Det helsevitenskapelige fakultet Arkivref: 2015/144-13 ENI001 Dato: 29.05.2015 MØTEINNKALLING Til: Studieplanutvalget for medisin Møtetid: Tirsdag 9.juni 2015 kl 13:15 15:00 Møtested: U7.220 Rådsrommet Saksliste Saksnr Arkivref. U.off. Tittel/beskrivelse. Orienteringssaker Utsatt sak 6. studieår, v/ Torsten Risør Háloga-legen v/ Torsten Risør Studietur til Leeds v/katrine Wennevold (vedlegg) SPU 34-15 2015/1374-2 Anbefaling om ukefordeling på 5. studieår SPU 35-15 2011/5096-144 Evaluering av Pilotprosjekt Legevakt høsten 2014/våren 2015 SPU 36-15 2012/1636-18 Evaluering av delemne 1.2 Introduksjon til medisin og odontologistudiet og 1.3 Fordøyelse, metabolisme og ernæring 1 høsten 2014 og våren 2015 SPU 37-15 2012/1636-19 Evaluering av delemne 1.6 Infeksjon og inflammasjon våren 2014 SPU 38-15 2012/5547-27 Evaluering av delemne 2.7 Allmennmedisin våren 2015 SPU 39-15 2012/5548-14 Evaluering av delemne 3.6 Endokrine funksjoner våren 2015 SPU 40-15 Møteplan høsten 2015. SPU 41-15 Eventuelt Torsten Risør Leder for SPU / Studieplansjef Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / postmottak@uit.no / uit.no
Studietur til Leeds 13, 16 og 17 mars ideer som er verd å vurdere også i Tromsø Innledning Som første ledd i min utdanningstermin 2015/16 foretok jeg i mars en studietur til Leeds etter å fått invitasjon fra Trudie Roberts, president av AMEE. Jeg ønsket å se hvordan de jobber med de temaene jeg jobber med her ved UiT, dvs kommunikasjon, profesjonalisme, vurdering, allmennmedisin og tverrprofesjonell undervisning. Det var mye å lære, og mye å ta med seg hjem av gode ideer. Her følger en oppsummering av hva jeg fikk se i Leeds. Kommunikasjonsferdigheter Studentene lærer kommunikasjonsferdigheter mer stykket opp enn vi gjør hjemme. Første året handler om grunnleggende ferdigheter, med lytteteknikker og generelt om atferd. Andre året handler om opptak av sykehistorie. Tredje året handler om hvordan gi råd eller veiledning og fjerde året skal de gjøre alt samlet. Femte året er de mest ute i praksis, så da skal alt sitte. De har undervisningen i grupper på fem studenter og en lærer, og bruker simulerte pasienter år 1-3 i hvert fall. De må beherske hvert «stadium» av kommunikasjonsferdigheter før de kan gå videre til neste år i studiet. Det rekker ikke å stå på eksamen, de får en formativ vurdering på sine kommunikasjonsferdigheter, men som i praksis er summativ da de må gjennomføre dette på et visst nivå for å kunne få gå videre. Simulerte pasienter De bruker simulerte pasienter i undervisningen av kommunikasjonsferdigheter. De simulerte pasientene er i hovedsak virkelige pasienter som er rekruttert på ulike måter. Mange av dem var uføretrygdede som ikke fungerte i jobb, men som fint kunne utføre denne jobben, for om de hadde en dårlig dag var det egentlig bare en fordel for da ble rollen deres mer realistisk. Mange av de simulerte pasientene hadde vært det i årevis, og de elsket å få muligheten til å bidra og gjøre noe fornuftig tross sine plager. For oss i Tromsø er det nærliggende å undre seg om det her kunne vært en mulighet å samarbeide med NAV om å finne egnede kandidater som et slags ledd i arbeidsutprøving. De simulerte pasientene blir skolert i hvordan de skal reagere på studentenes atferd. Hvis studenten er flink får vedkommende mye informasjon, hvis vedkommende fremstår uhøflig får h*n mindre informasjon, omtrent slik det foregår i virkelige konsultasjoner. Leder for de simulerte pasientene i Leeds ville gjerne komme til Tromsø og lære opp norske simulerte pasienter. Hun var veldig engasjert i temaet brukermedvirkning, og de hadde innført dette bredt i Leeds, både på universitetet men også i helsevesenet generelt. I praksis betydde dette at pasientene var involvert også i planleggingen av undervisningen, til eksamen og også under intervjuene med fremtidige medisinstudenter som ledd i opptaket. Pasientene har i Leeds tilsvarende innflytelse som ansatte ved universitetet i disse
prosessene nevnt over. I tillegg til at pasientene var en viktig ressurs var leder for de simulerte pasientene i Leeds opptatt av at pårørende var en undervurdert ressurs. De kalte derfor sin gruppe for «Simulated patients and carers» Her ville vi kunne hatt en gruppe med Pasient og Pårørende med den flotte forkortelsen «POP». Fordelen med å ha pårørende i gruppen av simulerte pasienter var at de kunne ha andre innspill til studentenes kommunikasjonsferdigheter enn de simulerte pasientene alene. Jeg var med på to sesjoner hvor de brukte simulerte pasienter. Studentene var fra 3 året, og deres oppgave var å gi informasjon til pasienten om et angitt tema. Jeg var med på 3 ulike tema, det ene var informasjon om gastroskopi til en engstelig pasient, det andre var informasjon om fortsatt bruk av blodtrykksmedisin til en pasient som trodde at alt var i orden nå som blodtrykket var blitt bedre med medisiner, og som ikke var motivert for videre bruk, og det tredje var å forklare når, hvordan og hvorfor man skal bruke ulike astmamedisiner. Undervisningen skjedde i grupper på ca 5 studenter. Det var en lærer pr gruppe og de simulerte pasientene byttet mellom gruppene. Den store fordelen med bruk av simulerte pasienter var at når det var tid for feedback etter at studenten hadde snakket med pasienten, så kunne lærer spørre hvordan ulike ting var opplevd av pasienten og ikke bare av de andre studentene. Så kunne studenten få prøve på ny der h*n ikke fikk til enkelte ferdigheter. Det var utrolig å se hvordan studenter som hadde en stil som ikke fungerte