Implementering av nasjonale faglige retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten



Like dokumenter
Kvalitetsforbedring, utdanning og forskning en mulig kombinasjon?

KoKo - prosjektet. Kollegabasert TerapiVeiledning (KTV) The Prescription Peer Academic Detailing (Rx-PAD) study

Kan intervensjoner ovenfor sykehjem og fastleger redusere antibiotikabruk?

Antibiotika-forskrivning ved akutte luftveisinfeksjoner på interkommunal legevakt

Antibiotikabruk i primærhelsetjenesten

Hva kan gjøres for å bedre antibiotikaforskrivning i primærhelsetjenesten? Stortinget

RIKTIGERE ANTIBIOTIKABRUK I KOMMUNENE

Hvordan skal vi diskutere rapportene om fastlegenes forskrivning? Presentasjon for RIKTIG ANTIBIOTIKABRUK I KOMMUNEN-RAK 2016

«RASK» Nordland (Riktigere Antibiotikabruk for Sykehjem i Kommunene) MORTEN LINDBÆK

RIKTIGERE ANTIBIOTIKABRUK I KOMMUNENE

«RASK» Rogaland (Riktigere Antibiotikabruk for Sykehjem i Kommunene)

Handlingsplanen mot antibiotikaresistens

Antibiotikastyring i hus og heim

ASP`s rolle i handlingsplanen! Strategi mot fastleger og sykehjem!

«RASK» Finnmark & (Riktigere Antibiotikabruk for Sykehjem i Kommunene) NICOLAY JONASSEN HARBIN RÅDGIVER, KOORDINATOR

Antibiotikaresistens hva påvirker utviklingen av resistens og hva kan vi gjøre? SIRI JENSEN SENIORRÅDGIVER/FORSKER

«RASK» Helse Fonna (Riktigere Antibiotikabruk for Sykehjem i Kommunene) SIRI JENSEN SENIORRÅDGIVER, FORSKER

Antibiotikastyring i hus og heim

«RASK» Troms fylke (Riktigere Antibiotikabruk for Sykehjem i Kommunene)

«RASK» Vestfold (Riktigere Antibiotikabruk for Sykehjem i Kommunene) NICOLAY JONASSEN HARBIN KOORDINATOR. PHD KANDIDAT

Implementering av forskning barrierer og utfordringer

Årsrapport Oppgavene for kompetansesentret er delt inn i tre hovedområder:

Antibiotikasentret for primærmedisin (ASP)

Hvorfor skal ikke alle barn med infeksjon ha antibiotika? Vent-og-se-resept

Antibiotikabruk og -resistens i primærhelsetjenesten

SVEIN GJELSTAD FØRSTEAMANUENSIS VED AVDELING FOR ALLMENNMEDISIN

Legemiddelbehandling skal/skal ikke? Antibiotika i allmennpraksis: Unødig høyt forbruk en fare for folkehelsen

Tilbakemeldingsrapport på egen antibiotikaforskrivning

Uhensiktsmessig legemiddelforskrivning til eldre: Prevalens, kriterier, og en intervensjon for å redusere den

3IV Intravenøs behandling ved infeksjoner på sykehjem i Vestfold

MORTEN LINDBÆK, PROFESSOR I ALLMENNMEDISIN LEDER FOR ANTIBIOTIKASENTRET FOR PRIMÆRMEDISIN (ASP) FASTLEGE STOKKE LEGESENTER

Norsk forskrivning i fht andre land? Hvordan skal ASP løse oppgavene gitt i handlingsplanen mot fastleger og mot sykehjem?

Diagnostisering og behandling av ukomplisert cystitt

Arbeidet mot antibiotikaresistens, en statusrapport fra primærmedisin! RASK OG RAK etter 2020

ASP`s rolle i handlingsplanen!

Ibuprofen versus mecillinam for uncomplicated cystitis in adult, non-pregnant women

Utarbeidet av Siri Jensen og Morten Lindbæk

Antibiotika og resistens

HjemmetrimHjertesvikt. Vibeke Løckra Spesialist i hjerte og lungefysioterapi

K V A L I T E T S A R B E I D Y E S W E C A N!

Årsrapport Oppgavene for kompetansesentret er delt inn i tre hovedområder:

Korrigert rapport Riktigere Antibiotikabruk i Kommunene (RAK) Oslo. Tilbakemeldingsrapport på egen antibiotikaforskrivning Reseptregisteret

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Antibiotikabruk i primærhelsetjenesten

Årsapport Oppgavene for kompetansesentret er delt inn i tre hovedområder:

Hvordan kan nasjonalt kompetansesenter bidra til styring av antibiotikabruk

Årsrapport Oppgavene for kompetansesentret er delt inn i tre hovedområder:

Utarbeidet av Siri Jensen

Sjekkliste for vurdering av en randomisert kontrollert studie (RCT)

Styringsprogram for antibiotika kan vi få det til ved norske sykehus?

