Bentley AS FORSLAGSTILLERS PLANBESKRIVELSE Datert: 23.12.2011 Revidert: 27.06.2013 Revidert: 26.01.2015 Plannr: P. 6134.00.00. Saksnr: 200907663 BERGEN KOMMUNE Ytrebygda, gnr. 34, bnr 53 m.fl Søreide/Dolviken Side 1 av 46
1 SAMMENDRAG 3 2 NØKKELOPPLYSNINGER 3 3 BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET 4 4 PLANPROSESSEN 5 5 GJELDENDE PLANSTATUS OG OVERORDNEDE RETNINGSLINJER 6 6 BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET (DAGENS SITUASJON) 13 7 UTREDNINGER IHHT FORSKRIFT OM KONSEKVENSUTREDNINGER 27 8 BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET 27 9 KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET 41 10 MEDVIRKNING 44 11 FORSLAGSTILLERS AVSLUTTENDE KOMMENTAR 45 12 VEDLEGG 46 Side 2 av 46
1 SAMMENDRAG Planområdet omfatter gnr. 34 bnr. 2, 53 m. fl. Dolvik, Ytrebygda i Bergen kommune. Området er satt av til boligbebyggelse B2 i reguleringsplan for Ringveg Vest. Nordre del av reguleringsplanen er utarbeidet av ABO Plan & Arkitektur AS med Bergen Tomteselskap AS som tiltakshaver og grunneier. Søndre del av reguleringsplanen er utarbeidet av Rambøll Norge AS med Rema 1000 som tiltakshaver. Det er ABO Plan og Arkitektur AS som videre har stått for å tilpasse disse planene i en felles plan, for så å sende inn planforslaget til Bergen kommune. Formålet med reguleringsplanen for den nordre del er å legge til rette for utbygging av boliger på eiendommene gnr. 34 bnr. 2. Det reguleres også til boligformål på eiendommen gnr. 34 bnr. 140 der det tidligere har vært et gartneri. Formålet med reguleringsplanen for det søndre området er å regulere til forretning som grunnlag for bygging av en REMA 1000-butikk på eiendommen, med tilhørende parkering og atkomst. Det reguleres også til kombinert formål næring/tjenesteyting på en gjenværende parsell av gnr 34 bnr 418 helt sør i planområdet, etter ønske fra eier. Planområdet er 71,1 daa inkludert veger med tilliggende arealer, gangarealer og grøntområder. 2 NØKKELOPPLYSNINGER Bydel Gårdsnavn (adresse i sentrum) Gårdsnr./bruksnr. Gjeldende planstatus (regulerings-/kommune(del)pl.) Forslagstiller Grunneiere (sentrale) Plankonsulent Ny plans hovedformål Planområdets areal i daa Grad av utnytting Ant. nye boenheter/ nytt næringsareal (BRA) Aktuelle problemstillinger (støy, byggehøyder, o. l.) Foreligger det varsel om innsigelse (j/n) Konsekvensutredningsplikt (j/n) Ytrebygda Søreide/Dolviken Gnr. 34 bnr. 2, 53 og 140 mfl. Boligformål i gjeldende reguleringsplan Byggeområde i kommuneplanens arealdel Bergen tomteselskap AS / Bentley AS Bergen tomteselskap AS / Bentley AS ABO Plan & Arkitektur AS (i samarbeid med Rambøll) Boliger Forretning/Drivstoffautomat Næring/Tjenesteyting Ca. 71 da Boligformål 50-100 % BRA Forretning/Drivstoffautomat 45 % BRA Næring/Tjenesteyting 150 % BRA Bolig ca. 70-85 nye enheter Forretning/Drivstoffautomat 2350 m 2 (inkl. parkering) Næring/Tjenesteyting 1581 m 2 (inkl. parkering) Støy, trafikk og tilpasning til eksisterende bebyggelse. N N Side 3 av 46
Kunngjøring oppstart, dato Fullstendig planforslag mottatt, dato Informasjonsmøte avholdt.(j/n) 21.4.2010 og 13.11.2009 (søndre del) N 3 BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET 3.1 BAKGRUNN I reguleringsplan for Ringveg Vest er området satt av til boligformål med krav om reguleringsplan. Deler av området er bebygd med eneboligtomter og deler av området er gjenliggende landbruksareal som er avskåret av eneboliger eller veier. Bakgrunnen for planarbeidet er at man ønsker å etablere nye boliger på eiendommen gnr. 34 bnr. 2. Gjenliggende areal på dette bruket er ikke drivverdig i den form det nå ligger. For områdets søndre del er det planer om å anlegge en butikk, samt noe næring. For å oppnå helhetlige løsninger på adkomstveger i Ringvei vest sine ulike faser er det behov for at området planlegges under ett som en reguleringsplan. Det er i planprosessen gjennomført avklaringer knyttet til etablering av ny adkomst til området med T-kryss i sørøst. 3.2 INTENSJONEN MED PLANFORSLAGET Intensjon med planforslaget er delt i to deler. I nordre del planlegges det en fortetting av boliger med konsentrert boligbebyggelse. I søndre del planlegges det ny forretning og næringsvirksomhet. Adkomst til hele felt B2 er i dag i planområdets nordre del. Dersom det skal etableres en forretning i planområdets søndre del med adkomst her krever Statens vegvesen at adkomst i nord stenges. Dette planforslagets intensjon er å se helhetlig og samlet på felt B2 for å fortette dette området og for å få et felles og godt vegsystem. Forretningen og øvrig virksomhet innenfor området vil få en attraktiv lokalisering og eksponering, med lett atkomst til / fra hovedvegnettet. Tilstøtende offentlig veg er regulert i reguleringsplan for Ringveg Vest, Planid. 16280000, og dette arealet er medtatt i planforslaget for å vise tilfredsstillende atkomst / avkjørsel til planområdet. Det er også vist endret plassering av busslommer langs hovedvegen, etter ønske fra Statens Vegvesen. Planområdet er støybelastet fra omkringliggende veger slik det fremkommer i rapport fra Sweco Norge. Dette tilsier at det må gjennomføres tiltak dersom området skal benyttes til støyfølsomt bruk eller at det kan nyttes til andre formål. Planforslaget foreslår omregulering av deler av området til mindre støyfølsomt formål, som forretning og tjenesteyting m.m. Området ligger gunstig til både for forretninger og konsentrerte boliger, med god fremkommelighet til kollektivtrafikk og overordnet vegnett og kort avstand til Kokstad/Sandsli næringsområde, samt til Søreide sentrum. Side 4 av 46
