KS Utdanning RAMMEVERK FOR KVALITETSSIKRING VED NHH. Vedtatt av styret

KS Utdanning RAMMEVERK FOR KVALITETSSIKRING VED NHH Vedtatt av styret 11.2.16 Versjon 1.2, oppdatert mai 2016

INNHOLD INNHOLD 1. INNLEDNING 2 1.1 Formål... 2 1.2 Eksterne føringer... 2 2. KS UTDANNING 3 3. ORGANISERING - KS UTDANNING 4 3.1. Høyskolens organisering... 4 3.2. Roller og deltagelse i KS Utdanning... 5 4. KVALITETSASPEKTER I KS UTDANNING 10 4.1. Styringskvalitet... 10 4.2. Rammekvalitet... 10 4.3. Inntakskvalitet... 11 4.4. Program- og undervisningskvalitet... 12 4.5. Resultatkvalitet... 13 4.6. Relevanskvalitet... 13 5. INTERN RAPPORTERING 14 5.1. Kursrapport fra foreleserne... 15 5.2. Dialogsamtaler mellom instituttene og programutvalg v/dekan... 15 5.3. Programutvalgenes bidrag til Årsrapporten... 15 5.4. Årsrapporten... 15 5.5. Risikoanalyser... 16 5.6. Ressurser til kvalitetsutvikling av utdanningen... 16 6. EKSTERNE EVALUERINGER AV NHH 17 7. ENDRINGSLOGG 19 VEDLEGG 1: EKSTERNE FØRINGER 21 VEDLEGG 2: RUTINER OG RETNINGSLINJER FOR NHH 24 Rutiner for opprettelse og kvalitetssikring av nye studieprogrammer (inkludert nye masterprofiler)... 24

Innhold Rutiner for opprettelse og kvalitetssikring av kurs / emner (inkludert kortere etter- og videreutdanningsprogrammer)... 25 Rutiner for opprettelse og kvalitetssikring av nye gradsgivende programmer ved NHH Executive (inkludert nye spesialiseringer)... 26 Retningslinjer for programevalueringer... 27 1

Innledning 1. INNLEDNING 1.1 Formål Formålet med NHHs kvalitetssystem for utdanningen er å sikre at høyskolens studieprogrammer holder høy kvalitet og er i en positiv utvikling. Systemet skal sikre kontinuerlige forbedringer, avdekke sviktende kvalitet, gi tilfredsstillende dokumentasjon av arbeidet med kvalitet i utdanningen og bidra til å følge opp NHHs strategiske målsettinger. 1.2 Eksterne føringer Kvalitetssystemet er basert på føringer i Universitets- og høgskoleloven, forskrift fra Kunnskapsdepartementet om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og NOKUTs forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning. 2

KS Utdanning 2. KS UTDANNING Dette dokumentet, KS Utdanning Rammeverk for kvalitetssikring av utdanningen ved NHH, angir hovedelementene og hovedprosessene i høyskolens kvalitetssikring av utdanningen. Rammeverket omfatter rolle- og ansvarsfordeling, rapporteringsrutiner og prosesser som har betydning for utdanningskvaliteten, fra informasjon til mulige søkere til avslutningen av studiet og arbeidsliv. I tillegg til dette dokumentet består kvalitetssystemet i sin helhet (heretter benevnt som KS Utdanning ) av følgende elementer: Konkretisering av de generelle hovedlinjene på programnivå Jfr. NHHs nettsider om kvalitet i utdanningen (www.nhh.no/kvalitet) Prosess- og rutinebeskrivelser, inkludert rutiner for evalueringer Dokumenter som genereres i forbindelse med kvalitetssikring av utdanningen. Dette inkluderer årlig rapportering fra bl.a. instituttene, programutvalgene og Læringsmiljøutvalget, programevalueringer, studentevalueringer og andre undersøkelser som blir gjennomført med NHH-studentene som målgruppe. NHHs system for kvalitetssikring av utdanningen ble første gang godkjent av NOKUT i 2006, og igjen i 2013. 3

Organisering - KS Utdanning 3. ORGANISERING - KS UTDANNING Kvalitetsarbeidet ved NHH er forankret i hele organisasjonen på ledelsesnivåer, blant ansatte og blant studentene. 3.1. Høyskolens organisering Styret er høyskolens øverste styringsorgan, rektor er høyskolens faglige leder og leder av styret. Administrerende direktør har det daglige ansvaret for høyskolens administrative virksomhet. Direktøren er sekretær for styret og skal forberede og tilrå i saker som skal behandles i styret. Faglig er høyskolens utdanningstilbud organisert etter en matrisemodell (se figuren under; forkortelser brukt i figuren er forklart i kp 3.2). Seks institutter er leverandører av kurs, mens programutvalgene for de enkelte studienivåene ivaretar etterspørselssiden. For høyskolens etter- og videreutdanningstilbud har man et eget programutvalg. Matriseorganisering reflekterer at NHH tilbyr studieprogram som innbefatter brede og tverrfaglige/flerfaglige studietilbud. De respektive studieprogrammene fremstår som samarbeidstiltak mellom de enheter som bidrar til programmene. Graden av bredde er avhengig av studienivå. Bachelornivået har det bredeste studieprogrammet, mens man på doktorgradsnivå er mer disiplinbasert. 4

Organisering - KS Utdanning 3.2. Roller og deltagelse i KS Utdanning Høyskolens styre og rektorat Høyskolens styre og rektorat har det overordnede ansvaret for utforming og oppfølging av høyskolens strategi, ressursstyring og prioritering, behandling av Årsrapporten osv. Videre har styret og høyskolens ledelse ansvaret for kvalitetsarbeidet ved institusjonen. Dette innebærer bl.a. ansvar for: å vedta endringer i kvalitetssystemet å følge opp kvalitetsarbeidet ressursmessig å følge opp strategiske målsettinger ved å fastsette styringsparametre for utdanning og ambisjonsnivå for høyskolen å vedta Årsrapporten Instituttene Høyskolen har seks institutter som alle er aktivt involvert i både forskning, formidling og undervisning. Instituttene ledes av en valgt instituttleder og et valgt instituttstyre. Institutt for finans (FIN) Institutt for foretaksøkonomi (FOR) Institutt for fagspråk og interkulturell kommunikasjon (FSK) Institutt for regnskap, revisjon og rettsvitenskap (RRR) Institutt for samfunnsøkonomi (SAM) Institutt for strategi og ledelse (SOL) Instituttene er ansvarlig for planlegging og gjennomføring av undervisningen. Dette innebærer bl.a. å følge opp resultater av studentevalueringene, i dialog med de kursansvarlige og dekanene. Hovedansvarsområder for instituttene mht. kvalitetssikring: Utarbeidelse av kursbeskrivelser Planlegging og gjennomføring av undervisningen Utarbeidelse og kvalitetssikring av eksamensoppgaver samt sensurering Veiledning og oppfølging av master- og doktorgradsstudenter Utarbeidelse av milepælsplaner for PhD-kandidatene Årlig fremdriftsrapportering om PhD-kandidatene Medarbeidersamtaler på bakgrunn av kursrapporter fra foreleserne og resultater fra studentevalueringer Dialogmøter med dekanene Deltakelse i opptakskomiteer, programutvalg og øvrige faglige utvalg Deltakelse i bedømmelseskomiteer og disputaser Programutvalgene NHHs styre har delegert det faglige ansvaret for høyskolens studieprogrammer til programutvalgene. NHH har følgende fire programutvalg: 5

