NUIT Møte 4/16 27. oktober 2016 Direktoratet for e-helse, Verkstedveien 1, Skøyen
Agenda Sak Tema Sakstype 25/16 Godkjenning av innkalling og dagsorden, samt godkjenning av Godkjenning referat fra møtet 05.09.16 26/16 Status Nasjonal e-helseportefølje 2016 Orientering 27/16 Prioritering 2017 Nasjonal e-helseportefølje Tilslutning 28/16 Nasjonal e-helsestrategi- og handlingsplan 2017-2020 Drøfting 29/16 Èn innbygger èn journal Drøfting 30/16 Etablering av produktstyre for e-helsestandarder og Drøfting fellestjenester for elektronisk samhandling 31/16 Eventuelt Orientering Side 2
Kjøreplan Torsdag 27. oktober 2016 Sak Tittel Start Varighet Slutt Legges frem av Severing nr 25/16 Godkjenning av innkalling og dagsorden, samt godkjenning av referat fra møtet 5. september 2016 10:00 00:05 10:05 Christine Bergland 26/16 Status Nasjonal e-helseportefølje 2016 10:05 00:10 10:15 Kristin Bang 27/16 Prioritering 2017 Nasjonal e-helseportefølje 10:15 01:00 11:15 Inga Nordberg Kaffe og mineralvann ved ankomst Lunsj 11:15 00:45 12:00 Rundstykker, juice og kaffe/te 28/16 Nasjonal e-helsestrategi og handlingsplan 2017-2020 12:00 01:00 13:00 Inga Nordberg/Roar Olsen Pause 13:00 00:15 13:15 Kake og kaffe/te 29/16 Èn innbygger èn journal 13:15 00:55 14:10 Are Muri 30/16 Etablering av produktstyre for e-helsestandarder og fellestjenester for elektronisk samhandling 14:10 00:30 14:40 Inga Nordberg 31/16 Eventuelt 14:40 00:15 14:55 Christine Bergland Slutt 14:55 Side 3
Sak 25/16 Godkjenning av innkalling og dagsorden, samt godkjenning av referat fra møtet 5.9.16 NUIT 27.oktober, 2016
Vedtak NUIT godkjenner innkalling og dagsorden. NUIT godkjenner formelt referat fra møtet 5.9.16 5
Sak 26/16 Status Nasjonal e-helseportefølje 2016 NUIT 27.oktober, 2016
Årshjul for nasjonal porteføljestyring gir føringer for våre interne prosesser. Nasjonal e-helseportefølje Prosess St. prp. 1 Endelig prioritering av nasjonal portefølje for 2017 vedtas av Nasjonalt e-helsestyre i november 2016. Oppdrags- og tildelingsbrev fra HOD Utkast til Oppdrags- og tildelingsbrev fra HOD Endelig prioritering for 2017 NEHS 10.-11.11 NEHS 11.-12.2 Statsbudsjett fremlegges NUIT 27.10 NUFA 7.-8.12 NUFA 3.-4.2 NUIT 3.3 NEHS 16.9 NUIT TBD NUFA 14.-15.9 NUFA 22.6 NUFA 27.-28.4 NUIT 25.-26.5 NEHS 14. 4 Innspill til St. prp. 1 for 2017 NEHS 6.6 Foreløpig prioritering for 2017
Den nasjonale e-helseporteføljen pr august 2016 Status nasjonal e- helseportefølje august 2016 Kommentarer Totalt antall tiltak = 48 Pr august inneholder den nasjonale porteføljen 48 tiltak Tatt inn SAFEST fra NIKT siden april De største tiltakseierne er: E-helse: 15 tiltak (291 MNOK for 2016) NIKT inkl. RHF-ene: 13 tiltak (180 MNOK for 2016) Helsedirektoratet: 11 tiltak (99 MNOK for 2016) Hvorav 4 er parkert fordi det mangler finansiering Totalt estimat i 2016 = 635 mill 8
Prosjekt rapportert med rød overordnet ID Prosjekt/tiltak Ansvarlig aktør Kommentarer 9 17 24 97 Velg behandlingssted IPLOS Pakkeforløp for kreft Felles IKT løsning for 12 avviksmeldinger 14 Pilotere og innføre multidose i e- resept nasjonalt 100 Felles mottaksprosjekt for modernisering av Folkeregisteret i helsesektoren Helsedirektoratet Direktoratet for e-helse Direktoratet for e-helse Stoppet pga. av manglende finansiering Tiltak: Videreføres ikke i 2017, med unntak av 1 prosjekt Velg behandlingssted Forsinkelse på minimum 5 måneder Videre aktiviteter avhenger at EPJ-leverandør ferdigstiller funksjonalitet. Tiltak: Prosjektet er replanlagt og har