Båtferdsel mellom Haldenvassdraget og Stora Le

: ~ -----------------------Ra_pp_o r_t 1_4 _- _19_89 Båtferdsel mellom Haldenvassdraget og Stora Le Biologiske konsekvenser Fylkesmannen i Østfold Miljøvernavdelingen

MILJØVERNAVDELINGEN Fylkesmannen i Østfold POSTADRESSE: POSTBOKS 325, 1501 MOSS KONTORADRESSE: DRONNINGENSGT. 1, MOSS TLF:. (09) 25 41 00 Dato: 27.okt.1989 Rapport nr: 14/89 ISBN nr: 82-7395-039-5 Rapportens tittel: Båtferdsel mellom Haldenvassdraget og Stora Le Biologiske konsekvenser Forfatter (e):,9ppdragsgiver: Ekstrakt: Limnolog Arne Andersen R~dgiver i Nat ur og miljø spø rsm~ l St a l s b s ~ - g t t ""' r.. 1-4- ;=:c 1 (; "! s t t... Z)rn r~le 'r'", t~ f. 0 6-81 5 2 47 Haldenvassdragets Vassdragsforbund v/ milløvernkonsulenten for vassdraoskommunene Fra svensk side er spørsmålet om en mulig kanalforbindelse mellom Stora Le (Dalslands kanal) og Haldenvassdraget utredet, slik at småbåter kan ferdes mellom de to vannsystemene. Rapporten vurderer mulige virkninger,f.eks.sykdomsspredning(krepsepest), spreunin~ av uønskete organismer (vasspest,vandremusling,ullhåndskrabbe) og virkninger på naturmiljøet ved økt friluftsliv/båtliv.

1 Forord Rapporten er utarbeidet for Haldenvassdragets Vassdragsforbund, som har finansiert arbeidet (vedtak 31.8.88). Bakgrunnen for utredningen er et initiativ fra svensk side for å vurdere mulighetene for en kanalforbindel se for småbåter mellom Haldenvassdraget og Stora Le/Dalslands Kanal for å fremme friluftsliv, turisme og reiseliv i grenseregionen. Saken ble i febr. 1989 behandlet i Nordisk Ministerråds embetsmannsutvalg for transportspørsmål. Kanalprosjektet er kostnadsberegnet til 30-35 mill. kr. Prosjektet er senere ikke fulgt opp i regi av Nordisk Ministerråd og synes pr. dags dato ikke lenger så aktuelt som da arbeidet med foreliggende rapport startet opp. Arbeidet er utført av limnolog Arne Andersen (rådgiver i natur- og miljøspørsmål). Miljøvernkonsulenten for kommunene langs Haldenvassdraget, G. Hardeng, har vært kontakt lokalt i forhold ti l Vassdragsforbundet. Oktober 1989

2 Innhold Forord. Innhold 1 Innledning 2 Vassdragsbeskrivelse 2.1 Haldenvassdraget 2. 2 Stora Le 3 Ulike gruppers bruk av vassdraget 3.1 Innledning. 3.2 Bruk og skader 3.2.1 De bofaste 3.2.2 Cruisere 3.2.3 Padlere 3. 3 Oversikt over virkrdnger 3.4 Forslag til løsninger 4 5 6 B~ttrafikk og smitte 4.1 Innledning 4.2 Smittestoffer 4.2.1 Krepsepest Aphanomyces astaci. 4.2.2 Gyrodactylus 4.2.3 Vasspest Elodea canadensis 4.2.4 Kinesisk ullhandskrabbe Eriocheir sinensis 4.2.5 Vandremusling Dreissenia polymorpha 4.3 Overføringsveier. 4.4 Tiltak mot smitte 4.5 Diskusjon Kanal mellom Haldenvassdraget og Stora Le 5.1 Kort om planene 5.2 Generelle virkninger av en kanal. 5.3 En vurdering av denne kanalen Litteratur l 2 3 4 5 5 6 6 8... 9 11 11 1 4 1 5 1 5 16 1 6 18 19 19 21 22 24 25 27 27

3 l Innledning Denne rapporten er et forsøk p~ ~ forutsi virkningene av øket ferdsel mellom Haldenvassdraget og Stora Le. En vil også se pa mulige virkrlinger av en kanal mellom de to vassdragene. Et vassdrag best~r av utallige elementer som p~virker hverandre gjensidig. Det kan være nok A nevne vannet med sine næringsstoffer, plankton og fisk. En endring av ett element, vil virke pa flere av de ar.dre., som ofte i sin tur virker pa det første. For eksempel vil en økt tilførsel av næringssalter kunne føre til en endring i fiskebestanden som i sin tur leder til ennå større næringstilførsel. Siden alle deler av miljøet henger s~ nøye sammen, er det ikke sjelden at en liten forandring fører til store virkninger. Forskjellige miljøer har ulik følsomhet for påvirkrainger. En ytre påvirkning som får ett område til A endre karakter, fører ikke nødvendigvis til forandringer i et annet. En kan tenke p~ forsuringen av Stora Le, i Haldenvassdraget har den samme nedbøren liten virkning. Det en frykter mest ved økt forbindelse mellom vassdragene, er overføring av uønskede arter fra det ene vassdraget til det andre. Når et slikt spøt~smc'al skal behandles støter en på den vanskelighet at alle ferskvanns-organismer er tilpasset spredning fra ett vanr, ti l et annet. I løpet av de siste 10.000 Ar har alle vann i Norge blitt "befolket" med utallige arter. Noen er kommet naturlig, andre ved hjelp av mennesket. I noen tilfelle kan en vise at mennesket er skyld i artens spredning, som når arten er blitt satt ut, enten med hensikt, eller tilfeldig. Ellers er det ofte slik at en ikke kan si om en forandring skyldes mennesket, naturen eller begge deler. Her skal en prøve å forutsi virkninger av forbindelse mellom to vassdrag. Selv om en har noe erfaring fra lignende situasjoner, vil vurderingene uunngåelig bli farget av forfatterens bakgrunn. En anekdote fra Vik <1969), illustrerer dette: Han skriver harmdirrende om to professorer som padler en rundtur i Sverige og Norge, og ikke ofrer en tanke pa hva smitte bc'aten deres kunne føre med seg. Her dreier det seg helt åpenbart om ers ulik vurdering av srnittefare. En kan trolig gå ut fra at de lærde herrer ogsa kjente til at smitte kan overf øres fra vann til v ann. De far.t likevel at denne faren var for liter til ~ tas hensyn til. Vik pa sin side, arbeidet med krepsepest, og var opptatt av alle tiltak for A startse spredningen av denne. Forfatteren av denne rapporten er cand. scient. i limnologi/ferskvannsbiologi, og har arbeidet med flere biologiske og kjemiske undersøkelser. Undertegnede er dessuten en ivrio

4 padler, med erfaring fra mange vann, ikke minst fra Foxen =>g Stora Le. Dette er en bakgrur.n som gir et visst "tvisyn" p~ forholdene som skal behandles i denne rapporten. 2 Vassdragsbeskrivelse 2.1 Haldenvassdraget Haldenvassdraget er inngående beskrevet i flere arbeider, for enkelhets skyld vil en her bare nevne Hardeng (1982> og Skulberg & Kota i < 1982). Disse to arbeider1e inneholder en utmerket oversikt over tidligere skrifter. Haldenvassdraget best~r av en rekke sjøer med vekslende vannkvalitet. I nord og øst er det næringsfattige vann (oligotrofe). Vannene i hovedvassdraget ligger i jordbruksområder med marin leire, og er middels næringsrike til næringsrike (meso- eutrofe). I flere av sjøene, Bjørkelangen, Rødnessjøen, Øymarksjøen og Aremarksjøen forekommer bl~grønnalger som danner vannblomst. Var.nblomst betyr at al gene opptrer i s~ store mengder at de setter farge p~ vannet. Artene som vanligvis danner vannblomst, er Aphanizomenon flos-aguae, Coelosphaerium naegelianum og Osci l latoria aqardhii var. isothrix. Varmkvaliteter er ikke velegnet til drikkevar n i deler av vas~draget, men vannet tilfredsstiller kravene til badevann CSkulberg & Kotai <1982)). Vannet i Fernsjøen brukes til drikkevann etter overføring til et høyereliggende vann og lavgradig rensing. 0rje tar vann fra dyplagene i Rødnessjøen. Vannforsyningen til Ørje og Halden tilfredsstiller dagens krav til drikkevann CHardeng pers. med.). Fisken i vassdraget er dominert av karpefisk, særlig mort. I Rødnessjøen er det ogs~ kr~kle og lagesild. Ellers finnes det mange f i skearter i vassdraget; se Hardeng (1982) og Vøllestad (1983). Av ar,dre Ot'ganismer kan er. Y"levne er del s~kal te ist idsarter. Det vi l si dyr som har innvandret og spredd seg etter siste istid, men som ikke lenger sprer seg. Det gjelder pur.grek::m Mvsis relicta, "tanglopperse" (amfipodene) Pontoporeia affir.is, Pallasea auadrispinosa ::>g Gammaracar.tus lacustris, og hoppekrepsers Limnocalanus macrurus (Hardeng 1982).

5 2.2 Stora Le Stora Le er beskrevet av Henriksen & medarbeidere (1980). Det er et typisk næringsfattig (oligotroft) vassdrag. Sjøen er meget dyp, med et middeldyp på 50 m og maksimaldyp pa 106 m. Vannmassenes teoretiske oppholdstid er omkring 20 Ar. Vannet er utsatt fc r forsuring, ph var omkring 6 i 1'37'3, men en regner med at ph var fallende, bufferkapasiteten har også falt, Henriksen & medarbeidere (1'380>. Fisken i Stora Le består av abbor, lagesild og lake. Det firrnes også andre arter som sik~ gjørs, mort, brasme og ulker (se nedenfor). Det er vel verd A merke seg at i farrgstene utgjorde lake 62 ~ av fiskevekten (Henriksen & medarbeidere 1'380). Vannet inneholder flere interessante dyrearter: Blant annet finnes tre ulkearter i samme vann, noe som er ganske enestående. De er hornulke Mvoxochephalus quadricornis, steinulke Cottus poeciloous og hvitfinnet steinulke Cottus gobio. Istidsartene som er nevnt under Haldenvassdraget, finnes også i Stora Le. Marfloarten Gammarus oulex skal også være påvist i vassdraget. Undersøkelser ved Otteid i 1981, ga ingen funn (Harderrg 1 '382). ~ Ulike gruppers bruk av vassdraget 3.1 Innledning Det følgende bygger pa egne observasjoner og erfaring fra mer enn ti ~rs ferdsel i Mangenvassdraget<Aurskog-Høland) og Stora Le. En v il bare behandle fritidsbruk av vassdraget. For enkelhets skyld, faller det naturlig A dele brukerne inn 1 tre grr.1pper etter deres bruk av området. Inrrdel ingen et~ rerrt furrks_jqnell, på samme mate som trafikanter deles i "bilister" og "fotgjengere". Dette skille er nødverrdig fordi ulike brukere stiller forskjellige krav til omgivelsene, og fører ulike problemer med seg. Selvsagt kan samme menneske opptre i ulike roller. De tre gruppene er: 1. ) De bofaste; de som bor 1 hus, hytter og campingvogner l angs vassdraget. 2.) CruiserP ; de som reiser med store båter, og eventuelt bor i baterr. 3.) Padlere; kano og kajakk-padlere.

6 Nedenfor skal en se p~ de tre gruppens bruk av vassdraget, problemer og forslag til løsninger. 3.2 Bruk og skader 3.2.1 De bofaste De bofaste er preget av å ha "rotslått seg". Selv orn de b ::.r i campingvogn, har de en tendens til å bygge og plante der de holder til. Dette fører til at de legg~r permanent beslag på stedet der de holder til. Campingfolket er særlig glad gressletter. Figur l. Husbåt i Otteidvika, eksempel pa "bofast" bruk av vassdraget. Ert del bofaste har ert l i ten b~t, ofte rned relativt stor motor. De som er ute og "kjører b~t", hører som regel ti l i dertne gruppen. Med å "kjøre båt", mertes i denne sammenheng en uvettig båt bruk der farten er hovedsaken, og sjøvettet ofte mangler. Det e r usikkert hvor ofte disse båterte kommer i land utenom "hjemme-hav r',en". Båtene kan kjøres p& båther1ger, og kan s ettes t.l"t pa ivannkjøringsramper eller strender. Ofte samles f l ere b~ter p~ samme sted. De velger som regel bestemte steder, for eksempel ved

7 badeplasser eller brygger. forekomme fy 11 =>g hærverk utfarts-helger). Der mange b~ter samles, kan det med flaskeknusing (spesielt ungdom i Der viktigste akt i vi tet er. ti l de som "kjører båt" er ~ reise rundt. De har som regel ikke særlig stor rekkevidde. Slike båter kan føre til støyplager, og kan være til plage f dr badene, og f or andre sjøfarende. Stor hastighet kar sp:renge andekull. Bølger fra k j ølvannet kan virke uheldig, særlig i trange farvann. Mange båtførere er svært unge. Figur 2. Uvettig k jøring med b~t, høy f art i tett take. Selvsagt finnes d e t o gså bofaste som ror ut for A f i ske i all fredeligh et, men i denne sammenheng er det oroblemene som skal drøftes.

8 3.2.2 Cruisere Med ''cruisere~ mener en her først og fremst de som reiser i store båter med plass til å sove o m bord. Selv om mange blir i ett fat~vann hele året, er det var,lig å flytte båten til s j øen eller kanskje til andre vann og vassdrag. Dette er folk sc m "sei ler" (enten de går for sei l eller motor), og de holder som regel moderat fart. Rekkevidden er ofte stor, i et vann vil cruiserne som regel samle seg i endene av varmet, kanskje også enkelte andre steder der forholdene ligger til rette. De går sjelden i land utenom i havnene. Kanskje unntatt for å grille (på medbrakt grill), eller bade. I havnene er det for eksempel behov for å kvitte seg med avfall. Cruiserne er kanskje de som helst kar, tenkes å kaste anker ved holmer og skjær. Slike steder egner seg godt til bading og bal, men ikke til overnatting. Figur 3. Cruiser; stor båt med mulighet for overnatting om bc:rd. Utstrakt bruk av hekkeholmer kan være til skade for fuglelivet.

