Emnekode og emnenavn Engelsk emnenavn Studieprogrammet inngår i SP92 Evidens, evaluering og bruk av kunnskap i praksisfeltet Evidence, evaluation and practical use of knowledge Ph.d.-program i sosialt arbeid og sosialpolitikk Studiepoeng 5 Semester Vårsemesteret 2014 Undervisningsspråk Norsk Innledning Emnet gir en innføring i metodiske evalueringsformer, herunder en presentasjon og vurdering av debatten om evidensbasert praksis. Emnet dreier seg også om hvordan forskningskunnskap brukes og kan brukes i praksis, og betydningen av slik kunnskap for politikkutforming. Det er en viktig målsetting innen dagens sosialt arbeid at praksisen skal være evidensbasert og at forskning og evidens aktivt skal brukes inn i politikkutforming. Til tross for disse målsettingene er det uklart hva som menes med begrepet «evidens» og hvilken rolle begrepet har eller kan ha innen sosialt arbeid og sosialpolitikk. Debatten om evidensbasering er en av de store debattene innen sosialpolitikk og sosialt arbeid. Det er derfor viktig å ha et kurs som gir studentene mulighet til kritisk fordyping i denne debatten. Emnet vil gi deltakerne muligheten til å drøfte sitt avhandlingsarbeid i forhold til tematikken på kurset, også fra et vitenskapsteoretisk ståsted, og vil dermed konkret bidra til avhandlingsarbeidet. Emnet gir både en fremstilling av evidenstankegangens fokus på effekter og kontrollerte eksperiment, og eksperimentets fordeler og ulemper blir sammenlignet med en rekke andre design. Det er mye overflatisk synsing både fra tilhengerne av en «ny» type evidensbasering og fra skeptikerne. Emnets brede fokus på evidensbasert praksis, fordeler og ulemper ved ulike design, vil gi deltakerne ferdigheter til å sette sitt eget prosjekt inn i en større sammenheng. Emnet vil også klargjøre hva evidensbasering har vært og hva som ser ut til å bli hovedproblemstillingene i debatten fremover. Målgruppe Målgruppen for emnet er kandidater tatt opp i doktorgradsprogrammet sosialt arbeid og sosialpolitikk, men vil være åpent for andre som ønsker å fordype seg innen feltet. Opptakskrav til enkeltemner for eksterne søkere Emnene tilbys primært ph.d.-kandidater.
Forutsatt ledig plass kan søkere med fullført mastergrad (120 studiepoeng) eller tilsvarende utdanning innen sosialfag, helsefag, samfunnsvitenskap eller humaniora søke om opptak til enkeltemner. Det kreves minimum karakter B på master- /hovedoppgaven. Søkere som ikke er tatt opp til ph.d.-programmet i sosialt arbeid og sosialpolitikk må sende inn et sammendrag på om lag én A4-side med informasjon om eget ph.d.- prosjekt eller annet prosjekt/interesseområde med tema, metode, teoretisk innfallsvinkel, hvor de eventuelt er i ph.d.-løpet og hvorfor dette emnet anses relevant for eget prosjekt. Maks. antall deltakere er 15. Praktisk informasjon og søknadskjema for enkeltemner er tilgjengelig på fakultetets nettsider. Avslag på søknad om opptak kan påklages i henhold til forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen og Oslo og Akershus. Læringsutbytte Etter å ha fullført emnet skal kandidaten ha følgende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Kandidaten er i kunnskapsfronten i debatten om evidensbasert kunnskap i teori og praksis, inkludert det vitenskapsteoretiske grunnlaget for ulike typer evidensbasering kan vurdere hensiktsmessigheten og anvendelsen av ulike former for evidensbasert kunnskap, herunder styrker og svakheter ved ulike tilnærminger kan bidra til utvikling av evidensbasering som metodisk evalueringsform innen politikkutforming Ferdigheter Kandidaten kan håndtere og formulere det vitenskapsteoretiske grunnlaget for ulike typer evidensbasert kunnskap og praksis analysere komplekse sammenhenger og reflektere over ulike tilnærminger på evidensbasert kunnskap og praksis i avhandlingsarbeidet Generell kompetanse Kandidaten kan vurdere behovet for, og ta initiativ til evidensbasert kunnskapsinnsamling knyttet til et praksisfelt