rapportert gul status i september. Prosjektet er forsinket grunnet usikker videre finansiering og ressurser. Tiltak: Det arbeides fortløpende med ressurser og finansiering for 2017. Overordnet status april Overordnet status august September 76 Pilotering av henvisning mellom HF Nasjonal IKT Forsinkelser, hoved-risiko inntruffet. Avventer ferdigstillelse av henvisningsmelding 2.0 (fra Dir. for E-helse) Tiltak: Avsluttes i 2016 etter pilotering av meldingsendringer i DIPS. Pilotert løsning har mangler. Videreføring av gjenstående oppgaver fra prosjektet skal vurderes. 102 SAFEST Nasjonal IKT Avhengighet av tiltak hos Statens Legemiddelverk (SLV) Tiltak: SLV har meldt inn prosjekt FEST for sykehus - strukturert legemiddelinformasjon for spesialisthelsetjenesten for 2017 Nytt prosjekt siden forrige status 10
16 prosjekter tas ut av porteføljen ved årsskiftet. 44% av porteføljen går til innbyggertjenester. 16 prosjekter tas ut av porteføljen ved årsskiftet 85% av tiltakene er i konsept-, planleggings- eller gjennomføringsfase, mens 15% er i avslutnings- og realiseringsfasen, per august 2016 16 prosjekter tas ut av porteføljen ved årsskiftet, dette gjelder både prosjekter som er ferdigstilt og tiltak som gjenoppstår i en annen drakt. Få prosjekter i fase «realisering», et tegn på at vi bør øke vurdere økt fokus på gevinstrealisering og oppfølging av dette. 44% av porteføljen går til innbyggertjenester Tiltaksfordeling (antall i parentes) og budsjett pr hovedmål i nasjonal e-helsestrategi og handlingsplan 2017-2020: Innbyggertjenester (10) 282 MNOK Helsepersonelltjenester (18) 135 MNOK Styring- og kunnskapsgrunnlag (10) 90 MNOK Status nasjonal e- helseportefølje august 2016 Infrastruktur, standardisering, terminologi og kodeverk (10) 128 MNOK Antall tiltak = 48 Totalt estimat i 2016 = 635 MNOK 11
Overgang til 2017 porteføljen 18 prosjekter videreføres ikke i 2017 Oppdatert informasjon: Felles nettløsning for spesialisthelsetjenesten fortsetter i fase 2 i 2017, men er ikke meldt inn med budsjettestimat og leveranser for 2017 Prosjekt Pilotering av Henvisning mellom HF avsluttes i 2016.Pilotert løsning basert på midlertidig versjon av henvisningsmelding, har mangler. Endelig versjon av henvisningsstandard 2.0 er ikke besluttet av dir for ehelse. Videreføring av gjenstående oppgaver fra prosjektet skal vurderes. IPLOS legges inn under KPR for 2017 Prosjekt som ikke er meldt videreført i 2017 og krever utvikling av helsenorge: Digitale pasientreiser i Helse Nord ikke meldt videreført i 2017 Min journal - Helse Sør-Øst avsluttet, men ikke meldt inn nytt prosjekt for bruk journalinnsyn via helsenorge Side 13
Vedtak NUIT tar til orientering status for Nasjonal e-helseportefølje. 14
Sak 27/16 Prioritering 2017 Nasjonal e-helseportefølje NUIT 27.oktober, 2016
Overordnet strategi Porteføljestyring Nasjonal porteføljedefinisjon 2017 Definisjon av portefølje Leveranse
Det er ble tidlig signalisert økt behov for budsjettmidler til nasjonal e-helseportefølje i 2017 Fra NUIT-møtet i mai 2016 NEHS-møtet i juni 2016 Illustrativ figur: Omfang (MNOK) av nasjonal e- helseportefølje Nye prosjekter Behov for nye prosjekter i 2017 Det er behov for økte budsjetter i flere nasjonale prosjekter og programmer fordi det er gjennomført konseptfaser i 2016 som resulterer i gjennomføring i 2017 Det er meldt behov om flere nye prosjekter Nasjonal portefølje 2016 Videreføring av nasjonal portefølje 2016 2017 Økte estimater for budsjettbehov 2017 (eks. FIA, PKT, helsekort for gravide) Sektoren må nedprioritere prosjekter og programmer Sektoren må redusere omfang av prioriterte prosjekter og programmer Det er behov for økt samfinansiering fra sektoren til nasjonale prosjekter og programmer 19
