Satser på rehabilitering

www.voltmag.no mars 2009 nr.1/2 6 årgang kraftproduksjon energiteknikk elektro elektroteknikk automatisering Satser på rehabilitering Les også: Må fjerne 3 tonn PCB, Montører blir ingeniørstudenter, Skiftar ut 400 av trafoane med nye nettstasjonar, Nest høyeste kraftproduksjon noensinne i Norge, Tidoblet omsetning i Vaasa Engineering, Må ha ambisjoner for bioenergi

Ja, vi er nok mer enn normalt opptatt av jobben...

Elteco er en erfaren leverandør av elektroniske og elektrotekniske produkter og løsninger for styring, kontroll og overvåking. Vi som jobber i Elteco har et par ting felles: Kompetansen, selvfølgelig, men også den glødende interessen. Vi har elektronikk og automatisering på hjernen og synes initiatorer, instrumenter, givere og sensorer er skikkelig snadder. Som leverandør av kvalitetsprodukter fra verdens ledende produsenter, har Elteco hatt markedets tillit gjennom mer enn 40 år. Det er ingen sovepute, men tvert imot en voldsom inspirasjon. Vi vet nemlig at tillit er en ferskvare. Tillit må fornyes og styrkes. Vi gjør dette på den tradisjonelle måten: Hver dag går vi på jobben med et ønske om å stå på og strekke oss lengst mulig. Til beste for både etablerte og nye kunder. Tung på fag, lett på tå! Elteco as Floodmyrveien 24, Porsgrunn telefon 35 56 20 70 telefaks 35 56 20 99 www.elteco.no

www.ntp-as.no Postboks 188-1601 Fredrikstad Telefon: 69 38 30 00 Telefaks: 69 38 30 30 Glassisolatorer fra NTP AS, mer enn 45 års driftserfaring i Norge «BEKREFTET PÅLITELIGHET»

Produksjon I fjor ble det produsert 142,4 TWh elektrisk energi i Norge. Det er den nest høyeste produksjonen noensinne. I rekordåret 2000 ble det produsert 142,8 TWh. Den høye produksjonen har sammenheng med tilsig godt over normalt i 2008. Høye produksjonskostnader for termiske kraftverk i utlandet bidro til økt etterspørsel etter norsk vannkraft i fjor. Den norske kraftproduksjonen varierer med tilsiget til vannmagasinene. Av kraftproduksjonen på 142,4 TWh i 2008 kom 140,3 TWh fra vannkraft og flere TWh bør være mulig å produsere dersom våre politikere vil satse på vannkraft. Vi har intervjuet flere i kraftbransjen. Ett av selskapene ser svært få skyer i horisonten og frykter ikke finanskrisen. Slik markedet er i dag, ser det ikke ut til at vi blir nevneverdig berørt av finanskrisen. Den største konsekvensen for våre kunder er den svake NOK mot EURO. Alle store materialposter som kjøpes ut er jo blitt ca. 10-20 prosent dyrere. Men det vi ser er at flere kunder opererer både i NOK og EURO på deres innkjøp, så da slipper vi vanskelige og uforutsigbare valutaklausuler. Motsatsen til dette er jo at entreprenørprisene og råvareprisene ser ut til å reduseres tilsvarende slik at netto forhåpentligvis blir null. Vi ser ikke mange mørke skyer i horisonten foreløpig. Men om finanskrisen forsterker det voldsomme prispresset framover så gir er jo dette oss en utfordring i Norge. I tillegg er jo vi avhengig av at våre kunder får en god finansiering av sine prosjekter. Prisnivået har vært så lavt at det har vært tøffe prosjekter for noen av konkurrentene våre, for eksempel innen vannkraft. Det er ikke godt å si hva som skjer fremover, og hvor langt prisnivået senkes. Men det må jo være en smertegrense. Vi er en liten organisasjon i Norge, og har muligheten til å snu oss hvis det blir for vanskelig. I og med at vi er så brede i satsningen, kan vi vri oss og satse mot et annet markedssegment relativt raskt. Det fleksible valget har ikke konkurrentene i samme grad, sier Helgesen. Men jeg tror ikke det kommer til å bli en redusert satsning på vannkraft her i landet. Vi kommer nok til å merke prispresset til en viss grad, men energiselskapene kommer til å satse videre. Det har vært lave investeringer i mange år, og etterslepet på rehabiliteringssiden er stort. Kraftbehovet er økende, og mange har ambisjoner om oppgradering, fastslår han. Sammen med ScanWind var Vaasa Engineering med på leveranseprosjektering av vindparken på Hundhammerfjellet, Trøndelag nord for Trondheim, men kommer ikke til å satse mer på vindkraft i Norge foreløpig. Vindkraft kommer, om det blir havvindparker eller landbaserte løsninger spiller ingen rolle for vår del, og vi har blant annet snakket med Agder Energi om planene de har med store havvindparker. Vi har ikke kapasitet til å være med på offshore-delen, men kraften skal jo til land og der vil det bli et koplingsanlegg med en tilhørende transformatorstasjon og transformatorer på land, og der vil vi gjerne være med, avslutter en energisk kraftkar. Tor Bergersen s.6-7 Styrker satsningen på rehabilitering s.22-23 Avansert strømmåler s.24-25 Tidoblet omsetning i Vaasa Engineering s.8 Må fjerne 3 tonn PCB s.9 Montører blir ingeniørstudenter s.10 Styrker strømforsyningen i Risør s.12 Skiftar ut 400 av trafoane med nye nettstasjonar på bakken s.14 Nest høyeste kraftproduksjon noensinne i Norge s.15 Deltar i fem nye forskningssentre s.16 Behandler de beste vindkraftprosjektene først s.22-23 Avansert strømmåler s.24-25 Tidoblet omsetning i Vaasa Engineering s.28-29 Hever sikkerheten og reduserer faren for brann s.34 Mangfoldig merking som varer s.36 Spesialdesignet arbeidstøy s.38-39 Fokus på utdanning og kompetanse s.40-41 Må ha ambisjoner for bioenergi s.40-41 Etterlyser grøne sertifikat s.42-46 Nye produkter www.voltmag.no Nr. 1/2, 2009. 6. årgang ISSN - 1503-8246 Ansvarlig redaktør Tor Bergersen Epost: tor@voltmag.no Telefon: 67 55 95 55 Mobiltelefon: 920 24 032 Journalist Terje Høiland Epost: terje@voltmag.no Mobiltelefon: 950 33 004 Fagredaktør Thor Ole Gundersen Epost: thor.ole@voltmag.no Mobiltelefon: 901 60 307 Salgsansvarlig Charlotte Foss Epost: charlotte@voltmag.no Mobiltelefon: 926 17 850 Spesialmedarbeidere Magne Skåltveit Rolf Solheim Utgiver Publitech AS Postboks 122 N-1300 Sandvika Telefon: 67 55 95 55 Telefaks: 67 55 95 56 Epost: post@voltmag.no Forside: Administrerende direktør Øyvind Linnebo og Per Berg, markedsdirektør for Nord Europa Alstom Neste utgave Uke 22, 2009 Annonsematr. til V3-09 Matr. frist 11. mai Tema: Vindkraft, bølgekraft, solenergi og alternative energiformer. Annonsematriell: Epost: annonse@voltmag.no Grafisk formgiving Powerhelp Trykk Merkur-Trykk Copyright Volt Forbud mot ettertrykk. Samarbeidende foreninger SEF - Maritim Elektroteknisk forening url: www.sefkontakt.no Norsk Solenergiforening url: www.solenergi.no Abonnement Årsabonnement kr 298,- Norden kr 398,-. Europa 465,-. Andre verdensdeler 485,- Bestilt og betalt abonnement refunderes ikke. Redaksjonsråd: Thore Andersen, NEK Pål Heine Torp, Voith Siemens AS Terje Thomassen, NTP Terje Finsrud, Advokat Yngve Aabø, Troll Power AS Hallvard Slettevoll, Stadt AS 5