Organisering - KS Utdanning Programutvalget for bachelorutdanningen (PBU) Programutvalget for masterutdanningen (PMU) Utvalg for forskning, formidling og forskerutdanning (FFF) Programutvalget for etter- og videreutdanningen (PEU) Programutvalgene blir ledet av oppnevnte dekaner og har det overordnede ansvaret for kvalitetssikringen av utdanningen og oppsyn med høyskolens studietilbud. FFF blir ledet av viserektor for forskning. De skal sørge for at studieprogrammene blir gjennomført etter de føringer, mål og resultatkrav som styret har satt. Videre skal de påse at programmene til enhver tid er faglig, pedagogisk og ressursmessig best mulig tilpasset NHHs strategi. Dekanene spiller en sentral rolle i utviklingen og kvalitetssikringen av studieprogrammene ved NHH, samtidig som de også inngår i Faglig lederforum (FLF) og derved bidrar til utviklingen av NHH mer generelt. Vervene innehas av fagpersoner som nyter bred respekt og som har god oversikt over og innsikt i NHHs studietilbud og fagportefølje. Programutvalget for masterutdanningen utnevner profilkoordinatorer med ansvar for de ulike masterprofilene. Underutvalget for masterstudiet i regnskap og revisjon (UMRR) har ansvar for at masterstudiet i regnskap og revisjon (MRR) gjennomføres i tråd med de føringer, planer, fastsatte mål og resultatkrav som er vedtatt av styret og PMU. Underutvalget er underlagt PMU, og studieplan og endringer i denne skal legges frem for PMU til behandling. Underutvalget har delegert myndighet til å godkjenne kursplaner innenfor studieplanen. Underutvalget har et ansvar for å kvalitetssikre studiet, og å ta initiativ til videreutvikling, slik at det til enhver tid er faglig og ressursmessig best mulig tilpasset nåværende og fremtidige behov i arbeidsmarked og samfunn. Hovedansvarsområder for programutvalgene: Utforming av målsettinger for studiet og overordnede læringsmål Godkjenning og koordinering av kurstilbudet Oppfølging av kursevalueringer Jevnlige dialogmøter med rektoratet og instituttene Implementering av kvalifikasjonsrammeverket Gjennomføring og oppfølging av programevalueringer Årlig rapportering om mål, oppnådde resultater og kvalitetsarbeidet i utdanningen gjennom bidrag til Årsrapporten Styrets arbeidsutvalg (SAU) Styrets arbeidsutvalg er et saksforberedende organ for NHHs styre. SAUs mandat er å forberede og følge opp enkeltsaker og prosjekter med et strategiske innhold og bidra til løpende implementering av NHHs strategiplan. SAU skal videre forberede en rullering av gjeldende strategiplan. Rektor er leder av SAU og fra styret oppnevnes et studentstyremedlem 6

Organisering - KS Utdanning og et medlem fra fagstaben. I tillegg er prorektor, viserektorene og administrerende direktør medlemmer av utvalget. Læringsmiljøutvalget (LMU) LMUs arbeid er regulert i 4-3 i Lov om universitet og høgskoler. LMU skal være et rådgivende organ for styret mht. studentenes læringsmiljø. Utvalget består av like mange studenter og tilsatte. Hvert kalenderår velges en ny leder, vekselvis blant institusjonens og studentenes representanter. Hovedansvarsområder for LMU: Delta i planleggingen av tiltak vedrørende læringsmiljø Følge utviklingen i spørsmål som angår studentenes trygghet og velferd Bidra med å legge til rette for studenter med særskilte behov Mer spesifikt innebærer dette at LMU skal ivareta oppgaver som gjelder: studentvelferd det fysiske læringsmiljøet det psykososiale læringsmiljøet studiemiljøet ved høyskolen tilrettelegging for studenter med særskilte behov LMU rapporterer årlig om mål og oppnådde resultater innenfor læringsmiljørelaterte saker, gjennom bidrag til Årsrapporten. I tillegg legger LMU hvert år frem årsrapport for styret. Faglig lederforum (FLF) Faglig lederforum er en møteplass for faglige ledere ved høyskolen. FLF ledes av rektor og møtes vanligvis i forkant av styremøtene. FLF drøfter aktuelle styresaker og andre felles problemstillinger på tvers av instituttene og programutvalgene. Pedagogikkutvalget (PU) Pedagogikkutvalget har ansvar for å initiere og koordinere fellesaktiviteter vedrørende pedagogisk utvikling og innovasjon i tråd med høyskolens strategiske føringer og fastsatte mål, og i tråd med vedtak fattet i programutvalgene, som har det overordnede ansvaret for kvaliteten på de ulike studieprogrammene, herunder pedagogikk. Utvalget skal medvirke til samarbeid om pedagogisk utvikling på NHH, og skal ta selvstendig initiativ i saker som gjelder pedagogikk. Dekan for bachelorutdanningen og dekan for masterutdanningen sitter begge i utvalget og leder det hvert sitt år. Utvalget består i tillegg av en eller flere personer med pedagogikkfaglig ekspertise ved NHH, en representant for hvert institutt, studiesjefen (eller den denne peker ut) og tre studentrepresentanter oppnevnt av NHHS. 7

