Veileder for dokumentasjon av tap fra avløpsnettet

Like dokumenter
GVD-prosjekt: Veileder for dokumentasjon av tap fra avløpsanlegg. Fagtreff Kongsberg

Veileder for dokumentasjon og oppfølging av tap av forurensing fra avløpsanlegg

GVD-juleseminar , Haugestad, Lier

Ny Norsk Vann rapport. Dokumentasjon av utslipp fra avløpsnettet. Ulf Røysted COWI

Revisjon av Norsk Vann-rapport 99/1999 Veiledning for dokumentasjon av utslipp fra befolkningen

Klimatilpasning i Vestfold, 6. juni 2011

GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING AV FUGLEM AVLØPSRENSEANLEGG

Avløpshåndtering Drammen kommune

Selbu kommune Vedlegg 1: GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING Side 1 Prosjekt: Tømra avløpsrenseanlegg GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING AV TØMRA AVLØPSRENSEANLEGG

PROSJEKT: KURS DIMENSJONERING OG DRIFT AV STORE SLAMAVSKILLERE Kommune: TRANGVIK Avløpsområde: SLAMAVSKILLER LILLEVIK Dato:

Ny mal for kommunale utslippstillatelser Hovedelementer, tilbakemeldinger, høringsresultater og implementering

Utredning Regional avløpshåndtering. Orientering til Formannskapet i Drammen kommune 14/5-19 Live Johannessen, virksomhetslder Vann og avløp

Dagens utslippstillatelser og «regime»: Erfaringer fra Skien kommune

GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING AV FOSSAN AVLØPSRENSEANLEGG

SØKNAD OM TILLATELSE TIL UTSLIPP AV KOMMUNALT AVLØPSVANN FRA ÅTLO

Tre generasjoner avløpsplaner i Fredrikstad. Kort tilbakeblikk og veien videre. Hanna Lorentzen, Fredrikstad kommune Bjørn Børstad, COWI AS.

Fylkesmannen i Telemark Miljøvernavdelingen Saksbehandler, innvalgstelefon Gunnar Djuvik,

Driftsassistansen i Hordaland Vann og avløp:

Rapport etter forurensningstilsyn ved Hokksund avløpsanlegg

Forurensningstap og fremmedvannsinnlekking på

Ledningsnettet først nå står renseanlegget for tur

Hjelpetekster for: Årlig rapportering for avløpsanlegg

Utslipp fra renseanlegg

Fremdriften med separering av VA-nettet

Avløpssektoren er svært utsatt for virkninger av klimaendringer -Kommunene må straks legge klimahensyn inn i sin avløpslanlegging

Rapport etter forurensningstilsyn ved Elvika avløpsanlegg endelig

VAO-anlegg i laveste sone

Fellesanlegg Kap. 13 Mindre fellesanlegg som omfattes av kap. 13. Hva er utfordringene og hvordan kan disse anleggene dokumenteres tilfredsstillende?

v/ Dag Lauvås, Drammen kommune

Fylkesmannen i Telemark Miljøvernavdelingen Saksbehandler, innvalgstelefon Gunnar Djuvik,

Alternativer for fordeling av utslippet fra regnvannsoverløp Trender i utviklingen av fellessystemet i Norge

GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING

Hva brukes resultatene fra prøvetakingen til? Akkreditert prøvetaking Vann- og avløpsetaten, Marit Aase

Hvordan finne hvilke ledningstrekninger som har stor innlekking erfaringer fra Bergen kommune

Rapport etter forurensningstilsyn ved Mjøndalen avløpsanlegg

Hvordan finne hvilke ledningstrekninger som har stor innlekking erfaringer fra Bergen kommune

FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen

Fylkesmannen i Telemark Miljøvernavdelingen Saksbehandler, innvalgstelefon Guri Ravn,

Retningslinjer for separering. Norsk vannforening Emelie Andersson Vann- og avløpsetaten, Oslo kommune

Norsk vannforening, Avdeling vest: Juletreff Bergen 13. desember 2012

Ambisiøse og fremtidsrettede utslippstillatelser -Vekst og klimaendringer

Eco-Link AS Copyright OTT Hydromet 20 16

Dato inspeksjon: Saksnr: 2015/1171 Dato rapport:

MILJØVERNAVDELINGEN. Inspeksjonsrapport. Volla avløpsanlegg

Sirdal kommune Handeland rensedistrikt Søknad om utvidet utslippstillatelse

SAKSFREMLEGG. Rådmannen anbefaler komité for kultur, teknikk og fritid å fatte slikt v e d t a k:

Rapport: Slam og utslippskontroll Årsrapport

Kurs om nytt regelverk på avløpsområdet Et samarbeid mellom fylkesmannen og NORVAR. Avløpsnett

Informasjonsmøte om små avløpsanlegg Haugestad Lier

MFT. Miljø- og Fluidteknikk

Tillatelse nr T

Planlegging av årets tilsynsaksjon på avløp Akkreditering Ny veileder om kommunen som myndighet på avløpssiden Primærrensing og slam Bruk av data fra

Mal for utslippstillatelser, nye utfordringer og strengere krav til ledningsnettet

Overløp - Kritisk komponent i avløpssystemet

Tønsberg renseanlegg IKS - tillatelse til utslipp

HVA ER KOMMUNEDELPLAN VANNMILJØ?:

Rapport etter forurensningstilsyn ved Sellikdalen avløpsanlegg

Mindre kommunale renseanlegg, kapittel 13. Hva skjer?

Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen

HOVEDPLAN AVLØP (KOMMUNEDELPLAN)

FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen

1.1 Innledning Kontaktinformasjon. En veileder for private eiere av avløpsrenseanlegg finner du her:

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: Telefaks:

Kilder til grunnforurensning. Gamle synder Overvann Avløp Trafikk Lufttransportert

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen

Oppfølging etter kontroll ved Bommen avløpsanlegg

Handlingsplan for gjennomføring av kommunaltekniske tiltak innen Leira og Nitelvas nedbørsfelt

Økonomiske konsekvenser av fremmedvann i avløpssystemet

Hovedplan vann og avløp. Hva er fordelene med å ha slike planer? Hvordan kan de brukes?

Planlegging i et 20-årsperspektiv i Drammen. v/ Dag Lauvås, Drammen kommune og Terje Farestveit, Sweco Norge AS

Norsk vannforening 24. januar 2011

1 eller 2 renseanlegg kommunal eller interkommunal rensing. Stategier og avveininger. v/ Herman Braüer og Dag Lauvås, Drammen kommune

Akerselva viser at tiltak nytter de gode erfaringene har gitt mersmak

Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Horten kommune, Vestfold

Vedlegg 2: GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING AV OVERVIK AVLØPSRENSEANLEGG

Prøvetaking og rapportering ved kapittel 13 avløpsanlegg

Utslippstillatelser med vekt på ledningsnettet. - nye utfordringer og strengere krav

Frode Hult, seksjonsleder Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten Fagrådets driftseminar Holmsbu, Overløp

Xepto - CityGuard. Kostnadseffektiv lokalisering av fremmedvann. Henrik Flateland Salgssjef

SAKSFRAMLEGG HOVEDPLAN VANNFORSYNING, AVLØP OG VANNMILJØ

- bruk av modelleringsverktøy for tiltaksutvelgelse.

Rapport: Slam og utslippskontroll Årsrapport

Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Hamar, Løten og Stange kommuner.

Separering og tilknytning av private stikkledninger til kommunalt ledningsnett veileder

Flisa renseanlegg, Åsnes kommune

TEKNA : DRIFT AV AVLØPSLEDNINGSNETT. (4) Konkrete krav til avløpsnett -Eksempler på systemrevisjon på avløpsnett

Hyttemøte Informasjon vedrørende opprydding private avløp, hytter og fritidsbebyggelse Gro Gaarder

UTSLIPPSØKNAD FOR KVAM RENSEANLEGG. August /4029. Steinkjer Kommune Utslippssøknad for Kvam Renseanlegg 10/4029

Fylkesmannen i Oppland

Det er utarbeidet egen vann- og avløpsplan for reguleringsplanområdet Solhovda Sør, dat

Demonstrasjon av DiVA brukt hos Porsgrunn kommune. Fagtreff Norsk Vann 2017

Fylkesmannen i Telemark Miljøvernavdelingen Saksbehandler, innvalgstelefon Gunnar Djuvik,

Trykkavløp - Aremark kommune Avløpskonferansen 2016, Campus Ås

Svikt i gamle avløpsrenseanlegg Case Lier kommune

Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Postboks Steinkjer Sentralbord:

Hovedplan Vann og Avløp

Forurensningsforskriften sentral kap. 13

Miljøvernavdelingen. Informasjon om kontrollert virksomhet: Navn og besøksadresse: Andebu kommune Kommune/kommunenr.: 0719

Forurensningsmyndighetens oppfølging av forurenset veivann. Norsk Vannforening, Fagtreff 20.mars 2017 v/ Simon Haraldsen

Små avløp store tall SSB avløpsstatistikk

Transkript:

«Avløp på avveie» Veileder for dokumentasjon av tap fra avløpsnettet «AVLØP PÅ AVVEIE» VEILEDER FOR ETABLERING AV FELLES METODE FOR DOKUMENTASJON AV TAP FRA AVLØPSNETTET GVD-Sommerseminar, 9.6.2016, Drammen 1

Agenda Rammevilkår / Bakgrunn Målsetning for prosjektet Prosjektets organisering Veileder kartlegging og dokumentasjon Vurdering av resultatene og oppfølging Videre arbeid «AVLØP PÅ AVVEIE» VEILEDER FOR ETABLERING AV FELLES METODE FOR DOKUMENTASJON AV TAP FRA AVLØPSNETTET 2

