Nr 4 desember 2010 YGGDRASIL. Rebekkaloge nr. 37

Nr 4 desember 2010 YGGDRASIL Rebekkaloge nr. 37

En hjertelig julehilsen Ute er det et lett snølag på bakken. Trærne spriker med bare grener mot en grå himmel. Åpner vi ytterdøren, møtes vi av en kald sno. Det er definitivt vinter. Ingen tvil om det. Men like rundt hjørnet venter jul. En høytid som overg alt annet. I Norge er vi flinke til å tenne lys. Vi bruker lys hele et, men kanskje aller mest i den mørke stiden. Nå tenner moder alle lys, så ingen krok er mørk, heter det i en kjent og kjær julesang. Å tenne lys kan være en fin opplevelse. Nå er det adventsstaken med lilla lys som er hentet fram, snart kommer røde, skinnende julelys i staken. Vi tenner lys for å gjøre det hyggelig rundt oss, men du kan også tenne lys for noen du er glad i, en venn du ikke har sett på lenge eller for noen du savner og som kanskje har gått bort. Jul er en tid for glede, men også for ettertanke. Vi vet at mange er ensomme og at julen langt fra er problemfri. Hvert bevilger logen v et større pengebeløp for å gjøre julen litt lysere og lettere for noen som sliter. Det har vi også gjort i. Julemøtet vt den 7.desember markerer avslutningen på en fin høsttermin. Vi har denne høsten ønsket fire nye søstre velkommen i logen. Med de to som ble innviet i april, har vi fått seks nye søstre i 2010. Det er vi veldig glad for! Jeg sender en spesiell hilsen til de av dere som på grunn av sykdom og sviktende helse, ikke har kunnet komme i logen den siste tiden. Ellers vil jeg takke dere alle for god støtte og gode ord! Jeg håper at 2011 skal bli et rikt og godt loge for oss alle. Videre ønsker jeg at logens vakre ritualer ikke bare blir tomme ord, men f betydning for hver og en av oss. Bildet av julekrybben nederst på siden, tok jeg under et besøk i Polen. Denne vakre krybben finner du i en katolsk kirke i byen Nowa Huta, nabobyen til Krakow. Kirken bærer navnet Noas Ark og er helt unik. Et byggverk som viser at det umulige er mulig hvis man st sammen! En håndfull sekunder av evigheten har livet gitt oss til å tenne stjerner, lage varme, skape bilder En håndfull sekunder til å sette spor i et hjerte Søsterhilsen i vennskap, kjærlighet og sannhet med ønske om GOD JUL og GODT NYTT ÅR

Referater fra loge nr 37 Verdande 21.09.2010: Denne kvelden hadde vi arbeidsmøte og sosialaften med mange flotte gevinster, og like mange glade og fornøyde vinnere. Det var hyggelig og munter stemning på ettermøtet. 05.10.2010 I kveld gikk logen til forfremmelse til den Edle Kjærlighets Grad til Eldbjørg Tveiterås Steensma, Tone Grethe Furuseth Skoli og Ellen Friele. Vi gratulerer og ønsker lykke til videre. Mottatt endring i terminlisten for Rebekkaloge nr. 100 Sarepta den 28. oktober O+ endres til O Arbm. 19.10.2010: På dette møtet ble søstrene Elin Kristine Faye-Lund og Marit Askeland, fra v loge, og søster Vigdis Eidsæter Syvertsen fra Loge nr. 120, Gaia, forfremmet til den Høye Sannhets Grad. Vi gratulerer og ønsker dere et godt logeliv i fremtiden. Endring av terminliste Loge nr. 126 Safir. Grunnet samarbeid med sin moderloge nr. 42 Skuld, flyttes M fra mandag 1.11.2010 til onsdag 3.11. 2010 kl. 19.00. 02.11.2010: Denne kvelden var det innvielse av to nye søstre. Mari-Anne Hvidstein ble tatt opp i v loge, og Linda Nilsen Augeland ble tatt opp i Loge nr. 126 Safir. Vi ønsker begge velkommen og håper de vil trives i logen. Vi hadde besøk av 14 gjester fra logene Gaia og Safir og det var 53 søstre tilstede. 16.11.2010 var det Minneloge, og det var en meget høytidelig og flott seremoni i logesalen. Minnelogen ble i holdt sammen med Loge nr. 120 Gaia. Etterpå var det et hyggelig ettermøte hvor vi fikk en enkel servering. Lisbeth B.Sørensen (fadder) og Mari-Anne Hvidtstein Litt av hvert/påminnelser Adresseforandringer: Berit Nordby, Sverdstadveien 37D, 3216 Sandefjord e-post: berit.nordby@gmail.com Erna Margrthe Abrahamsen, Ole Stavnumsvei 10, 3160 Stokke nytt telefonnummer: 33 36 65 09 Hyggestund på Solvang den 12.desember utg. Adventskvelden på Solvang eldresenter søndag 12.desember er avlyst pga andre arrangementer på senteret. I stedet blir det arrangert hyggekveld på Solvang, søndag 9. januar 2011 kl 17. Vi oppfordrer søstrene til å møte der. Det er litt få søstre som meldte seg på for å hjelpe eller komme med en kake eller gevinst. Fint om flere kan bidra. Meld din interesse til Veslemøy Løkkevol.

