Analyser og evalueringer Oppsummering av opptaket 2015* Samordna Opptak I Samordna Opptak har vi hatt en svak nedgang i antall førsteprioritetssøkere på 2,15 % fra 2014 til 2015. For Samordna opptak systemet var det en økning på førsteprioritetssøkere på 6,7 % fra 2014 til 2015. Vi ser altså at trass i en oppgang nasjonalt, har HiMolde en nedgang i antall førsteprioritetssøkere. Vi taper altså kampen om førsteprioritetssøkere til grunnutdanningene våre. Dette må tas på alvor. Fylkesvis har det har vært til dels store endringer. Den største nedgangen finner vi i hjemfylket vårt, mens vi i et fylke som Nordland har halvert antall førsteprioritetssøkere. Tabell 1: Førsteprioritetssøkere til HiMolde fordelt fylkesvis 2014 2015 2014 2015 Søkerens fylke Søknader Søknader Endring Prosentvis endring førstevalg førstevalg Møre og Romsdal 565 540 25 4,4 Akershus 23 30 7 30,4 Aust Agder 2 3 1 50 Buskerud 9 19 10 111,1 Finnmark 6 4 2 33,3 Hedmark 13 7 6 46,1 Hordaland 48 45 3 6,2 Nord Trøndelag 11 9 2 18,1 Nordland 24 12 12 50 Oppland 11 17 6 54,5 Oslo 26 36 10 38,4 Rogaland 27 24 3 11,1 Sogn og Fjordane 18 22 4 22,2 Sør Trøndelag 47 41 6 12,7 Telemark 8 7 1 12,5 Troms 10 7 3 30 Ukjent 0 6 6 Vest Agder 5 8 3 60 Vestfold 10 11 1 10 Østfold 20 16 4 20 I alt 883 864 19 2,1
Studiet vi ser de største endringene på i negativ retning er petroleumslogistikk. Dette har tidligere vært et studie med veldig mange søkere og sørger alene for at vi opplever en total nedgang. Med 81 færre førsteprioritetssøkere enn i fjor er nedgangen på hele 54 %. De dårlige tidene for olje og gassnæringen fortsetter samtidig som det stadig kommer medieoppslag om kutt i antall stillinger. Det som før kunne selges inn som en sikker inngang til jobb etter studiene fremstår nå mer som en sikker inngang til en usikker skjebne. Utfordringen markedsmessig er her at en må få solgt inn budskapet om at det er logistikk en trenger for å bli enda mer effektiv i driften og at trenden kan snu til våre kandidater er ferdig uteksaminerte. Tabell 2: Førsteprioritetssøkere til HiMolde fordelt etter studium 2014 2015 2014S 2015S Studienavn Søknader Søknader Endring Prosentvis endring førstevalg førstevalg Sykepleierutdanning 114 202 88 77,1 Sykepleierutdanning, Kristiansund 53 53 100 Vernepleierutdanning 75 82 7 9,3 Bedriftsøkonomi 34 36 2 5,8 Idrett 35 30 5 14,2 IT 32 29 3 9,3 Statsvitenskap 14 15 1 7,1 Jus 71 76 5 7 Logistikk og Supply Chain Management 98 97 1 1 Regnskap og revisjon 18 28 10 55,5 Økonomi og administrasjon 81 83 2 2,4 Sport Management 66 64 2 3 Jus og administrasjon 42 53 11 26,1 Petroleumslogistikk 150 69 81 54 I alt 883 864 19 2,1 Søkerne fra utenfor Møre og Romsdal I snitt kommer 37 % av studentene fra andre fylker enn Møre og Romsdal. Av disse kommer 5,4 prosent fra Hordaland, mens drøye 5 % er fra Sør Trøndelag. Deretter følger Oslo med 4 % og Akershus med 3,6 %. Av 13 bachelor og årsstudier er det kun 3 hvor over halvparten av søkerne kommer fra andre fylker. Dette er Sport Management. Logistikk og SCM samt Petroleumslogistikk.
Minst studenter rekrutterer HiMolde fra Finnmark. Bare fire søkere fra vårt nordligste fylke hadde Høgskolen i Molde som sitt førstevalg. Sport Management er det studiet der den største søkermassen prosentvis kommer fra andre deler av landet. Hele 75 % kommer fra andre fylker. Av totalt 64 førstevalgssøkere kom 9 av disse fra Akershus og 6 fra Hordaland. Studiet rekrutterer også fra store deler av landet, bare tre fylker har ikke førstevalgssøkere til Sport Management. Sykepleie er det studiet med flest søkere fra ett enkelt fylke (utenom Møre og Romsdal). 16 sør trøndere har sykepleie hos HiMolde som sitt førstevalg. Men dette er også et studium som står knallsterkt i Møre og Romsdal og derfor er det kun 20% av den totale søkermassen som kommer fra andre fylker. Hordaland er det fylket med flest studenter (utenom Møre og Romsdal) på blant annet logistikk og SCM, Petroleumslogistikk. Mens Oslo er prosentvis godt representert på jus og administrasjon, økonomi og administrasjon og årsstudium i juss. Vernepleie er det studiet som fanger prosentvis færrest førstevalgssøkere der bare 8 av 84 søkere kommer utenomfylkes fra. Men om vi ser på antallet søkere er det Statsvitenskap med sine 2 søkere som reelt sett har færrest eksterne søkere. Funnene gjenspeiler på mange måter hvordan høgskolen har markedsført seg i de senere år. Nasjonalt har hovedfokuset vært på logistikk og sport med økonomifagene på en tredjeplass. Fokuset har vært på å fronte det HiMolde er unike på nasjonalt og de andre studiene vi har regionalt. Så kan vi spørre oss tallene kunne vært annerledes dersom fokuset hadde endret seg.
