Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo Til: Fra: Fakultetsstyret Dekanen Sakstype: O-sak Møtesaksnr.: O-2 Møtenr. 5/2011 Møtedato: 28-10-2011 Notatdato:18-10-2011 Arkivsaksnr.: Saksbehandler: HMJE HFs inntektsrammer og handlingsrom i langtidsperspektiv Et sentralt spørsmål for HF i nåværende situasjon er om det kan gjennomføres tiltak for å øke det økonomiske handlingsrommet sett over flere år. Vi vil med utgangspunkt i det foreliggende langtidsbudsjettet 2011-16 belyse noen muligheter. Vi vil gjennom eksempler peke på områder hvor det foreligger muligheter for å øke inntekter eller redusere kostnader, uten at det i denne omgang er trukket konklusjoner. Vi inviterer styret til å komme med synspunkter til det videre i arbeidet med økonomiske og styringsmessige prioriteringer. Langtidsbudsjett 2011-16 for basisvirksomheten HF står nå i en krevende økonomisk situasjon. Handlingsrommet har de senere årene blitt redusert som følge av stadige rammekutt og lønnsvekst som ikke er fullt ut kompensert i budsjettet. Summen av rammekuttene de siste fem år utgjør for eksempel 35 mill. kr. Samtidig er aktivitetsnivået innenfor utdanning og forskning forutsatt opprettholdt. UiOs budsjettpraksis og fordelingsmodell medvirker i tillegg til en intern omfordeling av ressurser i HFs disfavør. HFs langtidsbudsjett 2011-16 pr 2. tertial bekrefter at den økonomiske situasjonen er krevende, jf tabell 1 neste side. Hovedbildet er følgende: Fakultetet har i utgangspunktet større kostnader enn inntekter og årlig driftsunderskudd i 2011 og 2012 utgjør ca. 15 mill. kr Fakultetet akkumulerer et underskudd på 21 mill. kr i 2013 før utviklingen snus Fra 2014 etableres det et årlig driftsoverskudd som medfører at det akkumulerte underskuddet bygges ned igjen i 2014-16 Utviklingen fra underskudd til overskudd skyldes i hovedsak reduksjon av personalkostnader Prognosen er basert på videreføring av HFs nåværende fordelingsmodell og videreføring av nåværende basistildeling fra UiO. Vi vurderer at inntektssiden samlet sett er basert på realistiske forutsetninger. Samtidig foreligger det risiko for at inntektene kan bli lavere, for eksempel som følge
2 av bevilgningskutt, fall i studenttilstrømning eller redusert ekstern finansiering. De vitenskapelig ansatte er fakultetets viktigste innsatsfaktor og det er risiko for at fortsatt reduksjon av vitenskapelige årsverk i forbindelse med avganger kan svekke finansieringsgrunnlaget. En slik svekkelse er i liten grad reflektert i nåværende langtidsbudsjett. Tabell 1 HFs langtidsbudsjett 2011-16 Beløp i mill kr. Fortegn: - betyr inntekt/overskudd, + betyr kostnad/underskudd Artsklasse 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Overført fra i fjor -14,9 0,7 15,2 21,1 20,0 6,8 Inntekter -518,9-534,7-530,1-530,9-535,0-534,7 Personalkostnader 424,5 430,5 421,5 416,5 410,3 405,1 Driftskostnader 110,0 118,7 114,5 113,3 111,5 110,3 Resultat inkl overført 0,7 15,2 21,1 20,0 6,8-12,4 Driftsresultat isolert 15,5 14,6 5,9-1,1-13,2-19,2 Det er vedlagt en oversikt over langtidsbudsjettet brutt ned på institutter. Den økonomiske situasjonen på instituttnivå er ulik. Instituttene IMV, ILN og til dels IFIKK og IKOS står overfor en krevende økonomisk situasjon, jf nærmere omtale i notatet til forrige FS. De øvrige instituttene har etter vår vurdering ikke vesentlige økonomiske problemer. ILN, IKOS og IFIKK greier å snu utviklingen og komme i balanse, i hovedsak ved reduksjon i vitenskapelige årsverk i forbindelse med avganger. Dette medfører imidlertid risiko for at inntektsgrunnlaget svekkes ved at fagmiljøene blir mindre bærekraftige. IMV vil forsøke å stabilisere situasjonen slik at driften går i tilnærmet balanse i 2015, men antas uten ytterligere tiltak å akkumulere et underskudd på 8-9 mill. kr som det vil ta mange år å bygge ned gjennom redusert bemanning i det vitenskapelige personalet. For HF samlet forutsettes følgende utvikling i årsverk fordelt på stillingskategorier slik det er definert i langtidsbudsjettet 1 : 1 Stillingene som dekan og instituttleder er her tatt med som vitenskapelige stillinger, mens de i DBH er definert som administrative stillinger. Defineres disse som administrative flyttes 8 årsverk fra vitenskapelige til administrative stillinger.
