Berekraftig Bergverk sett frå samfunnets side

Like dokumenter
Bergverksdrift i vår tid

Berekraftig gruvedrift?

Berekraftig gruvedrift?

Gull, gråstein og grums

Guvedrift og det ytre miljøet

Gruvedrift framtidsnæring eller naturrasering?

Gull, gråstein og grums + gruve.info Presentasjon for Naturvernforbundet Rana

Framtidsnæring eller naturrasering?

Sydvaranger juni Gruvedrift framtidsnæring eller naturrasering? Mads Løkeland

Gruvedrift framtidsnæring eller naturrasering? Mads Løkeland Førde

Løkken gruver og avrenninga

Gruvedrift og miljø. Sjømatdagene Mads Løkeland

Klimatrussel og tap av naturmangfald Store miljøutfordringar med eit sideblikk internasjonalt. Mads Løkeland Trondheim

Treng vi å betre vassmiljøet?

Gruvedrift framtidsnæring eller naturrasering?

Gruver og miljø. Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet

Tillatelse til gruvedrift etter forurensningsloven. Kari Kjønigsen

Uttale til Forslag til innføring av EUs direktiv 2006/21/EF om mineralavfall i norsk regelverk

Naturforvaltning i kystvann

Kystnasjonalparkar Haustmøtet 23. nov Mads Løkeland. Sør- og Nord Trøndelag Naturvernforbund

Vindkraft og energieffektivisering Trondheim Mads Løkeland

Nærings- og handelsdepartementet Postboks 8014 Dep 0030 Oslo Oslo, Sendt kun elektronisk til og

Gruvene kjem og kva gjør Naturvernforbundet med det? Innlegg av Svein Lund på Nord-Noregs-samling i Bodø

Averøy kommune Bruhagen Postboks Averøy

Utslipp til grunn, vann og luft

Er vi på rett kurs? Sjekkpunkter for bærekraftige virksomheter

Sak 8, prinsipprogram. Innstilling frå redaksjonskomiteen

Forynging av skog etter hogst

Meir energi på naturens premiss? Bruk mindre og rett energi

Mineralnæringens kunnskapsbehov i nordområdet Ross Wakelin Bodø 14 nov 2011

Utslepp / deponering av gruveavfall i kystsonen behov for ei ny forvalting

ikkje fornybar natur?

Naturmangfald og miljøomsyn i skogbruket

Naturvern i Norge og internasjonalt Hvorfor trengs det og hva gjør WWF? Kristin Thorsrud Teien WWF Norge Innlegg, NaFo- Stud

Reguleringsplan for Engebøfjellet i Naustdal og Askvoll kommunar behov for tilleggsinformasjon

Mineralressurser og bærekraft

HANDSAMING AV DISPENSASJONSSAK - 45/237 - REHABILITERING OG UTVIDING AV MOLO, SÆBØVEGEN 28

Meir energi på naturens premiss? Bruk mindre og rett energi

Kva for kunnskapsgrunnlag skal til for å friskmelde ein vassførekomst? Seniorrådgjevar Tom Dybwad og seniorrådgjevar John Anton Gladsø Fylkesmannen i

Alternativ til Orkanger hamn?

Dei Grøne vil gi lokaldemokratiet større armslag, og gi innbyggjarane i Haram meir påverknad på dei sakane som vert avgjorde lokalt.

Prosedyrebeskrivelse for arbeidet fram mot akkreditering og etablering av nye studier ved UiS

Bærekraftig utvikling - miljø. Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU

VURDERING AV NATURMANGFALDSLOVA SJØ-OG STRANDSONEPLAN

Berekraftig eller berre kraftig mobilitet?

Uttale til forslag til forskrifter og faggrunnlag for prioriterte arter

Bruk mindre energi og bruk rett energi

FORSLAG TIL ORGANISERING, METODE OG FRAMDRIFTSPLAN

Klage på «Endret tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven» for Rana Gruber

Vi bryr oss både om klima og natur.

