S we c o No r g e A S Org.nr: Hovedkontor: Lysaker

Like dokumenter
S we c o No r g e A S Org.nr: Hovedkontor: Lysaker

S we c o No r g e A S Org.nr: Hovedkontor: Lysaker

S we c o No r g e A S Org.nr: Hovedkontor: Lysaker

Fauske kommune. Omsorgsboliger Eiaveien, Fauske. Vegtrafikkstøy

RAPPORT. Myrkdalen Fjellandsby. Vurdering vegtrafikkstøy. FK1-FK3 Myrkdalen Fjellandsby. Sweco Norge AS

Vågeveien 27, Fjell kommune

1. INNLEDNING FORSKRIFTER OG GRENSEVERDIER BEREGNINGSGRUNNLAG Beregningsmetode Driftssituasjon...

Massetak Vevletveit, Osterøy

OMRÅDEPLAN GEIRANGER. STØYVURDERING.

Bergen og Omland havnevesen Vurdering av støy fra Bergen Havn etter Forurensingsforskriften

Støysonekart, Grustak og pukkverk på Lyngås

RAPPORT Egerbergkvartalet. Støyvurdering.

Franzefossbyen AS. Støykartlegging av Franzefossbyen

RAPPORT. Franzefoss Lierskogen BEREGNINGER AV STØY FRA PUKKVERK OPPDRAGSNUMMER OPPDRAGSGIVER FRANZEFOSS AS REV

Antall sider inkl denne: 10

Maksimalnivåene, L 5AF for veitrafikk og L 5AS for flytrafikk, er innenfor grenseverdien i T-1442 for områdene satt av til begge byggetrinn.

RAPPORT. Reguleringsplan E16 Turtnes Øye STATENS VEGVESEN, REGION ØST OPPDRAGSNUMMER STØYVURDERING UTGITT 00 UTGITT FOR KOMMENTARER

MULTICONSULT. Innholdsfortegnelse. Levik v/rv 13 - Planlagt hytteområde Lyd

Steinsvikvegen 254, Bergen kommune

Rapport Rapport nr.: 655/2009

BRG Entreprenør. Lillesand senter Støykartlegging

Oppdragsnr: Dato: Rapportnr: AKU01 Revisjon: 0 Revisjonsdato:

Oslo Havn KF. Oslo Havn Støysonekart etter T-1442

RAPPORT. Prosjekt Sørlia - støyberegning STRAXBO EIENDOM AS SWECO NORGE AS TRD AKUSTIKK OPPDRAGSNUMMER KJELL OLAV AALMO (KS)

RAPPORT. Franzfoss pukkverk, avdeling Bondkall asfaltverk OPPDRAGSGIVER BEREGNINGER AV STØY FRA ASFALTVERK OPPDRAGSNUMMER FRANZEFOSS [REV 00]

OMSORGSBOLIGER I MOSJØEN INNHOLD 1 INNLEDNING 2 2 SAMMENDRAG 2. 3 FORSKRIFTER OG GRENSEVERDIER Støy på uteområder Støynivå innendørs 4

OPPDRAGSLEDER. Mats A. Giske OPPRETTET AV. Mats A. Giske

OPPDRAGSLEDER. May-Liss Tofterå OPPRETTET AV. Frode Atterås. Boliger Schweigårds vei Støy fra vegtrafikk. Revisjon 2.

Nesttunbrekka 86 AS. Boliger Nesttunbrekka, g.nr. 42 b.nr. 85 Støyfaglig del til reguleringsplan.

RAPPORT. Østre Nattlandsfjellet - vegtrafikkstøy KONSEPTBYGG AS RAPPORT OPPDRAGSNUMMER RIAKU SWECO NORGE AS VEST AKUSTIKK

HØGMÆLEN MASSETAK, MELHUS INNHOLD 1 INNLEDNING 2 2 SAMMENDRAG 2. 3 FORUTSETNINGER Gjeldende krav Planområde 4 3.

Musskjerneset campingplass

NOTAT SAMMENDRAG OG KONKLUSJON RIA-NOT- Rev01. Innledende støyvurdering for rørbehandlingsanlegg. Åpen Bergen Akustikk

FRISVOLL GRUSTAK, NESSET KOMMUNE INNHOLD. Sammendrag 2 1 INNLEDNING 2 2 GRENSEVERDIER 3

Støyrapport for regulering

Bergen tomteselskap AS. Boliger Dolvikbakken. Støyfaglig del til reguleringsplan.

STØYVURDERING. Nytt næringsbygg - Gjøvik Kommune. Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato:

NOTAT. 1 Bakgrunn. 2 Planområdet SAMMENDRAG

BERGE NATURSTEIN, FUSA KOMMUNE. STØYVURDERING.

OPPDRAGSLEDER. Mats A. Giske OPPRETTET AV. Mats A. Giske

Rapport Rapport nr.: 697/2011

AKTUELLE GRENSEVERDIER...

RAPPORT. Boliger Plassen i Bjørkavågen, Sula kommune. Vegtrafikkstøy. TIKAL UTVIKLING AS SWECO NORGE AS BRG VOSS AKUSTIKK-PA OPPDRAGSNUMMER

STØYVURDERING. Ny butikk, Gata - Stange Kommune. Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato:

N o t a t M U L T I C O N S U L T. 1. Bakgrunn. 2. Krav og retningslinjer

Åsen gård. Støyberegninger 6 COO ELIR ELIR Utg. Dato Tekst Ant.sider Utarb.av Kontr.av Godkj.av

Konsekvensutredning Støy

OPPDRAGSLEDER. Pål Szilvay OPPRETTET AV

Notat oppsummerer beregninger av utendørs støy samt skjerming av uteplass ved Huseby og Saupstad skoler.