godt ble fullstendig transformert med konstruktiv feedback, og når studenten prøvde på ny deler av samtalen så fungerte det atskillig bedre. Det var for meg helt tydelig at muligheten til å få prøve ut umiddelbart det du får feedback på var veldig effektivt for å endre studentenes atferd. Masterclass De som ble ansett å ha såpass store problemer med å få til kommunikasjonen i disse gruppeøvelsene ble henvist til en såkalt masterclass. Disse studentene fikk først en personlig mer spesifikk feedback fra læreren på tomannshånd, og muligheten til å få det samme fra den simulerte pasienten. Deretter måtte studentene møte til en masteclasstime sammen med en eller to andre som også var meldt inn. I disse gruppene måtte studentene selv komme med et forslag til et tema de ønsket å øve seg på. Jeg så på to studenter som deltok på dette fra 3 året. Til forskjell fra de øvrige timene de har, måtte disse studentene gjennomføre en full konsultasjon på en simulert pasient. Studenten fikk velge overordnet tema selv, og ble så sendt ut på gangen, mens læreren, den simulerte pasienten og de(n) gjenværende studenten(e) lagde et scenario basert på dette. Etterpå var det grundig feedback og muligheten til å ta deler av konsultasjonen på nytt. Begge studentene klarte seg da videre. De hadde aldri opplevd at noen trengte mer enn to runder med masterclass for å komme gjennom. Jeg tenker at konseptet masterclass er verd å ta med seg når vi skal planlegge oppfølging av de studentene som sliter med kommunikasjon eller bare det å anvende kunnskap i klinisk setting.
Undervisning av profesjonalisme Jeg deltok på en sesjon under deres undervisning av profesjonalisme. Studentene, som gikk på 2 året, hadde på forhånd fått utdelt tre ulike scenarioer med ulike etiske problem. Det ene var hvorvidt du ville sende en pårørende til en gynekolog som du visste lastet ned porno til sin hjemme-pc, den andre var om det hadde noe å si for ditt omdømme som lege hvordan du gikk kledd på jobb, og den tredje omhandlet hvorvidt altruisme var en essensiell evne for å fungere som doktor. Gruppen på 12-15 studenter fikk så før møtet i oppdrag å dele seg i tre, og hver av de tre delte seg inn i to igjen, hvorav den ene gruppen skulle være for og den andre i mot synspunktene over. De spilte ut scenarioene som en debatt foran resten av gruppen, og når de var ferdige kunne resten av gruppen delta i diskusjonen. Det var en interessant måte å engasjere studentene, og en god øvelse i å formulere et standpunkt på, selv om det ikke nødvendigvis var deres eget standpunkt. Dessuten fikk man flere spissformuleringer enn det kanskje ellers ville blitt rom for siden man ikke nødvendigvis måtte forfekte sine egne synspunkter. Dette er en form jeg synes ville vært interessant å prøve i Profkom, og som kanskje kunne fungere som en tverrfaglig øvelse også i et egnet forum. Vurdering av profesjonalisme Profesjonalisme vurderes av alle som kommer i kontakt med studentene («360»), og samles opp til en felles vurdering på slutten av året. Det hjelper ikke å stå på alle eksamener om du ikke fungerer i det praktiske livet og ikke kan samarbeide med andre. Du vil da ikke får godkjent året. Alle vurderingene samles i en mappe som hver student har. I denne mappen kan man også motta positiv feedback, slik at studentene som utmerker seg positivt også får vite dette. Vurdering generelt Leeds har beveget seg fra mange summative eksamen til en større summativ på slutten av hvert skoleår. Istedenfor har de mange formative eksamener i løpet av året. Studentene lærer mer på denne måten, da de tør å hive seg ut i mer og er ikke så nervøse som tidligere. De har innført en ny form for eksamen, både for OSCE og for skriftlig, nemlig sekvensiell eksamen. Dette fungerer slik at alle studentene på et år stiller til samme første eksamen. Deretter lar de de som er gode gå videre uten nærmere vurdering. De som er boarderline-kandidatene samt de som strøk på første må da stille til en mer omfattende eksamen. Kun de som står på denne får fortsette året etter. De øvrige må ta et år om igjen. Dette har de gjort fordi når de så på kandidatene som strøk var det gjennomgående at de stort sett alltid hadde strøket tidligere, og så hadde de så vidt karret seg gjennom konten, og slik holdt de på gjennom studiet. Dermed ble det klart at disse studentene egentlig ikke var i stand til å fullføre på normert tid, og hadde best av å gå hele år om igjen. Etter innføringen av dette har det vært langt færre klager, og studentene opplever systemet som rettferdig. Dette er interessant synes jeg, og kanskje noe Tromsø kunne vurdere å teste ut. Det er en utfordring å skille klinten fra hveten på boarderline-studentene, og utrolig vanskelig å si om vi lar de rette stå eller de rette stryke. For øvrig deltok jeg også på en egen oppfølgingstime gitt til studenter som tar et år om igjen. Disse studentene øvde på OSCE, og de fikk feedback på hva de trengte å ta stilling til og bli bedre på før OSCE eksamen, gjennom at de gikk gjennom prøvestasjoner hvor det ble gitt feedback både
