Forvaltning Forvaltningen av elgstammen er sammensatt, og har stor betydning for: Det økonomiske utbyttet av jakta Verdiproduksjonen i store skogområder der det foregår overbeiting. Totale skader på foryngelse er ikke uvanlig. Reduserer også CO2 binding. Det biologiske mangfoldet ved at enkelte prefererte planter og treslag blir overbeitet og derfor svært redusert i antall og ikke vokser opp til normal størrelse. (dette virker inn på annet dyre- og fugleliv og div. organismer insekter og sopper.) Trafikksikkerhet både på jernbane og på veg. Personskader/død og store materielle skader koster samfunnet betydelige beløp hvert år. Det har vært mye offentlig og privat forskning og innsats på alle disse områdene. Forvaltningen må bygge på lovgrunnlaget. Den nye skogbruksloven en kommunelov. 1
1. Formålet med lova Denne lova har til formål å fremme ei berekraftig forvaltning av skogressursane i landet med sikte på aktiv lokal og nasjonal verdiskaping, og å sikre det biologiske mangfaldet, omsyn til landskapet, friluftslivet og kulturverdiane i skogen. 9. Førebyggjande tiltak Når det er fare for at større skogområde kan bli skadd av insekt- eller soppangrep skal kommunen setje i verk dei førebyggjande tiltak som er nødvendige. Dette kan mellom anna vere pålegg til skogeigarar. Dette gjeld også for skog og tre i område som er utanfor virkefeltet i 2. Departementet kan fastsetje nærare forskrifter om slike tiltak, og korleis utgiftene skal dekkjast. Kommunen sine kostnader i denne samanhengen er tvangsgrunnlag for utlegg. Der beiting av hjortevilt fører til vesentlege skadar på skog som er under forynging, eller der beitinga er ei vesentleg hindring for å overhalde plikta til å forynge skog etter 6 i denne lova, skal kommunen som viltorgan vurdere om det er behov for å regulere bestanden av hjortevilt slik at beitetrykket blir redusert. 10. Tiltak etter skade på skog Når skogen er skadd som følgje av uheldig skogbehandling, råte, brann, vindfelling, skred, sjukdom, sopp-, smågnagar-, hjortevilt- eller insektangrep, eller andre forhold som reduserer skogproduksjonen vesentleg, kan kommunen påleggje skogeigaren å setje i verk dei tiltak som er nødvendige for å rette opp skadane. Kommunen skal setje ein frist for slike tiltak. Fristen skal ikkje vere lengre enn 2 år. Blir ikkje tiltaka utførte innan fristen, skal kommunen sørgje for at tiltaka blir utførte for skogeigaren si rekning. Kommunen sine kostnader i denne samanhengen er tvangsgrunnlag for utlegg. 2
Moralsk ansvar. Elgforvaltningen innebærer et stort moralsk ansvar, og den er ressurskrevende. I senere tid har forvaltningsansvaret i praksis blitt flyttet/delegert fra Direktoratet for naturforvaltning (DN) og fylkesmannen, og ned på kommunalt nivå. En målsetting er også at rettighetshaverne skal styre forvaltningen, men etter generelle retningslinjer gitt av kommunen. På Hadeland har kommunene vedtatt ganske sammenfallende overordna føringer. Se menyen til høyre, Mål og strategier for forvaltning av hjortevilt og bever på Hadeland. Det er primært grunneierne som skal styre utviklingen ved å sørge for at bestandsplanene for elg ivaretar lovens intensjoner. Planene skal følges opp. Skogloven nevner likevel at hvis hjortevilt beiter så hardt at det går ut over mulighetene til å oppfylle skogeierens foryngelsesplikt, skal kommunen vurdere å gripe inn ( 9) Uakseptable skader må unngås ved brannslokking. Dvs. at elgen må felles på skadested, og før skaden har blitt for stor. Alt tilgjengelig beite må spares! Det er særlig uheldig å fjerne rogn, osp, selje og vier. Bjørka gir også et viktig sommerbeite. Når granskogen vokser opp, vil rogn og annet lauv bli skygget ut og dø. 3