Støyvurdering Hendholmen

Innhold 1 Innledning Grenseverdier Beregningsforutsetninger Beregningsresultater Konklusjon... 6

STRATEGISK STØYKARTLEGGING AV TRONDHEIM HAVN FOR STØYSITUASJONEN I 2016

STØYVURDERING. Boligfelt Borgen B1- Ullensaker Kommune. Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato:

BEREGNING AV TRAFIKKSTØY

Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T 1442 Miljødirektoratet

STØYVURDERING. Boligfelt Leirviken Park Lillehammer Kommune

Støyrapport. Skytterdalen 2-4, gnr. 83 bnr. 45 og 188 Bærum kommune. Planakustikk AS

RAPPORT. Reguleringsplan Eidekollen, Kvaløya, Tromsø kommune EIDE BYGG EIENDOM AS SWECO NORGE AS VOSS AKUSTIKK OPPDRAGSNUMMER RIAKU01-REV0

SAMMENDRAG OG KONKLUSJON

STØYVURDERING. Boligfelt Petlund - Stange Kommune. Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato:

Franzefoss Pukk AS, avd. Bondkall. Støysonekart Bondkall Pukkverk

Bergen tomteselskap AS. Boliger Dolvikbakken. Støyfaglig del til reguleringsplan.

RAPPORT. Bjørnsveen Panorama, støyberegning BJØRNSVEEN PANORAMA OSL AKUSTIKK BEREGNING AV VEITRAFIKKSTØY TIL BJØRNSVEEN PANORAMA

Støyvurdering boligprosjekt Lindås. Multiconsult har utført støyvurdering for et planlagt boligprosjekt på i Lindås kommune.

STØYVURDERING. Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato:

Rv 47 Åkra sør - Veakrossen

Rapport Kilde Akustikk AS. Nordøyrane i Eid. Støyvurdering. for Landskapsark. Gyril Fimreite juni 06

i nattperioden kl

Fantoft Park. Rapport Vegtrafikkstøy. for Opus Bergen AS mars 10. Kilde Akustikk AS

OBOS. Boliger Sandsli. Støy fra vegtrafikk og skytebane.

STØYVURDERING Boliger Smedsrud Terrasse - Nannestad Kommune

AKU01 Side: 2 av INNLEDNING

STØYVURDERING. Boliger Kvilavegen 18 Stange Kommune. Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato:

STØYVURDERING. Toneheim Folkehøyskole - Hamar Kommune

KOPI ANSVARLIG ENHET Spesialrådgivning Midt

Multiconsult har på oppdrag for Rælingen kommune beregnet utendørs støy fra vegtrafikk i forbindelse med ny Fjerdingby skole i Rælingen kommune.

STØYVURDERING. Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato:

OPPDRAGSLEDER. Mats A. Giske OPPRETTET AV. Mats A. Giske

RAPPORT. Franzefoss Nesodden - støykartlegging FRANZEFOSS PUKK AS BEREGNINGER AV STØY FRA PUKKVERK OPPDRAGSNUMMER OPPDRAGSGIVER FRANZEFOSS AS

E8 Riksgrensen - Skibotn

for Barlindhaug Consult AS oktober 08

STØYUTREDNING FOR NYTT BOLIGOMRÅDE I RÅVARDEN

RAPPORT. Steinuttak Muggeteigen, Lærdal. Støyberegning prøveuttak VOLL LUNDE MASKIN AS SWECO NORGE AS VOSS AKUSTIKK OPPDRAGSNUMMER

Fv388 Utbedring av Brekkebakkene Ringebu kommune Reguleringsplan

Flora kommune. Florelandet Nord. Støyvurdering.

N o t a t

PROSJEKTLEDER OPPRETTET AV

Rapport Rapport nr.: 669/2010

Blådalen Eiendomsutvikling AS. Støyvurdering Blådalen boligprosjekt

Tabell 1 Grenseverdier for støy fra utendørs lydkilder i og ved boliger, klasse C i henhold til NS 8175.

RAPPORT. Støyutredning. RIAKU Tollaneset Fusa VTS. Prosjektnummer: Dokumentnummer: RIAKU01 Rev.: 00

NOTAT. 1 Orientering. 2 Konsekvensutredning støy. 3 Grenseverdier

Støyrapport for regulering

Hellen Panorama, Bergen

Vedlegg: X001 Støysonekart før ny veitrasé X002 Støysonekart etter ny veitrasé VERSJON UTGIVELSESDATO UTARBEIDET KONTROLLERT GODKJENT

RAPPORT. Mester Grønn Gjellebekk. Støy fra næring. Sammendrag: Mester Grønn v/ Ola K. Ølstad

STØYVURDERING Hagejordet, Søre Ål - Lillehammer Kommune

Støy fra helikoptertrafikk Vurdering av fasadetiltak

Vedlegg 6. Støyutredning RAPPORT. Prosjektnummer: Dokumentnummer: RIAku01 Rev.: 0