underveis og i etterkant av lærer og medstudenter. Her var feedbacken ikke bare på faglige ferdigheter men like mye på stressmestring etc. Jeg fikk et konkret tips til hvordan vi kunne heve standard på eksamen i Tromsø. Tromsø kunne være vertskap for en norsk eller nordisk konferanse om eksamen på medisin, og dermed vil det skape engasjement for endring og kunnskap om bedre eksamensformer. Også noe å tenke på! Allmennmedisin i Leeds Studentene er utplassert en halv dag i uka på legekontor 1 og 2 året. De er 4 sammen på samme legekontoret de 2 første årene, og her øver de på ulike ferdigheter som korresponderer med de tema som er undervist på studiet samtidig. Under lungekurset kaller legene inn lungepasienter til studentene. Som her er legene privat organisert, og undervisning er et tapsprosjekt mest basert på idealisme. På 3 året har de 5 ukers utplassering i allmennpraksis alene.før dette har de en seremoni hvor de får utdelt sitt smartkort som gir tilgang til journal etc, og får info om regler og taushetsplikt. Alle studentene i allmennpraksis får utdelt fargekodete skilt som forteller leger, pasienter og medarbeidere hvilket nivå de er på og hva de kan forventes å gjøre. Første år: en farge-enkelte ferdigheter, 2 år: annen farge, noen flere ferdigheter du forventes å kunne settes til osv. Slik vet alle at de som er i praksis ikke gjør mer enn det de har kunnskap til. Veldig enkelt og oversiktlig og burde kunne gjøres her også både på UNN og i allmennpraksis. Tverrprofesjonell samarbeidslæring Simulerte pasienter gruppen er sentrale også i utarbeidelsen tverrprofesjonell samarbeidslæring i Leeds. I Leeds har de satset på å lage scenarioer som skal løses i tverrprofesjonelle grupper. Scenarioene er utarbeidet i samarbeid med pasienter, pårørende og ansatte i ulike instanser for å sikre ekthet på casene som utgjør scenarioene. De tverrprofesjonelle gruppene arbeider så sammen om oppgaver hvor simulerte pasienter danner utgangspunkt for rollespill/scenario. Eksempler på oppgaver er samarbeid om kvinne med fødselsdepresjon, samarbeid om kvinne utsatt for vold i hjemmet og samarbeid med familie med barn med lærevansker. Leeds brukte dette opplegget på sine siste års studenter innenfor særlig medisin, sykepleie, farmasi og sosialarbeid. Til slutt.. Det er mye å lære av å se hva andre gjør dette anbefales det veldig at flere får være med på. Jeg lærte mer av 3 dager i Leeds enn av mye annet jeg har deltatt på av kurs og konferanser Katrine Wennevold Universitetslektor allmennmedisin
Det helsevitenskapelige fakultet Arkivref: 2015/1374-2 ENI001 Dato: 04.06.2015 Sak SPU 34-15 SAK SPU 34-15 Til: Studieplanutvalget for medisin Møtedato: 9.juni 2015 Anbefaling om ukefordeling på 5. studieår Saken har tidligere vært til diskusjon i SPU under sak 32-15 i møte 5.mai og under sak 34-15 i møte 21.mai 2015. Til det siste møtet ble det sendt ut en rekke bakgrunnsdokumenter. På bakgrunn av disse og tidligere diskusjoner fremmes forslag til vedtak ovenfor Programstyret for medisin som gjør endelig vedtak. Forslag til vedtak: 1) år 5 er delt i 3 emner som beskrevet i studieplanen fra 2012 sykehuspraksis (MED-3501), kommunehelsepraksis (MED-3502) og masteropgave (MED-3950). Dette er blot en bekræftelse af studieplanen. 2) Masteropgaven må ifølge forskrift for studier ved UiT som sier at en femårig master på 300 studiepoeng må ha minst 20 studiepoeng masteroppgave. Med 40 arbejdsuger og 60 studiepoeng per studieår (og derfor 1 uge = 1.5 studiepoeng) svarer det til mindst 14 uger. Emnet er på 20 studiepoeng. 3) indtil videre er de 14 uger til masteropgaven delt på 2 uger i starten af høstsemesteret og 12 uger i slutningen af vårsemesteret. Dette skyldes særligt 2 forhold: 1) Sykehusene hav lavdrift på mange avdelinger ut august, og 2) Studenter som går til konte-eksamen får ikke sensur før ca. 20. August og lever derfor formelt ikke opp til forkunnskapskrav til 5. årets emner (bestått eksamen MED-2521) før det tidspunktet. 4) Frist for aflevering af masteropgaven har til nu været 1. juni. Dette tidspunkt flyttes ind i juni, dvs. til semesterets afslutning. Dette for at vinde 1 uge til klinisk praksis. Det betyder imidlertid at censorer får opgaverne 1 uge senere end tidligere. 5) Påskeugen regnes fremover med som arbejdsuge i emnet for masteropgaven. Dette for at vinde 1 uge til klinisk praksis. Dette er mod etableret praksis fra tidligere for dette og de andre studieår, men der er så vidt vi ved ikke noget formelt i vejen for det. 6) Praksis i kommunehelsetjenesten er 8 uger. Dette er blot en bekræftelse af studieplanen og svarer til etableret praksis. Emnet er på 13 studiepoeng. 7) De resterende uger i studieåret udgør emnet sygehuspraksis. Med 40 arbejdsuger og de ovenstående vedtak (5+6) bliver omfanget på i alt 18 uger (40 uger (14 uger masteropgave + 8 uger kommunehelse) = 18 uger). Emnet er på 27 studiepoeng. Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / postmottak@uit.no / uit.no
8) Sygehuspraksis omfatter praksis i medicin, kirurgi, gynækologi/obstetrik og psykiatri. Dette er blot en bekræftelse af studieplanen. 9) Hvert af disse fagfelter medicin, kirurgi + gyn/obs og psykiatri udgør et delemne. Hvert delemne må have en lokal delemneleder og delemnekomite. 10) Delemneledere udgør den lokale emnekomite. 11) Hvert delemne skal have en delemnebeskrivelse. Det er den lokale delemnekomite i Tromsø som skriver denne i dialog med de lokale delemnekomiteer på sygehuse i Nordland og Finnmark. 12) Hovedkoordinator er emneleder og koordinerer arbejdet mellem de lokale emnekomiteer. 13) Delemnebeskrivelser må holde sig indenfor rammerne sat ovenfor og i emnebeskrivelsen. I tvivlstilfælde involveres emneleder som træffer endelig afgørelse. Emneleder kan inddrage studieplansjef medisin ved behov. 14) Lokale delemnekomiteer og emnekomiteer har samme roller, ansvar og mandat som beskrevet i Håndbog for Ledere ved Legeutdanningen. 