NOTAT RAPPORTERING TIL UTDANNINGSMELDINGA FOR STUDIEÅRET 2008/2009

NOTAT RAPPORTERING TIL UTDANNINGSMELDINGA FOR STUDIEÅRET 2008/2009 Rapporten til utdanningsmeldinga har tatt utgangspunkt i de signaler UTA ber om å få belyst og redegjør for disse i del 1 av rapporten. I del to vil fakultetet redegjøre for eksamen, stryk og klagesaker. Gamle MNF har tradisjonelt rapportert mer gjennomgående fra utdanningene sine enn gamle AFI, dagens Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet. Dette gjenspeiles til en viss grad i rapporten, men fra neste utdanningsmelding vil alle instituttene fra NTF rapportere likt og etter samme mal. Del 1: Sentrale problemstillinger...1 1.1 Gjennomføring og frafall...1 Studenttall...1 1.2 Undervisningsspråk og kvalitet...4 1.3 Overholdelse av sensurfrister...5 1.4 Informasjonskompetanse i førstesemesterstudiet...5 1.5 Internasjonalisering...6 1.6 Funn fra og oppfølging av interne og eksterne evalueringer av studieprogram...6 1.7 Læringsmiljø...8 Del 2: Annet...9 2.1 Eksamen, karakterer og klager...9 Del 3: Forskerutdanning...11 3.1 Rekruttering...11 3.2 Opplæringsdelen...12 3.3 Internasjonalisering...12 3.4 Effekter av kvalitetsreformen...13 3.5 Nøkkeltall...14 Del 1: Sentrale problemstillinger 1.1 Gjennomføring og frafall Studenttall Tabell 1 - Tabell 4 gir en oversikt over opptak til og totalt antall studenter på studieprogrammene ved NTF høstsemestrene 2005, 2006, 2007, 2008 og 2009 FAKULTET FOR NATURVITENSKAP OG TEKNOLOGI Universitetet i Tromsø, No-9037 TROMSØ, tlf +47 77 64 40 00, e-post postmottak@matnat.uit.no, http://uit.no studiekonsulent Ann-Tove Eriksen, tlf +47 77 64 40 46, faks +47 77 64 47 65, e-post ann-tove.eriksen@uit.no

Tabell 1: Studenttall bachelor- og 5-årig integrere mastergradsprogram høstsemestrene 2005, 2006, 2007, 2008 og 2009. Studieprogram 1 Opptakstall 2 Totalt på hele programmet 3 2005 2006 2007 2008 2009 4 2005 2006 2007 2008 2009 Bachelor Automatiseringsteknikk 18 12 23 50 47 44 48 43 Luftfartsfag*** 12 12 12 24 Datasikkerhet 7 6 9 3 6 14 16 20 14 11 Fysikk 11 2 6 6 5 15 9 13 12 13 Geologi 14 8 14 16 22 35 32 33 41 54 Informatikk 13 13 9 10 25 39 31 26 26 38 Kjemi 6 5 7 5 9 13 7 12 18 19 Matematikk/ 12 5 3 10 3 15 11 8 19 15 statistikk Nautikk 18 23 13 51 44 41 40 43 Prosess og gassteknologi 25 14 19 38 50 53 55 49 Samfunnssikkerhet og miljø** 16 20 17 19 31 44 Sikkerhet og miljø** 12 14 12 12 29 41 Sum 137 145 166 270 247 281 345 394 5-årig integrert master Energi og miljø i nord**** 24 21 28 42 Lektorutdanning 7 4 8 9 11 14 12 16 21 22 Industriell matematikk* 3 1 3 4 2 9 8 9 8 8 Informatikk* 10 8 7 7 9 49 38 33 25 26 Kommunikasjon og 8 4 7 4 5 29 28 25 18 18 mikroelektronikk* Romfysikk* 6 8 5 7 4 15 19 22 19 17 Sum 30 55 52 116 105 105 119 133 Sum bachelor og integrert master 167 200 218 386 352 386 464 527 * Siv.ing. program. ** Opprettet høst 2007 *** Opptak både høst 2008 og vår 2009. Studiet opprettet høst 2008, neste opptak høst 2010 **** Opprettet 2008 Tabell 2: Studenttall på 2-årige mastergradsprogram (både norsk- og engelskspråklig) høstsemestrene 2005, 2006, 2007, 2008 og 2009. Studieprogram Opptakstall 4 Totalt på hele programmet 5 2005 2006 2007 2008 2009 2005 2006 2007 2008 2009 2-årig Masterprogram/ Cand.scient. Fysikk 0 1 1 2 2 2 2 6 3 5 Geologi 6 4 5 6 12 21 21 22 20 23 Informatikk 5 3 4 5 6 22 12 7 10 16 Kjemi 2 2 1 3 2 4 9 9 7 7 Matematikk/statistikk 0 2 4 1 1 5 7 8 7 4 Energi og miljø i nord* - 1 2 - - - 1 3 Telemedisin og e-helse (retn. teknologi) 9 4 1 3 4 9 12 7 13 9 Sum 22 17 18 20 27 63 64 62 60 64 * Nytt studium høsten 2006. Lagt ned fra årsskiftet 2008-2009. 1 Studenttall fra arktisk naturbruk og landbrok og biologi er tatt ut av tabellen siden nstitutt for biologi er overført til Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi. 2 Tall fra DBH: Studenter, Opptakstall; Universiteter; Institutsjon-Avdeling-Studieprogram. 3 Tal fra DBH: Studenter, Registrerte studenter; Universiteter; Institutsjon-Avdeling-Studieprogram. 4 Tall fra DBH foreligger foreløpig ikke og tallene for 2009 er dermed hentet fra FS 755.001. Trolig vil disse endre seg noe til publisering i DBH. Tallene gir likevel et visst innblikk i opptak og studenttall. 2

