Institutt for medier og kommunikasjon Det humanistiske fakultet Til: Instituttstyret ved IMK Sak nr.: 42/2012 Fra: Instituttleder Espen Ytreberg Møtedato: 6.11.2012 Sakstype: Diskusjonssak Notat: Anders Fagerjord UTLYSNING AV TO FASTE LEKTORSTILLINGER I stillingsplanen for Institutt for medier og kommunikasjon er det vedtatt å ansette to universitetslektorer i fast stilling (se stillingsplanen her: http://www.hf.uio.no/imk/om/strategi/stillingsplan11_13.pdf). Disse lektorene skal erstatte de mange lærerne IMK i dag har ansatt på timelønn med fast ansatte, i tråd med Arbeidsmiljølovens intensjon og UiOs ambisjon om å få færre midlertidig ansatte. De to nyansatte skal derfor først og fremst ta seg av arbeidsgruppeundervisning på de store bacheloremnene. Siden de to nyansatte skal erstatte timelærere vil instituttet stadig ha behov for å ansette vikarer for fast vitenskapelig ansatte som er i permisjon, forskningstermin eller er frikjøpt fra undervisning. De nærmeste årene vil IMK trolig trenge to lektorer i tidsbestemte vikariater i tillegg til de to fast ansatte. Behovet for undervisning varierer betydelig fra semester til semester. IMK har få fast vitenskapelig ansatte, og når to personer som står hverandre faglig nær får i frikjøp eller termin samtidig, blir ofte flere emner stående uten lærere. Når IMK får ny ledergruppe neste år, vil tre personer tas ut av undervisning, mens vi tre som har vært ledere til nå kommer tilbake. Undervisningsleder mener derfor det er mest fornuftig å ikke spesifisere noe fagområde i utlysningen av de to faste stillingene, men heller kreve faglig bredde. Snarere enn eksperter med snever kompetanse ønsker vi allsidige fagpersoner som kan undervise det aller meste av det IMK tilbyr studentene. Midlertidige mangler i enkelte fagområder kan heller dekkes opp av vikarer i tidsbestemte kontrakter. Det er viktig å kommunisere til potensielle søkere at dette er undervisningsstillinger. En lektor i full stilling skal undervise vesentlig mer enn en førsteamanuensis, og den som blir ansatt må trives med det. Vi ønsker ikke å ansette en person med sterke forskningsambisjoner, for det ligger lite forskningstid til stillingen, og det er heller ikke anledning til å få forskningstermin. En lektor med doktograd kan få riktignok få gjort om sin tittel til førsteamanuensis, men stillingens innhold blir ikke endret: Hun eller han må fortsatt undervise like mye.
2 Her er noen eksempler på hvor mange arbeidsoppgaver som skal utføres av en lektor med 75% undervisning i løpet av ett semester: Eksempel nr. 1: Emne 1: Emneansvar, 5 forelesninger, 3 seminargrupper og sensur av 30 oppgaver Emne 2: 5 parallelle seminargrupper Emne 3: Veiledning og sensur av 50 semesteroppgaver Emne 4: En seminargruppe og sensur av 15 hjemmeeksamener Eksempel nr. 2: Veiledning av to masterstudenter Emne 1: 3 seminargrupper og sensur av 25 skoleeksamener Emne 2: 5 seminargrupper, sensur av 60 hjemmeeksamener Emne 3: 4 seminargrupper, sensur av 50 hjemmeeksamener Universitetslektorene skal først og fremst undervise emner, og ikke veilede mastergradsstudenter. Dermed blir det svært mye emneundervisning, og hver lektor skal undervise i tre eller fire emner hvert semester for å fylle arbeidsplikten. Det betyr i seg selv at vi må ha allsidige personer.
