STUDIEPLAN. Årsstudium i arktisk friluftsliv

Like dokumenter
STUDIEPLAN. Årsstudium i arktisk friluftsliv

STUDIEPLAN. Årsstudium i idrett. 60 studiepoeng, heltid. Alta

STUDIEPLAN. Årsstudium i idrett. 60 studiepoeng, heltid. Tromsø

STUDIEPLAN. Årsstudium i naturguiding

STUDIEPLAN. Bachelor i arktisk friluftsliv

STUDIEPLAN. Årsstudium i idrett Tromsø

STUDIEPLAN. Årsstudium i naturguiding

STUDIEPLAN. Bachelor i idrett. 180 studiepoeng, heltid. Alta

STUDIEPLAN. Årsstudium i idrett Alta, Narvik, Storslett

STUDIEPLAN. Bachelor i arktisk friluftsliv

STUDIEPLAN. Bachelor i idrett studiepoeng, heltid. Tromsø

STUDIEPLAN. Bachelor i idrett Alta. Det helsevitenskaplige fakultet Idrettshøgskolen studiepoeng, heltid. Sist revidert

STUDIEPLAN. Bachelor i idrett Alta, Narvik, Storslett

Studieplan, årsenhet idrett

Studieplan; årsenhet idrett

STUDIEPLAN. Bachelor i idrett Tromsø. Det helsevitenskaplige fakultet Idrettshøgskolen studiepoeng, heltid. Sist revidert

STUDIEPLAN. Bachelor i idrett, Tromsø. Det helsevitenskapelige fakultet Idrettshøgskolen studiepoeng, heltid. Sist revidert

Studieplan for bachelor i arktisk friluftsliv Campus Alta og Svalbard

Studieplan for årsenhet idrett

Studieplan for årsenhet i friluftsliv

STUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i pedagogikk. 180 studiepoeng. Studiested: Tromsø

STUDIEPLAN. Årsstudium i bibliotek- og dokumentasjonsvitenskap

Studieplan for Bachelor i idrett

Studieplan for bachelor i idrett

STUDIEPLAN. Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet

STUDIEPLAN Praktisk-pedagogisk utdanning trinn 8-13

STUDIEPLAN. Spesialpedagogikk. PED-6106 Systematisk Begrepsundervisning i teori og praksis, del studiepoeng. Samlingsbasert

STUDIEPLAN. Årsstudium i tysk. 60 studiepoeng. Tromsø

Master i idrettsvitenskap

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i teologi

STUDIEPLAN. Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet

STUDIEPLAN. Samtidskunst. 180 studiepoeng. Tromsø

Mastergradsprogram i sosiologi

STUDIEPLAN. Årsstudium i bibliotek- og dokumentasjonsvitenskap

Bygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy.

STUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet

STUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i teologi

STUDIEPLAN. Bachelor internasjonal beredskap. 180 studiepoeng. Campus Harstad

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet

STUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i spesialpedagogikk. 180 studiepoeng. Studiested: Tromsø

Profesjonshøgskole n. Søknadsfrist

STUDIEPLAN. Master i pedagogikk. 120 studiepoeng. Studiested: Tromsø. Studieplanen er godkjent av styret ved ILP 15.desember 2018.

STUDIEPLAN. Master i Samfunnssikkerhet. 120 studiepoeng. Tromsø

STUDIEPLAN. Bioteknologi, bachelor. 180 studiepoeng. Tromsø

Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap

STUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i samfunnsplanlegging og kulturforståelse. 180 studiepoeng. Tromsø

Studieplanen er godkjent av styret ved fakultetet den Studieplanen ble sist revidert

Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap

Studieplan. Erfaringsbasert masterprogram i organisasjon og ledelse for offentlig sektor (Master of Public Administration.