3 Tabell 2 Budsjetterte årsverk 2011-16 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Endring Undervisnings- og forskerstillinger 322,1 324,4 324,2 313,9 310,1 304,6-5 % Tekniske stillinger 25,9 22,6 22,6 22,6 22,6 22,6-13 % Administrative stillinger 157,1 152,5 149,8 148,6 147,5 147,9-6 % Rekrutteringsstillinger 167,8 155,3 144,0 143,3 139,7 139,0-17 % Professor II 2,0 2,7 3,2 3,0 2,8 2,3 12 % Hjelpestillinger (vit. assistent) 1,4 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2-86 % Grand Total 676,4 657,6 644,0 631,7 622,9 616,5-9 % I perioden 2012-16 reduseres vitenskapelige ansatte med 20 årsverk og teknisk-administrative stillinger med 4,5 årsverk. (Prognosen for 2011 omfatter for TA-stillinger både vikarer og personer med lønnet permisjon, antall årsverk blir derfor kunstig høyt.) I forhold til historiske tall for 2005, da fakultetet var tilført midler til nye vitenskapelige stillinger i forbindelse med kvalitetsreformen, er antallet årsverk i faste undervisnings- og forskerstillinger redusert med over 60 årsverk. Muligheter for å øke det interne handlingsrommet Dersom HF skal unngå reduksjon i vitenskapelig bemanning og klare å styrke prioriterte områder trengs en økning av fakultetets økonomiske handlingsrom. Innledningsvis vil vi peke på at HF som virksomhet med høyt spesialisert kompetanse undergitt statens regelverk har begrensede muligheter for intern omdisponering av ressurser. Som nevnt tidligere er den økonomiske situasjonen for instituttene svært varierende. Forskjellene i økonomisk situasjon henger blant annet sammen med ulik utnyttelsen av kapasiteten i vitenskapelig stab. HF har et stort og ganske stabilt antall fag. Over tid fluktuerer imidlertid studenttilstrømningen til de ulike fagene, og ofte i betydelig grad. Dette fører til en situasjon der en del fagmiljøer har ledig kapasitet, mens andre fag opplever stort press på ressursene og dannelse av flaskehalser. Samtidig er de vitenskapelige ressursene i liten grad flyttbare som følge av høyt spesialisert kompetanse. UiO har heller ikke praktisert oppsigelser i forbindelse med neddimensjonering eller nedleggelse av fag. Fakultetet er derfor forhindret fra å ta ut overflyttingsgevinster som ville blitt realisert i andre typer virksomhet. Gitt disse forutsetningene, hvilke reelle muligheter har HF til å styrke økonomien gjennom økning av inntekter og kutt i kostnader som ikke rammer kjernevirksomheten? Med utgangspunkt i det foreliggende langtidsbudsjettet vil vi peke på noen muligheter som foreligger og gjennom eksempler antyde potensialet. Vi vil se nærmere på følgende muligheter for å øke handlingsrommet i forhold til det foreliggende langtidsbudsjettet: 1) Økning av inntekter A) Økning i resultatbaserte inntekter
4 B) Økt bidrag til basisvirksomheten fra eksternt finansiert virksomhet C) Politisk arbeid for å øke inntektsrammene 2) Reduksjon av kostnader A) Reduksjon i løslønn knyttet til undervisning B) Reduksjon i teknisk-admistrative lønnskostnader C) Andre tiltak 1) Økning av inntekter A) Økning i resultatbaserte inntekter Det er for det første nærliggende er å se på om det er realistisk å øke inntektene gjennom resultatdelen av UiOs finansieringsmodell utover det som nå er budsjettert. De resultatbaserte inntektene i langtidsbudsjettet er nå basert på instituttenes resultatprognoser. Flere tiltak og mål i HFs årsplan og strategiplan er forutsatt å medføre positiv effekt for indikatorer som inngår i finansieringsmodellen. For eksempel mål om bedring av studiekvalitet og studiegjennomføring, styrket ekstern finansiering av forskning, bedre gjennomføring på ph.d.