9 B~ter i vinteropplag tar stor plass langs flate (bade)strender og lignende. Ved forflytting trenger b~tene kraner og egne transporter, for eksempel traktor og b~thenger eller lastebil. 3.2.3 Padlere Padlere er sjøens "nc rnader", de blir sjelden værende p~ samme sted mer enn to døgn i trekk. Kanoer og kajakker seiler ofte i fl~ter, gjerne mellom 10 og 20 mennesker i hvert følge. Det henger sammer med at padling er en populær aktivitet i mange lag og foreninger, i tillegg drives det padleturer i forretningsmessig regi. Selv om padlerene ikke blir ler.ge p:l hvert sted, er det uunng:lelig at de setter spor etter seg. Marka p:l de beste leirplassene mangler vegetasjon, og det er renplukket for tørrkvist og vindfall. Av og til blir det felt trær til brensel og "leirinnredrdng". Det er ogs:l mange balplasser. Figur 4. Leirplass for padlere; en ser at undervegetasjonen er slitt vekk pa sentrale deler av leirplassen. Bortsett f r a latrineavfal l, etterlater padlere seg lite søppel, o g latrinene er mer et estetisk enn biolo gisk problem. Av de tre grupper1e er det padlerer.e som utnytter stranden sterkest. Det er en regel at en ønsker A ligge utenfor hørevidde for andre lag. Det gjør at hvis forholdene ligger til rette, er

10 leirene ofte en kilometer eller mer fra hverandre. Dette fører til at padlere "hevder større territorier" enn andre b~tfolk. Derfor er det nesten ikke mulig ~ finne en ubrukt leirplass i t y piske padlevann. Til gjengjeld brukes de samme leirplassene ~r etter ~r. Padlere har en stor "amfibie-kapasitet'', og flytter lett fra ett v any til et annet. I Mangenvassdraget i Aurskog-HølaYtd har det ført til visse pro blemer f o r enkelte grunneiere fordi kano-s lepa g~r over deres mark. Norsk-svensk kanal Planene om en kanal mellom Stora Lee i Sverige og Haldenvassdraget skal utredes nærmere. Styrene i Haldenvassdragets Kanalselskap og Dalslands Kanal AB har vedtatt at de skal undersøke mulighetne for landbasert transport over Otteid og videre vurdere bygging av en kanal mellom de to vassdragene. Det var under eri befaring i sommer at tanken om en kanal mellom Sverige og Norge ble kastet frem. Det har tidligere vært kanalforbindelse på ~en ne strekningen. Otteid opp i Nordisk Råd Vesle Otteid blir etter hvert kjent i nordisk sammenheng. En av de første dagene skal et underutvalg i Nordisk Råd drøfte planene om en kanalforbindelse igjen mellom Haldenvassdraget og Stora Lee. Det er Vestnytt i svensk TV som melder dette. Prosjektet er som tidligere nevnt anslått til å koste ca. 30 millioner kroner. Og det kan vel være tvilsomt om det er mulig å trylle fram et så stort beløp. Dalsland ønsker Østfold inn i sitt kanalsystem GØTEBORG: Østfold og Haldensva5sdraget har en god venn i kanaldirektøren i Dalsland, Åke E. Gunnarson. Det ikke Østfold greier selv, nemlig å markedsføre Haldensvassdragets sluser, greier Gunnarson og Dalsland Kanal. Nå slår han til lyd for at de to kanalsystemene bør få en forbindelse ved Otteid. Under båtmessen i Gøteborg ønsket Gunnarson å leste interessen for en slik forbindelse. - ' - Jeg har stor tro på at vi kan utnytte hverandre på en positiv måte, sier Gunnarson til avisen. I første omgang ønsker man å få testet hvorvidt det er interesse for en landtransportforbindelse mellom Otteid og Stora Lee som kan åpnes allerede i 1989. På noe sikt kan Gunnarsson tenke seg en ny kanalled. Gjennom en slik sammenkobling åpner det seg et rikt sjøsystem på begge sider av grensen. Dersom disse planene virkeliggjøres, vil det i europeisk sammenheng fremstå uten konkurranse. - I årene løp har vi fått flere henvendelser fra folk om hvorfor ikke Haldensvassdraget og Dalslands kanal kunne samarbeide der de strekker seg inn i landet på hver side av grensen. Ved Otteid er det bare 1.8 kilometer mellom det norske og svenske kanalsystemet. : - Min ide går ut på at vi skal få et <<grenseløst» båtsportsområde. Den som sjøsetter sin båt i Tistedal, skal via slusene i Haldensvassdraget på egen kjøl kunne komme seg helt ned til havet ved Gøteborg. I første omgang tenker man seg imidlertid landtransport ved Otteid, men på noe sikt skal man forsøke å skaffe kapital til en kanalisering. \ På båtmessen i Gøteborg. blir også Haldensvassdraget presentert. Markedsføringen av dette vassdraget som skal være et slags «varemerke» på hva Østfold kan tilby, ~r imidlertid nokså beskjeden. Ifjor skulle det vært. ferdig et nytt sjøkart over kanalsystemet, men det ble aldri ferdig. Dette er nemlig helt avgjørende, dersom man skal slippe båttrafikken løs i kanalsystemet.

11 3. 3 Oversikt over vit kninger Bruker Naturbruk/bøhov Skader Tiltak l slitasje st~y Fugleliv Sept ik-avfall Sykdomsspredning l l Bofaste/ Marina/havn l Marina/havr, sr~b~ter l vinteropplag 1 2 2 o 1 platting l l vogn i kj øt'i n!! sluser l l Padlere Leirplass 2 o 1 o l Anlegg av eyer/hoh1er leirplasser ildsteder og ~l p lasset' l brensel Mulighet fol" ferdes Mtvask mellort1 vassdrag Avfalls- oppsamlirtg Hastighets begrensning Mulighet for båtvask l Cruisere Servicel anlegg 1(2) l 1 1 2* tl"ansport sluse!" l l 2 skadevirkninger l s~a skadevirkninger O liten eller ingen effekt * batetje ferdes ofte over store avstaridet', og lllellom vassdrag. l Serviceanlegg havner avfallsoppsamlingl Muligheter for l Mtvask, vannforsyning l l 3.4 Forslag til lesninger Problemet med bofaste som rotslår seg i friområder, krever at en fører oppsyn med slike områder. Det ville være naturlig å hevde at ingen skal ligge mer enn t o døgn på samme sted, i alle fall ber en ikke tillate at telt og campingvogner blir stående ubebodd i lengre tid. Det bør opprettes opplagsplasser for båter, slik at en får disse lagret på steder der de ikke er til skade for andre interesser. For å unngå støy, kan en innføre fartsgrenser, men det krever et effektivt oppsyn.

12 For ~ gjøre skadene p~ naturen minst mulig, er flere tiltak nødvendig. Likevel bør err være forsiktig med ~ gi for marrge forbud og p~bud. Som en hovedregel, bør det være fri ferdsel over hele omr~det. Dette er i samsvar med norsk tradisjon, og vil lette oppgavene for oppsynet. Viktige hekkeholmer- kan fredes for ferdsel i sommert iderr, fredningen merkes b~de p~ kart, og med skilt ved holmene. (Lovhjemmel i friluftslovens paragraf 15.) Bumpmaroker, steder med sumpvegetasjon, er beskyttet i seg selv. Det er vanskelig ~ ta seg frem i slik vegetasjon, derfor vil det bare være spesielt interesserte som tar seg inn der. Til tross for at kanoer bare stikker 15-20 cm dypt, er det ubehagelig ~ padle p~ mindre enn 0,5-1 m dyp fordi ~rene tar bunn. Sumpmarkene vil ogs~ være beskyttet ved at de fleste reiser i rette linjer, og tilbringer det meste av tiden "midtfjords". For ~ karralisere resten av ferdselen, kan err anbefale, eller enn~ bedre opprette leirplasser der en ønsker at folk skal holde til. Skal slike leirplasser bli vellykket, er det viktig at de fyller visse krav: En leirplass for- padlere, som er den gruppen undertegnede kjenner best, bør ligge p~ ei øy eller et nes. Den m~ være tørr, og fri for laukratt. Dessuten m~ det være en strandflate der en kan trekke opp b~tene, og plass til selve leiren. I Stora Le er det anlagt flere offentlige leirplasser, der finner en b~lplass, søppeldunk og latrine, ofte ogs~ en gapahuk. Dette er herligheter som trekker folk til plassen. A legge leirplassene p~ s~kalt slitesterk mark, er lite vellykket. Som regel er denne marka fuktig, med laukratt og ofte er det fullt av mygg. Selv om de leirene padlerene selv velger blir helt nedslitt, ser det ikke ut til at det g~r særlig ut over verdien av plassen som leirplass. Det m~ ogs~ være tillatt ~ mene at de omr~der som går tapt p~ denne maten ikke er de mest verdifulle verken økologisk eller økonomisk. En kan ogs~ regne med at det bare er et smalt belte langs stranden som slites. <Sammenlign med badebyer ved Middelhavet. Der er turistene konsentrert i en smal stripe langs stranden, mens landet innenfor er helt urørt.> Bllbroenning er forbudt i sommerm~nedene, men er likevel en viktig del av friluftslivet for martge. A c pprettholde dette forbudet vil kreve et godt oppsyn. Alternativet er a formane folk til ~ omgås varmer med forsiktighet. Politi t kr- v r- at forbudet mot b&lbr-enning overholdes. En kan gjøre unntak for bruk av grillkull, n~r de brukes p~ ikke brennbart underlag.

13 En kunne for eksempel gå ut med en informasjon av dette slaget: "Det forbudt A tenne bål i tiden 15.4-15.3, da sparer du også naturen. Lar du deg likevel friste, bruk en gammel bålplass. Husk de beste b~lplasserae er ofte de første som blir brukt. Ikke tenn bål på svaberg. Det skaper sprekker og sar i fjellet. Slukk bålet før du forlater det. Rak glørne sammen midt i bålet, og hell på vann. <En plastpose er fin å bære vann i.) Ikke dekk til bålet, det øker bare faren for brann." Bygging av faste bålplasser vil kunne kanalisere noe av bålbrenningen til steder der skadene blir små, og konsentrere skadene på noen få steder. Politiet fraråder en slik ordning. Sepp l; økt ferdsel vil naturligvis føre til mer søppel. For å samle opp dette, er det viktig at det finnes søppel-containere og dunker. De fleste tar søppelet i båten så lenge de er i rom sjø, men når de kommer i land, vil de kaste det. Hvis det ikke er søppelkasse på stedet, eller hvis den er full blir rasket liggende på bakken. Det er en tydelig grense for hvor laragt en ønsker A ta med seg avfallet. For mange går den mellom båten og bilen. De tar gjerne søppelet med seg i båten, men vi l nødig ta det med helt hjem. Figur 5. Svensk rasteplass ; feltlatrirte.

14 4 Båttrafikk og smitte 4. l Innledni rrg Det finne s mange skadelige organismer som trives i vann. Noen er farlige for menrresker, andre virker på miljøet eller pa arter vi setter pris pa. Nedenfor skal e n ta opp et utvalg av uønskede organismer, og deres vir kning på naturen. Smitte som gir sykdom hos mennesker er utelatt i denne diskus jonen. Slik smitte kan følge av all menneskelig aktivitet, og er i k ke nødvendigvis knyttet til båttrafikk. Det finnes et utall av uønskede organismer, skapninger som g j ør at naturen ikke lenger er like egnet til vare formål. Skadene kan være av to slag: * En a rt karr angripe eller fortrenge en eller flere andre arter. Krepsepest kan være et eksempel. * Ert art kan føre t i l uakseptable forhold sett f r a menneskelig synspunkt. For eksempel kan planten vasspest gi g j engro ing av grunne bukter og vas sdrag. Her skal en ta for s eg f e m ulike arter som eks empel pa smit tespredning, to parasitter, kreps epest Aphanomys es astaci o g lakseparsitten Gyrodactylus salaris, en plante, vass pest Elodea canadensis, kinesisk ullhåndskrabbe Eriocheir sine n s is o g vandremusling Dreissena polymor pha. Porselensyke The lohania conteieani på kreps forekommer i Haldenvassdr aget <Anders en 1987 ), men den utgj ør ingen fare f or k.repsebesta nden, o g er i k ke tatt med i den videre diskusjc nen. For a t ert art s kal overfø r~es f ra ett van n ti l e t a nnet, roa t re forhold v ære t il stede: * Arter r ma komme i kontakt med "smi ttespredererr". * Overleve t r ansporten t il neste v a nn. * F i rrne l eve vi l k Ar på det n y e ste det. Alle org a n ismer som lever i ferskvann er mer el ler mindre t ilpa sset s predni ng mello m vann. Det g j elder sær lig planter, v i r velløse dyr, C Q i kke minst paras i tter. Ma nge arter e r ogsa i stand t i l a f ormer e s eg ukjønnet, slik at ett eller n oen fa i ndivider k a n bli til e n hel best and. Økla n d <1983) gir en go d oversi kt ove r s pr ednings-økologi.