CONSORT Consolidated Standards of Reporting Trials

Antibiotikabruk på legevakten SIGURD HØYE FORSKER/ALLMENNLEGE

RASK. Riktigere antibiotikabruk i sykehjem i kommunene

Handlingsplan: Kan vi redusere antibiotikaforskrivningen. Jørgen Bjørnholt Ass. Avd. Direktør Avdeling for infeksjonsovervåking FHI

Hvordan kan vi forbedre antibiotikapolitikken i norske sykehus?

RASK Sogn og Fjordane. NOIS PIAH antibiotika data mai 2015 sept Data et år etter intervensjonen i september Grafer av Øyunn Holen MD

Antibiotikaresistens nasjonalt og globalt SIRI JENSEN SENIORRÅDGIVER/FORSKER

Muligheter Systemer Eksempler fra Allmennpraksis

Acute poisoning by substances of abuse in Oslo Epidemiology, outpatient treatment, and follow-up

Muligheter og utfordringer for primærhelsetjenesten ved innføring av samhandlingsreformen

Utarbeidet av Siri Jensen og Morten Lindbæk

KOMPENDIUM RAK RIKTIGERE ANTIBIOTIKABRUK I KOMMUNENE

nye PPT-mal behandlingsretningslinjer

Styring av antibiotikabruk i sykehus INGRID SMITH, OVERLEGE/ 1. AMAN. KAS, FOU- AVD, HELSE-BERGEN/ KLIN. INST. 2, UIB

RIKTIGERE ANTIBIOTIKABRUK I KOMMUNENE GRUPPEMØTE 1

Nasjonal forskerskole i allmennmedisin

Hva kan reseptstatistikken fortelle om resistens?

Randomisert kontrollert studie- Akupunkturbehandling av spedbarnskolikk

Prevalensundersøkelsen i sykehus høsten 2015 Bruk av systemiske antiinfektiva

Antibiotikaforskrivning i sykehjem. Hvordan kan vi bli bedre?

Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction

SJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN RANDOMISERT KONTROLLERT STUDIE (RCT) Målgruppe: studenter og helsepersonell Hensikt: øvelse i kritisk vurdering

Rusmiddelforgiftninger Akutte rusmiddelforgiftninger i Oslo Behandling ved Legevakten og oppfølging etterpå

Utfordringer ved bruk av kliniske retningslinjer i allmennpraksis

Utvikling av forskrivningsrapport fra Reseptregisteret. Antibiotikabruk nasjonalt og globalt

KOMPENDIUM RAK - RIKTIGERE ANTIBIOTIKABRUK I KOMMUNENE.

ANTIBIOTIKABRUK I SYKEHUS. Torunn Nygård Smittevernlege NLSH

Antibiotikabruk og resistens

Antibiotikabruk i Helse Nord

Antibiotikabruk i sykehjem Hva vet vi og hva kan vi få vite

Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk i sykehjem våren 2015

Nasjonalt kompetansesenter for. antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten, Ingrid Smith, overlege, dr.med. Nasjonalt kompetansesenter for

Rasjonell antibiotikabruk. Brita Skodvin, overlege/ Phd.-stud. KAS, FoU-avd. Helse-Bergen/UiB

Hvordan og hvor skal jeg fortelle om funnene mine?

Utarbeidet av Siri Jensen. Illustrasjon: Marius Pålerud

Antibiotikabruk i norske sykehus

UTFYLLENDE BESTEMMELSER I ALLMENNMEDISIN

UTFYLLENDE BESTEMMELSER I ALLMENNMEDISIN

Internrevisjon en evaluering av Antibiotikabruk i Helse Nord. Internrevisor Hege Knoph Antonsen, Helse Nord RHF

Forsidebilde: Norske medisinstudenter med kursbevis etter bestått eksamen og kurs i Nasjonale faglige retningslinjer for antibiotikabruk.