Alstom Vannkraft AS Styrker satsningen på Dårlige erfaringer med nye vannkraftprosjekter som blir for kostbare eller trekker ut i tid, gjør at Alstom Vannkraft AS nå styrker satsningen på service og rehabilitering av kraftstasjonene. Vi kommer ikke til å tone ned nye prosjekter, men vil bli mer selektive og velge prosjekter vi teknisk og prismessig er mest konkurransedyktige på, sier administrerende direktør Øyvind Linnebo. Det har vært oppsving innen service og rehabilitering de siste fem årene. Og trenden er at kraftstasjonseierne har gått fra småreparasjoner og vedlikehold til å store utskiftninger og en mer helhetlig oppgradering. Ser vi på tilstanden i norske kraftverk, er det grunn til å tro at denne trenden vil fortsette. I Norge er det i dag omkring 800 aggregater med en gjennomsnittlig størrelse på 40 MVA og en gjennomsnittsalder på 40 år. Det er et etterslep på vedlikehold og utskiftninger av utstyr, og mange benytter anledningen til å oppgradere for å få mer effektive anlegg og økt strømproduksjon. Alstoms målsetning er å hjelpe til med å få mer kraft ut av hver vanndråpe, konstaterer han. Produksjonsutstyr og systemer Alstom Vannkraft leverer produksjonsutstyr og systemer til nye og eksisterende vannkraftverk i Norge, og har levert 60 prosent av alle apparat- og kontrollanlegg og 80 prosent av alle generatorer og turbiner som er installert i norske kraftverk. Alstom rehabiliterer, oppgraderer og vedlikeholder generatorer og turbiner ved over 400 vannkraftverk i Norge. Det utføres årlig omlag 100 serviceoppdrag. Selskapet har til enhver tid oppdrag under utførelse på 10-15 kraftstasjoner her i landet. Slagordet Et senter for renere energi og miljø møter Volt, når vi tar turen til Alstoms base på Skøyen i Oslo. For selskapets virksomhet består også av en miljøsatsning, med avgassrensning, energigjenvinning, prosesstyring og CO2-innfanging. Alstom er faktisk Norges største eksportør av miljøteknologi. Ledende posisjon Men i denne sammenheng konsentrerer vi oss om å besøke Alstom Vannkraft AS, der Linnebo ønsker velkommen, sammen med Per Berg, markedsdirektør for Nord Europa. Alstom har en ledende posisjon på verdensmarkedet for vannkraftutstyr turbiner, generatorer og apparat- og kontrollanlegg. Selskapet har over 20 prosent av verdensmarkedet, cirka 6000 ansatte og en omsetning på 1,5 milliarder euro i året. Den norske delen av dette er relativt liten. Omsetningen ligger på omkring 200 millioner kroner i året. - Vi kan ikke konkurrere med store vannkraftland som Brasil og Kina, men i Europa vil jeg si at Norge er en av de viktigste markedene for Alstom, sier Berg. Konkurranseutsatt marked Samtidig kan vi si at Norge er et av de mest konkurranseutsatte markedene. For alle de store leverandørene er tilstede. Det gjenspeiler prisnivået, som overraskende nok er lavere i et høykostland som Norge, enn det man ser ellers i Europa. Det er jo en fordel for kundene våre, men den tøffe konkurransen er en utfordring for oss, sier Linnebo og slår fast at den økonomiske situasjonen i selskapet bærer preg av at flere av de nye prosjektene har blitt mer kostbare enn forventet. Vi har gode resultater når det gjelder service- og rehabilitering, men i nye prosjekter som Saudautbyggingen, der vi bidro med generatorer, turbin og apparat- og kontrollanlegg til Sønnå Høy og Lav og Dalvatn kraftverk, ble Vi vil bli mer selektive og velge prosjekter vi teknisk og prismessig er mest konkurransedyktige på, sier administr det overforbruk av kostnader. Vi brukte mer på å fullføre prosjektet enn det som var kalkulert på forhånd, og tjente ikke penger på det, sier Linnebo og understreker at det er viktig å bli mer selektive når det gjelder nye store prosjekter. Lang erfaring Alstom Vannkraft har sine røtter i de gamle selskapene ASEA, NEBB og National Industri. Virksomheten de tre selskapene drev innenfor produksjon av utstyr til vannkraftverk, er samlet i Alstom Vannkraft. Så vi har en lang historie, og bærer med oss verdifulle tegninger, underlag og kompetanse. Mange av de som er ansatt her, har jobbet i disse selskapene. De sitter på mye kompetanse og gjennomsnittlig 20 års erfaring, forklarer Linnebo. I dag er det cirka 50 ansatte, hvorav 20 jobber ute på anlegg som anleggsledere og montører. Det har jo vært en voldsom nedbemanning innen vannkraftbransjen. 1 1988 hadde vi 700 medarbeidere bare på generatorsiden. Og nå er det altså 50 totalt. Vi produserer ikke kraftverkutstyr i Norge lenger, bortsett fra utstyr til apparat- og kontrollanleggene. Generatorer og turbiner henter vi 6 Volt 1/2-2009