- programmet, mer planmessig arbeid med vitenskapelig publisering mv. Inntektene er basert på resultatindikatorer og vi vil innledningsvis vise disse. Langtidsbudsjettet inneholder følgende summerte inputverdier for resultatindikatorer (både historiske tall og prognoser): Tabell 3 LTB 2011-16 Inputverdier resultatindikatorer Utdanning Resultat Prognose 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Studiepoeng kat D 1 231 914 920 1 010 1 004 1 002 1 002 1 002 1 002 Studiepoeng kat E 21 27 23 28 10 10 15 15 15 Studiepoeng kat F 3 604 3 444 3 468 3 333 3 546 3 546 3 540 3 540 3 540 Utvekslingsstudenter 360 417 463 467 430 432 433 436 436 Forskning Avlagte Dr.grader 44 56 40 34 47 55 57 57 57 NFR-midler 36 029 44 296 58 668 59 121 66 112 59 587 58 873 57 673 57 673 EU-midler 1 130 456 0 742 1 500 2 000 3 500 4 000 4 000 Publikasjonspoeng 620 737 713 692 734 734 733 733 733
5 Den økonomiske uttellingen for disse resultatelementene er basert på gjennomsnitt for siste tre år multiplisert med en stykkpris. Det tar derfor tid før resultatendringer gir budsjettmessig effekt. Tabell 4 nedenfor viser budsjetterte inntekter fra resultater i utdanning og forskning i langtidsbudsjettet. Samlet utgjør denne inntekten i 2011 ca. 125 mill. kr som øker til ca. 136 mill. kr i 2016. Det ligger inne en økning fra 2011 til 2016 på 3 % på midler fra studiepoeng, en økning på 23 % på midler fra forskningsresultater og en samlet økning for resultatdelen på 8 %. Tabell 4 Resultatbaserte inntekter langtidsbudsjett 2011-16 beløp i mill. kr Resultater 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Utdanning 93,6 92,9 94,3 95,3 96,4 96,4 Forskning 31,9 32,2 32,3 34,5 37,9 39,4 Sum resultatdel 125,5 125,1 126,6 129,8 134,3 135,8 I tabell 5 nedenfor er de resultatbaserte inntektene spesifisert på indikatorer. Tabell 5 LTB 2011-16 -Resultatbaserte inntekter utdanning beløp i mill. kr Resultater utdanning 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Studiepoeng kat D 27,2 25,8 26,6 27,3 27,3 27,3 Studiepoeng kat E 0,5 0,6 0,5 0,4 0,3 0,3 Studiepoeng kat F 64,3 64,6 65,3 65,8 67,1 67,0 Sum studiepoeng 92,0 91,0 92,4 93,5 94,6 94,6 Utvekslingsstudenter 1,6 1,9 1,9 1,8 1,8 1,8 Sum utdanning 93,6 92,9 94,3 95,3 96,4 96,4 På utdanningssiden er resultatprognosene for studiepoeng nøkterne med videreføring av nåværende nivå, dog med en viss økning fra 2010 til 2011 på lavere grad. Dette resulterer i at inntektene fra studiepoengsenheter på masternivå (kategori D) er stabile, mens det ligger inne en svak økning i midler fra studiepoeng på bachelornivå (kat. F). HF har som mål å øke antall studiepoeng pr student. Det er antakelig størst mulighet for økning på masternivå, hvor HF satser spesielt og har mål om 10 % økning i gjennomføringsgrad innen 2012. Også på forskningssiden er instituttenes summerte resultatprognoser relativt nøkterne, selv om det er regnet med en økning på avlagte doktorgrader, EU-midler og publikasjonspoeng. Det synes ikke realistisk å øke inntektene vesentlig utover det som nå er budsjettert på forskningssiden, hvor det er forutsatt en viss effekt av gjennomførte og planlagte tiltak knyttet til de enkelte resultatelementer. Det måtte i så fall være i forbindelse med et scenario hvor antall vitenskapelige årsverk kan økes som følge av andre tiltak for å øke handlingsrommet.