Prioriteringskategorier for den nasjonale porteføljen er revidert for 2017. Reviderte kategorier strammer inn kategori 1, og kategori 2-4 synliggjør sammenheng med utkast til nasjonal e-helsestrategi og handlingsplan 2017-2020. 1 = Må gjennomføres i 2017 Prosjekter som er myndighetspålagte med øremerkede midler for 2017 2 = Viktig å gjennomføre i 2017 Prosjekter som er viktige å gjennomføre i 2017 for å realisere nasjonal e-helsestrategiog handlingsplan 2017-2020 og som har finansiering 3 = Bør gjennomføres i 2017 Prosjekter som bør gjennomføres for å realisere nasjonal e-helsestrategi- og handlingsplan 2017-2020, men som ikke er kritisk å gjennomføre med foreslått omfang i 2017 og har usikker finansiering 4 = Prioriteres ikke i 2017 Prosjekter som i liten grad understøtter målene i nasjonal e-helsestrategi- og handlingsplan 2017-2020 18.11.2016 20
I høst har Direktoratet for e-helse gjennomført en prosess med aktørene for å vedta innstilling til nasjonal prioritering for 2017 i NUIT-møtet i oktober 2016. Nasjonalt e-helsestyre tilslutter seg NUITs innstilling i november 2016. 2016 NUIT 5.9 NUFA 14.-15.9 NEHS 16.9 Uke 38 møter med Uke 40 1:1 møter NUIT 27.10 NEHS 10.- porteføljekontakter NUIT medlemmer 11.11 2017 September Oktober November NEHS drøfter mål 1-3 Nasjonal strategi- og handlingsplan 2017-2020 Statusrapportering og mapping av prosjekter til mål i Nasjonal strategiog handlingsplan 2017-2020 NUIT medlemmer gir innspill til prioritering 2017 NUIT vedtar innstilling til 2017 prioritering NEHS tilslutter seg 2017 prioritering Frist statusrapportering og for 2017 innspill Møtedokumenter sendes ut 21
Innretning finansiering - Nasjonal e-helseportefølje 2017 Porteføljen er satt opp slik at det er en reell finansiering av alle tiltak med prioritet 1 og 2 Med risiko for at tiltak med avhengighet til finansiering fra NHN vil kunne reduseres Forutsetninger: En journal tilføres midler som ikke påvirker andre tiltak Forvaltning av Helsenorge.no, Kjernejournal og e-resept tilføres midler som ikke påvirker andre tiltak Side 22
Direktoratet for e-helses andel av nasjonal portefølje og direktoratets estimerte økonomi for 2017 ESTIMATER Direktoratet for e-helses har nedjustert sin andel av nasjonal portefølje Estimert finansiering fra St. Prop. 1 gjør at en del prosjekter foreslås til prioritet 3 og 4, dvs. gjennomføres ikke i 2017 Estimater til Direktoratet for e-helses andel av nasjonal portefølje (MNOK) 600 Direktoratet for e-helses budsjettestimat for 2017 (MNOK) 500 Ca. 460 MNOK Ca. 500 MNOK 450 400 350 160 500 400 3 53 105 Ca. 420MNOK 300 250 200 150 303 Ca. 270 MNOK 110 Samfinansiering nasjonal portefølje Egen finansiering nasjonal portefølje 300 200 59 140 420 Prioritet 4 Prioritet 3 Prioritet 2 Prioritet 1 Forv. nasj. løsn. Myndighet Admin 100 50 164 E-helses andel av nasjonal portefølje med prioritet 1 og 2 100 60 80 0 Opprinnelig behov Innstilling 2017 0 Innstilling 2017 St. Prop. 1 (E-helse) Side 23
Noen kommentarer til 2017 porteføljen Fordeling av prosjekt på faser Økt andel i gjennomføringsfasen 50% av prosjektene krever utvikling i EPJ leverandørsystemene i 2017 Følges opp av Direktoratet for e-helse som en «produktkø» overfor disse EPJleverandørene i faste møter. Side 25
