INFORMASJON OM STØTTEORDNINGER, RETTIGHETER OG MULIGHETER

Like dokumenter
INFORMASJON OM STØTTEORDNINGER, RETTIGHETER OG MULIGHETER

Barn med autismespekterforstyrrelser Rettigheter, støtteordninger og kompetansemiljøer

Sosionomenes arbeid påsse

Informasjon til familier med barn med nedsatt funksjonsevne

Ung, sårbar og i systemet. Beate Molander Handikappede barns foreldreforening Bente Hatlelid Ergoterapeut barn/unge Fredrikstad kommune

Barn og unge med funksjonshemming og deres familie. Inspirasjons- og erfaringskonferanse. Molde 6. og 7. desember Starthjelp

Rettigheter og muligheter for barn og unge med nedsatt funksjonsevne og deres familie

Ytelser og tjenester Nevrofibromatose type 1 Barn under 10 år

Samling for barn med dysmeli 0-2 år og deres pårørende

Epilepsi, utviklingshemming og autisme: Sosiale konsekvenser og behov for bistand fra hjelpeapparatet. Ida Otterdal Ofrim, sosionom SSE

Rettigheter ved kronisk og alvorlig sykdom hos barn og unge

Rettigheter og muligheter Barn med dysmeli 0-2 år Trond Haagensen sosionom

Presentasjon av koordinerende enhet i Steinkjer kommune. Samhandlingsmøtet psykiatri 5.juni 2014

Tjenestene er beskrevet i den rekkefølge som er naturlig i forhold til barnets alder og utviklingstrinn.

Utfordringer for pasient og pårørende - Hvem kan hjelpe? Sosionom Line Solheim Sunniva senter

Gjelder støttetjeneste(r) for bruker: Fødsels-/personnr.: (11 siffer) Ønsket behov. FmB er hjelp til deltakelse i organisert / vanlig fritidsaktivitet

FORELDRE/FORESATTE TIL BARN MED SPESIELLE BEHOV

Workshop starthjelp Å fortelle om rettigheter og muligheter

Hvordan finne riktig tjenestetilbud ut fra hjelpebehov

Psykisk helse hjelpemidler i arbeid og dagligliv. NAV Hjelpemidler og tilrettelegging, Fagenheten, Seniorrådgiver Kine T. Næss

Sjekkliste for koordinator

Bakgrunn. Funksjonshemmede er en sårbar gruppe og er avhengige av at andre i nær tilknytning taler deres sak og formidler behovet deres.

Foreldre til barn med funksjonsnedsettelser

Erfaring med etablering av koordinerende enhet i Åfjord kommune

Tips til deg som skal søke på hjelpestønad og/ eller omsorgslønn. Av: Liv Irene Nøstvik

Ytelser og tjenester

Alle søknader vurderes ut fra en individuell vurdering.

Sykepleie på barns premisser i kommunehelsetjenesten

Utskrivningsklar Behandlingsansvarlig lege/psykolog avgjør når pasienten ikke lenger har behov for utredning og behandling i sykehusavdeling.

Saksbehandler: Torhild Frøiland Arkivsaksnr.: 11/ Dato: * STØTTE TIL HABILITERING FOR HJEMMEBOENDE BARN MED SPESIELLE BEHOV

Koordinatorforløpet Haugesund kommune 1

Habilitering av barn og unge. Hvem gjør r hva? Hvordan samarbeider vi?