3 Vedlegg 1: FORSLAG TIL UTLYSNINGSTEKST Beskrivelse Institutt for medier og kommunikasjon (IMK) søker etter to universitetslektorer i medievitenskap. Medievitenskap forstås her bredt, som det tverrvitenskapelige studiet av de moderne mediene, deres form og innhold, institusjoner og bruk, deres politiske, sosiale, kulturelle og estetiske kontekster, ut fra samfunnsvitenskapelige og humanistiske tilnærmingsmåter. Lektorene skal i hovedsak stå for bachelorundervisning, særlig seminarundervisning og -ledelse, veiledning og retting av innleveringsoppgaver og sensur. Vi søker faglig allsidige personer som kan undervise i mange av IMKs emner, får kontakt med studentene, og som er motiverte til å utvikle IMKs undervisning og ta i bruk nye undervisningsformer Stillingen som universitetslektor er en undervisningsstilling som er tillagt 75 % undervisning og formidlingsarbeid, 19 % faglig utviklingsarbeid og 6 % administrasjon. Innenfor den normale arbeidsplikt og faglige kompetanse kan den som tilsettes også bli pålagt arbeid utenfor IMK. Tilsettingen skjer med forbehold om de endringer i fagområde og arbeidsoppgaver som arbeidsgiver måtte bestemme. Kvalifikasjonskrav mastergrad/hovedfag eller tilsvarende høyere utdanning i medievitenskap personlig egnethet og motivasjon for stillingen pedagogisk utdanning, pedagogisk virksomhet/undervisningserfaring fra universitet og høgskole, eller annen relevant pedagogisk praksis innen medievitenskap. dokumentert mediefaglig bredde, kompetanse til å undervise i mange ulike emner Ved vurdering av søkerne vil det bli lagt vekt på: erfaring fra utarbeiding av lærebøker og kompendier eller erfaring fra nettbasert undervisning/fleksibel læring innen medievitenskap evne til og erfaring med samarbeid faglig kompetanse og ev. vitenskapelig produksjon innen medievitenskap vilje og evne til å utvikle IMKs portefølje av undervisningsformer og metoder Søkere som ved tilsetting ikke kan dokumentere pedagogisk basiskompetanse må skaffe seg denne kompetansen i løpet av en toårsperiode. Det forutsettes også at dersom de som tilsettes ikke behersker norsk, svensk eller dansk ved tiltredelse skal vedkommende tilegne seg tilstrekkelige norskkunnskaper til å kunne delta aktivt i alle funksjoner stillingen innebærer, innen rimelig frist.
4 Vi tilbyr lønnstrinn 47-59 (noe som tilsvarer 396 900 485 400 kr per år, avhengig av ansiennitet og kompetanse) et faglig stimulerende arbeidsmiljø god pensjonsordning i Statens Pensjonskasse gode velferdsordninger Til informasjon skal følgende vedlegg følge den elektroniske søknaden: søknadsbrev CV publikasjonsliste Vitnemål og attester vil eventuelt etterspørres senere. Det benyttes intervju og prøveundervisning i tilsettingsprosessen. Vi viser også til regler knyttet til tilsetting i universitetslektorstillinger. I henhold til offentlighetslovens 25 2. ledd kan opplysninger om søkeren bli offentliggjort selv om søkeren har anmodet om ikke å bli oppført på søkerlisten. UiO har en overtakelsesavtale for alle tilsatte med formål å sikre rettighetene til forskningsresultater m.m. UiO har et personalpolitisk mål om å oppnå en balansert kjønnssammensetning og rekruttere personer med innvandrerbakgrunn.
5 Vedlegg 2: REGLER FOR TILSETTING AV UNIVERSITETSLEKTOR OG FOR OPPRYKK. Se: FOR 2006-02-09 nr 129: Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger (http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-20060209-0129.html#2-3) 1-6. Kriterier for ansettelse i stilling som høyskolelektor eller universitetslektor a) Høyere grads eksamen ved universitet, høyskole eller tilsvarende b) Relevante forskningskvalifikasjoner utover mastergrads- eller hovedfagsnivå og/eller relevant yrkespraksis og (3) Dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse på grunnlag av utdanning eller undervisning og veiledning. 2-3. Framgangsmåte og kriterier for opprykk til stillinger som førsteamanuensis og førstelektor (1) Ansatte amanuenser, høyskolelektorer og universitetslektorer ved institusjoner under lov om universiteter og høyskoler kan søke om opprykk til stilling som førsteamanuensis eller førstelektor. Ansatte førstelektorer kan søke om overgang til stilling som førsteamanuensis, og ansatte førsteamanuenser kan søke om overgang til stilling som førstelektor. Opprykk er personlig og får ingen konsekvenser for stillingsinnehaverens arbeidsoppgaver. (2) Det kan bare søkes om opprykk innenfor det fagområdet søkeren er ansatt. Ved kunngjøring av ledig stilling på lavere nivå skal det opplyses at det er adgang til å søke om opprykk til førsteamanuensis eller førstelektor. (3) Søknad om opprykk skal sendes til den institusjonen søkeren er ansatt ved. Ved søknad om opprykk til førsteamanuensis skal søkeren legge ved en beskrivelse av sin vitenskapelige eller kunstneriske produksjon og omtale inntil 15 arbeider som vedkommende særlig vil skal legges til grunn for den sakkyndige vurderingen. Søknaden må inneholde curriculum vitae og eventuell publikasjonsliste. Ved søknad om opprykk til førstelektor skal søkeren legge ved nødvendig dokumentasjon for den sakkyndige vurderingen. Søknaden må inneholde curriculum vitae.