BEREGNING AV STØY FRA AVFALLSHÅNDTERING

Transkript:

repo3.docx -3-9 RAPPORT RIAKU Trondheim Havn Orkanger Havn. Støyvurdering. Oppdragsnummer 993 Voss 3.. Sweco Norge AS Utarbeidet av Frode Atterås Kontrollert av Bernt Heggøy () S w e co Tvildesvegen D NO-5 Voss, Norge Telefonnummer + 55 5 Faks + 55 5 www.sweco.no S we c o No r g e A S Org.nr: 93 Hovedkontor: Lysaker F r od e At ter å s Rådgjevar Akustikk Mobil + 9 frode.atteras@sweco.no AF p:\5\993_riaku orkanger havn\ rapporter og notater\993_riaku_orkanger havn. støyvurdering_d.docx

repo3.docx -3-9 Endringsliste VER. DATO ENDRINGEN ANGÅR UTARBEIDET KONTROLL A 3.5.3 FØRSTE VERSJON B.. C.9. D 3.. HAVNEOMRÅDET PÅ GRØNØRA VEST CONTAINERAKTIVITET BERRE VED KAI PÅ GRØNØRA ØST ETTER UTFYLLING AV NY KAI. MINDRE ENDRINGER TEKST OG BEREGNING SMÅ TEKSTJUSTERINGER I KAPITTEL. FRODE ATTERÅS FRODE ATTERÅS FRODE ATTERÅS FRODE ATTERÅS BERNT HEGGØY BERNT HEGGØY BERNT HEGGØY BERNT HEGGØY () RAPPORT RIAKU VOSS 3.. AF p:\5\993_riaku orkanger havn\ rapporter og notater\993_riaku_orkanger havn. støyvurdering_d.docx

INNHOLD Innledning Begreper 3 Støygrenser 5 3. Støyretningslinjer T- 5 3. Teknisk forskrift Forutsetninger og metode. Havneområdet og støyømfintlig bebyggelse. Dagens havneaktiviteter.3 Framtidige havneaktiviteter. Sammenstilling av støykilder.5 Beregningsmetode 5 Beregnet støy og vurdert støy 5. Grønøra øst 5. Grønøra vest 5.3 Støyskjerming Videre arbeid. Grønøra øst. 3. Grønøra vest Støysonekart. Støysonekart dagens situasjon L den 5. Støysonekart dagens situasjon L night 5.3 Støysonekart etter utviding Grønøra øst L den. Støysonekart etter utviding Grønøra øst L night.5 Støysonekart etter utviding Grønøra vest L den. Støysonekart etter utviding Grønøra vest L night Referanser RAPPORT RIAKU --3 3 () p:\5\993_riaku orkanger havn\ rapporter og notater\993_riaku_orkanger havn. støyvurdering_d.docx

repo3.docx -3-9 Innledning Rapporten omhandler beregning og vurdering av støy i samband med Trondheim havn sitt forslag til utvidelse av Orkanger havn. Oppdragsgiver er Trondheim Havn. Støyen fra Orkanger Havn er beregnet og vurdert for tre situasjoner:. Dagens havneaktiviteter.. Framtidige havneaktiviteter etter utviding av Grønøra øst. Rapporten er en del av grunnlaget til reguleringsplanen for utvidelsen av Grønøra øst. 3. Framtidige havneaktiviteter etter utviding av Grønøra øst og Grønøra vest. Rapporten er også en del av grunnlaget for et framtidig havneområde på Grønøra vest for en behandling av endring i kommuneplanens arealdel. Opplysninger om dagens og framtidig drift ved havnen er basert på opplysninger fra teknisk avdeling, trafikkavdeling og markedsavdeling ved Trondheim Havn. Det er utført støyfaglig synfaring og orienterende målinger.5.3. Det er kun støy fra dagens og fremtidige havneområder som er beregnet og vurdert. Begreper I rapporten benyttes følgende sentrale faglige begreper for støy, se nedenfor. Ekvivalent lydnivå L Aekv : Gjennomsnittlig (energimidlet) A-veid lydnivå over et visst tidsintervall, f.eks. minutt, 3 minutt, time, timer eller timer. Tidsveid/døgnveid ekvivalent lydnivå L den : Døgnekvivalent A-veid lydnivå der støybidragene i kveldsperioden (9-3) er gitt et tillegg på 5 db og støybidragene i nattperioden (3-) er gitt et tillegg på db. Utendørs støy i L den er etter T- angitt i en såkalt frittfelt-posisjon. L night : Ekvivalent lydnivå i timer natt (3-). Maksimalt lydnivå (L AFmax ): A-veid lydnivå målt med tidskonstant F (FAST). Maksimalt lydnivå (L 5AF ): For vegtrafikk utendørs er maksimalt støynivå definert til det som overskrides av de 5 % mest støyende (tunge) kjøretøyene. I regelverket for innendørs støy er maksimalt støynivå definert som det absolutt høyeste støynivået, og en regner antallet overskridelser av dette. Maksimalt støynivå brukes til å vurdere risiko for søvnforstyrrelse der det er stor nattrafikk. Lydeffekt (L WA ) er et A-veid mål for totalt avstrålt lydenergi fra en lydkilde. Når lydeffekten er kjent, kan man beregne lydnivået i en ønsket avstand fra kilden, for eksempel i nabobebyggelsen eller inne i et rom. () RAPPORT RIAKU VOSS 3.. AF p:\5\993_riaku orkanger havn\ rapporter og notater\993_riaku_orkanger havn. støyvurdering_d.docx