Ytelser, tjenester og individuell plan

Muligheter og rettigheter i utdanning og arbeid. Malin S. Finsrud, sosionom Frambu 5. september 2019

Kommunale rettigheter og tjenester

Folketrygden. Aktuelle trygdeytelser for personer. Ytelser som skal kompensere for tapt inntekt

Tildeling av helse- og omsorgstjenester i Balsfjord kommune

Habilitering og rehabilitering

Ytelser, tjenester og individuell plan

Handlingsplan for mennesker med utviklingshemming

HABILITERINGSTJENESTEN FOR BARN OG UNGE - HABU

Rettigheter og tjenesteapparat Innledning med erfaringsutveksling. TRS Kurs på Frambu om MHE Uke Brede Dammann, sosionom

Individuell plan Koordinerende enhet for habilitering ogrehabilitering Koordinator

VÅRRES REGIONALT BRUKERSTYRT SENTER MIDT NORGE (VÅRRES) Pasientens helsetjeneste hvordan vil brukerne ha det? Levanger

AVLASTNING. 8. Mar s 2013

Sosionomens rolle i palliasjon. v/ Bente Fridtjofsen, sosionomtjenesten Nordlandsykehuset HF

Lov om barnehager, 13, prioritet ved opptak: Barn med nedsatt funksjonsevne har rett til prioritet ved opptak i barnehage.

EG LIGE IKKJE Å SKRØYDA, MEN EG JOBBE I KOMMUNEN!

Barn med funksjonsnedsettelse

Utfordringer knyttet til helsetjenestens møte med ungdom og unge voksne som har langvarige helseutfordringer: Oppfølging Overføring

Dette skjemaet brukes ved behov for Fritidskontakt SØKNADSKJEMA FOR:

Koordinerende tjeneste. - helse og omsorg

Når sant skal sies om pårørendeomsorg - Fra usynlig til verdsatt og inkludert

Individuell plan (IP)

Spørsmål/interpellasjon til kommunestyrets møte

RTS Posten. NR 36 Sommeren 2008 FORENINGEN FOR RUBINSTEIN TAYBI SYNDROM

Samhandling rundt barn og unge - koordinator, individuell plan og andre veier til Rom

RETTIGHETER BARN UNDER 18 ÅR SOM HAR SYKDOM, SKADE ELLER FUNKSJONSHEMMING

Ytelser ved barns og andre nære pårørendes sykdom

Årsplan Habilitering. Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten.

KRITERIER FOR TILDELING AV TJENESTER I SYKEHJEM. Høringsutkast til forskrift

Kragerø kommune / Enhet for kompetanse og integrering / Kragerø læringssenter Unntatt offentligheten jmf. Off.loven 13 og Forvaltningsloven 13

Framtidsrettet og koordinert arbeid - kommuneperspektiv Leif Edvard Muruvik Vonen

Velkommen til SAMPRO-dag i Steinkjer rådhus!

Kurs og opplæringstilbud Enhet for Barnehabilitering 2012

Det gis tilbud til barn og unge over og under 18 år som har psykososiale problemer. Det er nødvendig med henvisning via fastlege, helsesøster, skole,

Unge med funksjonsnedsettelse og fremtidig arbeidsdeltagelse. Fra elev til? Temadag NAV Hjelpemiddelsentral Møre og Romsdal

Rettigheter. Organisering av tjenesteapparatet NAV. Fylkeskommunen. Kommunen

Tjenesteapparatet, arbeidsliv og generelle rettigheter

Undervisning, lindrende behandling. v/ sosionom, Grete Vaskinn

Helse- og omsorgstjenester. (begrenset til kommunens ansvar)

FRAMBULEIR Søknad for personer med sjeldne diagnoser

PRAKTISKE OPPLYSNINGER VED INNLEGGELSE

Prosjekt: Å velge det beste - en skisse

Den som yter omsorg for eldre, funksjonshemmede eller andre pleietrengende

Høringssvar til veileder: Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektor om barn og unge med habiliteringsbehov

Pasienter og pårørendes rettigheter i en palliativ fase. Hanna Baardsen Kreftomsorg Rogaland

Bak paragrafene - hvilke muligheter gir lovverket på sosial- og trygdeområdet?

