Overvåkning av belasta grunnvannsforekomster hvordan står det til med vannet under bakken?

Like dokumenter
Hva med vannet vi ikke ser? Ny overvåkning av belastede grunnvannsforekomster

Plantevernmidler i grunnvann

Hvordan står det til med våre innsjøer, elver og grunnvann? Innledning Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet. Norsk Vannforening 13.des.

Automatisk vannovervåkning erfaringer fra NIBIO. Roger Roseth, Eirik Leikanger og Eva Skarbøvik, NIBIO

Karakterisering og nye klassegrenser i grunnvann

Grunnvann. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 6. 1) Overvåking av grunnvann

Grunnvann viktig i Europa, men hva med Norge?

Oversiktsbilde mot vest over det undersøkte området med deponiskråning til venstre i bildet og Lakselva i bakgrunnen. Borsjokka er skjult av

7. Grunnvann. Veileder 02: 2009 Overvåking av miljøtilstand i vann 95

EUs vannrammedirektiv grunnvann forslag til metodikk for karakterisering. Per Alve Glad og Lars Egil Haugen Seksjon for vannbalanse

Vannprøver og Vanndirektivet. v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø)

(Nordal kommune) Rolf Forbord, Bernt Olav Hilmo og Randi Kalskin Ramstad. Det 18. nasjonale seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi, NGU

Karakterisering av grunnvannsforekomster -metodikk

Tromsø Kommune. Grunnvannsundersøkelser i Buktelia. Utgave: 1 Dato:

Overvåking av vannforekomster. Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet

KVA BETYDNING HAR VANLEG JORDBRUKSDRIFT FOR VASSKVALITETEN?

Resultater av vannprøver fra Langøyene eks mikrobiologi

Grunnvann som ny vannkilde til Orkdal vannverk erfaringer med brønnetablering og kunstig infiltrasjon

Karakterisering av grunnvannsforekomster. Lier kommune i Buskerud. NVE / SFT mai 2007 Knut Robert Robertsen Miljøgeolog

Bruk av eksisterende overvåkingsdata. Hva kan JOVA-overvåkingen bidra med? Marianne Bechmann og Line Meinert Rød Bioforsk Jord og miljø, Ås

1. INNLEDNING 2. UTFØRTE UNDERSØKELSER

Miljømål og klassifisering av miljøtilstand

Karakterisering av grunnvannsforekomster i Melhus kommune

Grunnvann og klimaendringer i Norge. Helen K. French Med bidrag fra LGN og Pål Gundersen m. fl. NGU, senorge.no,

Overvåkingsmetodikk av kjemi i elver og bekker

FELTUNDERSØKELSE AV AVFALLSDEPONI VED SKINNESMOEN, KRØDSHERAD

Grunnvann i løsmasser på Magerøya i Nordkapp kommune

Vedlegg 2: Varsel om krav om vannovervåking / endringer i krav om vannovervåking

FORUNDERSØKELSE FORURENSET GRUNN BJØLSTADSLETTA P-PLASS

Forurenset grunn: Avfallsfraksjon som kan skape utfordringer

TABELLER: VEDLEGG: Vedlegg 1: Borelogger Vedlegg 2: Kornfordelingskurver

Overvåkingsprogram for vannresipienter og anleggsvann

Vedlegg til årsrapport 2018

Varedeklarasjon for et aerobt hygienisert og stabilisert matavfall kompost

NOTAT ETABLERING AV BRØNN NR. 3

Overvåking som følge av Vannforskriften

Metodikk for karakterisering av grunnvann. Lars Egil Haugen og Per Alve Glad Hydrologi og vannbalanse (HV)

Overvåking. Miljøtilstandskurs, Trondheim 20. oktober Ragnhild Kluge, SFT.

Overvåking i jordbruksdominerte nedbørfelt. Johannes Deelstra, Marianne Bechmann, Rikard Pedersen,

Kunnskapsgrunnlaget - Hva vet vi om vannet vårt og hva bør vi vite?

