På løsneområder for steinsprang

Like dokumenter
Radarkartlegging av potensielle løsneområder for steinskred på rv. 70 forbi Oppdølsstranda

MÅLINGAR MED BAKKEBASERT INSAR-RADAR

Radarkampanje ved Nordnesfjellet 2014

Ustabilt fjellparti over Lyngheim ved Mannen. Statusrapport til beredskapsaktørar 10. November 2014

Åknes. Yngres nettverk nasjonalt senter for fjellskredovervåkning. Åknes/Tafjord Beredskap IKS

HVA MÅLES FOR Å VITE OM FJELLET SNART FALLER? OG KAN VI PÅVIRKE DET?

Fjellskredovervåkinga

Om senteret Overvaking fjellskred Eksterne oppgåver Framtid? Lars Harald Blikra, Åknes/Tafjord Beredskap

Bakkebaserte radarmålinger på Børa i Romsdalen og Stampa ved Flåm. Lene Kristensen og Einar Anda

Fjellskred. Ustabil fjellhammer med en stor sprekk i Tafjord. Fjellblokka har et areal på størrelse med en fotballbane og er på over 1 million m 3.

NGU Rapport Ustabile fjellparti i fyllittområdene i Flåm-Aurland

Fjellskredrisiko i Norge, fra kartlegging til beredskap

Lars Harald Blikra, Åknes/Tafjord Beredskap

SKREDTYPER I NORGE, MED FOKUS PÅ KVIKKLEIRESKRED

Naturfareprosjektet: Delprosjekt 4 Overvåking og varsling. Overvåking ved akutte skredhendelser

Steinsprangområde over Holmen i Kåfjorddalen

Vurdering av risiko for Jord- og snøskred og steinras ifm med reguleringsplan på G.Nr. 118 Br. Nr 1, Kjerland, 5736 Granvin, Oktober 2006.

NVEs ansvar for statlige forvaltningsoppgaver innen forebygging av skredulykker

Skred i Norge. Aktsomhet og konsekvenser Kommunesamling Svolvær 4. oktober Sjefgeolog Dr.ing. Terje H. Bargel

ÅKNES SKREDFARESONER I GEIRANGER MED ÅRLEG SANNSYN ÅKNES RAPPORT STØRRE ENN 1/5000. Bildet over Geiranger er kopiert frå Wikipedia

Farlege fjell eller troll som kan temjast?

KARTLEGGING AV 3D-BEVEGELSESMØNSTRE PÅ GÁMANJUNNI 3, KÅFJORD, TROMS

DEFORMASJONSMÅLINGER VED BRUK AV SATELLITT INSAR METODEN. Frano Cetinic

Fjellskred i Møre og Romsdal risiko og utfordringar

VEDLEGG 1 - SKREDTYPER OG SIKKERHETSKLASSER

USTABILE FJELLPARTIER I ROGALAND:

DEN GENERELLE SKREDFAREN FOR SKRIUGATEN KAN VURDERES MED TANKE PA EVENTUELL FRAMTIDIG SIKRING.

John Kåre Flo Politioverbetjent

Frå faresonekart til plan Gode og dårlege døme. Toralf Otnes NVE region vest

Skred i Norge. Aktsomhet og konsekvenser Kommunesamling Byglandsfjord 25. oktober Sjefgeolog Dr.ing. Terje H. Bargel. Prof.

HL langrenn Stafett Startliste :00:00

NGU Rapport

Ny teknologi for overvåking av skredhendelser, erfaringer så langt

Skred langs vegen skredregistrering og sjekkliste ved skredutrykning

Åknes/Tafjord Beredskap IKS årsmelding 2013

Status for rassikringsarbeidet!