4 PLANPROSESSEN Det er varslet oppstart av planarbeid to ganger i dette området. 13 november 2009 ble det varslet oppstart av planarbeid for eiendommen gnr. 34 bnr. 53 i søndre del av B2. Formålet med planarbeidet var å regulere til kombinert formål handel, næring og bolig. Plankonsulent var Rambøll og forslagstiller Bentley AS. Det ble avholdt oppstartsmøte med Bergen kommune den 15.10.2009. Ihht. referat fra oppstartsmøte med fagetaten, er tiltaket ikke KUpliktig. På bakgrunn av at det ble startet opp regulering i den sørlige delen, startet også Bergen tomteselskap AS, eier av gnr. 34 bnr. 2 i den nordlige delen av B2 opp planarbeid for området. Formålet med dette planarbeidet er å regulere til boligformål. Bergen tomteselskap AS tok initiativ til et samarbeid med Bentley AS for å regulere hele felt B2 i en felles reguleringsplan. Det ble avholdt et kombinert oppstarts/undervegsmøte 25. mars for hele felt B2 med byggesak for private planer. Det ble også avholdt møte hos Statens vegvesen 11.5.2010 der alle parter deltok. Det ble her slått fast fra Statens vegvesen og Bergen kommune at man ønsket en felles reguleringsplan for hele B2. 23. juni 2010 leverer Rambøll/Bentley AS inn forslag til reguleringsplan for eiendommen gnr. 34 bnr. 53 til behandling i Bergen kommune. I etterkant av at planforslag ble innsendt for saksbehandling og kontroll til 1. gangs behandling, er oppdragsgiver Bentley AS oppkjøpt av REMA Eiendom Vest AS, som ønsker formål forretning med drivstoffautomat for eiendommen 34/53. REMA har kjøpt selskapet, men ikke eiendommen, så Bentley AS står fortsatt som forslagsstiller. Eier av parsell 34/418 i sør, Geir Bjørnsen, har også kommet med innspill for bruk av sitt areal. Etter offentlig ettersyn er det gjennomført en oppsummering av merknader samt en del endringer av plankart og bestemmelser. Endringer er oppsummert i merknadsskjema. Det er gjennomført merknadsmøte og flere drøftingsmøter med private planer. Fylkesmannen fremmet innsigelse i forbindelse med offentlig ettersyn og det er gjennomført drøftingsmøte med fylkesmannen med sikte på tilpassing av planforslag og trekking av innsigelse. Dette har imidlertid ikke ført fram og innsigelsen er derfor ikke trukket tilbake. Side 5 av 46
NORDÅSVATNET SØREIDE FLESLAND KOKSTAD SANDSLI LAGUNEN Lokalisering av planområde med rød ring. 5 GJELDENDE PLANSTATUS OG OVERORDNEDE RETNINGSLINJER 5.1 RIKSPOLITISK RETNINGSLINJE FOR Å STYRKE BARN OG UNGES INTERESSER I PLANLEGGINGEN I ny plandel av plan- og bygningsloven fra 1. juli 2009 er krav til virkemidler for å ivareta barn og unges interesser i planleggingen styrket. Formålet med retningslinjen er at alle etter loven skal ta hensyn til barn og unge i sin planlegging, og legge til rette for gode bomiljø og gode oppvekst og levekår. Det stilles konkrete kvalitets- og funksjonskrav til arealene som blir satt av til barn og unge. Det skal i nærmiljøene finnes arealer hvor barn kan utfolde seg og skape sitt eget lekemiljø. Dette forutsetter bl. a. at arealene: er store nok og egner seg for lek og opphold gir muligheter for ulike typer lek på ulike årstider kan brukes av ulike aldersgrupper, og gir muligheter for samhandling mellom barn, unge og voksne Ved omdisponering av arealer som i planer er avsatt til fellesareal eller friområde som er i bruk eller egnet for lek, skal det skaffes fullverdig erstatning. Erstatning skal også skaffes ved utbygging eller omdisponering av uregulert areal som barn bruker som lekeareal. Side 6 av 46
5.2 RIKSPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR SAMORDNET AREAL OG TRANSPORTPLANLEGGING Målsetning med retningslinjen er at arealbruk og transportsystem skal utvikles slik at de fremmer samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, med miljømessige gode løsninger, trygge lokalsamfunn og bomiljø, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. 5.3 RIKSPOLITISK RETNINGSLINJER FOR UNIVERSELL UTFORMING I all planlegging skal følgende etterstrebes: I byer og tettsteder planlegges ny utbygging lokalisert til eksisterende sentra og knutepunkter i kollektivsystemet for å bedre tilgangen til aktiviteter og service. I planleggingen tas det særlig hensyn til den delen av befolkningen som har lavest mobilitet. Byggeområder planlegges utformet med tilfredsstillende adkomst til alle bygninger, og med veier og gangveier som gir god fremkommelighet for personer med nedsatt funksjonsevne. Utearealer, herunder felles uteareal i tilknytning til boligbygning, utearealer for skoler og barnehager, fellesområder, offentlige områder m.m., planlegges utformet med tilfredsstillende adkomst for alle, og slik at områdene aktivitetsmuligheter for alle. Arbeidsplasser, omsorgstilbud og boliger for grupper med behov for særlig tilrettelegging planlegges lokalisert på bakgrunn av samlet vurdering av konsekvenser knyttet til brukbarhet, sosial inkludering, utbyggingsmønster, transport, lokalklima m.m. Transportinfrastruktur planlegges utformet og tilrettelagt slik at den kan brukes av alle, i så stor utstrekning som mulig. Nye og eksisterende friområder og friluftsområder planlegges utformet med tilfredsstillende adkomst for alle, og slik at områdene er brukbare og gir aktivitetsmuligheter for alle. 5.4 FYLKESPLAN I Fylkesplan for Hordaland i perioden 2005-2008 er følgende målsettingene under punkt 8.2 areal og miljø aktuelle: - Lokalisering av bustader, næringsverksemd og tenesteyting skal skje med omsyn til effektiv arealutnytting og energibruk og lågast mogleg transportbehov, særleg i Bergensregionen. - Lokalsamfunn skal ha gode miljøkvalitetar, universell utforming, samanhengande grøntstruktur og tilgang til friluftsareal og møteplassar for fysisk aktivitet og sosialt fellesskap. - Kulturminne og kulturmiljø skal forvaltast som dokumentasjon av fortida og ressurs for framtida. Nytteverdi/eigenverdi må dokumenterast før vern. - Redusera årleg avgang av dyrka og dyrkbar mark. - Auka bruk av fornybare energikjelder. I punkt 8.3 arealpolitiske retningslinjer er følgende aktuelt for bergensregionen: - 3.2 Nye bustadområde skal lokaliserast med god tilknyting til hovudtraseane for kollektivnettet og/ eller i nærleiken av senter og knutepunkt. Bustadområda i eller nær senter/kollektivnett skal ha høgast utnyttingsgrad. Bustadområde skal lokaliserast nær skule, barnehage og servicefunksjonar og ha gode leike- og opphaldsareal. - 3.4 I vekstkommunar i Bergensregionen skal ein unngå spreidd bustadbygging utan tilknyting til overordna kollektivnett. Side 7 av 46
- 5.5 KOMMUNEPLAN/ KOMMUNEDELPLAN Planområdet er i kommuneplanens arealdel satt av til byggeområde. Utsnitt av kommuneplanens arealdel. Planområdet er vist med svart stiplet omriss. 5.6 REGULERINGSPLANER Området er regulert i 3 planer. - Plan nr. 16280000 C og D Ringvei Vest Formål er veg, tilhørende anlegg og boliger. Det er satt krav om bebyggelsesplan eller reguleringsplan for område B2 - Plan nr. 7910100 Rv 556 Ytrebygdsvegen. Formål kollektivtiltak. - Plan nr. 16280100 Del av Ringveg Vest Birkelandskrysset Formål er vegareal og tilhørende anlegg. Planen erstatter deler av plan nr. 16280000 C. - Plan nr. 7530000 Ytrebygda, Søreide/Søvik/Steinsvik planområde 6, felt 1 Formål er bolig, veg og grøntområder. Planen er delvis erstattet av 16280100 og 16280000 C. Side 8 av 46
Side 9 av 46 Temakart som viser tilgrensende og berørte planer.