Viktigheten av å redusere mengden fremmedvann på avløpsnettet Samfunnsøkonomisk Renser store mengder med rent vann. Oppmot 3,5 ganger mer enn nødvendig Miljømessig Overløpsdrift Dårligere rensegrad på avløpsanlegg Klimautviklingen forverrer dagens situasjon. 3

Rammevilkår Internasjonale føringer EUs vanndirektiv Nasjonale lover og forskrifter Forurensningsforskriften hjemlet i forurensningsloven. Delt mellom kommune og stat avhengig av størrelse og resipient. GVD kommunene har utslipp til følsomme omr. eller nedbørsfelt til følsomt omr. Møte med fylkesmannen i Buskerud 9.1.13 Ny vannforskrift gir ikke økte rensekrav. Skjerpede krav til tilføringsgrad. 4

Rammevilkår forts. Anlegg med statlig myndighet i Buskerud. Anlegg, kommune Krav i utslippstillatelse Renseeffekt fosfor [%] Sekundærrensekrav for organisk stoff, jamfør forurensningsforskriften 14-2 Maks tillatt årlig tap fra avløpsnettet (% av kommunalt og industrielt avløpsvann) Muusøya, Drammen 95 Nei 5 Solumstrand, Drammen 90 Ja 5 Linnes, Lier 95 Nei 2,5 Bårud, Modum 93 Nei 8 Elvika, Modum 93 Fra ferdigstilt Jaombygging 5 Øya, Modum 93 Nei 8 Mjøndalen, Nedre Eiker 95 Nei 8 Lahell, Røyken 93 Nei 5 Hokksund, Øvre Eiker 93 Nei 8 Anlegg med statlig myndighet i Vestfold. Anlegg, kommune Krav i utslippstillatelse Renseeffekt fosfor [%] Sekundærrensekrav for organisk stoff, jamfør forurensningsforskriften 14-2 Maks tillatt årlig tap fra avløpsnettet (% av kommunalt og industrielt avløpsvann) Lersbryggen, Sande 90 Nei - Bokerøya, Svelvik 90 Nei - 5

Rammevilkår forts. Anlegg med kommunal myndighet i GVD kommunene. Renseanlegg Kommune Anleggstørrelse pe Sysle avløpsrenseanlegg Modum 420 Skotselv avløpsanlegg Øvre Eiker 860 Sylling avløpsrenseanlegg Lier 1170 Sjåstad avløpsrenseanlegg Lier 1690 Åros avløpsrenseanlegg Røyken 5400 Rulleto avløpsrenseanlegg Hurum 8220 Storsand avløpsrenseanlegg Hurum 480 6

Bakgrunn Felles hovedplan for vannforsyning og avløp Periode 2010 2021 Felles ambisjonsnivå: Vi skal utvikle Drammensregionen til Norges ledende vannmiljøregion. 7

Bakgrunn forts. Status i forhold til hovedplan Hovedplan gjelder frem til 2021. Viktig for reduksjon av fremmedvann, systematiske tiltak for å rette opp feilkoblinger, innlekking/utlekking og redusere overløpsdrift er ikke startet opp. 8

Bakgrunn forts. 2010: GVD har definert «Avløpsvann på avveie» som et fremtidig samarbeidsområde innenfor programsamarbeidet. 2013: Sweco utarbeidet på oppdrag fra Programstyret en utredning kalt «Utvikling av felles avløpsstrategi» som ble rapportert i: Utvikling av felles avløpsstrategi, 2013. 9

Bakgrunn forts. Mulige samarbeidsområder Rapportens konklusjoner: Samarbeid om dokumentasjon av tap fra avløpsanlegg. Samarbeid og standardisering av felles metode for overvåkning av avløpsnettet. Samarbeid om kildesporingsteam. Samarbeid om resipientovervåkning. 10

Bakgrunn forts. Basert på utredningen fikk Sweco videreført oppdraget med å skulle etablere: «Veileder for etablering av felles metode for dokumentasjon av tilføringsgrad». Miljødirektoratet, Fylkesmannen i Buskerud og Vestfold og Norsk Vann er trukket inn 11

Bakgrunn forts. Prosjekt igangsatt 2014 Delfase 1: Initialfase: endte opp med Notat: definisjoner og beskrivelse av innhold og fremdrift Delfase 2: Gjennomføringsfase, oppstartsmøte 11.3.2015 12

Målsetning for prosjektet Veilederen skal: Være et verktøy for å dokumentere og følge opp tap fra ledningsnettet Bidra til økt kunnskap om avløpsnettet Skaffe mindre usikkerhet i størrelsesorden på tapene fra avløpsnettet Være beslutningsgrunnlag for tiltak på avløpsnettet Bidra til mer effektiv drift av avløpsanlegg, mindre forurensning, bedre økonomi Forbedre grunnlag for diskusjon med myndighetene rundt utslippstillatelser 13