repo3.docx -3-9 3 Støygrenser 3. Støyretningslinjer T- Planretningslinjene for støy (T-) gjelder ved etablering av nye boliger eller annen støyfølsom arealbruk. Retningslinjene kommer også til anvendelse ved etablering av ny støyende virksomhet eller ved utvidelse eller oppgradering av eksisterende virksomhet, forutsatt at endringen er så vesentlig at det kreves ny plan etter plan- og bygningsloven. T- anbefaler at det blir vist to støysoner rundt viktige støykilder, en gul vurderingssone og en rød restriktiv sone. Sonene skal være et signal til utbyggere om at støy må være tema i planer for ny støyfølsom bebyggelse (boliger, fritidsboliger, skoler, barnehager, mv) i området. Rød sone nærmest støykilden, angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål, og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås Gul sone er en vurderingssone, hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold Tabell viser kriterier for inndeling i gul og rød sone. Tabell viser anbefalte støygrenser som gjelder for eksisterende boligbebyggelse når nye industrianlegg planlegges og for ny boligbebyggelse nær slike eksisterende anlegg og veier. Grensene er identiske med yttergrense for gul sone, jfr. tabell. Tabell. Kriterier for soneinndeling. Alle tall er frittfeltverdier. Støysone Støykilde Gul sone Rød sone Utendørs støynivå Utendørs støynivå i natteperioden kl. 3- Utendørs støynivå Utendørs støynivå i natteperioden kl. 3- Havner og terminaler Uten impulslyd: Lden = 55 db Med impulslyd: Lden = 5 db Lnight = 5 db LAFmax = db Uten impulslyd: Lden = 5 db Med impulslyd: Lden = db Lnight = 55 db LAFmax= db 5 () RAPPORT RIAKU VOSS 3.. AF p:\5\993_riaku orkanger havn\ rapporter og notater\993_riaku_orkanger havn. støyvurdering_d.docx

repo3.docx -3-9 Tabell. Anbefalte støygrenser ved etablering av ny støyende virksomhet og bygging av boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, skoler og barnehager. Alle tall er frittfeltverdier. Støykilde Støynivå på uteoppholdsareal og utenfor vinduer til rom med støyfølsomt bruksformål Støynivå utenfor soverom, natt kl. 3- Havner og terminaler Uten impulslyd: Lden = 55 db Med impulslyd: Lden = 5 db Lnight = 5 db LAFmax = db For havner med impulslyd skal de strengere grenseverdiene legges til grunn når denne type lyd opptrer med i gjennomsnitt mer enn hendelser per time. Aktivitetene ved Orkanger Havn er vurdert til å være impulsiv, og støygrensene blir dermed L den = 5 db og L night = 5 db. 3. Teknisk forskrift Lydkravene i teknisk forskrift omfatter bl.a. boliger og andre støyfølsomme bygninger. Lydkravene kommer til anvendelse ved planlegging av nye støyfølsomme bygninger inkl. kontorer. Standarden NS 5 3 inneholder lydkrav til nye bygninger. Grensene i støyregelverket T- er innarbeidet i NS 5. Forutsetninger og metode. Havneområdet og støyømfintlig bebyggelse Figur viser hvordan Orkanger havn ligger i forhold til omgivelsene i dag og i fremtiden. På framsiden av rapporten er det vist foto av kaia. Havneområdet er i dag ca. dekar og har tre kaier. Det er planlagt utfylling mot øst på 5 dekar som gir utvidet havneareal og ny kai mot øst. Det er planlagt midlertidig containervirksomhet i dette området. Grønøra vest skal fylles ut, og her vil all framtidig containervirksomhet foregå. Nærmeste boliger ligger i dag ca. 3 m øst for havneområdet. Etter utvidelsen med Grønøra øst er avstanden ca. 5 m. For Grønøra vest er avstanden ca. 3 m fra der den planlagte containeraktiviteten skal være. () RAPPORT RIAKU VOSS 3.. AF p:\5\993_riaku orkanger havn\ rapporter og notater\993_riaku_orkanger havn. støyvurdering_d.docx

repo3.docx -3-9 5 m Støyskjerm Grøntområde Forslag til framtidig havneområde for containeraktivitet som er vurdert. Grønøra vest. Utfylling med ny kai. 5 m x 3 Kai Kai Kai 3 Forslag til framtidig havneområde for næringsaktivitet som er vurdert. Grønøra vest. Dagens havneområde. Grønøra øst. Støyskjerm Figur. Dagens og framtidige havneområder. Nærmeste boliger er vist med rødt. Området vurdert for Grønøra vest er ikke basert på endelig forslag til arealavgrensning.. Dagens havneaktiviteter Hovedaktivitetene ved Orkanger havn er i dag lossing/lasting av trevirke, skrapjern, trekull, olje-/gassrør til offshoreindustrien og containere: Lossing/lasting av containere utføres med kaikran eller skipskran. Håndteringen av containerene gir erfaringsmessig en del impulspreget støy (slagstøy). Slagstøyen inntreffer når trucker (og kraner) henter og setter i fra seg containerne. Årlig omsettes ca. 5 TEU. Båter ligger ca. døgn en gang i uka. Typisk. tonn båter med en lengde på -3 meter. Aktivitetene skjer ved kai. Skrapjern blir tippa på kaia fra lastebiler. Hjullaster samler så skrapjernet i dunger. Havnekran løfter så skrapjernet om bord i båten med klo. 9. tonn går ut og 3. tonn kommer inn. Motsatt prosess skjer ved lossing fra båt. De TEU er antall containere omregnet til fots ekvivalente enheter. () RAPPORT RIAKU VOSS 3.. AF p:\5\993_riaku orkanger havn\ rapporter og notater\993_riaku_orkanger havn. støyvurdering_d.docx