Gjeldene reguleringsplan for området. Ringveg Vest plan nr. 16280000 C og D. Plan nr. 7910100 Rv 556 Ytrebygdsvegen Side 10 av 46
16280100 Del av Ringveg Vest 7530000 Ytrebygda, Søreide/Søvik/Steinsvik Side 11 av 46
5.7 EVENTUELLE TEMAPLANER Søreide lokalsenter Mulig ny kollektivtrase Hovedvegsyste Fanatorget lokalsenter Bybanen Utsnitt av kommuneplanens strategiske kart som viser hovedvegsystem gjennom området. Planområdet er vist med svart stiplet omriss. Blå heltrukken strek er vedtatt kollektivtrase (bybanen), blå stipla strek er mulige nye kollektivtrase. Rødbrune område viser sentrumsområde Søreide i nord og Fanatorget øst for planområdet. Utsnitt av kommuneplanens temakart for grønnstruktur viser gjennomgående grønn korridor (eksisterende og vurdert behov) Planområdet er vist med svart stiplet omriss. Utsnitt av kommuneplanens temakart for arkeologi som viser at område har behov for arkeologisk avklaring. Planområdet er vist med svart stiplet omriss. Side 12 av 46
6 BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET (DAGENS SITUASJON) 6.1 BELIGGENHET Dolvikbakken ligger i Ytrebygda bydel ved Dolvik i Bergen kommune. Området hører til Søreide krets og Aurdalslia skole. 6.2 AVGRENSNING Avgrensing av planområdet følger i hovedsak det omkringliggende vegarealet og er noe utvidet i forhold til område B2 i gjeldende reguleringsplan. Arealet på området er ca 71 daa og inkluderer eksisterende bebyggelse. Avgrensingen er valgt på bakgrunn av endringene som nylig er gjennomført på vegnettet i området. Dette medfører at det må avklares avkjørsler m.m. Kartutsnitt som viser planområdets avgrensing og eiendomsstruktur. Side 13 av 46
6.3 TILSTØTENDE AREALERS BRUK/STATUS Tilstøtende arealbruk er i overordnet plan satt av til byggeområde og framtidig vegareal. I gjeldende reguleringsplaner for området er naboeiendommer satt av til formål veg med tilhørende anlegg. Områdets plassering og avgrensing i forhold til nye veier i området medfører at planområdet er omringet av vegareal på alle kanter. Bruken av tilstøtende arealer er i hovedsak brukt til vegareal, næringsareal, boliger og grøntområder. Det ligger også en del ubebygde eiendommer i tilgrensende områder. Boligbebyggelsen øst for planområdet er preget av en mer konsentrert utbygging enn i vest. Sør for planområdet lå det tidligere et næringsbygg med tilhørende areal. Dette ble som følge av vegbygging fjernet. Deler av området er i dag omgjort til vegareal og grøntområde. Delen av området som ikke er utbygd ligger igjen som et område med opparbeidet dekke. Temakart som viser arealbruk innenfor området og i tilgrensende areal Side 14 av 46
6.4 EKSISTERENDE BEBYGGELSE Eksisterende bebyggelse i planområdet er i hovedsak frittliggende eneboliger. Det er registrert ca 14 boenheter innenfor planområdet. Eneboliger i området er oppført fra 1940- tallet og nyere. Med hovedvekt på 1950 1960 tallet. Det er oppført en nyere tomannsbolig vest i området. Byggehøyden på eneboligene innenfor området er fra 1 til 2 etasjer med kjeller og/eller loft. På eiendommen gnr. 34 bnr. 140 ligger det en eldre bygning i tilknytning til landbruksdrift/gartnerivirksomhet innenfor området. Deler av landbruksbebyggelsen er ikke lenger i bruk og i dårlig tilstand. På eiendommen gnr. 34 bnr. 53 står ett tidligere bolighus, som har stått ubrukt / ubebodd i lang tid og er til nedfalls. Der er også en gammel løe/verksted, en garasje og et mindre uthus. Temakart som viser bruk av bygg og alderssammensetning i planområdet. Side 15 av 46
1 2 3 4 5 6 7 9 8 Foto av et utvalg av eksisterende bebyggelse, nr. på foto refererer til nummererte bygg på kart. (foregående side) Side 16 av 46
6.5 TOPOGRAFI/LANDSKAPSTREKK Området er småkupert med flere koller. Planområdet er omgitt av boligområder mot vest og øst. Dette gjør at ulike deler av området er synlig fra ulike omkringliggende boligområder. Den nordlige delen av planområdet er synlig fra Grimseidfjorden ved Dolvik. De mindre kollene i planområdet gir området et variert terreng og vegetasjonen skjermer i dag for deler av bebyggelsen. Den østlige delen av området er bestående av en vegetasjonsdekket skråning ned mot Dolvikvegen. Nye Ytrebygdsveg har skåret seg inn i terrenget med en dyp skjæring langs deler av den østlige planavgrensingen og danner en bratt avgrensing. Sør i området ligger det en opparbeidet plass etter tidligere næringsvirksomhet. Temakart som viser høydefordelingen innenfor planområdet. Side 17 av 46
6.6 SOLFORHOLD Området har relativt gode solforhold. Omkringliggende høydedrag (Skranehovden i sørøst og Dolvikfjellet mot nordvest) kan ta noe morgensol i vinterhalvåret. Vegetasjon og høydedrag i planområdet kan også påvirke de interne solforholdene. 6.7 VEGETASJON, DYRELIV OG ANDRE NATURFORHOLD Planområdet er delvis skogbevokst med blandingsskog. I områder det har blitt foretatt litt hogst/utsiktstynning er det mindre gressletter. Noen tidligere innmarksbeiter ligger i nordlige del av område. Disse blir ikke lenger beitet og er begynt å gro igjen. I forbindelse med opparbeiding av nye veganlegg Ringveg Vest i området er det fjernet noe skog og gjort en del terrengbearbeiding i nordlige del av planområdet. Dette da deler av området blir benyttet til riggområde/massedeponi av Statens vegvesen. Det er ikke registrert sårbare arter innenfor området. Området ligger ikke til sjø. Skranevatnet som ligger sør for planområdet er registrert som rasteområde for andefugler. Mindre gresslette på høydedrag nord i planområdet. Det er foretatt tynningshogst for å bevare utsikt Veikanter med gress og klynger av løvtrær ved adkomstvei nordvest i området. Tidligere innmarksbeite i skråning opp mot mindre høydedrag sentralt i planområdet. Gjengrodd innmarksbeite ned mot den nye veien vest i planområdet. 6.8 GRØNNE INTERESSER Det er ikke registrert spor eller synlig bruk av området til friluftsliv. Det er ikke registrert bruk av området i undervisningssammenheng e.l. Avstand fra planområdet til nærmeste ballplass er ca 500 meter vest for planområdet. I tilknytning til Aurdalslia skole er det lokalisert ball- og lekeplass. I kommuneplanens temakart for grønnstruktur er planområdet vist med en gjennomgående grønnkorridor som forbinder Skranehovden, planområdet med grøntområdet sørøst for planområdet. Denne korridoren er nå avskjært på to steder av nye Ytrebygdsvegen med en dyp fjellskjæring og av nytt vegsystem i forbindelse med Ringveg vest. Således er ikke temakartet oppdatert i forhold til dagens situasjon med nye veganlegg. Grønn Etat i Bergen kommune uttaler følgende om området: Det er ikke registrert grøntfaglige interesser som de aktuelle planformålene vil komme i konflikt med i området. Side 18 av 46