rehabilitering erende direktør Øyvind Linnebo og Per Berg, markedsdirektør for Nord Europa. fra Alstoms fabrikker i Europa og Asia. Og for oss er det viktig at vi har beholdt kjernekompetansen. Våre eksperter på prosjektledelse, engineering, montasje og idriftsettelse gjennomfører oppdragene på en trygg og sikker måte lokalt ute på kraftverkene, sier Linnebo. Plant Inegrator Alstom profilerer seg internasjonalt som en Plant Inegrator, en totalleverandør som kan gå inn og ta hånd om hele leveransen til kraftverket. Tradisjonelt i Norge har de forskjellige kraftselskapene gjerne gått ut og etterspurt komponenter til kraftverk fra ulike leverandører, og satt dem sammen selv. Det er en fordel for kundene at vi tilbyr komplette løsninger med generatorer, turbiner, apparat- og kontrollanlegg. På den måten får oppdragsgiverne et mer optimalisert anlegg, og en betydelig redusert risiko for at det er gap i grensesnittene mellom produktene, sier Linnebo og fremhever spesielt et nytt kontrollsystem som Alstom har stor tro på; SmartControl SX. En intelligent og kostnadseffektiv løsning som tilfredstiller alle kontrollbehov både i nye og rehabiliterte kraftverk. Flere prosjekter på gang Det er fortsatt et stort potensial for økt kraftproduksjon i norske vannkraftverk. Alstom satser først og fremst på store og mellomstore kraftverk, og har flere prosjekter på gang: Utskifting av apparat- og kontrollanlegg for 3 aggregater i Mauranger og Jukla. Ferdigstillelse er beregnet til juli 2010. De har en 34 MW turnkey kontrakt med generator, turbin og elektrisk og mekanisk BoP i Jøssang-prosjektet, som forventes ferdig i februar 2011. I Moflåt skal det foretas omvikling av 50 MVA generator, med ferdigstillelse i oktober i år. I Bardufoss leveres ny stator 30 MVA, med ferdigstillelse i november. Alstom har også kontrakt på utskifting av 2 x 190 MVA statorer med direkte vannkjølt vikling for Sira- Kvina Kraftselskap på Tonstad, med forventet levering G4 oktober 2009 og G3 oktober 2010. Utsatt på ubestemt tid Vi har også vært involvert i utvidelse av Tjørhom kraftverk for Sira-Kvina, men fikk nylig vite at prosjektet er utsatt på ubestemt tid. Årsaken er for høye kostnader i prosjektet, og skjerpede skatteregler. At flere prosjekter skyves ut i tid eller legges på is, er et økende problem. Det er synd at vannkraftprosjekter som kunne bidratt til mer miljøvennlig kraft og flere arbeidsplasser distriktene, legges bort fordi man ikke klarer det økonomisk, sier markedsdirektør Berg og etterlyser en mer offensiv holdning fra myndighetenes side. Ledelsen i Alstom følger forøvrig nøye med på hvordan finanskrisen påvirker vannkraftprosjekter i ulike deler av verdensmarkedet. Foreløpig er ikke prosjektene i Norge nevneverdig berørt, men det gjenstår å se hva som skjer. Hvis vi for eksempel får en varig lav kraftpris, er det klart at det vil gi en innvirkning på lønnsomheten i prosjektene, konstaterer Berg. Fornybar energi På spørsmål om hvordan de ser på vannkraft i forhold til andre energiformer, svarer han slik Etter at det kom EU-direktiv om å satse på fornybar energi, har det vært en tendens til å fokusere på nye energiformer, som for eksempel offshore vind. Det er vel og bra, men det må jo en voldsom nettutbygging til for å få inn all vindkraften det er søkt konsesjon på. Man må ikke glemme vannkraft i denne sammenheng. Bygger du ut mye vindkraft, må du også ha mer vannkraft. For du må ha en back up hvis det blåser for lite. Eller for mye. Det er en tendens til å glemme at vannkraft også er fornybar energi, faktisk den største og viktigste vi har, konstaterer Berg og får et samtykkende nikk fra Linnebo. 7

Må fjerne 3 tonn PCB Innen 1. januar 2010 skal alle strømgjennomføringer som inneholder PCB være utfaset. Statens forurensingstilsyn (SFT) anslår at kraftledningsnettet inneholder minst tre tonn PCB. PCB har blitt brukt i svært mange sammenhenger. Årsaken til det er de produktmessige egenskapene som for eksempel mykgjører eller brannhemmer. Men stoffgruppen har vist seg å ha svært helse- og miljøskadelig effekt. Ny bruk har vært forbudt siden 1980. Nå jobber myndighetene med å få fjernet det som fortsatt er i bruk. Energiverkbransjen har fortsatt PCB i bruk i strømgjennomføringer. Ved gjennomføring gjennom vegger i industribygg eller transformatorstasjoner, har PCB ofte blitt benyttet som tilsetning i olje. Og i løpet av dette året skal alle disse være skiftet ut. Det krever offentlig regelverk. Fra informasjon til tvang Vår rolle endrer seg gradvis fra å være informativ til utøvende ved å gi tvangsmulkt. For værstingene kan det bety politianmeldelse hvis strømgjennomføringene ikke fases ut, sier Qno Lundkvist, aksjonsleder i Miljøoppfølgingsavdelingen i Statens forurensingstilsyn (SFT). PCB-holdige transformatorer og kondensatorer som inneholdt mer enn ett kilo PCB har blitt faset ut, men fortsatt brukes mange strømgjennomføringer som inneholder mange liter PCB-holdig olje. Flere liter olje Strømgjennomføringene er typisk ganske store, ca. 0,5 til 1,5 meter lange, og med utvendige kjøleribber. De kan inneholde opp til ti liter olje, sier Lundkvist. Energibedriftenes Landsforbund, EBL, opplever at mange nettselskaper ikke er klar over at det kan være PCB i strømgjennomføringer, og at disse skal fases ut, forteller HMS-rådgiver i EBL, Kjersti Sundbø. Det har vært mye fokus rundt kondensatorer, men ikke strømgjennomføringer. EBL er opptatt av å bidra til å spre informasjon til våre medlemsbedrifter om dette og øke bevisstheten. 8 Volt 1/2-2009

Montører blir ingeniørstudenter Kraftselskapene går nye veier for å sikre seg dyktige ingeniører i fremtiden. 18 ansatte med fagbrev som montør i BKK er i gang med den fireårige deltidsutdanningen Montør til ingeniør. Det er midt i blinken for meg at bedriften tilbyr videreutdanning kombinert med jobb. Jeg var klar for å søke skole da dette tilbudet dukket opp, sier Trond Blomvågnes (44). For ti år siden tok han fagbrev som montør ved siden av jobben. Nå er han en av 18 som har passert den innledende matteprøven og i gang med videre studier. De ferske studentene står foran fire krevende år med 75 prosent jobb og 25 prosent studietid. En uke hver måned skal de bo og studere på BKKs kurssenter på Dale. Mellom samlingene blir det lesing og oppgaveløsing via Internett. I 2013 er de ferdig utdannede ingeniører, eller bachelor i elkraftteknikk som det formelt heter. Høgskolen i Bergen er ansvarlig for studieopplegget, som er tilpasset BKK-ernes forkunnskaper og praksis. Etterspurt arbeidskraft Disse medarbeiderne er verdifulle for oss. Ved å tilby et opplegg for videreutdanning beholder vi dyktige montører i trekvart stilling i fire år. I 2013 får vi et kull nye ingeniører som kan erstatte en stor gruppe som går av med pensjon, sier konserndirektør Øivind Torkildsen. Studieprogrammet er også et 18 erfarne BKK-montører går videre med ingeniørstudier ved siden av jobben (bak f.v.): Thomas Steine, Remy Hjelme, Tommy Andre Vik, Bjørn Paulsen, Jan-Ove Digernes, Jarle Johnsen, Yngvar Rasmussen, Jon Borge, Jan Tore Birkeland, Trond Fyllingsnes. Foran f.v. Eivind Huse, Truls Reed Tystad, Svein A. Ulveseter, Birgitte Svanevik, Knut G. Eliassen, Trond Blomvågnes, Brynjulv Hvidsten og koordinator Mads Iversen. Tommy Angeltveit var ikke til stede. virkemiddel for å stå sterkere i kampen om unge montører og lærlinger. Både montører og ingeniører er etterspurte fagfolk i energibransjen. BKK deltar i bransjens landsdekkende rekrutteringssamarbeid Grønn boks. www.elit.no Når fagkunnskap og kompetanse teller TAVLE PRODUKTER fra ELIT AS ELIT AS Hellenvegen 9 2022 Gjerdrum Tlf 63 93 88 80 Fax 63 93 88 81 www.elit.no 9