Undergrunnskartlegging Georadar (GPR) i anvendelse. Tobias Jokisch

Ustabilt fjellparti over Lyngheim i Romsdalen

Skredfarevurdering Karsten Østerås Maria Hannus Torill Utheim REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

Teknisk notat. Innhold. Estimering av sprengingsinduserte vibrasjoner ved potensielle fjellskredlokaliteter

Skred Status og utfordringar i Region vest

Høring byggteknisk forskrift TEK17

Vegdrift sommerdrift

A l t k a n g å g a l e Fjellskred- og flodbølgjeberedskap Fylkesberedskapsrådet, Fylkesberedskapssjef Ketil Matvik Foldal

Om tabellene. Januar - februar 2019

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Om tabellene. Januar - mars 2019

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Om tabellene. Januar - mars 2018

Om tabellene. Januar - desember 2018

Fare- og risikoklassifisering av ustabile fjellparti. Faresoner, arealhåndtering og tiltak

a,b d e f,g h i,j,k l,m n,o,p s,t u,v,å ind bort her ud mig a,b d e f,g h i,j,k l,m n,o,p s,t u,v,å kun

Tverretatlig satsing på skredovervåkning og varsling ( )

Planhuset as arkitekt og rådgivende ingeniør

Geologisk evaluering av Veslemannen. eit mindre fjellskred i utvikling

NGU HELIKOPTERLANDING OG MULIG DRONE FLYING I FORBINDELSE MED SKREDFAREKARTLEGGING (AUG-SEPT 2018)

Figur 1-1: Kristvika ligger øst i Averøy kommune, markert med rød firkant (Kartverket).

NGU Rapport Faren for fjellskred fra Nordnesfjellet i Lyngenfjorden, Troms

Cecilie B. Løken Avdelingsdirektør 28. september Redningskonferansen. Forventninger til Nødnett i fremtiden

Planhuset as arkitekt og rådgivende ingeniør

Kartlegging av ustabile fjellparti i Sogn og Fjordane. Status og Framdriftsplanar

DP4 Skredovervåkning- og varsling. Tore Humstad. Vegdirektoratet 19. mars

Fokemengdens bevegelse i Romsdalen fra eldre tid til nutiden..

De ustabile fjellsidene i Stampa Flåm, Aurland kommune. Sammenstilling, scenario, risiko og anbefalinger

Om tabellene. Periode:

Mottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned

Om tabellene. Periode:

Mottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned

Skredfarekart og arealplanlegging. Eli K. Øydvin, NVE

Skred, skredkartlegging og Nasjonal skreddatabase

RAPPORT. Stabilitet Skredrisiko Strukturgeologi. Overvåking. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf Telefaks

Norges vassdragsog energidirektorat

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis

Hvordan dokumentere fiskevelferd i lukkede og semi-lukkede anlegg?

Skredvarsling og drift av veg

VURDERING RASFARE Mars 2016

Møteinnkalling 3/17 P3

Fremtidens naturkatastrofer overvåkes og varsles

Statens vegvesen. Notat. Svein Mæle Lene Eldevik. E39 Vistvik - Sandvikvåg - vurdering av skredfare. 1 Innledning

Noregs Vassdrags- og Energidirektorat. Skredseminar, Øystese, 14. april 2010

REGULERINGSPLAN. SVV / Jane Løvall-Blegen. Ingeniørgeologiske vurderinger. Rv.9 Sandnes-Harstadberg Valle kommune

Beredskapsplan for naturfare i Hardanger

NOTAT. 1. Innledning. 2. Oppdrag SJØSKOGVEIEN 2 OVERORDNET GEOTEKNISK VURDERING AV TOMTEN

Skredsikringstiltak og instrumentering av skred

OPPDRAGSLEDER. Albert Twumasi Duah Mensah OPPRETTET AV. Albert Twumasi Duah Mensah

Grunnleggende skredkunnskap og Nettbaserte verktøy. Aart Verhage Seksjon for skredkunnskap og formidling

Oprettelse af koblinger

FORORD. Konstruksjonen som ble brukt er utviklet ved SINTEF/NTNU og er produsert ved Fellesverkstedet (NTNU).