Utsnitt temakart kommuneplanens arealdel. Planområde vist med rød ring. 6.9 KULTURMINNEVERDIER Det er ikke registrert automatisk fredede kulturminner innenfor planområdet. Dette bekreftes i uttale fra Hordaland Fylkeskommune v/fylkeskonservatoren, som har vurdert planområdet til å ha mindre potensial for funn av sammenhengende kulturminnestrukturer. Byantikvaren i Bergen sier i sin uttale at de ikke kjenner til kulturminner i området, og at de heller ikke forventer at dette vil komme frem i løpet av planprosessen. Nord for planområdet er det registrert flere arkeologiske minner med uavklart status. Innenfor planområdet ligger det et eldre drivhus på gnr. 34 bnr. 140. Det ligger også en grunnmur etter eldre drivhus eller lignende på eiendommen. Murene er oppført i betong, med isolasjon av isopor. Muren er delvis skjult av vegetasjon. Området ligger innenfor Bergen kommune sitt temakart for arkeologi som område med behov for avklaring. Området er i reguleringsplan for ringveg Vest regulert til boligformål. Det er i kulturminnegrunnlaget for reguleringsplanen ikke angitt potensielle kulturminner innenfor planområdet Ihht til kulturminnegrunnlag for Ringveg Vest, utarbeidet av Byantikvaren, er det et verneverdig teknisk kulturminne på eiendommen gnr. 34 bnr. 140. Dette er et drivhus som står til forfall. Det ligger også en grunnmur etter eldre drivhus eller lignende på eiendommen. Murene er oppført i betong, med isolasjon av isopor. Muren er delvis skjult av vegetasjon. Side 19 av 46
Kartutsnitt som viser eldre gartneribygg og grunnmur/rester av gartneribygning 6.10 VEI OG TRAFIKKFORHOLD Dagens vegstandard innenfor planområdet består av enkle adkomstveger til boliger. Noen er opparbeidet med fast dekke. Det interne vegsystemet er bestående av private veger med varierende stigning fra 1:4 til 1:10. Adkomst fra hovedvegnettet til hele felt B2 er fra Dolvikvegen på kjørbar gang- og sykkelveg langs Ytrebygdsvegen. Nytt vegsystem rundt planområdet har høy standard og tilfredsstiller vegvesenet krav til avkjørsler, stigning og kurvatur. Side 20 av 46
Vegsystemet i planområdet med stigningsforhold på veier og omkringliggende infrastruktur for gående og syklende. Side 21 av 46
6.11 STØY Planområdet er omringet av kjøreveger på alle sider. Dette medfører at område er utsatt for støy fra vegtrafikk. I forbindelse med reguleringsplan for Ringveg Vest er det gjennomført støyvurderinger for området av Kilde Akustikk AS, og det er i forbindelse med opparbeiding av vegsystemet gjennomført støyskjerming av eksisterende boliger. Dagens fraflyttede bolighus på eiendommen gnr bnr 34/53 har et beregnet støynivå på 54 dba. 6.12 OFFENTLIG KOMMUNIKASJON/ KOLLEKTIVDEKNING Planområdet har god kollektivdekning med buss, det er holdeplasser i retning nord og sør. Det er kort gangavstand til Dolvik terminal. Hyppigheten til bussruter er ca. en avgang i halvtimen, med hyppigere avganger i rushtiden og færre avganger på kveldstid og i helger. Det er i forbindelse med bygging av ny Ytrebygdsveg gjennomført kollektivtiltak med eget kollektivfelt like vest for planområdet. 6.13 VANN OG AVLØP Vannet i området blir levert fra Kismul vannbehandlingsanlegg. Statisk trykkhøyde på offentlig vannledningsnett i området er normalt maks 120 moh. Avløp blir ført til Flesland avløpsrenseanlegg. Det er etablert flere slukkevannsuttak (hydrant og kum med brannventil) langs Ytrebygdsveien. I merknad fra VA- etaten er det oppgitt at nybygg i planområdet kan påregne tilknytningsrett til kommunalt vann- og avløpsnett. Overvannet skal håndteres ved hjelp av infiltrasjon og fordrøyning. 6.14 ENERGI Boliger og bygg i planområdet er tilknyttet offentlig strømnett. Det er fjernvarmenett på Kokstad, men det er ikke tilstrekkelig nært til at planområdet er tilkoblingspliktig pr. i dag. 6.15 PRIVAT OG OFFENTLIG SERVICETILBUD Planområdet ligger sentralt i Ytrebygda bydel og Søreide grunnkrets. Avstand fra planområdet til Aurdalslia skole er ca 1 km. I området rundt skolen ligger det flere kommunale barnehager. Aurdalslia eldresenter og serviceboliger ligger også i samme område. Det er også ca. 1 km til diverse servicetilbud ved Fanatorget eller i Søreide sentrum. Det er flere dagligvarebutikker i de omkringliggende områdene. Nærmeste dagligvarebutikk ligger på motsatt side av Dolvikvegen ca 3-400 meter fra planområdet. Side 22 av 46
6.16 RISIKO OG SÅRBARHET Deler av planområdet er markert som aktsomhetsområde kategori 2 i Bergens kommunes aktsomhetskart for grunnforhold. Utsnitt av aktsomhetskart for grunnforurensing (kilde: Bergen kommune) Det røde området har sin bakgrunn i tidligere næringsvirksomhet, som utgikk da nytt Kokstadkryss og Nye Ytrebygdsvegen ble bygget. Kartet er utarbeidet før ny situasjon med Nye Ytrebygdsvegen ble etablert. Dagens veg skjærer gjennom det røde aktsomhetsområdet. Forholdene forutsettes å være vurdert og håndtert i forbindelse med etablering av nytt vegsystem. Alvorlig grunnforurensning regnes som lite sannsynlig. Naturbasert risiko og sårbarhet Uønsket hendelse/forhold Ekstremvær www.met.no Sterk vind Potensiell risiko for: Menneske Miljø Økonomi Vurdering Planområdet ligger innenfor kart over 50- års verdi av 3 sek vindkast for Bergen kommune. Vindhastigheten er anslått til 35-40 m/sek. Da deler av planområdet består av mindre koller kan området få et tillegg på 5 m/s. Dette tilsier at området ikke er spesielt vindutsatt. Sterk vind får sjelden konsekvenser for menneskers liv og helse men kan føre til mindre bygningsskader og skogskade. Side 23 av 46