Eksempler på konsekvenser av nedjustert portefølje Program for felles infrastruktur (FIA) har redusert ambisjonsnivå for 2017 Riksrevisjonenesrapport blir ikke fullt svart ut i 2017 som foreslått Forsinket opprydning i ulik bruk av meldingstyper og versjoner Forsinket forbedringer av test- og godkjenningsordningen Gevinstrealisering av Felles legemiddelliste utsettes til etter 2019 Utprøvd løsning for autentisering i 2016 vil få begrenset utbredelse i 2017 Digitale innbyggertjenester for spesialisthelsetjenesten (DIS) Redusert ambisjonsnivå for nye tjenester og bredding av eksisterende tjenester Program for kodeverk og terminolog i(pkt) IKT-støtte for å øke kodekvalitet, sikre effektiv bruk og forvaltning utsettes inntil videre Utvikling og innføring av opplæringsmoduler reduseres Redusert aktivitet på flere områder (utredning ICD-11/ICHI, kompetansesenter og pilot utprøvning SNOMED- CT) Det er ikke rom for å se på nye kodeverk eller vesentlige endringer (innen f.eks. Psykiatri/BUP, prehospitale tjenester, mm) Side 26
Innstilt portefølje er på et lavere nivå enn ønskelig Flere prosjekter går fra konsept og planlegging til gjennomføring fra 2016 til 2017. Gjennomføringsfasen krever mer ressurser. Behovene i porteføljen er godt forankret blant annet gjennom sektorsammensatte styringsgrupper der man har stilt seg bak behovene og utviklingsplanene for 2017 Behovet for nasjonale løsninger, infrastruktur, standarder og kodeverk løftes fram av NUFA, utredninger som En Innbygger En Journal og Rapporten om styrket gjennomføringsevne Side 27
Sak 28/16 Nasjonal e-helsestrategi og handlingsplan 2017-2020 NUIT 27.oktober, 2016
Innhold 1.Overordnet status i arbeidet med e- helsestrategi og handlingsplan 2017-2020 2.Finansieringsmodeller 30
FORELØPIG UNDER ARBEID Utkast til innsatsområder vil gi grunnlag for konkrete delmål Ambisjoner og utviklingsretning Én helhetlig og kunnskapsbasert helse- og omsorgstjeneste som utnytter de teknologiske mulighetene og involverer innbyggere for å bidra til bedre helse, bedre resultat av helsehjelp og bedre utnyttelse av kapasitet. Innbyggerne skal ha tilgang til enkle og sikre digitale tjenester for forebygging, mestring, involvering og selvbestemmelse Helsepersonell skal ha enkel og sikker tilgang til pasient- og brukeropplysninger og effektiv støtte for sin oppgaveløsning Data og informasjon skal være tilgjengelig for kunnskapsbasert planlegging, styring, kvalitetsforbedring og helseovervåking Meld. St. 9 (2012-2013) Én innbygger én journal Effektiv leveranse av e-helse Strategiske områder for nasjonal e-helse utvikling Nye måter å levere helse- og omsorgstjenester på Digitale arbeidsprosesser Sammenhengende forløp Bedre bruk av helseopplysninger Målrettet og effektiv leveranse av e-helse 3 31
FORELØPIG UNDER ARBEID Forslag til strategiske områder 2017-2020 Målrettet og effektiv leveranse av e-helse - Én felles grunnmur - Effektive rammebetingelser
E-helse skaper sammenheng i pasientforløp FORELØPIG UNDER ARBEID God koordinering og kommunikasjon mellom instanser i et behandlingsforløp er nødvendig for at pasientforløpet oppleves som sammenhengende for både innbygger og helsepersonell Involvere pårørende Involvere innbygger i forebygging, planlegging og oppgaveløsning Forenkle svangerskaps- og barselomsorg Sammenheng i pasientforløp Sikre kontinuitet i ansvarsoverganger Dele oppdatert legemiddelinformasjon i hele pasientforløpet Gjøre oppslag i journalinnhold og kritiske helseopplysninger på tvers av behandlingssteder