Myndighetenes krav I sammenheng med fornyelser av utslippstillatelser stiller myndighetene følgende krav til kommunene: Kommunen må ha god oversikt over overløpsmuligheter Kommunen må skaffe seg akseptabel oversikt over utslipp via overløp Kommunen må etablere en hydraulisk balanse for avløpssystemet Diffuse lekkasjer må anslås med tilstrekkelig nøyaktighet Prosjektet skal «teste» Ny mal for utslippstillatelse 14

Prosjektets organisering GVD Programstyret (Prosjekteier) GVD-kommunene Programstyreansvarlig (Prosjektansvarlig) Live Johannessen Arbeidsgruppe Prosjektledelse Vibeke Olsbu (leder) Rene Astad Dupont Rådgiver Sweco Referansegruppe (Dialog og innspill) Miljødirektoratet Norsk Vann Observatør Fylkesmannen i Buskerud Fylkesmannen i Vestfold Dataleverandører GVD-kommunene 15

Premisser Følgende premisser er lagt til grunn: Tap skal dokumenteres i henhold til gjeldende utslippstillatelse Valg av riktige tiltak for å redusere tap fra ledningsnettet baseres på grunnlag av beregninger og vurderinger Tap av forurensning representeres ved tap av fosfor Veilederen må anses å være i «første generasjon». Utvikling og forbedringer vil komme etter hvert som det høstes erfaringer med bruken. 16

Kilder til utlekking og innlekking Driftsoverløp Nødoverløp Diffuse tap fra ledningsnettet som raskt ledes til resipient som følge av nærhet Diffuse tap fra ledningsnettet som raskt ledes til resipient via underliggende overvannsledning Andre overløpsmuligheter (åpne renner i felleskummer, installasjoner i kummer som skal hindre kjelleroversvømmelser, eller overløpsløsninger som skulle vært midlertidige) Feilkoblinger 17

Metodikk 1. Utarbeidelse av oversiktskart (rensedistrikt) 2. Inndeling i avløpssoner 3. Kartlegging av sammenhenger mellom avløpssonene gjennom «strengskjema» 4. Bruk av kartleggingsskjema, regnearkene samt vedlegg er hjelpemiddel 18

Oversiktskart Skal vise: Renseanlegg Hovedledninger separatsystem og fellessystem Avløpspumpestasjoner Driftsoverløp og nødoverløp med utslippspunkter Utslippspunkter overvann 19

Inndeling i avløpssoner Avløpssone = avgrenset område med felles parameter («egenskaper») Parameter kan blant annet være: Tilrenningsområde til en pumpestasjon / overløp Avløpssystem (separat / felles) Ledningens plassering i fht grunnvannstand Område hvor en bekk ledes inn på avløpsnett Soneinndeling i Drammen kommune 20

Systemoversikt Systemoversikt fra Drammen kommune 21

Strengskjema 22

Kartleggingsskjema Vedlegg 1:Skjema for kartlegging av avløpssoner Et oppsummerende skjema Rensedistrikt Sone - nr Sone - navn Separat- eller fellessystem Antall pe innbyggere inklusive pendling Tabell 1 Antall pe barnehage, skole, sykehjem, Antall pe industri Antall pe totalt Areal (ha) Fortettingsgrad Tett flate (ha) pe/ha tett flate Blandingsforhold når overløp trer i funksjon Konsentrasjon fosfor i overløpsvann (fra liste) 0 0,00 kan brukes f.eks. i Diagram-metoden (NORVAR-Rapport 19/1999) #DIV/0! Utlekking Informasjonen om sonene samles Hva skal dokumenteres? Kilder til tap Eksempler / Forklaring Kommentarer / beskrivelse Mulig å bruke data for å Dagens tap (%) Usikkerhet (%) Strategi (for å bedre dokumentasjon eller redusere tap) kunne beregne tap? Tap via overløp Driftsoverløp med god f eks virveloverløp med f.eks. diagramm-metoden eller 6.1-6.3 i veilederen Innføre timetellere eller vannføringsmålere. Hindre avlasting ved å redusere fremmedvannstilførsel. Mer systematisk analyse av tilrenning under ulike beslastninger hydraulisk kontroll Enkle overløp uten rensing mengdemåling f eks sideoverløp uten rensing vedleggene for å bedr dokumentasjon. Sette inn timeteller eller god hydraulisk kontroll med eller uten tidsregistrering Tilfeldige overløpsmuligheter hull i kum, lave terskler, Kartlegge og sanere eller etablere overløp med hydraulisk kontroll og timeteller. Dataene fra regnearkene og annen informasjon legges inn. Tap fra SP-ledninger Sikkerhetsoverløp; ventiler eller hull i kum på gitte nivå Åpne renner i felleskummer Tabell 2 OV-ledning til resipient forurenset overvann som kan påvirke resipienten Infiltreres i grunn direkte fra SP til grunn Kan påvirke grunnvann sårbart grunnvann via pumpedata? mengdemåler på nettet? via pumpedata? via pumpedata? Kartlegge og vurdere hensiktsmessige tiltak Bygge om kummer, registrere bedre eller spyle mer systematisk Kildesporing og oppfølgende feilretting Kartlegge overordnet hvor diffuse lekkasjer infiltreres trygt Saneres i tråd med tiltaksplan Tap fra stikkledninger Stikkledninger kjent dårlig tilstand Stikkledninger feilkobling Alle merkede felter skal fylles ut. Tap fra AF-ledninger Infiltreres trygt Kort vei til resipient nok avstand til resipient, grunnvannet er ikke sårbart utslipp som kan påvirke resipienten via pumpedata? via pumpedata? Sanere i tråd med tiltaksplan. Hvordan sikre at infiltrasjon betyr bra rensing? Saneres i tråd med tiltaksplan Kan påvirke grunnvann sårbart grunnvann via pumpedata? Saneres i tråd med tiltaksplan Innlekking Kommentarer / beskrivelse Kilder Datagrunnlag Mulig å tallfeste data for å m³/år Usikkerhet (%) Strategi (for å bedre dokumentasjon eller redusere tap) kunne beregne tap? Vannledningsnett Vannverksdata Mulig å bruke vannverksdata? 10 % reduksjon i lekkasjetap, i tråd med hovedplan vann Grunnvann Tabell 3 Peilestasjoner Finnes det peilestasjoner? Sette inn nivåmålere på strategiske punkt Avrenning fra regn Pumpedata Mulig å bruke pumpedata? Bruke pumpedata mer systematisk, hydrauliske modellberegninger Snøsmelting Pumpedata Mulig å bruke pumpedata? Bruke pumpedata mer systematisk, hydrauliske modellberegninger Elv/bekk Pumpedata/nivåmålinger Mulig å bruke pumpedata? Sette inn nivåmålere på strategisk punkt 23