Detaljreguleringsplan for Høgahaug

1. Mål for klimagassutslepp: 22% reduksjon innan 2020, 30% red. innan 2030 (frå 1991) 30% reduksjon innan 2020 (frå 2007)

FV. 551 FUREBERGFOSSEN BRU NATURMILJØ OG VANNMILJØ

Ein kwh spart er betre enn ein kwh ny energi

Vegval i den grøne omstillinga Helene Ødven, dagleg leiar Nicolas Rodriguez, naturvernansvarleg

Sydvaranger juni Gruvedrift framtidsnæring eller naturrasering?

Korleis sikra berekraftig flaumsikring på Voss? Synnøve Kvamme Leiar av Naturvernforbundet Hordaland

Noreg som bærekraftig energinasjon

Klimaendringar og tilpassing i Norge

Saksframlegg. Kvinnherad kommune. 2. gongs behandling dispensasjon - 123/75 - brygge - sikring av kloakkleidning - Uskedalen - Jan Helge Pile

Kommuneplan for Radøy delrevisjon konsekvensvurdering av endringar i kommuneplanens arealdel

RAPPORT SPØRJEUNDERSØKING FERJESAMBANDET KVINNHERAD STORD. Undersøkinga er gjennomført i juni-august

Kven gjer kva etter kva heimel? Kort om rollar og ansvar i naturforvaltninga Fylkesmiljøvernsjef May Britt Jensen

«Framtid for fjorden?»

Myr til begjær eller besvær?

Vannforskriften 12. Miljøringen, Anne Stoltenberg, Klif

Vår ref Dykkar ref: Saksbehandlar Dato

Løyve til motorferdsel med helikopter i Folgefonna nasjonalpark og Buer landskapsvernområde - Norges geologiske undersøkelser

Forskningsmidler øremerket bedrifter på Vestlandet. v/sekretariatsleder Jone Engelsvold i Regionalt forskningsfond Vestlandet

Utfordringsdokument 2015

Synspunkter på Bygningsmeldinga

Det er sett krav til støvreduserande tiltak og rapportering kvar månad.

Skyss, Bergen Adm. direktør Bernt Reitan Jenssen, Ruter As. Ruter sine strategiar på miljøområdet - kva fungerer?

Miljøvenlege byar. Politisk rådgjevar Erik Lahnstein. Innlegg på Bykonferansen Framtidens byer, Oslo

Arbeidshefte om kommunereforma for ungdomsskulane i Bremanger

Læreplan i klima- og miljøfag

LOKAL LÆREPLAN. FAG: Samfunnsfag. Klasse: 6. trinn. Skule: Gol skule Revidert: Haust Gol skule. Tema: KAP 1: SAMFUNN MED OG UTAN DEMOKRATI

Naturmangfold trusler og muligheter

Nærøyfjorden landskapsvernområde - melding om vedtak - bygging av badestamp på Øvste Stigen

Miljøutfordringer i bergindustrien - Harald Martinsen. (Sydvaranger Gruve)

Geologisk lagring av CO 2 som klimatiltak

Sjødeponi er en godt utredet løsning

folk først Britt Giske Andersen andrekandidat for Venstre i Møre og Romsdal Olbjørn Kvernberg tredjekandidat for Pål Farstad førstekandidat for

Løyve til helikoptertransport i samband med forskning i Folgefonna nasjonalpark - Universitetet i Bergen

Høringsuttalelse PS 32/11: Reguleringsplan NUSSIR - med konsekvensutredning

Vi må ta vare på matjorda. Om jordvern og eigedomspolitikk

Hagerømlingar. - framande, skadelege planteartar. Innlegg Avfallsforum Møre og Romsdal 4. april Maria Aastum, Miljøvernavdelinga

Revisjon av retningslinjer for protokollkomiteen i Kyrkjemøtet

Ute av syne, ute av sinn Sjøen som avfallsplass for gruvenæringa

Nordleg dimensjon Partnarskap for transport og logistikk (NDPTL) er ei nyvinning for landa våre.

RUTINAR KRING ARKEOLOGISKE UNDERSØKINGAR AREAL MED POTENSIAL FOR SPESIELT BIOLOGISK MANGFALD - ISTANDSETTING

FORELDREMØTE 8. TRINN ONSDAG VURDERING, FRÅVER, VALFAG MM.