Overordnet status Fått omfattende innspill fra sektoren på forslag til hovedmål for innbygger, helsepersonell og for data og informasjonsområdet Er nå inne i en produksjonsfase for å Beskrive strategiske områder og foreslå fokus innenfor disse på bakgrunn av innspillene i prosessen Beskrive virkemiddelområder med status, hovedutfordringer, tiltak og effekt på strategiske områder Egen prosess for å bearbeide målområdet Målrettet og effektiv leveranse underpunktene finansiering, styring og organisering Revidert plan for arbeidet utarbeides Prosjektet forlenges for å sikre god kvalitet og forankring. Endelig leveransedato er ikke endelig fastsatt 34
Innhold 1.Overordnet status i arbeidet med e-helsestrategi og handlingsplan 2017-2020 2.Finansieringsmodeller 35
FORELØPIG UNDER ARBEID Finansieringskilder, finansielle virkemidler og betalingsmodeller Finansieringskilder og fordelingsmekanismer Sentralfinansiering (eksisterende ramme) Sentralfinansiering via omfordeling mellom rammer Kommunerammer RHF-rammer Fastlegers basistilskudd Egenandeler? Avanseordning apotek (evt ny betalingsmodell?) Samfinansiering Finansielle virkemidler Tilskuddsordninger Aktivitetsbasert finansiering (DRG, takster (refusjon & egenandeler)) Sanksjoner Betalingsmodeller v/ investeringer Up-front (kontant) Frivillig samfinansiering Avtalt samfinansiering Tjenesteprising Fra tjenesteeiere Fra sluttbrukere Gevinstrealisering Sanksjoner Brukerfinansiering Lånefinansiert m/ avskrivninger Leasing / OPS / XAAS 37
Regulatoriske og strategiske styringsoppgaver bør i hovedsak finansieres ved sentralfinansiering. Sentralfinansering av myndighetsoppgaver sikrer uavhengighet i rollen. FORELØPIG UNDER ARBEID Rammekutt fra RHF, kommuner og fastleger (?) bør innføres for å sikre at nasjonale behov løses nasjonalt og forplikter deltakelse i nasjonale tiltak Finansieringsprinsipp 2017 2018 2019 2020 Regulatoriske oppgaver Regulatoriske oppgaver (eksklusive standarder og kodeverk) Standarder og kodeverk Sentralfinansiert for å understøtte en sterk og uavhengig myndighetsrolle Sentralfinansiert for å understøtte en sterk og uavhengig myndighetsrolle Sentralfinansiert Frivillig samfinansiering Sentralfinansiert Sentralfinansiert Strategiske styringsoppgaver Nasjonal styring (administrasjon) Sentralfinansiert for å understøtte en sterk gjennomføringsevne Sentralfinansiert (av e-helseutviklingen) Nye satsinger (konsept, planlegging og anskaffelse) Sentralfinansiering med omfordeling mellom sektorene eller virksomhetene for å understøtte at nasjonale behov løses nasjonalt og forplikter deltakelse fra aktører Sentralfinansiert Frivillig samfinansiering Sentralfinansiert? Evt. avtalt samfinansiering? Sentralfinansiering med omfordeling mellom sektorene eller virksomhetene (rammekutt RHF og kommune)* * Årlig X% av totale IKT-investeringene i sektor. X vil måtte endres med endring i omfang av nasjonale konsept/ oppstartsprosjekter 38
FORELØPIG UNDER ARBEID Leveranseoppgaver av nasjonale løsninger må innen dagens organisering og styring i hovedsak sentralfinansieres. Omfordelingsmekanismer kan tas i bruk, men bør holdes enkle av hensyn til administrativ kostnadsbyrde Fase i tjenestens/produktets livssyklus Finansieringsprinsipp Frivillig samfinansiering Sentralfinansiering med omfordeling mellom sektorene eller virksomhetene/avtalt samfinansiering. Sentralfinansiering (Rammefinansiering) Leveranseoppgaver Utvikling og etablering Videreutvikling og utbredelse (tidlig vekst) Videreutvikling og