FRÅSEGN SØKNAD OM BYGGING AV SANDÅA KRAFTVERK I HALSA KOMMUNE

Kolumnetittel

Transkript:

På løsneområder for steinsprang Lene Kristensen, Åknes/Tafjord Beredskap IKS Lene.Kristensen@aknes.no Telefon: 40040265 Carlo Rivolta, LiSALab Ellegi Srl. Åknes/Tafjord Beredskap IKS

Nationalt senter for fjellskredsovervåkning Ligger på Stranda, Møre og Romsdal 10 ansatte Overvåkede objekter Åknes Hegguraksla øvre og nedre Mannen Jettan & Indre Nordnes i Troms (geofaglig ansvar) Åknes/Tafjord Beredskap IKS

Målinger på Åknes i 2006, 2008 og 2009 av LiSALab Fra 2010 leiede ÅTB 4 radarer og ble oplært i bruk og processering Brukes nu permanent i overvåking av Mannen Måler periodisk på høg risiko objektene: Åknes, Indre Nordnes og Jettan Er på oppdrag fra NGU blevet brukt til kartlegging av fjellskredsobjektene med ukendt risiko: Flåm (Sogn og Fjordane), Gammanjunni 3 og Oksfjellet (Troms) og Børa (Romsdalen) På oppdrag fra Vegvesenet målt på Rv. 70 imellem Oppdølsstranda og Sunndalsøra, for at identifisere potensielle løsneområder for steinsprang Åknes/Tafjord Beredskap IKS

Synthetic Aperture: Små antenner flyttes på tværs av retningen der måles på (istedet for at have store antenner) og der dannes et radar bilde Hver pixel er karakterisert av amplitude (reflektionsstyrke) og signalfase Et interferogram viser faseforskellen mellem to SAR bilder. Når bakke-radaren står på samme punkt viser dette endring i avstanden til måleobjektet Atmosfæriske forhold kan forstyrre signalet, men ved måling > noen timer mindskes denne effekt Signal/støj ratioen økes ved økt måleperiode Åknes/Tafjord Beredskap IKS

Avstanden findes ved forskellen i fasen, for LiSALab radaren = -4.4 to +4.4 mm. Større bevegelse kan ikke måles direkte, men kan ofte findes indirekte ved at tælle «fringes» Bevegelsen måles i LOS «line of sight» Åknes/Tafjord Beredskap IKS

Pixel oppløsningen avhenger av avstand til objekt og båndbredde, men for Sunndalsøra er den mellem 0.5 og 0.8 m i range og op til 4.5 m i azimuth

Emitterer mikrobølger, 19 GHz Plastikk, nesten transparent for mikrobølger Skinne som radaren beveger sig langs Åknes/Tafjord Beredskap IKS Stabilt fundament Strøm og data lagrings enhed

G GPS velocity (xy direction)

B C D A Åknes/Tafjord Beredskap IKS

Da vi ser på differencen, kreves 2 målinger hver plass, for at vurdere bevegelse Vår 2010 Høst 2010 Vår 2011 Etter steinras på strekning C, juni 2011 Høst 2011 (måling pågår) Åknes/Tafjord Beredskap IKS

Koordinatsystem er radarens i range og azimuth

Georeferering, ved at finde samsvarende punkter på foto og interferogram

Udfordring: Data på nær lodrette skråninger blir ikke vist særlig godt i 2D Åknes/Tafjord Beredskap IKS

Site A 1 år 4-5 mm, mindre enkeltblokker Åknes/Tafjord Beredskap IKS

Site B 1 år

Site C Vår 2010 høst 2010 Ca. 2,5 mm Åknes/Tafjord Beredskap IKS

Site C: Høst 2010 vår 2011 Ca. 8 mm Åknes/Tafjord Beredskap IKS

1 1,5 mm

Foto: Tore Humstad

Foto: Tore Humstad Åknes/Tafjord Beredskap IKS

På større fjellskred har radaren levert resultater i overensstemmelse med punktmålinger, men unikt velegnede til kartlægging af grenser for aktive partier Radaren gir mulighed for måling på fjellsider, som ikke er tilgjengelige til fods På Rv. 70, Oppdølsstranda har radaren på bra vis identifisert bevegelse i en blokk, som siden raste ned Det er mulig at sætte op radaren kjapt i etterkant av et ras, og dermed måle om fjellet er stabilt, eller om der er fortsat bevegelse Radaren har også vist mulig bevegelse på strekning A og D Vegetasjon og snø gir noe støy i målingen, snøsæsonnen må undgås. Det har vist sig vanskelig nøjagtig at georeferere data på bra vis i lodrette fjellsider. Ved bruk av en avstandsmåler i felt, vil man nøjagtig kunne bestemme hvor i fjellsiden en blok i bevegelse finnes. Åknes/Tafjord Beredskap IKS