1 5 I en diskusjon om båttrafikk o g smittespredning, er det også naturlig A minne om at mange organismer ogsa spres pa naturlig vis for eksempel med vanrrfugler, og at utbredelsen ogsa bestemmes av andre faktorer. 4.2 Smittestoffer 4.2.1 Krepsepest Aphancmvces astaci Krepsepest er en soppsykdom som skyldes algesoppen Achanomyces astaci. Den angriper vanlig kreps Astacus astacus, men ikke der-r amerikar,ske signalkrepsert Pasifastacus l"'niusculus. Den siste kar, likevel være bærer av sykdommen. Krepsepest er 100 ~ dødelig for krepsen, og angrepne vann vil bli krepsetomme i Arevis. Bortsett fra A hindre spredning, finnes ingen mottiltak mot sykdommen. Mye er uklart omkring spredning av sykdommen. Spredning av smittet kreps er trolig en av smitteveiene, likeens bruk av smittet redskap. Unestam (1964>, Vik <1969>, og HAstein & Unestam {1972) behandler krepsepest i Sverige og Norge. I 1987 ble det pavist krepsepest i Glomma-vassdraget, og det er innført restriksjoner pa krepsefisket i Hedmark, Akershus og Østfold (Larrdbruksdepartementet 1987). I 1989 ble pesten påvist i norsk del av Stora Le (Hardeng pers. med.). I den anledning, har en innført restriksjoner på all batferdsel mellom Stora Le og Haldenvassdraget. KrepGepestan har senere (august 1989) spredd seg til Øymarksjøen og trolig t i l Aremarksjøen (sept.1989). KREPSEPEST C R A W F T S H?LAG U E S TOR A L g t:; I N S T O R A L 2 S POR.S U ::l7 Å F!.Y T T E B A TE.!t P RA STO RA. L Z E/ D A L S LAN DS X A. lla L T! L H A L D~N V A SSDRA G ET e t.l E R AU D RE: H O R S X ~ V A S S D R A G. A L L KREP S I N O I ST O R A L EE f"or S U!J ~ 80.\ T / C A tio& - TR A N"S P O R ':' F RO ~ STORA L EE T O H A. L D :EN W A T E RCO'JRSt. / OTR E R WA. T E RCOUR S ES I!: :lor.l A'! Krepsepesten sprer seg n ~ også i Norge, og true r vore krepsebestander. Ved å følge reglene. hjelper du tri med å stoppe krepsepesten. CRA W - f' IS H! N' G PRO H IB!TE;

1 6 4.2.2 Gvrodactylus Gyrodactylus er en ikte som parasiterer pa laks. Den kan føre til stor dødelighet blant lakseunger. Parasitten angriper hud og gjeller. Det finnes flere arter innen slekten Gyrodactylus, blandt annet arter som angriper ørret og regnbueørret<johnsen & Jensert 1 '38E.). Gvt~c.d a et y l us forekommer for eksempel i Drammensvassdraget. Smitte overføres som regel med infisert fisk, særlig settefisk. Eventuelt med vann eller redskap som har vært i kontakt med smittet fisk. Parasitten dør ved uttørking, og en har kunnet utrydde smitten ved A rotenon-behandle vannet. CEn slik behandling utrydder selvsagt ogsa fisken.) Haldenvassdraget er ikke lakseførende, men laks har tidligere forekommet i Tista. 4.2.3 Vasspest Elodea canadensis Vasspest Elodea canadensis er en blomsterplante. Den tilhører de sakalte langskuddsplantene. Det vil si den danner lange ranker som vokser under vann. Vasspest kommer opprinnelig fra Nord-Amerika, men har spredd seg flere steder pa Østlandet. Vasspest spres med stengelbiter og yngleknopper. Stengelen brekker lett, og selv biter p~ 1-2 mm kan gi opphav til en ny plante. Disse plantebiter e kar lett spres med fiskeredskap eller bater. Planten kan vokse p~ fra 0,1-14-15 m dyp, men nar ikke opp til overflaten ved større dyp enn 3-4 m. Den danner ofte tet te bestander som f ører til a t vannet blir uegnet til bading, fiske og b~tliv. Vannkvaliteten kan ogsa bli darligere, ved at p l anten f r i gj ør næringssalter fra bunnsedimentene. De vikt igs t e f orekomstene er p~ Hadeland o g Ri n ger i ke, f o r e ksempel Tyrifj orden. Vasspest er ogsa pavist i 0yeren~ og ved Sarpsborg der a rten e r g Att ut. I Jarenvannet og Stein s f jorden <Tyrifjorden) er p lante n t i l h inder for f i ske og b ~ t l iv. I 0yeren har den enna i k ke <1989) k unnet konkurrere med andre vannpl anter, s elv o m den har vært t il stede i en Arrekke. Vas s pest er beskrev e t ( 1'382). e n brosjyr e fra Mi ljø verndepart ementet

1 7 T J::Jodrt1 ctiiiudemi L. C. 1\ich. V as s p ~ s l. a = <0-ulomst mcc.l hylster ncc.lcrst og stilk formel fruktknutc. u ~ overvintrende yngk-skuc.lu. c : ~-b lomst mcu udelte arr. d :- do. mecl 3 kloyvuc arr u~ 3 golde stovhærcrc :=-igur S Vasspest Elodea c a nadensis Ullhåndskrabbc fanget i Visterllo i sept. 1986. Individet hadde ikke den kraftige utviklete behå ringen på klo-saksene, jevnfor navnet, hvilket antyder at dyret er en hunn. eventuelt en ikke kjønnsmoden hann. Foto,f ra Hardeng (1988}. Fi gur 7a

18 4.2.4 Kines isk ullh~ndskrabbe Eriocheir sinen~is Kinesisk ullh~ndskrabbe er en innvandrer fra det fjerne Østen. Den er den eneste krabben i ferskvann her i landet. Den formerer seg i saltvann eller brakkvann, men de unge krabbene vandrer opp i ferskvann. Ullh~ndskrabbe er lett kjennelig p~ de hårete klosaksene. Ryggskjoldet er nesten firkantet, og kan bli 80 mm langt hos velvoksne individer. I Norge er krabben p~vist i Østfold (1977>, Visterflo; Hardeng (1988)), V~neren <Fontaine 1955). CKr~kerøy; Christiansen i Sverige er den p~vist i Figur 7b_ Ullhå.ndkrabbe funnet ved Arisholmen utenfor Kråkerøy kommune, i desember 1976. (Foto: P. E. Aas.), etter Christiansert 1977 Kinesisk ullh~ndskrabbe kom til Tyskland i 1912 <Brinkmann 1934). Der spredde den seg med eksplosiv fart. Krabbene opptr~dte ~ store mengder, og ødela fiskeredskap o g fisk. De graver ganger i elvebredden, og ved masseforekomst kan de undergrave elvebanken. Ullh~ndskrabbe sprer seg antagelig ikke i sjøvann, unntatt når der-r kar, følge med i b ~ter. Det er særlig grurtn til ~ tro at der-r hal"' kommet i ballast-tartker'e i ski p. N~r krabberte er kommet ti l et vassdrag, kan de vandre langt i nn i landet. I de store europeiske elvene, mange hundre km fra saltvann.

1'3 Kinesisk ullhandskrabbe er en lite velkommen gjest, og det er v iktig ~ unng~ at den finner feste i nye vassdrag. 4.2.5 Vandremusling Dreissenia polymorcha Vandremusling e~ en musling som ligner blaskjell i utseende og levevis. Den kommer opprinnelig fra omr~det ved Svartehavet, men har bredd seg til store deler av Europa. Figur 8. Vandremusling Dr~ssenia polymorpha; etter Mandahl-Barth 1'349 Larvene til vandremusling lever fritt i vannmassene, og slar seg etter hvert ned på et fast underlag. De voksne muslingene sitter festet til underlaget med trader. Den store spredningen skyldes trolig larvenes evne til A feste seg til bater og fiskeredskap. Hvis muslingers først slar til~ kan den bli utrolig tallrik. I ett tilfelle ga 10 muslinger en tetthet pa 20-30 000 muslinger/ro~ i løpet av 4 Ar <Mandahl-Barth 1949). Dyrene fører til begroing p~ bater, undervannskonstruksjoner og vanninntak. De kan ogs~ fortrenge a ndre muslinger ved at de gror pa skallene deres. Vandremusling kan være viktig føde f~r enkelte vannfugler, sær~ig dykke nder skal kunne gjøre seg nytte av dem. De nærmeste forekomster er pa de danske øyene og M~laren Sverige. i 4.3 Overføringsveier I denne rapporten skal en særlig ta for seg spredning som følge av b&ttrafikk og kanalisering. Sat~r kan føre smitte bade utenbords, og ikke minst innvendig. Smitten kan følge med bunnvann, rentvannskanner og i motorbrønner o g sa videre. BAttilhengere er ogsa mulige smittespredere. Ved transport over land vil smittestoffene sannsynligvis overleve med de avstandene det er snakk om mellom Haldenvassdraget og Stora Le.

20 Cruiser er antagelig de mest smittefarlige. For det første ferdes de mellom ulike miljøer, for eksempel mellom sjøen og ferskvanr1. Noer1 b~ter ~.r=<mrner f"t"~a land lenger sør der det fir1y"1es andre arter enn i Norden. P~ grunn av størrelse og oppbygning gir de store b~tene mange muligheter f o r innenbords smittespredning. For eksempel overføring i bunnvann eller i eventuelle tanker. SmAbAter er mindre smittefarlige, fordi de ikke ferdes s~ vidt som cruisere. De er som regel lettere ~ holde rene, sa en trenger ikke være like mye pa vakt mot innenbords smitte. ~adlare ferdes mye mellom vassdrag, og blir som regel ikke kc ntrollert. Dette kar1 føre med seg en viss smi ttefare, men det er ogs~ to faktorer som motvirker smitteoverføring. For det første er kanoer og kajakker lette A holde rene, og en er som regel nøye med A tømme dem for vann før en går over land. <Dette er en naturlig forholdsregel for A unngå ekstra v ekt. ) For det andre er kanoer og kajakker ~.ortere tid i vann enrs andre båter, som regel ligger båtene i lang tid pa land n~r de ikke er i bruk. Det betyr både at smitten far kortere tid til A feste seg i båten, og at smittestoffene regelmessig blir utsatt for tørke. Ulike tra~sportruter: Ut fra et smittesprednings-synspunkt, er alle traseene for overføring av bater med bil likeverdige. En kan for sa vidt si at smitte som kommer inn øverst i vassdraget lettere spres nedover, og at utsetting av b~ter lenger nede av d e n grunn er gunstigere. Tran~port m llom Halden og Nøs~emark, berører ikke norske interesser. I Stora Le er det allerede en stor b~ttrafikk, o g trafikken over Halden er bare en ~el av d e nne. Virkningene p~ norsk del av Stora Le er antakelig svært liten. Halden - Tistedal er en rute der en kan frykte smitteoverføring til Haldenvassdraget. S~rlig m~ en tenke p~ innføring av kinesisk ullh~ndskrabbe fra Glomma-området. Vask før utsetting vi l være effektivt som mottiltak. Ørje - Tocks~ors og Aremark - Nø9samark, er likeverdige alternativ sett fra et sprednings-synspunkt. Det er trolig at en sær lig bør være p~ vakt overfor spred ning fra Haldenvassdra get ti l Stora Le, s2lv om smit~e selvsagt o g s~ kan bre seg den andre vei ert. Iddefjorden - Vestkuste~ via Haldanvassdr~get og Dalslands kanal,

21 Fra eog med 1989, er det etablert b~ttransport mellom Halden og Femsjøen. Ved ~ bruke landtransport mellom Iddefjorden og Femsjøen, og fra Ørje til Tocksfors, er det mulig ~ g~ med sm~b~t fra Iddefjorden til Goteborg og Vestkusten. Fra Tocksfors g~r Dalslands kanal til V~neren. Her fortsetter Gata kanal til Vestkusten <eller til Stockholm>. P~ svensk side er vannveien sammenhengende. Tiltak mot smitte bør derfor settes inn ved transport fra Iddefjorden, og mellom Haldenvassdraget og Stora Le. En kanal vil ~pne for fri spredning mellom vassdragene. En vannvei vil ikke la seg sperre for skadelige organismer. I sær ikke for eksempel ullh~ndskrabbe som ogs~ tar seg frem over land. En m~ ogs~ regne med passiv spredning gjennom vannet i kanalen. En kanal via Skinna~butj rn, vil ikke endre de naturlige forholdene nevneverdig, med mindre det blir snakk om ~ opprettholde drifterr ved pumping av vanrr opp til tjerrret. I forbindelse med en kanal er vannet den overlegent største smittekilde, rensing av b~ter vil ha liten praktisk betydning. 4.4 Tiltak mot smitte All aktivitet som innebærer ferdsel mellom to vassdrag, gir mulighet for smitte. Srnittefaren øker med økerrde aktivitet. Av den grunn vil noen forby all slik virksomhet <Vik 1969). For ~ hindre spredning av krepsepest~, er det beskrevet flere rensemetoder ( Landbruksdepartemerttet 1987). Disse ti l takene vi l ogs~ være virksomme mot andre smittestoffer: l. Koking av utstyr i 5 minutter helt neddykket. 2. Tørking til fullstendig tørrhet. a) Badstue 60-80 grader C Mindre utstyr 1 time Større utstyr 5 timer b) Større gjenstar,der <bater m. rn.) rer,gjøres c g høytt~ykkspyles med varmt vann min. 60 grader C. Lufttørkes. 3. Rødsprit <3 deler rødsprit + l del vann) a ) Fangstredskaper holdes helt neddykket i minst 2 0 minutter.

22 b ) Støvler, båtskrog o.l. vaskes i løsningen. 3. Formalindesinfeksjon Benytt 2% formalinløsning (0.2 l handelsvare til 10 l vann). Fangstredskapene dyppes i løsningen, og tas opp igjen umiddelbart. Formal in er brerrnbar og helseskadelig. Ved bruk av formal irr bør en bruke filtermaske B2, vernebriller og neoprenhansker. "Ranaestasjonar'" Err kan tenke seg "rensestasjoner" ved opptaks og utsett i ngssteder. Err slik "rensestasjon" bør ha mulighet for høytrykksspyl irrg med varmt vanrr slik som beskrevet C Venfor. Dessuterr bøt' en ha en vannsuger som kan brukes til å fjerne vann fra bunnen av båterre og rnc torbrørrrrer. Ankertau og fortøyrrirrger må renses særlig grurtdig. Skal en slik rensing være effektiv, må en kreve at all begroing, planterester og skitt skal fjernes. Rensingen bør være rimelig for brukerne, slik at det ikke blir et poeng å snike seg utenom av økonomiske grunner. Vaskevannet må infiltret~es i grunner slik at eventuell smitte ikke blir skyllet ut i vannet. 4. 5 Diskusjor, Kanskje med unntak av høytrykksspyling, er ingen av metodene særlig egrret til "rnasserensing" av b~ter. En må altså regrre med at det blir vanskelig å rense båter som ferdes mellom vassdragene. P~ andre ornrader kan en gjøre mer f o r A hindre smitte: En bør ikke bruke samme fiskeredskap i flere vann <gjelder ikke spc rtsredskap). En ma ikke flytte fisk eller kreps mellom vassdrag. Det gjelder b Ade levende og døde dyr. Mange parasitter blir overført ved overføring av s yke dyr. Overføring av vann bør en ogsa unnga. En kan sørge for at b~tene tømmer eventuelle vanntanker før de forlater ett vassdrag. Det bør være mulighet for A fylle vann der båtene settes ut. Av de smittestoffene som er nevnt ovenfor er det særlig krepsepest en bør være p~ vakt overfor. Det er trolig at den først og fremst overføres ved syke dyr eller smittet redskap. En kan kanskje regne med at en unngår smitte ved A forby overforing av fiskeredskap og kreps.