RASK Troms. NOIS PIAH antibiotika data mai 2015 nov Ved start av intervensjonen Øyunn Holen (spes. infek. med)

Resistens og antibiotikabruk i primærhelsetjenesten

Hasse Melbye Allmennmedisinsk forskningsenhet UIT, Norges arktiske universitet

Antibiotikaforbruk og resistens Globalt - Nasjonalt - Lokalt. Gunnar Skov Simonsen NORM UNN HF

Last ned Klinisk biokjemi og fysiologi Last ned ISBN: Antall sider: Format: Filstørrelse:

Hvilke lederutfordringer gir antibiotikaresistens? Tone Ikdahl

Illustrasjon: Nicolay Harbin under RASK intervensjonen i Hordaland

Driverne bak utvikling og spredning av antibiotikaresistens. Gunnar Skov Simonsen

Retningslinjene for empirisk behandling av infeksjoner hos barn

Legerollen i fremtidens mikrobiologi innspill fra en allmennlege KNUT EIRIK ELIASSEN, ALLMENNLEGE, STIPENDIAT VED ASP, UIO,

Transkript:

Edvard Munch History Implementering av nasjonale faglige retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten Morten Lindbæk, professor i allmennmedisin Leder for ASP

Arbeidet med implementering av retningslinjene Utvikling av retningslinjene. Ulike publiseringsformer Skriftlig Elektronisk format Konferanser, kurs Kan norske fastlegers forskrivningsvaner endres? Resultater fra en RCT Videre implementeringsarbeid Hva gjør vi med legene utdannet i utlandet?

Utvikling av retningslinjene 1. utgave utgitt 2008, revidert 2013 2 ansvarlige for hvert kapitel, 1 sykehusspesialist og 1 akademisk allmennmedisiner Felles møter 1 gang pr år Felles ansvar for diskusjon rundt endringer og revisjoner Stor entusiasme, de fleste med videre

Publiseringsformer Bok til alle fastleger og medisinstudenter Kortversjon norsk og engelsk Elektronisk versjon på Hdir hjemmeside/helsebiblioteket Norsk elektronisk legehåndbok - rammer Utvikling av app Ulike kurspakker, Nidaros, PMU, Smittevernkonferanser Populær versjon på nettsidene? Artikkel i Tdnlf og Utposten

Med forbedring i sikte: Implementering av kunnskap fra antibiotikaveilederen (2000). Kollegabasert terapiveiledning - KTV (KoKo prosjektet) En randomisert, kontrollert studie Svein Gjelstad Stipendiat Morten Lindbæk Jørund Straand Ingvild Dalen Mette Brekke Allmennmedisinsk forskningsenhet, Oslo i samarbeid med Antibiotikasenteret for primærmedisin

Prosjektets bakgrunn Mangelfull utdanning og etterutdanning for leger innen farmakoterapi Utprøving av en modell for mulig landsdekkende videre- og etterutdanning av leger i smågrupper For antibiotikadelen av studien: Bidra til å beholde lavt nivå av antibiotikaresistens i Norge ved å bedre etterlevelsen av retningslinjene for antibiotikabruk (Antibiotikaveilederen fra år 2000)

Forskningsspørsmålene for antibiotika-delen av studien Kan KTV metoden - redusere total forskrivning av antibiotika ved akutte luftveisinfeksjoner? - redusere andelen av bredspektret antibiotika ved akutte luftveisinfeksjoner (med spesiell vekt på makrolider)?

Kollegakonsulentene (KoKoene) Rekruttert 26 spesialister i allmennmedisin som allerede hadde en kontakt med Universitetet i Oslo Disse fikk opplæring innen sitt valgte fagfelt og i gruppepedagogikk gjennom to seminarer Stor entusiasme i korpset!

Rx-PAD - a cluster-randomised intervention study Randomization Intervention Data Analysis Antibiotic prescription in ARTIs Control group for medication of elderly Medication of elderly Control group for antibiotic prescription in ARTIs Retrospective data extraction (1 year) from each participant s EPR system Feedback report to each participant Two Peer group meetings conducted by PADs. the second one based on individual reports Retrospective data extraction (1 year) from each participant s EPR system Feedback report to each participant 3. group meeting with PAD 1 - day reflection seminar 2005 2006 2007 Analysing the project data Evaluation report Feedback to participants Scientific evaluation 2008-2013

Intervensjonen i antibiotikadelen Gruppemøte 1 med KoKo Gjennomgang av retningslinjer med fokus på kontroversielle punkter og nye forskningsresultater Gruppemøte 2 med KoKo Fremlegging av resultater for hver leges forskrivningspraksis. Diskusjon Regionale dagskurs

Rekruttering av grupper Gulrot: Kurspoeng for klinisk emnekurs (15 timer) 1 grupper (32% av inviterte) responderte positivt 40 grupper ble randomisert antibiotika og LVI 41 grupper ble randomisert til «eldre»-gruppen

Deltagere 440 leger (~ 10% av norske allmennleger) leverte baseline-data 382 av disse (87%) leverte gyldige data også for perioden etter intervensjon. En av kontrollgruppene falt ut, og 39/40 gjennomførte hele studien.

