O 67/6 Oslo, 4. november 967 Tabellforslag til analyse av produksjonsstrukturen i norsk industri Eksempel næring 27 Treforedlingsindustri a v Nils Bakke og b Thomsen NNOLD Side. nnledning.000000000000000_00 o C,0.0.,0,>,00 000,<.o4 20 Kort summering og vurdering av de regresj.,nslikninger som gjelder produksjonsforholdene 3. Om behandlingen av 0-verdier for kapital (brannforsikringsverdi) 0000000000000000000QQ0000 00C0C000000000000000GOOpp 2 4, Forslag til tabell for beskrivelse av produksjons- og produktivitetsforholdene. Eksempel næringsgroa 27 Treforedlingsindustri c00000.002_,q.00000000000 o >o.a,eo,>o> 3 Tabell. Estimering av koeffisientene i en Cobb-Douglas produktfunksjon> Tosifret næringsgrena Bedriftstelling industri,,,,,,o,. a,,,>,,,00,^,o,0,>0,0 6 Tabell 2, Kapipalkoeffisientenes størrelse ved alternative metoder for behandling av 0-verdier for kapital Tosifret næringsgru_. Bedriftstulling industri o, 7 Tabell 3. Produktivitetens () avhengighet av bedriftens størrelse (N) og kapitalintensitet (T), Gruppe-- gjennomsnitt, 27 Treforedlingsindustri... Tabell 4, Produktivitetens avhengighet av bedriftens størrelse (N) op kapitalintensitet p t (.^) T` ifølg-e regresjonsberegninger, Prosentvis avvik mellom de regresjonsbestemte og de gruppegjennomsnittsbestemte produktiviteter. 27 Treforedlingsindustri 9 Vedlegg. istogram over bedriftene foretatt etter sysselsettingens størrelse. 27 Treforedlingsindustri,oao>o 0 Vedlegg 2. istogram over bedriftene fordelt otter produktivltetens (X ) størrelse. 27 Treforedlingsindustri o,0 Vedlegg 3, istogram over bedriftene fordelt etter kapitalintensitetens (j) størrelse, 27 Treforedlingsindustri a,,,e>,o 0000>,,.,o,o,o>,e,e,ae o> 2 kke for offentliggjøring. Dette notat er et arbeidsdokument og kan siteres eller refereres bare etter spesiell tillatelse i hvert enkelt tilfelle. Synspunkter og konklusjoner kan ikke uten videre tas som uttrykk for Statistisk Sentralbyrås oppfatning.
l o nnledning Det er gjennomført en rekke regresjonsberegninger på bedriftstellingens data for industribedrifter. Regresjonsberegningcne omfatter både produksjonsforhold, lønn og lønnsandeler og kapitalforhold. dette notatet skal en bare ta for seg produksjonsforholdene (og kapitalforhold i den utstrekning de påvirker produksjonen). Regresjonsberegningene er brukt til å komme fram til et tabellforslag som skal nyttes til a gi en framstilling av produksjonsforholdene norsk industri. Tabellforslaget har følgende egenskaper:. Vi har en klart formulert statistisk og økonomisk modell som ligger til grunn for vår tabell. 2. Vi har estimert og testet forskjellige regresjonskocffisienter for vi har bestem Tabellen. 3. Tabellen skulle were noenlunde konsentrert og oversiktlig. Som eksempel på hvordan tabellforslaget virker, har en brukt oppgavene for næringsgren 27 Treforedlingsindustri ifølge Bedriftstellingen. Tabellforslaget kan nyttes for de øvrige næringsgrener i bedriftstellingen innen industri cg kan også nyttes på den vanlige industristatistikken. Et liknende tabellforslag kan antakelig også brukes til a belyse lønnsforholdene. 2. Kort oppsummering og vurdering av de regresjonslikninger som gjelder produksjonsforholdene 2 Disse likningene er følgende: () X = f(n) (2) V = f(n) X (3) N = f(n) (4) = f(m) X (5) f(x) V (6).77 = f(x) X = bruttoproduksjonsverdi N = gjennomsnittlig sysselsetting V = bearbeidingsverdi K = brannforsikringsverdi av bygninfrer, maskiner m.v. Framstillingen bygger for en stor del på kritikk og forslag fra forsker Amn Amundsen i forbindelse med gjennomgåelsen av resultatene av regresjonsberegningere. 2 En detaljert drøftelse av resultatene av regresjonsberegningene er gitt i maskinskrevne notater av 4 8-67 'Relasjoner med kapital som uavhengig variabel', 4/8-67 'Regresjonsberegninger med hensyn på bruttoproduksjonens og sysselsettingens størrelse og 2/8-67 - Forsøk på anslag av koeffisientene i en Cobb- Douglas produktfunksjon'.