Tabell 3: Studenttall på årsstudium i matematikk og ettårig videreutdanning i matematikk for lærere høstsemestrene 2005, 2006, 2007, 2008 og 2009. Studieprogram Opptakstall 5 Totalt på hele programmet 6 2005 2006 2007 2008 2009 2005 2006 2007 2008 2009 Forkurs ingeniørutdanning 52 58 51 52 58 51 Årsstudium i matematikk 2 3 2 1 3 0 3 2 1 3 1-årig videreutdanning i matematikk for 6 8 4 2 7 6 9 7 7 7 lærere Sum 58 61 61 61 66 61 Tabell 4: Studenttall på samtlige studieprogram ved NTF høstsemestrene 2005, 2006, 2007, 2008 og 2009 Opptakstall alle program Totalt på alle program 2005 2006 2007 2008 2009 2005 2006 2007 2008 2009 Fakultet for naturvitenskap og teknologi 243 281 306 509 590 652 Tabell 5 gir en oversikt over alle studieprogrammene ved Fakultet for naturvitenskap og teknologi (NTF). Etter at UiT fusjonerte med HiTø har fakultetet ansvaret for tolv bachelorgradsprogram og seks integrerte femårige mastergradsprogram. I tillegg har fakultetet ett ph.d.-program, to forskerskoler (Forskerskole i molekylær- og strukturbiologi og Forskerskole i arktisk maringeologi og geofysikk), samt årsstudium i matematikk, forkurs for ingeniørutdanningen og ettårig videreutdanning i matematikk for lærere. Bachelorgradsstudium i Luftfartsfag startet opp høsten 2008. Tabell 5: Bachelor- og mastergradsprogrammene ved NTF studieåret 2008/2009. Treårige bachelorgrads-program Toårige mastergrads-program * Femårige integrerte mastergrads-program Automatiseringsteknikk Fysikk Industriell matematikk (siv.ing) Datasikkerhet Geologi Informatikk (siv.ing) Fysikk Informatikk Kommunikasjon og mikroelektronikk (siv.ing) Geologi Kjemi Romfysikk (siv.ing) Informatikk Matematikk Lektordanningen i realfag Kjemi Statistikk Luftfartsfag Energi og miljø i nord Energi og miljø i nord (siv.ing) Matematikk og statistikk Telemedisin og e-helse** Nautikk Prosess og gassteknologi Samfunnssikkerhet og miljø Sikkerhet og miljø * Fra høsten 2008 er alle de toårige mastergradsprogrammene engelskspråklige ** Administreres av Det helsevitenskapelige fakultet 5 Tall fra DBH: Studenter, Opptakstall; Universiteter; Institutsjon-Avdeling-Studieprogram. 6 Tall fra DBH: Studenter, Registrerte studenter; Universiteter; Institutsjon-Avdeling-Studieprogram. 3

Fakultetene bes om å redegjøre for status med arbeidet med å forhindre frafall fra studiene, samt forbedring av gjennomføringsgrad. Fakultet for naturvitenskap og teknologi har lagt ned betydelige ressurser i arbeidet med forhindring av frafall. I likhet med resten av UiT er dette et stort problem og ved NTF ser man at det hovedsakelig er det første studieåret som er kritisk i forhold til dette. På bakgrunn av denne erfaringen har fakultetet startet et frafallsprosjekt der førsteårsstudentene to ganger i løpet av det første året innkalles til studieveiledersamtale 7. Studieåret 2009-2010 er første gang prosjektet utprøves i full skala. Prosjektet er et samarbeid mellom alle instituttene og fakultetsadministrasjonen. Ansatte ved fakultet/institutt fordeler studentene mellom seg for å ha mulighet til å nå alle studentene. Den første samtalen har som hovedmål å gi informasjon og senke terskelen for studenten til å komme innom ved behov igjen. Den andre samtalen har mer preg av underveisevaluering av alle aspekter ved studietilværelsen ved NTF. Ved det nye fakultetet er også Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet (IIS) informert med arbeidet som er igangsatt ved fakultetet. Siden de tradisjonelt har en annen organisering og også en annen måte å løse problemene på, vil det ta litt tid før de har mulighet til å ta del i prosjektet i full skala. I løpet av studieåret 2009-2010 vil fakultetet, sammen med instituttene, i ennå høyere grad prioritere arbeidet med å forhindre frafallet ved fakultetet som rammer på alle nivå. For å kunne videreutvikle dette prosjektet har NTF søkt Renate-senteret om midler til kompetanseheving i forhold til veiledningsmetodikken som ligger til grunn for ForVei-prosjektet. Det er et mål at det skal være samsvar mellom studentenes planlagte studietid (utdanningsplanen) og faktisk studietid. På bakgrunn av resultat fra evalueringene har Institutt for informatikk endret studieplanene på både bachelorgradsprogrammet og sivilingeniørstudiet i informatikk. Tilbakemeldinger på svært høy intensitet og påfølgende fare for stryk og frafall ble tatt til etterretning av instituttet. Fakultetet avventer effekten av denne omleggingen, men ser på det som svært positivt at tilbakemeldinger fra studentene blir fulgt opp. Ved Institutt for kjemi har det vært svært høy strykprosent på KJE-1001. Dette emnet inngår som obligatorisk for svært mange av studentene ved NTF og flere institutt har nedlagt store ressurser i form av ekstraundervisning og støtteundervisning for å få ned strykandelen. Dette ser man allerede resultatene av og mange studenter slipper å ha KJE-1001 som hengefag. Også ved Institutt for geologi har det vært stort fokus på frafall og stryk. På begynneremnene (blant annet KJE-1001) har instituttet lagt ned mye arbeid og ressurser i både ekstraundervisning og veiledning av studentene. 1.2 Undervisningsspråk og kvalitet Alle toårige mastergradsprogram og emner på 3000-nivå gis på engelsk ved NTF. Hvilke erfaringer har fakultetet med dette? Avgjørelsen om at alle toårige mastergradsprogram og emner på 3000-nivå skal gå på engelsk ble tatt våren 2008 og iverksatt på høsten. Denne nye ordningen ble implementert så sent at den ikke fikk særlig virkning før ved opptaket høst 2009. For at fakultetet skal kunne se den fulle effekten av dette vil det derfor trolig være hensiktsmessig å vente med å rapportere på dette i ett år til. 7 Dette prosjektet er inspirert av ForVei-prosjektet som er igangsatt ved NTNU. Som innledning/opplæring ble det arrangert et dagsseminar om studieveilederrollen for alle som skulle delta. På dette seminaret var også Studentrådgivinga med og holdt foredrag. 4