23 Vasspest er følsom for.tørke, og de største forekomstene av denne befinner seg langt fra Haldenvassdraget. En kan derfor vente at avstanden er en sperre for spredningen. I Stora Le vil vasspest r.eppe trives, fordi vartnet er surt c g r.æringsfattig. I Haldenvassdraget ligger forholdene bedre til rette, men erfaringer fra Øyet~en viser at det er r.oe usikkert om plar.ten trives i denne type vann. Gvrodactylus spres først og fremst ved overføring av syk fisk, og b~ttrafikk vil trolig spille en mindre rolle for spredningen. Parasitten er heller ikke p~vist verken p~ svensk eller norsk side av grensen. Farer. fc r inr.føring av smitte er al ts~ for øyeblikket liten. Kir.esisk ullh~ndskrabbe kan terrkes ~ komme ir.n med b~ttrar.sport fra sjøen til Haldenvassdraget. Tømming av vanntanker og fjerning av bunnvann før utsettir g i ferskvann vil tl ~olig hindre spredning. En bør ogs~ unng~ ~ sette ut b~ter med begroing. Vandremusling er enn~ ikke kommet til v~re omr~der. En kan kar.skje h~pe at de sure C g kalkfatt ige vassdragene p~ svensk side vil danne en barriere mellom artens svenske forekomster og Haldenvassdraget. Arten kan teoretisk sett tenkes innført sjøveien fra Danmark, men faren er liten. ( I Danmark har arten forekommet siden 1843 <Mandahl-Barth 1949)). Som er. sammer.fatrling kan en si at de to parasitter.e krepsepest og Gyrodactylus først og fremst spres sammen med sine vertsdyr. De te andre arterre vassoest og vandremuslir.g kan spres med b~ter, mer det e r usikkert om forh : ldene ligger til rette for etablerir.g i Haldenvassdraget eller Stora Le. A rense b~ter pa en tilfredsstillende mate er en vanskelig og tidkrevende prosess. Derfo r er det et spørsm~l om virkningen av et slikt arbeid st~r i rimelig forhold til utbyttet i form av sikkerhet mot smitteoverføring. Restriksjoner pa b~tferdselen vil ogsa komme i strid med vare tradisjoner med fri ferdsel, og fordi det strider mot manges følelser være vanskelig ~ opprettholde. Overføring av fiskeredskap og dyr, s~ vel levende som døde, innebærer en større srnittefare, s~ her vil forbud være p~ sin plass. Her finnes allerede et forbud mot å innføre ukokt kreps, garn garnutstyr o g utstyr til fangst av kreps som er brukt utenlar.ds.

24 5 Kanal mellom Haldenvassdraget og Stora Le 5. 1 Kort om plar1ene Det skal foreligge to alternativ til kanalforbindelse mellom Haldenvassdraget og Stora Le. I skrivende stund, later det til at det ikke er økonomisk grunnlag for noen av planene. Derfor har forfatteren heller ikke f~tt tilgang til de konkrete plar,er fot' utbyggingen. En skisse g~r ut p~ ~ legge kanalen over Skinnarbutjern <opprusting av Soots kanal). Denne planen innebærer at b~ten e m~ sluses opp og ned p~ begge sider, ettersom Skinnarbutjern ligger pa vannskillet mellom de to vassdragene. Denne ordningen vil kreve bygging av flere sluser, og omlegging av er,kelte brc er. Av her,syn til va~sdragana er dette der, beste løsninger,. Alternativet er ~ grave en kanal fra Gysbu i Stora Le til Botten i 0yrnarksjøen. Dermed far vassdragene direkte forbir,delse via ey'l sluse. Fallet fra 0ymarksjøer, ti l Stc ra Le er ca. 4 ro. Dette prosjektet er antakelig teknisk sett enklere, men innebærer vesentlig større i r,r,grep i y,at uren. MANDAG 16. JANUAR 1989 Ny Otteid-kanal ko.ster 35 mill.kr. Lånsstyrelsen i Ålvsborgs lån og Dalslands Kanalselskap har utredet hva det vil koste å forbinde Haldenkanalen og Dalslands kanal. Forbindelsen skal skje ved Otteid og kostnadene er anslått til hele 35 millioner norske kroner. Denne utredningen er skjedd le mesterverk. Denne strek etter Initiativ fra Nordisk nlngen er lengre, men her Råd. Som kjent er det to ligger Sklnnarbutjem midt muligheter for å få til dette Imellom. Det ser ut til å sambandet begge går over være det siste alternativet Otteid. Den korteste veien som man har bygd på. Det er på snaue to kilometer og tales l utredningen om to går mellom Bot ten l Øymark sluser. Utredningen skal nå sjpen over til Gjøsbu ved sendes den svenske regjerln Stora Lee på norsk side alt gen. sammen. Den andre løsningen er å følge traseen for den lånsstyrelsen i Vanersborg Sten-Ake Gustavsson ved gamle og nedlagte Otteid er overfor Bohus!an!ngen lk Kanal Engebret soots gam- ke overdrevent optimistisk for muligheten for å realisere planene. Han regner med at man driftsmessig vil kunne få balanse, men det er Ingen sjanse til å dekke kapital kostnadene. Da må myndig hetene inn l bildet, først og fremst på norsk side kana len vil bli liggende l Norge. En eventuell kanal vil gjøre det mulig å reise fra Halden eller rettere sagt Tistedal til Stockholm på vannvei. ~_jnyh~~!e :!I ~E;R~_!~~~~~~~Sid~e:_:13 NORGE.! /

25a t N Skissen viser korteste avstand mellom Haldenvassdraget og Stora Le. Avstanden er ca. 1200 m, høydeforskjellen er c a. 4 m. En har ski ssert to mulige kanalforbindelser. Alternativ 1 er opprusting av den gamle fløtingskanalen over Skinnarbutjern. I tillegg til 2 sluser i kanalen, er det nødvendi g A legge om to broer. Alternativ 2 e r en direkte kanal mellom vassdragene med! s luse. Den kan følge s karet mellom Gjøsbu i Stora Le o g Botten i 0yrnarksjøen.

25 b Figur 9b Korteste vei for landbasert transport av småbåter mellom Stora Le (Dalslands kanal) og Haldenvassdraget er mellom Gjøsbu,der det finnes en eldre tømmerkran,og en tidligere benyttet velteplass for tømmer i Bottenviken (Øymarksjøen). Eksisterende vei mellom Stora Le og Haldenvassdraget er her bare ca l 1/2 km.

25 5. 2 Generelle vi rkni r1ger av en kanal En kanal via Skinnarbutjern (opprusting av Soots kanal), vil gi sm~ endringer i naturforholdene. Derfor skal vi bare diskutere virkningen a v en direkte forbindelse mellom de to vassdragene. Virkningene av en kanal er knyttet til at det oppst~r en forbindelse mellom to vassdrag. Endringer i strømforholdene er ogs~ viktig. En kan dele virkningene inn i tre: Overfering av v&nn Ved en kanal vil vann renne fra ett vassdrag til et annet. Selv om mengden er liten i forhold til vassdragenes volum, kan det forekomme lokale virkninger. Vannkvalitet og temperatur er ofte forskjellig, og kan føre til at vannet ikke blander seg umiddelbart. Vind c g strøm kan føre ti l at vannet st uves opp i bul der og viker. Dette kan fot'sterke virkningene av fremmed vann. Det er særlig tre bestanddeler av varmet sc rn kan være uør,sket; nærir,gssalter (fosfat), tarmbakterier og alger. Av disse er det særlig bakterier og alger som kan gi problemer l :)kalt, og forringe vanr.kval i teten. I den store sammenheng er det næringssaltene som eventuelt vil gi problemer. Ov rf ring AV organismer: En kanal vi l ~pne r1ye spredni ngsveier for organismer1e p~ begge sider av vannskillet. Som regel vil utbredelsen i to vassdrag s o m ligger ved siden av hverandre, være bestemt av miljøet i de to vannlepene. Derfcn' er det ikke sikkert at en art vil etabler'e seg i det andre vannet selv om den f~r mulighet til A vandre inn. P~ der, armen side kan r,y-innvandrete arter spre seg gjenr,om en kanal.! vannet p~ nedsiden vil arter fra det øverste vannet kunne etablere et "brohode" ved ut1'2>pet av ~.ar,alen. Som nevnt ovenfor, vil vannkvaliteten der ha mye til felles med vannet i den øverste sjøen. Dette er en faktor som kan være viktig med tanke p~ spredning av uønskede arter. Utlepsaffakten: Ved utløpet av et vann samler det seg alltid en mengde bunndyr. De lever av næring som produseres i vannet. PA grunn av strømmen er r,ærings-tilgar,gen st'.2>rre h er erm i rester, av varmet. Ogsa fisk samler seg mer ved utløpsoset. NAr næringsrikt vann faller ut i et næringsfattig, kan en antakelig vente noe av den samme effekter,. Utløpseffekten må sies ~ være positiv, en kan fa nye fiskeplasser, og økt produksjon. Likevel rna en minne om det som er nevnt over~ at slike omr~der kan virke s o m smittekilder.

5.3 En vurdering av denne kanalen Fra svensk side blir ikke fosfat-tilførselen fra Haldenvassdraget sett på som noe problem. Den er grovt ar1slått til 5-7 kg tot. P/Ar, og vil tilsvare utslippet fra 6-8 personer, eller avrenning fra 1 kmq med skogsmark <Tord Wennerblom pers. med.). Andre virkninger av en kanal er ikke utredet. En kan likevel peke på at kanalen vil munne ut i et trangt sørvendt farvann. Med vinder fra sør, vil vannet lett kunne stuves opp i disse trange vikene. Dermed kan vannkvaliteten bli endret. Disse forandringene vil selvsagt være helt lokale. Med tanke på smittespredrjir,g, vil en kar.al være et ugjenkallelig natur-inngrep. Hvis isolasjonen mellom vassdragene først er brudt, er det vanskelig å tenke seg effektive mottiltak. NA (juli 1989) h~r krepsepesten spredd seg til Stora Le, og det er inn~ert ~orbud mot ovar~ering av biter og annet der~ra til andre vassdrag. SA lenge denne situasjonen rider, er det selvsagt ikke aktuelt med blttrafikk mellom vassdragene. I Glomma har vi også en rekke uønskede organismer~ så som vasspest og kinesisk ullhåndskrabbe. En bør være på vakt, slik at disse ikke får fotfeste i Haldenvassdraget. 6 Litteratur' Andersen A. ; 1987 Porselensyke påvist Fauna 38 : 164 i Haldenvassdraget Christiansen M. E. ; 1977 Kinesisk ullhåndskrabbe funnet for første gang i Fauna 30 : 134-138 Norge Fontaine V. ; 1955 Fynd av ullhar1dskrabba vid Trollhatt an c ch i narheten av Var.ersb ::>rg Fauna Flora Upps. 50 : 223 Hardeng G. ; 1982 Naturfaglige og naturvernmessige forhold i Haldenvassdraget o g tilgrensende områder med norsk del av Stora Le Østfold-natur 15 149 s. Hardeng G. ; 1988 Kinesisk ullhandskrabbe funnet i Visterflo, Rolfsøy Natur i Østfold 7 : 60

28 Her.rik.sor L., Lat~sc Y P., Nymar, H. G., Osk.arsc rt H. G. 1980 Stora Le i Dalsland- en limnologisk undersøkning 1979 Ekologisk konsultasjon, Zool. inst. G6teborgs univ. Rapp.nr. 23 = L~nstvrelsen i ~lvsborg l~n rapp. 1980: 7 124 s. H~stein T., Unestam T. ; 1972 Krepsepest na i Norge Fauna 25 : 19-22 Johnsen B. O. & Jensen A. J. ; 1986 Infestations of Atlantic salmon Salme salar by Gyrodactylus salaris in Norwegian rivers J.Fish.Biol. 29 : 233-241 Landbruksdepartementet Stopp krepsepesten Folder 1987 Mandahl Barth ; 1949 Bløddyr III ferskvannsblødyr Danmarks Fauna E. Gads forlag København. 249 s. Sk.ulberg O. Kotai J. ; 1982 Haldenvassdraget- Vannkvalitet og forurensningsvirkninger NIVA rapp. 0-70219 II 179 s. Unestam T. ; 1964 Kr~ftpestproblemet SvPnsk Naturvetensk.ao 317-327 Vik. R. ; 1969 Krepsepesten - kan v i unnga den i Norge? Fauna 22 : 188-193 Vøllestad L. A. ; 1982 Resultat av prøvegarnfiske i Bjørkelangen, Bgdern og Rødnessjøen sommerer 1982 Fiskeribiol. undersøkelspr i Haldenvassdraget Raop. l Haldenvassdraoets Vassdragsforbund 58 s.

ØSTFOLDLANDSKAP AV REGIONAL BETYDNING Rolvsøy kommune

ØSTFOLDLANDSKAP AV REGIONAL BETYDNING Borge kommune 30

ØSTFOLDLANDSKAP AV REGIONAL BETYDNING Kråkerøy kommune..