2 De utførte regresjonsheregningene er lineære og gjelder logaritmene til de avhengige og uavhengige variable. Alle størrelser er definert på samme mate som i Byråets vanlige industri- og bedriftstellingsstatistikk. Beregningene er gjennomført for alle bedrifter (ekskl hjelpeavdelinger) innen hver tosifret nmringsgren. Likningene -4 viser produksjonens avhengighet av sysselsettingens størrelse, og likningene 9-0 viser produksjonens avhengighet av kapitalens størrelse (eller kapitalintensitetens størrelse malt som kapital pr. sysselsatt). vis det er avhengighet mellom sysselsettingens størrelse og kapitalintensitetens størrelse, vil ikke regresjonskoeffisienteno vi får i disse likningene gi et korrekt uttrykk for de to faktorers betydning. Estimering ved hjelp av likning eller 2 skulle derimot gi et riktig bilde. Likning og 2 skulle også gi et samlet bride av de to faktorers betydning. Disse likningene er også mer i overensstemmelse med vanlig produksjonsteori hvor en regner mod at produksjonen avhenger av kapitalens og sysselsettingens størrelse, Resultatene av beregningene for likning er fort opp i tabell. Resultatene virker noenlunde rimelige ut fra de erfaringer en har fra tilsvarende bereominger. Standardavviket på regresjonskoeffisientene er stort sett forholdsvis små og viser at likningene gir forholdsvis god tilpassing til materialet. Det kan også nevnes at estimater på passuskoeffisientene fås ved hjelp av likning og estimering av kapitalkoeffisienten bare ved hjelp av likning. Dette skulle også være et bevis på at resultatene er 'riktige'. Noen ord skal også sies om de øvrige ikninger likning 5 og 6 er produktiviteten satt i forhold til bruttoproduksionons størrelse. Det er vanskelig a få noen mening i dette ut fra et produksjonsteoretisk synspunkt. likning 7 og 8 er kapitalen satt i forhold til bruttoproduksjonens størrelse. Det er vanskelig a få noon mening også i dette ut fra et produksjonsteoretisk synspunkt. Konklusjonen av drøftingene blir da at den beste beskrivelsen av produksjons- og produktivitetsforholdene får vi gjennom likning li og 2. Om behandlingen 0-verdier for kapital (brannforsikringsverdi) Det ma nevnes at det er visse vanskeligheter med behandlingen av kapitalverdiene (brannforsikringsverdien). Bedriftstellingsmatcrialet inneholder en rekke bedrifter med 0 i kapitalverdi. En har forsøkt med forskjellige metoder for behandlingen av disse 0-verdiene ved regresjonsberegningene. Disse metodene er folgende:
3. Bedrifter med 0 i kapital tas med ukorrigert. Ved rogresjonsberegninger på logaritmisk form kan ikke 0 nyttes. En har da valgt den lcesningen å sette inn logaritmen til et meget lite tall. 2. Bedrifter med 0 i kapital fjernes. 3 0 For bedrifter med 0 i kapital erstattes 0-verdien med gjennomsnittet av kapital pr sysselsatt innen hver tosifret naringsgren for bedrifter med positive kapitalverdier L, For bedrifter mdd 0 i kapital erstattes 0-verdieno med regresjonsestimater Datte vil si at det først utføres en regresjon med kapital scm avhengig og sysselsetting og bruttoproduksjor som uavhengige variable. Resultatet av denne regresjon nyttes deretter til a estimere de kapitalverdier som er lik O. Det viste seg at størrelsen av passuskoeffisienten var temmelig uavhengig av hvilken framgangsmåte som ble nyttet. Metoden spilte derimot en stor rolle for kapitalkoeffisientene. Tabell 2 viser kapitalkoeffisientenes størrelse for de forskjellige metoder. Av tabell 2 kan det trekkes to viktige slutninger.. Det har stor betydning for kapitalkoeffisientens størrelse om en korrigerer for 0-verdien for kapital eller ikke. Dette gjelder også for de endringer hvor andelen av 0--observasjoner er forholdsvis liten. 