6 Tabell 6 LTB 2011-16 -Resultatbaserte inntekter forskning beløp i mill. kr Resultater forskning 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Avlagte Dr.grader 11,6 10,7 9,9 11,1 13,1 14,0 NFR-midler 3,9 4,5 5,1 5,1 5,1 4,9 EU-midler 0,6 0,5 0,9 1,6 2,7 3,6 Publikasjonspoeng 15,9 16,4 16,4 16,6 16,9 16,9 Sum forskning 31,9 32,2 32,3 34,5 37,9 39,4 Dersom HF lykkes med tiltak for å bedre studiegjennomføringen og fortsatt rekruttere godt kvalifiserte studenter til humanistiske fag er det potensial for økte inntekter på grunnlag av avlagte studiepoeng. Vi viser to alternativer for å illustrere inntektsøkning knyttet til økning av avlagte studiepoeng. Tabell 7 Alternativ 1: 4 % årlig resultatforbedring på master fra og med 2011 Resultater utdanning 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Sum Studiepoeng kat D 0 0 364 088 1 124 970 2 279 649 3 479 790 7 248 497 Forbedringen gjelder i forhold til nåværende resultatprognose for 2011 i langtidsbudsjettet. Dette er et relativt ambisiøst påslag som gir 1220 avlagte studiepoengsenheter i 2015, ca. 200 over resultatprognosen i nåværende langtidsbudsjett. På grunn av etterslepet i tid kommer budsjetteffekten først fra 2013. Tabell 8 Alternativ 2: 4 % resultatforbedring på master og 2 % på bachelor Resultater utdanning 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Sum Studiepoeng kat D 0 0 364 088 1 124 970 2 279 649 3 479 790 7 248 497 Studiepoeng kat F 0 0 447 497 1 351 442 2 758 822 4 193 592 8 751 353 Sum studiepoeng 0 0 811 586 2 476 411 5 038 471 7 673 382 15 999 850 Dersom vi også forutsetter 2 % årlig økning i studiepoeng på lavere grads nivå gir det en samlet inntektsøkning på 16 mill kr for 2013-16. Også denne forbedringen gjelder i forhold til nåværende resultatprognose for 2011 i langtidsbudsjettet. B) Økt bidrag til basisvirksomheten fra eksternt finansierte prosjekter (EFP) Eksterne prosjekter vil normalt tilføre ressurser til basisvirksomheten både faglig og økonomisk. For alle større prosjekter benyttes nå en overheadsats som forutsettes å dekke samtlige lokale og
7 sentrale indirekte kostnader ved UiO. Dersom ikke ekstern finansiører dekker alle kostnader, beregnes en egenandel/egenfinansiering fra det ansvarlige institutt som sikrer fullfinansiering av prosjektet. Dersom fast vitenskapelig personale deltar i prosjekter skal den benyttede arbeidstid kompenseres fullt ut ved refusjon fra prosjektet til grunnbudsjettet ("frikjøp"). Prosjektenes økonomiske nettobidrag til basisvirksomheten kan noe forenklet beregnes som overheadinntekt pluss refusjon ved frikjøp minus egenfinansiering. Ved vekst i EFP-virksomheten vil dette "nettobidraget" normalt øke. En slik vekst vil samtidig medføre ekstra ressursbruk ved instituttet til administrasjon, infrastruktur mv og ekstra vikarutgifter ved frikjøp av undervisningstid. Normalt vil belastningen ved økt prosjektvirksomhet i stor grad kunne ivaretas av eksisterende personale og eksisterende infrastruktur, slik at økte eksterne prosjektinntekter kan medføre vesentlige tilleggsressurser til basisvirksomheten. Beregningen av "netto bidrag er derfor en interessant indikator. Tabell 9 nedenfor viser at netto bidrag fra EFP er budsjettert relativt forsiktig i langtidsbudsjettet. Netto bidrag utgjør ca. 20 mill. kr årlig i 2012-14, deretter synkende til ca. 15 mill. i 2016. Beløpets størrelse avhenger både av HFs samlede prosjektinntekter og graden av finansiering som oppnås. HF har som strategisk mål både å øke den eksterne finansieringen av forskning vesentlig og å oppnå en høyere ekstern