15) Omfang av de fire delemnene i Sygehuspraksis er i utgangspunktet: medisin 6 uker, kirurgi 6 uker, gyn/obs 2 uker, psykiatri 4 uker. Og alle læringsaktiviteter og arbeidskrav må holde seg innenfor rammen på de 18 uker som er avsatt til emnet. 16) Der bør i sygehuspraksis være mulighed for lokale tilpasninger af længden på de enkelte elementer i perioden indenfor variationer samt mulighet for at fler delemner foregår parallelt så længe de fælles læringsutbytter for praksis opnås. Dette er tenkt som mulighet for mer optimal bruk av læringsarenaer og kliniske underviseres kompetanse lokalt. 17) Om praksisstedet ønsker å benytte seg av muligheten i pkt 16 bedes de om en skriftlig begrundelse for lokal konkretisering. Det er hovedkoordinator som har ansvaret for at denne begrundelse skrives færdig og fremsendes til SPU. 18) Delemnebeskrivelserne for delemnerne bør diskuteres mellem delemnelederne på emnet for at sikre at der er sammenhæng mht læringsutbytte, kliniske problemstillinger, arbeidskrav og anbefalet litteratur. Det bør samtidig undersøges hvor der er mulighed for sammenhæng og progression i læringen på tværs af delemnerne. 19) Det bliver op til emnekomiteen som nedsættes af Programstyret Medisin at definere og beskrive det faglige indhold, pædagogiske former, hvordan vejledning og tilbagemelding til studenterne skal foregå samt udvikle evt. skriftlige vejledninger og checklister til kliniske undervisere og studenter. Torsten Risør Leder av SPU / Studieplansjef UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / postmottak@uit.no / uit.no 2
Det helsevitenskapelige fakultet Arkivref: 2011/5096144 ENI001 Dato: 04.06.2015 Sak SPU 35-15 SAK SPU 35-15 Til: Studieplanutvalget for medisin Møtedato: 9.juni 2015 Evaluering av Pilotprosjekt Legevakt høsten 2014/våren 2015 Katrine Wennevold har vært prosjektleder for et pilotprosjekt med bruk av Legevakta høsten 2014 / våren 2015. Pilotprosjektet har hatt støtte fra UiT sentralt. Videreføring av prosjektet forutsetter at Fakultetet/Programstyret bevilger nødvendige midler. Katrine Wennevold har levert en faglig evaluering av pilotprosjektet, se vedlegg. Oppsummert har prosjektet vært vellykket og prosjektleder foreslår at det bevilges penger til videreføring. Forslag til vedtak: 1. Studieplanutvalget for medisin takker for godt gjennomført pilotprosjekt og evalueringsrapport. 2. Studieplanutvalget anbefaler Programstyret medisin om å videreføre og permanentisere dette tilbudet. Torsten Risør Leder av SPU / Studieplansjef Vedlegg: Evalueringsrapport, 8.5.15 Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / postmottak@uit.no / uit.no
Evaluering av Pilotprosjekt Legevakt høsten 2014/våren 2015 Prosjektleder Katrine Wennevold Introduksjon Det har i flere år vært snakk om å etablere et universitetslegekontor for å letne tilgangen for medisinstudenter til å ha mer praksis i allmennmedisin. Imidlertid har dette dratt ut i tid av ulike grunner. Ved hjelp av samhandlingsmidler lot det seg gjøre å gjennomføre et pilotprosjekt med undervisning i allmennmedisin på daglegevakta i Tromsø kommune høsten 2014 og våren 2015. Tilbudet om deltagelse har i prosjektperioden vært for studenter på 3 og 4 studieår. To og to studenter møtte på legevakta i økter på 2-3 timer. De to studentene skulle få ta i mot en pasient hver, og gjennomføre en hel konsultasjon selv. Veileder var til stede hele tiden for å gi råd der det var nødvendig, og for å sikre at det medisinskfaglige ansvaret var hos legen og ikke studenten. Pasientene i undervisningen var pasienter som henvendte seg til legevakta den aktuelle dagen. Etter at studenten hadde gjennomført konsultasjonen var det tid for gjennomgang av hva som gikk bra og hva som kunne gjøres bedre neste gang. Fokus var på kommunikasjonsferdigheter i tilbakemeldingen, men det ble også diskutert undersøkelser, behandlinger og differensialdiagnoser. Alle studentene fikk mulighet til å komme på 2 eller 3 økter i løpet av prosjektperioden (2 for de studentene på 4. året som var på utveksling høsten 2014). Det var frivillig deltakelse i undervisningen for 3. året, men det var nesten 100 % oppmøte likevel. For 4. året var det frivillig på høsten, og et arbeidskrav på våren (dvs de måtte gjennomføre 2/3 aktiviteter i allmennmedisin, og dette var ett av dem). 4. året hadde dårligere oppmøte på høsten enn 3. året, særlig i november da eksamen nærmet seg. Noen dager var det problem med å få nok pasienter til studentene på legevakta, da det var et uvanlig lite tilsig av pasienter i september og oktober 2014. Evalueringsmetode Prosjektet har blitt evaluert ved hjelp av questback. Spørreskjemaet inneholdt avkrysningsoppgaver, men også rikelig med åpne spørsmål hvor studentene ble bedt om å gi skriftlige tilbakemeldinger. På 3. året og 4. året er det til sammen i underkant av 200 studenter. 70 har svart på questbacken. Det er ikke en høy andel, men til gjengjeld er det tallmessig mange studenter som har uttalt seg. Ettersom vi ikke har ført oppmøteliste kan vi ikke si nøyaktig hvor mange prosent av de deltakende som har svart. Resultater Vårt inntrykk av at sykepleierne på legevakta tok svært godt i mot våre studenter blir bekreftet fra resultatene i questbacken. 58,6 % av studentene synes de fikk en svært god mottakelse og 32,9 % synes de fikk en god mottakelse. Dette er viktig for studentenes trivsel og trygghet i en ny rolle på et nytt sted. Ikke mindre viktig er hvor god informasjon studentene synes de får av veileder i forkant av undervisningen. Her sier 54,3 % av studentene at de er svært fornøyd med informasjonen, og 27,1 % er fornøyd.