2. Det har ingen sarlig betydning for kapitalkoeffisientens størrelse hvilken av de tre korreksjonsmetoder som nyttes. Det er ikke rimelig å anta at en industribedrift har 0 i brannforsikringsverdi for bygninger, maskiner, utstyr filvg Resultatene med ukorrigerte kapitalverdier har derfor liten verdi. Størrelsen av kapitalkoeffisienteno med korrigerte kapitalverdier stemmer også bedre overens med de erfaringer en har fra tilsvarende beregninger. Resultatene har generell interesse for behandling av manglende observasjoneru Alle de tro korreksjonsmetoder er forholdsvis lett a gjennomføre med Byråets regresjonsprogram. 4. Forslag til tabell for beskrivelse=rodulçpjons- og produktivitets-... forholdene. Eksempel næringsgren 27 Treforedlingsindustri Ved en mer populz,)r framstilling av beregningsrosultatenc er det antakelig ikke mulig å bruke regrcsjonsresultatene (regresjonskoeffisienter, standardavvik på regresjonskoeffisienter, korrclasjonskoeffisienter m.v.). En ma ta sikte på å framstille resultatene ved hjelp av tabeller,
4 Det er vel også større interesse for d se på dc faktorer som påvirker produktiviteten enn å se på de faktorene som påvirker den samlede produksjon. Fra likning ln X = a 0 ln N i- E 2. ln b l kommer en lett over til en likning for produktivitet X ln --\:f. = (a - ) ln N a 2 in + Dette vil si at produktiviteten betraktes som avhengig av et mål for K størrelsen av bedriften (N) og av et mål for kapitalintensiteten N. bedriften. Størrelsen av koeffisientene i likningen ifølge våre beregninger vil framgå av tabell. Koeffisientene angir ved den logaritmiske form for regresjonslikninger et fast forhold mellom de prosentvise endringer i den uavhengige og den avhengige variable. For treforedlingsindustri vil feks. 6n prosents endring i størrelsen (N) fore til 0,2 prosent endring i produktiviteten, og 6 prosents øking i kapitalintensiteten vil fore til 0,27 prosnet endring i produktiviteten (jfr. tabell )0 Av tabell framår det at det stort sett er kapitalintensiteten (7) som påvirker produktiviteten mest. Men størrelsen (N) har også stor betydning. En vanlig forutsetning i produksjonsteoretiske analyser er å forutsette paripassulov (dvs. al ). En kunne da se bort fra N og bare ta med T. En slik forutsetning støttes ikke av vårt materiale, og vi er rfor nødt til a ta med både N og T. Et annet problem or om en skal bruke bruttoproduksjonsverdien eller bearbeidingsverdien. Dette er vel i og for seg likegyldig. De regresjonsberegninger som vi har gjenromført med samme uavhengige variable og henholdsvis bruttoproduksjonsverdi og bearbeidingsvordi som avhengige variable har stort sett gitt de samme resultater. For a få fram de faste prosentvise endringer for produktiviteten ifølge K regresjonsberegningene bør klasseintervallene for N og øke med en fast prosent (dvs. de er ekvidistante i logaritmene). Dette bør i hvert fall gjelde noenlunde. tabell 3 er tabellforslaget nyttet for naringsgren 27 Treforedlingsindustri, En vil her se en tydelig sammenheng mellom produktivitetens størrelse og kapitalintensitetens størrelse. En kan også spore det faste forholdet mellom de prosentvise endringer for kapitalintensiteten og produktiviteten, Når det gjelder forholdet mellom bedriftens størrelse og produktiviteten er forholdene mer uklare, men det kan spores en viss tendens til at produktiviteten øker, også med bedriftens størrelse. Jfr. maskinskrevne notater av 48-67 og 2/3-67.