Studiestartundersøkelsen 2015 Som i fjor ble det sendt ut en studiestartundersøkelsene til heltidsstudenter på første år i sine master- eller bachelorstudier. Av 648 inviterte respondenter fikk vi 316 svar. En svarprosent på 48. Informasjonsinnhenting og valg av studier Omtrent 64 % av respondentene var kvinner. 73,6% av respondentene var mellom 19 og 24 år. Det fødselsåret med flest respondenter var 1995. Av de som svarte på undersøkelsen kom 54,1 % fra Møre og Romsdal. Nest største fylke er Sør-Trøndelag med 5,7 %, Rogaland med 4,8 %, Akershus med 4,5 % og Sogn og Fjordane med 4,1 %. Når valgte de å studere på Høgskolen i Molde? De fleste (26,6 %) valgte å studere på HiMolde etter at de fikk tilbud om studieplass, men nesten en like stor gruppe (24,4 %) valgte å studere allerede i løpet av høsten 2014/2015. Gruppen som bestemte seg før søknadsfristen var på 20,9 % mens de som «alltid» hadde visst at de skulle studere hos Høgskolen i Molde var på 17,1 %. Informasjonskanaler Respondentene kunne her velge mellom flere forskjellige alternativer. Den viktigste informasjonskilden er høgskolens hjemmesider. 49,4 % oppgir at de fikk informasjon fra den. Deretter følger nåværende eller tidligere studenter med 34,2 %. Søkerhåndboka til Samordna Opptak er brukt av 22,8 % av respondentene. Mens 19 % oppgir at de har brukt «andre» informasjonskilder. 13,9 % benyttet seg av sosiale medier. Annonser i papiravis og nettaviser fikk samme score som var 2,5 %. På spørsmål om hvor viktig de forskjellige måtene var å tilegne seg informasjon på svarte 76,6 % at de gikk rett inn på hjemmesiden til studiestedet. 63,5 % benyttet seg av søkemotorer og 60,4 % benyttet seg av sosiale medier. Avisomtale, brosjyrer og utdanningsmesser lå alle mellom 48-49 %. Om studiekatalogen Studiekatalogen var ikke lest av så veldig av respondentene (26,5 %), men vi skriver om den allikevel fordi dette er det dokumentet som gir føringen for hvordan resten av markedsføringsmaterialet skal se ut. Det legges mye arbeid hvert år for å få laget en så god katalog som mulig. Hele 85,5 % av de som hadde lest den følte at den motiverte dem til søke studieplass ved HiMolde. 90,2 %fant informasjon de var ute etter der. Og 95,1 % mente at katalogen ga en god introduksjon til studiene ved HiMolde.
Påvirkere Den største påvirkningsgruppen blir oppgitt å være foreldre med 30,9 %. Men en annen ting en kan merke seg er at alternativt ingen er like bak med 30,6 %. Etter dette kommer venner med 28 % og andre studenter med 24,5 %. Viktigste grunn til å velge Høgskolen i Molde? Riktig faglig tilbud er oppgitt av 64 % til å være hovedgrunnen til at en valgte HiMolde. Nest viktigste grunn er at det er kort vei hjem med 45,7 %. Deretter følger høyt faglig nivå med 41,5 %. Oppsummering Det er de riktige studietilbudene som trekker folk til Høgskolen i Molde. Det at vi ligger der vi ligger spiller også en rolle og vi ser at det studiet vi har flest søkere til (sykepleie) også har veldig stor vekt av lokale søkere. Undersøkelsen viser også viktigheten av å ha gode og informative hjemmesider siden dette er den viktigste kanalen for informasjonsinnhenting. Her kan vi også ha i bakhodet at det å besøke nettsider via mobilen blir mer og mer vanlig. At bare 2,5 % hadde sett annonser for HiMolde på papir og nettavis tyder også på at en kan se på både utforming og hvordan en velger å disponere annonsebudsjettet. En naturlig utvikling er at vi bruker mer kroner på annonsering via nett og sosiale medier. At potensielle søkere skaffer seg informasjon om høgskolen via nåværende studenter og sosiale medier viser også et behov for å vise frem studiene og studiehverdagen på disse flatene. Der kan vi også i større grad måle hva slags annonsering og budskap som treffer potensielle søkere.