Organisering - KS Utdanning Utvalget rapporterer årlig om mål, oppnådde resultater og aktiviteter gjennom bidrag til NHHs Årsrapport. Utvalget rapporterer jevnlig til programutvalgene og til høyskolens ledelse gjennom dekanenes deltakelse i Faglig lederforum. Internasjonalt utvalg (IU) Internasjonalt utvalg er et rådgivende organ for ledelsen og styret i strategiske spørsmål vedrørende NHHs institusjonelle, internasjonale relasjoner. Utvalget har særlig ansvar for utvikling og oppfølging av NHHs studentutvekslings- og samarbeidsprogrammer, herunder CEMS, PIM og Dobbeltgradsprogrammene med utenlandske læresteder. Det faglige ansvaret omfatter kvalitetssikring av samarbeidsavtalene, prinsipper for kursgodkjenning og innpassing av studieopphold i utlandet som del av utdanningen ved NHH. Utvalget ledes av prorektor (Dean for International Affairs) som oppnevnes av styret. Internasjonalt utvalgt har sju representanter prorektor, fem fra fagstaben, og én student. Utvalget rapporterer årlig om mål og oppnådde resultater innenfor internasjonalisering gjennom bidrag til Årsrapporten. Tilsettingsutvalget (TU) Tilsettingsutvalget er tilsettingsorgan for undervisnings- og forskerstillinger. Utvalget ledes av et medlem fra rektoratet. Styret har delegert myndighet i tilsettingssaker mv til TU. Dette omfatter tilsetting i alle undervisnings- og forskerstillinger, men med bl.a. unntak av stillinger der loven krever at styret selv foretar tilsetting. TU har også myndighet til å innvilge forskningspermisjoner (forskningstermin). TUs oppgaver innebærer at utvalget i enkeltsaker bestemmer utlysningstekst/ stillingsomtale, oppnevner sakkyndig komité og tilsetter etter innstilling fra institutt eller spesialoppnevnt innstillingsorgan. Klagenemnda Klagenemndas oppgave er å behandle: Klager over enkeltvedtak jfr. universitets og høyskoleloven 5-1.1 Vedtak om annullering av eksamen eller prøve og utestenging eller bortvisning jfr. universitets- og høyskoleloven 4-7 og 4-8 Klager over formelle feil ved eksamen jfr. universitets og høyskoleloven 5-2 Andre klagesaker som gjelder studentene og som ikke er enkeltvedtak Klagenemnda består av fem medlemmer to vitenskapelig ansatte, to studenter og en lagdommer som fungerer som leder. Administrasjonen Det er i første rekke Studieadministrativ avdeling og NHH Executive som er ansvarlig for støtte til forelesere, studenter og faglige utvalg med ansvar for undervisning. Blant oppgavene er: Planlegging og gjennomføring av markedsføringstiltak (brosjyremateriell, annonsering, messe- og skolebesøk osv.) 8

Organisering - KS Utdanning Praktisk gjennomføring av lokale opptak og deler av Samordna opptak Informasjon og veiledning av studenter Undervisnings- og timeplanlegging Administrasjon av studentutveksling Gjennomføring av eksamen Utforming og vedlikehold av KS-systemet, inkludert praktisk gjennomføring av ulike studentevalueringer Studentenes deltagelse i kvalitetsarbeidet Studentene ved høyskolen tar aktivt del i kvalitetsarbeidet på individuell basis og gjennom representasjon. På denne måten sikres studentenes kontroll og medbestemmelse i saker som angår kvalitetsarbeidet ved høyskolen. I følge Universitets- og høyskoleloven skal studentene ha minst 20 prosent av medlemmene i alle kollegiale organ som tildeles beslutningsmyndighet. Der dette ikke utgjør mer enn ett medlem, skal studentene ha rett til å møte med ytterligere en student med tale- og forslagsrett. Det individuelt baserte kvalitetsarbeidet omfatter deltakelse i ulike studentevalueringer, bl.a. kursevalueringer, programevalueringer osv. Studentene deltar i tillegg i kvalitetsarbeidet ved å si sin mening om studieprogrammet gjennom Studiebarometeret. Ved representasjon tar studentene del i kvalitetsarbeidet gjennom deltakelse i høyskolens styre samt ulike råd og utvalg. Studentene er bl.a. representert i styrets arbeidsutvalg, programutvalgene, Læringsmiljøutvalget, Klagenemnda og opptaksnemnder. Rektoratet og administrerende direktør har jevnlig møter med representanter fra Kjernestyret (studentforeningens styre) og studentmedlemmene i NHHs styre. Her utveksler man generell informasjon og diskuterer saker som studentene er opptatt av. På denne måten kan man på et tidlig tidspunkt gripe fatt i potensielle problemområder, samt finne frem til hvilke beslutningsorganer som vil være mest hensiktsmessige å bringe saker videre til. Også Studieadministrativ avdeling har regelmessige møter med representanter fra Kjernestyret. Man tar opp generelle temaer, sørger for oppdatering, innsyn og et godt samarbeid mellom studentene og administrasjonen. Fagutvalget ledes av fagpolitisk ansvarlig i Kjernestyret. Utvalget arrangerer bl.a. semestervise Studentpanel med representanter fra hvert kull for å evaluere undervisningen. Fagutvalget har representanter i programutvalgene og i instituttstyrene og sørger for at studentenes stemme blir hørt i alle saker. 9

Kvalitetsaspekter i KS Utdanning 4. KVALITETSASPEKTER I KS UTDANNING Ved NHH struktureres de ulike prosessene og aktivitetene innenfor følgende hovedområder: Styringskvalitet Inntakskvalitet Program- og undervisningskvalitet Resultatkvalitet Relevanskvalitet Rammekvalitet 4.1. Styringskvalitet Styringskvalitet er institusjonens evne til å styre og administrere kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av utdanningen. Ved NHH anser vi følgende elementer som viktige mht. styringskvalitet: Instituttene er ansvarlig for å initiere nye kurs og planlegge, gjennomføre og kvalitetssikre eksisterende kurs. Programutvalgene er ansvarlig for å initiere, bestille, godkjenne og kvalitetssikre kurs innenfor det enkelte program. Programutvalgenes arbeid ledes av dekaner. Internasjonalt utvalg har særlig ansvar for utvikling og oppfølging av NHHs studentutvekslings- og samarbeidsprogrammer med utenlandske læresteder, herunder kvalitetssikring av samarbeidsavtaler, kursgodkjenning og innpassing av studieopphold i utlandet som del av utdanningen ved NHH. Utvalget ledes av en Dean (prorektor). Styret er ansvarlig for opprettelse og evt. nedleggelse av studieprogrammer. Rapportering om studiekvalitet, forskning og formidling blir aggregert og vurdert i Årsrapporten. Rapporten blir behandlet i styret og oversendt Kunnskapsdepartementet. Instituttene har semestervise dialogsamtaler med dekanene hvor de mest sentrale kvalitetsaspektene av studiene inngår. Dekanene og programutvalgene skriver sine vurderinger om undervisningen i Årsrapporten. NHH er medlem av prestisjetunge organisasjoner som CEMS the Global Alliance in Management Education og PIM Partnership in Management. NHH har ansvar for å følge opp sine forpliktelser ved disse medlemskapene. Dekan for bachelorutdanningen har jevnlige fellesmøter med foreleserne i bachelorstudiet. Dekan for masterutdanningen har jevnlige fellesmøter med profilkoordinatorene i masterstudiet. 4.2. Rammekvalitet Rammekvalitet omfatter læringsmiljøet alle ressurs- og trivselsmessige faktorer som er viktige for å skape en god studiesituasjon (rom og fasiliteter, bibliotek, IT-tilgang, studentkafeene osv.). 10