finansieringsandel pr prosjekt. Dersom dette lykkes vil det økonomiske bidraget til basisvirksomheten øke vesentlig. Et eksempel som illustrerer mulighetene: Dersom det faktiske nivået fra 2010 opprettholdes i perioden 2012-16 (et moderat mål), gir dette et årlig tilleggsbidrag som øker fra 2,5 mill. i 2012 til 7,6 mill. i 2016, til sammen 23,6 mill. i perioden. Effekten er vist i nest nederste rad i tabell 9. Dersom det plusses på ytterligere 10 % i forhold til 2010 øker bidraget med til sammen ca. 35 mill. kr for perioden 2012-16 samlet, jf. nest nederste rad i tabellen. På nederste rad er det angitt et alternativ med 15 % økning i forhold til 2010, noe som gir et økt bidrag på 41 mill. kr for hele perioden. Det synes realistisk å kunne oppnå en styrking av basisbudsjettet på denne måten, men det forutsetter planmessig arbeid ved instituttene.. Fakultetet vil prioritere tiltak for å forbedre rutiner og praksis knyttet til den eksternt finansierte prosjektvirksomheten. Tabell 9 Netto bidrag fra EFP beløp i mill. kr 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2012-16 Art Regnskap Progn Prog/LTB Prog/LTB Prog/LTB Prog/LTB Prog/LTB sum Overheadinntekter 18,2 23,3 25,6 23,1 18,8 16,6 15,7 Egenandel -13,7-17,6-16,8-14,9-11,7-10,4-9,9 Refusjon frikjøp 18,6 12,7 11,8 12,7 11,0 10,6 9,6 Sum 23,1 18,3 20,5 20,9 18,0 16,9 15,4 Tillegg 2010-nivå: 2,5 2,2 5,1 6,2 7,6 23,6 2010-nivå pluss 10 % 4,8 4,5 7,4 8,5 9,9 35,2 2010-nivå pluss 15 % 6,0 5,6 8,5 9,7 11,1 40,9
8 C) Politisk arbeid for å påvirke inntektsrammen Fakultetet arbeider for å påvirke inntektsrammen på ulike måter og har tatt opp den økonomiske situasjonen med UiOs ledelse. Rektor har bedt HF forberede et innspill med sikte på diskusjon ved UiO om HFs situasjon. 1) Reduksjon av kostnader A) Reduksjon i løslønn knyttet til undervisning Timebetalt undervisningspersonale kostet 14 mill. kr i 2010. I langtidsbudsjettet 2011-16 er det forutsatt en kostnad på ca. 12 mill. kr årlig, jf. tabellen på neste side. Det er behov for bruk av timelærere i forbindelse med permisjoner, frikjøp mv. som reduserer de faste lærernes tid til undervisning. Det er imidlertid mulig å redusere disse kostnadene gjennom bedre husholdering og utnyttelse av eksisterende undervisningsressurser, bl.a. gjennom bedre systemer for undervisningsplanlegging og -regnskap. Dette er fulgt opp i årsplanen. Konsekvensene av større kutt må utredes i de enkelte tilfellene. Som illustrasjon på mulighetene er det i tabell 10 nedenfor lagt inn 10 % reduksjon i 2012 og 25 % kutt fra 2013 i forhold til eksisterende budsjett. Dette eksemplet gir en kostnadsreduksjon på ca. 3 mill. kr årlig, til sammen 13 mill. for perioden 2012-16. Tabell 10 Løslønn undervisning. Beløp i mill. kr. 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Sum Regnskap Prog/LTB Prog/LTB Prog/LTB Prog/LTB Prog/LTB Prog/LTB Løslønn undervisn 14,0 12,6 12,0 11,9 11,8 11,8 11,8 Reduksjon % -10 % -25 % -25 % -25 % -25 % Reduksjon beløp -1,2-3,0-2,9-2,9-2,9-13,0 B) Reduksjon i teknisk-administrative lønnskostnader (IHR-prosjektet) Prosjektet Internt handlingsrom (IHR-prosjektet) har blant annet som mål å redusere de samlede kostnadene til støttefunksjoner gjennom bedre samlet organisering, mer effektive rutiner, økt spesialisering, bedre utnyttelse av IKT- systemer mv. Forventede resultater av prosjektet er foreløpig ikke innarbeidet i langtidsbudsjettet. De samlede lønnskostnadene til årsverk i TA-stillinger ved HF utgjør ca. 100 mill. kr årlig, jf. tabellen nedenfor. Prosjektet IHR har antydet et mål om 10-30 % reduksjon i kostnader.