Elgen er tilpasset beiting i busksjiktet, og er avhengig av å få i seg ca. 10 til 15 kg knopper pr. døgn vinterstid, eller raspet lauv om sommeren. Det må derfor være et betydelig areal med beitbare trær. Rogn, osp og selje (ROS) er foretrukket vinterstid sammen med furu. Om sommeren rasper elgen lauvet fra ROS-artene, i tillegg til lauv fra bjørk. Vier er også godt likt av elgen, og kan gjøre stor forskjell på vekt og kondisjon der den forekommer i stort nok omfang. I likhet med andre organismer, så er elgen avhengig av god mattilgang for å være i godt hold og mest mulig produktiv. Når elgkua er i godt hold, så går den i brunst i ung alder (som kviger), og flere får tvillinger (tvillingkuer). Det er svært viktig å utnytte dette for å maksimere kjøttproduksjonen i forhold til mengden av tilgjengelig beite. På en måte så kan man si at elgforvaltning avhenger av 3 hovedfaktorer, men der 1. og 2. er en konsekvens av hverandre: 1. Rikelig med kvalitetsbeite. (Dvs. tilpasse ant. elg til beiteressursen) 2. En forvaltningsmodell som vil gi minst 40 % tvillingkuer. 3. Motiverte jegere. (Avskytingen er et middel til å få en vinterstamme med riktigst mulig størrelse og sammensetning). Er elgstammen i dårlig kondisjon, vil det ofte bare være 0,4 til 0,5 kalv pr. ku, og kanskje under 5 % av kuene får tvillinger. Til sammenlikning var tilsvarende tall i Østmarka-Follo i 2005 på 0,9 og 45 %, mens det i region sørøst (øst for Glomma og Øyeren) lå på 0,8 og 40 % (Finne 2006). I Gjøvik bestandsplanområde har sett kalv pr. kalvku (tvillingkufrekvensen) i perioden 2005 til 2008 ligget på fra 43 % i starten, til 46 % de siste 2 åra. Våre mest produktive elgstammer har over 1,2 kalver per ku inkludert kviger. (Solbraa i Fisk&Vilt nr. 1 2008) 4
Det er altså svært ugunstig med dårlig produksjon, siden mange av kuene ikke produserer kalv, men selvsagt spiser like mye. Beiteregistreringer vil hele tiden være et viktig tiltak for å kontrollere mattilgangen og evt. skader på skog. Beiteregistreringer etter Solbraa metoden, blir mer og mer vanlig. Motiverte jegere og store nok kvoter er avgjørende for en effektiv og riktig avskyting. Hvis tildelingene er for små, eller vald og jaktlag ikke gjør det de kan for å fylle kvotene, så vil elgstammen lett komme ut av kontroll. Det har dessverre skjedd over store områder, og noen steder flere ganger. Vi hadde denne tilstanden på Hadeland fra slutten på 1980 tallet og ut over i 1990. Kurvene viser utviklingen i tildeling og felling i de 3 kommunene fra 1971 til 2008. Det øverste kurvesettet med mørke blått og rosa farge, er for Gran. Jevnaker har gult og turkis. Lunner har blått og rødt. Vi ser at kurvene for Lunner har et forholdsvis flatere forløp. Fra ca. 1990 da tildelingene økte kraftig, så har fellingsprosenten vært svært høy helt frem til 1997 (Jevnaker) og 1999 (Gran). Dette viser at det var svært mange dyr i området. I østre Jevnaker ble det i 1994 påkjørt flere dyr langs jernbanen enn det man felte i jakta. Det er en klar sammenheng mellom elgtetthet/tilgang på mat, antall påkjørsler og snødybde. 5
Vi sliter fremdeles med problemene etter overbeitingen fra denne perioden. Det tar lang tid, 10 til 15 år før et ødelagt beite klarer å restaurere seg. I denne perioden vil det også være beiting, siden elgen ikke kan fjernes helt. Konsekvensen er et dårlig beite over lang tid. Det er derfor svært viktig å unngå slike overbeitinger slik at en ikke kommer inn i en vond sirkel med lite mat og lite produktive dyr som gir dårlig avkastning, men som spiser like mye som andre. Det er umulig å beregne helt nøyaktig hvor mye elgmat et område må ha. En rekke variabler som utog innvandring, varierende jaktuttak, snødybder, skogbehandling osv. gjør at det må være en tilstrekkelig sikkerhetsmargin. 6