Beskrivelse av sonen (tabell 1) Rensedistrikt Sone - nr Sone - navn Separat- eller fellessystem Antall pe innbyggere inklusive pendling Antall pe barnehage, skole, sykehjem, Antall pe industri Antall pe totalt Areal (ha) Fortettingsgrad Tett flate (ha) pe/ha tett flate! Blandingsforhold når overløp trer i funksjon Konsentrasjon fosfor i overløpsvann (fra liste) 24

Omregning i pe Omregningsfaktorer Type virksomhet Hydrauliske PE Forurensings-PE SFT TA-525 Norsk Vann 168/2009 NS 9426 omregn.tall enhet omregn.tall enhet omregn.tall enhet Fastboende 1 PE/fastboende 200 l/fastboende*døgn 60 gr BOF 5 /fastboende*døgn Barne-, ungdoms- og videregående skole 0,2 PE/elev 40 l/elev*døgn 18 gr BOF 5 /elev*døgn NS 9426 gir 0,3 PE/elev Arbeidsplasser 0,4 PE/ansatt 80 l/ansatt*døgn 24 gr BOF 5 /ansatt*døgn Militærleire Sykehus, pleiehjem, sanatorium: 1 PE/fast bosatt i leiren 0,3 PE/øvrig ansatt personell Sykehus inkl. betj. 3,25 PE/seng 625 l/seng*døgn 72 gr BOF 5 /pr utnyttet seng. Hjem med eget vaskeri Norsk Vann 168/2009 gir 3,1 PE/seng, NS 9426 gir 1,2 PE/seng Pleiehjem, sanatorium 2,25 PE/seng 450 l/seng*døgn 60 gr BOF 5 /pr utnyttet seng. Hjem uten eget vaskeri NS 9426 gir 1,0 PE/seng Hoteller, pesnsjonat: Hytter: Diverse: Hoteller, pensjonater 3,5 PE/seng (høy standard) 500 l/seng*overnattingsdøgn (høy standard) 72 gr BOF 5 /pr utnyttet seng. Høy standard NS 9426 gir 1,2 PE/seng Kommentarer 1,5 PE/seng (midlere standard, pensjonater) 275 l/seng*overnattingsdøgn (midlere standard, pensjonater) 60 gr BOF 5 /pr utnyttet seng. Midlere og lav standard Norsk Vann 168/2009 gir 1,4 PE/seng, NS 9426 gir 1,0 PE/seng Høy standard (dusj, WC, oppvaskmaskin) 150 l/gjestedøgn 60 gr BOF 5 /pr brukerdøgn (1 brukerdøgn = 1 pers i 1 døgn) Norsk Vann 168/2009 gir 0,75 PE/gjestedøgn. NS 9426 gir 1,0 PE/brukerdøgn Middels standard (innlagt vann, men ikke WC) 75 l/gjestedøgn 18 gr BOF 5 /pr brukerdøgn (1 brukerdøgn = 1 pers i 1 døgn) Norsk Vann 168/2009 gir 0,38 PE/gjestedøgn. NS 9426 gir 0,3 PE/brukerdøgn Lav standard (uten innlagt vann) l/gjestedøgn 6 gr BOF 5 /pr brukerdøgn (1 brukerdøgn = 1 pers i 1 døgn) NS 9426 gir 0,1 PE/brukerdøgn Restauranter, kafeer 0,5 PE/stol 100 l/stol 15 gr BOF 5 /pr stol NS 9426 gir 0,15 PE/stol Forsamlingslokaler 0,03 PE/sitteplass 6 l/sitteplass 2 gr BOF 5 /pr sitteplass Svømmehaller 0,5 PE/badebesøk 100 l/besøkende. Campingplasser: Med vannklosett Uten vannklosett 30 gr BOF 5 /pr gjestedøgn 6 gr BOF 5 /pr gjestedøgn SFT TA-525 Retningslinjer dim avløpsrenseanlegg Norsk Vann 168/2009 Veiledning dim avløpsrenseanlegg NS 9426 Bestemmelse pe i forbindelse med utslippstillatelse 25