Store nedbørsmengder Annet Flomfare www.nve.no Flom i elver / bekker Flom i vassdrag/ innsjøer Overvannshåndtering Side 24 av 46 Store nedbørsmengder kan ramme lokalt. Det er ventet en økning ekstrem nedbør på ca 10 % frem mot 2050. Det må i forbindelse med utbygging av området tilrettelegges for overvannsdrenering, dette er tema som VA- rammeplan skal ta hensyn til. Det er ikke ventet at ekstremnedbør vil utløse skredhendelser som utgjør en potensiell fare for planlagte bebyggelse. Det er ingen større elver eller bekker i planområdet. Planområdet grenser ikke til sjø eller vassdrag og er ikke vurdert som flomutsatt. Det går noen mindre grøfter og overvannsløp gjennom området. Det må i forbindelse med utbygging av området tilrettelegges for overvannsdrenering, dette er tema som VArammeplan skal ta hensyn til. Ikke registrert Historisk flomnivå Annet Skredfare www.skrednett.no Kvikkleireskred Det er ikke registrert kvikkleire i planområdet. Løsmasseskred x x Planområdet består av bart fjell med stedvis tynt løsmassedekke. Det er noen mindre skråninger i tilknytning til planområdet. Det ligger også en noe større skråning opp mot Skranehovden i sørøst. Is og snøskred Området er ikke vist som potensielt skredfarlig område i NGU`s database skrednett. Topografi og vegetasjon i skråninger tilsier at snøskred ikke vil være en potensiell risiko for planområdet. Steinras, steinsprang x x Det er i forbindelse med bygging av nytt vegsystem rundt planområdet etablert større fjellskjæringer. Disse er sikret av Statens vegvesen i forbindelse med anleggsarbeidet og er ikke vurdert som en potensiell risiko for planområdet. Historiske hendelser Annet Byggegrunn www.ngu.no Setninger Utglidinger Ingen registrerte Området er grunnlendt med fast fjell. Setninger av byggegrunnen blir ikke ansett som en risiko for området Området er grunnlendt med fast fjell. Utgliding av byggegrunnen blir ikke ansett som en risiko for området Radon x Det er ikke foretatt radonmåling. Eksponering av radon kan føre til lungekreft. Annet Plante og dyreliv www.dirnat.no Planter Dyr Fugler Annet Andre uønskede hendelser Skog- og Ingen registrerte sårbare arter Ingen registrerte sårbare arter Ingen registrerte sårbare arter. Nærmeste lokalitet er Skranevannet som er registrert som rasteområde for andefugler. Det er ikke sammenhengende skog tett inntil
vegetasjonsbrann Jordskjelv planområde. Vegsystemet som omringer planområdet ligger som en buffer mot omkringliggende skog. Skogbrann er ikke vurdert som en potensiell risiko for planområdet. Jordskjelvfaren i Norge er moderat. Det er bare registrert noen få historiske jordskjelv som har gitt skadevikninger på bygninger og infrastruktur. Virksomhetsbasert risiko og sårbarhet Uønsket hendelse/ forhold Brann/eksplosjon Brannfare Eksplosjonsfare Annet Energitransport Høyspent Gass Annet Potensiell risiko for: Menneske Miljø Økonomi Vurdering Det er ikke registrert brannfarlige objekt i planområdet. Det er ikke registrert eksplosjonsfarlige objekt i eller rundt planområdet. Det går høyspentlinje ca 200 meter vest for planområdet. Det går ikke infrastruktur for transport av gass gjennom planområdet. Forurensing - vann Drikkevannskilde Badevann, fiskevann, vassdrag o.l. Nedbørsfelt Side 25 av 46 Området er tilknyttet offentlig drikkevannskilde. Det er registrert en privat tilsigsbrønn nord i planområdet. Det er ikke vassdrag innenfor planområdet. Annet Forurensning grunn www.sft.no Kjemikalieutslipp x Det er ikke registrert forurenset grunn i planområdet. Deler av den sørlige delen er i Bergen kommunes aktsomhetskart for grunnforurensing markert som kategori 2. Aktsomhetsområdet er satt av som følge av tidligere næringsvirksomhet. Annet Forurensing - luft Støv/partikler/røyk Det er ikke registrert konsesjonsbelagt bedrifter med utslipp i nærheten av planområdet. Støy Det er ikke lokalisert støyende virksomheter i eller i tilknytning til planområdet Lukt Det er ikke lokalisert virksomheter som forårsaker lukt i eller i nærheten av planområdet. Annet Friluftsliv og tilgjengelighet til sjø Fri ferdsel langs Planområdet ligger ikke til sjø. sjø
Friluftsliv Annet Grøntområdet Skranehovden ligger like sørøst for planområdet. Området er skilt fra planområdet med veganlegg og er ikke vurdert som påvirket av planavgrensingen. Risiko og sårbarhet knyttet til infrastruktur Uønsket hendelse/ forhold Trafikkfare www.vegvesen.no Trafikkulykker på x veg Annet Potensiell risiko for: Menneske Miljø Økonomi Side 26 av 46 Vurdering Det er ikke registrert trafikkulykker innenfor planområdet. Det er utbygd ny gang og sykkelveg langs planområdets vestlige side. Og på østsiden av vegen som ligger inntil Skranehovden. Det er ikke tilrettelagt for sikker krysning av vegen for gående og syklende. Forurensing www.sft.no Støv/partikler x Planområdet ligger innenfor kartlagt område for NO 2 forurensing i Bergen (vintersesongen 2005-2006) med en NO 2 konsentrasjon på 0-20 og 2-30µgram pr. m 3 luft. Det er utbygd nytt vegsystem i området som kan påvirke luftkvaliteten i området. Støy x Hovedkilden til støy i området er vegtrafikk fra det omkringliggende vegsystemet. Det er foretatt støyskjerming av eksisterende boliger i området. Lukt Det er ikke registrert lukt knyttet til infrastrukturen. Utslipp/ kjemikalier Annet I følge rapport Transport av farlig gods på veg og jernbane en kartlegging er vegsystemet ikke oppgitt med trafikkmengde. Vegsystemet rundt planområdet er nytt og kjøremønster kan med dette bli forandret. Det er allikevel ikke ventet at ulykker med farlig gods langs vegnettet vil få konsekvenser for planområdet. Ulykker på nærliggende veg/transportåre www.vegvesen.no Veg x Det er registrert 3 ulykker (2000-2007) med lettere skadd person på hovedvegnettet vest og nord for planområdet. Med ferdigstilling av det nye vegsystemet rundt planområdet er det ventet at trafikksikkerheten vil bli ytterligere forbedret. Gangog sykkelvegnettet er godt utbygd. Planområdets lokalisering med trafikkerte veier på alle sider kan gjøre det sårbart i forbindelse med kryssing av veg utenom oppmerkede fotgjengeroverganger. Sjø Området ligger ikke til sjø og ulykker på sjø er ikke ventet å få konsekvenser for planområdet. Luft Nærmeste flyplass er Flesland. Området er ikke vurdert å komme i konflikt med flytrafikken eller være utsatt for luftfartsulykker. Annet Beredskap Brann Område ligger sentralt med god dekning av branntjenesten.