5 tabell 4 er de regresjonsbestemte og gruppegjonnomsnittsbestemte produktiviteter sammenliknet for treforedlingsindustrien. En vil se at overensstommelsen stort sett er god. Vedlegg, 2 og 3 inneholder maskinelt utkjorte histogrammer for næringsgren 27 Treforedlingsindustri over bedriftenes fordeling etter syssel- / X settingens størrelse (N), produkvititetens størrelse, og kapitalintensitetens K størrelse,, Ved bruk av tabellforslaget på de øvrige tosifrede næringsgrener i bedriftstellingen eller på den vanlige industristatistikken bør det foretas en del endringer i den tabellen som er nyttet for næringsgren 27 Treforedlingsindustri: 0 Gruppering etter størrelse. Storrelsesgrupperingen beholdes som na med unntak av at den nederste gruppen 0-9 deles opp i to 0-2 og 3-9. For en del næringer vil det bli svært få bedrifter i den øverste gruppen. øverste og nestøverste gruppe slås da sammen. 2. Gruppering etter kapitalintensitet. Grupperingen etter kapitalintonsitet avrundes til hele tall, men beholdes ellers som na. Også her vil en få tilfelle i de øverste grupper for enkelte næringer. Det foretas da sammenslainger. 3. Behandling av bedrifter med 0 i kapitalverdi. Det vil framgå av drøftingene i avsnitt 3 at ved regresjonsberegningor bor slike kapitalverdier korrigeres. Ved en tabellframstilling er ikke dette av så stor betydning. 0-verdiene for kapital vil bare påvirke oppgavene for minste gruppe etter kapitalintensitet. Noen korreksjon er heller ikke foretatt i den tabell som er satt opp for næringsgren 27 Treforedlingsindustri. Ved framtidig bruk av tabellen bor en korreksjon likevel foretas etter en av de metoder som er beskrevet i avsnitt 3.
6 Tabell. Estimering av koeffisientene' i en Cobb-Douglas produktfunksjon. Bedriftstelling industri. Likning (): n X.7: alin N + n + b Naming 2 Passuskoeffisient Kapital- 3 koeffisiont ( a) (a 2 ) 2. Malmgruver... 4 0 Stein-, sand- og grusdrift 0 0 0 5. Mineralbrott... 0 0 0 0 0 9 0 Diverse ekstraktiv virksomhet. 20. Nwringsmidd.elindustri 2. Drikkevareindustri...... 23. Tekstilindustri... 24. Bekledningsindustri m.v. 25. Treindustri 26. Møbel- og intredningsindustri 040 0 0 0 0 0 0000 0 0 b 0 0 0 27. Treforedlingsindustri...... 28. Grafisk industri, forlag m.v. 29. Lærindustri...,....,... 5 0 5 ( 0,0),65(0,0) 30. Gummivareindustri......,04(0,04) 3. Kjemisk industri...........,7(0 ) 02) 32. Kull- og mineraloljeforedling 33 0 Jord- og steinvareindustri 34 0 Primær jern- og metallindustri 35. Jern- og metallvareindustri 36. Maskinindustri 37 0 Elektroteknisk industri......,6(0,0)...,2(0,02) 00 0 0 0 0 00 0 0,02(0,02)... _9(0,03) 0.......,6(0,0)... 0000 40(0,02)...,08(0,003)... 0,3(0,0)......0,2(0,0)... 00 00 40(0,0)... 38. Transportmiddelindustri.. 0000.0...,07(0,00) 39 0 Diverse industri -ow- 0...... 4(0,02) 0,55(0,5) 0,3(0,04) 0,06(0,06) 0,25(0,0) 0,20(0,0) 0,32(0,04) 0,(0,04) 0,8(0,02) 0,45(0,02) 0,09(0,0) 0,27(0,04) 0,06(0,02) 0,7(0,04) 0,8(0,05) 0,7(0,03) 0,29(0,6) 0,22(0,03) 0,9(0,06) 0,(0,02) 0,07(0,02) 0,2(0,03) 0,08(0,0) 0,20(0,02) Tallene i parentes er standardavviket på regresjonskoeffisientene. 2 Naoingsgren 22 Tobakksindustri er ikke tatt med på grunn av for få obscrvasjoner. 3 0-verdier for kapital er erstattet med gjennomsnitt (alternativ 3 i tabell 2).