Søknadsskjema om helse- og omsorgstjenester, koordinering og individuell plan

BARN OG UNGES PSYKISKE HELSE

Finsalsenteret, Finsalvegen 3, 2322 Ridabu Tlf: /

Rettigheter. Organisering av tjenesteapparatet NAV. Kommunen. Fylkeskommunen

syke barn etter folketrygdloven kapittel 9.pdf

MELDING OM BEHOV FOR INDIVIDUELL PLAN

VELKOMMEN TIL ØRNES OMSORGSSENTER

Rettigheter. Organisering av tjenesteapparatet

Trygderettigheter ved alvorlig sykdom

Hjelpetilbud til barn og unge i Risør kommune - med særlig fokus på aldersgruppa 6-16

Tjenester og tilbud for barn og unge

Bak paragrafene - hvilke muligheter gir lovverket på sosial- og trygdeområdet?

Egensøknad. Tildeling av helse- og omsorgstjenester i Balsfjord kommune

spesialpedagogisk hjelp før skolepliktig alder

Barn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus

VELKOMMEN TIL UNGDOMSKLINIKKEN. abup.no

Plattform for livslange tjenester

UTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL

RUTINEBESKRIVELSER Kapittel nr.: Rutine: Retningslinjer for ansvarsgrupper

Karl Haakon Sævold, hovedstyremedlem HBF Habiliteringskonferansen Om å være far til et barn med funksjonshemming 23. oktober 2014

Lover, organisering og planer. Komite for helse og sosial

Tjenester og tilbud for barn og unge

Transkript:

St. Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim Psykisk Helsevern Barne-og ungdomspsykiatrisk klinikk Enhet for fagutvikling Lærings- og mestringssenteret INFORMASJON OM STØTTEORDNINGER, RETTIGHETER OG MULIGHETER Et samarbeid mellom BUP-klinikk, Barne- og ungdomsklinikken, Vårres Regionalt Brukerstyrt Senter

STØTTEORDNINGER, RETTIGHETER OG MULIGHETER Det å ha barn som strever med noe, har nedsatt funksjonsevne og/eller en diagnose, kan være utfordrende. Mange foreldre synes det er krevende å finne ut av hvilke støtteordninger som finnes for seg selv eller barnet. Dette heftet er tenkt som en hjelp til å finne fram i forhold til ulike rettigheter og muligheter. Organisering og ansvar for støtteordninger/tjenester kan variere noe fra kommune til kommune. Ordninger rettet mot barnet: Navn på ordningen Tilrettelagt fritid/ Støttekontakt Hvem har ansvar? Kommunen Jfr. Helse og omsorgstjenesteloven Kontakt - Barne- og familietjenesten - Helse- og velferd - Barneverntjenesten eller tilsvarende Behov for å få hjelp til å ha et sosialt liv og en meningsfull fritid vurderes ut fra funksjonsnedsettelse og interesser. Søk selv eller via hjelpeinstans. Tekniske/ kognitive hjelpemidler Hjelpemiddelsentralen Søkes via ergoterapeut i kommunen eller skolen. Det kognitive hjelpemiddel for barn med nedsatt funksjonsevne. Tidsstyring, planlegging, organisering og dataprogram Ledsagerbevis Kommunen Hvis barnet har behov for følge eller assistanse for å gå på kulturog fritidsarrangementer, kan det søkes om ledsagerbevis. Det er den enkelte kommune som bestemmer om de skal ha dette tilbudet.

Navn på ordningen Pedagogisk støtte og opplæring Individuell tilrettelegging evt. spesialundervisning Hvem har ansvar? Barnehage og skole i samarbeid med kommunens PP-tjeneste (PPT) / Barneog familietjenesten (BFT) Videregående skole i samarbeid med fylkets PPT Høyere utdanning Utdanningssted/lånekassen/ NAV Over 18 år: NAV og kommunen PPT/BFT gjør en sakkyndig vurdering i samarbeid med foreldrene. Individuell opplæringsplan (IOP) skal utarbeides dersom barnet ikke kan følge vanlig opplæringsplan. Tilrettelegging og finansiering. Voksenopplæring, praksisplass, finansiering. Individuell plan (IP) og koordinator Ansvarsgruppe Kommunen Alle som har behov for langvarige og koordinerte helse- og omsorgstjenester har rett til å få utarbeidet en individuell plan. Planen skal bare utarbeides dersom personen selv ønsker det. Pasientreiser Helsenorge.no/rettigheter/ pasientreiser/sok-omreisedekning Man kan ha rett til å få dekket reiser til og fra offentlig godkjent behandling. Transport Til og fra barnehage/skole Kommunen og fylkeskommunen Ta kontakt med barnehage/skole De skal søke i samarbeid med foreldre og evt. andre instanser (lege, BUP, Habilitering)