Vi gratulerer: Navn Aasta Johanne Nordberg Johanne Christiansen Randi Johnsen Kirstie Wang-Nilsen Irene Slyngstadli Anne Støkken Odberg Ingrid Tordis Myhra dato 08.01.36 26.01.26 10.02.46 20.03.46 21.03.46 07.04.36 29.04.16 75 85 65 65 65 75 95 Erna i Stokke 95 Denne flotte" blomsterbuketten" var samlet i stua til Erna Abrahamsen i Stokke i anledning hennes 95 s dag søndag 19. september. Dette er logesøstre som har fulgt hverandre gjennom en menneskealder. Til sammen er de 610! Det vil si en gjennomsnittsalder på 87! OM Randi Johnsen har også vært på besøk hos den spreke jubilanten og overrakt de tre rosa nellikene som betyr så mye for Erna. På bildet ser vi fra venstre Erna Torsteinsen, Laila Solstad og jubilanten Erna Abrahamsen. Bak fra v. Gudrun Dahl, Johanne Christiansen, Randi Eikodd og Dagmar Becke. Minner igjen på ny adresse: Ny adresse: Ole Stavnumsvei 10 (Soletunet) Nytt telefonnummer: 33 36 65 09 «Lillemor» 80. 15. september fylte Josefine Gudvangen 80. Hun fikk besøk av OM Randi Johnsen som overrakte en dekorasjon med tre rosa nelliker. Josefine eller Lillemor som hun liker å kalles, er medlem nr 97 i v loge. Hun ble tatt opp i logr nr 40 Providentia i 1969 og overført til loge Verdande 18. april 1978. I Providentia var hun både arkivar, inspektør og CM. Hos oss har hun vært OM h.ass.

Lillian Kraver ble tildelt 40 s VeJu onsdag 10.november av DSS Ingebjørg Nesje Jonassen. Onsdag 10. november var det en enkel, men hyggelig tilstelning i leiligheten til Lillian Kraver på Ranvikskogen. Tilstede var DSS Ingebjørg Nesje Jonassen, OM Randi Johnsen, storrepresentant Turid Gro Åberg og søster Sonja Lausch Liseth. Lillians datter Bjørg sørget for kaffe og deilige kaker. DSS overrakte 40 s VeJu til en blid, glad og munter 90 ing. Vi snakket om loge nr 18 Ragnhild hvor hun ble tatt opp 9. november 1970. Her fikk hun alle gradene. Familien flyttet fra Oslo til Sandefjord sent på 80-tallet og hun ble overført til loge Verdande i januar 1989. Hun har vært assistent både hos UM og OM, samt kasserer. Videre ble hun tatt opp i leir nr 1 Oslo i 1984 og senere overført til leir nr 6 Tunsberg. Det ble en hyggelig ettermiddag for oss alle. Jubilanten ga uttrykk for at hun gledet seg over tildelingen og det å ha besøk. Terminliste v 2011 Tirsdag 04.01 Nyttsloge m/ledsager 18.01 O arb.møte, regnskap, Instr. 01.02 O 25 Ve.Ju.rapp.nevnder 15.02 Info.møte 01.03 O+ 15.03 O arb.,søsterfond 05.04 - + Arbm. 03.05 Sommerturen 06.09 EI NB 1830 Galla Galla Galla Galla Husk påmeling til møtene. Formiddagstreff hver 2.mandag i mnd. Fra kl 11.00-13.00. 10.01 14.02 14.03 11.04 og 09.05