Det som er verd å merke seg er hvordan studentene opplever læringsutbyttet. 75,7 % av studentene er svært fornøyd med læringsutbyttet og 22,9 % av studentene er fornøyd. Dette tyder på at denne formen for læring fungerer veldig godt. 70 % av studentene at de lærte mye nytt om konsultasjonsferdigheter, og 30 %. Studentene kommenterer at de setter pris på å få prøve å sette teorien de har lært ut i praksis, og at det er verdifullt å få gjennomføre en hel konsultasjon og få tilbakemelding på helheten, ikke bare på enkeltelementer. I tillegg er studentene takknemlig for å få konkrete tilbakemeldinger da de mener de får for lite av det i studiet for øvrig. I forhold til undersøkelsesmetodikk mener 37,1 % at de har lært mye nytt, og 50 % mener de har lært litt nytt. Kun 12,9 % mener de ikke lærte så mye nytt. Det kommenteres spesielt at studentene setter pris på å lære særlig hvordan man undersøker muskel-skjelett i praksis, da mange føler de ikke har lært dette godt nok fra tidligere. Studentene trekker også fram at de lærer om valg av relevante undersøkelser og hvordan undersøke systematisk. Når det gjelder behandling mener 28,6 % at de har lært mye nytt, 40 % at de har lært litt nytt, mens de øvrige ikke har lært så mye nytt om behandling. Studentene kommenterer spesielt at de lærer noe nytt om valg av antibiotika og oppfølging av pasienter med muskel-skjelett plager. I tillegg sier de at det er interessant å se hvordan man bruker tiden som et diagnostisk hjelpemiddel i allmennpraksis. På spørsmål om undervisningen på legevakta har endret studentenes syn på allmennmedisin deler gruppa seg nøyaktig i to, med 50 % i hver. De fleste kommentarer går i retning av at de som likte allmennpraksis fra tidligere er mer positiv til dette faget, og de som var skeptisk synes nå at faget virker mer spennende enn de hadde trodd. En av studentene kommenterer: «Hadde tidligere nærmest utelukket fastlege som yrkesvalg, men etter undervisningen er det helt endret. Forestillingene om at fastlegejobben består hovedsakelig av å skrive ut sykemeldinger er tilintetgjort. Man må kunne litt om alt og det later til å være et særdeles spennende og utfordrende fagfelt!» 82,9 % av studentene mener at undervisningen oppfylte deres forventninger i stor grad, og 15,7 % i noen grad. Flere av studentene kommenterer at dette er den beste undervisningen de har hatt i løpet av studiet, og at det i alle fall har vært den mest lærerike praktiske undervisningen. På spørsmål om studentene har lært noe på legevakta som de ikke lærer andre steder svarer hele 94,3 % bekreftende. Som eksempler nevner studentene særlig praktiske ferdigheter, kommunikasjonsferdigheter og valg av relevante spørsmål og undersøkelser for en usortert pasientpopulasjon. 84,3 % av studentene mener undervisningen bør være obligatorisk. De begrunner dette med at det som læres på legevakta er essensiell kunnskap for alle leger, og derfor noe som alle bør få med seg. Imidlertid er det også noen som kommenterer at så lenge undervisningen holder høy kvalitet så vil studentene møte selv om det ikke er obligatorisk. De to siste spørsmålene er rene tekstspørsmål. Det første er «Hvilken tilbakemelding fra veileder var nyttigst for deg å motta». Studentene beskriver hvor nyttig det er å få konkrete tilbakemeldinger på hva de kan gjøre annerledes, både i forhold til hvordan de opptrer i samtale med pasienten, men også i forhold til hva de bør tenke på når det gjelder diagnose og behandling for hver enkelt pasient. Siste spørsmålet handlet om hva studentene ønsket at hadde vært gjort annerledes i prosjektet. Her er den gjennomgående kommentaren at studentene vil ha mer av denne typen undervisning. De ønsker også at hver sesjon skal være lang nok til at det blir god tid til veiledning for hver av
studentene. De sier at det var litt ulikhet i veiledningsferdighetene hos underviserne og ønsker at de skal være mer likt for fremtiden. De ønsker også at det ikke er så mange studenter på legevakta samtidig, slik at alle blir sikret å få gjennomført en konsultasjon når de er der. Oppsummering: Studentene har i sin evaluering sagt tydelig at dette er en undervisningsform de trives med. De beskriver at de kastes ut på dypt vann, men at så lenge det finnes en veileder rett ved til å redde dem så liker de denne måten å lære på. Læringsformen er ytterst relevant for jobben som skal gjøres senere, og det er dermed lett for studentene å motivere seg til læring. Selv når utfordringen for noen kan kjennes stor, så ønsker de å bli utfordret og få vite mer om hva de må jobbe med for å bli gode leger. I starten av prosjektet hadde vi som lærere tanker om at dette prosjektet først og fremst skulle være for å lære studentene kommunikasjonsferdigheter. Imidlertid handler en konsultasjon om