Trenden er imidlertid, særlig ved Institutt for informatikk (IFI), at søknadstallene har steget voldsomt 8. Tabell 6. Opptakstall etter omlegging til engelskspråklighet Opptakstall ved IFI Høst 2008 Høst 2009 11 søkere (ingen internasjonale) 107 søkere (96 internasjonale, 11 nordiske) 9 kvalifiserte 22 kvalifiserte (16 internasjonale, 6 nordiske) 5 tatt opp 6 tatt opp (3 internasjonale, 3 nordiske) Opptakstall ved IG 36 søkere (27 internasjonale) 65 søkere (45 internasjonale) 13 kvalifiserte (7 internasjonale) 19 kvalifiserte (16 internasjonale) 7 tatt opp (2 internasjonale) 11 tatt opp (2 internasjonale) Av tabellen ser man altså at det er svært mange ukvalifiserte søkere som instituttene må bruke tid på å vurdere. Arbeidet med vurdering av utenlandske søkere er svært ressurskrevende for instituttene. Har omleggingen til engelskspråklighet ført til bedre integrering av de internasjonale studentene? Som man kan lese av opptakstallene ved IFI og IG har de økte søkertallene ikke medført at det har blitt en stor økning i antall internasjonale studenter ved fakultetet. Ser man dette i sammenheng med at de andre instituttene ikke opplever noen markant økning i internasjonale studenter, så kan man konkludere med at foreløpig ikke ser ut til at omleggingen til engelskspråklighet har medført store endringer. Ved IFI har de likevel en bevisst holdning til å jobbe i forhold til integreringen av de nye studentene. De internasjonale studentene får bl. a arbeidsplass på egne kontor for mastergradsstudenter sammen med de norske for å skape et miljø. Som nevnt tidligere er det egentlig for tidlig å trekke konklusjoner når det gjelder integrering av internasjonale studenter. Den nye ordningen trådde ikke i kraft før opptaket høst 2009 og disse studentene har foreløpig hatt liten tid å bli integrert. 1.3 Overholdelse av sensurfrister Fakultetene blir bedt om å gjøre rede for hvilke tiltak som gjennomføres for å overholde sensurfristene i forbindelse med sensur på hjemmeoppgaver. Ved Fakultet for naturvitenskap og teknologi har man imidlertid i mindre grad hjemmeoppgaver. De man har er som regel innbakt i løpende vurdering. Man opplever derfor ikke at det er problemer i forhold til overholdelse av sensurfristene. 1.4 Informasjonskompetanse i førstesemesterstudiet Fakultetsdirektøren ber om at fakultetene rapporterer på status for arbeidet med integrering av informasjonskompetanse i førstesemesterstudiet. Ved NTF er informasjonskompetansekurset et godt innarbeidet kurs som tilbys begynnerstudentene hver høst. Det er gjort obligatorisk selv om det ikke gir studiepoeng og det er lagt inn i studentenes timeplaner. Her samarbeider fakultetet tett med UB og opplever kurset som både velintegrert og etablert. 8 IMS og IK melder ikke om en slik stor oppgang. 5

Høsten 2009 har man videre ved fakultetet, i samarbeid med Institutt for ingeniørvitenskap (IIS), hatt møte med UB for å sikre at studentene ved IIS får samme tilbud som studentene ved gamle MNF. På dette møtet ble det etablert en praksis der informasjonskompetansekurset fortsetter å gå som tidligere, men at det i tillegg vil gå parallelt ved IIS. 1.5 Internasjonalisering Hvilke tiltak er gjennomført for å sikre den faglige kvaliteten i emnene som inngår i programmenes utvekslingsopphold? Ved NTF har alle de ulike instituttene valgt seg fagspesifikke kjerneavtaler i forhold til sine program. Fakultetet er trygg på at instituttene i denne prosessen har arbeidet med kvalitetssikring og ivaretakelse av den faglige kvaliteten. Mye av veiledningen når det gjelder utveksling foregår på instituttnivå og her ivaretas studentene både i forhold til utveksling og god faglig forankring. 1.6 Funn fra og oppfølging av interne og eksterne evalueringer av studieprogram 9 Fakultet for naturvitenskap og teknologi har ikke gjennomført noen eksterne evalueringer av studieprogram studieåret 2008-2009 10. Imidlertid har alle programmene vært evaluert internt etter normal kvalitetssikringssyklus. Ved NTF har man tradisjon for å evaluere hele program annet hvert år. Årene mellom er det bare førstesemestersstudentene som evalueres. Studieåret 2008-2009 var det kun førstesemesterstudentene som ble evaluert. Tidligere har det vært QuestBack som har vært brukt som verktøy. Våren 2009 innførte man, på bakgrunn av lav svarprosent og et ønske om å komme i direkte kontakt med studentene, samtaler som evalueringsverktøy 11. Resultatene av programevalueringene avdekket ingen store problemer ved de ulike programmene, men fakultetet ønsker likevel her å gi en kort oppsummering av programstyrerapportene; Institutt for fysikk og teknologi (IFT) En foreløpig oppsummering foreligger 29. september 2009. De endelige rapporten behandles ved IFT primo oktober. - Rekruttering som før, ingen oppgang høsten 2009 slik som fakultetet som helhet, varierende tall hvert år mellom instituttets 3 studieprogrammer, men totalt sett ingen store forskjeller - stort frafall fremdeles, til tross for gode tiltak for førsteårsstudenter, tur til Andøya og Svalbard, problemet størst hos faglig svake, men også enkelte andre faller av eller bytter studieprogram - kull 2008 ofte på campus som gjenspeiles i resultatene, men ble få lesesalsplasser på campus for det nye kullet, bekymringsfullt med tanke på resultater, ønske om å samle fysikerne på tvers av kull blir da vanskelig - studenter: stort sett fornøyd, for få medstudenter, godt sosialt og faglig miljø, bra faglig standard med enkelte emner som unntak, dårlig læringsmiljø: bygg, inneklima, avstand mellom campus og institutt - dårlige resultater skyldes i stor grad dårlig egeninnsats og studentene virker bevisste på dette, gjør ønsket om fast lesesalsplass enda sterkere siden dette trolig vil virke positivt på arbeidsmengden 9 IIS har ikke ønsket å kommentere noe på programnivå i denne rapporteringsrunden. Studieåret 2009-2010 regner fakultetet med å kunne rapportere likt fra alle program, også de som er ved IIS. 10 Det ble året 2008 gjort en stor eksterne evaluering av biologi som da tilhørte bl.a gamle MNF (DL 200800411-11). 11 Se mer om dette under pkt. 1.1 Gjennomføring og frafall. 6