Kvalitetsaspekter i KS Utdanning Ved NHH anser vi følgende elementer som viktige mht. rammekvalitet: Læringsmiljøet blir ivaretatt av studentforeningen (NHHS), Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) og administrasjonen i fellesskap. LMU har et særskilt ansvar for å overvåke og videreutvikle læringsmiljøet. LMU skriver en årsrapport om læringsmiljøet som oversendes styret. SiB og NHH samarbeider for å utvikle det helhetlige læringsmiljøet for studenter. SiB tilbyr velferdsordninger og aktiviteter mht. helse, rådgiving, barnehager, bolig, idrett og karrieretjenester. NHH skal legge forholdene til rette for at studenter med særskilte behov kan studere på lik linje med andre studenter. NHH har en særskilt kontaktperson for studenter med funksjonshemming. NHH har utarbeidet en egen handlingsplan for studenter med funksjonshemming. Klagenemda ved NHH behandler klager i studentsaker. FFF er rådgivende organ for biblioteket for å sikre bibliotekressursenes faglige relevans Evalueringer Det gjennomføres jevnlig tilfredshetsundersøkelser blant fulltidsstudentene. NHHs bibliotek blir jevnlig evaluert ved hjelp av internasjonale brukerundersøkelsen LibQUAL. Undersøkelsen måler servicekvalitet og gir biblioteket tilbakemeldinger om bl.a. grunnlag for vurdering, sammenlikning og fastsetting av gode standarder for tilbud og tjenester. 4.3. Inntakskvalitet Inntakskvalitet dreier seg om studentenes forutsetninger og kunnskaper før oppstart av studiet, antall søkere, kjønnsfordeling, geografisk fordeling m.m. Ved NHH anser vi følgende elementer som viktige mht. inntakskvalitet: Rekrutteringsprosessene har særskilt fokus på kvinner, minoritetsstudenter, geografisk spredning og internasjonale gradsstudenter. Opptaksnemnder blir oppnevnt for de ulike studieprogrammene. Opptaket til bachelorstudiet organiseres gjennom Samordna opptak. NHH er selv ansvarlig for opptak til masterstudiene, PhD-studiet, etter- og videreutdanningstilbudet og for utvekslingsopphold, CEMS og doble grader. Nye studenter får oppfølging med bl.a. informasjon i posten, pr e-post, på informasjonsmøter og på NHHs nettsider Evalueringer Opptaks- og mottaksprosessene evalueres jevnlig, ved hjelp av undersøkelser og/eller intern gjennomgang av prosessene. 11

Kvalitetsaspekter i KS Utdanning 4.4. Program- og undervisningskvalitet Programkvalitet omfatter blant annet kvalitet i studieplaner og i organiseringen av læringsarbeidet, innhold og mål for studiet, undervisnings-, arbeids- og vurderingsformer. Undervisningskvalitet omfatter kvalitet på selve læringsarbeidet, det vitenskapelige personalets faglige og pedagogiske formidlingskvalitet osv. Ved NHH anser vi følgende elementer som viktige mht. program- og undervisningskvalitet: Informasjon om studieveiledning, kursbeskrivelser osv. er tilgjengelig for studentene på NHHs nettsider. Ansvaret for pedagogisk utviklingsarbeid ligger hos de kursansvarlige, instituttene og programutvalgene. Alle nyansatte i vitenskapelig stab må dokumentere tilfredsstillende pedagogisk kompetanse eller gjennomføre kurs i pedagogikk etter ansettelse. Studentassistentene gjennomfører introduksjonskurs i pedagogikk. NHH arrangerer jevnlig pedagogisk dag, kurs i pedagogiske metoder samt andre aktiviteter for pedagogisk utvikling. NHH har tilsatt en Professor II i pedagogikk som støtter den øvrige fagstaben mht. pedagogisk utvikling. Kursansvarlig rapporterer om gjennomføringen av undervisningen til institutt eller tilsvarende nivå på NHH Executive. Studentevalueringene, samt forelesernes kursrapporter og kommentarer blir behandlet av programutvalgene. Programutvalgene etterspør kurs undervist på engelsk, slik at tilbudet til studenter på utvekslingsopphold ved NHH og studenter i engelskspråklige masterprofiler blir best mulig. All undervisning i PhD-programmet blir gitt på engelsk. Studenter på bachelor-, master og PhD-nivå har tilbud om utvekslingsopphold ved et utenlandsk universitet. I Executive MBA-programmene er utenlandsopphold en integrert del av studiene. NHH vurderer og kvalitetssikrer utvekslingsavtaler og studietilbudet studentene får under sine utvekslingsopphold ved utenlandske institusjoner. Programutvalgene er ansvarlig for at studentene får tilbakemeldinger om resultater fra evalueringer om undervisningen. CEMS har overordnende retningslinjer for hvordan medlemsinstitusjonene skal gjennomføre CEMS-Master in Management-programmet og foretar jevnlig peer-reviews for å sikre at så skjer. Biblioteket har et variert kurstilbud som tar sikte på å styrke studentenes informasjonsferdigheter, som skriving og etisk bruk av referanser og informasjonssøking. Kursene holdes på engelsk og norsk etter behov. Masterstudentene får før oppstart av det selvstendige arbeidet tildelt en faglig veileder. NHHs studentforening (NHHS) har eget fagutvalg for bachelor- og masterstudiene. NHHS er representert i programutvalgene, i de respektive instituttstyrene og i andre relevante utvalg. Evalueringer Studieprogrammene blir jevnlig vurdert gjennom helhetlige programevalueringer. Alle kurs på NHH blir evaluert av studentene. Kurs som inngår i CEMS-samarbeidet blir evaluert i regi av CEMS. Corporate partners evalueres indirekte ved deres deltagelse i Business project og Skill seminar. 12

Kvalitetsaspekter i KS Utdanning Utvekslingsopphold ved NHH og ved utenlandske samarbeidsinstitusjoner blir evaluert av studentene. 4.5. Resultatkvalitet Resultatkvalitet omhandler eksamensresultater, gjennomføringstid og studentenes læringsutbytte i forhold til studieplanens mål. Ved NHH anser vi følgende elementer som viktige mht. resultatkvalitet: Instituttene og den enkelte foreleser er ansvarlige for at eksamensoppgavene er kvalitetssikret. Det benyttes ekstern sensor ved alle skoleeksamener. Eksamenskontoret er behjelpelig mht. tilrettelegging av eksamen for studenter med særskilte behov. Studenter i fulltidsstudiene med lav progresjon får særskilt oppfølging av studieadministrasjonen. Beskrivelser av kurs-, og studieprogrammer tilpasses det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket, hvilket bl.a. betyr klargjøring av studentenes forventede læringsutbytte. Evalueringer Karakterrapporter i regi av Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning (NRØA) og UHR. 4.6. Relevanskvalitet Relevanskvalitet dreier seg om hvorvidt institusjonen utdanner kandidater som samfunnet har behov for. Relevanskvalitet omfatter blant annet relasjoner mellom utdanning og anvendelse av kunnskaper. Ved NHH anser vi følgende elementer som viktige mht. relevanskvalitet: NHH Alumni, som er et sosialt og faglig nettverk hvor tidligere studenter holder kontakt med dagens NHH-miljø og andre som også har studert ved NHH. Studentsamskipnaden i Bergen og NHH samarbeider om karriereveiledning for NHHstudentene. Bred kontakt med næringslivet ved bl.a. gjesteforelesere eller case fra næringslivet, masterutredninger i samarbeid med næringslivet og internships for studenter i bedrifter og organisasjoner. Evalueringer Interne og eksterne arbeids- og relevansundersøkelser gjennomføres hvert år. 13