Utlekking (tabell 2) Utlekking Hva skal dokumenteres? Kilder til tap Eksempler / Forklaring Kommentarer / beskrivelse Mulig å bruke data for å Tap via overløp Driftsoverløp med god hydraulisk kontroll f eks virveloverløp med mengdemåling kunne beregne tap? f.eks. diagramm-metoden eller vedleggene 6.1-6.3 i veilederen Dagens tap (%) Usikkerhet (%) Strategi (for å bedre dokumentasjon eller redusere tap) Innføre timetellere eller vannføringsmålere. Hindre avlasting ved å redusere fremmedvannstilførsel. Mer systematisk analyse av tilrenning under ulike beslastninger for å bedr dokumentasjon. Enkle overløp uten rensing eller god hydraulisk kontroll Tilfeldige overløpsmuligheter f eks sideoverløp uten rensing med eller uten tidsregistrering hull i kum, lave terskler, Sette inn timeteller Kartlegge og sanere eller etablere overløp med hydraulisk kontroll og timeteller. Sikkerhetsoverløp; ventiler eller hull i kum på gitte nivå Åpne renner i felleskummer Kartlegge og vurdere hensiktsmessige tiltak Bygge om kummer, registrere bedre eller spyle mer systematisk Tap fra SP-ledninger OV-ledning til resipient forurenset overvann som kan påvirke resipienten via pumpedata? Kildesporing og oppfølgende feilretting mengdemåler på nettet? Infiltreres i grunn direkte fra SP til grunn via pumpedata? Kartlegge overordnet hvor diffuse lekkasjer infiltreres trygt Kan påvirke grunnvann sårbart grunnvann via pumpedata? Saneres i tråd med tiltaksplan Tap fra stikkledninger Stikkledninger kjent dårlig tilstand Stikkledninger feilkobling Tap fra AF-ledninger Infiltreres trygt nok avstand til resipient, grunnvannet er ikke sårbart via pumpedata? Sanere i tråd med tiltaksplan. Hvordan sikre at infiltrasjon betyr bra rensing? Kort vei til resipient utslipp som kan påvirke resipienten via pumpedata? Saneres i tråd med tiltaksplan Kan påvirke grunnvann sårbart grunnvann via pumpedata? Saneres i tråd med tiltaksplan 26

Innlekking (tabell 3) Innlekking Kommentarer / beskrivelse Kilder Datagrunnlag Mulig å tallfeste data for å m³/år Usikkerhet (%) Strategi (for å bedre dokumentasjon eller redusere tap) kunne beregne tap? 10 % reduksjon i lekkasjetap, i tråd med hovedplan vann Vannledningsnett Vannverksdata Mulig å bruke vannverksdata? Sette inn nivåmålere på strategiske punkt Grunnvann Peilestasjoner Finnes det peilestasjoner? Bruke pumpedata mer systematisk, hydrauliske modellberegninger Avrenning fra regn Pumpedata Mulig å bruke pumpedata? Bruke pumpedata mer systematisk, hydrauliske modellberegninger Snøsmelting Pumpedata Mulig å bruke pumpedata? Sette inn nivåmålere på strategisk punkt Elv/bekk Pumpedata/nivåmålinger Mulig å bruke pumpedata? 27

Regneark Veilederen inneholder: 3 varianter for å beregne utslippsmengde fosfor og tapsprosent 1 eksempel for hydrauliske balanse viktig å få med seg hvorvidt foreliggende data kan brukes i denne prosessen: Hvilke data foreligger? Av hvilken kvalitet er foreliggende data?: Er målestavene kalibrert? Er kapasitetstest for pumper gjennomført? Hvor mangler det data som er ønskelig å ha? 28

Antall husstander Avløpssone Husstander, lokalt* Husstander, tilført** Totalt SUM RA Navn/Nummer Antall Antall Antall Antall Streng A 1 10 0 10 2 10 10 20 3 10 0 10 4 10 10 20 5 10 40 50 Streng B 6 10 0 10 7 10 10 20 8 10 0 10 9 10 10 20 10 10 40 50 11 10 0 10 12 10 0 10 13 10 70 80 Renseanlegg, lokalt område 10 130 140 140 SUM 140 140 *Husstander, lok alt - tilført på selvfall **Husstander, tilført - tilført via oppstrøms sone(r) 29