Helsesjekk i grunnvann

Vannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør. Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet

Årsrapport for olje- og/ eller fettholdig avløpsvann i Nannestad kommune

Farrisovervåkingen 2017

Ringerike kommune UNDERSØKELSESBORINGER VED TJORPUTTEN OPPSUMMERING AV RESULTATER OG FORSLAG TIL VIDERE ARBEID. Utgave: 1 Dato:

Vannregion Trøndelag. Karakterisering og risikovurdering av grunnvannsforekomster

Blir vannkvaliteten i elvene våre bedre?

Klassifisering av miljøtilstand i kystvann

Miljøringen, Oslo, : Veileder for tilstandsrapporter for forurenset grunn - industriens syn

badeplasser; Bleikøya, Langøya (to steder), Solvik, Katten og Ulvøya. Figur 1 viser lokaliteter for de prøvetatte badeplassene.

Grunnvannsundersøkelser for utredning av ny vannkilde til Drageid leirskole

Vannforskriften. Status Utfordringer Forventninger. Rune Pettersen Seksjon for vannforvaltning

Overvåking. Steinar Sandøy, DN.

Vannforskriften. Møte om Forvaltningplan Nordsjøen Skagerak og Vannforskriften 2. desember 2010

Forvaltningens overvåking: Hva er behovene og kan ny metodikk bidra?

Grunnvannsbrønner og tracerstasjoner i deponiet Vannprøvetaking Feltdatarapport

Analyse av slam og overvann friluftsområde Holt/Vestvollen Bakgrunn og beskrivelse

Forventningar til sektorane i arbeidet vidare med vassforskrifta. Helga Gunnarsdóttir, seksjon for vannforvaltning

Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann. Line Fjellvær, Direktoratet for naturforvaltning

ANALYSERAPPORT

ANALYSERAPPORT AR-17-MG Í%R5vÂÂ^*ÇaÎ EUNOKR

NOTAT 30. september Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013

Tiltak for økt uttak av grunnvann til Vennastranda vannverk

VURDERING AV RISIKO FOR UTVASKING AV NÆRINGSSTOFFER FRA SLAMLAGER. (Produktlager Agronova)

Avrenning av næringsstoffer og plantevernmidler fra landbruksarealer, med fokus på Trøndelag

Om vesentlige belastninger og påvirkninger ift risiko

VANNKVALITET FOR IVAR VANN 2013 Snittverdier 2013

Høringsforslag Regionalt overvåkingsprogram i vannregion Vest-Viken

Overvåkingsveileder for vann

Påvirkninger, tilstandsanalyse og risikovurdering av kystvannsforekomster

Åpen infiltrasjon i Norge: Tilstand og driftserfaringer fra åpen infiltrasjon for avløpsrens. Masteroppgave ved NMBU, Inga Potter

Utvikling av tilførsler i de store elvene

Rammer for overvåking i regi av vannforskriften

Overvåking Nedlagt gruvevirksomhet på statens mineraler. Siw-Christin Taftø

NORSKE SHELL AS. Oppsummering av miljøvurdering for brønnåpninger på Ormen Lange-feltet. 2015

Karakterisering Rennesøy

Mål, hovedprinsipper, sentrale begrep. Anders Iversen, DN

Indre Hordaland Miljøverk, Bjørke fyllplass Årsrapport 2002 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 630

Oppsummering av Hva skal gjøres i 2015?

Tiltaksplanarbeidet - føringer, mål og virkemidler

Håndtering av boreslam fra forurenset grunn. Norsk vannforening 16. januar 2017 Erlend Sørmo

Innledning om overvåking. Jon Lasse Bratli

Regionale tiltaksprogrammer på høring. Helga Gunnarsdóttir, seksjon for vannforvaltning

Vann-Nett og vanndirekstivet. Lars Stalsberg, Norges vassdrags- og energidirektorat Bø, 13. januar 2011

Forurensninger før og etter «Follobanen»

INNHOLD 1 Bakgrunn Brønnboring Testpumping Prøvepumping Prøvepumpingsplan for fjellbrønner Gjennomføring...