Ambulanse Område ligger sentralt med god dekning av ambulansetjenesten. 6.17 PRIVATRETTSLIGE BINDINGER Det er ingen kjente privatrettslige bindinger for området. Det er en forutsetning at de to aktørene for eiendommene 34/53 og 34/418 avklarer fordeling og samkjøring ved senere utbygging av området. 7 UTREDNINGER IHHT FORSKRIFT OM KONSEKVENSUTREDNINGER Plan eller tiltak faller ikke inn under forskrift om konsekvensutredninger. 8 BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET 8.1 INNLEDNING 8.1.1 Mulighetsstudie Nordre del I februar 2010 ble det gjennomført en mulighetsstudie for planområdets nordre del for boligbebyggelse. Tomten og bebyggelsen Området ligger sentralt i forhold til næringsområdene i og rundt Sandsli/Kokstad/Flesland. Tomten er på mange måter omgitt og dominert av veier og nærmeste bebyggelsen er hovedsakelig eneboliger. I nærområdet ellers er det blokker, rekkehus, butikker, m.m. Det er ca. 1 km og 10-15 minutters gange til Søreide lokalsentrum. Tomten er vestvendt og har god utsikt mot Grimstadfjorden. Den ligger lunt og tilbaketrukket fra sjø med gode solforhold. Med bakgrunn i den sentrale beliggenheten og de korte avstandene til kollektivtilbud er det naturlig med en fortetting av dette området. Det har vært naturlig å tenke seg at den nye bebyggelsen må bestå av moderne småblokker i kombinasjon med tett småhusbebyggelse. En ser for seg et modernistisk uttrykk, med skarp og god linjeføring. Boligblokkene er lagt slik at de følger terrenget, og at de samtidig skal utstråle en viss mykhet og tilpasning. Side 27 av 46
N Mulighetsstudie august 2010 I mulighetsstudien var det vist med tilkomst fra Ytrebygdsvegen i vest, dette er endret slik at tilkomst i denne planen er fra sørøst. Side 28 av 46
Illustrasjon fra mulighetsstudie for gnr. 34 bnr. 2 Illustrasjon av type blokkbebyggelse som kan tenkes innenfor områdene BB1-3. Side 29 av 46
lllustrasjon fra mulighetsstudie for gnr. 34 bnr. 2. Skråfoto sett mot Dolviken mot nord. Trafikk og støy Kilde Akustikk AS har utarbeidet rapport 2795-1 (datert okt.-05) for Statens vegvesen. Rapporten omhandler en beregning på hvor høy trafikkbelastning det vil være på Ringveg Vest i 2015. Ifølge notat 2556 Ytrebygdsveien, strekningen Dolvikkrysset-Kokstadveien er det beregnet at det vil passere om lag 34 000 biler i døgnet. Dette vil medføre problemer med trafikkstøy for de omkringliggende boligmiljøene. Rapporten nevner videre at i de tilfellene der støynivået overskrider 55 dba for omkringliggende boliger vil det vurderes støyreduserende tiltak langs vegen i form av støyskjermer, voller eller støydempende materialer i tunellmunningene. Bolighus som har høyere støybelastning enn 55 dba med skjermtiltak langs vegen, må senere vurderes med hensyn til ytterligere støytiltak som fasadeisolering og lokal skjerming av uteplasser ved husene. Boligkomplekset vil etter byggeforskriftene dimensjoneres mot støy i henhold til gjeldende vegplaner og trafikkprognoser. I dag finnes det støyskjerming langs deler av vegtraseen som grenser til boligtomten. I forbindelse med utarbeiding av reguleringsplanen er det blitt gjennomført ny støyanalyse utført av Sweco Norge. Denne ligger vedlagt planforslaget. Boligområdet vil få vesentlig redusert støyforholdene når byggetrinn 3 er gjennomført. Støyen da vil i hovedsak komme fra nord. (Etappe 3 ligger trolig 10-15 år frem i tid). Side 30 av 46
Boligene bør få ekstra isolasjonstykkelse i vegger og tak iht. gjeldende forskrifter for støyutsatte boliger. Boligene bør også få innebygde altaner i form av store glasskyvedører. Altanene vil fungere som vinterhager og vil gi god tilgang på dagslys og frisk luft samtidig som glasset vil dempe for trafikkstøy. Lokale plasser for uteopphold ved boligen må skjermes til dels naturlig ved bygningers plassering og ytterligere ved strategisk plasserte jordvoller med buskbeplantning. Der hvor det er viktig med utsyn/innsyn til boligfeltet kan det vurderes å benytte støyskjermer i glass. Trafikktall for prognoseåret 2023: ÅDT (kjøretøy/døgn) / Tungtrafikkandel (%). Skilthastighetene er vist med farger på veiene: Lys blå: 50 km/t, turkis: 60 km/t, rosa: 80 km/t. Side 31 av 46
Parkering Parkering for felt BB1 3 vil ligge i kjeller under bebyggelsen. Plassering av parkeringskjeller er ikke vist i plankartet da dette vil være meget styrende for bebyggelsens plassering, som ennå ikke er planlagt. 8.1.2 Søndre del I planforslagets søndre del er det lagt opp til etablering av en dagligvareforretning med tilhørende parkering, samt drivstoffautomat. Det er tilrettelagt for kombinert bebyggelse for næring, tjenesteyting helt i sør. Formålene erstatter regulert boligformål i plan 16280000. Bolig vurderes ikke som egnet bruk av dette arealet, p.g.a. nærhet til veg i øst og ulempene dette medfører. Området vil samlet få ny, midlertidig adkomst fra T-kryss i Nye Ytrebygdsvegen i øst og senere fra Ytrebygdsvegen i vest, etter at trinn 3 av Ringveg vest er bygget og den midlertidige adkomsten fra øst stenges. Det har tidligere vært vurdert formål forretning/kontor/industri i sør, med bl. a. større utnytting, samt en større vegetasjonsskjerm i sør. Etter eierskifte i nord og innspill fra grunneier i sør, er planen omarbeidet til foreliggende forslag. Side 32 av 46
8.2 REGULERINGSFORMÅL Reguleringsformål Delfelt/ underformål Areal daa Bebyggelse og anlegg Boligbebyggelse frittliggende 14,2 småhusbebyggelse (BF) Boligbebyggelse konsentrert 10,4 småhusbebyggelse (BK) Boligbebyggelse blokkbebyggelse (BB) 11,3 Forretning/Drivstoffautomat (KBA) 6,3 Næring/tjenesteyting (N/T) 1,1 Samferdselsanlegg og Kjøreveg (KV) 5,7 teknisk infrastruktur Fortau (FT) 0,8 Gang- og sykkelveger (GS) 4,4 Annen veggrunn grøntareal 6,4 Grønnstruktur Grønnstruktur (G) 7,0 Vegetasjonsskjermer (VS) 3,5 Hele planområdet 71,1 8.3 BYGGEFORMÅL 8.3.1 Boligbebyggelse Utbyggingsform Bebyggelsen i planområdet skal være en blanding av frittliggende småhusbebyggelse, konsentrert småhusbebyggelse og blokkbebyggelse. Det er i illustrasjonsplanen som er vedlagt planforslaget innenfor områdene BB1 3 vist 5 boligblokker med til sammen ca. 50-60 leiligheter av ulik størrelse. I områdene BK1-3 i øst er det vist rekkehusbebyggelse med ca. 20-25 enheter. Planforslaget viser også en mulighet for blokkbebyggelse på eiendommen gnr. 34 bnr. 237 som del av felt BB3. Dette er gjort i tråd med grunneier av gnr. 34 bnr. 237 sine ønsker. Det er hatt dialog med grunneier her ved flere anledninger og senest pr. telefon 29.8.2013. Grunneier ønsker ikke at det skal vises rivingssymbol på hans bygninger da han ikke på dette tidspunkt vet når han vil realisere en fortetting av eiendommen. Pga. støy fra Ringveg Vest, er alle private uteareal innglasset med åpningsbare innglassingssystemer. Mesteparten av lekeplassene og uteoppholdsarealene blir liggende bak bygninger og blir dermed støyskjermet, mens andre felles oppholdsarealer må støysikres med f. eks. tette rekkverk/gjerder i glass, evt. i kombinasjon med andre materialer. All kjøring mellom husene må foregå på de myke trafikantenes premisser. Dette må gjenspeiles i valg av utforming og gatebelegning. Side 33 av 46