mer enn kommunikasjon. Ettersom studentene skulle gjennomføre hele konsultasjonen alene, ble læringen utvidet til å gjelde langt mer enn kommunikasjon. Studentene fikk innblikk i hvordan stille en diagnose når denne ikke er kjent fra tidligere. De fikk lære litt om hvordan man noen ganger må innhente opplysninger fra litteraturen under konsultasjonen, eller at man må vente og se om det tilkommer flere symptomer før man kan stille en endelig diagnose. Studentene lærte også om valg av relevante undersøkelser, og om behandling av en rekke tilstander. Totalt sett har dette vært et usedvanlig vellykket prosjekt, med stor entusiasme hos alle involverte, både lærere og studenter, samt ansatte på legevakta. Det har vært en glede å jobbe sammen om å få til prosjektet, og vi var utrolig heldig som hadde en underviser på legevakta i 80 % stilling som var svært engasjert og engasjerende. Takk til Eik Kolstrup for vel utført jobb. I tillegg har alle på allmennmedisin bidratt i undervisningen på legevakta, slik at dette har blitt en utmerket læringsarena for studentene. Tromsø kommune har vært gode samarbeidspartnere i alle ledd, og videre samarbeid ønskes av både kommunen og oss på fagenheten for allmennmedisin. For å gjennomføre prosjektet som beskrevet har det blitt brukt om lag 450 000 kroner til lønn og lokalleie. Forslag til vedtak: Legevaktprosjektet settes i normal drift finansiert av Helsefakultetet/ISM fra 2016. Dette er en type undervisning studentene trenger og ønsker mer av! 08.05.15 Katrine Wennevold, Universitetslektor allmennmedisin.
Det helsevitenskapelige fakultet Arkivref: 2012/1636-18 ENI001 Dato: 04.06.2015 Sak SPU 36-15 SAK SPU 36-15 Til: Studieplanutvalget for medisin Møtedato: 9. juni 2015 Evaluering av delemne 1.2 Introduksjon til medisin og odontologistudiet og 1.3 Fordøyelse, metabolisme og ernæring 1 høsten 2014 og våren 2015 Delemnelederne for delemne 1.2 Introduksjon til medisin og odontologistudiet, Karen Kristine Sørensen og delemne 1.3 Fordøyelse, metabolisme og ernæring 1, Gaute Hansen har levert felles evalueringsrapport for delemnene gitt til kull 14, høst 14/vår15, se vedlegg. Ved siste evaluering som ble behandlet i SPU (sak 35-13) ble det gjort flere justeringer. Rapporten lister opp de endringene som er foretatt på bakgrunn av tidligere evalueringer. Denne evalueringen er gjennomført ved hjelp av questback som ble fulgt opp i møte med tillitsvalgte og deretter med kullet i plenum. Rapporten viser sammenligning av denne evalueringen med den som ble gitt for kull-2012 når det gjelder generelt inntrykk og arbeidsbelastning. Studentene har et mye bedre inntrykk av delemnene nå i forhold til forrige gang. Når det gjelder arbeidsbelastning synes flere studenter at den er passe for delemne 1.2, mens det for 1.3 er en enda klarere endring. Delemnelederne har konkludert med at det ikke er behov for større endringer, men har listet opp en del mindre justeringer. Forslag til vedtak: 1. SPU takker for evalueringsrapporten 2. Studieplanutvalget ser at delemnekomitéen har gjort et grundig arbeid og gjennomført endringer som nå har medført at delemnet fungerer bra. 3. Studieplanutvalget ønsker lykke til med gjennomføringen av de justeringene som er foreslått. Torsten Risør Leder for SPU / Studieplansjef Vedlegg: Evalueringsrapport av 29.4.15. Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / postmottak@uit.no / uit.no
Side 1 av 5 Rapport fra evaluering av delemnene 1.2 og 1.3 - studieåret 2014-2015 Det er for inneværende studieår gjennomført en evaluering av delemnene 1.2 og 1.3 i MED- 1501. Studentene på Kull-14 fikk i midten av januar 2015 tilsendt et spørreskjema i Questback. Undersøkelsen ble deretter fulgt opp i møte med de tillitsvalgte 17.02.15 og med kullet i plenum 19.02.15. Resultatet av studentenes evaluering er også oversendt underviserne i delemnene, og spesifikke punkter diskutert med aktuell fagenhet. Tidligere evalueringer og tiltak/endringer etter disse evalueringene: Det har tidligere vært gjennomført Questback-evaluering av begge delemner for studieåret 2012-13 (Kull-12). Rapport fra denne evalueringen ble behandlet i Sak SPU 12-13, og Sak PM 12-2013. Med bakgrunn i studentenes tilbakemeldinger og etterfølgende vurderinger på delemne- og emnenivå, ble det anbefalt en rekke tiltak som er oppsummert i Sak SPU 35-13 - Tiltak etter evaluering av MED-1501 (Emneevaluering). Sak SPU 35-13 inneholder en samlet liste over anbefalte tiltak for alle delemner i MED-1501 for studieåret 2012-2013. For studieåret 2013-14 (Kull-13) ble evaluering av delemnene 1.2 og 1.3 gjort i møter med de tillitsvalgte i fokusgruppa, samt med kullet i plenum ved avslutning av hvert delemne. Rapport fra gjennomføringen av undervisningen i 1.2 og 1.3 for kull-13 ble behandlet i SPUmøte 