Q d~~nh- -~ G G ~ ~ Q O ti! tp.s.-,.. ØSTF'OLDLANDSKAP AV REGIONAL BETYDNI NG Hvaler kommune ( "-.) ~)

ØSTFOLDLANDSKAP AV REGIONAL BETYDNING Skjeberg kommune

ØSTFOLDLANDSKAP AV REGIONAL BETYDNING Aremark kommune N 37

ØSTFOLDLANDSKAP AV REGIONAL BETYDNING Aremark kommune S

(A) ØSTFOLDLANDSKAP AV REGIONAL lletyl>ning 0\ Halden kommune N

37 ØSTFOLDLANDSKAP AV REGIO~AL BETYDNING Halden kommune S

OMRADEBESKRIVELSER ØSTFOLDLANDSKAP AV REGIONAL BETYDNING GAUPESTEINMARKA nr. 1 Hobøl. Ski og Enebakk kommuner TYPE: fjellaområde Isolert fjellplatå med lave åsdrag, stor e myrer, enkelte tjern og bratte sprekkesoner. Enorm steinblokk/grensemøte. Lite berørt kjerneområde med granskog, karri g furuskog og åpne myrer. Orrfuglleiker. Mjærskaukollen 300m, åsene i kjerneområdet. 260-230 m Urørt barskog, åpne ugrøfta myrer, friluftsliv Del av Oslomarka, markagrense/byggeforbud TRUSLER : Avvirkning av gammel naturskog i kjerneområdet, skogsveibygging, s koggrøfting

ØSTFOLDLANDSKAP AV REG I ONAL BETYDNING HOBØLELVA ØVRE DEL Hobøl kommune nr. 2 TYPE: vassdrag Dypt nedskåret elveleie, stryk, steinbunn, morenerygg Norddalsaga, gammelt industrimiljø En av fylkets beste ørretelver, kulturminner, landskap, kvartærgeologi Utfylling, planering, veiut?ygging, utretting av elveløp ØSTFOLDLANDSKAP AV REGIONAL BETYDNING HOBØL KIRiæ Hobøl kommune nr. 3 TYPE: kul tur landskap Middelalderkirke, gammel prestegård, gravhauger og lunder med edelløvskog i et uforstyrret miljø. SPESIELLE VERNEINTERESSER : Landskapsbilde endring av byggeskikk, fjerning av l øvvegetasjon

ØSTFOLDLANDSKAP AV REGIONAL BETYDNING HOBØL VARDE - SPYDEBERG VARDE - GAMLEERIKEN Hobøl, Spydeberg og Våler kommuner TYPE: fjellaområde.. nr. 4 Høydedrag med myrer og karrige, slake åser. Gammel barskog. Spydeberg Varde 258 m, Hobøl Varde 202 m Stenerudmyra myrreservat og tilstøtende områder med gammelskog. Intakte myrer, friluftsliv Avvirkning i uberørte kjerneområder, skogsveibygging, skoggrøfting, (pukkverk} ØSTFOLDLANDSKAP AV REGIONAL BETYDNING HYLLIÅSEN - ULVÅSEN Spydeberg og Hobøl kommuner nr. 5 TYPE: tettstedsnært turområde. Isolert lite skogområde med karrige åsdrag, lett terreng og god adkomst fra Spydeberg sentrum. Rikt på kulturminner (Hylligrava) Friluftsliv, kulturminner Utbygging

ØSTFOLD LAND SKAP AV REGIONAL BETYDNING LYSEFJELL Spydeberg og Ene bakk kommuner nr. 6 TYPE: fjellaområde Fjellplatå med store åpne myrer, karrig furuskog og gammel granskog. Høyder opp til ca 240 m. To større tjern Gulltjernmosen myrreservat, fjellbjørk. Gammel barskog, spesielt fugleliv, intakte myrer Skogsdrift i området Langtjern-Gulltjernmosen, skogsveibygging, myrgrøfting ØSTFOLDLANDSKAP AV REGIONAL BETYDNING RØYSÅS - TROLLERUDÅSEN - JUTULÅSEN - JONSRUDÅSEN Spydeberg og Skiptvet kommuner nr. 7 TYPE: fjellaområde/(tettsteqsnært turområde) Småkuppert, ka r r i g åsparti med enkelte tjern og stort innslag av myr. Høyder opp til 222 m. l l Friluftsliv, intakte myrer Avvirkning av gammel impedimentskog, skogsveibygging, skoggr øfting. (Utbygging ves t over fra Fj ellshagen i Skiptvet)

ØST FOLDLAND S KAP AV REGIO NAL OETYDNING E18 (framtidig trase) Hobøl, Spydeberg, Askim, Eidsberg og Marker kommuner.. TYPE: motorveilandskap nr. 8 VIKTIGE ELEMENTER OG LAND~KAPSTREKK: Trafikkantenes viktigste opplevelses- og orienter~ngslinje gjennom indre Østfolds kulturlandskap Landskapsbilde (tilpasset kjørende i høy hastighet). Viktig innfallsport til landet Forstyrrende/skjemmende utbygging ØSTFOLDLANDSKAP AV REGIONAL BETYDNING ONSTADSUND - GUDIMEVJA Askim og Spydeberg kommuner nr. 9 TYPE: kulturlandskap VIKTIGE ELEMENTER OG LANDSKAP STREKK: Evjer/raviner, mudderbanker, løvskog, kongevei/ferjested, gravhauger, Langnes skanse, Hovin; kirke, gårdstun, Mariakilden Vannfugl, fisk, kult urminner, landskapsbil de, kvartær geol ogi, (friluftsliv ) l Planer i ng, u tfylling, grankultur, s kogsprøyting

ØSTFOLD LAND S KAP AV REGIONAL BETYDNING ÅSERMARKA Askim (og Trøgstad) kommune nr.lo TYPE: tettstedsnært turområde Isolert ås mot Glomma, karrig skog, noe myr Friluftsliv ØSTFOLDLANDSKAP AV REGIONAL BETYDNING ØYEREN SØR Trøgstad, Eidsberg og Spydeberg kommuner nr.ll TYPE: kulturlandskap Stort sammenhengende ravineområde, edelløvskog, enkelte intakte hagemarker, breelvavsetning (Sandstangen) Ved Øyere n; innslag av kambro-siluriske bergarter Rel ativt rik flora og fauna Beitelandskap/ravine r øst for Sand Kulturminne ; Bechs kapell Kvartærgeologi, veget asj on, landskapsbilde, f riluftsliv Strønes edelløvskogsr eser vat TRUSLER : Planering, utfylling, grankultur, s kogsprøyting

ØSTFOLDLANDSKAP AV REGIONAL BETYDNING BÅSTAD FJELLA Trøgstad og Aurskog-Høland kommuner nr.12 TYPE: fjellaområde Høye koller, karrig skog, myrer og tjern Viktjernhøgda 330 m, Foksen 299 m Friluftsliv, intakte myrer Støy/skytebane, skogsbilveier, skoggrøfting (myr og fuktskog) ØSTFOLDLANDSKAP AV REGIONAL BETYDNING TRØGSTAD VARDE - I.AUVHØGDA Trøgstad (og Eidsberg) kommune nr.13 TYPE: tettstedsnært turområde Skogområde, enkelte topper, to tjern Friluftsliv Støy/skytebane

ØS r-ol DLAND SK AP AV REGIONAL BETYDNING OPP SKOTT Trøgstad og Aurskog-Høland kommuner nr.14 TYPE: fjellaområde Karrig åsparti, mange tjern og småvann, myrer Friluftliv, intakte myrer, gammelskog Skogsveibygging, skoggrøfting ØSTFOLDLANDSKAP AV REGIONAL BETYDNING EIDSBERG/LEKUMELVA - GRØNNSUND Eidsberg, Skiptvet (og Askim) kommuner nr.15 TYPE: kulturlandskap VIKTIGE ELEMENTER OG LANDSKAP STREKK: Stort ravinekompleks, vassdra~ med flere fosser og meandrerte partier. Evjer, raviner, mudderbanker. Hagemarker, eikelunder, furulund, edelløvskog, rike oreskoger, gamniel barskog. Eidsbergdomen, Tenol kirkeruin, historiske hager, alleer, kongevei/ferjested, gravfelt med hulvei (Birkelunden), industriminner. Storslagent landskap ved Eidsberg kirke/lekum og ved Høye, intakt småskalalandskap i Fiskærbøgda. \ l Kvartærgeologi, vassdrag, vannfugl, vegetasjon, kulturminner, landskapsbilde, friluftsliv, r ike løvskoger Reservater; Lysake rmoa (foreslått), Lekum og Ber g (skog) Utbygging, større terrenginngrep, planering, bekkelukking, grankultur, skogsprøyting

ØSTFOLDLANDSKAP AV REGIONAL BETYDNING DYNJ AN - LUNDE Eidsberg kommune.. nr.l6 TYPE: kulturlandskap Ravineområde med hagemarker. Trolig fylkets mest intakte og representative beitelandskap i ravineterreng. Området er lite, men gir et storslagent bilde av tidligere tiders bakkelandskap med grasbakker, holer, bekkedaler, orebelter og lunder (bl.a. eik). Landskapsbilde (beiteraviner). Referanseområde Planering, driftsomlegging, tilfeldig utbygging ØSTFOLDLANDSKAP AV REGIONAL BETYDN ING LUNDEBY - ENGA Eidsberg kommune nr.17 TYPE: vassdrag Vegetasjonsrike tjern og sumper, skjellsand Rester av kongeveien, brusted Landskapsbilde, kvartærgeologi, botanikk, fuglel iv Kanalisering, utfylling, ny E18

ØSTFOLDLANDSKAP AV REGIONAL BETYDNING KVILLERÅSEN Eidsberg kommune nr.18 TYPE: fjellaområde VIKTI,GE ELEMENTER OG LANDSKAPSTREKK: Karrig åsparti, noen myrer, høyde r opp t i l 258 m Friluftsliv, intakte myrer Skogsveibygging, skoggrøfting ØSTFOLDLANDSKAP AV REGIONAL BETYDNING FJELLA Rakkestad, Eidsberg og Marker kommuner nr.19 TYPE: fjellaområde Fylkets største sammenhengende område med karrig skogsmark. Varierende topografi, stort antall vann, myrer og tjern. Omfattende flatehogster de senere år, men fortsatt betydelige areale r med gammel naturskog, bl.a. ved Nøtteholen-Lemmyr. Linnekl e ppen 325 m, ellers høyder opp til 290 m., Kulturminner ; kongevei/oldtidsvei og gravr øys ved Svingbakkene. Gamme~t veifar (Halsveien) i Marker. Spor etter omfattende s etring eldre tid. Urørt barskog, åpne myrer, storfuglbiotoper Myrreservater; Bøenmosen-Berbymosen, Stor elimosen, Svenke n Friluftsliv Skogsveibygging, s koggrøfti ng, s kytebaner/støy, ny El8

ØSTFOLDLANDSKAP AV REGIONAL BETY DNING RØD ENES.. Marker kommune nr.20 TYPE: kulturlandskap Rødenes kirke, bjørkelund, gammel_furuskog (Tjuvholmen), løvskoger Landskapsbilde, vannfugl (Folkenborgbukta) Inngrep i vegetasjonsbildet ØSTFOLDLANDSKAP AV REGIONAL BETYDNING RISENHØGDA Marker og Rømskog kommuner nr. 21 TYPE: fjellaområde Høydedrag med karrige topper (308 m), enkelte tjern og store åpne myrer; sterk opplevelse fra r i ksve i en Bleiken og Kisselbergmosen Myrreservat; Kisselbergmosen (nordre del) Skogsveibygging, myrgrø fting

ØSTFOLDLANDSKAP AV REGIONAL BETYDNING RØMSJØEN Rømskog kommune nr.22 TYPE: sjøområde VItcr'IGE ELEMENTER OG LANDSKAPSTREKK: Kulturlandskap ved Bøvika-Tårnby'(gammel hagemarkskog), Sandem-Sundsrud og Sørneset Naturlandskap ved Nordneset og Lakaholmen (skogbilde) Kulturmiljøer; Rømskog kirke, Kørren, Trosterudskolen, Flaten variert landskap langs Oselva Landskapsbilde, friluftsliv, kulturhistorie, fugleliv Inngrep i strandsonen, forstyrrende båtliv ØSTFOLDLANDSKAP AV REGIONAL BETYDNING HØL VANN-OMRÅDET Rømskog og Aurskog-Høland kommuner nr.23 TYPE: fjellaområde Skog- og myrlandskap, høytliggende, variert og bortgjemt, høyder opp til 333 m. Intensiv skogsdrift, men store områder med ugrøfta myrer og holmer med gammel karrig furuskog. Egenartet skjærgårdsmiljø i Hølvannet, gammelskog på Storøya Landskapsbilde, fugleliv, intakte myrer Hølvann våtmarksreservat (foreslått) Skoggrøfting, s kogsveibygging, hyttebygging

ØSTFOLDLANDSKAP AV REGIONAL BETYDNIN G SØNDRE JELØY med GULLHOLMEN Moss kommune TYPE: kul tur landskap.. nr.24 Fylkets mest utpregete og intakte herregårdslandskap. Sand- og rullesteinst~ender, klipper/rauker, kystskog Landskapsbilde, kulturmiljø, naturvern, friluftsliv STATUS: Landskapsvernområde ØSTFOLDLANDSKAP AV REGIONAL BETYDNING JELØY med BEVØYA og BILE Moss kommune nr.25 TYPE: kystlandskap (kul tur landskap) Lite -berørte strandsoner, skogkledte åsdrag, åpne kulturlandskap, hagemarker ved Kjellandsvik og Nes, grunne strandbukter, edelløvskog, rik og sjelden flora. Permiske og devonske bergarter, vulkanrør og rauker (Bevøya} Landskapsbilde, geologi, botanikk, fugl, friluftsliv Naturreservater; Rambergbukta (fores~ått}, Eggholmen, Refsnes Utbygging, enkelte tiltak i jord- og skogbruk

ØSTFOLDLAND S KA P AV REG I ON AL DETYDNING MOSSEMARKA Moss, Ves tby og Våler kommune TYPE: bymark nr.26 Lavtliggende, variert skogsområde med flere myrer SPESIELLE VERNEINTERESSER : Friluftsliv. Ishavet myrreservat, åpen flatmyr Utbygging, støy, inngrep i randsonene, skogsveibygging ØSTFOLDLANDSKAP AV REGIONAL BETYDNING VAN SJØ Moss, Våler, Rygge og Råde kommuner nr.27 TYPE: sjøområde Åpne fjorder, trange.sund og grunne kiler omgitt av skogkledte åser og øyer, tette orebryn, takrørbelter og åpen kulturmark. Hagemark på Feøya, eikehager/-lunder ved Bjørnerød, Hveker og Kjesebonn. Bygdeborger ved nordenden av Rosefjorden og ved Borgebunn l Landskapsbilde, friluftsliv, fugl eliv Våtmarksreservater; Vestre Vansjø og Moskjæra (foreslåtte) TRUSLER : Utbygging, partikkel påvir kning, brudd (inngrep) i synsranden. Støy (forurensning?)