Grad av utnytting BRA for hele området i m 2 : Område Ca. areal bygg og parkering m 2 Areal område m 2 Utnyttelsesgrad % BRA BB1 1600 1631 100 % BB2 1900 1838 100 % BB3 7700 7711 100 % BK1 1600 3272 50 % BK2 800 1674 50 % BK3 2700 5458 50 % Sum 16300 18550 75 % Byggehøyder Byggehøyder er påført plankartet og fastlagt i reguleringsbestemmelsene. Byggegrenser Byggegrense er i hovedsak lagt 4 m fra eiendomsgrenser. 8.3.2 Kombinerte formål KBA (Forretning/Drivstoffautomat) Utbyggingsform forretning Det legges opp til bygging av en dagligvarebutikk innenfor området, der REMA 1000 har planer om å etablere seg med en butikk. Til en tomt som dette, der de bygger nytt fra grunnen av, bruker de en av sine standardmaler for utforming og dimensjonering av butikklokaler. Formål og maks. salgsareal er i tråd med gjeldende kommuneplans bestemmelse pkt. 18 Handel: "Detaljhandel med bruksareal inntil 1500m 2 kan lokaliseres uavhengig av senterstruktur innenfor kommuneplanens byggeområder." Utbyggingsform drivstoffautomat I tillegg legges det opp til etablering av en drivstoffautomat for biler, med to pumper, etter Uno X Light prinsipp i regi av REMA 1000. Her er det også standardmaler for dimensjoner. Det skal kun etableres automat og ikke ordinær bensinstasjon. Illustrasjonsplanen viser et 100 m 2 stort tak over de to pumpene. Fordeler med en slik automat i forbindelse med dagligvarebutikk, er at den tar liten plass og har alt utstyr på en sokkel (ingen teknisk bod). Den er brukervennlig, og har høyt nivå på driftssikkerhet og miljø. Utstyr og tanker er fjernstyrt og den har meget kort byggetid; kun 10 dager. Side 34 av 46
Prinsipp REMA 1000-butikk og Uno X Light automat (Kilde: REMA 1000) Grad av utnytting Beregning av grad av utnytting i prosent bruksareal, %- BRA: BRA for hele området i m 2 : Forretningsbygg, salgsareal 1500 Foretningsbygg, kontor- og lagerareal 300 Drivstoffautomat 100 Parkeringsareal; oppstillingsareal 25pp 450 Totalt 2350 %-BRA = Bruksareal for bebyggelse x 100 / Tomteareal = 2350 x 100 / 6300 = 37,3 % ~ 45 % Innvendig takhøyde i butikken er tilpasset REMA 1000 sin drift (5 m), og bygningens høyde er derfor satt til maks. 7 m. Det er ikke aktuelt å innrede i flere etasjer/nivåer med dette byggkonseptet. I bestemmelsene er det derfor tatt inn at bruksarealet skal regnes uten tillegg for tenkte plan. Dette gjelder både for salgsdelen og kontor/lagerdelen. Kontor/lagerdelen har altså samme byggehøyde, men det er kun aktuelt med en etasje. En tenkt utnytting av denne delen i to etasjer (dvs 300 m2 x 2) ville kun medført en økning i utnyttingen til bortimot 48 %, som fremdeles ligger under kommuenplanens grense på 50 %. Det er tatt inn i bestemmelsene at det kan bygges en drivstoffautomat for to pumper. Pumpene skal være selvbetjente og det skal ikke være andre funksjoner i tilknytning til automaten (ikke ordinær bensinstasjon). Byggehøyder Mønehøyden er satt til maks. kote 61, som gir mulighet for forretningsbygg med saltak. Det er i bestemmelsene tatt utgangspunkt i oppføring fra kote 54, som er topp høyde utfylt areal for parkering etc., og omtrentlig samme høyde som både Ytrebygdsvegen og Nye Ytrebygdsvegen på stedet. Byggehøyden gir rom for kun en etasje i forhold til REMA 1000 sin drift, jf. ovenfor. Drivstoffautomaten har tynne lufterør som er 8 m høye, dvs opp til kote 62, og det gis mulighet for dette i bestemmelsene. Bygg som rives Gammelt bolighus, løe/verksted, garasje og mindre uthus skal rives for å bruke tomten til forretning. Dette er vist på plankartet. Side 35 av 46
Byggegrenser Byggegrense som vist på plankart er satt ut fra at det er hensiktsmessig og ønskelig med en byggplassering i nordre del av området, slik at det blir god plass til parkering i sørlig del i forhold til adkomsten. Det gis rom for at drivstoffautomaten kan bygges utenfor byggegrensen, men ikke nærmere enn 15 m fra senterlinje veg. 8.3.3 Kombinerte formål N/T (Næring/tjenesteyting) Utbyggingsform Grunneier ønsker å avsette dette området til etablering av et bygg for næringsvirksomheter, som f. eks. håndverksbedrifter. Det er også tenkt brukt til kurs- og undervisningsvirksomhet og til utstillings- og presentasjonslokaler. Det foreligger ikke kjente, konkrete planer eller avtaler for området pr. dags dato, men det har vært nevnt funksjoner som kjøreskole og utstillingslokaler for biler. Det skal ikke etableres trafikkgenererende tiltak i området. Illustrasjonsplanen viser kun prinsipp for størrelse og mulig plassering og orientering av et bygg på tomten, innenfor den fastsatte byggegrensen. Grad av utnytting Det legges opp til maks. bruksareal BRA= 1581 m 2 med mulig fordeling i ett bygg på fire etasjer pluss en underetasje med parkering. Beregning av grad av utnytting i prosent bruksareal: %-BRA = Bruksareal for bebyggelse x 100 / Tomteareal = 1581 x 100 / 1054 ~ 150 % Byggehøyder/etasjer Det er satt to byggehøyder innenfor dette formålet. For den vestre del av tomten er byggehøyde satt til maks. kote 68, med oppføring fra kote 54. Dette gir mulighet for et bygg på fire etasjer over terreng. For den østre del av tomten er byggehøyde satt til kote 54, som gir mulighet for en underetasje med parkering/lager. All parkering med unntak av sykkelparkering og HC-parkering skal løses i underetasjen til bebyggelsen. Bygg som rives Det er ingen bygninger på dette arealet. Byggegrenser Byggegrensen er lagt med tanke på å legge bygget vest på tomten og i nord-sørlig lengderetning, langs fremtidig lokalveg. Samtidig unngår man at forretningsområdet bak blir visuelt avsperret med et bygg på tvers av dalen mot rundkjøringen. Byggegrensen ligger 1 m fra formålsgrensen langs hele formålet. 8.4 LEK/UTEOPPHOLDSAREAL Det er vist lekeområder i illustrasjonsplanen. Disse lekeplassene er til sammen på ca 5 da. Plasseringen av lekeområdene er ikke juridisk bindende og må plasseres i forbindelse med søknad om byggetillatelse for områdene. Det må da også dokumenteres tilstrekkelige kvaliteter for lekeplassene f.eks. i forhold til støynivå. Side 36 av 46
