Radioaktivt cesium i ville arter etter Tsjernobyl Resultat frå langtids overvåking på land Steinkjer 11. april 2011 v/ Signe Nybø, Eldar Gaare, Vebjørn Veiberg, Sigbjørn Stokke, John Atle Kålås
NINA s rolle ved Atomulykker Bistå DN med en faglig beredskapsgruppe (9 personer). Innebærer at NINA skal: Opprettholde et visst kunnskapsnivå på virkninger av radioaktivitet på vilt og ferskvannsfisk. Stille personell til rådighet hvis en atomulykke skulle inntreffe.
NINA s kompetanse innen radioøkologi Startet i 1986. I hovedsak knyttet til cesium-isotoper, men også polonium. Kartlegging og overvåking av belastningsnivå i utmark både på land og i vatn. Prøver hentes fra andre overvåkingsprogrammer på natur. Næringskjeder. Økologiske halveringstider. Nasjonalt kontaktnett (NTNU, Statens strålevern, DN). Internasjonalt kontaktnett.
137 Cs nedfall over Fennoskandia var i stort og smått ujevnt fordelt. Været på Fokstua 28. april 1986 var: «delvis skyet med enkelte regnbyger»; 75% snødekt. Lav fra Grønbakken, Dovrefjell i mai 1986 inneholdt mellom 6600 til 63000 Bq kg -1
Villrein
137 Cs i reinkjøtt i ulike villreinområder 2001-2009 Tiltaksgrense Hardangervidda Nord-Ottadal Nord-Rondane Setesdal-Ryfylke Snøhetta
Median Bq/kg våtvekt 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 Median 137 Cs i reinkjøtt fra høstjakt i N-Rondane, 1986-2009 7000 6000 y = 5058,1e -0,094x R² = 0,6541 5000 4000 Tiltaksgrense 3000 1000 0 Reinkjøtt fra jakt Fysisk nedbryting Expon. (Reinkjøtt fra jakt) Biologisk halveringstid 3,9 år fram til 1996, deretter fysisk halveringstid; 30 år
Bq/kg Nedbrytning av cesium i reinbeitelav (vinterbeite) Cs-137 i levende del av beitelav, Dovrefjell 1987-2007 30000 25000 0 15000 10000 Den biologiske halveringstiden til beitelav varierer mellom 3.8 og 6.8 år, dvs. cesium i lav tilbake på bakgrunnsnivået en gang mellom 2008 og 2026 (6 x t 1/2 ) 5000 0 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2002 2004 2006 2008 Date Bryocaulon divergens Alectoria ochroleuca Cetraria nivalis Cladonia mitis Cladonia stellaris Stereocaulon paschale Expon. (Bryocaulon divergens) Expon. (Alectoria ochroleuca) Expon. (Cetraria nivalis) Expon. (Cladonia mitis) Expon. (Cladonia stellaris) Expon. (Stereocaulon paschale)
Bq/kg 11.8.87 10.8.90 9.8.93 8.8.96 8.8.99 7.8.02 6.8.05 5.8.08 5.8.11 Etasjemose fra lavrik furuskog 8000 7000 6000 5000 Biologisk halveringstid = 4,7 år 4000 3000 Årsskudd Eldre skudd Expon. (Årsskudd) Expon. (Eldre skudd) 1000 0 Date
1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2002 2004 2006 2008 2010 Cs-137 i vintegrønne beiteplanter for villrein, Nord-Rondane 9000 8000 7000 6000 5000 4000 Røsslyng 3000 1000 0 Krekling
Småvilt (rype, orrfugl, hare)
Cs 137 i hønsefugl i 1990-1993.
Elg og hjort
19 Bardu- Målselv A 2009 B 18 Vefsn/Gra Gloppen 14 Suldal 11 10 5 8 17 Stjørdal Oppland Lardal/Siljan Vest-Agder
Bør vi spise viltkjøtt? Tiltaksgrense, 3000 Bq/kg for innholdet av Cs-137 i vilt og ferskvannsfisk Generelle råd: ikke mer enn 80 000 Becquerel i året en stråledose på ca 1 msv (milli-sievert). De mest ekstreme måleverdiene fra hjortevilt i 2009 var på 1361, 1033 og 626 Bq/kg for henholdsvis villrein, hjort og elg. De som spiser kjøtt med slike ekstremverdier kan spise 58 eller 77 eller 127 kg kjøtt fra disse artene før grensen blir nådd. Det er verdt å merke seg at de nevnte målingene representerer unntakene og at medianverdiene ligger langt under disse nivåene. Det er derfor liten grunn til å tro at enkeltpersoner innen de undersøkte regionene i dag utsettes for uheldig stråledoser på grunn av inntak av kjøtt fra hjortevilt.
Andre arter(mus, rugde, meitemark)
Cs137kg-1, DW Cs 137 i mus, gjennomsnittsverdier 1991-1998. 63 14000 1 Klatremus 10000 Gråsidemus 8000 6000 Lemen 4000 0 35 147 Lund Solhomfj Møssvatn Gutulia Åmotsdal Børgefje Dividale Sør-Vara
Rovvilt
Cs 137 i tørr muskel Jerv og gaupe samla data alle lokaliteter Jerv 1990 2009 (n=585) 30000 Gaupe 1986 2009 (n=1108) 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Bq/kg tørr muskel (95% CI) 4000 3000 1000 0-1000 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2001 2003 2006 2007 2008 2009 Bq/kg tørr muskel (95% CI) 25000 0 15000 10000 5000 0
Cs 137 i tørr muskel Bjørn og ulv samla data alle lokaliteter 10000 Bjørn 1991 2009 (n=78) 10000 Ulv 1991 2009 (n=47) 1991 1992 1993 1995 1996 1997 1998 1999 2001 2002 2003 2005 2006 2007 2008 2009 Bq/kg tørr muskel (95% CI) 8000 6000 4000 0-1991 1992 1999 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Bq/kg tørr muskel (95% CI) 8000 6000 4000 0
Nivåene høyest i villrein og lav. Ikke spesielt høyt i småvilt, elg og hjort. Store variasjoner i rovvilt, lav og planter. Radioaktiviteten avtar i starten raskere enn den fysiske halveringstida. Etter 1996 følger fysiske nedbrytning i hovedtrekk Etter Tsjernobyl; Store variasjoner mellom områder, og innad i områder. Forskjell fra prøvesprengingene på 60-tallet Ulike arter i samme område tar opp radioaktivitet i ulik grad Eksempler: planter, lav, mus, hjort og elg Sesongvariasjoner i innhold, men også mellom år Villrein Sopp Oppsummering 1
Oppsummering 2 NINA har en generell økologisk kompetanse som er nyttig for vurderinger av akkumulering og utskilling av radioaktive stoffer i komponenter i naturlige økosystem. NINA har meget god kompetanse på de fleste av Norges viktigste jaktbare arter. NINA har et internasjonalt kontaktnett innen radioøkologi som kan være nyttig ved akutte situasjoner. NINA har i dag en relativt begrenset faglig aktivitet innen emnet (overvåking av belastningsnivåer, kompetansevedlikehold).
Takk for oppmerksomheten!