ØSTFOLDLANDS KAP AV REGION AL BETYDN IN G VÅLERVARDEN Våler kommune nr.28 TYPE: tettstedsnært turområde VIKTIGE ELEMENTER OG LANDSKAPSTREKK : ~arrig åsparti, 117 m, enkelte myrer, forbindelse til Massemarka, alpinanlegg l Friluftsliv, intakte myrer TRUSLER : Skogsveibygging, myrgrøfting (utbygging) ØSTFOLDLANDS KAP AV REGIONAL BETYDNING PRESTÅSEN - HYTTEÅ.SEN Våler og Hobøl kommuner nr.29 TYPE: tettstedsnært turområde Karrige åsdrag, innslag av myr, høyder opp til 154 m. Bære tjern Friluftsliv, intakt e myrer Skogsveibygging, skoggrøfting

ØSTFOLDLANDSKAP AV RE GIONAL BETYDNING FEMTEGJELDÅSEN - BELGEN - MØRK Våler og Spydeberg kommuner nr.30 TYPE: fjellaområde! Karrige åsdrag med enkelte myrer og et par tjern. Høyder opp til 172 m Friluftsliv, intakte myrer Skogsveibygging, skoggrøfting ØSTFOLDLANDSKAP AV REGIONAL BETYDNING PELSRØDÅSEN - TARALDRUDÅSEN - BOGSÅSEN Våler, Skiptvet (og Spydeberg) kommuner nr.31 TYPE: fjellaområde Karrig åsparti med enkelte myrer og tjern Høyder opp til 225 m \ l I gletjern/ -mosen. Friluftsliv Skogsvei bygging, s koggrøfting (s tor t hyttefelt, Tveiteråsen)

ØSTFOLDLANDSKAP AV REGIONAL BETYDNING DANSERFJELLA - LUNDER Våler og Råde kommuner nr.3.2 TYPE: fjellaområde Lite påvirket område med karrige åsdrag og enkelte lange myrdråg. Brattkant mot Vansjø, høyder opp til 125 m, Marbukollen utsynspunkt, Vansjøs østre horisont Friluftsliv, partier med lite påvirket skog Hyttebygging, skogsveier, myrgrøfting, støy ØSTFOLDLANDSKAP AV REGIONAL BETYDNING KJERRINGÅSEN - RAVNSJØ Tune, Våler (og Råde) kommuner nr.33 TYPE: fjellaområde Kuppert område med flere myrer og tjern og høye karrige åser. Høyder opp til 214 m. Alpinanlegg ved Kjerringa. Sætertjern sentralt i området. Gammelt kulturlandskap ved Ravnsjø Friluftsliv, gammelskog, intakte myrer Avvirkning av karrig gammelskog, skogsveibygging, skoggrøfting

ØSTFOLDLANDSKAP AV REGIONAL BETY DN I NG KAMPENHORN Skiptve t kommune TYPE: kulturlandskap nr. 34 Hagemark med gravfelt fra jernalderen. Vakker einerutforming (delvis skjult og skygget av lauvkratt og hagagraner) Blikkfang i åpent landskap Landskapsbilde, hagemark Driftsendring, gjengroing ØSTFOLDLANDSKAP AV REGIONAL BETYDNING SKIP1VET KIRKE Skiptvet kommune nr. 35 TYPE: kul tur landskap VIKTIGE EL~~ OG LANDSKAPSTREKK: Middelalderskirke, prestegårdstun og store løvtrær høyt og dominerende i åpent landskap SPESIELLE VERNEINTERESSER : Landskapsbilde TRUSLER : Endring av byggeskikk, tilfeldig utbygging i nærmiljøet

ØSTFOLDLANDSKAP AV REGIONAL BETYDNING RAKKESTADELVA Rakkestad kommune nr.36 TYPE: kulturlandskap Rik og variert naturstruktur i et ellers ensartet jordbruksmiljø. Skiselva; sterkt meandrert elveløp med vegetasjonssoner Rakkestad kirke; utsyn, løvtrær, elvemøte Rakkestadelva; nedskåret elveleie, raviner, frodige vegetasjonsbelter, hagemarker ved Buer-Sæves og l øvskog bl.a. ved Brekke. Fosser/dammer med industriminner ved Brekke, Buer og Mjørud Landskapsbilde, Skiselvas meandere, vannfugl Kanalisering, fjerning av løvvegetasjon/naturlige vegetasjonsbelter, driftsendring ØSTFOLDLANDSKAP AV REGIONAL BETYDNING GUDUM Rakkestad kommune nr.37 TYPE: kulturlandskap VIKTIGE ELEMENTER OG LANDSKAPS TREKK: Lite område med herregårdspreg i et ellers ensartet jordbrukslandskap. Alleer, aske-/eikelund og markert innslag av store eiketrær (bl.a. langs gårdsvei til Lien) Landskapsbilde Hogst, utbygging/endring av byggeskikk

ØSTFO LDLA NDSKAP AV REGIONAL BET YDNIN G E6... nr.38 Moss, Rygge og Råde kommuner TYPE: motorveilandskap Østfoldraet med åpne kulturlandskap og utsyn mot Oslofjorden og Vansjø. SPESIELLE VERNEINTERESSER : Landskapsbilde (tilpasset kjørende i høy hastighet). raskogen. Viktig innfallsport til landet TRUSLER : Skjemmende/forstyrrende utbygging, omdisponering av skog ØS TFO LDLANDSKAP AV REGIONAL BETYDNING RYGGE VEST Rygge kommune nr.39 TYPE: kulturlandskap Rikt og frodig herregårdslandskap ved Værne Kloster og Evje; sterke innslag av eikelunder/løvbryn også ved Botner, Oppstad, Grefsrøder/løvbryn også ved Botner, Oppstad, Støtvik og Grefsrød. Flere edelløvskoger/lunder, bl.a. bøkeskog (Ka jalunden). Hagemarker ved Balke og Evje, flere einerberg. Str andenger og våtmarksbiotoper i Evjesundet, Årefjorden og Botnertjernet. Orebelte langs Gunnarsbybekken. Kystnatur på År efjordstangen og nord for Evjesundet, urørt skog på Vardåsen. Gammel vei Vardeåsen-Evje. Stort antall markante fornminner i hel e området Intakt kystkulturlandskap ved Evjesundet og Årefjorden Landskapsbilde, kulturmiljø, a l leer, hagemark, randsoner, edelløvskog, kystskog, strandenger/-våtmark. Bogslunden og Ka j alunden edelløvskogsreservater Utbygging, veiutbedring, småbåthavn, driftsomlegging, fjerning av randsoner

ØSTFOLDLANDSKAP AV REGIONAL BETYDNING LARKOLLEN Rygge kommune.. TYPE: kul tur landskap VIKTIGE ELEMENTER OG LANDSKAPS TREKK: Gammelt strandsted med særpreget bebyggelse, steingarder, gangveier og frodige hager Landskapsbilde, kulturmiljø Veiutbygging, endring av byggeskikk, uheldig utbygging ØSTFOLDLANDSKAP AV REGIONAL BETYDNING ROEROMRÅDET Rygge kommune nr.41 TYPE: kulturlandskap Kureåa, steingarder og eikelunder ved Roer, hagemarker/einerberg (bl.a. ved Otterstad), særmerkte gårdstun Landskapsbilde, kulturmiljø Fjer ning av randsone r, endring av byggeskikk

ØSTFOLDLANDSKAP AV REGIONAL BETYDNING KUREFJORDEN med TASKEN og ÅVEN Råde og Rygge kommuner nr.42 TYPE: kulturlandskap Grunt fjordområde omgitt av hagemarker med edelløvskog, eikelunder og einerberg. Mellom Nordre og Søndre Tasken; Tidligere hagemark med gamle lindetrær, søyleeiner og nyperose. Hekkende hornugle observert for noen år siden. Ved Aven (gården) to lignende, men mindre områder, det ene fortsatt i bruk som beite; avrunda svaberg og lune klover med hagemarksvegetasjon Landskapsbilde, rikt fugleliv, gamle lindetrær Kurefjorden våtmarksreservat Hogst, utbygging, fjerning av randsoner ØSTFOLDLANDSKAP AV REGIONAL BETYDNING KOLLEN, ELØYA. SLETTERØYENE og DANMARK Rygge og Råde kommuner nr.43 TYPE: kystlandskap VIKTIGE ELEMENTER OG. LANDSKAPSTREKK: Permisk øyrekke med lave sletter, bratte berg og karakteristiske rauker. Sletterøyene; nakne beiteøyer med strandenger og noe einer. Eløya; hagemark med einer og krattskog, tjern og en gammel husmannsplass Kollen; brattlendt, skogkledt Danmark; utvasket morene, kystskog, artsrike bryn og enger Landskapsbilde, botanikk, fugl, berggrunns - og kvartærgeologi STATUS : Landskapsvernområde (foreslått)

ØSTFOLDLAND S KAP AV REGIONA L BETYDNIN G VRANG BEN Råde kommune TYPE: kystlandskap nr. 44 Øy med vindeksponert kystskog. Naturlig blikkfang og skjerm mot småbåthavn/campingplass ved Åvensundet Landskapsbilde, f riluft sliv ØSTFOLDLANDSKAP AV REGIONAL BETYDNING TOMB Råde kommune nr.45 TYPE: kul tur landskap Romantis k landskaps - og naturpark me d flere dammer. Kapell. Beitemark med brakkvannskil e og fylkets største eikehage Landskaps bilde, his t orisk park, e ikehage, fugl Ti lfeldig u t bygging i nærområde t

ØSTFOLDLANDSKAP AV REGIONAL BETYDNING RØRFJELL Råde og Onsøy kommuner nr.46 TYPE: fjellaområde Karrig åsdrag 114 m, utsikt. Bratt fjellside ned mot Bjørndalen; trang dal, frodig vegetasjon/urørt skog. Friluftsliv, landskapsbilde. Bjørndalen; botanikk, dyreliv, landskap Utbygging, skogsdrift, støy ØSTFOLDLANDSKAP AV REGIONAL BETYDNING RÅDE Råde kommune nr.47 TYPE: kul tur landskapap Østfoldraet - Rådesletta med middelalderkirke, markante eiketrær og fornminner, lunder, vassdrag og særmerkte gårdstun Landskapsbilde, kulturminner, 2 eiketr ær, edelløvskog ved kirken Utbygging/endring av byggeskikk, fjerning av l øvtr ær

ØSTFOLDLANOSKAP AV REGIONAL BETYDNING SOLLIOMRÅDET med VISTERFLO/SKINNERFLO Tune, Rolvsøy og Råde kommuner TYPE: kulturlandskap... nr. 48 Storslagent og variert landskap i skjæringspunktet mellom Østfoldraet og Glommavassdraget. Frodig elvedal med stryk og l øvskograviner. Vide vannflater omgitt av eikebakker. raviner, orebelter og åpen kulturmark. Eikelunder ved Solli kapell - Utneberget, Finstad og Opstad. Ravineområde metl hagemark ved Ryen, alleer ved Berger og Vister. Svartorbrem langs elva Solli-Skinnerflo, eksponerte einerberg. Markante kutturminner; Soli Brug, Desiderias lund, kongeveien Åkeberg-Isebakke-Isebro-Stikka, bygdeborg Ryen/Visterflo og stort gravfelt ved Opstad. Landskapsbilde, kulturminner/kulturmiljøer, vegetasjon, flora, vannfugl, fylkets beste lakseelv. Reservater; Skinnerflo (foreslått, våtmark), Solgårds~avna (edelløvskog) Utbygging, hogst, planering, driftsomlegg~ng, veiutbygging ØSTFOLDLANDSKAP AV REGIONAL BETYDNING VES1VANNET - ÅGÅRDSELVA (øvre del) Tune kommune nr.49 TYPE: sjøområde/vassdrag Rademt vann/sideløp av Glomma omgitt av skogkledte åssider, øyer og holmer. Åpent slettelandskap på sydsiden, våtmark og eikebakker. Langestrakte, grunne oversvømmingskiler og raviner ved Bjørnland og Toskenes. Utløp ved!snes, trangt elvegjel med bratte fjellsider omkring Sølvstufossen.!snes og Grønnføtt; frodig kulturlandskap Kulturminner; tømmer~unnel og hulvei i retning Eidet, helleristningsfelt ved Kalnes Landskapsbilde, vannfugl, friluftsliv Verneområde/reservater; Valbrekke/Ågårdselva, Vestvannet s (foreslått) Utbygging, større terre nginngrep

ØSTFOLDLANDSKAP AV REGIONAL BETYDNING E6 Tune kommune nr.50 TYPE: motorveilandskap VIKTIGE ELEMENTER OG LANDSKAPSTREKK : Østfoldraet med Tune kirke, Store Tune og gravfelt med hulvei i beitemark ved Kalnes. Utsyn over Vestvannet og over jordbruksslettene mot Yven-Alvim og videre inn i Borge Landskapsbilde (tilpasset kjørende i høy hastighet) Viktig innfallsport til landet Forstyrrende/skjemmende utbygging, uklare tettstedsgrenser, manglende buffersoner ØSTFOLDLANDSKAP AV REGIONAL BETYDNING SARPSBORGMARKA Sarpsborg og Tune kommuner nr. 51 TYPE: bymark VIKTIGE ELEMENT-ER OG LANDSKAPSTREKK: Lite og smalt område med karrige åsdrag og markerte klover. Bygdeborgene Herresal og Møsal. Kulturminner, friluftsliv Utbyggingspress