Indre Hordaland Miljøverk, Bjørke fyllplass Årsrapport 2001 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 551

VANNKVALITET FOR IVAR VANN 2014 Snittverdier 2014

Vannforskriften forpliktelser og ansvar i kommunene nå og framover (med vekt på overvåking)

Grunnvann i Etne kommune

LIMNOLOGISK, LOKAL OG GLOBAL OVERVÅKING AV VANNKVALITET RANDSFJORDEN med sidevassdrag Foredrag revidert

Pesticider i grunnvann i jordbruksområder

Figur 1 viser alle måledata fra overvåkning ved mudring i perioden 29. juli - 4. august 2006.

Tromsø kommune. Grunnvannsundersøkelser ved Vågnes. Utgave: 1 Dato:

Ren Drammensfjord. Frokostmøte 27. april Arne Pettersen, Amy Oen, Hans Peter Arp, Espen Eek

Fylkesmannen og vannforvaltningen

NGU Rapport Grunnvann i Osen kommune

Transkript:

Overvåkning av belasta grunnvannsforekomster hvordan står det til med vannet under bakken? Atle Dagestad NGU, Roger Roseth NIBIO, Helga Gunnarsdóttir Miljødirektoratet Foto: Roger Roseth, NIBIO

Landsomfattende mark- og grunnvannsnett (LGN) Samarbeid mellom NVE og NGU siden 1977 Representative GVF IKKE er berørt av menneskelig aktivitet, basisovervåkning trend Ca. 25 stasjoner overlapper hver andre NGU- innsamling, analyse grunnvannskvalitet, uorganisk kjemi, 52 stasjoner NVE grunnvannsnivå og temperatur på 63 stasjoner, 17 inkludert markvann NGU

Grunnvannsovervåkning i vannforskriften Basisovervåkingen skal utføres for å; supplere og validere fremgangsmåten for vurderinger av miljøvirkninger og gi informasjon til bruk i vurderingen av langsiktige trender som følge av endringer i naturlige forhold eller menneskelig virksomhet. Det skal velges tilstrekkelig mange overvåkningslokaliteter for grunnvannsforekomster som på grunnlag av karakteriseringen anses å være truet

Overvåkning av inntil 15 belasta grunnvannsforekomster Påvirkningsanalysen tyder på at i størrelsesorden 50 GVF er i risiko Grunnvannsprosjektet: viktig å skaffe kunnskap om at grunnvann i Norge stort sett er i god tilstand. anbefaler følgende overvåkningsstrategi: Inntil 15 grunnvannsforekomster med antatt stor og variert påvirkning og geologi i ulike regioner klima og hydrologiske forhold: Inntil 10 antatt forurensa til sterkt forurensa Tettsted, industri, deponi, vei etc. 5 ulike hovedtyper jordbruk Korn, husdyr, grønnsaker, frukt

Samarbeid mellom direktoratene Miljødirektoratet, NGU, Landbruksdirektoratet (NIBIO) og NVE NGU (og NVE) stiller med personalressurser Landbruksdirektoratet kobler arbeidet til NIBIOs øvrige FoU arbeid Miljødirektoratet dekker boring og etablering av brønner, samt analyser Overvåkningsstasjonene vil inngå i LGN nettverket Foto: Roger Roseth, NIBIO

Typelokaliteter grunnvann Kriterier ved utvelgelse av belasta grunnvannsforekomster: Vanlig forekommende løsmasseavsetning med grunnvannspotensial Forskjelllig klimatiske forhold (kyst, innland) Forskjellig belastning (jordbruk, urbanisering, industri) Utvalget vil utgjør typelokaliteter med overføringsverdi til andre grunnvannsforekomster med likende belastning og hydrogeologiske forhold

Kartlegging av grunnvannsforekomst Forundersøkelser Tidligere undersøkelser Geofysiske undersøkelser Grunnboringer med brønnetableringer Uttak grunnvannsprøver og analyse Foto: NGU

Vannanalyser Fysikalske analyser (kond., ph, temp.) Uorganiske analyser (NO 3,NH 4, tungmet.) Organiske analyser: Hydrokarboner (C5 C35) PAH (16 EPA) BTEX PCB 7 Installasjon av CTD-loggere i noen overvåkingsbrønner (kond., temp. trykk)

Noen analyseresultater Typelokalitet Orkanger (Uorganiske analyser):

Noen analyseresultater Typelokalitet Mosjøen(Organiske analyser):

Kritiske vurderinger Analyseprogrammet: Utvalg av analyseparametre? Prøvetakingsfrekens? Urbanisering og overvannshåndtering?