Styrker strømforsyningen i Risør Ny kabel fra Sundet i Risør langs Sørfjorden til Barmen skal bidra til sikrere strømforsyning. Hengekabelen er langt mer robust enn den gamle blanke linja. Den er berøringssikker og vil blant annet tåle at et tre faller over den. De utskiftingene vi har gjort andre steder fra blank linje til hengekabel har allerede gitt resultat i form av mindre feil, forteller Vidar Vågsvoll, senioringeniør i avdeling Kontrakt og Prosjekt i AE Nett. Utbedringen av linjenettet er en del av AE Netts investerings- plan frem mot 2011. Hvert år skal om lag 365 millioner kroner investeres for å bygge om linjer og oppgradere anleggene for å øke leveringssikkerheten. Vi har fått pålegg fra Direktoratet for samfunssikkerhet og beredskap om å skifte enkelte linjestrekk og vil utover året fortsette med dette arbeidet. Dette gjelder flere linjestrekninger i Aust Agder, sier Vidar. Utfordrende Strekket på 5,6 kilometer vil følge den nåværende linjetraseen. Før våren kommer og den nye kabelen kan strekkes, skal 76 mastepunkt få nye hull der de nye stolpene skal reises. Terrenget langs fjorden er flere steder bratt og ulendt, og det gir montørene ekstra utfordringer. På dette punktet hvor vi er nå må vi vente til snøen forsvinner. Først da kan vi fire oss ned langs fjellsiden på en forsvarlig måte for å feste bardunene, forklarer Halvor Selåsvassenden i Otera, bas for jobben i Risør. Stor jobb Arbeidet i Sørfjorden tok til i begynnelsen av januar, og er planlagt ferdig, med spenning på linja, i midten av juni. Otera har foreløpig seks mann på jobben, men vil ha behov for mer bemanning til våren. Da skal nemlig mastene og kablene transporteres til punktene ved hjelp av lektere og helikopter. Vi planlegger å strekke den nye kabelen seksjon for seksjon, så skjøte, for så å sette opp de nye mastene. På den måten kan vi få gjort jobben uten å ta bort spenningen, sier prosjektleder i Otera, Øivind Vålandsmyr. Tom Froland borer hull til en av de nye mastene som skal reises til våren. Rune Evensen (t.v.), Kurt Osmundsen og Halvor Selåssvassenden bistår i arbeidet, foto: Eli Maie Røkenes. 10 Volt 1/2-2009

Skal øke kraftproduksjonen Nytt aggregat i Tryland kraftverk skal øke kraftproduksjonen med ca. 2,5 GWh årlig. I tillegg skal kraftstasjonen oppgraderes med ny generator og nytt kontrollanlegg. Kraftverket, som ligger rundt 20 kilometer nord for Vigeland i Lindesnes kommune, produserer hvert år i gjennomsnitt 23,6 GWh. Kraftverket utnytter et fall i nedre del av Trylandsvassdraget, som er et sidevassdrag til Audna. Fallet som utnyttes fra Aklandstjønn er på ca. 133 meter. Vannet går via en 360 meter lang rørgate ned til kraftstasjonen. Tryland kraftverk har i dag to aggregater som har vært i drift siden kraftverket ble bygd i 1922. Agder Energi Produksjon planlegger å erstatte dagens to aggregater med ett nytt. Det nye vil få en maksimal slukeevne tilsvarende dagens slukeevne, det vil si 4,7 m3/s. Aggregatets maksimale ytelse blir i overkant av 5 MW. Det vil bli benyttet en horisontal Francis turbin. Opprustingsplanen omfatter også installering av ny generator og nytt kontrollanlegg. I tillegg skal det installeres en omløpsventil som vil bidra til å opprettholde en mer stabil minimumsvannføring ved utløpet av kraftverket. Åpning og lukking av omløpsventilen kan automatiseres slik at den umiddelbart kan tre i funksjon ved en uforutsett driftsstans. I forhold til dagens situasjon vurderes dette til å være en miljømessig forbedring. Utvidelse av Jørundland kraftverk Agder Energi Produksjon ønsker å utvide Jørundland kraftverk i Åmli kommune. Målet er å utnytte deler av vannføringen som blir tappet fra Nesvatn i de periodene kraftstasjonen ikke kjøres. Kraftverket har i dag et aggregat som ble satt i drift i 1970, og som har en ytelse på 50 MW. Aggregatet har en maksimal slukeevne på 22,5 m3/s, og laveste driftsvannføring i kraftverket har vært omkring 10 m3/s. Kraftverket har stort sett blitt kjørt hele vintersesongen og stått stille om sommeren. Ved å sette inn et ekstra aggregat kan produksjonen økes med mellom 6 og 8,6 GWh. Utvidelsen vil føre til noe redusert vannføring nedenfor Nesvatn, i hovedsak i sommermånedene da kraftverket normalt har vært ute av drift i denne årstiden. Vannføringen vil både i vinter- og sommersesongen bli mer stabil, og det er positivt med tanke på å opprettholde minstevannsføringen i vassdraget. Jørundland kraftverk ligger ca. to mil nord for Åmli sentrum. Kraftverket utnytter et fall i øvre del av Gjørv, som er et sidevassdrag til Nidelva. Fallet er på 282 meter og går gjennom en 12 kilometer lang tunnel fra Nesvatn ned til kraftstasjonen. Kraftverket ble satt i drift i 1970 og har en årlig middelproduksjon på 195 GWh. Agder Energi Produksjon planlegger å starte opp arbeidet med utvidelsen så snart tillatelser er gitt. Det vil ta rundt ett år å ferdigstille anlegget. ALFA GORE-TEX SIkkERhETS FOTTøy Like TøFF som det NoRske klimaet! BA SKOLETT GORE-TEX BA PÅTREKKSTØVEL GORE-TEX Alle modellene har... u myk spikertramp u kompositt tåkappe u Gelenk i glassfiber u Varmebestandig yttersåle u Fullnarvet lær Alfa Skofabrik AS Rosendalsveien 1 I N-2760 Brandbu I Norway Tlf: +47 61 33 69 00 I Faks: +47 61 33 69 01 BA SNØRESTØVEL GORE-TEX 11