7 Tabell 2. Kapitalkoeffisientenes størrelser ved alternative metoder for behandling av 0-verdier for kapital (brannforsikringsverdi). Bedriftstelling industri. Likning (). in X = a. in N + a 2 in + b a 2 = kapitalkoeffisient N Nmring 2 Alternativ Alternativ Alternativ Alternativ Andel 2 3 40-ver- 0-verdier dier 0-verdier erstattet Pst. 0-verdier 0-verdier estimert med regre- inkludert fjernet med gjennomsnitt 3 sjonsesti- mater 2. Malmgruver..0... 0,55(0,5) 0,55(0,5) 0,55(0,5) 0,55(0,5) 0 4 3 Stein-, sand- og grusdrift 0,08(0,0) 0,7(0,03) 0,3(0,04) 0,8(0,03) 30 5. Mineralbrott 0... 0,04(0,03) 0,07(0,06) 0,06(0,06) 0,07(0,05) 0 9. Diverse ekstraktiv virksomhet..00...0... 0 0,07(0,03) 0,23(0,09) 0,25(0,0) 0,27(0,08) 20 20. Ncaringsmiddelindustri 0,05(0,0) 0,20(0,0) 0,20(0 3 0) 0,7(0,0) 2. Drikkevareindustri 0,08(0 ) 02) 0,32(0,04) 0,32(0,04) 0,(0,03) 23. Tekstilindustri b00000000 0,03(0,02) 0,(0,03) 0,(0,04) 0,(0,03) 6 24. Beklodningsindustri m.v. -0,04(0,0) 0,8(0,02) 0,8(0,02) 0,8(0,02) 6 25. Treindustri 0000000000000 0,(0,0) 0,45(0,02) 0,45(0,02) 0,43(0,02) 3 26. Møbel- og innredningsindustri...0... 0,04(0,0) 0,09(0,0) 0,09(0,0) 0,09(0,0) 2 27. Treforedlingsindustri... 0,8(0,03) 0,30(0 04) 0,27(0,04) 0,3(0,04) 2 28. Grafisk industri, forlag 29. 30. m.v....0.. Lærindustri..0... Gummivareindustri 0,06(0,0) 0,(0,03) 0,07(0 ) 03) 0,05(0,02) 0,7(0,04) 0,8(0,05) 0,06(0,02) 0,7(0,04) 0,8(0,05) 0,07(0,02) 2 0,5(0,04) 2 0,6(0,05) 3. Kjemisk industri... 0,06(0,0) 0,7(0,03) 0,7(0,03) 32. Kull- og mineraloljeforedling 0,5(0,03) 6...0... 33. Jord- og steinvareindustri 0,06(0,06) 0,05(0,0) 0,27(0,6) 0,23(0,03) 0,29(0,6) 0,22(0,03) 0,25(0 44) 7 0,9(0,02) 5 34 0 Primar jern- og metallindustri... 00. 0 0,05(0 ) 02) 0,20(0,06) 0,9(0,06) 0,5(0,05) 6 35 0 Jern- og metallvareindustri..0... 36. Maskinindustri... 37 0 Elektroteknisk industri. 38. Transportmiddelindustri 39. Diverse industri... 0,04(0,0) 0,04(0,0) 0,03(0,02) 0,03(0,0) 0,07(0,0) 0,(0,02) 0,08(0,02) 0,2(0,03) 0,08(0,0) 0,(0,02) 0,07(0,02) 0,2(0,03) 0,08(0,0) 0,20(0,02) Tallene i parentes er standardavviket på regresjonskoeffisientene. 0,(0,02) 4 0,08(0,02) 5 0,(0,03) 2 0,07(0,0) 3 0,20(0,02) 0,2 2 Næringsgren 22 Tobakksindustri er ikke tatt med på grunn av for få observasjoner. 3 Gjennomsnittlig kapital pr. sysselsatt innen hver tosifret næringsgren for bedrifter med positiv kapitalverdi. Det er utfort en regresjon med kapital som avhengig og sysselsetting og bruttoproduksjon som uavhengige variable. Resultatet av denne regresjon er nyttet for bedrifter med 0-verdi i kapital.