ØSTFOLDLANDS KA P AV REGIONAL BETYDNING STRØMNES - JELSNES - GLENNE Tune, Varteig og Skipvet kommuner nr.52 TYPE: kulturlandskap Elvestrekning med evjer/raviner, løvskog og hagemark langs breddene. Storslagent flodlandskap nordover mot Eidsberg, høy og dominerende åsrygg ved elvedelet i sør. Særpreget evje-/ravinekompleks ved Jelsnes-Åserød, med frodige orebremmer og bratte engbakker på gammel beitemark. Grunne evjer med øyer ved Kinndalen, løvskog og hagemark ved Lunde-Lilleng, ravinedal/hagemark ved Kulerud og gammel fredet eik ved Glenne. Gammelt fløtermiljø ved Furuholmen Landskapsbilde. kvartærgeologi, botanikk, kulturmiljø, vannfugl Storesand våtmarksreservat (foreslått) Utfylling, planering, grankultur, fjerning av randsoner ØSTFOLDLANDSKAP AV REGIONAL BETYDNING NIPA Varteig, Skjeberg og Tune kommuner nr.53 TYPE: kul tur landskap VIKTIGE ELEMENTER OG LANDSKAP STREKK: ' Sidearm av Glomma, evjer, noen raviner, innslag av løvskog og gammel hagemark. Landskapsbilde, botanikk Utfylling, utbygging, driftsendring, grankul tur

ØSTFOLDLANDSKAP AV SKINTERFJELL - SAUEMYR Varteig kommunee REGIONAL BETYDNING TYPE: tettstedsnært turområde Karrige åsdrag, noen myrer.. nr_. 54 Friluftsliv, intakte myrer Utbygging, skoggrøfting ØSTFOLDLANDSKAP AV REGIONAL BETYDNING SKJEBERGDAL Skjeberg kommune nr.55 TYPE: vassdrag Fosser, loner, meandere og rester etter g~el indus tri l angs Buerelva. Hagemark, stor einer, våtmark ved -Isesjø Kul turminner, landskapsbi lde, friluftsliv, fugl eli v Skogbruk, avvi kling av bei te

ØSTFOLD LAN DSKAP AV REGIONAL BETYDNING SKJEBERGMARKA - ROKKEFJELLA A nr.56 Skjeberg, Rakkestad, Halden (og Var teig) kommuner TYPE : fjellaområde Stort kuppert område med karrige åsdrag og markerte sprekkesoner. Stort innslag av myr, mange vann i s prekkesonene. Høyder opp til 209 m. Steinalderbopl ass på Høgnipen SPESIELLE VERNEINTERESSE: Friluftsliv, intakte myrer Skogsveibygging, skoggrøfting ØSTFOLDLANDSKAP AV REGIONAL BETYDN ING VESTFJELLA Aremark, Rakkestad, Halden (og Marker) kommuner nr.57 TYPE: fjellaområde Variert skogområde. Betydelige ar ealer karrig skogmark. Det området i fylket som e r mest dominert av lysåpne, lavproduktive furuskoger og impedimentmark. Betydelige innslag av gammelskog. Høyder opp til 262 m Kulturminner; Rivestien, gammelt stifar over Håkabyfjellet, spor et t er setring i eldre tid, restaurert jordkule/kå t e ved Kvislersæter Lite påvirket barskog, åpne myrer Ves tfjella barskogsreservat, Langmyr myrreservat Friluftsliv Intensiv skogsdrift, s koggr øfting

ØSTFO LDLAND S KAP AV REG IO NA L BETYDNING STRØMSFOSS Aremark kommune TYPE: kulturlandskap Frodig og variert landskap langs vassdraget mellom Bøensfjorden og Aremarksjøen, med øyer, sund, nes og bukt ende elveløp med våtmarksbremmer. Sluser, mølle, eldre bygningsmiljø med hage/park Tangen; beitet grasslette med svartorbrem og gammel tømmerforbygning langs sidene Nes; hagemark med monumentale eiker og en lind bakkene ned sjøen Lund; hagemark l angs strandsonen sør for gården Store eiker i innmark ved Bergstrøm, Strøm og Nes Karrig og lite berørt naturlandskap i nordre del (Strøm- Bøen) Landskapsbilde, kulturmiljø TRUSLER : Fjerning av løvvegetasjon, endring av byggeski kk Nordre del; skogsdrift i strandsonen ØSTFOLDLAN DSKAP AV RE GIONAL BETYDNING BØEN SÆTER Aremark kommune nr.59 TYPE: kulturlandskap Komplett gammelt husmannsmiljø med bebyggelse, h agemark og vegetasjons bilde Kulturmilj ø, l andskapsbilde, engflora. Referanseområde. Museal restaurering og skjøtsel etablert TRUSLER : Skogsdrift langs vests i den av Sætertjernet

ØSTFOLD LANDSKAP AV REGIONAL BETYDNING STORE LE Aremark og Marker kommune.. nr.60 TYPE: sjøområde De mest intakte og varierte deler av strandsonen på norsk side, Viker, kiler, nes og holmer, store partier med gammelskog Gamle, rike slåttenger ved Omvik (1976) Klebersteinsbrudd ved Sætervika Landskapsbilde, friluftsliv, fugleliv (Pollstadvika} Inngrep (hyttebygging, skogsdrift) i strandsonen ØSTFOLDLANDSKAP AV REGIONAL BETYDNING MIDTBYGDA Onsøy kommune nr.61 TYPE: kul tur landskap Småbrutt jordbrukslandskap sør for kirken; åkerholmer og bergknauser med eikelunder, edelløvskog og særmerkte gårdstun. Bekker med frodige vegetasjonsbremmer, svartor. Kjennetjernet; næringsrike plantesamfunn, rikt fuleliv. Elingård; historisk hageanlegg med voilgravmotiv. langs Møllebekken; gravfelt, hagemark, hassel og eik, svart orbelter, foss og damrester (museal restaureringsplan) Landskapsbilde, kulturmiljø Spredt bebyggelse/endring av byggeskikk, fjerning av randsoner og eiketrær

ØSTFOLDLANDSKAP AV REGIONAL BETYDNING SMAUGSTANGEN - NORDRE HANKØ Onsøy kommune nr.62 TYPE: kystlandskap Variert område med svaberg. kiler, holmer og skjær. Smaugstangen/Smaugshavna; vindeksponerte busk- og barskogsamfunn. Grunn kile. Ris holmen/brattholmen; kystfuruskog, svartorsump, einerberg, 'arboretum med utenlands ke arter. Nordre Hankø; frodige klover med rik flora, vindeksponert bars kog og svartorsumpskog, interessant fauna. Botanikk, landskapsbilde, friluftsliv Edelløvskogrevervat S for Apalvika Ingen kjente. ' ØSTFOLDLANDSKAP AV REGIONAL BETYDNING MÆRRAPANNA Onsøy kommune nr.63 TYPE: kystlandskap Landfast lite skjærgårdsområde med glattskurte knauser og svaberg, grunne kiler og sund, frodige klover og spredt vindeksponert skog. Stor barlindforekomst. Friluftsområde. Landskapsbilde, friluftsliv, botanikk Langskjær s j øfuglreservat Sli t asj e, båtliv, tung tilrettelegging

ØSTFOLDLANDSKAP AV ELINGÅRDSKOGEN Onsøy kommune REG I ONAL BETYDNING.. nr. 64 TYPE: tettstedsnært turområde VIKTIGE ELEMENTER OG LANOSKAPSTREKK: Lave åser, karrige strøk med kystskog, myrer, brattkant mot sjøen: Tidligere inngjerde t dyrepark. Utsikt Landskapsbilde. Friluftsliv Skogsdrift ØST F OLDLANDSKAP AV REGIONAL BETYDNING ONSØYKNIPEN Onsøy kommune nr.65 TYPE: tettstedsnært turområde. VIKTIGE ELEMENTER OG LANDSKAPSTREKK : Karrige åser med kystfuruskog 114 m, brattkanter/ s prekkedaler, utsyn til havs, l andemerke SPESIELLE VERNEINTERESSER : Landskapsbilde, friluftsliv Skytebane?

ØSTFOLDLANDSKAP AV REGIONAL BETYDNING VAUIALL Onsøy kommune nr.66 TYPE: tettstedsnært turområde : Isolert lite høydedrag, _karrig kystskog Friluftsliv Byggepress GRESSVIKMARKA Onsøy kommune nr.67 TYPE: bymark Karrig åsdrag 114 m, kystfuruskog, enkelte myrer Friluftsl iv, landskapsbilde TRUSLER : Byggepress, skogsdrift

ØSTFOLDLANDSKAP AV REGIONAL BETYDN I NG SEUTELVA Onsøy og Fredrikstad kommuner... nr.68 TYPE: kulturlandskap Smalt og lukket dalføre med vassdrag, våtmark, vegetasjonsbelter og gammel herregård med terrassehage (Kjølberg). Landskapsbilde, fugleliv Skårakilen våtmarksreservat (foreslått) Utbygging, endring av byggeskikk ØSTFOLDLANDSKAP AV REGIONAL BETYDNING FREDRIKSTADMARKA Fredrikstad og Rolvsøy kommuner nr.69 TYPE,: bymark ~arallelle karrige åsdrag med produktiv skog i dalstrøkene. Flere dammer og myrdråg, løvrike randsoner ved Veum Friluftsliv, etablert markagrense Stordams myra naturreservat Utbygging/ endring av markagrensen, i ntensiv s kogsdrif t

ØSTFOLDLANDSKAP AV REGIONAL BETYDNING NEDRE GLOMMA nr.70 Fredrikstad, Borge, Rolvsøy, Tune, Sarpsborg og Skjeberg kommuner TYPE: vassdrag..! Bredt åpent elvelandskap med leirbakker/raviner, frodig løvskog, tradisjonsrike bruks-/industrisamfunn, skipsfart. Hagemarker ved Årum og Vesten Særmerkte småhusmiljø ved Vesten og Hauge Særmerkte gårdstun ved.omberg og Sandem l Frodige orebelter ved Moum (ravine), Omberg (Gropa), Torp og Narnte (GamLebyen, Isegran, Nabbetorp, LisLeby og Sannesund defineres som bylandskap, og er derfor ikke medregnet her) ' Landskapsbilde. Nærmiljø Utfylling og gjenbygging langs elvebreddene. og randsoner Hogst av oreskog ØSTFOLDLANDSKAP AV REGIONAL BETYDNING BORGE KIRlæ Borge kommune nr.71 TYPE: kul tur landskap 1700-talls kirke, store løvtrær og særmerkte gårdstun med monumental beliggenhet på markert høyde i åpent landskap l l l Landskapsbilde, kulturmiljø Endring av byggeskikk, tilfeldig utbygging i nærområdet

ØS TFOLDLANDSKAP AV REGIONAL BETYDNING BEGBY Borge kommune.. nr.72 TYPE: kulturlandskap Fylkets største og mest kjente helleristningsfelt, beliggende i beitemark med einerberg, omgitt av lave, flate jorder Landskapsbilde (fredningen gjelder kun fornminnene) Utbygging og annen visuell forstyrrelse i nærområdet ØSTFOLDLANDSKAP AV REGIONAL BETYDNING HUNN Borge kommune nr.73 TYPE: kulturlandskap Fylkets største og mest kjente oldtidspark. Gravhauger, hulvei og steinringer i rekonstruert hagemark. Ravnefjellet bygdeborg. Landskapsbilde (fredningen gjelder kun fornminnene) Utbygging, grustak og visuell forstyrrelse i nærområdet

ØSTFOLDLANDSKAP AV REGIONAL BETYDNING BEVØ - TORSØ Borge kommune nr. 74 TYPE: kystlandskap Intakt kystområde med.svaberg og karrige furuåser, og gamle strandsitterbruk. Herregårdslandskap med alle ved Torsø. Husmannsmiljø ved Langvik. Landskapsbilde, kystbarskog. Friluftsliv Torsøma våtmarksreservat (foreslått) ØSTFOLDLANDSKAP AV REGIONAL BETYDNING ØRA - NES Fredrikstad og Borge kommune nr.75 TYPE: kul tur landskap Øra; landets største estuar. Siv- og takrørbelter, svaberg, skjærgård med beiteutformet vegetasjon. Østsidenmarka; militært øvingsområde/bymark med grassletter, eikelunder, kystbårskog, orestrender og svaberg. Dal; hagemark: med eikelunder og einerbakker. Nes; rikt og frodig herregårdslandskap med fylkets største eikeskog (tidligere landskapspark). Beitelandskap med einerberg, eikehager og våtmark/strandenger (Neskilen) 1600-talls hovedbygning i stein, gammelt parkanlegg med dammer og storslagen l øvtrevegetasjon. Lands kapsbilde, vannfugl, botanikk, hagemarker, kulturmiljø. Friluftsliv. Øra naturreservat (fredningsbestemmelsene omfatte r ikke lands kapsbildet). Utbygging, marina, hogst/driftsomlegging

ØST FOLDLAND SKAP AV REGIONAL BETYDN ING KRÅKERØYr-1ARKA Kråkerøy kommune TYPE: tettstedsnært turområde.. nr.76 VIKTIGE ELEMENTER OG LANDSKAPSTREKK : Små åsdrag med karrig kystfuruskog og randsoner med eik Bygdeborg ved Rød, steinalderboplass (steinhytta) Friluftsliv, landskapsbilde Motorisert bruk, utbygging, avskjæring ØSTFOLDLANDSKAP AV REGIONAL BETYDNING VESTRE KRÅKERØY Kråkerøy kommune nr.77 TYPE: kystlandskap Intakt kystsone med skjærgård, øyer, våtmarksområde og kulturlandskap med hagemark og eikelunder Landskapsbilde. Friluftsliv Goenvad våtmarksreservat (foresl å t t) Tilfeldig inngrep i vegetasjon og terreng