kan formidle evidensbaserte forsknings- og utviklingsprosjekter gjennom anerkjente nasjonale og internasjonale kanaler Arbeids- og undervisningsformer Undervisningen gjennomføres som forelesninger, diskusjoner og gruppearbeid. Kandidaten velger minst 500 sider fra de tre grunnbøkene som pensum, supplert med 100 sider selvvalgt pensum. Det selvvalgte pensumet kan hentes fra grunnbøkene, fra anbefalt litteratur, eller kandidaten kan selv finne relevant litteratur. Den første av de tre grunnbøkene (Bergmark m.fl.) fokuserer på ulike design for evidensbasert praksis, den andre (Weiss) gjennomgår ulike former for evaluering mens den tredje grunnboken (Pawson) diskuterer evidensbasert politikkutforming. Emnet går over tre sammenhengende dager. Det anbefales at deltakerne på forhånd har tenkt over problemstillingen i essayet. Det kan være et essay som legger grunnlaget for kappen i ph.d.-avhandlingen, innledningen i en monografi, del av en artikkel eller et kapittel, eller et vitenskapsteoretisk innlegg. Essayet kan for eksempel vurdere ph.d.-arbeidet i forhold til evidensdebatten eller vurdere kunnskapens bruk og betydning for sosialt arbeid. Det settes av tid til forberedende diskusjon av essayet andre og tredje dag. Arbeidskrav Deltakelse er obligatorisk og forventet alle undervisningsdager. Kun i spesielle tilfeller kan fravær fra undervisning kunne godtas etter søknad. Ved ikke godkjent fravær vil deltaker miste retten til å få essayet vurdert. Vurdering Deltakerne skriver et individuelt skriftlig essay på 8-10 sider knyttet til emnet. Essayet skal leveres senest 2 måneder etter at undervisningen i emnet er avsluttet. Emneansvarlig vurderer essayet. Dersom essayet ikke godkjennes, kan studenten levere inn et bearbeidet essay én gang innen en nærmere angitt tidsfrist. Hvis essayet ikke godkjennes ved andre gangs innlevering, er emnet ikke bestått. Pensum, 600 sider hvorav 100 sider kan være selvvalgt. Minst 500 sider må velges fra følgende tre bøker: Bergmark, A., Bergmark, Å. & Lundström, T. (2011) Evidensbaserat socialt arbete Teori, Kritik, Praktik. Natur och Kultur, Stockholm. (173 sider). Pawson, R. (2006). Evidence-based policy. A realist perspective. London: Sage. (182 sider). Weiss, C. (1998). Evaluation. New Jersey: Prentice Hall (326 sider). Anbefalt litteratur
Baklien, B. & Skatvedt, A.(2013). Forventning og forvirring følgeforskningens rotete roller. I Anne Halvorsen, Einar Lier Madsen og Nina Jentoft (red): Evaluering. Tradisjoner, praksis, mangfold. Oslo: Fagbokforlaget s 148-163 (16 sider). Bøyum, S. (2013). Evidensbasert undervisning et filosofisk forsvar. Nytt Norsk Tidsskrift nr 1 (10 sider). http://www.idunn.no/ts/nnt/2013/01/evidensbasert_undervisning_- _eit_filosofisk_forsvar Cartwright, N. & Hardie, J. (2012). Evidence-based policy: A practical guide to doing it better. Oxford: Oxford University Press. Jákupsstovu, B. & Kjersen, E. (2012). Roller i evaluering: samfunnsforsker, teknokrat, aksjonist eller revisor? I Kristin Tornes (red): Evaluering i teori og praksis. Oslo: Akademika s 303-332 (30 sider). Krogstrup, H. (2011). Kampen om evidens, kapittel 2: Fire evalueringsbølger evalueringens historie. København: Hans Reitzels forlag s 21-38 (18 sider). Long, A. (2006). Evaluation of health services: Reflections on practice. I Ian F Shaw, Jennifer C Greene and Melvin M Mark (eds): The Sage handbook of evaluation. London: Sage p 461-486 (26 sider). Shaw, I., Mowbray, C. & Quresh, H. (2006). Social work and the human services. I Ian F Shaw, Jennifer C Greene and Melvin M Mark (eds): The Sage handbook of evaluation. London: Sage p 486-511 (26 sider). Weiss, C., Murphy-Graham, E., Petrosino, A. & Gandhi, A. G. (2008). The fairy godmother and her warts: Making the dream of evidence-based policy come true. American Journal of Evaluation 29 (1), 29-47 (19 sider). Wyller, V. & Wyller, T. (2013). Evidensbasert medisin et kritisk innspill. Nytt Norsk Tidsskrift nr 1 (8 sider). http://www.idunn.no/ts/nnt/2013/01/evidensbasert_medisin_-_ et_kritisk innspill