Narrespelet om fornybar energi

Møteinnkalling. Utval: Nærøyfjorden verneområdestyre Møtestad: E-post Dato: Tidspunkt: 09:00

Auka utvinning på norsk kontinentalsokkel. Ein presentasjon frå utvinningsutvalget 22. september 2010 Knut Åm

Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013

Endring av arealdelen av kommuneplanen - oppstart av planarbeid og høyring av planprogram

Regional plan for vindkraft høyringssvar

Transkript:

Berekraftig Bergverk sett frå samfunnets side Mads Løkeland Bergindustrien 26.10.2010

23.02.2010

Verdas forbruk større enn jordas yteevne Antall nødvendige klod dar Økologisk fotavtrykk Biokapasitet Økologisk gjeld Nødvendig utvikling WWF living planet index / Econ

Forbruket av ressursar må ned Halvering av energibruken Redusert uttak målretta uttak av nødvendige ressursar Gjenbruk av ressursar Rehabilitering av leveområde Mindre nedbygging / gjenvinning av landareale Rehabilitering av vannforekomstar Bergindustrien er ein del av dette biletet

Eksempel: Bilparken 2 000 000 000 nye bilar i verda for å få norsk nivå Vil gje dramatisk overforbruk av Areal, Metall, Energi og andre ressursar Løysing: 90% bort frå vegen og resten med elektrisk kdrift? 5

Marknad < > Økologi Bergverk kan ha store miljøkonsekvensar og ein må ta grunnleggjande vurderingar: Reelt internasjonalt behov for mineralet/metallet? Det er behov for mange mineral og metall, men: Marknaden aleine kan ikkje avgjera behovet, ein må også vurdere ut i frå verdas ressurssituasjon og økologi Gir drifta spesielt store miljøkonsekvensar? Kan stoffet bli erstatta av andre stoff med mindre miljøkonsekvensar?

Naturen under press: Stort tap av biologisk mangfald Nye artar kjem og andre forsvinn slik har det alltid vore, men: I dag forsvinn artar 1000 gongar raskare enn normalt Raudlista for Noreg tel 20% av landets 15.000 registrerte artar 103 er allereie borte, 3000 artar er i fare 2010 var året då Noreg skulle stanse tapet av biologisk mangfald Klassekampen 23.10.2010

FN-toppmøte om biomangfald Nagoya 18.10 29.10.2010 192 land er samla for å få bindande avtale om tiltak for å stanse tapet av naturmangfald innan 2020. Spesielt fokus på den aukande skaden og presset på livet i hav og kystvatn. Diskuterer grøn økonomi, der initiativ frå gruveselskapet Rio Tinto er brukt som døme på aktuelle tiltak 1) Rio Tinto har møtt ein dlkitikk del kritikk opp gjennom åra, men iititi initiativet t om vern av naturmangfold er eit interessant opplegg som det grunn til å sjå nærare på 1) http://www.teebweb.org/

Biom mangfald Samfunnskontrakt med netto positiv virkning for biomangfald? Gevin nst Tap Netto p ositiv virkn ning ogisk n tiltak av biolo fald utan Tap mangf Miljømessige tilleggstiltak Offset Resttap av biomangfald Rehabilitere Minimalisere Unngå Generelle tiltak Støtte til miljøprosjekt etc Rehabilitere og restaurere tap av biologisk mangfald frå andre inngrep i regionen, uavhengig av bergverket Rehabilitere området til minst same biologisk mangfald Minske graden av negativ biologisk virkning Endre eller sløyfe drift før igangsetting Fritt etter Rio Tinto and Biodiversity 2004: http://www.riotinto.com/documents/reportspublications/rtbidoversitystrategyfinal.pdf

1. Unngå påvirkning Lat vera å setja i gang? o Er det reelt behov ut over marknaden som kan forsvare inngrepa? o Alternative material med mindre miljøkonsekvensar? Tilpasse drifta, ut over offentlege pålegg o Ikkje søkje/ droppe sjødeponi? o Alternativ til dagbrot? o Endra metode for oppreiing o Avfallsminimering med redusert behov for deponi o etc