Ordninger rettet mot foreldrene: Navn på ordningen Hvem har ansvar? Hjelpestønad NAV Økonomisk kompensasjon for ekstra tidsbruk pga økt hjelpebehov. Søkes på eget skjema. Må ha legeerklæring. Kan også legge ved epikrise, opplæringsplan eller andre støtteskriv. Grunnstønad NAV Kompensasjon for ekstra utgifter pga barnets sykdom (f. eks. klesslitasje, transport) Utgifter må dokumenteres eller sannsynliggjøres Omsorgslønn Kommunen Jfr. Helse og omsorgstjenesteloven Tilbud til personer som har et særlig tyngende omsorgsarbeid Omsorgspenger NAV Ved barns kroniske sykdom/ funksjonshemming kan man ha rett til utvidet antall fraværsdager med lønn. Ordningen gjelder til barnet er 18 år. Søkes via lege i spesialisthelstjenesten. Opplæringspenger NAV Man kan søke om opplæringspenger dersom man har inntektstap pga deltakelse på kurs eller annen opplæring som er nødvendig for å kunne ta seg av et langvarig sykt eller funksjonshemmet barn.

Ordninger rettet mot foreldrene: Navn på ordningen Hvem har ansvar? Pleiepenger NAV Pleiepenger skal kompensere for tapt arbeidsinntekt for yrkesaktive i forbindelse med pleie av alvorlig sykt barn. Søkes via lege i spesialisthelsetjenesten Avlastning Kommunen Jfr. Helse og omsorgstjenesteloven Kan innvilges når foreldre har behov for avlastning i en krevende hverdag med barnet. Gies som døgnavlastning eller i timer, og i offentlig avlastningsbolig eller som privat avlastning. Tjenesten skal tilpasses behovet. Foreldrekurs/- støtte - BUP-klinikk* - Bufetat* - Mental Helse - Vårres* - LPP* - Diagnosespesifikke dagskurs, søskengrupper - Hva med meg?-kurs - Hva med oss?-kurs - PREP - Samlivskurs for par - Familievernkontoret - veiledning - Foreldreforeninger, etc. Brukerorganisjasjoner Ulike organisasjoner Organiser deg sammen med andre foreldre. Det finnes organisasjoner for ulike diagnoser, vansker og behov. Se oversikt på helsenorge.no * BUP-klinikk Barne- og ungdomspsykiatrisk klinikk * Bufetat - Barne- ungdoms- og familieetaten * Vårres Regionalt brukerstyrt senter * LPP - Landsforeningen for pårørende innen psykiatrien