Institutt for geologi (IG) Ved IG har det vært en positiv utvikling på studiene og studenttallene i perioden har hatt en stor økning. Det knytter seg imidlertid også store utfordringer til dette i forhold til plass, kvalitet på undervisning og veilederkapasitet. Instituttet vurderer derfor å innføre inntakskrav for bachelorstudiet i geologi. Instituttet har på bakgrunn av evalueringene foretatt mindre justeringer på enkelte kurs i løpet av studieåret. Institutt for informatikk (IFI) Ved IFI melder studentene at de er godt fornøyd med studiemiljøet og samarbeidet studentene imellom. Instituttet viser til at de aktive studentene trives og bruker mye tid på Realfagsbygget. Instituttet opplever imidlertid å ha liten bredde i emnetilbudet utover de obligatoriske emnene og mener dette kan ha negativ effekt for rekrutteringen av nye studenter. Instituttet følger opp tilbakemeldingene fra studentene gjennom bl.a endring av studieplanene på bakgrunn av resultater fra evalueringene. Institutt for kjemi (IK) Institutt for kjemi opplever å få mye positive tilbakemeldinger fra studentene som deltar på evalueringene. Det viser seg dessuten at det er stor sammenheng mellom studentenes egeninnsats og sannsynlighet på eksamen. Instituttet synes også det er positivt at studentene oppgir å i stor grad følge undervisningen. Studentene ved IK melder om dårlig inneklima og lite plass til kollokvier og lesesalplasser. Mange sitter spredt rundt på campus og en del sitter hjemme. Instituttet ser behovet for å kunne tilby studentene oppholdsrom/kollokvierom for å holde dem på fakultetet. Videre er det ønskelig med studieteknikk-kurs for de nye studentene siden det er en stor overgang fra videregående til universitetsstudier. Integrert master i energi og miljø Studentene er stort sett positive til programmet, men rapporterer at de synes det kunne ha en mer tydelig vinkling i forhold til miljø og fornybare energikilder. Videre opplever studentene at det er for mye fokus på olje og gass. For å utvide studentenes muligheter til å ta emner innenfor miljø og energi jobbes det med å utvikle samarbeid med andre eksterne institusjoner for spesialisering. Dette er sentralt for den videre rekrutteringen til studiet. Programmet energi og miljø har mange likhetstrekk med lektorprogrammet i realfag. De er begge tverrfaglige og har studenter som ikke tilhører ett spesielt institutt. Det er på bakgrunn av dette viktig å ivareta dem på en slik måte at de kan bygge opp en faglig og sosial identitet på programmet. Studentene rapporterer at de har god kulltilhørighet på tross av tverrfagligheten. For å ta vare på dette ønsker de seg egne lesesaler der de kan treffes på tvers av kullene. Dette har vært vanskelig å få til på grunn av manglede lesesaler ved fakultetet. I likhet med mange av de andre studentene ved NTF klager studentene på energi og miljø på inneklimaet på Realfagbygget. Lektorprogrammet i realfag Også lektorprogrammet opplever en forsiktig økning i studenttallet. Dette ser fakultetet positivt på og håper at dette vil bidra til et godt faglig samarbeidsmiljø for studentene på programmet. 7

Det var få studenter som deltok på programevalueringen våren 2009. Av de som deltok ble det ikke meldt om noen store problemer på programmet. Det ble imidlertid ytret et ønske om at studentene som tar fysikk gjerne ønsket å delta på ekskursjonen IFT hvert år har til rakettforskningsstasjonen på Andøya. Fakultetet har sett på dette og vil invitere med og dekke utgiftene for disse studentene fra høst 2010. Luftfartsfag Evalueringsmetodene for bachelorgraden i luftfartsfag skiller seg noe ut fra de øvrige programmene vi har ved NTF. I tillegg til at studentene deltar på evaluering av emnene de tar ved hjelp av QuestBack, er det Joint Aviation Authorities som kvalitetssikrer de flyfaglige emnene. Overgangen fra UiT til Trafikflyghögskolen ved Lunds Universitet (TFHS)har gitt en del utfordringer for studentene med blant annet usikkerhet og frustrasjon. Problemene har nok ikke vært større enn det man måtte regne med ved å flytte sted og undervisning over 2000 km sørover uten at alt var klart. Etter et halvt år ved TFHS begynner nå det meste å være på plass. Til tross for stor usikkerhet, lengre tid med frustrasjon over manglende finansielle rammer for dette studietilbudet, avventer man fremleggelsen av forslag til statsbudsjett for 2010 (St. Prp. Nr 1) med fornyet optimisme, og tro om studiet nå endelig kan etableres på en mer permanent basis. Når de øvrige rammene en på plass må man ta en gjennomgang av kvalitetssikringsmetodene på studiet for å sikre at alle aspekter ved studietilværelsen blir ivaretatt på et høyt nivå. Institutt for matematikk og statistikk (IMS) De ulike mastergradsprogrammene ved IMS har få studenter og instituttet har ikke sett det hensiktsmessig å gjennomføre evaluering av det toårige mastergradsprogrammet i statistikk. På de andre programmene peker IMS på at studentene har gitt tilbakemelding på at det er vanskelig å planlegge hvilke emner de skal ta neste semester ettersom informasjon om hvilke emner som skal gå avklares for sent. Instituttet imøtekommer denne kritikken og vil få tidligere og mer presis informasjon på nettsidene. Institutt melder videre bare enkelte kommentarer fra studentene som de vil gjøre noe med/ha fokus på i tiden som kommer. 1.7 Læringsmiljø Tilbakemelding om studentenes læringsmiljø Hva gjør fakultetet for å få studentene til å tilbringe mer tid på campus? Ved Realfagbygget er situasjonen med det fysiske læringsmiljøet noe forskjellig fra resten av bygningsmassen på campus. Fakultetet sliter med gamle, utdaterte bygg med få fasiliteter som lesesalsplasser, grupperom og myldreareal. I tillegg kommer det omfattende problemer med inneklima, miljø og renovering. På tross av dette gjør fakultetet hva det kan for å legge til rette for at studentene skal kunne tilbringe så mye tid som mulig på campus. Det er satt ut tynnklienter til studentene på ulike strategiske plasser i Realfagsbygget i tillegg til relativt godt tilbud av PC-laber. I mangel av grupperom er alle undervisningsrommene gjort tilgjengelig for studentene utenom undervisning. I tillegg jobbes det nå aktivt med å få satt ut flere små sittegrupper der studentene kan sitte sammen og jobbe ved fakultetet. På grunn av kommende renovering av Realfagbygget har lesesalplasser vært nødt til å stenge. For å avhjelpe denne situasjonen er et av 8