utbredelse (sen vekst) Drift, vedlikehold og forvaltning Finansieringsmåte vil avhenge av løsningens/tjenestens formål Sentralfinansiering (Rammefinansiering) Sentralfinansiering med omfordeling mellom sektorene eller virksomhetene/avtalt samfinansiering + - Passer primært til fasene utvikling og etablering samt videreutvikling og utbredelse (i tidlig vekstfase) De som har nytte av løsningene betaler for dem Driver en forpliktende deltakelse av de som betaler for utviklingen av løsningene Strategier/produkter blir dominert av de som finansierer utviklingen Rettferdighetsproblematikk Administrativ byrde Passer dårlig for finansiering av drift, vedlikehold og forvaltning da den gir lite forutsigbarhet Passer primært til finansiering av fasene videreutvikling og utbredelse (sen vekst) og drift, vedlikehold og forvaltning Gir forutsigbarhet i finansieringen Lav fleksibilitet mht utvikling som har stor variasjon i kapitalbehov eller er vanskelig å estimere omfang og fremdrift for Passer primært til finansiering av fasene videreutvikling og utbredelse (sen vekst) og drift, vedlikehold og forvaltning Gir forutsigbarhet i finansieringen Lav fleksibilitet mht utvikling som har stor variasjon i kapitalbehov eller er vanskelig å estimere omfang og fremdrift for Lite disiplinerende på etterspørselen etter løsninger 40
Finansiering: spørsmål vi søker å besvare Nøkkelspørsmål 1. Hvordan sikre finansiering av sektorens regulatoriske og strategiske oppgaver? 2. Hvilke muligheter finnes til å insentivere en raskere utbredelse av e-helse tjenester (bruk av nasjonale løsninger)? 3. Hvordan sikre finansiering av utvikling av nasjonale løsninger (dagens og fremtidige) 4. Hvordan sikre forutsigbar finansiering av drift, vedlikehold og forvaltning av nasjonale løsninger (dagens og fremtidige) 42
Vedtak NUIT tar saken til orientering og ber Direktoratet for e-helse innarbeide innspill fremkommet i møtet. 43
Sak 29/16 Èn innbygger èn journal NUIT 27.oktober, 2016
NUIT, sak 29/16 «Én innbygger én journal» 27. september 2016
NUIT Møte 4/2016 Dato 27. September 2016 Saksliste 29/16 Drøfting av foreløpig forslag til samarbeidsmodell med Helseplattformen, styring og organisering av det nasjonale arbeidet, samt foreløpig innretning på satsingsforslag 2018. Sakstype Drøfting Forslag til vedtak: NUIT tar saken til orientering og Direktoratet for e-helse tar med innspill i videre arbeid. Side 46
Innhold Satsingsforslag Samarbeidsmodell med Helseplattformen Styring og organisering av det nasjonale arbeidet Side 47
Planlagt aktivitet i 2017-2018 Nasjonal gjennomføringsstrategi Veikart for nasjonal realisering (oppdeling av utviklingsretning) Gjennomføringsmodell, inkludert beslutte mulige virksomheter i «Prosjekt 1» Sourcingmodell og kontraktsstrategi (hvem skal gjøre hva og hvordan skal markedet brukes?) Finansieringsmodell o.a virkemidler for å sikre utbredelse Drift- og forvaltningsmodell, helsefag og IKT Sentrale avklaringer om kommunalt omfang (bl.a. avgrensning mot øvrige kommunale tjenesteområder) Sentrale avklaringer mht. ambisjonsnivå for integrasjon mot spesialisthelsetjenesten Kost-/nytteanalyse Strategi og plan for gevinstrealisering Bidrag i Helseplattformen Delta i programstyre og referansegrupper Bidra i utvikling av konkurransegrunnlag og kravspesifikasjon Bidra /drive avklaring av særtema, inkludert beslutningsprosesser for ev. nasjonal normering Delta i anskaffelsesens dialogprosess Kommunikasjon og mobilisering Kommunikasjon og forankring mot sentrale interessenter Mobilisering av ressurser Styringsdokument og plan for anskaffelse og «Prosjekt 1» Mål og prosjektstrategi Kostnadsoverslag, budsjett og investeringsplan Gevinstrealiseringsplan Fremdriftsplan Plan for anskaffelse Side 48