repo3.docx -3-9 høyeste støynivåene er når skrapjern blir sluppet fra kloa og ned til bakken eller om bord i båten, og når grabben på hjullasteren skraper langs kaidekket. Aktivitetene skjer ca.,5 ganger per uke, timer på dagtid. Aktivitetene skjer ved kai 3. Tømmer blir lastet med tømmerklo og ned på bakken fra tømmerbil. Hjullaster med klo legger så tømmeret i dunger for mellomlagring. Før ankomst med båt legges tømmeret på kaikanten. Tømmeret løftes om bord med båtens gravemaskin. Det omsettes ca. 5. m 3 tømmer i året. Det er ca. båter i året med 9 timer liggetid på dagtid. Kjøring med hjullaster gir høyest støynivå. Aktivitetene skjer ved kai 3. Trekull til smelteverksindustrien kommer med bulkbåter på ca. 5 tonn ca. ganger i året. Liggetid er 5- døgn med kontinuerlig lossing. Trekullet blir losset med skipskran eller kaikran med grabb og oppi ei trakt. Lastebiler står under trakt og kjører kullet for mellomlagring i kullager på kaia. Aktivitetene skjer ved kai. Olje-/gassrør kommer med båter 5-. tonn. Havnekran laster hjullaster med henger. Høye støynivåer når røra slår mot hverandre. Liggetid ca. timer hver. dag på dag- og kveldstid. Kai. Ferdige behandlet rør til offshoreindustrien blir spolt inn på en spolebåt. Båtene er ca. -5. tonn. Liggetid er 5- døgn med kontinuerlig drift, totalt ca. uker i året. Prosessen med spoling av røra gir høye støynivåer. Kai. Daglig aktivitet med småtrucker, tunge og lette kjøretøy. Løftekapasiteten for de to kaikranene er 3-5 tonn på kai og -5 tonn for kai 3..3 Framtidige havneaktiviteter Utfylling på Grønøra Øst vil gi ny kai og nytt areal for overflatelagring av rør, tømmer og prosjektlast. Over denne kaia vil det ikke gå containere. Frem til Grønøra Vest er utfylt i er det planlagt å doble containeraktiviteten på eksisterende areal, fortsatt over kai. Når Grønøra vest blir utfylt skal all containeraktiviteten flyttes hit, og det er antatt at antall containere (TEU) vil øke gradvis fra dagens 5. til.. Det frigjorte arealet på Grønøra Øst vil gi grunnlag for vekst for eksisterende industri, og/eller gi rom for ny virksomhet. Lenger sør er det planlagt næringsaktivitet, se figur. Det er usikkert hvilke næringsaktiviteter som vil komme.. Sammenstilling av støykilder Tabell 3 viser aktiviteter som inngår i beregninger av støysituasjonen for dagens situasjon. Effektiv driftstid for maskinene er fastsatt på grunnlag av opplysninger, gjengitt i kapittel.-.. Støydata fra maskinelt utstyr og arbeidsprosesser er fastsatt ut fra målinger, faglig skjønn, erfaringsdata fra litteratur og andre prosjekter. () RAPPORT RIAKU VOSS 3.. AF p:\5\993_riaku orkanger havn\ rapporter og notater\993_riaku_orkanger havn. støyvurdering_d.docx

repo3.docx -3-9 Type støykilde Tabell 3: Støykilder med lydeffekter, tilhørende driftstider og referanser for dagens situasjon. Effektiv driftsandel (%) pr. døgnperiode pr. år Dag - 9 Kveld 9-3 Natt 3- Lydeffekt LWA i driftstiden (db) Døgnekvivalent lydeffekt LWA,ekv (db) Døgnekvivalent lydeffekt LWA,den (db) Referanse lydeffekt Dagens situasjon Containerbåt, hjelpeaggregat, ktonn 93 Nomes Containerhåndtering (trucker, kraner) 5 5 * 3 Erfaringsdata Spolebåt, hjelpeaggregat, -5 ktonn 5 5 5 Nomes Spoling av rør 3 Vigra Spool Base 5 Skrapjernbåt, hjelpeaggregat 9 Nomes Skrapjern (hjullaster, kran) 3 3 3 Måling.5.3 Tømmerbåt, hjelpeaggregat 9 Nomes Tømmer (hjullaster) 5 9 9 Måling.5.3 Bulkbåt kull, hjelpeaggregat, 5 ktonn 9 Nomes Kran kull/tunge kjøretøy 5 93 99 Nomes olje/gass rør båt, 5- ktonn 9 9 Nomes olje/gass kran/tunge kjøretøy 5 9 9 Nomes Andre støykilder (vegtrafikk, småtrucker, etc.) 3 * Lydeffekten er kompensert for driftsandelen. 55 db/m 5 3 5 Erfaringsdata Utviding av Grønøra øst: Støyen fra containeraktiviteten og containerbåten økes med 3 db som følge av at antall containere dobles ved kai. Det opereres med en vekst på -3 % i året på omsetningen av skrapjern, tømmer, kull, olje/gass rør. Det økte havnearealet ved utfylling av ny kai på Grønøra øst tillater enklere forflytting og færre forflytninger av godset. Det forutsettes derfor at støyproduksjonen for de andre aktivitetene, bortsett fra containeraktiviteten og containerbåten, er lik som for dagens situasjon. Ved etablering av Grønøra vest: Containeraktiviteten fjernes fra Grønøra øst. Det opereres med en vekst på -3 % i året på omsetningen av skrapjern, tømmer, kull, olje/gass rør på Grønøra øst. Fjerning av containeraktivitetene ved Grønøra øst frigjør havneareal og tillater enklere forflytting og færre forflytninger av godset. Det forutsettes derfor at støyproduksjonen for de andre aktivitetene, bortsett fra containeraktiviteten og containerbåten, er lik som for dagens situasjon. 9 () RAPPORT RIAKU VOSS 3.. AF p:\5\993_riaku orkanger havn\ rapporter og notater\993_riaku_orkanger havn. støyvurdering_d.docx