Beregning antall pe Avløpssone PE, lokalt* PE, tilført** PE totalt PE SUM RA Navn/Nummer Antall Antall Antall Antall Streng A 1 23 0 23 2 23 23 46 3 23 0 23 4 23 23 46 5 23 92 115 Streng B 6 23 0 23 7 23 23 46 8 23 0 23 9 23 23 46 10 23 92 115 11 23 0 23 12 23 0 23 13 23 161 184 Renseanlegg, lokalt område 23 299 322 322 SUM 322 322 *PE, lok alt - tilført på selvfall eller "under-pumpestasjoner" **PE, tilført - tilført via oppstrøms sone(r) PE per husstand: 2,3 30

Overløpshendelser og -varighet Avløpssone Overløpshendelser Overløpsvarighet Kommentar Navn/Nummer Antall timer Streng A 1 1 10 Hydraulisk overbelastning pga nedbør 2 1 10 3 0 0 4 1 10 5 0 0 Streng B 6 1 10 7 1 10 8 0 0 9 1 10 10 0 0 11 0 0 12 1 10 13 1 10 Renseanlegg, lokalt område 1 10 SUM 9 90 31

Beregning av utslippsmengde og tap-% Avløpssone Funksjon Overløpshendelser Overløpsvarighet PE Forurensningsproduksjon Andel videreført P-utslipp Tap Navn/Nummer Antall timer Antall kgp/år % kgp/år % Streng A 1 Nødoverløp 1 10 23 15,1 0 0,0173 0,11 2 Driftsoverløp 1 10 23 15,1 50 0,0086 0,06 3 Nødoverløp 0 0 23 15,1 100 0,0000 0,00 4 Nødoverløp 1 10 23 15,1 0 0,0173 0,11 5 Nødoverløp 0 0 23 15,1 100 0,0000 0,00 Streng B 6 Nødoverløp 1 10 23 15,1 0 0,0173 0,11 7 Driftsoverløp 1 10 23 15,1 50 0,0086 0,06 8 Nødoverløp 0 0 23 15,1 100 0,0000 0,00 9 Nødoverløp 1 10 23 15,1 0 0,0173 0,11 10 Nødoverløp 0 0 23 15,1 100 0,0000 0,00 11 Nødoverløp 0 0 23 15,1 100 0,0000 0,00 12 Nødoverløp 1 10 23 15,1 0 0,0173 0,11 13 Nødoverløp 1 10 23 15,1 0 0,0173 0,11 Renseanlegg, lokalt område Nødoverløp 1 10 23 15,1 0 0,0173 0,11 SUM 9 90 322 211,6 0,1380 0,07 Gjennomsnitt tid per hendelse 10 32

Beregning utslippsmengde og tap-%, variant 3 Avløpssone Funksjon Overløpshendelser Overløpsvarighet PE Forurensningsproduksjon Vannmengde* P-konsentrasjon i overløpsvann P-tilført Andel videreført P-utslipp Tap Navn/Nummer Antall timer Antall kgp/år m³/pe/døgn mg/l kg P % kg/år % Streng A 1 Nødoverløp 1 10 23 15,1 0,250 7,00 0,0168 0 0,0168 0,11 2 Driftsoverløp 1 10 23 15,1 0,650 2,50 0,0156 50 0,0078 0,05 3 Nødoverløp 0 0 23 15,1 0,650 2,50 0,0000 100 0,0000 0,00 4 Nødoverløp 1 10 23 15,1 0,250 7,00 0,0168 0 0,0168 0,11 5 Nødoverløp 0 0 23 15,1 0,250 7,00 0,0000 100 0,0000 0,00 Streng B 6 Nødoverløp 1 10 23 15,1 0,400 4,50 0,0173 0 0,0173 0,11 7 Driftsoverløp 1 10 23 15,1 0,650 2,50 0,0156 50 0,0078 0,05 8 Nødoverløp 0 0 23 15,1 0,400 4,50 0,0000 100 0,0000 0,00 9 Nødoverløp 1 10 23 15,1 0,250 7,00 0,0168 0 0,0168 0,11 10 Nødoverløp 0 0 23 15,1 0,250 7,00 0,0000 100 0,0000 0,00 11 Nødoverløp 0 0 23 15,1 0,650 2,50 0,0000 100 0,0000 0,00 12 Nødoverløp 1 10 23 15,1 0,250 7,00 0,0168 0 0,0168 0,11 13 Nødoverløp 1 10 23 15,1 0,250 7,00 0,0168 0 0,0168 0,11 Renseanlegg, lokalt område Nødoverløp 1 10 23 15,1 0,400 4,50 0,0173 0 0,0173 0,11 SUM 9 90 322 211,6 0,1339 0,06 Gjennomsnitt tid per hendelse 10 33