6 (4) Institusjonens styre avgjør om det selv eller underordnet ansettelsesmyndighet skal oppnevne sakkyndig utvalg. Utvalget skal bestå av tre medlemmer. Minst en av de sakkyndige må ha kompetanse over førstestillingsnivå. De øvrige må minst ha førsteamanuensiskompetanse når det foreligger søknad om opprykk til førsteamanuensis, og minst førstestillingskompetanse når det foreligger søknad om opprykk til førstelektor. Ved søknad om opprykk til førsteamanuensis må minst ett av medlemmene i utvalget være ansatt i et fagmiljø som har fått ansvar for doktorgradsutdanning. Dette kan fravikes for sakkyndig utvalg som skal behandle søknad om opprykk på grunnlag av kunstneriske kvalifikasjoner. Bare en av de sakkyndige kan komme fra den institusjonen søkeren er ansatt ved. Begge kjønn skal om mulig være representert i utvalget. De sakkyndige kan i spesielle tilfeller be spesialsakkyndige om å uttale seg om deler av det materialet som er sendt inn. (5) Ved søknad om opprykk til førsteamanuensis skal det ikke oppnevnes sakkyndige dersom søker er erklært kompetent av sakkyndig utvalg til professor-, høyskoledosent- eller førsteamanuensisstilling på sitt fagområde ved institusjon under lov om universiteter og høyskoler. Det samme gjelder dersom søker har norsk doktorgrad i faget, eller utenlandsk doktorgrad som er godkjent som likeverdig med norsk doktorgrad. Ved søknad om opprykk til førstelektor kan oppnevning av sakkyndige unnlates dersom søker er erklært kompetent av sakkyndig utvalg til førstelektorstilling på sitt fagområde ved institusjon under lov om universiteter og høyskoler, jf. (8) siste punktum. (6) Sakkyndig utvalg skal legge kriteriene for ansettelse som førsteamanuensis eller førstelektor i 1-4 eller 1-5 til grunn for vurderingen. (7) Den sakkyndige uttalelsen sendes til søkeren så snart den foreligger. Det er ikke adgang til å påklage de sakkyndiges uttalelse, men søkeren kan komme med merknader til uttalelsen før det tas endelig avgjørelse. Eventuelle merknader som må foreligge innen to uker etter at uttalelsen er sendt til søkeren, vedlegges saken. (8) De sakkyndige må enstemmig erklære søkeren kompetent for at opprykk skal gis. Ved søknad om opprykk i forbindelse med ansettelse tildeler ansettelsesmyndigheten opprykk på grunnlag av uttalelsen fra det sakkyndige utvalget. Ved søknad om opprykk fra ansatt ved institusjonen tildeler administrasjonen opprykk på grunnlag av uttalelsen fra det sakkyndige utvalget. Ved søknad om opprykk til førsteamanuensis fra ansatt ved institusjonen tildeler administrasjonen opprykk når søkeren er kvalifisert etter (5). Administrasjonen kan dessuten gi opprykk til ansatt som dokumenterbart er kvalifisert for opprykk til førsteamanuensis etter (5), selv om vedkommende ikke har søkt. Ansettelsesmyndigheten avgjør om søker som kommer inn under (5) siste punktum, kan gis opprykk til førstelektor uten ny sakkyndig vurdering.
7 (9) Opprykk gis med virkning fra den første dag i måneden etter at søknaden er innlevert, eller fra tiltredelsestidspunktet. For søker som gis opprykk til førsteamanuensis på grunnlag av oppnådd doktorgrad, kan opprykk gis med virkning fra den første dag i måneden etter at doktorgradsavhandlingen er innlevert til bedømmelse. Dette må dokumenteres. Søknad om opprykk kan først innleveres når søker har fått melding om oppnådd doktorgrad. (10) Blir søknaden avslått på grunn av manglende kvalifikasjoner, kan ny søknad om opprykk tidligst sendes inn to år etter at det er gitt melding om avslag.