repo3.docx -3-9 For støyen fra containerterminalen på Grønøra vest er støydata for Ormsundterminalen lagt til grunn som utgangspunkt. Antall containere for Ormsund er 5. TEU. Det er tatt hensyn til at antall containere ved Grønøra vest er noe lavere med. TEU (utgjør ca. db). Kildestyrken fra hele containerterminalen på Grønøra vest blir dermed L WA = db i driftstiden med en døgnfordeling på % på dag, 5 % på kveld og 3 % på natt. Sør for containerterminalen er det planlagt et næringsområde, aktivitetene er ukjent. Det er benyttet en kildestyrke på L WA = 5 db pr. m, som gir en kildestyrke på LWA = 99 db. Det er videre antatt en døgnfordeling på % på dag, 3 % på kveld og % på natt. Tabell oppsummerer støyproduksjonen for de tre ulike alternativene. Tabell. Støyproduksjon for de tre alternativene. Situasjon Døgnekvivalent lydeffekt LWA,ekv Døgnekvivalent lydeffekt LWA,den Ekvivalent lydeffekt natt LWA,night (db) (db) (db) Grønøra øst: Dagens situasjon 9 Grønøra øst: Utfylling med ny kai Grønøra øst: Containeraktivitet flyttet til Grønøra vest 9 Grønøra vest Grønøra vest og øst summert 3.5 Beregningsmetode Som digitalt kartunderlag er det brukt SOSI-kart levert av Trondheim Havn..3. Støyen er beregnet etter gjeldende nordiske metode for ekstern industristøy. Beregningsprogrammet CadnaA..5 er brukt med en regnemodelloppløsning på 5 m x 5 m. Støyen er beregnet m over terreng. Støykildene er gruppert som såkalte arealkilder lokalisert til de delene av havna de hører inn under. Hver arealkilde består i praksis av en rekke enkeltkilder med tilhørende lydeffekt og driftstid fordelt over døgn og år. Støyskjerming som følger av vegetasjon inkluderes ikke i beregningene. () Støyende industrianlegg og havneterminaler avgir db pr. m eller høyere. Det nyttes db lavere nivåer for lettere vare- og forretningsvirksomhet. RAPPORT RIAKU VOSS 3.. AF p:\5\993_riaku orkanger havn\ rapporter og notater\993_riaku_orkanger havn. støyvurdering_d.docx

repo3.docx -3-9 5 Beregnet støy og vurdert støy Tabell 5 viser støynivået ved nærmeste boliger for de tre ulike situasjonene. Det er støygrensa L den som vil være dimensjonerende for støygrensene. Verdier for L night er vist til informasjon. Tabell 5. Støynivå ved boliger som overskrider støygrensene. Situasjon Lden Lnight Støygrenser T- Lden = 5 db Lnight = 5 db Grønøra øst: Dagens situasjon Ca. boliger Lden = 5-53 db Ca. boliger Lnight = db Grønøra øst: Utfylling med ny kai Ca. boliger Lden = 5-53 db Ca. boliger Lnight = db Grønøra øst: Containeraktivitet flyttet til Grønøra vest Grønøra vest Ca. boliger Lden = 5-53 db Ingen boliger, høyeste støynivå Lden = 9 db Ca. bolig Lnight = db Ingen boliger, høyeste støynivå Lnight = db 5. Grønøra øst I Grønøra øst overskrides støygrensen L den = 5 db med 3 db for alle situasjonene. - boliger får overskridinger, men utvidinga med nytt containerområde i Grønøra øst øker støynivået med kun,5 db. Den lille forskjellen mellom de ulike situasjonene skyldes at den kraftigeste støykilden, som er spoling av rør, er lik for alle situasjonene. Støy fra rørspoling og spolebåt gir alene L den = 5 db ved mest utsatte bolig. Dersom støynivået skal reduseres kan et tiltak være å redusere omfanget av spoling på båt om natten. Overskridelsen er opp mot 3 db over anbefalt grenseverdi i T-, og de nærmeste boligene ligger i gul støysone som er en vurderingssone. T- er veiledende og ikke rettslig bindende. Vesentlige avvik kan gi grunnlag for innsigelse til planen fra statlige myndigheter, blant annet fylkesmannen. For Grønøra øst er det i beregningene benyttet støydata for dagens utstyr/kjøretøy. Bruk av framtidig utstyr/kjøretøy som eventuelt har en lavere støyproduksjon vil gi lavere støynivå ved boligene. 5. Grønøra vest Høyeste støynivå ved bolig er L den = 9 db, db lavere enn støygrensen. Støydata for Ormsund- og Sjursøyaterminalen er lagt til grunn i beregningene. Ormsund/Sjursøya nytter RTG-kraner/straddlecarriers og terminaltraktorer i stedet for containertrucker. Dette gir typisk -3 db lavere støynivåer pr. omsatt TEU. Med bruk av tradisjonell teknologi vil ca. 5 boliger overskride støygrensen L den = 5 db med ca. - db. Støyhendelser med slagstøy vil også øke i antall og nivå dersom man opprettholder et tradisjonelt driftsmønster. () RAPPORT RIAKU VOSS 3.. AF p:\5\993_riaku orkanger havn\ rapporter og notater\993_riaku_orkanger havn. støyvurdering_d.docx