Skiftar ut 400 av trafoane med nye nettstasjonar på bakken Fram mot 2016 skal BKK byggja om 400 mastetransformatorar til moderne nettstasjonar på bakken. Resultatet vert sikrare straumforsyning og tryggare arbeidstilhøve for montørane. Dei tradisjonelle mastetrafoane er vel noko av det mest typiske vi har i everks-noreg. Særleg i distrikta trur eg mange har eit forhold til dei små transformatorane som står på plattformer høgt oppe i ei mast, seier prosjektleiar Frode Sandvik i BKK. Han har ansvar for ei systematisk ombygging av nærmare 1000 mastetrafoar, dei fleste i Nordhordland og på Sotra. Ei forskrift frå Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) krev nemleg at ein frå 2016 skal kunne styra slike anlegg frå bakken. Vi skiftar ut 400 av trafoane med nye nettstasjonar på bakken. Resten vert bygde om oppe i masta, men med bakkestyring. Begge løysingane vil bidra til sikrare straumforsyning til kundane. Færre trafoar vil havarera i torevêr, og dersom sikringane ryk går det raskare å skifta dei, fortel Sandvik. Hovudårsaka til ombygginga er tryggleiken for montørane som held anlegga vedlike. Dei slepp no å arbeida på ei plattform fem meter over bakken. Krev utkopling I 2009 planlegg BKK å skifta 120 trafoar, hovudsakeleg i Lindås og Radøy. Åtte nye anlegg er allereie sette i drift. - Vi byrjar i nord og et oss sørover. Ei av utfordringane er at vi må kopla ut straumen i fire-fem timar for kvar ny trafo. Av omsyn til kundane planlegg vi tid og rekkjefølgje for utkoplingane nøye, og tek direkte kontakt med alle verksemder for å diskutera korleis vi kan gjera jobben med minst muleg ulempe for dei, fortel prosjektleiaren. Færre trafoar vil havarera i torevêr, og dersom sikringane ryk går det raskare å skifta dei, seier prosjektleiar Frode Sandvik i BKK. BKK skal skifta ut 400 mastetransformatorar med nye nettstasjonar på bakken, foto: Håkon Haldorsen. 12 Volt 1/2-2009

Vannkraft Totalleveranse: Veien til optimal løsning En totalleveranse medfører at du som kunde slipper å håndtere grense snitt mellom generator, turbin og kontrollanlegg. Dette gir mindre risiko, kortere leveringstid, lavere pris og en teknisk optimal løsning. Som totalleverandør av utstyr til nye vannkraftverk og store rehabiliteringsoppdrag sikrer vi deg alltid det beste resultatet. Vi har kompetanse og lang erfaring med å utarbeide løsninger som er godt tilpasset konkrete behov, og som håndterer dagens kjøremønster og påkjenninger. Våre langtids serviceavtaler sikrer en regelmessig oppfølging av kraftstasjonene dine - uansett om de er av nyere eller eldre dato. www.no.alstom.com

Nest høyeste kraftproduksjon noensinne i Norge I 2008 ble det produsert 142,4 TWh elektrisk energi i Norge. Det er den nest høyeste produksjonen noensinne. I rekordåret 2000 ble det produsert 142,8 TWh. Den høye produksjonen har sammenheng med tilsig godt over normalt i 2008, sier avdelingsdirektør Marit Lundteigen Fossdal. Hun sier også at høye produksjonskostnader for termiske kraftverk i utlandet bidro til økt etterspørsel etter norsk vannkraft i fjor. Den norske kraftproduksjonen varierer med tilsiget til vannmagasinene. Av kraftproduksjonen på 142,4 TWh i 2008 kom 140,3 TWh fra vannkraft. Tørrværsperiodene i 1996 og 2002 resulterte i lav kraftproduksjon, mens våtårene 2000 og 2005 ga høy produksjon. Tilsigssvikten høsten 2002 var så kraftig at den fikk følger for produksjonen helt frem til utgangen av 2004. På samme måte førte lite snø vinteren 2005/2006 og den tørre sommeren og høsten 2006 til lav produksjon, mens det høye tilsiget i 2007 og 2008 ga sterk økning i produksjonen. Fortsatt prisutjevning De gjennomsnittlige elspotprisene falt i Midt- og Nord-Norge fra tredje til fjerde kvartal, mens de økte i Sør-Norge. Det betyr at prisforskjellene mellom de norske elspotområdene minket i fjerde kvartal som de også gjorde i tredje kvartal. I gjennomsnitt var forskjellen under 4 øre/kwh i fjerde kvartal. Siden våren har kraftprisen i Sør-Norge stort sett vært lavere enn i resten av landet som følge av høye tilsig og begrenset eksportkapasitet ut av området. I løpet av tredje og fjerde kvartal bidro mindre tilsig og lavere magasinfylling i Sør- Norge til å heve kraftprisen i området. Kraftprisene påvirkes i stor grad av utviklingen i verdensmarkedsprisen på fossile brensler ettersom mye av kraftproduksjonen, spesielt i Danmark og Finland, er basert på kull, olje og naturgass. Prisfallet i Midt- og Nord-Norge kan sees i sammenheng med fall i prisene på fossile brensler i fjerde kvartal. Høye produksjonskostnader for termiske kraftverk i utlandet bidro til økt etterspørsel etter norsk vannkraft i fjor, sier avdelingsdirektør Marit Lundteigen Fossdal i NVE. 14 Volt 1/2-2009

Deltar i fem nye forskningssentre Sentrene som Statkraft nå deltar i omfatter forskning og utvikling av havbasert vindkraftteknologi, karbonfangst- og lagring, bioenergi og miljøtilpasset design for fornybar energiproduksjon. Vi gleder oss over at fem av forskningssentrene vi har engasjert oss i får status som Forskningssentre for miljøvennlig energi. Satsing på Forskningog utvikling (FoU) er viktig for at Statkraft fremover skal kunne møte verdens behov for renere energi, sier innovasjonsdirektør Sverre Gotaas i Statkraft. FoU-arbeidet i Statkraft er et strategisk virkemiddel for å øke verdiskapingen og underbygge kjernevirksomheten i konsernet. I perioden 2009-2011 forventer Statkraft å bruke om lag 500 millioner kroner på ulike FoU-programmer, -prosjekter og -investeringer. I tillegg til Forskningssentre for miljøvennlig energi, skjer FoUsatsingen i Statkraft gjennom de enkelte forretningsområdene, samt i større FoU-programmer. Havenergiprogrammet ble opprettet i 2007 i samarbeid med Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim, Universitetet i Uppsala og Danmarks Tekniske Universitet i København og skal bidra til teknologi- og kompetanseutvikling knyttet til tidevannskraft, bølgekraft og havbasert vindkraft. Egne FoU-programmer for vannkraftteknololgi og kundesegmentet er under etablering. Om FME Opprettelsen av Forskningssentre for miljøvennlig energi er en direkte oppfølging av klimaforliket på Stortinget og arbeidet med Energi21. Etter en innledende søkerunde med 17 deltakende prosjekter, ble 12 sentre plukket ut til å delta i finalen. Prosessen har vært administrert av Norges Forskningsråd, på oppdrag fra Oljeog energidepartementet. To overordnede kriterier er lagt til grunn for utvelgelsen: Relevans og potensial for innovasjon og nyskapning, og vitenskapelig kvalitet. Sentrene er et spleiselag der staten bidrar med inntil 20 millioner kroner per år i 8 år, mens de industrielle samarbeidspartnerne bidrar med tilsvarende beløp. Sentrene BIGCCS Centre International CCS Research Centre, under ledelse av Sintef Energiforskning skal senteret bidra til å virkeliggjøre fullskala CO2- håndtering fra kraftproduksjon og industrielle prosesser. Målene for senterets forskning er blant annet å oppnå minst 90 prosent CO2-fangst, 50 prosent kostnadsreduksjon og mindre enn seks prosent tapt virkningsgrad. Bioenergy Innovation Centre (CenBio), under ledelse av Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) tar senteret mål av seg til å utvikle grunnlaget for en bærekraftig og kostnadseffektiv bioenerginæring som kan realisere målet om en dobling av bioenergibruken i Norge innen 2020. Research Center for Offshore Wind Technology, under ledelse av Sintef Energiforskning vil senteret kombinere de mange partnernes kunnskap om vindkraft og offshoreerfaring for å styre utviklingen av vindkraft til havs. Målet er å utvikle ny kunnskap, metoder og teknologi som basis for industriell utvikling av vindparker til havs. Norwegian Center for Offshore Wind Energy (NOR- COWE), under ledelse av Christian Michelsen Research (CMR) tar senteret mål av seg til å være et ledende nyskapingsmiljø der forskning og industri samarbeider om å utvikle grunnlaget for nye, innovative, miljøvennlige og kostnadseffektive løsninger Satsing på Forskning- og utvikling (FoU) er viktig for at Statkraft fremover skal kunne møte verdens behov for renere energi, sier innovasjonsdirektør Sverre Gotaas i Statkraft. for havbasert vindkraft. Centre for Environmental Design of Renewable Energy (CEDREN), under ledelse av Sintef Energiforskning skal senteret utvikle og formidle gode designløsninger for fornybar energiproduksjon. Med utgangspunkt i miljøkonsekvensanalyser utviklet for vannkraft, vil senteret overføre samme metodikken til andre former for fornybar energiproduksjon som vindkraft, bioenergi og solenergi, samt kraftoverføring. FLIR P660 Markedets beste og mest avanserte IR kamera Fantastisk kvalitet med 640 x 480 piksler og en følsomhet > 45 mk. Kameraet som er laget for den profesjonelle termografør. Presisjons Teknikk as Telefon: 23 40 41 41 www.ptnordic.no 15 Annonse_148x60_P660.indd 2 25.02.2009 23:40:57

