultetstilhørighet: Dersom en ser på antall deltakere i undersøkelsen mot hvor stor den totale gruppen av ansatte er i de ulike gruppene, da finner en at: Det var 42% av de som svarte på undersøkelsen som kom fra gruppe C Det var 63% av de som svarte på undersøkelsen som kom fra gruppe A Det var 31% av de som svarte på undersøkelsen som kom fra gruppe B Det vil si at gruppe C ligger nærmest opp til svarprosenten, gruppe A har en høyere svarprosent og gruppe B er en del under. Dersom en slår sammen vitenskaplig ansatte (A+B) vil svarprosenten for denne gruppen totalt være 45% Det vil si at det er liten forskjell på deltakelse om du kommer fra teknisk/administrativ eller vitenskaplig ansatt. Dersom vi ser på fakultetstilhørighet og antall som har deltatt i undersøkelsen, mot hvor stor den totale gruppen av ansatte er på de ulike fakultetene, viser oversikten under svarprosent fra de ulike fakultetene:
Tilhører ikke noe fakultet: 41% Det humanistiske fakultet: 49% Det juridiske fakultet: 56% Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet: 42% Det medisinsk-odontologiske fakultet: 37% Det psykologiske fakultet: 44% Det samfunnsvitenskapelige fakultet: 61% Bergen Museum: 41% Universitetsbiblioteket: 49% Det vil si at det er SV fakultetet som utmerker seg med at flest på fakultet, 61%, av totalt ansatt på fakultetet har svart på undersøkelsen. Det er lavest svarprosent fra MED-ODONT på 37%. Holdning til valgt eller ansatt ledelse på alle nivå: Dersom en skal gå ut fra ulike hypoteser om hvordan en forholder seg til spørsmålet om en ønsker valgt eller ansatt leder på instituttnivå, fakultetsnivå og institusjonsnivå er det særlig tre ulike forhold som en kan anta har betydning: 1. Er det en prinsipiell grunnholdning om at en ønsker valgte ledere i posisjonene? Ved valg av leder er hele gruppen av ansatte og studenter med på å avgjøre hvilken leder en skal ha, og denne innflytelsen den enkelte har på valg av leder oppleves som særlig viktig. 2. Er det slik at erfaringen med den lederen en har i dag påvirker synet på om en bør ha valgte eller ansatte ledere? 3. Er det slik at fakultetstilhørighet påvirker syn på ledelse, eller er det hvilken ansattgruppe en tilhører som har betydning for syn på ledelse? Videre skal vi se på hypotesene og hvordan svarene fra spørreundersøkelsen kan bekrefte eller avkrefte disse. Alle spørsmålene i spørreundersøkelsen vil bli vurdert under. 2
1) Valgt eller ansatt rektor Det første spørsmålet i undersøkelsen var holdningen blant de ansatte til om en bør ha valgt eller ansatt rektor ved universitetet. Spørsmålet analysers i forhold til fakultetstilhørighet og stillingskategori. Tabell 1: Holdning til valgt eller ansatt rektor UiB 2008: Valgt rektor 69 Ansatt rektor 19 Vet ikke 12 Total (N=1574). Spørsmål 1, UiB undersøkelsen 2008: Ifølge Lov om universiteter og høyskoler kan en velge mellom to ledelsesmodeller på institusjonsnivå. UiB: Rektor er valgt og leder universitetsstyret, mens universitetsdirektøren er styrets sekretær Universitetsstyret kan med 2/3 flertall vedta en alternativ modell - med ansatt rektor som sekretær for styret og en ekstern styreleder oppnevnt av departementet. Mener du at UiB forsatt bør ha valgt rektor, eller foretrekker du at UiB går over til en modell med ansatt rektor? Her ser vi totalbildet for hele universitetet på holdningsvariabelen valgt eller ansatt rektor. Det er et entydig resultat om at de ansatte ved universitetet ønsker en valgt rektor av de som har svart på undersøkelsen. Det er hele 69% som ønsker en valgt rektor. Det er 19 prosent som ønsker ansatt rektor, men også nærmere 12 prosent som ikke har gjort seg opp en mening. I forkant av undersøkelsen og da undersøkelsen pågikk var det en stor oppmerksomhet rundt styring og ledelse ved universitetet. Dette er noe som kan påvirke holdninger da en ofte ser større polarisering av holdninger når slike debatter pågår. På den annen side kan økt oppmerksomhet rundt saken ha ført til at flere svarte på undersøkelsen. Er det slik at ansatte med ulik fakultetstilhørighet har ulike oppfatninger om en bør ha valgt eller ansatt rektor? I den neste tabellen skal vi se på holdning til