STUDIEPLAN. 0 studiepoeng. Narvik, Alta, Bodø Studieår

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014

STUDIEPLAN. Ph.d.-program i realfag. 180 studiepoeng. Tromsø. Studieplanen er godkjent av programstyret for ph.d.- program i realfag den

STUDIEPLAN. Mastergradsprogrammet i organisasjon- og ledelsesvitenskap. 120 studiepoeng. Tromsø

Studieplan. Årsstudium i menighet og ledelse. Omfang: 60 studiepoeng. som studietilbud innenfor program: Teologi og ledelse

Ferdighets- og prestasjonsutvikling i idrett, deltid, Meråker

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012

STUDIEPLAN. Erfaringsbasert mastergradsprogram i ledelse og profesjonell utvikling i utdanningssektoren

120 studiepoenget. Studiet er et samlingsbasert deltidsstudium over 8 semestre.

STUDIEPLAN. Videreutdanning i migrasjonsfaglig kompetanse

Studieplan 2004/2005

Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning. Deltid 30 sp. dmmh.no

Veiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp

Master i spesialpedagogikk

Studieplan 2019/2020

STUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i medie- og dokumentasjonsvitenskap

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon

Veiledningspedagogikk for helse- og sosialfag 1

Praksisveiledning: Videreutdanning for lærere i musikk, dans og teater

Studieplan 2019/2020

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage. 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på masternivå. dmmh.

Studieplan. Barn, barndom og barnehage. 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på masternivå. Studieåret dmmh.no

Studieplan 2016/2017

dmmh.no Emneplan Barns lek og læring i naturen Fordypning 30 stp

Studieplan 2012/2013

Idrett, deltid, Meråker

Studieplan 2015/2016

Bachelorgradsprogram i russlandsstudier Studieplan. Gjelder fra og med høsten 2009 Oppdatert 22. september 2014

Veileder- og mentorutdanning for lærere og førskolelærere 1, Levanger

Studieplan 2011/2012

Utdanning i yrkesfaglig veiledning

Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap

Studieplan studieår Årsenhet i Event & Sport Management

STUDIEPLAN. Bachelor i Samfunnssikkerhet og miljø. 180 studiepoeng. Tromsø

Med joik som utgangspunkt, 15 stp

Organisasjon og ledelse for offentlig sektor - erfaringsbasert master (Master of Public Administration MPA), 90 studiepoeng

Studieplan 2017/2018

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng

Studieplan 2019/2020

Vernepleierutdanning deltid, bachelor, Namsos

Studieplan 2015/2016

Helse, miljø og sikkerhet

Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng)

Kunst og håndverk, årsstudium

Studieplan Barn, barndom og barnehage - videreutdanning 30 studiepoeng Studieåret

Studieplan 2019/2020

Studieplan 2018/2019

Studieplan 2019/2020

dmmh.no Studieplan KompAss Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage

Transkript:

STUDIEPLAN Årsstudium i arktisk friluftsliv 60 studiepoeng, heltid Alta Studieplanen er godkjent av IRS-fak den 19.12.2016

Navn på studieprogram Årsstudium arktisk friluftsliv. Det engelske navnet på studiet er 1-year Programme in Outdoorlife. Målgruppe Personer med interesse for friluftsliv som fagfelt og som ønsker å jobbe med friluftsliv i ulike sammenhenger. Opptakskrav, forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Politiattest Generell studiekompetanse eller realkompetanse. Søkere som tas opp på studiet må legge frem gyldig politiattest ved studiestart for å kunne gjennomføre obligatorisk opplegg og aktiviteter blant barn og unge. Faglig innhold og beskrivelse av studiet Årsstudium i arktisk friluftsliv er et studium på 60 studiepoeng som gir grunnleggende praktisk og teoretisk kompetanse innenfor friluftslivsfag. Studiet vil kunne danne grunnlag for videre utdanning og yrkesvalg innenfor friluftsliv. Studiet tilbys som et heltidsstudium i Alta. Friluftsliv er en viktig del av norsk tradisjon og kultur, og studiet har en regional profil hvor vi tar i bruk Finnmarks natur og lokal kultur i undervisningen. I studiet legges det vekt på varierte veiledningsperspektiver og ulike friluftslivspraksiser, og gjennom året jobbes det aktivt med at studentene skal tilegne seg kompetanse innenfor fire hovedområder: Ferdselskompetanse gjennom sikker ferdsel, bruk og opphold på vidde, fjell, kyst, vann og vassdrag Relasjonskompetanse forståelse for og erfaring med gruppedynamikk, kommunikasjon og samarbeid Fagkompetanse innsikt i friluftsliv som fag og forskningsområde, natur, kultur og samfunnsrelevans Formidlingskompetanse tilrettelegging for læring og opplevelser, didaktisk kompetanse og veiledning Studiet inneholder stor grad av aktivitet, og det stilles derfor krav til at studentene er i god fysisk form og kan svømme. Oppbygging av studieprogram 10 stp 20 stp 1.sem Ex. fac. Arktisk friluftsliv og veiledning I 2.sem Natur, kultur og samfunn Arktisk friluftsliv og veiledning II 2