Behandler de beste vindkraftprosjektene først NVE har til behandling vesentlig flere vindkraftprosjekter enn det er plass til i det eksisterende sentralnettet med planlagte forsterkninger. NVE velger derfor å behandle de antatt beste prosjektene først og mener at dette vil bidra til at dårlige prosjekter blir skrinlagt og redusere konfliktnivået rundt vindkraftutbygging. NVE forventer at mange av vindkraftprosjektene som ikke blir prioritert i saksbehandlingen, skrinlegges eller trekkes. Aktørene kan heller vurdere å fremme prosjektene på et senere tidspunkt dersom situasjonen skulle endre seg, sier vassdragsog energidirektør Agnar Aas. NVE har til behandling prosjekter av landbasert vindkraft som totalt tilsvarer mellom 6000 og 8000 turbiner. Enova og NVE utarbeidet i 2008 en mulighetsstudie for landbasert vindkraft i Norge. Resultatene viste at det frem mot 2025 maksimalt vil etableres mellom 2.000 og 2.500 vindturbiner til lands i Norge. Til sammenligning er det i Danmark allerede etablert 5.300 turbiner, mens det i Tyskland er etablert rundt 15.000 turbiner. Resultatene for studien bygger på eksisterende nettkapasitet og planlagte nettforsterkninger i sentralnettet. Begrenset nettkapasitet legges derfor til grunn for prioriteringen i saksbehandlingen av vindkraftprosjekter. Dette er et positivt grep fra NVE som vil bidra til at de beste vindkraftprosjektene vil bli raskere behandlet. Med begrenset nettkapasitet er det viktig at både vindkraftaktørene og NVEs ressurser konsentreres om de beste og minst konfliktfylte prosjektene. Samtidig er dette en oppfordring til aktørene om å foreta en kritisk vurdering av egen prosjektportefølje, sier olje- og energiminister Terje Riis- Johansen. Aktørene kan heller vurdere å fremme prosjektene på et senere tidspunkt dersom situasjonen skulle endre seg, sier vassdragsog energidirektør Agnar Aas. Prioriteringskriteriene Gjennom prioriteringene vil NVE konsentrere saksbehandlingsressursene av det som antas å være realistiske prosjekter. NVE vil gjøre prioriteringer innenfor åtte definerte nettregioner og mellom regionene. Midt-Norge vil ha førsteprioritet. Kriteriene som legges til grunn for prioriteringene er vindressurs, forsyningssikkerhet/regional Dette en oppfordring til aktørene om å foreta en kritisk vurdering av egen prosjektportefølje, sier olje- og energiminister Terje Riis-Johansen. kraftbalanse, nærhet til nett med ledig kapasitet, miljøvirkninger, fylkesdelplaner og virkning for andre næringer. I tillegg vil vi legge vekt på lokalsamfunnets syn på prosjektene. Sakene vil bli vurdert skjønnsmessig i forhold til de fastsatte kriteriene. Kjøllefjord vindpark, foto: Statkraft 16 Volt 1/2-2009

Rødberg kraftverk åpnet Statkraft har åpnet Rødberg kraftverk i Buskerud. Kraftverket utnytter fallet mellom to eksisterende anlegg og vil produsere nok til å dekke strømforbruket til 800 husstander. Rødberg kraftverk er et fremtidsrettet prosjekt som viser den nye og miljøvennlige måten å utnytte vannkraften på - skånsom mot naturen og mer effektiv enn før. Dette kraftverket illustrerer på en god måte at det fortsatt er mye å hente fra våre rene og fornybare vannkraftkilder, sier konserndirektør i Statkraft, Siri Hatlen. Kraftverket utnytter 60 prosent av fallet mellom de to kraftstasjonene Nore 1 og Nore 2 ved å benytte minstevannføringen fra Rødbergdammen. Kraftverket har en installert effekt på 2,9 MW og en gjennomsnittlig årlig produksjon på 15,5 GWh. Statkraft er i dag den største aktøren på fornybar energi i Europa og driver til sammen 213 vannkraftanlegg, hvorav 143 ligger i Norge. Utbyggingen av Rødberg kraftverk er i tråd med myndighetenes og Statkrafts ønske om å oppruste og utvide eksisterende vannkraftanlegg. Valid for you. Velg en partner som lytter VEO er en anerkjent ekspert innenfor energiforsyning. Vi leverer apparat- og kontrollanlegg til fornybar kraftproduksjon som vind-, bio- og vannkraft, også for transformatorstasjoner. Til industri leverer vi lavspennings fordelinger, motorstyringer og energieffektive automasjonsløsninger. Kontakt oss - veo@veo.no Vaasa Engineering AS Postboks 181 1371 Asker Norge Tel. +47 90 296 989 www.veo.no 17