undervisningsrommene i sin helhet omgjort til lesesal for studentene 12. Dette er imidlertid en midlertidig løsning framtil renoveringsstart. Ved NTF ser man at studentene bruker kantina aktivt både som sosial møteplass og arbeidssted. Dette ser man på som et viktig sted å bevare for studentene. Fakultetet har hatt en aktiv rolle i å opprettholde drift. Foreløpig ser det ut til at kantina beholder åpningstiden og dette er fakultetet svært fornøyd med. Når det gjelder andre tiltak knyttet til læringsmiljøet arrangeres det hver høst en sosial/faglig sammenkomst for alle de ulike programmene. Tanken bak dette er å bli kjent med hverandre for både administrasjonen og studentene. Tidligere i rapporten ble det nevnt at fakultetet har to veiledningssamtaler med begynnerstudentene. Den andre samtalen har et fokus som er knyttet opp mot opplevelsen av å være student, altså læringsmiljøet. Disse studieveiledningssamtalene håper man skal være en god arena for konstruktive tilbakemeldinger på studietilværelsen. At studentene skal ha mulighet til å sette seg ned og både jobbe og ha det sosialt sammen er et prioritert arbeidsområde ved NTF, men på grunn av en begrensende bygningsmasse og renovering er det dessverre enda mye som gjenstår for at NTF kan si seg fornøyd med det fysiske læringsmiljøet ved fakultetet. Hva gjør fakultetet for å gjøre ordningen med kontaktperson for studenter med funksjonsnedsettelser bedre kjent blant studentene? Arbeidet med å synliggjøre fakultetets kontaktperson for personer med funksjonsnedsettelse er noe man ved nye NTF i framtida ønsker å ta tak i. Foreløpig har dette arbeidet vært begrenset til distribusjon av Handlingsplan for tilrettelegging og tilgjengelighet til institutt og fagmiljøer av kontaktpersonen. For neste studieår vurderer fakultetet å både informere om dette på åpningsarrangementet for nye studenter ved NTF og legge informasjon om dette inn i informasjonsmappa som alle nye studenter mottar ved oppstart. Del 2: Annet 2.1 Eksamen, karakterer og klager Ved Fakultet for naturvitenskap og teknologi ønsker man sterkt fokus på karakterer og gjennomføringsgrad. På de store begynneremnene har fakultetet opplevd store stryktall og både fakultetet og instituttene har vært nødt til å sette inn ekstraressurser på både å komme til bunns i hvorfor studentene stryker og på å få studentene gjennom emnene. Dette arbeidet legger de ulike instituttene ned store ressurser i. Tabell 7. Oppmeldte og karakterer ved NTF 13 12 Utnyttelsesgraden på undervisningsrommene ved NTF er svært høy siden rommene i tillegg til å fungere som undervisningsrom i tillegg er grupperom og lesesaler. 13 Emner fra IIS inkluderes ved neste års rapportering. 9

Emne Tall oppmeldte Tall møtt Snittkarakter*** 2006/07 2007/08 2008/09 2006/06 2007/08 2008/09 2006/07 2007/08 2008/09 BIO-0001* * * 7 * * 6 * * * FYS-0100 20 32 51 16 27 47 B D C GEO-1001 11** 33 52 10 32 49 C C C INF-1100 42 42 45 37 41 44 C C C KJE-1001 126 116 125 117 110 118 D D C KJE-1002 62 53 16 54 47 13 D C E MAT-0001 99 89 77 91 81 66 D C C MAT-1001 63 70 100 58 55 94 C D C MAT-1005 30 26 26 28 23 24 C C C STA-0001 39 44 20 33 36 17 C C C STA-1001 39 41 47 35 33 43 C C C * BIO-0001 nedlagt i 2006. Gjenopprettet høst-08. Karakter for dette emnet er bestått/ikke bestått. ** GEO-1001 endret undervisningssemester fra vår til høst, høsten 2006. *** Snittkarakter er basert på karakteren A-E og inkluderer ikke stryk. Av tabellen kan man lese at gjennomsnittskarakterene gjennomgående er noe bedre studieåret 2008-2009 enn det foregående. Unntaket er KJE-1002. Særlig synes fakultetet at det er gledelig at de store emnene KJE-1001 og MAT-1001 har forbedret karaktersnittet. Dette er emner mange av studentene ved NTF tar og strykprosenten har vært høy. Når det gjelder antall klagesaker så man studieåret 2007-2008 at det var en stor oppgang i antallet. Dette tallet ser ikke ut til å ha steget ytterligere studieåret 2008-2009. Fakultetet ser positivt på dette og tror at praksis med å gi studentene begrunnelse på eksamensresultat forhindrer at mange klager. Tabell 8. Eksamener og klager for studieårene 2006/07, 2007/08 og 2008/2009 ved gamle MNF. Høst 2006 Vår 2007 Høst 2007 Vår 2008 Høst 2008 Vår 2009 Eksamener totalt 130 148 127 143 123 149 Ordinære prøver 113 123 112 123 107 129 Tidligprøver 17-14 21 3 0 Utsatte prøver - 4 - - 3 7 Kontinuasjonsprøver - 21 - - 5 13 Antall registrerte klager 5 6 2 13 11 11 Antall registrerte begrunnelser 4 7 11 9 11 9 Tabell 9. Utfall av klager og ny sensur ved gamle MNF. Vår 2007 Høst 2007 Vår 2008 Høst 2008 Vår 2009 6 klager 2 klager 12 klager 11 klager 11 klager Ordinær Ny Ordinær Ny Ordinær Ny sensur Ordinær Ny sensur Ordinær Ny sensur sensur sensur sensur sensur sensur sensur sensur F E F F D D F F B * C C F F C C F F D C F F F F F F D C F F F F F F F * B B F F IB IB C * F F F F IB B F * F F IB IB F F F F IB IB F F F F IB IB F F F F IB IB F F *Sensur ikke ferdig behandlet IB=Ikke bestått, B=bestått C * IB B F F D D 10