Oversikt over antall luftveisinfeksjoner Data from all groups in the study Intervention arm 39 CME groups Control arm 41 CME groups Totals 80 groups GPs with two data captures 183 (of 205) 89% 199 (of 245) 81% 382 (of 450) 85% Number of RTI episodes (Pre and post intervention) 60 576 + 66 787 127 363 (90 252 patients) 63 598 + 66 569 130 167 (93 320 patients) 257 530 Number of antibiotic prescriptions for RTIs (Pre and post intervention) 41 356 44 564 85 920

Prosentandel akutte episoder av luftveisinfeksjoner behandlet med antibiotika (95% konfidensintervall) Before intervention After intervention Intervention group 39 CME groups 183 GPs 33.2 (32.8 to 33.6) n=60 541 31.8 (31.5 to 32.2) n=66 757 Control group 40 CME groups 199 GPs 33.4 (33.0 to 33.8) n=63 548 35.0 (34.7 to 35.4) n=66 501 Change -1.36 (-1.88 to -0.85) 1.66 (1.14 to 2.18) Difference 3% absolute, 9% relative reduction in the intervention group

Prosentandel penicillin V av alle akutte episoder med luftveisinfeksjon behandlet med antibiotika Intervention group 39 CME groups 183 GPs Control group 40 CME groups 199 GPs Before intervention 41.7 (41.0 to 42.4) 42.2 (41.5 to 42.9) After intervention 52.0 (51.4 to 52.7) 40.3 (39.6 to 40.9) Change 10.3 (9.38 to 11.3) -1.94 (-2.86 to -1.03) Difference 12% absolute, 29% relative increase in the intervention group

Effekt av intervensjon (post-intervensjon data) Odds ratio 0.72 (95% CI 0.61 to 0.84), tilsvarende en relativ risk på ~80%, for forskrivning av antibiotika for akutt luftveisinfeksjon i intervensjonsgruppa sammenliknet med kontrollgruppa Odds ratio of 0.64 (95% CI 0.49 to 0.82 ), tilsvarende en relativ risk på ~80%, for forskrivning av non-pcv for akutt luftveisinfeksjon i intervensjonsgruppa sammenliknet med kontrollgruppa

Relative change in number of patients treated with penicillin-v (J01CE02). amoxicillin (J01CA04). macrolides (J01FA) and doxycycline (J01AA02) from 2005 to 2006. regardless of diagnoses. 30% 20% 10% 0% -10% -20% Norway totals (per 1000 inhabitants) Rx-PAD control group (per 1000 listed patients) Rx-PAD intervention group (per 1000 listed patients) -30% -40%

Oppsummering Liten, men statistisk signifikant reduksjon i forskrivningsrate av antibiotika ved akutte luftveisinfeksjoner, sammenlignet med kontrollgruppen Omtrent 1800 flere episoder behandlet i tråd med retningslinjene Statistisk og klinisk signifikant økning av andel behandlet med penicillinv ved akutte luftveisinfeksjoner på bekostning av bredspektrede antibiotika, inkludert makrolider Omtrent 2400 flere episoder behandlet i tråd med retningslinjene Det er mulig å forbedre allmennlegers forskrivningsvaner for antibiotika ved akutte luftveisinfeksjoner ved en kombinasjon av kollegakonsulentbesøk og personlige tilbakemeldingsrapporter Hvorfor effekt? Framlegging av egne rapporter som skal diskuteres og forsvares med andre kolleger.vet at du blir kikket i kortene (også på sykehus?)

Effekter av intervensjonen Publisert i British Medical Journal (BMJ) july 2013

Videre behandling av verktøyet?

Mulig å lage en forenklet modell til bruk i smågruppene? Sigurd Høye, phd-kandidat på vent-og-se Post doc: ENORM, støtte NFR fra 1.1.14 Intervensjon på høyforskriverkommuner via smittevernlegene Forenklet versjon basert på data fra reseptregistret. Endring i totalforskrivning Endring i luftveisantibiotika registrert i reseptregistret (pcv, amoxi, makro, doxy) Endring i urinveisantibiotika, mecillinam, trimetoprim/sulfa, nitrofurantoin, ciprofloxacin

Videre muligheter ADUS Allmennmedisinsk datainnsamlingssentral Data til forskning og tilbakemelding til deltagende leger (med mulighet for benchmarking) som i KTV Obligatorisk med ett «KTV» kurs hvert 5. år for spesialiteten i allmennmedisin?

Hva gjør vi med utenlandsmedisinere? 500 leger utdannet i Norge, nesten like mange i utlandet, mest øst-europa Stort antall utenlandske leger søker jobb i Norge Helt annet resistensmønster og forbruk av antibiotika ASP prøver å komme inn mot med stud i øst- Europa via ANSA/MSU Lage felles kurs med KAS som blir obligatorisk på sykehus, med begge retn linjer representert