Eksempel: Beregning fosforkonsentrasjon i avløpsvann Qi * QS =vannforbruk) Konsentrasjon fosfor QT Konsentrasjon P Resipientvurdering Blandingsforhold Konsentrasjon P i overløpsvannet basert på 1,8 g/p x d innkommende vannføring når overløpet trer i funksjon når overløpet trer i funksjon (l/p x d) (mg/l) Ledningsalder l/p x d l/p x d (mg/l) (mg/l) 150 12 nye ledninger 100 250 7,2 mg/l god resipient 1:5 1,44 middels 1:7 1,03 svak resipient 1:10 0,72 150 12 middels 250 400 4,5 mg/l god resipient 1:5 0,90 middels 1:7 0,64 svak resipient 1:10 0,45 150 12 eldre ledningsnett 500 650 2,7 mg/l god resipient 1:5 0,54 middels 1:7 0,39 svak resipient 1:10 0,27 *NV-rapport 193/2002:Infiltrasjon 34

Hydrauliske balanse Streng A til RA Vannforbruk Videreført/pumpet mengde Faktor Avløpssone PE (lokalt) Vannforbruk fra personer (lokalt) Industrielt tillegg (lokalt) Vannforbruk, lokalt Totalt Lokalt Forhold målt til beregnet vannmengde Navn / Nr Antall [m³/år] [m³] [m³/år] [l/s] [l/s] [l/s] 1 100 4745 4745 0,15 0,36 0,36 2,39 2 100 4745 4745 0,15 0,78 0,42 2,79 PST 1 og 2 går inn på PST 5 3 100 4745 10000 14745 0,47 0,35 0,35 0,75 4 100 4745 4745 0,15 0,82 0,47 3,12 PST 3 og 4 går inn på PST 5 5 100 4745 10000 14745 0,47 2,48 0,88 1,88 Streng B til RA Vannforbruk Videreført/pumpet mengde Faktor Avløpssone PE (lokalt) Vannforbruk fra personer (lokalt) Industrielt tillegg (lokalt) Vannforbruk, lokalt Totalt Lokalt Forhold målt til beregnet vannmengde Navn / Nr Antall [m³/år] [m³] [m³/år] [l/s] [l/s] [l/s] 6 100 4745 4745 0,15 0,24 0,24 1,60 7 100 4745 4745 0,15 0,47 0,23 1,53 PST 6 og 7 går inn på PST 10 8 100 4745 4745 0,15 0,33 0,33 2,19 9 100 4745 10000 14745 0,47 0,92 0,59 1,26 PST 8 og 9 går inn på PST 10 10 100 4745 4745 0,15 1,79 0,40 2,66 11 100 4745 4745 0,15 0,78 0,78 5,18 12 100 4745 4745 0,15 0,42 0,42 2,79 PST 10, 11, 12 går inn på PST 13 13 100 4745 4745 0,15 3,50 0,51 3,39 Mengde m³/pe*d 0,130 35

Evaluering av resultatene / oppfølging Mulige spørsmål: Er alle overløp registrert? Er alle overløp definert, enten som driftsoverløp eller nødoverløp? Er all punktvis utlekking og innlekking dokumentert og registrert? Er pumpestasjoner som er plassert så lavt at det er fare for at større mengder vann fra resipient kommer inn og bidrar til økte avløpsmengder registrert? Er alle kjente punktvise tilknytninger av fremmedvann registrert? Er all diffuse ut- og innlekking vurdert? Skiller det seg ut soner med mindre utfordringer og soner med større utfordringer? 36

Evaluering forts. Soner med større utfordringer undersøkes mer detaljert og følges tettere opp. Soner med små/mindre utfordringer trenger mindre oppfølging. En slik sone kan ha følgende egenskaper: Akseptabel hydrauliske balanse Akseptabel fosforkonsentrasjon i avløpsvannet Ingen / lite korrespondanse mellom nedbørsmengde og pumpetid (separatsystem) Der utslipp er svært diffust til gode omfyllingsmasser, ingen brukerkonflikter m.v. «Neste generasjons» kartlegginger, beregninger, vurderinger og resultater 37

Oppfølging Hvor er det behov for mer eller mer nøyaktige data (f.eks. kampanjemålinger)? Rutiner for innsamling av data (skjema som vedlegg i veilederen) Kampanje- eller permanent mengdemåling Representative rørinspeksjoner Analyse fosforkonsentrasjon Bruk av værdata Vedlikehold av måleutstyr, kapasitetstest på pumper 38

Oppfølging forts. Hvilke fysiske tiltak på nettet kan iverksettes og med hvilket ønsket effekt? Rehabilitering av ledninger Separering av ledningsnett Sanering av kummer Omkobling på nettet (feilkoblinger) Montering av tilbakeslagsventiler Optimalisere hyppighet av tilsyn, f.eks. tømming av sandfang, bekkeinntak og gatesluk 39

Videre arbeid Anbefaling for videre arbeid: Forankre målet med arbeidet internt i egen organisasjon Fastlegge suksesskriterier for arbeidet Ha fokus på å utnytte foreliggende data og om nødvendig supplere dataene for å få en utvidet dokumentasjon og bedre oversikt 40