Nærmere beskrivelse av de enkelte emner fremgår av emnebeskrivelser og emneplaner. Læringsutbyttebeskrivelse Kunnskap Forklare varierte perspektiver og begreper knyttet til veiledning og veilederrollen i friluftsliv Beskrive hvordan man ivaretar sikker ferdsel og opphold i arktisk natur til ulike årstider Beskrive og drøfte friluftslivets historie og tradisjon både nasjonalt og regionalt Forklare ulike perspektiver på friluftsliv i relasjon til natur og kultur Diskutere friluftslivets samfunnsrelevans og forvaltningsmessige forhold Ferdigheter Utføre veiledning i friluftsliv på et grunnleggende nivå Tilrettelegge for læring og opplevelser i, om og gjennom friluftsliv Ivareta grunnleggende sikkerhet for grupper ved gjennomføring av turer og aktiviteter Planlegge, gjennomføre og evaluere turer og aktiviteter i friluftsliv Vise ansvar og forståelse for natur gjennom utøvelse og formidling av friluftsliv Generell kompetanse Utøve og videreutvikle egne kunnskaper og ferdigheter i veilederrollen Reflektere over egen veilederpraksis og erfaringer Innsikt i mål, innhold og arbeidsmetoder i veiledning i friluftsliv basert på erfaring og forskning Forståelse for sammenhengen mellom teori, praksis og formidling av friluftsliv. Studiets relevans Arbeidsomfang og læringsaktiviteter Årsstudium i arktisk friluftsliv gir grunnleggende praktisk og teoretisk kompetanse innenfor friluftslivsfag. Friluftslivsfaglig kompetanse er aktuelt innenfor for eksempel naturbasert reiseliv, helse, skole, frivillige friluftslivsorganisasjoner og forvaltning. Årsstudiet gir grunnlag for videre studier innen fagområdet. Studentene kan søke opptak innen gjeldende frister til bachelorstudiet i arktisk friluftsliv ved UiT, og får årstudiet innpasset i bachelorgraden. For å nå læringsmålene må studentene forvente å arbeide minimum 40 timer i uken med studiene, inkludert forelesninger, seminarer og selvstudium. Undervisningen vil bli gitt i form av forarbeid, gjennomføring og etterarbeid av turer, egenferder, forelesninger, seminarer, 3