;-i J ckl :0 ri i 73 --) rd ;-- i +.) E r),---, cv CY\ CO Z c ocd Ell ra 0 0 crl :d cc\ \O ocd O ) to co Ç.,_. 0 -P.... [a. til) 0 0 U fa, -4-) CD 0 0 rf) 0 F- rd - 0 -ri $.4 rf ari 0 0 0 P-4 r--- 0 +) fil > f--i ci-i () bn 40 () O -4-, O Cf2 ( ).-- ;-4 r-i--) -P 00 0.0 O +) 'C r- -.,. 0. t-x-5.,...... 7... C.) 0 > `,>4 0 cn to.r j, 0 P-i 0-4 4 ON ri) " 4-' C -P F- C3 0 00 0 ;--i 0 N Cn N E-i Pi rtp rd +) O ' N -.. rci d P-i E i i --) Q) 0 rn rsli u) h N l `...0. -P () +) 0 A*? +) Lr N 0 0 0, 0 0 --3 'C r-f,..., 0 %..%. 0 rf O > ><P"., 0 \O 4 0-4" ( \ C( 0 c,. '" U9 P- ra, *-P ri ill N t C fq -P rf ;-t c0 0 00 0 P-i 0 i--- E--4 r-- as ro rd -P ri E! --) rf2 0 0 (f) F' 4 C),. 0 -P --5 -P 0 0 4-) '0 ri...---... 0 -P ON 0 ri 0 >.44 0 O r,. 'r--. 0 i-- r-i 0 ri c... to :.-i -P r-- r-- O 0 -P 0 0 C ri 0 L - -P rf ;- gli cd 0 ocd o o c`3 E- P-i i-0 rc5 --3,- to l ±., O 4.4 0,,2.44, 0 --) " A-) ce ri tio.>r- -Z -P L (-"Ç' Fo.4-p r 0 N -r-d 0 ;- r- ---, ta L5 c : +3 Q) ri cil ca ei-i 0 0 (n r- -P r F- +-z cd 0 od o F.4 Co c-4 E--i 0- r0 rd A-) :o :0 i- +) cfl d E l i -P -P O rn,.. 0,--. (fa ---t0 -P +) O.:, +D rci ri...---.. 0 C) " cd r-- o -ri 0 >4M 0 -P M r-d 0 ;- ri el-4 (_. crl P., -P ri r- rb rocd,..q O O 4 (N kr N ON r..f tr\ ts to ts-- 'CO C) to Q xr\ " tx.,) ON %.0 to to ON ON V-- 0 Crl N 0\ ON 0 0 N 0N Cr\ %, E ro ce ri ;- ce C.) od E- a d +) to -4 0 -a) N.0 C) N NMN C' 'o 09 0 Cr\ Ol P4 fa U2 +.) -P 0 rf -P tfl E 0 0 oc'd r--4 CO t).ri o tad 0 i i Pt, ri ga, E0 'r4 rti g -- rc$p4 r.,4 o 0 cd g:4-3 40 Ci) $- -P C) 0 9-. U2 0) 4-4 ra., -P t a D TS to -P (-).rioi o 0t -ri ca > ai ',...?i --, rf $.4 a) -P $- Pi -P > +a 0 4-4 rci0 2 0a2, +.9 g: ce O ra bp 0 0 ga, 4.) (n d 0 0 0 +) -rf -P og: ;- rl 00 0 t-- 0 Q) ;4 0-4 Cif r - b.0 r- ta0 al +, jli rd Q) C)
bd 0 C ro - CO +) Z.-- 0 r""d rd CD 0 O T-4 P-4 P-f tad O 0 P-4 -P E P-4 0 0 00 40 -P P-4 ril 0 pi :0 0 C- TO.r-i Ca +)..---.. -- t(3n -..., 0 () 6-4-) E (..0 0 +) 0.r-Z i.-- ca C.) ±.-- 0 "--- 0 0 0 ra > C) b.0 C) > -P co 4' rt ul cd 0 P., ON.-- çai 0 c O $- +) 40 r-i z0 0 0,:4 O O o P. Nr i 0 -(U, r...4 Z+ -p 0 Jai o - i-),---. 0. x\ to,...,, -,-- ci) -P +) Cr P,.. 0 P-4 0 -P :0 rd - -POUl U) F.4i R4 () Ca +.) kr\ 0 -PO 0 0' P-4 G) 0 O -P ri P- rfl 4-' r-- C4-4 0 - Qu f-- +) -P ri-i i r. n-- Ul. -4 > d -P P- (i) M -t-,.. 4-) rb cio' rd 0 0 TO gi A- 0 TO Ca t4 $- - 4- (.-)4 r? P-t -P 0 Qu -r-d Ul P 0 - -P -r 0 ry t\ o 0 ra,.. bk)., ;-. (i) ri 40 (k) - P-4 C) C, -t-- F- (Y 40 -P M 0. f a) rx 0 rti ri CrN 4.3 X,' ;-.. \6. rci 9-0 E -P 0 cz3 o ri2 $-i. ri 0 i P- -PL...