Innhold Satsingsforslag Samarbeidsmodell med Helseplattformen Styring og organisering av det nasjonale arbeidet Side 49
Direktoratet for e-helse har fått i oppdrag å utarbeide et satsingsforslag for 2018 Forutsetninger som er foreløpig lagt til grunn: En nasjonal anskaffelse iverksettes ikke før tidligst etter at Helseplattformen har sendt ut endelig konkurransegrunnlag, dvs. tidligst høsten 2018. (Helseplattformen skal iht. plan velge leverandør og løsning innen desember 2018 og starte tilpasning/utvikling våren 2019). Anskaffelsen er nasjonal og omfatter hele kommunal helse- og omsorgstjeneste, inkludert fastleger. Anskaffelsen innrettes med opsjoner o.a. utvidelsesmuligheter som gjør at det første kjøpet kan begrenses til omfanget i «Prosjekt 1». «Prosjekt 1» omfatter én eller et fåtall kommuner og fastleger med integrasjon til ett helseforetak. Virksomhetene i «Prosjekt 1» får innført første versjon av nasjonal løsning. Gjenbruk av Helseplattformen (behovsbeskrivelser, krav og eventuelle beslutninger eller føringer etablert gjennom Helseplattformens anskaffelsesprosess) Side 50
Hovedkomponentene i et satsingsforslag Planlegging Oppgaver knyttet til: «Nasjonal gjennomføringsstratgi» Styringsdokument og plan for anskaffelse og «Prosjekt 1» Kommunikasjon og mobilisering Bidrag i Helseplattformen Anskaffelse Anskaffelse av nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester (med opsjoner o.a. utvidelsesmuligheter som gjør at det første kjøpet kan begrenses til omfanget i «Prosjekt 1» P1 Gjennomføring av «Prosjekt 1» innenfor rammen av å etablere en nasjonal løsning Side 51
ILLUSTRATIVT Alternativ innretning av satsingsforslag for 2018 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 Helseplattformen Anskaffelse Tilpasning & innføring F1 Tilpasning & innføring F2-X Nasjonalt program Alternativ #1 Planlegging Anskaffelse P1 Alternativ #2 Planlegging Anskaffelse P1 Alternativ #3 Planlegging Anskaffelse P1 Side 52
Innhold Satsingsforslag Samarbeidsmodell med Helseplattformen Styring og organisering av det nasjonale arbeidet Side 53
Viser foreløpig versjon av samarbeidsmodell Side 54
Innhold Satsingsforslag Samarbeidsmodell med Helseplattformen Styring og organisering av det nasjonale arbeidet Side 55
Overordnet organisering og styringsmodell for Helseplattformen i Midt-Norge og det nasjonale arbeidet med «Én innbygger én journal» Nasjonal representasjon i Helseplattformens programstyre og i utvalgte referansegrupper Kommune HMN Styre HOD KMD Nasjonalt e-helsestyre er strategisk styringsgruppe for det nasjonale arbeidet (Programstyre) Region Midt-Norge Helseplattformen Nasjonalt arbeid «Én innbygger én journal» En (operativ) styringsgruppe skal følge arbeidet tettere og gi tilrådninger til Nasjonalt e-helsestyre og Direktoratet for e-helse (Prosjektstyre) Ref.grp. Helsefag Programstyre Programledelse Ref.grp./råd for kommuner Ref.grp. IKT Direktoratet for e-helse Nasjonalt e-helsestyre (Operativ) Styringsgruppe Prosjektedelse Prosjektorganisasjon KommIT-rådet Programorganisasjon Prioriteringsutvalget (NUIT) Fagutvalget (NUFA) Etter beste evne planlegge saksbehandling iht. møteplaner i NUFA og NUIT Styringsmodellen for nasjonalt program gjelder i utgangspunktet for planperioden, men det kan være aktuelt å gjøre endringer ifm. forberedelse for anskaffelse, for eksempel etablere Prosjektstyre for anskaffelse Direktoratet for e-helse er eier av det nasjonale arbeidet Styringsmodellen erstatter ikke sektorens eksisterende styringslinjer Side 56