Intern rapportering 5. INTERN RAPPORTERING Instituttene er, som kurstilbydere og personalansvarlige for de kursansvarlige, de viktigste aktørene i arbeidet med å sikre høy kvalitet i utdanningen. Programutvalgene har ansvar for kvalitet og helhet i de ulike studieprogrammene. Hovedansvaret for oppfølgingen av kursevalueringene ligger hos fagmiljøene ved instituttene. Informasjonen fra kursevalueringene utgjør, sammen med nøkkeltall fra undervisningen, informasjonsgrunnlaget for dialogmøter mellom dekan og instituttledelse. Samtalene dekker resultater fra kursevalueringene, samt andre aktuelle problemstillinger rundt kursportefølje og undervisning. Dekanen tar her opp de funn programutvalget har gjort. Informasjonen som fremkommer i dialogmøtene tar dekanen med seg inn i arbeidet med Årsrapporten. KD & NOKUT Årsrapport Styret Årsrapport Styrevedtak SAU Bidrag til Årsrapportem Programutvalg LMU, FFF, IU Adm. enheter Dialogmøter Institutt Kursrapport Kursansvarlig Resultater fra kursevaluering Nøkkeltall (fra FS, Agresso, DBH mm.) Resultater fra ulike spørreundersøkelser Studenter 14

Intern rapportering 5.1. Kursrapport fra foreleserne Resultatene fra kursevalueringene går direkte til foreleser, som utarbeider en kursrapport. I rapporten kommenterer foreleseren resultatene fra studentevalueringen og gjør sine egne vurderinger om gjennomføringen av kurset. Kursrapporten er hoveddokumentet i den videre kvalitetssikringen av kursene. I kursrapporten skal foreleser gi en beskrivelse av hovedtendenser i henhold til studentenes tilbakemeldinger om kurset, egne vurderinger osv. På instituttnivå behandles kursevalueringene av instituttledelsen i samråd med undervisningsansvarlige. Ved avvik fra det som ansees som akseptable variasjoner skal evalueringene drøftes med den kursansvarlige og tiltak iverksettes dersom dette ansees som nødvendig. Kursevalueringene er også et tema i instituttledelsens medarbeidersamtaler med de faglig ansatte. Eksempler på tiltak kan være justeringer av pensum, tilbud om pedagogisk opplæring, bytte av kursansvarlig(e) og lignende. En oppsummering av kursevalueringene på aggregert nivå blir sendt ut til bachelor- og masterstudentene. I denne blir hovedfunnene i evalueringen presentert. 5.2. Dialogsamtaler mellom instituttene og programutvalg v/dekan Dekanen har semestervise dialogmøter med instituttene. Det skal foreligge relevant bakgrunnsinformasjon (nøkkeltall) i forkant av samtalen. Nøkkeltallene utgjør, sammen med resultatene fra kursevalueringene, bakgrunnsmaterialet for samtalene, som tar opp aktuelle problemstillinger rundt undervisning og kursportefølje. Det blir skrevet et kortfattet referat fra møtet. Dekanen tar med seg informasjonen fra samtalene med inn i arbeidet med Årsrapporten. Dekanen for masterprogrammene har i tillegg jevnlige dialogmøter med profilkoordinatorene. 5.3. Programutvalgenes bidrag til Årsrapporten Programutvalgene mottar resultatene fra kursevalueringene, samt forelesers kursrapporter. I tillegg oversender Studieadministrativ avdeling en rekke relevante nøkkeltall til programutvalgene. Sammen med informasjonen som fremkommer i dialogmøtene mellom dekan og instituttene, blir dette materialet benyttet som grunnlag for programutvalgenes årlige rapportering om studiekvalitet til Årsrapporten. 5.4. Årsrapporten Årsrapporten er en årlig aggregert tilstandsrapport om høyskolens virksomhet, og anses som et av høyskolens viktigste styringsdokumenter. I Årsrapporten rapporteres det om høyskolens kjernevirksomhet utdanning, forskning, formidling og samfunnskontakt. I tillegg rapporteres det om internasjonalisering, organisasjon og ressurser. Rapporteringen er basert på en rekke nøkkeltall og resultater fra ulike evalueringer. 15

Intern rapportering Når det gjelder nøkkeltall, presenteres data for de fem siste årene. Oppnådde resultater og måloppnåelse blir analysert, og nye resultatmål og tiltak blir fastsatt. Innholdet er strukturert ihht. føringer fra KD. Innholdet er også dekkende i forhold til NOKUT sitt krav om at vesentlig informasjon og vurderinger skal være tilstrekkelig dokumentert. En rekke enheter og utvalg har ansvar for bidrag til Årsrapporten se rapporteringsfiguren over (punkt 5). Styrets arbeidsutvalg (SAU) har det overordnede ansvaret for innholdet. Årsrapporten behandles i styret før oversendelse til KD i mars. 5.5. Risikoanalyser Økonomiregelverket for staten pålegger høyskolen å gjennomføre risikoanalyser. Risikoanalyser omfatter en kartlegging av risikofaktorer, vurdering av sannsynlighet for, og konsekvenser av at målene ikke nås og forslag til tiltak som bør iverksettes for å sikre måloppnåelse. Risikoanalysene blir lagt frem for styret sammen med utkast til Årsrapport. En nærmere beskrivelse av risikoanalysene legges frem i Årsrapporten. 5.6. Ressurser til kvalitetsutvikling av utdanningen Høyskolens prosedyrer for ressursfordeling baserer seg på at instituttene som basisenheter for undervisning, forskning og formidling får en grunntildeling. I tillegg blir stillingsressurser til instituttene vurdert ut fra en fordelingsmodell der undervisningen spiller en helt sentral rolle. Modellen skal bidra til at ressurser fordeles til fagområder der undervisningsbelastningen er spesielt stor. Programutvalgene får tildelt midler som bl.a. blir benyttet som insentivmidler til kvalitetsfremmende tiltak i forbindelse med utvikling av nye kurs, endring i undervisnings- og vurderingsformer, særskilte behov osv. I tillegg til andre elementer av betydning for studiekvalitet, ser NHH betydningen av å følge med på studentenes oppfatninger av kvaliteten i utdanningen. Det blir derfor hvert år avsatt økonomiske og personellmessige ressurser til dette formålet. I Årsrapporten og i forbindelse med årlige risikoanalyser skisserer de rapporteringsansvarlige planlagte tiltak for året som kommer. Eventuelle behov for ekstra midler for å kunne gjennomføre tiltakene blir inkludert i budsjettprosessen. 16