Når det gjelder utfallet av klagene fakultetet fikk studieåret 2008-2009 er fakultetet tilfreds med at det er stort samsvar mellom opprinnelig karakter og ny sensur. Dette tolker man som et tegn på at karaktersettingen har hatt stor grad av nøyaktighet. Man kan imidlertid merke seg at det foreløpig er mange nye sensurer som ennå ikke foreligger for våren 2009. Dette beklager fakultetet på det sterkeste. Del 3: Forskerutdanning Den organiserte forskeropplæringen ved Fakultet for naturvitenskap og teknologi består av: Et ph.d.-studium uten linjedeling, som fører fram til graden ph.d. i realfag. Studiet omfatter også Forskerskolen i arktisk maringeologi og geofysikk Forskerskolen i molekylær- og strukturbiologi som er et tverrfakultært samarbeid med Det medisinske fakultet. Studiet fører frem til graden ph.d. i molekylær- og strukturbiologi. Reglementsendringer siste studieår: For ph.d. i molekylær- og strukturbiologi ble det våren 2008 gjort endring i 17 Krav til doktoravhandlinga (sak MNF-S 26-08 og DMF FS 24-08). Våren 2009 ble det gjort endring i 14 Opplæringsdelen (sak MNF-S 14-09). Institutt for biologi, Avdeling for arktisk biologi, Institutt for akvatisk biologi og Institutt for marin bioteknologi ble fra 1. august 2009 slått sammen til ett institutt; Institutt for arktisk og marin biologi tilhørende Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi (BFE-fak.). Vedtaket medfører endringer når det gjelder ph.d.-programmene; fra og med høsten 2009 vil ph.d.-studentene ved tidligere IB tilhøre ph.d.-programmet for naturvitenskap, studieretning biologi ved BFE-fak. Men siden denne rapporten omhandler forrige studieår og det gamle MNF er IB inkludert i en del av tallmaterialet. Avdeling for forskning og utviklingsarbeid har bedt om rapport med særlig vekt på følgende momenter: Rekruttering, opplæringsdelen, internasjonalisering, effekter av kvalitetsreformen og nøkkeltall. Bestillinga kom lovlig sent (brevet fra AFU var datert 06.10.09), spesielt når man tar i betraktning at programstyrerapportene må være godkjent tidlig i oktober. Følgende rapport om forskerutdanninga ved NT-fakultetet er derfor hovedsakelig basert på rapporten som ble behandlet av programstyret, dvs. forskerutdanningsutvalget, 06.10.09, og kan være noe mangelfull på noen av de områdene AFU etterspør. 3.1 Rekruttering Tabell 10: Oversikt over utlyste stipendiatstillinger siste studieår Stilling Fagfelt Antall søkere Antall søkere 1.gangs utlysning Stipendiat i geologi 2 g. Petroleumsrelatert, geologi/energi og miljø 12 4 Stipendiat i fysikk, utl 2 g. Romfysikk, rakettstudier 3 4 Stipendiat i fysikk, utl 2 g. Romfysikk, Cyclotron heating 3 6 Stipendiat i fysikk Komplekse systemers dynamikk 8 Stipendiat i fysikk Jordobservasjon/remote sensing SAR 10 Stipendiat i kjemi Strukturkjemi, Norstruct 13 2-3 stipendiater ved CTCC Beregningsbasert kjemi 8 Stipendiat i anvendt matematikk Anvendt matematikk 11 Stipendiat i biologi Arktisk planteøkologi 11 Stipendiat i biologi Mikrobiell økologi 16 11

Til tross for mange søkere til de ulike stillingene har det i til tider vært vanskelig å finne personer som oppfyller kravene for opptak til ph.d.-studiet, spesielt siden fakultetene har vært pålagt å følge Nokut s anbefaling når det gjelder krav til omfang av høyere utdanning for utenlandske søkere. Det har vært mange tilfeller der man har måttet se bort fra faglig godt kvalifiserte utenlandske søkere pga. at de mangler ett års høyere utdanning fra hjemlandet (det kreves for eksempel seks års høyere utdanning for personer fra land som India og Pakistan). Tre av stillingene har vært lyst ut to ganger. 3.2 Opplæringsdelen Emner som skal inngå i opplæringsdelen skal i følge ph.d.-forskriften ( 14), normalt være på 8000- nivå. Fakultetet tilbyr per i dag ca. 60 emner på 8000-nivå, nærmere bestemt IFT 9, IG 8, IfI 7, IK 20 og IMS 12 +4 (hhv. matematikk og statistikk). Det er fremdeles en del ph.d.-studenter som bruker emner på 3000-nivå, dvs. mastergradsemner, i opplæringsdelen. Det kan være mange årsaker til dette, bl.a. at en del studenter med utdanning fra andre steder enn UiT kan ha en noe annen faglig bakgrunn enn det instituttets emnetilbud på 8000- nivå er tilrettelagt for. En annen årsak kan være at instituttet har begrenset kapasitet/begrensede ressurser til å gi et stort antall emner på 8000-nivå. Det bør uansett diskuteres (gjerne i forbindelse med revisjon av utfyllende bestemmelser våren 2010) om det bør settes en øvre grense for hvor mange studiepoeng på 3000-nivå studenten kan ha i opplæringsdelen, spesielt nå som kravet til omfang av realfaglige emner er redusert fra 30 til 25 studiepoeng. Opplæring i vitenskapsteori og etikk Fakultetet tilbyr emnet MNF-8000 Forskning og forskningsformidling som opplæring i vitenskapsteori og etikk. Emnet ble sist gitt våren 2008 og vil etter planen bli gitt på nytt våren 2010. På grunn av det økende antallet engelskspråklige studenter ble emnet gitt på engelsk, men man vurderer om emnet bør tilbys både på norsk og engelsk. 3.3 Internasjonalisering Totalt sett er ca 57 % av ph.d.-studentene ved fakultetet norske statsborgere, men det tas opp stadig flere studenter med utenlandsk bakgrunn. Det kan for eksempel nevnes at av de 35 som ble tatt opp til ph.d. i realfag studieåret 2007/2008 var det bare 15 norske statsborgere. Av de 32 som er tatt opp siste studieår og så langt høsten 2009 er det 15 norske statsborgere. Av studentene som er tatt opp på forskerskolen i molekylær- og strukturbiologi har over 2/3 utenlandsk bakgrunn. Det har det vist seg å være vanskelig å rekruttere norske studenter til studiet. På enkelte områder er det alt for liten utdanning på masternivå i Norge, noe som igjen fører til få eller ingen norske søkere til ledige stipendiatstillinger. Generelt blir det sett på som positivt og berikende å ha opp til 50 % utenlandske studenter i en forskningsgruppe. Det er berikende bl.a. ved at studentene bringer inn erfaringer fra sine respektive hjemland. Når andelen studenter med ikke-vestlig bakgrunn blir vesentlig høyere, kan det være krevende å få gruppen til å fungere. Også i forhold til pliktarbeid kan det være en utfordring at en stor andel av stipendiatene ikke behersker norsk. Spesielt på lavere grad baserer man seg ofte på bruk av ph.d.-studenter i undervisningen. En for høy andel utenlandske studenter kan føre til vanskeligheter med å få gjennomført undervisningen på de kursene som gis på norsk. I mange tilfeller har ikke ph.d.- studentene selv tatt kursene de må undervise i, noe som gjør det enda vanskeligere. 12