Forespurt representasjon i ny, (operativ) styringsgruppe for «én innbygger én journal» Nasjonale fagmyndigheter og virksomheter Kommunesektor Direktoratet for e-helse NN (leder) 4-6 medlemmer, inkl. repr. for fastlege Helsedirektoratet NN Spesialisthelsetjenesten Folkehelseinstituttet NN 3-5 medlemmer, inkl. repr. fra Norsk Helsenett SF NN Helseplattformen Pasienter og brukere Helsefag og fagforeninger 2 medlemmer Legeforeningen: 1 medlem Norsk Sykepleierforbund: 1 medlem Fagforbundet: 1 medlem Frist for innspill: 4. november Side 57
Sak 30/16 Etablering av produktstyre for e- helsestandarder og fellestjenester for elektronisk samhandling NUIT 27.oktober, 2016
Hensikt med saken Gi en orientering til NUIT angående Planer for etablering av nasjonal forvaltningsstyring av elektronisk meldingsutveksling Få innspill fra NUIT angående Forslag til mandat for produktstyre for e-helsestandarder og fellestjenester for elektronisk samhandling
Prosesser De tre nasjonale foraene skal alle ha en rolle i forbindelse med nasjonal strategi, nasjonal porteføljestyring og nasjonal forvaltningsstyring 60
Status nasjonal forvaltningsstyring Formål Oppnå god og sektorforankret styring i forvaltningen av nasjonale løsninger. Sikre at forvaltning av nasjonale løsninger blir ivaretatt likt uavhengig av løsning og eier. Beslutning om etablering av produktstyrer tas av e-helsestyret Hva er gjort så langt? Pilot Helsenorge.no - Produktstyre opprettet Kriterier for utvelgelse av områder til nasjonal forvaltning gjennom produktstyre ble drøftet i NUFA i september Forslag om opprettelse av produktstyre for e-helsestandarder og fellestjenester for elektronisk samhandling meldingsutveksling Side 61
Bakgrunn for opprettelse av produktstyre for e-helsestandarder og fellestjenester for elektronisk samhandling meldingsutveksling Rapporten «Riksrevisjonens undersøkelse om elektronisk meldingsutveksling i helseog omsorgssektoren» (2013 2014) påpeker at status for innføring av elektronisk meldingsutveksling, avvikling av parallelle papirrutiner og nasjonale myndigheters styring, tilrettelegging og oppfølging av mål om sikker og effektiv elektronisk samhandling ikke er tilfredsstillende Program for felles infrastruktur (FIA) ble etablert for å gjennomføre tiltak som kan bedre samhandlingen på kort og mellomlang sikt, før én innbygger, én journal har blitt en realitet Meldingsutveksling med elektroniske meldinger vil være bærebjelken for samhandling i helse- og omsorgssektoren i lang tid framover Side 62
Bakgrunn for opprettelse av produktstyre for e-helsestandarder og fellestjenester for elektronisk samhandling meldingsutveksling Anbefalte og obligatoriske meldingsstandarder tas ikke i bruk av alle samtidig av alle aktører som samhandler Felles prioriteringer på tvers av helse- og omsorgstjenesten mangler Det foreslås å etablere et produktstyre for e-helsestandarder og fellestjenester for elektronisk samhandling som anbefaler målbilde og veikart innen området prioriterer utvikling, pilotering og innføring/utfasing Side 63
Vedtak NUIT tar saken til orientering og ber om at innspill fremkommet i møtet tas med i det videre arbeidet. 64
Sak 31/16 Eventuelt NUIT 27.oktober, 2016
Vedtak NUIT tar saken til orientering. 66