valgt eller ansatt rektor mot fakultetstilhørighet. Tabell 2: Holdning til valgt eller ansatt rektor etter fakultetstilhørighet. Prosent. (N=1535) Hvilket fakultet eller avdeling en tilhører: Tilhører ikke noe fakultet HF JUSS Mat-Nat Med- Odont PSYK SV Bergen Museum Univ. bibliotek Valgt rektor 56 83 64 65 58 70 89 75 82 Ansatt rektor 32 9 20 23 27 15 6 18 6 Vet ikke 12 8 16 12 15 15 5 7 12 Total (N) (171) (255) (56) (322) (337) (117) (187) (40) (50) (Forkortninger i tabellen: Tilhører ikke noe fakultet/ annet, HF=Det humanistiske fakultet, JUSS= Det juridiske fakultet, Mat-Nat=Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Med-Odont= Det medisinsk-odontologiske fakultet, PSYK= Det psykologiske fakultet, SV= Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Bergen Museum, Universitetsbiblioteket) Signifikante resultat Når vi ser på hovedtendensen er det slik at de ansatte ønsker valgt rektor også når vi ser på hvilket fakultet en tilhører. Dersom en ser på fakultetstilhørighet er det noen forskjeller 3
mellom fakultetene og holdning til valgt eller ansatt rektor. Det er de ansatte ved Det samfunnsvitenskaplige og Det humanistiske fakultet som i sterkest grad går inn for valgt rektor, henholdsvis 89 og 83 prosent. Dersom vi ser på holdning til om en bør gå over til en modell med ansatt rektor er den gruppen som ikke tilhører noe fakultet som i størst grad ønsker å gå over til en modell med ansatt rektor med 32%. Dersom vi ser på fakultet så er det særlig ansatte ved Det medisinsk-odontologiske fakultet og Det matematisknaturvitenskapelige fakultet en finner flest som ønsker ansatt rektor, med henholdsvis 27 og 23 prosent tilslutning. Er det slik at ansatte med ulike tilsettingsforhold har ulike oppfatninger om en bør ha valgt eller ansatt rektor? I den neste tabellen skal vi se på holdning til valgt eller ansatt rektor mot hvilken gruppe av ansatte en tilhører. De ansatte er spurt om å angi om en er fast vitenskaplig ansatt (Gruppe A), midlertidig ansatt (Gruppe B) eller teknisk/administrativt ansatt (Gruppe C). Tabell 3: Holdning til valgt eller ansatt rektor etter ansattkategori. Prosent (N=1536) Fast vitenskaplig ansatt (Gruppe A) Midlertidig vitenskaplig ansatt (Gruppe B) Teknisk/ administrativt ansatt (Gruppe C) Valgt rektor 81 69 58 Ansatt rektor 13 14 29 Vet ikke 6 17 13 (604) (370) Total (N) Signifikante resultat (562) Det er flertall for valgt rektor i alle gruppene av ansatte. Ut fra en antagelse om at en har ulike holdninger til om en bør ha valgt eller ansatt rektor ut fra hvilken gruppe av ansatte en tilhører kan vi se her at 81 % av de fast vitenskaplig ansatte ønsker å forsette med en modell med valgt rektor. Av de midlertidig vitenskaplige ansatte er det også en høy andel som ønsker en modell med valgt rektor, men det er samtidig en større andel som ikke vet. Dersom vi ser på teknisk/administrativt ansatte så er det markert flere enn i de andre gruppene som ønsker å gå over til en modell med ansatt rektor, henholdsvis på 29%. 2) Valgt eller ansatt dekan Når det gjelder holdning til valgt eller ansatt dekan ved UiB, vil også dette spørsmålet bli analysert i forhold til fakultetstilhørighet og ansattkategori. Tabell 4: Holdning til valgt eller ansatt dekan. Prosent: UiB 2008: Valgt dekan 68 Ansatt dekan 20 Vet ikke 12 Total (N=1590). Spørsmål 2, UiB undersøkelsen 2008: UiB har en modell med valgte dekaner. En alternativ modell ville være å ansette dekaner. Mener du UiB bør ha valgte dekaner, eller vil du foretrekke en modell med ansatte dekaner? Hovedtendensen i undersøkelsen er at de ansatte ønsker valgt dekan, og det er 68% ønsker fortsatt valgt dekan. Det er 20% som går inn for å ansette dekan. 4