Det kan ofte være utfordrende å integrere de utenlandske studentene i det norske systemet. Systemet oppleves ofte som byråkratisk med mange krav, rutiner og retningslinjer. For lite informasjon er lett tilgjengelig på engelsk. På den andre siden har den høye andelen utenlandske studenter gjort at faggruppene har knyttet seg til mange utenlandske forskningsgrupper, noe som er meget positivt. Det generelle inntrykket er at de fleste ph.d.-studentene kan tenke seg en videre karriere ved UiT. Mange av studentene tar norsk språkopplæring. Mangel på postdoktorstillinger gjør imidlertid at de fleste må forlate UiT etter endt ph.d. utdanning. Også ved forskerskolen i arktisk marin geologi og geofysikk er ca 2/3 av ph.d.-studentene utenlandske statsborgere. Stipendiater fra utlandet representerer et nettverk mellom UiT og det universitet de kommer fra. Således styrkes det internasjonale nettverket for IG gjennom økt utenlandsk rekruttering. IG erfarer økt internasjonal søkning og rekruttering til ph.d.-stillinger de senere år. Dette skyldes nok stor etterspørsel av geologer til næringslivet i Norge og økt internasjonalisering av IGs forskning. Utenlandsstipend Frem til 2006 ble utenlandsstipend (og overgangsstipend) tildelt av universitetet sentralt. Fra høsten 2006 ble dette delegert til fakultetene. Utenlandsstipend er forbeholdt universitetsstipendiater ved UiTø og doktorgradsstudenter finansiert av kilder som ikke gir støtte til utenlandsopphold. Stipend for 2009 ble utlyst høsten 2008. Det ble fordelt totalt 414 KNOK til formålet, dvs. noe mer enn fakultetet hadde fått tildelt for 2009 (380 KNOK). Tabell 11: Tildeling av utenlandsstipend 2009 (sak MNF-S 77-08) Navn Institutt Tilsatt Finansiering, lønn Ant. mnd. Med familie Beløp Hanne S. Byhring* IFT 15.09.07 UiT 6 Nei 62 240 Tor-Magne S. Hagen IfI 23.10.06 UiT 6 Nei 62 240 SimonP. Jessen IG 01.08.06 UiT 4 Ja 95 200 Magnar G. Johnsen IFT 23.04.07 UiT 6 Nei 62 240 Øystein Klemetsen IFT 01.01.08 UiT 6 Ja 132 160 Totalt 414 080 * Byhring fikk senere tildelt stipend fra en annen kilde. Hennes stipend fra fakultetet ble derfor refordelt til de andre søkerne slik at de fikk stipend for 7,5 måneder (i stedet for 6 måneder). 3.4 Effekter av kvalitetsreformen Gjennomføringstid For de som disputerte ved fakultetet i kalenderåret 2008 (i alt 15 disputaser) varierte brutto gjennomføringstid fra 3,0 til godt og vel elleve år. Snittet for brutto tid var på 5,4 år (4,8 i 2007, 4,7 i 2005 og 2006). Netto gjennomføringstid (dvs. at tid medgått til pliktarbeid, permisjoner etc. er trukket fra) var på 2,9 til 5,2 år med et snitt på 3,7 år (samme snitt som i 2005, 2006 og 2007) (jf. FS-rapport 917.001). Én årsak til den høye brutto gjennomføringstida i denne perioden var at flere kandidater på det gamle dr.scient. studiet (og studenter som i sin tid hadde søkt overgang dr.scient.- til ph.d.-studiet) gjorde seg ferdig etter lang tid i systemet. En annen forklaring er refusjoner som naturligvis fører til lengre gjennomføringstid. 13

For våren 2009 varierte brutto gjennomføringstid fra 3,1 til 7,1 år med et snitt på 4,4 år. Netto tid varierte fra 2,8 til 4,6 år med et snitt på 3,5 år. Dette kan tyde på at netto gjennomføringstid er på veg ned ved fakultetet etter at ph.d.-studiet ble innført. Gjennomføringsgrad Ca. 20 av studentene på ph.d.-programmet er over normert tid, dvs. at de har avtaler som ble inngått våren 2005 eller tidligere. Det er imidlertid viktig å gjøre oppmerksom på at registrering av permisjoner etc. for en del av disse studentene er mangelfull underveis i studiet. Fullstendig registrering av denne typen foregår i forbindelse med den årlige rapporteringen av disputaser, dvs. etter at kandidaten har avsluttet studiet. I alt to doktorgradsstudenter har sluttet i løpet av siste studieår. Veiledning For ph.d. i realfag er det krav om minst to veiledere. Mange av studentene har imidlertid fått oppnevnt flere medveiledere, også eksternt. Forskerskolene har egne krav til veiledningskomité. For forskerskolen i molekylær- og strukturbiologi skal veilederkomiteene ha minimum 3 medlemmer, hvorav en skal komme fra en annen forskningsgruppe enn ph.d.-studentens tilhørighet. I forbindelse med fjorårets rapportering til forskningsmeldinga ble det kommentert at En veiledningsgruppe bestående av flere personer (ofte 4-5) sikrer større tilgang til veiledning for studenten og en større faglig bredde i gruppen med ansvar for studenten. Biveilederen fra en annen forskningsgruppe kan også bidra med viktig komplementær fagkunnskap, men det er åpnet for at denne veilederen har en mindre viktig faglig rolle. I det siste tilfellet skal denne biveilederen også delta på veiledermøtene på lik linje med resten av komiteen, men dens rolle kan i større grad være å komme med bidrag i selve veiledningsprosessen. Videre vil veilederen fra en annen gruppe kunne bringe inn erfaringer fra en litt annen veiledningskultur, og kunne se problemstillinger som en utenforstående. En viktig faktor i dette vil også være at studenten, i tilfelle konfliktsituasjoner, har en person å henvende seg til som studenten ikke har et så sterkt avhengighetsforhold til. For forskerskolen i arktisk maringeologi og geofysikk er det krav om at hver doktorgradsstudent skal ha en veiledningskomité bestående av minst tre medlemmer. Forskere med fast ansettelse ved Universitetet i Tromsø er ansvarlige veiledere for doktorgradsstudentene i samarbeid med forskere/ postdoktorer ved forskerskolen eller ved andre relevante forskningsinstitusjoner/ selskaper eller ved nasjonale/ internasjonale forskerskoler. Så langt har fem kandidater ved forskerskolen i molekylær- og strukturbiologi disputert. Ved forskerskolen i arktisk maringeologi og geofysikk har det vært tre disputaser. Siden datagrunnlaget er begrenset, er det for tidlig å kunne trekke noen bastante konklusjoner om hvilken effekt innføring av forskerskoler har på gjennomføringstid og grad. 3.5 Nøkkeltall Status Per 22.09.09 er det totalt 117 aktive studenter på ph.d.-program ved fakultetet (inkl. 28 i biologi), nærmere bestemt 110 i realfag, 7 i molekylær- og strukturbiologi og 28 i biologi (som vil bli overført til BFE-fak H-09). Tallet inkluderer studenter som har full eller delvis permisjon (to), stipendiater som nylig er tilsatt og stipendiater som har søknad om opptak inne til behandling. Kvinneandelen er på ca. 43 %. 14