4.februar 2014 (Orienteringssak). Oppsummering av tiltak som er gjennomført for delemne 1.2 og 1.3 etter studieåret 2012-2013 (se Sak SPU-35-13 for mer informasjon, samt orienteringsak i møtet 4.februar 2014): Delemne 1.2 Introduksjon til medisin- og odontologistudiet er komprimert med 1 uke for å gi bedre tid til undervisningen i delemne1.3 Fordøyelse, metabolisme og ernæring I, der studentene rapporterte at arbeidsbelastningen var størst. Timeplanen for delemne 1.2 er delvis endret for å tilpasses HELFELs reviderte læringsopplegg med flere fysiske gruppemøter. HELFEL- og delemne 1.2-undervisningen er fordelt mest mulig på ulike dager etter råd fra studentene. Kjemilab-2 i delemne 1.2 er kuttet ut, og deler av øvelsen inkorporert i kjemilab-1. Tilbakemelding fra lableder er at dette har fungert meget godt. Vi har etter råd fra studentene brukt mer tid på informasjon om høstsemesteret. Den utvidete delemnebeskrivelsen for 1.2, med detaljert oversikt over timeinnhold, læringsmål og arbeidskrav, er betydelig omarbeidet. Emnekomiteen ser det som nødvendig å gi studentene en mer utdypende informasjon om de ulike delemnene enn det som står i de kortfattete oversiktene som er vedtatt av Programstyret. Vi har derfor valgt å utarbeide denne type informasjonsskriv for delemnene 1.2-1.6. Infoskrivene er satt opp etter samme mal. Tilbakemeldingene fra studentene er at de setter pris på disse informasjonsskrivene. Farmakologiundervisningen i MED-1501 er samlet i ett delemne, nemlig delemne 1.4. Denne undervisningen var første året fordelt på delemnene 1.3 Fordøyelse, metabolisme og ernæring og daværende 1.5 Respirasjon, sirkulasjon og nyrefunksjon (nå 1.4). Vårt inntrykk er at dette gir mer tid til fordyping i delemne 1.3 og et mer ryddig undervisningsopplegg. Casen i delemne 1.3 er revidert og det er utarbeidet en ny case. Case-arbeidet er plassert mer optimalt tematisk og tidsmessig i forhold til den øvrige undervisningen enn i første år.
Side 2 av 5 Tilbakemeldinger fra studentene på Kull-14 angående delemnene 1.2 og 1.3: Totalt 89 studenter (~60 %) svarte på undersøkelsen som omfattet 46 spørsmål. Studentene ble bedt om å gi tilbakemelding på de ulike undervisningsaktivitetene/temaene i delemnene, læringsmål, arbeidsbelastning, egen innsats, og generelt (samlet) inntrykk av hvert delemne. Vurderingsskala: 1=svært bra, 2=bra, 3=ok/nøytral, 4=dårlig/lite tilfreds, og 5=svært dårlig/svært lite tilfreds. I tillegg var det gitt anledning til å komme med ris/ros og forslag til forbedringer til hvert delemne i fritt kommentarfelt. Generelt inntrykk av delemnene: Tabellen viser studentenes generelle inntrykk av de to delemnene (røde tall i parentes = evalueringen fra kull-2012). Tilbakemeldingen er betydelig bedre enn for to år siden. Delemne Svært bra Bra OK Lite tilfreds Svært lite tilfreds 1.2 15,7 % (1,4 %) 61,8 % (26,4 %) 22,5 % (52,7 %) 0 (13,5 %) 0 (4,1 %) 1.3 21,6 % (8,1 %) 58,0 % (41,9 %) 20,5 % (35,1 %) 0 (10,8 %) 0 (4,1 %) Spørsmål: Hva er det generelle inntrykket ditt av delemne 1.2/1.3? Undervisning: I begge delemner har flertallet av studentene krysset av på bra/svært bra på samtlige undervisningsaktiviteter /temaer. Undervisningen med høyest score på svært bra var førstehjelpskurset, praksisutplasseringen, histologiforelesningene, labkursene og casene. Men også den øvrige undervisningen fikk gode tilbakemeldinger (hovedvekt på bra), og det var gjennomgående svært få avkrysninger på lite/svært lite tilfreds. Tilbakemeldingene på statistikkundervisningen var noe mer varierende (53 % svært bra/bra, 29 % OK, 18 % lite /svært lite tilfreds). I kommentarfeltet har flere studenter etterlyst fasit /løsningsforslag til statistikkoppgavene, noe som også ble gjentatt i diskusjonen vi hadde med kullet og fokusgruppa. Dette er en gjenganger i tilbakemeldingene fra studentene fra år til år, og er tatt opp med faglærer. Organisering av veiledning av gruppeundervisning ble også diskutert med studentene i fokusgruppemøte/plenum. Her er det mange meninger om hva som fungerer best, og veiledning i grupper bør kanskje løftes opp som eget tema i revisjonsprosessen. Oppmøtet på undervisningen har vært høyt i begge delemner. De fleste av respondentene (ca 95 %) oppgir at de har fulgt alle/de fleste forelesningene i de to delemnene, og det er også høy deltakelse på annen frivillig undervisning. Fordelingen mellom undervisningsformer (forelesninger, gruppeundervisning/case, lab, praksis) oppleves som bra. Et viktig mål med Delemne 1.2 er å gi studentene en tilfredsstillende kunnskapsplattform inne humanbiologi for å kunne ta fatt på de etterfølgende delemnene i MED-1501. Her svarte et flertall av studentene at de syns dette fungerte bra (62,9%); 19,1% svarte svært bra, 15,1% OK, mens 2,2% var lite tilfreds.