Kan det være slik at de som har ønske om valgt eller ansatt rektor også vil har den samme holdning til valgt eller ansatt dekan? Er det en prinsipiell grunnholdning vi kan avdekke, eller vil holdning til ledelsesmodell ha sammenheng med erfaringen en har med den personen som er i lederrollen? Tabell 5: Holdning til valgt/ansatt dekan etter holdning til valgt/ansatt rektor. Valgt rektor Ansatt rektor Vet ikke Valgt dekan 88 22 29 Ansatt dekan 7 70 14 Vet ikke 5 8 57 Totalt (N=1573) (1086) (303) (184) Dersom vi ser på holdning til valgt eller ansatt rektor og hvordan det samvarierer med holdning til valgt eller ansatt dekan ser vi at det er stor samvariasjon mellom holdningene. Det vil si at det er 88% av de som har svart at de ønsker valgt rektor også har svart at de ønsker valgt dekan. Dersom vi ser på ansatt rektor er det 70% av disse som også ønsker ansatt dekan. Det er også samvariasjon mellom gruppen som ikke vet, der er det 57% av de som har svart at de ikke vet på det ene spørsmålet som også har svart vet ikke på det andre. På bakgrunn av dette kan en si at de som har svart i stor grad samvarierer på de ulike spørsmålene og således kan det synes som om at det handler om en prinsipiell grunnholdning blant de ansatte om at de ønsker valgte ledere. Samtidig er det disse modellene en har erfaring med i dag. Dersom vi ser på fakultetstilhørighet, er det noen forskjeller mellom de ansatte når det gjelder holdning til valgt eller ansatt dekan? Tabell 6: Holdning til valgt eller ansatt dekan etter fakultetstilhørighet. Prosent. (N=1549) Hvilket fakultet eller avdeling en tilhører: Tilhører ikke noe fakultet HF JUSS Mat-Nat Med- Odont PSYK SV Bergen Museum Univ. bibliotek Valgt dekan 56 81 66 64 60 72 82 76 75 Ansatt dekan 28 10 29 25 26 18 8 10 10 Vet ikke 16 9 5 11 14 10 10 14 15 Total (N) (173) (257) (56) (324) (342) (116) (189) (41) (51) (Forkortninger i tabellen: Tilhører ikke noe fakultet/ annet, HF=Det humanistiske fakultet, JUSS= Det juridiske fakultet, Mat-Nat=Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Med-Odont= Det medisinsk-odontologiske fakultet, PSYK= Det psykologiske fakultet, SV= Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Bergen Museum, Universitetsbiblioteket) Signifikante resultat Hovedtendensen her er at de ansatte gir uttrykk for et ønske om valgt dekan. Det er forskjeller mellom fakultetene i hvor stor grad en går inn for valgt dekan, og denne forskjellen følger i stor grad holdning til valgt rektor. Det er også her SV og HF der over 80% gir uttrykk for at de ønsker valgte dekaner. Det er også en stor midtgruppe som utgjør Bergen Museum, Universitetsbiblioteket, og Psykologi der over 70% ønsker valgte dekaner. På Juss, Mat-Nat og Med-Odont er det også flertall for valgte dekaner der det varierer fra 66% til 60%. Det er også her de som ikke tilhører noe fakultet som i minst grad ønsker en valgt dekan. Det er ca. en tredjedel på Juss, Mat-Nat, Med-Odont og ikke tilhører noe fakultet som ønsker å ansette dekan. 5
Tabell 7: Holdning til valgt eller ansatt dekan etter ansattkategori. Prosent (N=1552) Fast vitenskaplig ansatt (Gruppe A) Midlertidig vitenskaplig ansatt (Gruppe B) Teknisk/ administrativt ansatt (Gruppe C) Valgt dekan 77 70 59 Ansatt dekan 17 14 26 Vet ikke 6 16 15 (609) (371) Total (N) Signifikante resultat (572) Når vi ser på ansattkategori er det også her en hovedtendens til at de ansatte uavhengig av ansattgruppe ønsker en valgt dekan. Det er igjen en del forskjell mellom gruppe A og gruppe C, der 77% i gruppe A ønsker valgt dekan og 59% av gruppe C ønsker valgt dekan. Dessuten er det i gruppe B og gruppe C relativt mange som ikke vet. 3) Fakultetsstyre eller fakultetsråd Holdning til om en bør ha fakultetsstyre eller gå over til fakultetsråd. Spørsmålet analyseres i forhold til fakultetstilhørighet og ansattkategori. Tabell 8: Holdning til fakultetsstyre eller fakultetsråd. Prosent: UiB 2008: Fakultetsstyre 73 Fakultetsråd 15 Vet ikke 12 Total (N=1588). Spørsmål 3, UiB undersøkelsen 2008:UiB har fakultetsstyrer med beslutningsmyndighet. En alternativ modell er å gå over til fakultetsråd med rådgivende funksjon. Mener du UiB fortsatt bør ha fakultetsstyre med beslutningsmyndighet eller foretrekker du en modell med rådgivende fakultetsråd? Når det gjelder holdningen til om en bør ha fakultetsstyre eller gå over til fakultetsråd, mener de fleste av de ansatte at en bør fortsatt ha fakultetsstyrer som har beslutningsmyndighet. Det er 73% av de ansatte som gir uttrykk for dette i undersøkelsen. Hvordan forholder dette seg dersom vi bryter ned tallene i forhold til fakultetstilhørighet? Tabell 9: Holdning til fakultetsstyre eller fakultetsråd etter fakultetstilhørighet. Prosent. (N=1547) Hvilket fakultet eller avdeling en tilhører: Tilhører ikke noe fakultet HF JUSS Mat-Nat Med- Odont PSYK SV Bergen Museum Univ. bibliotek Bør ha fakultetsstyre 61 84 80 69 66 85 83 76 71 Bør ha fakultetsråd 17 9 9 18 23 7 7 12 2 Vet ikke 22 7 11 13 11 8 10 12 27 Total (N) (173) (256) (56) (323) (341) (117) (189) (41) (51) (Forkortninger i tabellen: Tilhører ikke noe fakultet/ annet, HF=Det humanistiske fakultet, JUSS= Det juridiske fakultet, Mat-Nat=Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Med-Odont= Det medisinsk-odontologiske 6