Induktiv posisjonsdeteksjon Utviklingen av induktive givere startet for 50 år siden og resultatet av dette er en stort utvalg av moderne induktive givere på markedet. De aller fleste av disse er produsert for enkel posisjonsindikering, av og på. Utviklingen har nå tatt et nytt steg- flere spoler i kombinasjon med mikroprosessorer åpner muligheten for analog måling av posisjon og vinkelmåling. De induktive posisjonssensorene i PMI serien fra Pepperl+Fuchs arbeider med samme basis prinsippet som standard induktive givere. En oscillator genererer et elektromagnetisk felt og dette avgir energi til metalliske objekter som kommer inn i feltet. Dette energitapet detekteres av en komparator og utgangssignalet settes. Dersom flere spoler monteres side ved side i serie og logisk kobles i en mikroprosessor, kan den eksakte posisjonen til et metallisk objekt detekteres. Fordelene med denne type posisjoneringssystemer er åpenbar, her kombineres berørings løst og dermed tilbakevirkningsfritt måleprinsipp med standard objekter, det trengs ingen spesielle magneter eller bånd, og utgangssignalet presenteres som standard strøm, 4-20mA eller spenning, 0-10 VDC, signal. Enten kun som analogverdi eller i kombinasjon med inntil 3 pnp transistorutganger for indikasjon av fritt innstilte grenseverdier. Som I/0 link Sensorene i PMI serien, F90, F110 og F112 er konstruert for bruk som posisjonssensorer og dekker måleområde fra 0-14mm opp til 0-960 mm. Nøyaktigheten er meget god, 0,2 mm til 0,5 mm avhengig av byggeform. Objektets form og avstand til sensor er viktig for målenøyaktigheten. Den minste, F112 kan i tillegg til strøm/spenningsutgang leveres som I/O link sensor og er derfor egnet til bruk i produksjonsprosesser der ending av parameter/ måleområde er nødvendig. Vinkelmåling I tillegg til sensorer for lineær posisjon er det utviklet en sensor for vinkelmåling, F130, basert på samme måleprinsippet. Denne har en sirkulær åpning der aksler med diameter opp til 38 mm kan benyttes. Objektet festes enten på akselen eller det benyttes en spesiell aktuator. På samme måte som hos resten av PMI familien kan både aktuell vinkel (fra 90 - Glem pressverktøy Energimarkedet har den siste tiden konvertert fra å bruke dyre pressløsninger til å benytte mekaniske skruskjøtehylser og kabelsko. Hovedårsaken til dette er at man slipper å bruke pressverktøy. Skruskjøtehylsene er allment kjent i bransjen og brukes av de fleste aktørene. Flere er derimot ukjent med bruk av kabelsko. Grunnen til det kan blant annet være at brytere kommer med klemmeløsning hvor man ikke trenger å benytte kabelsko. Bruker man derimot kabelsko er det lettere å frakoble anlegget og vi ser derfor en trend nå at flere går over til denne løsningen. Kabelskoene er laget av fortinnet aluminium. Som på skruskjøtehylser kan man da benytte Al eller Cu kabel. Benyttes RK må denne påsettes endehylsen for å samle trådene. Kabelskoen kan kobles til Al og Cu skinne uten noe ekstra mellomlegg. Det anbefales ikke oppborring av hull på kabelsko da legeringssjiktet blir ødelagt. Det finnes kabelsko for 1 kv og 12-24 kv. 1 kv er laget for sektorformet leder, 12-24 kv er laget for rund leder og er derfor mindre. 1 kv kabelsko går opp til 240 mm². For tverrsnitt over dette er lederen rund slik at her benyttes kabelsko for 24 kv. Det som skiller disse to typene fra hverandre er at 24 kv to 360 ) oppgis som en analog verdi samtidig som det kan læres inn koblingspunkter med transistorutganger. PMI360D-F130 måler med en vinkel nøyaktighet på 0.4 og presenterer dette enten som standard strøm, 4-20 ma eller spenning 0-10 VDC signal. På grunn av det induktive berøringsfrie måleprinsippet er denne type sensorer vel egnet i røffe industrielle applikasjoner der andre måleprinsipp kan få problemer pga. støv, smuss, olje og vibrasjon. En typisk installasjon hvor kabelen er satt rett inn på bryteren mens skrukabelskoen er benyttet på jordfasene. skoene kommer enkeltvis i forseglede poser med egen bruksanvisning. Det som kreves av ekstra utstyr er et enkelt holdeverktøy og en umbrakonøkkel størrelse 6 og 8 på 24 kv sko. Lagerførte tverrsnitt er, 1 kv: 6-25 mm², 50-95 mm², 150-240 mm². 12-24 kv: 16-95 mm², 50-150 mm², 95-240 mm², 185-400 mm², 400-630 mm². www.melbye.no 18 Volt 1/2-2009

Ludens Reklamebyrå TFXP-O TFXP-O TSLF-O B-Lite Green Reduser grøftekostnadene med opptil 50%. Bruker du kraft kabler med fiberrør får du betydelig mindre masser å flytte på. Nexans nye kraftkabler er utviklet i nært samarbeid med våre kunder. Derfor får du en kabel som sparer deg for både penger og tid. Grøftebredden reduseres betydelig, det gjør også antall tromler og dermed også behovet for lagerplass. Tilretteleggingen av kabler med rør i grøft blir enkel og effektiv. Utleggings kostnadene reduseres tilsvarende. Og så er det svært lett å skille fiberrør og kraftkabel. Du skal også vite at våre kraftkabler med fiberrør er gjennomtestet med de aller beste resultatene. Det gjelder selvsagt også fiberblåsing av lange lengder helt opp til 1500 meter. Nexans fiberkabel B Lite Green har også utmerkede skyve og blåseegenskaper. Ikke rart at stadig flere takker ja til betydelige kostnadsreduksjoner. Produktene leveres i spenningsområde 1 24 kv, fra 25 til 240 mm² Al, og fiberkablene fra 2 til 96 fiber, alt som en del av FIBERTILHEIMEN bakkeløsning. www.nexans.no Besøk oss på Eliaden stand nr. B02 04 og D03 19 Because so much of your performance runs through cables. Global expert in cables and cabling systems