Tabell 12: Antall aktive doktorgradsstudenter ved fakultetet fordelt på fag (per 22.09.09) Avtale inngått (tilsettingsår) 1 Totalt 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Biologi 28 6 5 1 5 9 2 Fysikk og teknologi 19 2 3 2 6 5 0 Geologi 20 0 3 4 5 5 3 Informatikk 20 3 6 1 7 1 2 Kjemi 19 2 0 4 1 6 8 0 Matematikk og statistikk 11 0 1 1 1 5 2 Totalt 117 11 22 10 30 33 9 1 Kan avvike fra opptaksår siden tilsetting skjer før opptak 2 Hvorav seks på forskerskolen i molekylær- og strukturbiologi Sju av kandidatene har/har hatt sine ph.d.-avhandlinger inne til bedømmelse i høst, én i biologi, to i fysikk, tre i informatikk og én i geologi. Per 29.09.09 er tre av avhandlingene funnet verdig til å forsvares for ph.d.-graden. Finansiering Finansieringskildene for ph.d.-studenter ved fakultetet (tidligere IB ikke inkl.) fordeler seg slik (FSrapport 916.001): Tabell 13: Finansieringskilder UiTø Forskningsrådet Andre kilder 1 Fysikk og teknologi 12 3 4 Geologi 8 6 6 Informatikk 4 9 8 Kjemi 6 12 1 Matematikk og statistikk 7 3 1 Totalt 37 33 20 1 UNIS, Norut, NST, EU, høgskolesektoren, Helsenord, oljeselskap etc. Ser man på samtlige aktive studenter ved fakultetet er fordelingen UiT ca 41 % og Forskningsrådet ca 37 % (jf. FS-rapport 913.001). Dette inkluderer også studenter med utgåtte arbeidsavtaler, men ikke studenter ved tidligere IB. Antall disputaser Ved fakultetet ble det i studieåret 2008/2009 avholdt i alt 17 disputaser. Tabell 14: Antall disputaser ved fakultetet siste seks studieår (ant. kvinner i parentes) Studieår 2003/2004 2004/2005 2005/2006 2006/2007 2007/2008 2008/2009 Disputaser 10 (3) 15 (5) 12 (3) 15 (6) 17 (7) 17 (3) Tabell 15: Disputaser fordelt på fag siste fire studieår (ant. kvinner i parentes) Antall disputaser ved MNF 2005/2006 2006/2007 2007/2008 2008/2009 Totalt Biologi 4 2 6 6 18 (6) Fysikk og 1 2 1 2 6 (2) 15

teknologi Geologi 3 4 1 3 11 (4) Informatikk 1 1 6 1 9 (0) Kjemi 3 4 1 4 12 (4) Matematikk 0 2 2 1 5 (3) og statistikk Totalt 12 15 17 17 61 (19) Refusjoner To av ph.d.-avhandlingene som ble levert inn til bedømmelse ved fakultetet i studieåret 2008/2009 ble ikke funnet verdig til å forsvares for ph.d.-graden. I begge tilfeller fikk kandidaten anledning til å levere omarbeidet versjon av avhandlingen før det var gått seks måneder (jf. 29, 4 ledd). Begge har valgt å levere omarbeidet versjon innen fristen. Den ene er allerede godkjent (per 29.09.09). Det har i tillegg vært ett tilfelle ved fakultetet der en ph.d.-avhandling ikke ble godkjent etter omarbeiding. Kandidaten leverte på nytt etter 32. Disputas fant sted våren 2009. Måltall og prognose disputaser I forbindelse med årets kvalitetssikringsrapport og budsjettinnspill er fakultetet bedt om å angi måltall for antall disputaser for årene 2010-2012. Tabell 16: Antall forventede doktorgrader i perioden 2009-2011 basert på antall inngåtte ph.d.-avtaler/ tilsettinger i stipendiatstillinger fire år tidligere Ant. avtaler inngått: 2004 2005 2006 2007 2008 Ant. forventede disputaser: 2009 2010 2011 2012 Fysikk og teknologi 2 3 2 6 5 Geologi 0 3 4 5 5 Informatikk 3 6 1 7 1 Kjemi* 0 4 1 6 8 Matematikk og statistikk 0 1 1 1 5 Totalt 5 17 9 25 24 * Inkl forskerskole MBS. De fire stipendiatene på forskerskolen i MSB som i sin tid ble tilsatt på IMB og som kommer til å bli overført til IK, er ikke inkludert i tallene. Tre av dem er forventet å disputere i 2010, den fjerde i 2012. Det knytter seg en del usikkerhet til tallene. Erfaringsmessig bruker mange av studentene lenger tid på studiet enn normert tid. Dette kan skyldes mange forhold som fødselspermisjoner, sykemeldinger, tregere fremgang i prosjektet enn forventet osv. Det finnes også en del studenter i systemet med avtaler inngått før 2005, dvs. studenter som med normal progresjon burde ha disputert innen utgangen av 2008. Dette dreier seg om i alt ca. 5 studenter. Det er med andre ord vanskelig å anslå hvor mange disputaser som faktisk kommer til å bli avholdt de nærmeste årene, men et anslag på 15 for 2010 og i underkant av 20 for 2011-2012 bør være realistisk. Tabell 17: Måltall 2009 og prognose antall disputaser ved NT-fak i perioden 2009-2011 Måltall 2009 Prognose 2010 Prognose 2011 Prognose 2012 20 15 18 18 16

Måltallet for 2009 er basert på antall avtaler inngått i 2005 eller tidligere. Så langt i år har det vært avholdt totalt 11 disputaser ved fakultetet, hvorav 4 i biologi. Høsten 2009 ligger det an til å bli i hvert fall seks disputaser. Fra og med høsten 2009 vil kandidater ved tidligere IB disputere ved BFE-fak og er derfor ikke inkludert i prognosene for 2010-2012. Saksbehandlere: Ann-Tove Eriksen/Sissel Hansen 17