Grunnvannsovervåking - landbruk Etablert: Overhalla, Trøndelag (NGU): Poteter, korn, husdyr Haslemoen, Hedmark (NIBIO): Korn, gulrøtter, poteter Rimstadmoen, Vestfold (NIBIO): Gulrøtter, poteter, korn Etableres 2017: Lærdal, Sogn og Fjordane: Frukt, bær, grønnsaker Horpestad, Rogaland: Husdyr og korn Reddal, Vest-Agder (?): Tidlig grønnsaker Kriterier: Typevannforekomster grunnvann, variert geologi, klima og belastning/produksjon. Overvåking: Næringsstoffer, prioriterte miljøgifter og pesticider

Haslemoen - Hedmark Flystripa, 800 daa, leies ut til 4 gårdbrukere 6000 daa skog skal nydyrkes Breelvavsetning, stor mektighet Sand og finsand > 10 m homogent Ikke gårdstun og punktkilder Langtids måling sandspiss Godt underlag karakterisering Grunnvann 2,5-3 m dyp Intensiv produksjon: Poteter og korn Grunnvannsbrønn 9 m dyp Automatiske målinger Vannhøyde, ph, redoks, O 2, LE og temp.

Utførelse brønn 114 mm stigerør/brønnfilter Gruskastet 275 mm (filtergrus) Bunnseksjon 0,5 m Brønnfilter 3-7 m (0,5 mm filter) Stigerør, tetting og betongkum Rustfritt syrefast (SS 2333)

Rimstadmoen Vestfold, brønn og kilde Brønn Kilde Sandavsetning, 30 m mektighet Delvis hengende grunnvann Kilder i ulike høydelag Tidligere undersøkelser Poteter, gulrøtter og korn Grunnvannsbrønn 3 m dyp Brønnfilter 1 2 m Målepunkt kilde Automatisk overvåking

Resultater Stoffer/Parameter Terskelverdi Vendepunktsverdi Haslemoen brønn 17.08.16 Rimstadmoen brønn 10.08.16 Rimstadmoen kilde 10.08.16 Nitrat (mg/l) 50 37,5 41,2 4,4 15,5 Klorid (mg/l) 200 150 8,5 9,1 7,7 Sulfat (mg/l) 100 75 24,1 31,7 36,9 Ammonium (µg N/l) 500 400 < 5 5,2 18 Arsen (µg/l) 10 7,5 <0,20 <0,20 9,2 Kadmium (µg/l) 5 3,75 0,09 0,03 0,11 Bly (µg/l) 10 7,5 <0,20 <0,20 2,6 Plantevernmidler Fenpropimorph (µg/l) 0,1 0,075 nd nd 0,03 (> MF-verdi) Pyraclostrubin (µg/l) 0,1 0,075 nd nd 0,01 Metalaxyl (µg/l) 0,1 0,075 nd 0,03 nd Glyfosat/AMPA (µg/l) 0,1 0,075 nd nd nd IN70941, Lavdose (µg/l) 0,1 0,075 nd 0,01 0,007 INA 4098, Lavdose (µg/l) 0,1 0,075 nd nd 0,002 Metsulfuron-methyl, Lavdose 0,1 0,075 nd nd 0,001 Sum plantevernmidler 0,5 0,4 nd 0,04 0,05

Kilde Rimstadmoen Brønn Haslemoen Aktive/passive prøvetakere Prøvetaking 1 uke/1mnd Automatisk overvåking Sorbisense: Plantevernmidler, nitrat, fosfor TIMFIE: Plantevernmidler (samarbeid SLU) Vannhøyde Vanntemperatur ph Oksygen Redoksforhold Ledningsevne

Veien videre Fem nye grunnvannsforekomster i 2017 Fortsette overvåkning på 13 GVF Oppsummeringsrapport i 2018 Anbefalinger for videre arbeid og rapportering til ESA Foto: Roger Roseth, NIBIO