Eksterne evalueringer av NHH 6. EKSTERNE EVALUERINGER AV NHH NHH blir på jevnlig basis evaluert av eksterne aktører. Evalueringene kan ha ulikt utgangspunkt og fokus, men er viktige signaler til høyskolens interne kvalitetsprosesser. EQUIS EQUIS (European Quality Improvement System) er det ledende europeiske systemet for kvalitetssikring, kvalitetsutvikling og akkreditering av handelshøyskoler og lignende institusjoner. Formålet med EQUIS er å bidra til kvalitetsutvikling av utdanning og forskning innenfor de økonomisk-administrative fagfeltene. EQUIS er utviklet og styrt av EFMD (The European Foundation for Management Development), en europeisk organisasjon med medlemmer fra næringsliv, offentlig forvaltning og akademia. Med bakgrunn i en europeisk universitetstradisjon forholder EQUIS seg til ulike organisasjonsmodeller og -kulturer og verdsetter ulike utdanningsmodeller, innholdsmessige forskjeller i utdanningene og undervisningsmetoder. EQUIS legger til rette for benchmarking, erfaringsutveksling og peer review -evalueringer. En EQUIS-akkreditering innebærer tilgang til internasjonale nettverk og forpliktelser i forhold til standarder for utdanningsinstitusjonene og peer review. EQUIS evaluerer ikke bare studieprogrammene, men alle deler av organisasjonen og aktiviteter, som for eksempel forskning, etter- og videreutdanning, relasjoner til samfunns- og næringsliv og grad av internasjonalisering. Videre vurderes bl.a. balansen mellom høy akademisk kvalitet og utdanningens relevans slik den er utviklet i samarbeid med næringslivet. Et bredt samarbeid med næringslivet er et krav i seg selv, og det åpner samtidig for store muligheter for forskning. Dimensjonene som evalueres av EQUIS er: Context, Governance and Strategy Programmes Students Faculty Research and Development Executive Education Resources and Administration Internationalisation Ethics, Responsibility and Sustainability Corporate Connections I etterkant av en EQUIS-evaluering og -akkreditering utvikler EFMD og institusjonen i samarbeid mål for videre utvikling av institusjonen de nærmeste årene. NHH ble evaluert og akkreditert første gang i 2001 og reakkreditert i 2006 og 2011. 17

Eksterne evalueringer av NHH CEMS - The Global Alliance in Management Education NHH har vært medlem i CEMS siden 1992. CEMS-nettverket involverer i stor grad fagstaben ved NHH. Faglærere fra ulike institusjoner samarbeider om kursutvikling, lærerutveksling, gjesteforelesninger og intensivkurs med bidrag også fra bedriftspartnere. Institusjonene i nettverket samarbeider om en felles mastergrad, CEMS Master in Management. Det er lagt stor vekt på gjennomføring av Business Projects som del av utdanningen, slik at studentene får anvendelse av sin utdanning på bedriftsrelaterte problemstillinger. CEMS gjennomfører jevnlige peer reviews av de tilknyttede institusjonene og studieprogrammene. Målet er å peke på hva institusjonene i nettverket kan tilføre hverandre og å forsikre seg om at programkvaliteten holder samme høye standard ved alle institusjonene. Det gjennomføres særskilte kursevalueringer for CEMS-studentene. På NHH blir evalueringsresultatene fulgt opp av Programutvalget for masterutdanningen. Internasjonale rangeringer NHH har som mål å hevde seg i internasjonale rangeringer. For internasjonale business schools er rangeringen i Financial Times den mest prestisjefylte, og det anses som et kvalitetsstempel å komme med på rangeringslisten. NHH har vært på rangeringslisten siden 2005. De nyeste rangeringslistene er tilgjengelig på nettsidene Business school rankings (Financial Times). Benchmarkingen som deltagelse i disse rangeringene innebærer blir benyttet internt på NHH som grunnlag for videre kvalitetsutvikling. Evaluering av økonomifaglig forskning i Norge Norges forskningsråd foretar jevnlige evalueringer av norske forskningsmiljøer. I 2007 ble de økonomifaglige forskningsmiljøene i Norge (inkludert deler av NHHs fagmiljøer) evaluert. NIFU NIFU gjennomfører med jevne mellomrom evalueringer på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. NIFU har tidligere evaluert bl.a. NHHs doktorgradsprogram. Formålet med evalueringene er å etablere et oppdatert kunnskapsgrunnlag om doktorgradsutdanningen som tilbys ved norske universiteter og høyskoler. Studiebarometeret Studiebarometeret baserer seg på en årlig spørreundersøkelse hvor studentene blir spurt om deres oppfatning av studiekvalitet ved norske høyskoler og universiteter. Resultatene blir publisert på studiebarometeret.no, og både undersøkelsen og nettportalen administreres av NOKUT. NHH gjør hvert år analyser og vurderinger basert på resultatene, som blir behandlet og fulgt opp av programutvalgene. 18

Endringslogg 7. ENDRINGSLOGG Versjon 1.1, januar 2016 Endringer: Det er tatt inn et punkt om Studiebarometeret under kapittel 6. Eksterne evalueringer av NHH Instituttenes undervisningsrapporter er erstattet med et mer formalisert dialogmøte mellom instituttledelsen og dekan Fra når Studiebarometeret ble lansert i 2013 Praksisendring fra våren 2015 Følgeendringer: Organ Fra når Ny administrativ organisering Styret Møte nr 6/12 10.12.2012, sak 80/12 Spesifiseringer i Læringsmiljøets hovedansvarsområder, forslag vedtatt av LMU. Vedtatt av LMU 3.12.2012, sak 39/12 Opprettelse av et nytt institutt, Institutt for Finans Styret Møte nr 6/12 10.12.2012, sak 74/12 Endringer i Studietilsynsforskriften (vedlegg 1) NOKUT 28. februar 2013 Kvalitetssystemet ved NHH ble godkjent for andre gang i 2013 NOKUT 28.2.2013 Endring av prosessene vedrørende risikoanalysene og Rapport og Planer Utvalg for forskning, formidling og forskerutdanning (FFF) erstatter Forsknings- og formidlingsutvalget (FFU) og Programutvalget for doktorgradsutdanningen (PDU) Styret Møte nr 4/13 18.06.2013, sak 32/13 Styret Møte nr 5/13 06.09.2013, sak 48/13 Endret mandat for IU Styret Møte nr 5/13 06.09.2013, sak 48/13 Endring av sammensetning og mandat for Pedagogikkutvalget Styret Møte nr 5/15 10.09.2015, sak 33/15 Rapport og Planer er endret til Årsrapport Fra og med 2015 Plan og stategiutvalget er erstattet med Styrets arbeidsutvalg (SAU) 2015 19