---, t-- rd G? 0... 9-4,.. ra-p -ri Crl r. td) Ca > Z ri 0 C) 9- > C) sri 0 Pi ra C-i +) Cn cd -P G) \O 0 r- P-4 0 +) *4-0 0 'd f- t> 4-0 0 0 -P 0 0,Lei Si F- P-4 -P 3) O 0 F-4 ;. 4 P-4 P-4 E G) O 0) Ca,c: to () Cf) tj) r* --4 Q) LAO -P ri $.4 -P -P r-4 r-. :0 -P cr) - to 04 -,t + +.( CV 0 ch 0 ON 0%, kr\ r-- CY 4, to a\ xn (N/ ON crl (n tr\ i.0 cz '00 CV 0\ (NZ.t ki"\ C) N to,.- 43 40 0-4- t0 o.0 CV + NO00 to xx\ 0 o to cy\ r-.c -- -- LC 00 \Okc\ c, cc) cr\ C) o to O 0\ 0 ON ON C) -.t r 40 0 --) i i 0 cd 0000 Lc\ (N ---i
0 Vedlegg 27 Treforedlingsindustri Bedriftene fordelt etter sysselsettingens størrelse. istogram Frequency_O 6 77 9 0 4 33 2 2 24 9 4 2 25 20 5 022 33 x 32 x 3 x 30 x 29 x 28 x 27 x 26 x Xx 25 Xx 24 x Xx 23 x Xx 22 x XX 2 X x X XX 20 X x x x XX 9 x x x XX 8 x x x Xx 7 x x x x x x Xx 6 x x x x x x Xx 5 x x x x x x x Xx 4 x x x x x x x x x Xx 3 x x x x x x x x x Xx 2 x x x x x x x x x x Xx x x x x x x x x x x Xx 0 x x x x x x x x x x x x 9 x x x x x x x x x x x x x x x 8 x x x x x x x x x x x x x x x 7 x x x x x x x x x x x x x x x 6 x x x x x x x x x x x x x x x x 5 x x x x 4 x x x X x x X 3 x x x X x X x 2 x X x x )i.i. X x X x x X ).: -... nter- 2 3 4 5 6 7 8 9 0 2 3 4 5 6 7 8 9 20 val class
/2s:.0-. 27 Treforedlingsindustri. Bedriftene fordelt etter produktivitetens (?!) størrelse istogram Frequen-00002 3 2 25 35 65 66 48 2 5 3 0 0 0 Each x equals 2 points 66 64 62 60 58 36 54 52 50 48 46 44 42 40 38 36 34 32 30 28 26 24 22 20 8 6 4 2 0 8 6 4 2 X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X n- 2 3 4 5 6 7 8 9 0 2 3 4 5 6 7 8 9 20 terval class
2 27 Treforedlingsindustri. Bedriftene fordelt etter kapitalintensitetens størrelse K ( -Fi) istogram Frequen-9 2 2 2 5 6 9 9 32 24 33 30 42 42 7 3000 42 x x 4 x x 40 x x 39 38 x x x x 37 x x 36 x x 35 x x 34 x x 33 x x x 32 x x x x 3 x x x x 30 x x x x x 29 x x x x x 28 x x x x x 27 x x x x x 26 x x x x x 25 x x x x x 24 xxxxxx 23 xxxxxx 22 xxxxxx xxxxxx 20 x x x x x x 9 8 x x x x x x x x x x x x x x 7 x x x x x x x x 6 x x x x x x x x 5 x x x x x x x x 4 x x x x x x x x 3 x x x x x x x x 2 x x x x x x x x ilxxxxxxxx 0 xxxxxxxx 9 x xxxxxxxxx 8 x x x x x x x x x x 7 x x x x x x x x x x 6 x x x x x x x x x x x 5 x x x x x x x x x x x x 4 x x x x x x x x x x x x 3 x x x x x x x x x x x x x 2 x x x x x x x x x x x x x x x x x xxxxx X xxxx n- 2 3 4 5 6 7 8 9 0 2 3 4 5 6 7 8 9 20 tervall -,Q9