Rebekka loge nr 37 Verdande på tur til Danmark. Skrevet av Irene Slyngstadli. Fredag 1.oktober 2010 dro 25 søstre fra Reb.loge nr 37 Verdande fra Larvik med Color Lines Super Star, for å besøke v danske vennskapsloge nr 54 Gry i Fredrikshavn. Stemningen var stor, og på overfarten fikk vi forsyne oss av den velsmakende middagsbuffeten ombord. Det var mange glade gjensyn da vi ble møtt av smilende, hyggelige danske søstre på terminalen i Hirtshals, og de kjørte oss med privatbiler til hotellet i Fredrikshavn. Lørdag, etter frokost på hotellet, ble det tid til litt shopping, før vi igjen ble hentet av ve danske søstre. Turen gikk nå til Diget, højskolen ved Skagen der v danske søster Astrid Hartvig tok i mot oss. Hun fortalte litt om skolen og dens opprinnelse. Etter en velsmakende lunsj i kantinen, tok Astrid oss med på omvisning på skolen. Senere kjørte vi til Hulsig kirke som ble bygget i 1894. Astrid, som er en fremragende pianist, spilte på kirkens orgel til innmarsj, og ga oss tonefølge til salmer og sanger. Hun fortalte også om kirken, og om restaureringen av denne som ble foretatt i 1991. Etter besøket i kirken kjørte vi videre, med Astrid som guide, til Råbjerg Mile ved Skagen. Store sanddyner dekker her et område på 1 km2, og med en høyde på 20 m inneholder den 3,5 mill m3 sand. Siden 1900 har milen beveget seg 1500 m mot øst, og i dag beveger den seg ca15 m pr. Et fantastisk syn. Lørdag kveld besøkte vi logehuset i Fredrikshavn, der loge nr 54 Gry hadde innvielse av 2 nye søstre. En stemningsfull og flott seremoni i en fullsatt logesal. På ettermøtet samlet danske og norske søstre seg i en flott pyntet spisesal til et nydelig festmåltid. Her var det taler og sanger til hyllest for de to nye søstrene. V OM Randi Johnsen hilste fra v loge og overrakte en gave til loge nr 54 Gry. Etter frokost søndag ble vi hentet av de danske søstrene og kjørt tilbake til Hirtshals for å ta båten hjem. Vi takker ve danske søstre i loge nr 54 Gry for en flott weekend, og gleder oss til deres gjenbesøk hos oss om 2.

Besøk på Diget, Højskolen ved Skagen Danske og norske logesøstre Yggdrasil fra den spede begynnelse. I skrivende stund sitter jeg med en perm med eksemplarer av Yggdrasil, som jeg har fått låne av søster og tidligere redaktør Gunn Wold i Loge nr. 120 Gaia. I permen finner jeg Yggdrasils spede begynnelse, nr 1 1986, ført i pennen av tidligere søster og redaktør, Anne Thorsen, og nr 1, 2 og 3 1987. Nå var søster Gudny Sørhus Hansen og søster Turid Gro Åberg også kommet med i redaksjonen. NB: Finnes det flere eksemplarer fra 1987, eller er disse tre de eneste som kom ut? De tre i redaksjonen ga opp forsøket om å lage avis, det ble for tungt uten hjelp fra søstrene, men i 1995 gjorde søster Gunn Wold et nytt forsøk, og siden da har Yggdrasil vært et fast innslag i v logehverdag. Etter noen kom søster Gro Haugan Ingebretsen med i redaksjonen, og hun overtok redaktøransvaret høsten 2000. Dessverre fikk vi ikke beholde Gro så lenge. Hun døde i desember 2001, etter kort tids sykdom. Søster Gunn tok igjen over som redaktør og fortsatte ut 2003. Da var Sandefjord Rebekkaforening, som senere ble Loge nr 120 Gaia, godt i gang, og Gunn hadde nok med arbeidet der. Søster Ragnhild Jacobsen tok da på seg redaktøransvaret, og senere fikk hun hjelp av søster Marit Wike Hansen. I 2008 ville disse to gjerne ha avløsning, og fra da av har søstrene Kari Anita Eriksen Næss og Lisbeth Brudal Sørensen hatt hovedansvaret for avisen. Jeg synes det er kjempeviktig å ta vare på dette for ettertiden. Eksemplarene av Yggdrasil fra 2007 og fram til i dag ligger ute på nettet, på: oddfellow.no /loge nr 37 Verdande /Yggdrasil Som webansvarlig i logen vil jeg scanne, og legge ut også de tidligere eksemplarene. Da har vi historien om avisen Yggdrasil på nettet for alltid. Og søstre. Jeg har hatt noen fine stunder mens jeg har lest gjennom disse gamle avisene. Bilde og navn på søstre som er borte, begivenheter i logen, opptagelser, gradspasseringer, veteranjuveltildelinger, logejubileum, sommerturer osv. Jeg vil gjerne få takke søster Gunn Wold for at hun har tatt vare på alt dette, og fordi hun velvillig har lånt det ut slik at vi kan få ta vare på historien. Hyggelig jul til dere alle. Msh Irene