2. Minimalisere påvirkning Glidande overgang frå gruppe 1 Gode reinsemetodar for avrenning, ut over minstekrav Leggja deponi / bruke massar slik at dei har ein positiv funksjon til frådrag frå den negative Tilpasse drifta til årsavhengig biologisk i aktivitet it t etc

3. Rehabilitere området Rehabilitere til minst same biologiske diversitet som før inngrepet Tilbakefylling, tildekking og beplanting med original vegetasjon Fjerne vegar og gjenopprette våtmarksområde Organisere drifta slik at tilbakefylling og rehabilitering av delar av området kan skje mens det er drift i andre delar etc

4. Andre tiltak i regionen Rehabilitere / restaurere andre inngrep, som ikkje har noko med dagens bergverk å gjera Fjerne vegar og gjenopprette våtmarksområde Opprydding i giftige sediment, reinse avrenning Flytte / grave ned kraftliner Bidra til verneområde i regionen etc

5. Tilleggsinnsats for biomangfald Ei brei rekke av aktivitetar for å betre biomangfaldet, gjennom tett samarbeid med miljøvernmyndigheiter og miljøorganisasjonar Stønad til biomangfaldsprosjekt Bidra til etablering og drift av verneområde Bidra til bioforsking Skogvern etc

Mange aktørar, med til dels ulik agenda Selskapet Etikk, moral og ansvar Økonomi Kundekrav miljø/kvalitet Samfunnets rammer Lov og miljøkrav Ressursbehov Miljøopinion Miljøorganisasjonar Aksjonsgrupper Andre aktørar Kommune og Storting Fagrørsle og NHO Media Mogleg med samarbeid for å oppnå minimalt økologisk fotavtrykk og totalt god samfunnsvirkning?

Sjødeponi Ofte det sentrale spørsmålet ved bergverksdrift Stor og ukjend påvirkning på livet i hav/fjord i mange år Andre påvirkningar og press frå klimaendring kjem i tillegg FNs arbeid for biomangfald legg spesielt vekt på hav/ kyst USA og Kanada har krav som i praksis ki forbyr sjødeponi jd Friends of the Earth International og WWF krev stans i sjødeponi Sør Varanger, oktober 2010 Foto: Jon Aronsen

Extractive Industries Review 2000-2003 Omfattande gjennomgang av gruvedrift med mange rapportar Tilråding: Verdsbanken bør ikkje støtte gruvedrift basert på sjødeponi Slam og giftstoff blir nesten alltid spreidd lengre ut enn planlagd Tap av biologisk mangfald, nedslamming og spreiing av kjemikaliar Risikofylt, også på store djup. Tap av mikrobiologisk liv ved store djup kan setja den totale økologiske balansen i fare Tap av gjenvinnbare metall i avgang Det finst nesten ikkje uavhengig forsking på sjødeponi Research report 6. Mining and Critical Ecosystems: Mapping the Risks http://irispublic.worldbank.org/85257559006c22e9/all+documents/85257559006c22e985256ff7004809df/$file/volume6ecosystems.pdf

Tilbakefylling California: 1976 / 2003: Lov om tilbakefylling av dagbrot Surface Mining Control and Redamation Act Tilbakefylling skal rutinemessig bli brukt på dagbrot, slik at området kan brukast til andre formål ved avslutta gruvedrift.

Oppsummert Ikkje marknaden aleine, men også det reelle behovet må liggja til grunn for ny utvinning Samfunnskontrakt for biologisk mangfald som del av drifta Stor vekt på avfalsminimering, og god utnytting av ressursane Utvikle driftsmetodar utan behov for sjødeponi Utvikle reinseteknologi Planleggja tilbakefylling, både for dagbrot og underjordsdrift Finst ikkje teknologien enno, eller er det for dyrt? Vent til vilkåra er til stades for miljømessig god drift

Ta vare på naturrikdomen «Naturen skal tas vare på fordi vi som mennesker er avhengig av den, men også fordi den har verdi i seg selv.... hensynet til miljø [skal] være gjennomgripende i alt vi foretar oss.» Regjeringserklæringa, Stoltenberg II

Gi barna noko å hugse oss for lat dei få naturen i arv Foto: Knut Bonvik Orkdalsfjorden Mange år etter stans i i utslepp