studentfremlegg og praktisk aktivitet. Det stilles krav til aktiv deltakelse i både lærerstyrt undervisning og studentstyrt arbeid. Gjennom individuell erfaringsinnhenting fra praksisfeltet skal studentene prøve ut og få erfaringer med å veilede og tilrettelegge for læring i, om og gjennom friluftsliv. For de delene av studiet som studenten ikke kan, eller vanskelig kan, tilegne seg gjennom selvstudium, er det fastsatt krav om studiedeltaking. Hva som krever obligatorisk studiedeltakelse framgår av emneplanene, deltakelse på obligatorisk undervisning registreres. Rammer og opplysninger om pensumlitteratur fremgår av emneplanene. Eksamen og vurdering Det er arbeidskrav og eksamen i alle emner. I noen emner kan også mapper inngå i vurderingsgrunnlaget. Alle arbeidskrav knyttet til de enkelte emnene må være godkjent før eksamen i emnet kan avlegges. Arbeidskrav, eksamensform og vurdering er nærmere beskrevet i emneplanene. Ved eksamen med graderte karakterer benyttes skalaen A-E for beståtte og F for ikke bestått. Bokstavkaraktertrinnene gis følgende betegnelse og generell, kvalitativ beskrivelse: Undervisnings- og eksamensspråk Administrativt ansvarlig og faglig ansvarlig Kvalitetssikring Undervisnings- og eksamensspråket er norsk. Noe av undervisningen kan foregå på engelsk. Pensumlitteratur fremgår av emneplanene. Pensumlitteratur kan være på norsk/skandinavisk og engelsk. Idrettshøgskolen ved fakultet for idrett, reiseliv og sosialfag er administrativt ansvarlig for programmet. Studieleder er programansvarlig. Utviklingen av studieprogrammet er kvalitetssikret gjennom en tilrettelagt prosess i fagmiljøet, etterfulgt av drøfting, forankring og 4

eventuelle justeringer av faglig ledelse. Programmet følger UiTs og IRSfakultetets rutiner for evaluering. Andre bestemmelser Ved studiestart må studenten dokumentere en ulykkes- og reiseforsikring som gjelder for studiets feltaktivitet. Det må beregnes noen utgifter i forbindelse med utflukter. Utstyrsbehov: Studentene må ha personlig utsyr egnet til variert friluftsliv gjennom året. Utstyrsliste er tilgjengelig på www.uit.no/ih. 5

EMNEBESKRIVELSE Examen facultatum Et studieforberedende mål (modul 1) skal gi en innføring i vitenskapelige tenkemåter, stimulere til aktiv læring og kritisk tenkning. Et profesjonsforberedende mål (modul 2) er å gi studenten grunnleggende kunnskaper om og perspektiver på ulike former for kroppskultur som idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv i det moderne samfunn. Arktisk friluftsliv og veiledning I Emnet har i hovedsak en praktisk tilnærming og innebærer flere døgn ute i natur på høsten. Gjennom både lærerstyrt og studentstyrt arbeid skal studentene trenes i å mestre friluftslivet med ansvar for seg selv og grupper. Emnet vil utfordre studentene i ledelsesoppgaver, veiledning, beslutningstaking og ferdsel i varierte naturtyper. Emnet tar sikte på å lære studentene friluftsfaglige metoder for å skape trygge og lærerike opplevelser for grupper i natur. Sikkerhet og sporløs ferdsel i naturen står sentralt. I emnet inngår kunnskap om naturfaglige temaer som flora, fauna og geologi knyttes sammen med praktiserende friluftsliv. Natur, kultur og samfunn Emnet skal gi en innsikt i friluftslivets kulturhistorie og verdigrunnlag, friluftslivets samfunnsrelevans og forvaltningsmessige forhold, de filosofiske, politiske og sosiale sammenhenger dette inngår i. Verdier og trender i friluftsliv, friluftslivets historie og ulike ferdsels og bruksformer i Finnmark spesielt og i arktisk generelt på Svalbard står sentralt i emnet. Arktisk friluftsliv og veiledning II Emnet bygger på Arktisk friluftsliv og veiledning I, og har i hovedsak en praktisk tilnærming og innebærer flere døgn ute i natur vinterstid og på vårparten. Gjennom både lærerstyrt og studentstyrt arbeid skal studentene trenes i å mestre friluftslivet med ansvar for seg selv og grupper. Emnet vil utfordre studentene i ledelsesoppgaver, veiledning, beslutningstaking og ferdsel gjennom ulike ferdselsformer. Emnet tar sikte på å videreutvikle studentene friluftsfaglige metoder for å skape trygge og lærerike opplevelser for grupper i natur. Sikkerhet og sporløs ferdsel i naturen står sentralt i dette emnet. I emnet videreutvikles kunnskap om naturfaglige temaer som flora, fauna og geologi knyttes sammen med praktiserende friluftsliv. 6