Jul 2010 Noen julefortelling har jeg ikke, men et lite dikt av Dagny Tande Lid som jeg vil dele med logesøstrene mine. Samtidig benytter jeg anledningen til å ønske alle sammen en riktig god jul og takker for hyggelige logemøter i et som snart er over. Varme hilsen i V K & S Veslemøy Løkkevol JULEKVELD. Det er en stille vinterkveld. Så stille st de nakne trær. I mørket er et under nær. Det under at en kirkegd, hvor frosten ligger grav ved grav, forvandles til et flammehav. En etter en glir skygger frem og stanser ved et elsket sted. Der blir et snøhvitt lys satt ned Så blir en veke varsomt tent. Og flammen er det ingen vet om tause hjerters kjærlighet. En levende st hos en død, og bånd som en gang bandt de to, blir julekveld en himmelbro. Et jordisk lys. En stjerne tent. Et håp som n et sorgtungt sinn n julens budskap ringes inn. Julehistorien i 2010. Tusen takk til Ingebjørg Nesje Jonassen. "Den gamle skomakeren" Det var en gang en fattig, gammel skomaker som bodde helt alene i et kjellerrom. Det var bare ett vindu i rommet, og det satt så høyt oppe på veggen at skomakeren bare kunne se føttene på folk som gikk forbi. Kone og barn var dødd fra ham. Han måtte arbeide hardt for å tjene nok til leien for rommet, til mat og litt brensel. Hele dagen lappet han sko, men om kvelden likte han å sitte foran den vesle ovnen og lese i den eneste boken han eide. Boken var en bibel etter hans kone. I den leste han om Jesus som gikk rundt og snakket med folk i Galilea.En kveld sa han til seg selv: - Om jeg bare kunne få se ham, da ble det lettere for meg å gjøre det som er rett. Da den gamle mannen hadde lagt seg den kvelden, hørte han en mild røst si navnet sitt. - Jeg skal komme til deg i morgen, Adjevitj. Skomakeren styrtet opp og svarte:- Herre, kommer du til meg? Men det hørtes ikke en lyd i det vesle rommet, så Adjevitj trodde han hadde drømt.