Konkrete tips og råd i forhold til søknad om Hjelpestønad og Grunnstønad Hjelpestønad Regnes ut fra hvor mye ekstra tid man bruker. Det kan være lurt å sette opp en døgnklokke, en oversikt over hvor mye tid som går med til ulike oppgaver i løpet av dagen. Tenk over hvor mye dere foreldre må være tilstede, gi praktisk hjelp, tilrettelegge, motivere eller følge opp på andre måter i ulike situasjoner som: - Vekking - Morgenstell, tannpuss, påkledning - Frokost - Ut av døra og til skolen - Lekselesing, ta med forberedelser, motivering - Hjelp til aktiviteter, enten organiserte eller sammen med familien (bringe og hente, må du/dere være til stede?) - Hvis det er søsken: Hvor mye tid bruker du/dere på å være tilstedeværelse for å unngå unødvendige konflikter? (Tenk på hele dagen/helg og ferier) - Middag: Må du/dere legge ting spesielt til rette for at måltidet skal gå noenlunde knirkefritt? - Hjelp til rydding av rommet? Må du/dere være tilstede og gi positiv forsterkning for at barnet skal kunne gjennomføre? - Kveldsmat: Hvor lang tid bruker du/dere dette? Må det motivering til? - Kveldsstell, dusjing, tannpuss osv - Legging: Er det noe du/dere gjør spesielt for barnet/ungdommen? Må du/dere være tilstede på rommet til barnet/ungdommen har sovnet? Hvor lang tid tar dette? - Må du/dere legge fram klær til dagen etter? Må klærne ligge i en spesiell rekkefølge? Tenk over hvor mye tid du/dere bruker ekstra i forhold til jevngamle på: - Kjøring til skole, aktiviteter, henting og bringing til venner eller for å gi barnet/ungdommen en sosial hverdag. - Tenk nøye gjennom søskenproblematikken der hvor det er søsken, må søsknene skjermes? Må den med diagnosen skjermes? - Hvor ofte er du/dere i møter på skole, BUP, PPT osv. - Hvor ofte får du/dere telefoner fra skolen?

Brev med vedlegg: Skriv gjerne en redegjørelse i brevs form om hvordan hverdagen i din/deres familie er. Ta med alle konflikter, all skjerming alt det du/dere gjør som IKKE er nødvendig i en familie uten barn/unge med psykiske lidelser. Ta utgangspunkt i den verste/tyngste dagen. Vedlegg: Legeerklæring, sakkyndig vurdering fra PPT, idividuell pan (hvis dere har det), IOP, halvårsrapport fra skolen samt en uttalelse fra lærer om behovene i skolehverdagen. Døgnklokken og brev med vedlegg kan også brukes i søknad om Omsorgslønn. Grunnstønad Regnes ut fra hvor mye ekstra penger man bruker. Hvor mye kjøpes inn? Husk at det er forskjell på sommer og vinter, så ta med begge deler. Grunnstønad gies i forhold til klesslitasje, pga hyppig vask eller at klær blir utslitt pga uvøren bruk. Ekstra slitasje må kunne begrunnes i diagnosen. - Bukser stk pris - Gensere stk pris - T-skjorter stk pris - Strømpebukser stk pris - Strømper stk pris - Votter stk pris - Jakker stk pris - Vinterjakker stk pris - Vinterbukser stk pris - Joggesko stk pris - Sandaler stk pris - Vintersko stk pris - Sengetøy stk pris Legg ved et brev med en forklaring på hvorfor du/dere kjøper ekstra mye klær og utstyr (barnet kan f. eks. bite hull i gensere, plukke i stykker klær, rive i stykker glidelås, sengetøy osv.)

Nyttige nettadresser: nav.no bufetat.no helsedirektoratet.no varres.no stolav.no/buplms Informasjon og søknadsskjema Hva med oss? Hva med meg? Helsedirektoratet Vårres Regionalt brukerstyrt senter Lærings- og mestringssenteret ved BUP-klinikk Hefte om rettigheter: Barn og unge med nedsatt funksjonsevne hvilke rettigheter har familien? (Helsedirektoratet) Heftet kan bestilles eller lastes ned via Helsedirektoratets hjemmeside. Utarbeidet av: Ragnhild Østbye, klinisk sosionom, BUP-klinikk. Hege Hafstad Johansen, Vårres Regionalt brukerstyrt senter Hege Ramsøy-Halle, sosialkonsulent, LMS Trondsletten Habiliteringssenter Brosjyre revidert september 2016 Inger Marie Opøien og Anne Skare Lærings- og mestringssenteret ved BUP-klinikk Klostergata 46, Trondheim Tlf.: 72822203