repo3.docx -3-9 Minsteavstand til nærmeste bolig er ca. 3 m. Videreført støyvurdering i en tidlig fase i planleggingen er viktig for å sikre at støygrensene tilfredsstilles. Dersom støyreduserende tiltak ikke tas hensyn til er det sannsynlig at støygrensene blir overskredet. Støyreduserende tiltak kan være: Bruk av for eksempel RTG-kraner/straddlecarriers og terminaltraktorer i stedet for containertrucker som nevnt over. Velge utstyr/kjøretøy som har lave støydata. Plassere de mest støyende aktivitetene lengst unna bebyggelsen. Begrense de mest støyende aktivitetene om natten. Støy om natten vektes ganger så mye som støy om dagen for støynivået L den. La støyende aktiviteter foregå skjermet, for eksempel bak containere eller bygninger. Kurse/informere de ansatte om bevisst håndtering av kjøretøy og utstyr. Støyskjerm, se kapittel 5.3. 5.3 Støyskjerming I denne rapporten er støyen ved boligene beregnet ved å benytte kildedata fra litteraturen og målinger på havneområdet. Beregningene viser at en støyskjerm med praktisk høyde (f.eks. 5 m) gir liten støyreduserende effekt ved boligene. Dette fordi at etter beregningsmetoden (som er konservativ) vil støyutbredelsen følge en buet bane over bakke og støyskjerming, bortsett fra lave støykilder som er helt inntil støyskjermen. Men i praksis, dvs. ved de fleste meteorologiske forhold, har en støyskjerm en viss effekt da den vil redusere støy fra de daglige aktivitetene som slagstøy fra containere og støy fra trucker og andre kjøretøy som er nærmest boligene. Dette kommer ikke fram i beregningene, men vil komme frem under måling av støyen ved bebyggelsen. Det anbefales derfor at det lages en støyskjerm eller støyvoll med høyde på minst 5 m, se figur. Støyskjermen vil ha svært liten eller ingen støyreduserende effekt fra høye støykilder som kraner og spolebåt. Beregningene viser at dagens situasjon gir ca.,5 db lavere støynivå enn etter utfyllinga av ny kai på Grønøra øst. Ved bruk av støyskjerm vil den opplevde støysituasjonen ved boligene for de to tilfellene være tilnærmet like. Videre arbeid Det anbefales at det lages en handlingsplanen som skal være med på å sikre at gjeldende regelverk for støy tilfredsstilles og at støyen i omgivelsene blir så lav som mulig. Den skal også sikre god informasjon til beboerne og til de som arbeider ved havnen. () RAPPORT RIAKU VOSS 3.. AF p:\5\993_riaku orkanger havn\ rapporter og notater\993_riaku_orkanger havn. støyvurdering_d.docx

repo3.docx -3-9 Mer omfattende målinger vil også kunne redusere usikkerhetene, og gi et riktigere bilde av støysituasjonen,. Grønøra øst. Beregningene viser at med dagens havnedrift er det mindre overskridelser av støygrensene for de nærmeste boligene ved Strandveien/Fjordgata. Ved utvidelse av havneområdet mot øst blir det en mindre økning av støynivået. Støy fra rørspoling og spolbåt tilsvarer omtrent halve støybidraget på grunn av høye støynivåer og drift om kvelden og natten. Kartlegging /5:. Det gjøres en kartlegging av støysituasjonen der en langtidsmåling (f.eks. uker) av aktivitetene ved havnen inngår, det forutsettes at spolebåt er i drift under målingene. Resultatene fra målingene avgjør om støyen skal måles kontinuerlig eller ikke.. Andre støykilder rundt den nærmeste bebyggelsen skal kartlegges, dette gjelder både støy fra vegtrafikk og andre bedrifter på havneområdet. Den totale støybelastning skal vurderes opp mot støygrensene. 3. Det opprettes dialog med fast talsperson som er representant for beboerne, f.eks. leder av velforening eller lignende.. Det utarbeides en spørreundersøkelse for den nærmeste bebyggelsen for å kartlegge hvordan beboerne opplever støysituasjonen i dag, og hvilke aktiviteter som oppleves som støyende. Opplegg og resultater blir presentert for representanten for beboerne. Spesifikke støytiltak:. Det lages en støyskjerm med høyde ca. 5 m og lengde ca. 3 m mot øst når kaiområdet blir utvidet. Støyskjermen vil ha en viss effekt for å redusere støy fra de daglige aktivitetene som slagstøy fra containere og støy fra trucker og andre kjøretøy som er nærmest boligene.. Nærmeste bebyggelse skal varsles ved svært støyende aktiviteter, spesielt om natten. Dette gjøres i form av f.eks. epost eller tekstmelding. Konkret eksempel er når, og hvor lenge spolebåt skal ligge ved kai. 3. Ved innkjøp av nytt utstyr skal det søkes mot best anvendt teknologi (BAT) mot støy der dette gir effekt.. Eksisterende utstyr som f.eks. trucker og kraner vedlikeholdes regelmessig for å sikre at disse ikke støyer mer enn nødvendig. Det utarbeides en vedlikeholdsplan for utstyret. 3 () RAPPORT RIAKU VOSS 3.. AF p:\5\993_riaku orkanger havn\ rapporter og notater\993_riaku_orkanger havn. støyvurdering_d.docx