fakultet, PSYK= Det psykologiske fakultet, SV= Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Bergen Museum, Universitetsbiblioteket) Signifikante resultat. Hovedtendens er at uavhengig av fakultetstilhørighet så går en inn for å beholde fakultetsstyre. Dersom vi ser på fakultetstilhørighet er det ved Det psykologiske fakultet en i sterkest grad går inn for å beholde et fakultetsstyre med beslutningsmyndighet med 85%. Ved HF, SV og Juss er det også over 80 % tilslutning. Videre ser vi at ved de andre enhetene er det høy tilslutning til å beholde fakultetsstyre med beslutningsmyndighet. Her er det også en stor andel vet ikke hos universitetsbiblioteket og de som ikke tilhører fakultet sannsynligvis fordi de ikke har erfaring med fakultetsstyre slik modellen er i dag. Er det noe utslagsgivende for holdningen til råd eller styre hvilken ansattgruppe en tilhører? Tabell 10: Holdning til fakultetsstyre eller fakultetsråd etter ansattkategori. Prosent (N=1550) Fast vitenskaplig ansatt (Gruppe A) Midlertidig vitenskaplig ansatt (Gruppe B) Teknisk/ administrativt ansatt (Gruppe C) Bør ha fakultetsstyre 79 73 66 Bør ha fakultetsråd 14 10 18 Vet ikke 7 17 16 (608) (370) Total (N) Signifikante resultat (572) Dersom vi ser på holdning til fakultetsstyre eller fakultetsråd etter ansattkategori er hovedtendensen at en går inn for å beholde fakultetsstyre med beslutningsmyndighet. Det er relativt noe forskjell mellom gruppe A og gruppe C. Også her er den en relativt stor andel som ikke vet i gruppe B og C. 4) Instituttnivået erfaringer med ansatte instituttledere Vi skal nå gå over å til å se på instituttnivået, og det ble i spørreskjemaet spurt etter de ansattes vurderinger av å ha en ansatt instituttleder. Det første spørsmålet vi skal se på dekker en rekke mulige konsekvenser av endringen med ansatt instituttleder, og målet har vært å fange opp det de ansatte eventuelt anser som en overordnet tendens. Tabell 11: Erfaringer med ansatt instituttleder. Gjennomsnittlig n=1358. Prosent Verken enig Enig eller uenig Uenig Vet ikke Totalt (N) Ansatt ledelse har ført til klarere ansvarsforhold ved instituttet 47 16 20 17 (1351) Ansatt ledelse styrker vektleggingen av de faglige oppgavene 31 24 28 17 (1357) Ansatt ledelse forbedrer beslutningsdyktigheten ved instituttene 47 19 19 15 (1360) Ansatt ledelse svekker ledelsens forankring i fagmiljøene 32 20 32 16 (1358) Ansatt ledelse svekker de ansattes og studentenes innflytelse 43 16 27 14 (1362) Spørsmål 4, UiB undersøkelsen 2008:Instituttnivå: UiB har forandret styrings- og ledelsesmodellen fra valgte instituttledere til ansatte. Hvilke erfaringer har du med ansatt instituttleder? 7
Det er to fakultet som ikke har instituttnivået, og derfor var det en mulighet til å svare kategorien uaktuelt i spørreskjemaet. De som har svart dette er tatt ut av denne tabellen sammen med ubesvarte, og derfor blir antallet besvarelser her 1358. I skjemaet var det også mulighet til å svare helt enig og helt uenig, men disse kategoriene er slått sammen med henholdsvis enig og uenig slik at en skal se tendensen klarere. Når vi ser på om ansatt ledelse har ført til klarere ansvarsforhold ved instituttene er det en klar tilbakemelding fra 47% at det har ført til klarere ansvarsforhold. Dette spørsmålet kan også ses i sammenheng med vurderingen om ansatt instituttleder har forbedret beslutningsmyndigheten ved instituttet, noe 47% gir uttrykk for. Det er ikke like sterk tendens dersom en ser på vurderingen om ansatt ledelse har ført til styrket vektlegging av de faglige