Morgenen etter tenkte han på røsten med det samme han våknet, og sa til seg selv: - Tenk om Herren ville komme til meg! Men det var naturligvis bare en drøm. Han stod opp og laget seg sterk, mørk te. Og akkurat da han var ferdig med å spise frokost, hørte han noen som trampet så kraftig på fortauet. Han klikket ut og så føttene til den gamle mannen som måkte snø. Adjevitj forstod at gamlingen måtte være gjennomfrossen, og han gikk til døren, og bad ham komme inn og varme seg. Så gav Adjevitj ham te og litt grovt brød. Den gamle mannen takket og rakte de stive nevene fram mot varmen. En stund etter gikk han, og Adjevitj satte seg til å lappe sko. Han arbeidet flittig til middagstid. Da fikk han høre et barn gråte, og kikket ut av vinduet. Han så føttene på en kone som gikk forbi, og bak henne så han føttene til et lite barn. De små skoene var hullete, den vesle frøs så han gråt. Adjevitj gikk til døren og bad kona komme inn og varme seg. Hun fortalte at mannen hennes var soldat, og at han var blitt forflyttet til en annen by. Og siden hun ikke hadde penger, kunne hun ikke reise med toget. Hun og barnet skulle gå den lange veien. Adjevitj la merke til hvor tynnkledd hun var. Han tenkte: - Maria ville nok gjerne ha gitt henne sjalet. Han gikk til kisten der han gjemte de få eiendelene sine, fant fram sjalet etter Maria og gav det til den fremmede. Han fant også fram et par fine små røde sko. De var ferdige på et par sting nær, og akkurat passe til den vesle gutten. Adjevitj tenkte på sine egen gutt som var blitt syk og døde like før de nye skoene ble ferdige. Han syntes det var vondt å skilles fra skoene, men han mente at barnet trengte dem. Adjevitj satte seg på den vesle krakken og gjorde dem i stand på noen minutter, og så gav han dem til den vesle gutten. Barnet ble henrykt over den glade, vakre fargen på de nye skoene og spratt omkring og sa: -Jeg blir varm på bena av de røde skoene. Adjevitj gav kona den sterke teen sin og litt brød, og hun takket ham for alt han hadde gjort for henne. Så snart hun var gått, satte Adjevitj seg til med arbeidet igjen. Han lappet mange par sko, og til slutt ble det så mørkt at han ikke kunne se å arbeide lenger. Han laget te igjen og skulle akkurat til å spise kveldsmat. I det samme hørte han lyden av føttene som sprang forbi, og han hørte også hissige stemmer. Han gikk til døren og så en gutt komme løpende. Etter ham kom eplekona som hadde en bod på hjørnet. Hun var sint og ropte: - Jeg skal få deg på politistasjonen! Gutten svarte: - Du må få tak i meg først. Adjevitj bad dem komme inn begge to. De slo seg ned foran varmen, og han delte teen og de siste brødskivene med dem. Så sa gutten: - Det var ikke riktig av meg å stjele eplet fra henne, men jeg var sulten. Jeg skal betale deg for det jeg tok, så snart jeg kan tjene noen penger. Kona svarte: - Du trenger ikke betale meg. Jeg burde gitt deg et, n du bad om det. Jeg visste ikke at du var sulten. Adjevitj snakket med gutten, og han lovte at han aldri skulle stjele epler mer. Da eplekona og gutten var gått, satt Adjevitj seg foran varmen og leste på nytt om Jesus som gikk rundt og snakke med folk i Galilea. Og igjen tenkte han: - Om han bare ville snakke med meg, så ville det være lettere for meg å gjøre det som er rett.da skinte et lysskjær i det vesle rommet, og Adjevitj hørte en røst som sa: - Jeg har vært hos deg i dag, Adjevitj.Adjevitj reiste seg fort og sa: - Herre, n var du hos meg? Jag var så opptatt med mitt ringe arbeid at jeg ikke merket det. - Jeg var hos deg i morges med den gamle mannen som skuffet snø. Jeg var hos deg ved middagstid med moren og barnet. Jeg var hos deg i kveld med kvinnen og gutten. Jeg var sulten, og du delte det lille du hadde med meg. Jeg frøs, og du lunet meg med klær, varmet av din kjærlighet. Det du gjorde for disse, Adjevitj, det gjorde du også for meg. Leo Tolstoj

Redaktørens hilsen. Jeg vil med dette takke alle søstre for alle bidrag til Yggdrasil gjennom et som har gått. Håper noen nye også vil finne mulighet til å bidra med innlegg til neste. Jeg synes tiden frem mot jul kan være veldig hyggelig. Vi tenner lys og gjør det lunt og koselig inne, så vi kan nyte denne tiden før solen igjen snur mot lengre dager og lysere kvelder. Førjulstid. Tida før jul kan være den beste, den er like før det har hendt. Da alle pakker ennå er pakker, og før alle lysa er tent. Takk for mange hyggelige logemøter, og riktig god jul og godt nytt til alle. Med varme hilsner i V K & S Kari Anita E.N. Redaktør: Medhjelper: Kari Anita E. Næss Ranvikveien 66 B, 3210 Sandefjord Lisbeth Brudal Sørensen Gamleveien 7, 3218 Sandefjord tlf: 33 44 12 70 / 95 24 73 72 tlf: 33 45 16 44 / 97 58 11 13 e-post: kan@sfjbb.net e-post: lisbruso@yahoo