repo3.docx -3-9. Grønøra vest 5. Alle ansatte, innleide og underleverandører som utfører støyende aktiviteter skal informeres og bevisstgjøres om hvordan støysituasjonen er, og hva hver enkelt kan gjøre for å begrense støyen.. Det lages årlig en rapport, fra og med 5, der støysituasjonen beskrives, hvilke tiltak som er gjort siste året og hvilke tiltak som skal gjøres de neste årene. Beregningene for Grønøra vest viser at god planlegging av driften ved havnen er svært viktig for å sikre at grenseverdiene tilfredsstilles, og at støyen i omgivelsene blir så lav som mulig. Det vil gå flere år før denne delen av havnen er i drift, slik at for inneværende periode (-9) må det fokuseres på god planlegging av havnen.. Støykonsulent skal involveres i planlegging av havna for sikre at støy mot bebyggelsen i vest blir så lav som praktisk mulig. Dette dreier seg om å velge riktig driftsteknologi, optimalisere plassering av støyende aktivitet, etablere hensiktsmessig støyskjerming og buffersoner.. Ved valg av driftsmetode og utstyr skal det nyttes beste anvendte teknologi (BAT) mot støy der dette gir effekt. 3. Begrense de mest støyende aktivitetene om natten.. Oppfølging av støysituasjonen etter hvert som havnearealene tas i bruk. Kartlegging og måling. Støysonekart Støysonekart for L den og L night for de tre ulike situasjonene er vist i kapittel.-.. () RAPPORT RIAKU VOSS 3.. AF p:\5\993_riaku orkanger havn\ rapporter og notater\993_riaku_orkanger havn. støyvurdering_d.docx

5 () RAPPORT RI AKU VOSS 3.. re p o 3 ḍ o c x - 3-9 AF p:\5\993_riaku orkanger havn\ rapporter og notater\993_riaku_orkanger havn. støyvurdering_d.docx. Støysonekart dagens situasjon L den. Støysonekart dagens situasjon L night 5. 5 5 5 5 5 5 5 5 5 5 5 5 5 5 5 5 53 53 53 53 53 53 53 53 5 <=... 5. 5 5 5 5 5 5 5 5 5 5 5 5 5 5 5 5 53 53 53 53 53 53 53 53 5. <=...

() RAPPORT RIAKU VOSS 3.. re p o 3 ḍ o c x - 3-9 AF p:\5\993_riaku orkanger havn\ rapporter og notater\993_riaku_orkanger havn. støyvurdering_d.docx.3 Støysonekart etter utviding Grønøra øst L den. Støysonekart etter utviding Grønøra øst L night 53. 5 5 5 5 5 5 5 5 5 5 5 5 5 5 5 5 53 53 53 53 53 53 53 53 53. 5 5 5 5 5 5 5 5 5 5 5 5 5 5 5 5 53 53 53 53 53 53 53 53 5. <=...

5. 5..5 Støysonekart etter utviding Grønøra vest L den 5 5 5 5 5 5 5 5 5 5 53 53 5 5 5 5 5 5 5 5 5 5 53 53. Støysonekart etter utviding Grønøra vest L night 5 5 5 5 5 5 5 5 5 5 53 53 5 5 5 5 5 5 5 5 5 5 53 53 5. <=... 9-3 - c x o ḍ 3 o p re RAPPORT RI AK U VOSS 3.. () AF p:\5\993_riaku orkanger havn\ rapporter og notater\993_riaku_orkanger havn. støyvurdering_d.docx

repo3.docx -3-9 Referanser Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-, Miljøverndepartementet,. Kommunal- og Arbeidsdepartementet. Tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven, 99 3 Norsk standard 5. Lydforhold i bygninger. Lydklasser for ulike bygningstyper.. NoMeS inkl. databaser for støykilder. KILDE Akustikk AS, 5 Rapport 5-: Vigra Spool Base. Støymålinger ved drift. Kilde Akustikk AS,... Oslo Havn Støysonekart etter T-. Oppdrag 933. Sweco Norge AS, 3... Environmental noise from industrial plants. General prediction method. Lydtek. Lab, Rapport 3, Lyngby, 9. () RAPPORT RIAKU VOSS 3.. AF p:\5\993_riaku orkanger havn\ rapporter og notater\993_riaku_orkanger havn. støyvurdering_d.docx