oppgavene, der om lag en tredjedel sier seg enig og en tredjedel sier seg uenig. Det er også 24% som ikke har merket noe endring på faglig ledelse. Noe av den samme tendensen ser vi på spørsmålet om ansatt ledelse har svekket ledelsens forankring i fagmiljøene. Det er en klar overvekt som sier seg enig i at ansatt ledelse har ført til svekket innflytelse for studenter og ansatte med 43%. Samtidig er det 27% som er uenig i denne vurderingen. Videre skal vi se på en rekke påstander om endring på instituttnivå som følge av ansettelse av instituttledere. Tabell 12: I hvilken grad opplever en forbedring eller forverring etter innføring av ansatte instituttledere? Gjennomsnittlig n=1323. Prosent Forbedring Ingen endring Forverring Vet ikke Totalt (N) Min innflytelse i organisasjonen 16 40 25 19 (1276) De ansattes muligheter for medbestemmelse 12 26 41 21 (1326) Iverksetting av vedtak fattet på overordnet nivå ved UiB 33 26 9 32 (1329) Kommunikasjonen mellom styringsnivåene ved UiB 24 21 16 39 (1334) Samordning på tvers av institutt og fakulteter 24 26 12 38 (1333) Informasjonsflyten ved UiB 23 31 18 28 (1337) Kontakten mellom UiB og samfunnet for øvrig 14 40 7 39 (1323) Spørsmål 6, UiB undersøkelsen 2008: Fra valgte til ansatte instituttledere: I hvilken grad opplever du at denne endringen har ført til en forbedring eller forverring når det gjelder følgende sider ved UiB? Det er to fakultet som ikke har instituttnivået, og derfor var det en mulighet til å svare kategorien uaktuelt også på dette spørsmålet i spørreskjemaet. De som har svart dette er tatt ut av denne tabellen sammen med ubesvarte, og derfor varierer N her. I skjemaet var det også mulighet til å svare stor forbedring og stor forverring, men disse kategoriene er slått sammen med henholdsvis forbedring og forverring slik at en skal se tendensen tydeligere. Dersom en ser på hvordan en vurderer sin egen innflytelse i organisasjonen er hovedtendensen (40%) at en vurderer den som ikke endret med endret ledelsesform. Det er noen flere som kjenner at den er forverret enn forbedret, 25% mot 16%. Når en skal vurdere ansattes mulighet for medbestemmelse er det en klar tendens til at en vurderer det som forverret med 41%, selv om en 26% ikke ser noen endring. Når det gjelder spørsmål knyttet til iverksetting av vedtak på overordnet nivå er det en tredjedel som mener at det er forbedret, og 26% som ikke ser noen endring. Det ser ut til at en del ser at kommunikasjonen mellom 8
styringsnivåene har blitt bedre, og i alle fall ikke endret seg. Den samme tendensen ser en på vurderingen om samordningen på tvers av institutt og fakultet har forbedret seg og i forhold til om informasjonsflyten ved UiB har forbedret seg. Når det gjelder vurderingen om kontakten mellom UiB og samfunnet for øvrig ser en at de fleste vurderer det slik at det ikke har endret seg med endret styringsform. På de fleste av disse vurderingene er det svært mange som ikke har kunnet vurdere om det har vært noe endring, og for de fem siste påstandene er det en tredjedel som ikke vet. Etter at en hadde tatt stilling til de ulike påstandene i de to foregående spørsmålene ble en spurt om en ønsket ansatt eller valgt instituttleder. Fordelingen ble som vist i tabell 13 under. Tabell 13: Holdning til valgt eller ansatt ledelse på instituttnivå. Prosent: UiB 2008: Ansatt instituttleder 45 Valgt instituttleder 34 Vet ikke/ ingen mening 21 Total (N=1573). Spørsmål 7, UiB undersøkelsen 2008: Bør UiB forsette med ansatte instituttledere på åremål, eller foretrekker du modellen med valgte instituttledere? Hovedtendensen er en holdning som går inn for å forsette med ansatte instituttledere, der det er 45% som går inn for det. Samtidig er det 34% som ønsker å gå tilbake til en modell men valgte instituttledere. Det er også relativt mange som ikke vet eller ikke har noen mening. Dersom vi sammenligner disse tallene fra kvalitetsreformsundersøkelsen fra 2006, der spørsmålet om nærmeste leder bør være valgt eller ansatt var det 57% som ønsket en valgt leder ved UiB. Det var et utvalg av vitenskaplig ansatte som svarte på undersøkelsen. Slik sett har det vært en endring i holdning, og en kan