ØSTFOLDLANDSKAP AV REGIONAL BETYDNING BJØRNEVÅGEN Kråkerøy kommune nr. 78 TYPE: kulturlandskap Særpreget lite område med edelløvskog, hagemark og våtmark. Sørvendt, skjermet lisene med hasselskog, gamle almestuver, store eiker, urterik tørreng og litt svartorstrandskog. Hagemark med eikehage, svaberg med einer, slåpetorn og furu, og strandeng/våtmark. Jorder randet av eikebryn. Karrige åsdrag med kystfuruskog, utsyn og markant gravrøys. Landskapsbilde, gamle styvingstrær, botanikk. Friluftsliv Fornminne; Lunderamsa (langrøys med åpent gravkammer) Ti lfeldige inngrep i vegetasjon og terreng ØSTFOLDLA NDSK AP AV REGIONAL BETYDNING VESTRE HVALER Hvaler kommune nr.79 TYPE: kystlandskap VIKTIGE ELEMENTER OG LANDSKAP STREKK: De ytre deler av Vesterøy, Spjærøy og Asmaløy; fylkets største vindeksponerte kystområde med glattskurte svaberg og knauser. Vikertangen-Brattestø; grunne viker og kiler, strandenger, lynghei, rullesteinstrand. Kystkultur; Brattestø- Huser. Spjær; myr og vindeksponert vegetasjon. Jettegryter og rullestein på Spjærodden. Vesterøy; store og svært vindeksponerte omr åder, bergrygger med furuskog, lange kiler med enkelte sandstrender og strandenger og lune klover med frodig vegetasjon. Store jettegryter {Kjerringtangen). Gammel kystkultur; Kuvauen-Vauer og til dels Papperhavn. Landskapsbilde, kulturmiljø, kvartærgeologi, botanikk og fugleliv. Friluftsliv. Akerøya ; naturreservat, festningsruin, åpent beitelandskap Utbygging, slitasje, båtliv, tung tilrettelegging

ØSTFOLDLANDSK AP AV REGIONAL OETYDNING KJERKØY nr. 80 Hyaler kommune TYPE: kystlandskap Fylkets mest intakte og representative landskap i kystsonen. Storesandområdet; del av ytre ra med store såndstrender, særpreget gammel sandfuruskog, gamle flygesanddyner, strande~ger med orkideer (Ørekroken), ruilesteinstrender, vindeksponert kystfuruskog, jettegryter og hustufter fra vikingtid/middelalder(sjursholmen). Rødshue-Storrød; åpne svaberg, rullestein, svært vindeksponert kystbarskog, spor av omfattende steinhogging. Bølingshavn; kystkultur, bygningsmiljø : Hvaler kirke - Arekilen- Holtekilen; kulturlandskap med middelalderkirke, særmerkte gårdstun (prestegården, Kjølholt og Svanekil), frodige randsoner og landets største svartorskog. Botnekilen/Stafsengkilen; lunt skjærgårdslandskap med skogkledte øyer og holmer, trange sund og kiler, strandenger og hagemarker med eik og einer. Gammelt bygdemiljø ved Botne. Landskapsbilde, kvartærgeologi, kulturmiljø/kulturminner, botanikk og fugleliv. Friluftsliv. Arekilen naturreservat (tjern/våtmark og svartorskog) Utbygging, slitasje, b~tliv, tung tilrettelegging ØSTFOLDLANDSKAP AV REGIONAL BETYDNING E6 Borge, Skjeberg og Halden kommuner nr.81 TYPE: motorveilandskap Åpne~ uforstyrrede jordbrukslandskap mellom Årum og Ingedal, og v1dere langs framti dig trase til Svinesund-platået Landskapsbilde (tilpasset kjørende i Viktig innfallsport til l andet. høy hastighet). Forstyrrende/skjemmende utbygging

ØSTFOLDLANDSKAP AV REGIONAL BETYDNING HAFSLUND Skjeberg kommune TYPE: kulturlandskap... nr.82 Gammelt herregårdsanlegg med storslagne alleer og landskapspark/edelløvskog. Stort gravfelt. Helleristninger Kulturmiljø, landskapsbilde Vei- og industriutbygging ØSTFOLDLANDSKAP AV REGIONAL BETYDNING SKJEBERG KIRKE Skjeberg kommune nr.83 TYPE: kul tur landskap VIKTIGE ELEMENTER. OG LANDSKAPSTREKK: Middelalderkirke, gammel prestegård med historisk hage og storslagen trevegetasjon på markert høyde i åpent slettelandskap Kulturmil jø, landskapsbilde Ti l feldig utbygging i nærområdet

ØSTPOLDLANDSKAP AV REGIONAL BETYDNING. HORNNES Skjeberg kommune TYPE: kul tur landskap.. nr. 84 VIKTIGE ELEMENTER :OG LANDSKAPSTREKK: Åpent landskap med hagemark. bjørkelunder, helleristninger, særmerkt gårdstun og alle. Våtmark i Hornneskilen. Landskapsbilde. Utbygging. dri~tsendring ØSTFOLDLANDSKAP AV REGIONAL BETYDNING GRIMSØ - INGERØ Skjeberg kommune nr.85 TYPE: kul tur landskap Ingedalselva; stilleflytende vassdrag med frodig kantvegetasjon av svartor og hegg i åpent landskap. Øvre del følger en ravine, nedre del omgitt av lave jorder og våtmark med siv og takrør. Høy og bratt åskant mot øst, bygdeborg. Grimsøkilen; våtmarksområde med takrørbelter omgitt av kulturmark, noe svartor og bratte åsskrenter. Hansemakerkilen-Holmen; grunn kile i skjermet daldrag med åpne strandenger og hagemarker, e inerberg, svartorbelter, takrørsump og gammelt husmannsmiljø med store syrinkratt. Ingerø-Grønnbukta; småbrutt kystkulturlandskap med randsoner, åkerholmer og gammel hagemark. Intakt småbruksmiljø i bukta. Landskapsbilde, botanikk, fugl. Friluf tsliv Hansemakerkil en våtmarks reservat (foreslått) TRUSLER : Utbygging, s måbåthavner, driftsendring, pl aner i ng

ØSTFOLDLANDSKAP AV REGI ONAL BETYDNING SVINESUND Halden kommune nr.86 TYP.E: kystlandskap VIKTIGE ELEMENTER OG LANDSKAPSTREKK : Trangt sund, høye fjellsider me d karrig furuskog. Svinesundbrua. Gammelt ferjested/kongevei. Festningsverker og bygdeborg. Landskapsbilde, kulturmiljø/kulturminner Plassering/utforming av ny bru, næringsområder og annen utbygging. ØSTFOLDLANDSKAP AV REGIONAL BETYDNING ROKKE Halden kommune nr.87 TYPE: kulturlandskap Markant raformasjon' med sjøer og raviner på hver side. Middelalderkirke, gravfelt, gamle veifar, eikehage (ved Sørbrøden) Kvartærgeologi, landskaps bilde, kul turminner STATUS: Landskapsvernområde (foreslått)

ØSTFOLDLANDSKAP AV REGIONAL BETYDNING HØY ÅSMARKA Halden kommune TYPE: bymark.. nr.88 Karrig, høytliggende platå med myrer, slake åsdrag og enkelte tjern. Høyder opp til 236 m. Gammel ridevei Rokke-Veden. Friluftsliv Utbygging, avvirkning av gammel impedimentskog, skogsveibygging, skoggrøfting ØSTFOLDLANDSKAP AV REGIONAL BETYDNING TISTEDAL Halden kommune nr.89 TYPE: kul tur landskap VIKTIGE ELEMENTER OG LANDSKAP STREKK: Ra-landskap, edelløvskog, alleer, hagemark, sv~torbrem langs strender og elvebredder. Foss, gammelt industrimiljø, trang dal. Landskapsbilde, edelløvskog, kulturmiljø. Nær miljø Grust ak, utsprengi ng, endring av byggeskikk, nye boli ger og annen be byggelse

ØSTFOLDLANDSK AP AV REGIONAL BETY DNING RØD - REMMEN Halden kommune nr.90 TYPE: kulturlandskap VIKTIGE ELEMENTER OG LANDSKAPSTREKK: Rød herregård med historisk hage og park. Frodig ravinedal med edelløvskog og store eiketrær ved Remmen SPESI ELLE VERNEINTERESSER: Kulturmiljø, landskapsbilde, botanikk. dyreliv. Nærmiljø Vegetasjons- og terrenginngrep i Remmendalen. Grankultur. ØSTFOLDLANDSKAP AV REGIONAL BETYDNING ESKEVIKEN - YSTEHEDE Halden kommune nr. 91 TYPE: kystlandskap Bratte fjellsider mot Iddefjorden. glattskurte fjellsva Landskapsbilde Ter renginngrep, utbygging

ØSTFOLDLA NDSK AP AV REGIONAL BETYDNING IDDESLETTA Halden kommune TYPE: kul tur landskap... nr.92 : Intakt system av bekker med randvegetasjon. Alle/ veitrær Stumberg - Idd kirke. Vevlen; herregårdslandskap, historisk park. Ørretbekker, landskapsbilde Bekkelukking/-utretting, fjerning av randvegetasjon ØSTFOLDLANDSKAP AV REGIONAL BETYDNING ERTEMARKA Halden kommune nr.93 TYPE: bymark Høytliggende, s måkuppert område med karrige høydedrag, flere større vann og et stort myrkompleks. Høyder opp til 230 m. Steinalderbopl asser og gamle kattis - rester i Bråsunde t. Friluftsliv, intakte myrer Forstyrrende inngrep i randsonen, skogsveibygging, skoggrøfting

ØSTFOLDLANDSKAP AV REGIONAL BETYDNING HALLERØDÅSEN/PRESTEBAKKEFJELLA Halden kommune nr.94 TYPE: fjellaområde Karrige, dels åpne fjellflyer og myrer, høyder opp til 256 m. Bergestien, varde- og røysmerket oldtidsvei som krysser Halfardalen og Kavlebruhølet. Rullesteinsåser og flyttblokker. Friluftsliv, lite påvirket naturskog, fylkets største sammenhengende myrkompleks (Prestbakkemosen). Kulturminner. Tranemosen myrreservat Terrenginngrep, skoggrøfting..- ØSTFOLDLANDSKAP AV REGIONAL BETYDNING ANKERFJELLA - LUNDSNESET Aremark og Halden kommuner nr.95 TYPE: fjellaområde VIKTIGE ELEMENTER. OG LANDSKAPSTREKK: Karrig, høytliggende omr åde men også høyproduktive skogarealer, dels småkuppert, dels oppdelt i markerte, parallelle åsdrag med høyder opp til 277 m. Stort, tildels sammenhengende innslag av myrer, vann og tjern. Lang og buktende strandlinje mot Boksjø. Store sammenhengende områder med gammel lite påvirket barskog på begge sider av riksgrensen. Intakte naturtyper i barskog. Friluftsliv. Brattetjern og Sund S barskogsreservater Lundsneset foreslått barskogsreservat ca. 10 km2 Trestickla naturreservat på svensk side 30 km2 Skogsveibygging, skoggrøfting

ØSTFOLDLANDSKAP AV REGIONAL BETYDNING BOKSJØ. Halden og Aremark kommuner nr.96 TYPE : sjøområde VIKTIGE ELEMENTER 00 LANDSKAPSTREKK: ~æringsfattig og lite påvirket innsjølandskap med øyer, holmer og skjær, nes og viker. Fiskeførende grenseelv mellom S.Boksjø og N.Kornsjø, med meandere og løvskogsbremmer SPESIELLE VERNEINTERESSER : Landskapsbilde, botanikk, zoologi og limnologi (sårbare fuglearter). Friluftsliv. Trestickla naturreservat; østre del av Søndre Boksjø Skogsdrift, forstyrrende ferdsel ØSTFOLDLANDSKAP AV REGIONAL BETYDNING KORNSJØ nr. 97 Halden kommune TYPE: sjøområde Næringsfattig og relativt lite påvirket innsjøområde med øyer, holmer og skjær, nes og viker. SPESI ELLE VERNEINTERESSER: Landskapsbilde, friluftsliv, limnologi Utbyggi ng, forstyrrende inngrep i strandsonen

ØSTFOLDLANDSKAP AV REGIONAL OETYDNIN G ENNINGDALEN Halden kommune nr.98 TYPE: kul tur landskap Fylkets mest utpregete dalbygd og minst berørte vassdrag, med fosser og stryk, r olige elveløp, åpne vann og jordbrukssletter og bratte dalsider. Bunnen av Iddefjorden; intakt elvedelta, takrørbelter og svartorstrandskog. Berby; herregårdslandskap med særmerkt bebyggelse, park, terrassemurer og alleer omgitt av karrige fjellvegger. :Bygdeborg, gravrøyser, flyttblokker/hellere, oldtidsvei (St.Olavs klev). S. Enningdalen; kirkebygd, åpen jordbruksslette i dalbunnen, vakkert gårdstun med store trær på Solaugsten. Elgåfossen (Eljafossen); fylkets høyeste uregulerte foss~ Landskapsbilde, lakseelv, oterstamme, vannfugl, kulturmiljø/ kulturminner. Folkåa edelløvskogreservat (svartortskog og takrør)' Friluf'tsliv. -- ~ Endring av b~ggeskikk, hyttebygging, ødeleggelse av randsoner ØSTFOLDLANDSKAP AV REGIONAL BETYDNING SIGNEBØENFJELLET Halden kommune nr.99 TYPE: fjellaområde Karrig, småkuppert fjellplatå med mange småvann og nesten sammenhengende innslag av myr. Høyder opp til 211 m. Landskapstypen fortsetter på svensk side. SPESI ELLE VERNEINTERESSER: Landskapsbilde, i ntakte myrer, f riluf t sliv TRUSLER : Skogsvei ut bygging, myrgrøf ting (hyttebygging)

ØSTFOLDLAN DSKA P AV REGIONAL BETYDNING JELLHAUGEN Halden kommune nr.100 TYPE: kulturlandskap Nordeuropas største gravhaug fra vikingtid, nylig restaurert. Monumentalt blikkfang i slettelandskapet ved E6 Skjemmende bygning (Kinamisjonen) ved foten av haugen. Ved omleggingen av E6 over Viksletta vil Jellhaugen bli liggende synlig fra motorveien, og med god adkomst via nåværende E6 som blir nedklassifisert tl lokalvei Landskapsbilde (kun selve gravhaugen er fredet) Skjemmende/forstyrrende bebyggelse eller anlegg i det åpne landskapsrommet omkring gravhaugen