Ny direktør i Agder Energi Nett Svein Are Folgerø er ansatt som ny administrerende direktør i Agder Energi Nett. Han ser frem til å bidra til å videreutvikle selskapet, som står ovenfor store investeringer i strømnettet på Agder. Jeg synes balansegangen mellom det å ha et viktig samfunnsansvar og sunn forretningsdrift er svært spennende. Jeg ser også frem til å bidra til fortsatt positiv utvikling for nettselskapet, sier Folgerø. Han kommer fra stillingen som leder for forretningsutvikling i Europa i Maritime Communications Partner i Arendal, hvor han har hatt flere lederstillinger. Folgerø har også hatt lederstillinger i Sørlandets Teknologisenter og Kitron. Han har, og har hatt, styreverv i flere teknologiselskaper. Folgerø er utdannet cand. scient fra Universitetet i Bergen og ingeniør fra tidligere Agder Ingeniørog distriktshøgskole i Grimstad. Store investeringer Agder Energi Nett skal frem til 2011 investere 365 millioner kroner årlig i nettet. Vi er svært godt fornøyd med å få Svein Are Folgerø med på laget. Selskapet har mange utfordrende oppgaver fremover, blant annet fornyelser i nettet og tilknytning av flere småkraftverk, sier Erik Boysen, konserndirektør for forretningsområdet Nett i Agder Energi. Boysen har vært administrerende direktør i Agder Energi Nett siden 2003. I 2006 fikk han i tillegg stillingen som konserndirektør. Jeg vil fremover ha fokus på Styrker forsyningssikkerheten Statnett og ABB har inngått en avtale om levering av shuntreaktorer, som skal bidra til å styrke overføringsnettet i Sør-Norge. Kontrakten mellom Statnett og ABB innebærer levering av to 300 kv shuntreaktorer til transformatorstasjonene på Vågåmo og Vang, samt ytterligere to 420 kv shuntreaktorer til transformatorstasjonene i Sima og Saurdal. Total kontraktsverdi for de fire reaktorene er på omlag 85 millioner kroner. Vi setter stor pris på den tillit Statnett viser oss som leverandør gjennom å plassere en slik ordre hos ABB. Dette er én av mange kontrakter vi har inngått med Statnett de siste årene, noe som bekrefter at vi har tekno- logien og kompetansen som kundene våre etterspør, sier direktør Trond Halberg Olsen i ABB. Redusere risikoen for nettsammenbrudd Installasjonene vil bidra til økt forsyningssikkerhet i sentralnettet i Sør-Norge, gjennom å redusere risikoen for nettsammenbrudd. Spesielt i perioder med lav belastning på nettet vil driftsspenningen kunne øke over tillatte grenseverdier, noe shuntreaktorer kan være med på å motvirke. De vil også bidra konsernoppgaver, inkludert arbeid med rammebetingelser og utvikling av strategier for nettvirksomheten vår, sier Boysen som også overtar som styreleder i Agder Energi Nett. Faktarute: Agder Energi Nett eier og har driftsansvaret for det elektriske regional- og fordelingsnettet i begge Agder-fylkene, totalt 18.600 km linjer. Agder Energi Nett overfører energi til 163.000 nettkunder på Agder. til lavere påkjenning på alle komponenter i nettet. ABBs shuntreaktorer er basert på enkle og robuste designprinsipper, samtidig som det er et høyteknologisk produkt, som trekker veksler på ABBs over hundreårige lange erfaring fra kraftbransjen. Shuntreaktorer er den mest kostnadseffektive måten å kompensere for svingninger i nettet på, samtidig som overføringstapene reduseres, forklarer Halberg Olsen. Reaktorene vil bli produsert ved ABBs fabrikk i Ludvika i Sverige og skal settes i drift høsten 2010. Hver eneste shuntreaktor er unik og blir skreddersydd etter kundens tekniske spesifikasjoner. Siden introduksjonen på 1960-tallet har ABB levert flere Shuntreaktorer er den mest kostnadseffektive måten å kompensere for svingninger i nettet på, samtidig som overføringstapene reduseres, sier direktør Trond Halberg Olsen i ABB. hundre reaktorer installert i overføringsnett og som bidrar til stabil strømforsyning i mange deler av verden. 20 Volt 1/2-2009

NYE ANLEGG OPPGRADERINGER REHABILITERINGER SERVICE KONTROLLANLEGG GENERATOR VANNVEI TURBIN www.andritz.no ANDRITZ HYDRO AS har 140 ansatte. Vi er lokalisert i Jevnaker kommune hvor vi disponerer produksjons- og kontorlokaler med et samlet areal på 5000m 2. ANDRITZ HYDRO er en av verdens ledende leverandører til vannkraft med over 5000 ansatte. I Norge er vi etablert med eget mekanisk verksted, testrom for kontrollanlegg samt kvalifiserte medarbeidere innen produktene Kontrollanlegg, Generator, Vannvei og Turbin. ANDRITZ HYDRO AS Bergermoen N-3520 Jevnaker Tlf.: +47 61 31 52 00 Fax: +47 61 31 28 46 E-mail: post@andritz.no 21

Avansert strømmåler Måleren har fått navnet Smart meter og den kan snart komme i fokus for forbrukere når de skal vurdere deres personlig energibruk. Den kan overvåke personlig energiforbruk og formidle opplysninger enten ved å utføre en tradisjonell strømmåling eller ved å vise animerte bilder av penger på en brukervennlig skjerm. En gruppe tekniske trollmenn på en elektronisk faggruppe på Universitetet i Swansea har utviklet en av verdens mest avanserte strømmålere. I forhold til andre eventuelle smartmålere er denne innretningen enda mer utviklet fordi den kan overvåke individuelle strømkrets i huset, bl.a. belysningsgrupper hvor som helst, samt stikkontakt på kjøkkenet. Smartsystemet er produsert av kraftelektronikkgruppen på School of Engineering på Universitetet i Swansea i Wales. Gruppen, som er basert på designsenteret Electronic Systems Design Centre, realiserte deres prototype for å kaste lys over strømmålerteknologi i den nærmeste fremtid. Dessuten leverer denne britiske gruppen neste 1,5 MWh gratis grønnstrøm pr. år til høyskolen slik at den kan redusere sitt karbon-foravtrykk. Plugg og spill Elektronikkgruppen mener at det skal også bli mulig å overvåke individuelle apparater når tekno- logien først blir tatt mer i bruk. Fremstillingen av forbrukeropplysninger utfylles av evnen til å vise kraft som er produsert av mikrofornybar teknologi på en plugg og spill måte i likhet med dagens kommersielle vindturbiner og generiske solpaneler. Dette er et forsøk på å produsere en enkel og lett montert metode for folk uten kompetanse innen kraftelektronikk. Gunstige kjøp Gruppens demo-smartmåler er koblet via en energiomformer til flere solpaneler på taket på høyskolebygningen. Strømmen som leveres fra solpanelene overvåkes inni måleren slik at den grønne energien som produseres kan vurderes på en lett forstålig måte. Dette gir klare signaler på om den fornybare teknologien er blitt et gunstig kjøp, samt om den sannsynlige økonomiske prestasjonen på inngangsinvesteringen. Måleren har også kommunikasjonsevner som gjør at avlesningene på kraftforbruk og kraftproduksjon blir tilgjengelige med en gang for leverandøren og forbrukeren på både hjemmesider, trådløse hjemmeskjerm eller eventuelt TV-kanaler. av de neste 18 månedene, tilføyer han. Det er økende interesse for smartmålerteknologi takket være en del TV-reklame som har fokusert på tilgjengeligheten av smartmålere for forretninger, men hjemmesektoren ligger fortsatt langt bak, sier en talsmann. Vil ta flere år Man vurderer fortsatt resultatene av små forsøk og det kan bli flere år før smartmålere blir tatt i bruk i hjemmesektoren. Gruppen på Swansea søker om å være banebrytende innen dette feltet og tilbyr målerteknologi til de som er interessert i å komme tidlig i gang. Dr. Petar Igic leder forskningen på energi- og kraftelektronikk på universitetets ingeniørhøyskole. Han sier: Prosjektet er en av flere som gjennomføres i Wales med støtte fra den walisiske forsamlingens fond for kunnskapsutnyttelse i regi av Welsh Energy Reserch Centre. Hensikten er å sikre at Wales leder an i dagens Prosjektet er en av flere som gjennomføres i Wales med støtte fra den walisiske forsamlingens fond for kunnskapsutnyttelse i regi av Welsh Energy Reserch Centre sier, Dr. Petar Igic leder for forskningen på energi- og kraftelektronikk på universitetet i Swansea. 22 Volt 1/2-2009 Energiforståelse Nå er tilfredshets tiden forbi. Gjennom initiativene til denne gruppen leder Universitetet i Swansea innsatsen for å sikre at energiforståelse blir høyt prioritert og den arbeider for å skaffe de nødvendige redskap i denne sammenhangen, sier en ledende forsker i gruppen, Richard Lewis. Vi skal skape en full funksjonell prototype fra demonstrasjonsenheten og har planer om å begynne hjemmeforsøk i løpet Richard Lewis en av forskerene til det britiske smartssystemet. En ny smartmåler skal hjelpe forbrukere til å vur oversiktlig skjerm.