9 For eksempel vil en reduksjon i årsverk på 10 % i forhold til 2012 vil gi en årlig innsparing på ca. 10 mill. kr. Med en gradvis nedbygging fra 2012 vil det i så fall oppnås en kostnadsreduksjon på over 40 mill. kr for 5-årsperioden 2012-16, jf. tabellen nedenfor. De to øverste rader i tabellen viser antall årsverk med tilhørende lønnskostnader i nåværende langtidsbudsjett, de tre nederste radene effekten av ovennevnte eksempel på reduksjon i personalforbruk. Tabell 11 Teknisk-administrative årsverk i langtidsbudsjettet 2012-16 Alternativ 1 2012 2013 2014 2015 2016 Sum TA-stillinger årsverk 175,1 172,4 171,2 170,1 170,5 859,2 Lønnskostnad 101 881 679 100 601 897 99 916 843 99 254 220 99 498 724 501 153 362 Eksempel % innsparing -5 % -8 % -10 % -10 % -10 % Reduksjon årsverk -8,8-13,1-17,5-17,5-17,5-74,4 Reduksjon kostnad -5 094 084-7 661 850-10 220 338-10 215 229-10 215 371-43 406 872 Dersom ambisjonene økes til 10 % reduksjon i 2013 og 15 % reduksjon fra 2014 gir det en årlig kostnadsreduksjon på 15 mill. kr fra 2014 og en samlet innsparing for 2012-16 på 61 mill. kr. Dette illustrerer at potensialet for kostnadsreduksjon er stort dersom IHR-prosjektet lykkes. Samtidig vil HF også på dette området ha store utfordringer knyttet til en økt aktivitet med redusert bemanning. Tabell 12 Teknisk-administrative årsverk i langtidsbudsjettet 2012-16 Alternativ 2 2012 2013 2014 2015 2016 Sum Eksempel % innsparing -5 % -10 % -15 % -15 % -15 % Reduksjon årsverk -8,8-17,5-26,3-26,3-26,3-105,0 Reduksjon kostnad -5 094 084-10 215 800-15 330 507-15 322 844-15 323 056-61 286 291 C) Andre tiltak Fakultetet arbeider med flere saker som kan bidra til mer effektiv ressursutnyttelse. På studiesiden gjelder det opprydding i emneportefølje, gjennomgang av praksiselementer og studentoppfølging. Videre prosjekter ved institutter finansiert av SAK-midler ("Samarbeid, arbeidsdeling, konsentrasjon") til fagstrategisk samarbeid og koordinering. Vi arbeider også med vurdering av aktiviteter vi ikke får inntekter for (for eksempel samlinger). Disse sakene vil vi komme tilbake til. Vedlegg: HFs langtidsbudsjett 2011-16 spesifisert på institutter
10 Vedlegg Langtidsbudsjett HF 2011-16 spesifisert på enheter Fortegn: - inntekt/overskudd, + kostnad/underskudd Institutt Artsklasse 2011 2012 2013 2014 2015 2016 1400 HF Felles Overført fra i fjor -8 319 573 2 307 520 5 084 877 6 998 955 5 196 200-539 817 Inntekter -67 239 662-91 062 703-89 925 983-92 642 815-95 626 078-94 927 115 Personalkostnader 42 767 801 45 876 630 45 876 630 45 876 630 45 876 630 45 876 630 Driftskostnader 35 098 954 47 963 430 45 963 430 44 963 430 44 013 430 42 963 430 1400 Det humanistiske fakultet Total 2 307 520 5 084 877 6 998 955 5 196 200-539 817-6 626 872 1409 IMK Overført fra i fjor -546 410-954 339-487 467 278 258 261 679 47 916 Inntekter -30 599 595-30 521 947-30 637 433-30 544 049-30 754 372-30 636 456 Personalkostnader 23 327 260 24 802 747 25 398 085 24 572 399 24 585 537 24 380 952 Driftskostnader 6 864 405 6 186 072 6 005 072 5 955 072 5 955 072 5 955 072 1409 Institutt for medier og kommun -954 339-487 467 278 258 261 679 47 916-252 516 1413 