trolig knytte dette til den erfaringen som en har gjort seg med ansatte ledere. Er det slik at vi kan se noen forskjeller mellom fakultetene i holdning til valgt eller ansatt ledelse på instituttnivå? Tabell 14: Holdning til ansatt eller valgt instituttleder etter fakultetstilhørighet. Prosent. (N=1534) Hvilket fakultet eller avdeling en tilhører: Tilhører ikke noe fakultet HF JUSS Mat-Nat Med- Odont PSYK SV Bergen Museum Univ. bibliotek Ansatt instituttleder 55 41 31 53 48 33 36 63 30 Valgt instituttleder 14 43 17 33 32 40 48 32 32 Vet ikke/ ingen mening 31 16 52 14 20 27 16 5 38 Total (N) (170) (256) (54) (323) (338) (114) (189) (40) (50) (Forkortninger i tabellen: Tilhører ikke noe fakultet/ annet, HF=Det humanistiske fakultet, JUSS= Det juridiske fakultet, Mat-Nat=Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Med-Odont= Det medisinsk-odontologiske fakultet, PSYK= Det psykologiske fakultet, SV= Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Bergen Museum, Universitetsbiblioteket) Signifikante resultat Hovedtendensen dersom vi ser på holdning til ansatt eller valgt instituttleder etter fakultetstilhørighet er at bildet da blir mer ulikt, og vi ser at det er på Bergen Museum, ikke fakultetstilhørighet, Mat-Nat, Med-Odont det er flertall for ansatt instituttleder. På SV, HF og psykologi er det flertall for valgte instituttledere. På Juss og ikke fakultetstilhørighet er det 9
store grupper som ikke vet, og det har trolig sammenheng med at disse ikke har erfaring med instituttnivået. Psykologi har for kort tid siden hatt institutt, så mange har erfaring med modellen der selv om det er en stor gruppe som ikke vet der også. Er det stor forskjell mellom de ulike gruppene av ansatte når det gjelder holdning til ansatt eller valgt instituttleder? Tabell 15: Holdning til valgt eller ansatt instituttleder etter ansattkategori. Prosent (N=1538) Fast vitenskaplig ansatt (Gruppe A) Midlertidig vitenskaplig ansatt (Gruppe B) Teknisk/ administrativt ansatt (Gruppe C) Ansatt instituttleder 41 35 57 Valgt instituttleder 47 37 19 Vet ikke 12 28 24 Total (N) (607) (368) (563) Hovedtendensen er ikke entydig dersom vi ser på ansattkategori i forhold til ønske om valgt eller ansatt instituttleder. Det er særlig i gruppe C en går inn for ansatt instituttleder med 57%, mens et flertall i gruppe A på 47% ønsker valgte instituttledere samtidig som 41% går inn for ansatt. Gruppe B fordeler seg jevnt med litt i overkant av en tredjedel på ansatt og en på valgt. Det er også en høy andel som ikke vet i både gruppe C og B. 5) Erfaringer med instituttråd med rådgivende funksjon Videre skal vi se hva en rapporterer som erfaringer med instituttråd på instituttene. Instituttrådene er et organ som har erstattet de gamle instituttstyrene ved instituttene, og alle institutter som har ansatt instituttleder har også et instituttråd. I den kvalitative delen kommer vi nærmere inn på og drøfter med inngående hvordan instituttrådene har fungert. Tabell 16: Erfaringer med instituttråd med rådgivende funksjon. Gjennomsnittlig n=1383 Prosent Verken enig Enig eller uenig Uenig Vet ikke Totalt (N) Endringene har styrket den faglige styringen ved UiB 19 23 34 24 (1387) Endringene har ført til at beslutningene er bedre forankret i fagmiljøene 13 23 41 23 (1385) Endringene har ført til at UiB styres som en bedrift der effektivitet og økonomisk 36 21 20 23 (1380) resultat er det avgjørende Endringene har svekket de ansattes innflytelse ved UiB 46 18 15 21 (1387) Endringene har svekket studentenes innflytelse ved UiB 34 20 17 29 (1376) Spørsmål 8, UiB undersøkelsen 2008: Med dagens modell er ordningen med instituttstyre med besluttende myndighet erstattet av instituttråd med en rådgivende funksjon. I hvilken grad er du enig i følgende vurderinger av endringen? I skjemaet var det også mulighet til å svare helt enig og helt uenig, men disse kategoriene er slått sammen med henholdsvis enig og uenig slik at en skal se tendensen klarere. Samtidig er de som har svart uaktuelt og ikke besvart tatt ut av tabellen. 10