Endringslogg Oppdatering av NOKUTs evaluering av system for kvalitetssikring Teksten om EQUIS er oppdatert NOKUT Informasjon fra NOKUTs nettside des. 2015 Versjon 1.2, mai 2016 Endringer: Fra når Nye rutiner for opprettelse av kvalitetssikring av nye gradsgivende programmer ved NHH Executive Styret Møte 3/16 3. 4.05.2016, sak 22/16 20

Vedlegg 1: Eksterne føringer VEDLEGG 1: EKSTERNE FØRINGER Universitets- og høyskoleloven 1-6. Kvalitetssikring 1. Universiteter og høyskoler skal ha et tilfredsstillende internt system for kvalitetssikring. Studentevalueringer skal inngå i systemet for kvalitetssikring. 2. Departementet kan gi nærmere bestemmelser om krav til kvalitetssystem i forskrift Forskrift fra KD om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning Kapittel 2. Internt system for kvalitetssikring for universiteter og høyskoler 2-1. Krav til kvalitetsikringsystem 1. Universiteter og høyskoler skal ha et system for sitt kvalitetssikringsarbeid som sikrer kontinuerlige forbedringer, gir tilfredsstillende dokumentasjon av arbeidet og avdekker sviktende kvalitet. 2. Kvalitetssikringsystemet skal sikre og bidra til å utvikle kvaliteten i hele utdanningen, inkludert praksisstudier. Systemet skal omfatte alle forhold som har betydning for studiekvaliteten, fra informasjon overfor mulige søkere til avslutning av studiet inklusive studiets relevans for arbeidslivet. 3. NOKUT fastsetter, i samråd med sektoren, de kriterier som kvalitetssikringsystemet skal evalueres i forhold til. 2-2. Evaluering av institusjonenes system for kvalitetssikring 1. NOKUT skal foreta evaluering av institusjonenes interne system for kvalitetssikring. Det skal ikke gå mer enn 6 år mellom hver evaluering av den enkelte institusjons system for kvalitetssikring. NOKUT fastsetter evalueringens innhold og omfang, samt en tidsplan for evalueringen. Institusjonene skal høres i denne prosessen. Evalueringene må være i samsvar med internasjonale krav. 2. Evalueringen skal munne ut i en tilråding om hvorvidt systemet sett under ett er tilfredsstillende, og eventuelt angi områder hvor institusjonen bør videreutvikle sitt system. 3. Dersom NOKUT finner at det foreligger vesentlige mangler ved kvalitetssystemet, skal institusjonen gis en rimelig frist på inntil 6 måneder til å rette opp forholdene. 2-3. Tilbaketrekking av rett til å søke om akkreditering av studier og myndighet til å etablere studier 1. Dersom NOKUT fatter vedtak om at kvalitetssikringsystemet ikke er tilfredsstillende ved en institusjon som tilbyr akkrediterte studier mister institusjonen retten til å søke om akkreditering av nye studier. Institusjonen kan kreve at en ny evaluering av systemet for kvalitetssikring iverksettes når det har gått ett år etter at NOKUT fattet slikt vedtak. Dersom NOKUT etter ny evaluering finner systemet for kvalitetssikring tilfredsstillende, kan institusjonen igjen søke om akkreditering av nye studier. 2. Dersom NOKUT fatter vedtak om at kvalitetssikringsystemet ikke er tilfredsstillende ved en institusjon som er akkreditert som høyskole, vitenskapelig høyskole eller universitet, skal 21

Vedlegg 1: Eksterne føringer vedtaket oversendes departementet. Departementet trekker tilbake institusjonens myndighet til å etablere nye studier etter lov om universiteter og høyskoler 3-3 første og annet ledd. Institusjonen kan kreve at en ny evaluering av kvalitetssystemet iverksettes når det har gått ett år etter at retten til å etablere studier er trukket tilbake av departementet. Dersom NOKUT etter ny evaluering finner systemet for kvalitetssikring tilfredsstillende, skal departementet gi institusjonen myndighet til å etablere nye studier som institusjonen er akkreditert for. NOKUTs forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (studietilsynsforskriften) Fastsatt av NOKUT 28. februar 2013 Kapittel 6 Evaluering av institusjonenes system for kvalitetssikring av utdanningen 6-1.NOKUTs evalueringskriterier Ved evaluering av institusjonenes interne kvalitetsarbeid gjøres det en helhetlig vurdering av kvalitetssikringssystemet og institusjonenes aktive bruk av det. Det skal legges vekt på: a) Stimulans til kvalitetsarbeid og kvalitetskultur: om institusjonen stimulerer til engasjement for kvalitetsarbeid blant ansatte og studenter og deres demokratiske organer, b) Mål, plan og ledelsesforankring: om mål, ansvar, prosesser og aktører som inngår i kvalitetssystemet er klart beskrevet (systemets strukturelle oppbygning), og hvordan systemet for kvalitetssikring utvikles i tråd med institusjonens behov, c) Innhenting av dokumentert informasjon om kvalitet i studiene: om sikring og vurdering av kvaliteten i hvert enkelt studium bygger på dokumentert informasjon som systematisk innhentes fra flere kilder, og om det er særskilte prosesser for å kvalitetssikre oppretting av nye studier, d) Analyse, vurdering og rapportering: om den informasjonen som systemet generer analyseres, vurderes og framstilles for ansvarlige fora og ledernivå e) Bruk av kunnskap til kvalitetsforbedring: om tiltak for forbedringer iverksettes på grunnlag av de kvalitetsanalyser som gjøres. NOKUTs evaluering av høyskolens kvalitetssystem Lov om universiteter og høyskoler gir det uavhengige statlige organet NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) i oppgave å evaluere hver enkelt institusjons kvalitetssystem. NHHs KS-system ble første gang godkjent av NOKUT i 2006, og igjen i 2013. Hva omfatter en evaluering? 1 Evalueringen blir utført av en sakkyndig komité som er oppnevnt av NOKUT. Komiteen vurderer institusjonens egne vurderinger av utdanningskvaliteten og den bruk og nytte institusjonen selv har av kvalitetssikringssystemet. systemet er helhetlig og forankret i institusjonens ledelse systemet frambringer nødvendig informasjon som blir analysert og formidlet til de som har ansvar kunnskapen blir omgjort til handling med sikte på forbedring og utvikling 1 http://www.nokut.no/no/universitet-og-hoyskoler/kvalitetssikring-og--utvikling/evaluering-av-system-for-kvalitetssikring/ [8.desember 2015] 22

Vedlegg 1: Eksterne føringer Reguleringer Grunnlaget for evalueringene er lov, forskrift og NOKUTs kriterium for evaluering av institusjonenes system for kvalitetssikring. Evalueringskriteriene finnes i studietilsynsforskriften. Rapport og vedtak Komiteen utarbeider en rapport fra evalueringen. Styret i NOKUT gjør vedtak om godkjenning av kvalitetssikringssystemene til norske universiteter og høyskoler på bakgrunn av rapporten fra den sakkyndige komiteen og institusjonens kommentar til denne rapporten. Dersom kvalitetssikringssystemene ikke er tilfredsstillende Dersom en evaluering viser at kvalitetssikringssystemet har vesentlige mangler, får institusjonen seks måneder til å rette opp de aktuelle forholdene. NOKUT gjennomfører deretter en ny evaluering. Institusjoner som etter en ny evaluering ikke får godkjent kvalitetssikringssystemet sitt, mister rett til å søke NOKUT om akkreditering av nye studietilbud. Akkrediterte institusjoner mister myndigheten de har til selv å opprette nye studietilbud. 23