Roma-inst.Overført fra i fjor -195 813-6 049 80 911 180 142 290 264 385 386 Inntekter -7 475 624-7 330 968-7 275 698-7 229 807-7 219 807-7 219 807 Personalkostnader 2 853 719 2 948 605 2 928 605 2 928 605 2 928 605 2 928 605 Driftskostnader 4 811 669 4 469 324 4 446 324 4 411 324 4 386 324 4 386 324 1413 Det norske institutt i Roma Tota -6 049 80 911 180 142 290 264 385 386 480 507 1431 IAKH Overført fra i fjor -6 526 398-4 619 634-1 130 536 31 446 1 846 007 3 580 616 Inntekter -64 651 834-62 581 529-59 581 835-59 799 394-58 998 013-58 689 696 Personalkostnader 53 479 028 54 400 446 49 115 636 50 105 774 49 104 442 47 293 675 Driftskostnader 13 079 570 11 670 181 11 628 181 11 508 181 11 628 181 11 508 181 1431 Institutt for arkeologi, konserve -4 619 634-1 130 536 31 446 1 846 007 3 580 616 3 692 776 1432 IKOS Overført fra i fjor 2 236 591 2 619 407 2 688 019 2 924 072 1 975 423 244 953 Inntekter -63 011 416-62 444 514-61 385 957-60 253 097-60 585 941-60 015 811 Personalkostnader 55 922 411 54 948 308 54 436 551 52 218 990 51 770 012 51 273 628 Driftskostnader 7 471 821 7 564 818 7 185 459 7 085 459 7 085 459 7 085 459 1432 Institutt for kulturstudier og orie 2 619 407 2 688 019 2 924 072 1 975 423 244 953-1 411 770 1433 IFIKK Overført fra i fjor -4 169 131-6 851 073-3 962 885-1 857 125 722 933-956 372 Inntekter -83 278 524-72 927 222-73 102 773-74 326 677-75 573 327-76 207 578 Personalkostnader 69 770 912 65 743 065 66 653 188 67 441 390 65 318 677 63 689 008 Driftskostnader 10 825 670 10 072 345 8 555 345 9 465 345 8 575 345 8 575 345 1433 Institutt for filosofi, klassiske sp -6 851 073-3 962 885-1 857 125 722 933-956 372-4 899 597 1434 ILOS Overført fra i fjor 1 934 600 1 029 566-249 166-4 399 435-7 673 544-11 281 721 Inntekter -96 671 829-98 473 047-99 177 012-96 479 502-95 581 099-95 712 251 Personalkostnader 83 380 303 84 497 414 81 972 417 80 940 067 79 707 596 81 000 887 Driftskostnader 12 386 492 12 696 901 13 054 326 12 265 326 12 265 326 12 265 326 1434 Institutt for litteratur, områdest 1 029 566-249 166-4 399 435-7 673 544-11 281 721-13 727 759 1435 ILN inkl IbsOverført fra i fjor 582 038 3 593 081 7 336 950 10 376 790 10 006 190 7 074 954 Inntekter -80 341 859-81 682 440-80 373 694-81 710 936-82 301 583-82 574 817 Personalkostnader 70 580 866 73 855 175 72 311 900 70 268 701 68 298 713 66 047 089 Driftskostnader 12 772 037 11 571 134 11 101 634 11 071 634 11 071 634 11 071 634 1435 Institutt for lingvistiske og nordi 3 593 081 7 336 950 10 376 790 10 006 190 7 074 954 1 618 860 1436 IMV Overført fra i fjor 143 454 3 570 400 5 887 720 6 567 419 7 349 575 8 211 703 Inntekter -25 601 151-27 634 188-28 623 194-27 944 422-28 331 310-28 702 698 Personalkostnader 22 372 623 23 435 102 22 781 487 22 135 172 22 662 032 22 637 560 Driftskostnader 6 655 474 6 516 406 6 521 406 6 591 406 6 531 406 6 531 406 1436 Institutt for musikkvitenskap, IM 3 570 400 5 887 720 6 567 419 7 349 575 8 211 703 8 677 972 Sum årsresultat isolert 15 549 521 14 559 546 5 852 098-1 125 796-13 207 110-19 216 017 Sum akkumulert resultat HF( inkl ove 688 880 15 248 425 21 100 523 19 974 727 6 767 618-12 448 399