Dersom vi ser på den første vurderingen en er blitt bedt om å gjøre omhandler det om endringen har styrket den faglige styringen. Det er over en tredjedel som sier seg uenig i denne påstanden, samtidig som det er 23% som verken er enig eller uenig. Det er enda flere (41%) som er uenig i at endringen har ført til at beslutningene er bedre forankret i fagmiljøene. Det er en del, 36%, som sier seg enig i at endringene har ført til at UiB styres som en bedrift der effektivitet og økonomisk resultat er avgjørende. Det er også her en tendens til at en vurderer at ansatte og studenters innflytelse er blitt svekket med innføringen av instituttråd. På alle disse påstandene som en skulle ta stilling til er det over 20% som ikke føler at de kan svare. Videre ble en spurt om en ønsket instituttråd eller styre. Tabell 17: Holdning til instituttråd eller instituttstyre. Prosent: UiB 2008: Rådgivende instituttråd 28 Instituttstyre med beslutningsmyndighet 47 Vet ikke 25 Total (N=1570). Spørsmål 9, UiB undersøkelsen 2008: Bør UiB på instituttnivå forsatt ha rådgivende instituttråd eller gjeninnføre en modell med instituttstyre som har beslutningsmyndighet? Hovedtendensen er at det er et flertall for instituttstyre med beslutningsmyndighet med 47%. Samtidig er det ca. en tredjedel som går inn for å ha et rådgivende instituttråd slik som en har i dag. Kan det være slik at de som har ønske om instituttråd eller instituttstyre også vil har den samme holdning til ansatt eller valgt instituttleder? Er det en prinsipiell grunnholdning vi kan avdekke? Tabell 18: Holdning til instituttråd eller instituttstyre etter holdning til ansatt/valgt instituttleder. Ansatt instituttleder Valgt instituttleder Vet ikke Instituttråd 52 9 6 Instituttstyre 30 82 28 Vet ikke 18 10 66 Totalt (N=1556) (709) (522) (325) Det er 52% som har svart at de ønsker instituttråd og samtidig ansatt instituttleder, som er den modellen en har i dag. Samtidig er det 82% som har svart at de ønsker en valgt instituttleder og instituttstyre med beslutningsmyndighet. Det er den forrige modellen på instituttnivå. Det er altså en tendens til å ha mer samsvar mellom gammel modell enn den modellen en har i dag. Det kan tyde på at det er mange som har en prinsipiell grunnholdning om at en ønsker valgte ledere. Samtidig som det er en del som ser for seg en tredje løsning med ansatte ledere og instituttstyre. Det er også mange av de som svarte at de ikke visste eller hadde noen mening på begge spørsmålene (66%). 11
Hvordan fordeler de ansatte seg på holdningsvariabelen rådgivende instituttråd kontra instituttstyre med beslutningsmyndighet dersom vi ser på fakultetstilhørighet? Tabell 19: Holdning til instituttråd eller instituttstyre etter fakultetstilhørighet. Prosent. (N=1533) Hvilket fakultet eller avdeling en tilhører: Tilhører ikke noe fakultet HF JUSS Mat- Nat Med- Odont PSYK SV Bergen Museum Univ. bibliotek Rådgivende instituttråd 29 23 15 36 34 15 25 29 12 Instituttstyre med beslutningsmyndighet 28 58 26 44 44 54 60 59 46 Vet ikke/ ingen mening 43 19 59 20 22 31 15 12 42 Total (N) (171) (254) (54) (325) (338) (113) (187) (41) (50) (Forkortninger i tabellen: Tilhører ikke noe fakultet/ annet, HF=Det humanistiske fakultet, JUSS= Det juridiske fakultet, Mat-Nat=Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Med-Odont= Det medisinsk-odontologiske fakultet, PSYK= Det psykologiske fakultet, SV= Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Bergen Museum, Universitetsbiblioteket) Signifikante resultat Her er hovedtendensen at det jevnt over er en overvekt på instituttstyre med beslutningsmyndighet. På SV, HF, Bergen Museum og Psykologi er det over 50% som går inn for å ha instituttstyre. På Mat-Nat og Med-Odont er det et flertall for instituttstyrer, men samtidig mange som ønsker å beholde rådgivende instituttråd. På Juss og ikke fakultetstilhørighet er det store grupper som ikke vet, og det har trolig sammenheng med at disse ikke har erfaring med instituttnivået. Psykologi har for kort tid siden hatt institutt, så mange har erfaring med modellen der selv om det er en stor gruppe som ikke vet der også. Hvordan forholder dette seg dersom vi ser på hvilken gruppe ansatt en kommer fra? Tabell 20: Holdning til instituttråd eller instituttstyre etter ansattkategori. Prosent (N=1536) Fast vitenskaplig ansatt (Gruppe A) Midlertidig vitenskaplig ansatt (Gruppe B) Teknisk/ administrativt ansatt (Gruppe C) Rådgivende instituttråd 32 18 30 Instituttstyre med beslutningsmyndighet 57 48 37 Vet ikke 11 34 33 Total (N) Signifikante resultat (602) (369) (565) Hovedtendensen er at det er et flertall i alle gruppene for instituttstyre med beslutningsmyndighet, samtidig som det er noen forskjeller mellom gruppene. I gruppe A er det 57% som går inn for instituttstyre, mens det også er en tredjedel som går inn for å beholde rådgivende instituttråd. Det er i gruppe B en finner minst støtte for å beholde instituttråd, men her er også kategorien vet ikke høy. I gruppe C fordeler det seg med ca. en tredjedel på de ulike alternativene. 12
Åpne spørsmål, oppsummering I spørreskjemaet som ble sendt ut var det to åpne spørsmål (spm. 5 og spm. 14) hvor de som svarte fikk anledning til å komme med mer utfyllende kommentarer. Begge spørsmålene lød: "Har du andre kommentarer skriv de inn i feltet under". Ganske mange av respondentene valgte å kommentere i disse to feltene. Her oppsummeres noen hovedpunkter. Det er svært mange som gir kommentarer til ledelse på instituttnivå, men relativt få som kommenterer ledelse på de to øverste nivåene. Svært mange kommenterer at det er vanskelig å skille mellom person og sak i vurderingen av instituttlederrollen. Noen er svært misfornøyde med sin instituttleder. En typisk kommentar er enten "min instituttleder fungerer dårlig i jobben" eller "vurderingen er sterkt avhengig av lederens personlige egenskaper og rolleforståelse". Mange kommenterer at det er vanskelig å skille ut hva som skyldes hva, fordi flere endringer i organisering, styring og ledelse har skjedd samtidig. En typisk kommentar er: "Det er vanskelig å skille mellom ansatt ledelse, instituttsammenslåing og det at instituttlederne har fått sterkere mandat sammenliknet med tidligere" Et typisk eksempel på argumentasjon for ansatte ledere: "Ansatt ledelse betyr ikke mindre diskusjon. Alle som har meninger om saker har anledning til å gi sitt syn til kjenne gjennom rådsmøter, stabsmøter og strategiseminarer med ansatt leder. Som regel baseres vedtak på konsensus eller klare flertallsmeninger, også med ansatt leder. Unntaksvis bruker ansatt leder sitt mandat til å avgjøre diskusjoner i tilfeller det ikke er mulig å komme fram til konsensus. Ingen leder kan operere i et sosialt vakuum uten faglig og kollegial legitimitet. Ansatt instituttleder gir klarere og mer effektiv styring." Et typisk eksempel på argumentasjon mot ansatte ledere: "Ansatt instituttleder har åpnet for langt høyere konfliktnivå på instituttet. Det er gjengs oppfatning at instituttleder favoriserer egne faginteresser på bekostning av andre faglige grupperinger. Det er stor frustrasjon rundt at instituttleder ber øvrige ansatte med på "råd", men tar beslutninger helt uavhengig av rådene som kommer." Flere etterlyser en uavhengig kontrollinstans og et klageorgan, både for ansatte og for ledelsen på instituttnivå. Flere etterlyser et tydeligere mandat for instituttrådene. Mange viser til at ledelsen ved universitetet trenger legitimitet. For mange av disse er valgte ledere svaret. Demokrati er et stikkord som benyttes relativt ofte. Mange respondenter (særlig fra HF og SV) er opptatt av at ordningen med tilsatte ledere har fungert i kort tid, og at det derfor er vanskelig å uttale seg. Mange uttrykker at de synes at fakultetet har blitt sterkere og har fått større eller for mye innflytelse. 13
Noen respondenter fra psykologisk fakultet kommenterer at de er kritiske til at instituttene der er lagt ned, og mener at dette fører til uklare myndighets- og ansvarslinjer, manglende innflytelse og for mye makt til dekanen. Noen kommenterer at de synes administrasjonen er blitt for stor eller har fått for stor innflytelse. Noen etterlyser spørsmål i undersøkelsen som gjelder organisering av administrasjonen ved universitetet. Noen kommenterer at spørsmålene i undersøkelsen er for enkle. Det at mange har benyttet kommentarfeltene tyder på at mange har hatt behov for å begrunne, forklare eller nyansere sine avkrysninger/valg. 14