Vedlegg 2: Rutiner og retningslinjer for nhh VEDLEGG 2: RUTINER OG RETNINGSLINJER FOR NHH Rutiner for opprettelse og kvalitetssikring av nye studieprogrammer (inkludert nye masterprofiler) 1. Styret har ansvaret for opprettelse og kvalitetssikring av nye gradsgivende studieprogrammer og masterprofiler. 2. Initiativ til etablering av nytt studieprogram / masterprofil vil kunne komme fra en av følgende parter: Departementet Styret Programutvalgene Fagmiljøet NHHS 3. Programutvalgene er ansvarlige for prosessene mht. utredning av nye studieprogrammer og nye masterprofiler. 4. Utarbeidelse av innstilling for nytt studieprogram / masterprofil. Innhold i innstillingen: Målsettinger Forslag til faglig struktur - fordeling på fag / fagområder og kurs i form av studiepoeng Innpasning i studieplanene forøvrig Forslag til ressursbruk 5. Innstilling på høring. Programutvalgene vurderer aktuelle høringsinstanser: 6. Endelig innstilling. Programutvalgene vurderer høringsuttalelsene og vedtar endelig innstilling. 7. Styrebehandling og vedtak om opprettelse. 8. Programutvalgene / administrasjonen endrer forskrifter og studieplaner eller utarbeider nye der dette er nødvendig. 9. Forskrifter og studieplaner på høring ved institusjonen. 10. Endelig styrebehandling av forskrifter og studieplan. 11. Administrasjonen utarbeider informasjonsmateriell, søknadsskjemaer og tilrettelegger utdanningsplaner i FS. 12. Nye studieprogrammer vil kvalitetssikres etter gjeldende rutiner av programutvalgene i forbindelse med den årlige rapporteringen. 24

Vedlegg 2: Rutiner og retningslinjer for nhh Rutiner for opprettelse og kvalitetssikring av kurs / emner (inkludert kortere etter- og videreutdanningsprogrammer) 1. Programutvalgene har ansvaret for opprettelse av nye kurs (emner). 2. Initiativ til etablering av nye kurs vil vanligvis komme fra en av følgende parter: Fagmiljøet Programutvalgene NHHS / studenter 3. Fagmiljøet utreder nye kurs - evt. i samarbeid med arbeidsgruppe/komité nedsatt av programutvalgene. Forslag til nye kurs skal bl.a. inneholde fullstendig kursbeskrivelse etter mal vedtatt av programutvalgene. 4. Programutvalgene behandler forslag om opprettelse av nye kurs. Evt. vedtak om ytterligere utredning, hvilket medfører ny behandling og godkjenning i programutvalgene. 5. Programutvalgene / administrasjonen utarbeider ny studieplan og evt. nye forskrifter for studieprogrammet. Programutvalgene vurderer nødvendigheten av høringsrunder. 6. Kvalitetssikringen av nye kurs dokumenteres etter gjeldende rutiner i kursrapportene og i instituttenes årlige Undervisningsrapport. 25

Vedlegg 2: Rutiner og retningslinjer for nhh Rutiner for opprettelse og kvalitetssikring av nye gradsgivende programmer ved NHH Executive (inkludert nye spesialiseringer) 1. Styret ved NHH har det endelige ansvaret for opprettelse og kvalitetssikring av nye gradsgivende Executive-programmer og spesialiseringer. 2. Initiativ til etablering av nye Executive program / spesialiseringer vil kunne komme fra en av følgende parter: a. NHH styret b. PEU (Programutvalget for Executive) c. Fagmiljøet d. NHH Executive e. Bedrifter, offentlige virksomheter og andre kjøpere av executive programmer (eks klynger) 3. Programutvalget for etter og videreutdanningen (PEU) er ansvarlig for prosessene mht. utredning av nye gradsgivende Executive program og nye spesialiseringer innenfor eksisterende programmer. 4. NHHE utformer studieplan og eventuelle forslag til ny forskrift der dette er nødvendig. NHHE er ansvarlig for å forankre nye gradsgivende Executive programmer/spesialiseringer hos relevante interessenter. I utvikling av studieplan involveres: Fagpersoner som skal bidra i programmet og/eller blir berørt på andre måter Programdirektører Næringsliv, offentlige virksomheter, og andre potensielle kunder for sammen å utvikle programmer slik at de treffer målgruppen på best mulig måte 5. PEU utarbeider og vedtar innstilling for nye Executive-program /spesialiseringer. Innhold i innstillingen: a. Målsettinger b. Studieplan med forslag til faglig struktur - fordeling på fag / fagområder og kurs i form av studiepoeng c. Innpasning i NHHs øvrige kursportefølje d. Forslag til ressursbruk 6. Styret ved NHH fatter vedtak om opprettelse av programmet/spesialiseringen, og godkjenner samtidig studieplan og eventuelle tilhørende forskrifter. 7. Administrasjonen utarbeider informasjonsmateriell, søknadsskjemaer og tilrettelegger utdanningsplaner i FS. 8. Nye studieprogrammer vil kvalitetssikres etter gjeldende rutiner av programutvalget. 26

Vedlegg 2: Rutiner og retningslinjer for nhh Retningslinjer for programevalueringer Periodiske programevalueringer Alle studieprogrammene ved NHH skal evalueres minst hvert 6. år. Innhold Programevalueringene bør på en helhetlig måte evaluere blant annet følgende områder: Opptak Kvalitet på kurs/moduler Kursportefølje/programinnhold Arbeids- og læringsmiljø Produksjon/oppnådde resultater Studieprogrammets relevans Informasjonsinnhenting Det skal innhentes relevante nøkkeltall innenfor de utvalgte områdene. Videre skal det innhentes synspunkter fra fagmiljøet ved NHH og fra nåværende og tidligere studenter. Ved behov kan det benyttes ekstern bistand i arbeidet. Ansvarlige Dekanene for de ulike studieprogrammene har det overordnede ansvaret for programevalueringene. Studieadministrativ avdeling og NHH Executive har det administrative ansvaret for gjennomføring av programevalueringene. Rapport Det skal utarbeides en sluttrapport om resultatene fra programevalueringene. Rapporten skal inneholde målsettinger, vurderinger og forbedringsområder. Ansvarlig for utarbeidelse av rapport er dekanene for de enkelte studieprogrammene. Styrebehandling Sluttrapport for programevalueringene skal behandles av styret for NHH Executive og av høyskolens styre. 27