Det står i bestemmelsene at det skal settes av 25 m2 felles lekeareal pr. boenhet for BB1-3 og BK1-3. Det er i reguleringsbestemmelser også vist til bestemmelser i kommuneplanen vedrørende krav til kvalitet på lekearealer. Dersom det er motstrid mellom bestemmelser knyttet til bebyggelse og bestemmelser for lekeareal skal bestemmelser for lekeareal gjelde fremfor. Den søndre delen av planforslaget inneholder ikke formål boliger, og lekeareal i dette området er dermed ikke aktuelt. 8.5 PARKERING OG PARKERINGSGARASJER For å bruke minst mulig areal på overflaten til parkering er det for felt BB1 3 forutsatt i reguleringsbestemmelser at parkering skal foregå i parkeringskjeller under bebyggelsen. Plassering av disse er ikke vist i planforslaget da dette vil låse fremtidig utbygging på tomtene uten å se dette sammen med øvrig bebyggelse på tomten. Parkeringskjeller skal være plassert innenfor byggeområdene. Parkering for nye hus i BK1-3 kan skje på overflaten og skal plasseres innenfor byggeområdene med antall fastsatt i reguleringsbestemmelser. I følge parkeringsnormen for Bergen kommune er minstekravet for parkering og sykkelparkering bolig i ytre by 1,4 plasser for bil og 2 sykkelplasser pr. 100 m² BRA. Parkeringsdekning på 1,4 pr. 100 m 2 gir ca. 70-85 parkeringsplasser innenfor BB1 BB3. Disse er plassert i sin helhet under 3 av blokkene. Sportsboder er også plassert i kjellerarealene. Parkeringsdekning på 1,4 pr. 100 m 2 innenfor felt BK1-3 gir ca. 35-40 parkeringsplasser. Område KBA skal ha 12-25 parkeringsplasser pr. 1000 m2 BRA. 5 % av disse skal være utformet og reservert for bevegelseshemmede. Sykkelparkering skal være 6 plasser pr. 1000 m2 BRA. For område N/T skal all bilparkering skje under bakkenivå og i tråd med gjeldende parkeringsnorm på utbyggingstidspunktet. HC-parkering og sykkelparkering kan skje på bakkenivå. 8.6 TRAFIKKAREAL Det er planlagt ny hovedadkomst til området fra sørøst. Eksisterende busstopp, retning nord, flyttes som følge av dette for å gi bedre plass for snubevegelse i T-krysset. Denne atkomsten er avklart med Statens vegvesen i løpet av planprosessen. Ved etablering av denne adkomsten skal eksisterende adkomst fra nordøst stenges. Det er satt krav om dette i reguleringsbestemmelser. Ved ferdigstillelse av byggetrinn 3 av Ringveg vest med ny tunnel fra Dolviken til Birkelandskrysset vil eksisterende Ytrebygdsveg bli omgjort til en lokal kjøreveg i hovedsak for felt B2. Vegen vil da betjene i underkant av 100 boliger. Det er i plankartet og bestemmelsene sikret at adkomst til boliger og næringsformål skal flyttes til vestsiden av bebyggelsen og at adkomst fra sørøst skal stenges når vegsystemet legges om. Det er planlagt fortau langs hele denne vegen frem til gangvegen i nord og vest. Gangveg langs Ytrebygdsvegen er kjørbar for de boligene som ligger langs denne vegen. Side 37 av 46
Vegen reguleres som offentlig veg, med rekkefølgebestemmelse om ferdigstilling før stenging av dagens adkomst i nord. Ny veg vil dermed være disponibel for alle. 8.7 STØYTILTAK Eksisterende støyskjerm langs Ytrebygdsvegen vil bli bevart som i dag. Det etableres nye støyskjermer enkelte steder for å sikre at areal for lekeplasser har best mulig støyforhold. Private uteoppholdsareal som balkonger i boligene må innglasses i tilstrekkelig støyreduserende materialer. Bygg skal oppføres med nødvendig støyreduserende tiltak i forhold til virksomhetene på eiendommene og tekniske installasjoner. Dette er innarbeidet i reguleringsbestemmelsene. Eventuelt støyende virksomhet vil i hovedsak foregå innendørs i byggene. 8.8 AVFALLSHÅNDTERING/MILJØSTASJON Det er ikke satt av eget areal til kildesortert avfall. Avfallshåndtering skal skje innenfor de enkelte boligområdene og næringsområdet. Det er sikret gode dimensjoner på vegnettet for bossbiler. 8.9 RISIKO OG SÅRBARHET Det er ikke kjent at tiltaket vil gi økt risiko og sårbarhet for ulykker og naturskade. Overvann vil bli håndtert forskriftsmessig. Tiltaksplan vurderes ikke som aktuelt i forbindelse med grunnforholdene, siden dette forutsettes å være avklart i sammenheng med vegbyggingen i området. Likevel vil eventuelle krav til grunnundersøkelser (jfr. aktsomhetskart), bli vurdert i forbindelse med rammesøknad. Risiko kan defineres som sannsynlighet kombinert med konsekvens. Risiko knyttes til uønskede hendelser. Der det blir vurdert at det foreligger en viss risiko er det ikke alltid mulig å fastslå verken konsekvens eller sannsynlighet for at en hendelse inntreffer. Det blir derfor gjort en vurdering av forholdene i planområdet der en benytter tidligere registreringer og befaring i planområdet. I risiko- og sårbarhetsanalysen er følgende definisjoner brukt om konsekvens og sannsynlighet. Konsekvens Menneskers liv og helse Miljø Materielle verdier / økonomi Katastrofalt Kritisk Alvorlig En viss fare Mer enn 1 død, eller flere enn 10 alvorlig skadde/sjuke Inntil 1 død, eller fare for inntil 10 alvorlig skadede personer. Alvorlig personskade på en eller flere personer. Mindre skader som treng medisinsk behandling. Ufarlig Ingen eller små personskader. Definisjon av konsekvens Varig skade på miljø Omfattende og langvarige miljøskader som krever større tiltak. Moderate skader på miljø, eller skader som krever mindre tiltak. Mindre skader på miljø, men som naturen selv utbedrer på kort tid. Ingen eller ubetydelig skade på miljø. Skader for mer enn kr 50.000.000 Skader mellom kr 5.000.000 50.000.000 Skader mellom kr 500.000 5.000.000 Skader mellom kr 50.000 500.000 Skader for inntil kr 50.000 Side 38 av 46