Side 3 av 5 Læringsmål: Det er utarbeidet informasjonsskriv til begge delemner, der det blant annet er listet opp detaljerte læringsmål til hvert tema. De detaljerte læringsmålene er forankret i de overordnete læringsmålene i de godkjente delemnebeskrivelsene. På spørsmål om hvordan de syns læringsmålene ble fulgt opp i undervisningen svarte studentene: Svært bra Bra OK Dårlig Svært dårlig 20,0 % 68,2 % 11,8 % 0 0 Arbeidsbelastning: Studentene ble videre spurt om hvordan de oppfatter arbeidsbelastningen i delemne 1.2 og 1.3. Tallene for Kull-2012 er plassert i parentes. Delemne For mye Passe For liten 1.2 14,6 % (K-12: 21,6 %) 83,1 % (K-12: 75,7 %) 2,2 % (K-12: 6,8 %) 1.3 36 % (K-12: 83,8 %) 64 % (K-12: 16,2 %) 0 % (K-12: 0) Spørsmål: Hvordan oppfatter du arbeidsbelastningen i delemnet? Et flertall av studentene opplever arbeidsbelastningen som passe. Delemne 1.3 oppleves fremdeles som mer arbeidskrevende enn de øvrige delemnene på MED-1501, men framgangen er betydelig siden evalueringen fra Kull 2012. Etter studieåret 2012-13 gjennomførte vi en rekke tiltak som vi tror har vært med på å bedre opplevd arbeidsbelastning. Vi har blant annet utvidet tiden til delemne 1.3 med én uke, dvs at undervisningen nå er fordelt utover et lengre tidsrom med mer tid til fordyping, mens delemne 1.2 er forkortet tilsvarende. Flytting av farmakologiundervisningen i 1.3 til delemne 1.4 har også gitt bedre tid til læring, samt bidratt til et mer helhetlig undervisningsopplegg. Informasjonsskrivene til delemne 1.2 og 1.3 er utbedret slik at den den røde tråden framheves bedre, og noen temaer i 1.2 og 1.3 er flyttet innbyrdes for å gi bedre tematisk flyt. Videre er caseoppgavene i delemne 1.3 revidert og videreutviklet til to caser som er plassert mer optimalt i forhold til den øvrige undervisningen. Tid brukt til studiearbeid per uke: Vi ba også studentene estimere antall timer brukt på studiearbeid totalt/uke (undervisning + egeninnsats) i de periodene som delemne 1.2 og delemne 1.3 går. Delemne 1.2 overlapper i tid med Ex.phil-undervisningen, og delvis med undervisningen i Hel-0700 (HELFEL) (fra uke 38), mens delemne 1.3 overlapper med Ex.phil én uke, og Hel-0700 tre uker. Resultat: Tidsrom 30-35 timer 36-40 timer 41-45 timer 46-50 timer >50 timer Uke 33-45* (tidsrom for del. 1.2) 21,6 % 30,7 % 22,7 % 21,6 % 3,4 % Delemne 1.3** 11,4 % 17 % 35,2 % 21,6 % 14, 5 %
Side 4 av 5 *Spørsmål: Hvor mye tid vil du anslå at du brukte i gjennomsnitt på aktivt studiearbeid (undervisning og egeninnsats) per uke i perioden fra semesterstart til og med uke 45 (7.november). **Spørsmål: Hvor mange timer i uka til du anslå at du brukte på aktivt studiearbeid i delemne 1.3? Kommentarer fra studentene (questbackundersøkelsen, fokusgruppemøter, plenum): Det kom inn 39 kommentarer til delemne 1.2 og 28 kommentarer til delemne 1.3 i questback-undersøkelsen (ros/ris). Vi vil her oppsummere noen trender i de mer kritiske kommentarene: Delemne 1.2 Introduksjon til medisin og odontologi er det mest sammensatte delemnet i MED-1501, og flere syns det er mange temaer å forholde seg til (6 studenter hadde kommentert dette), mens andre synes variasjonen er bra. Det er færre som denne gang kommenterer mange temaer som et problem, men vi er obs på utfordringen. Dette er det første delemnet de nye studentene møter, og det går samtidig med Ex.phil og delvis sammen med Hel-0700. Behovet for grundig informasjon om innhold og rød tråd i høstens undervisning vil fortsatt være viktig, sammen med et kontinuerlig fokus på god tematisk flyt ved timeplanleggingen. I delemne 1.3 etterlyser flere studenter mer tid til å lære seg biokjemien. Det meste av biokjemiundervisningen får meget gode tilbakemeldinger på kvalitet, men oppleves som tungt stoff. Mange studenter ønsker fasit til statistikkoppgavene. Dette er tatt opp med leder for statistikk-kurset. Ellers er hovedutfordringen for begge delemner tidsperioden der Hel-0700 går samtidig, 9 studenter hadde kommentert dette, og dette ble også diskutert i fokusgruppa og med kullet i plenum. Flere studenter har påpekt at de ønsker seg mer tid til fordyping i basalfagene i denne perioden. Det synes også å være et visst overlapp mellom Ex.phil og Hel-0700 i arbeidskrav. Videre ble gruppeundervisningen diskutert. Gruppeundervisningen scorer bra i questback, men det varierer hva studentene syns om selve veiledningen, og om hvilken form veiledningen bør ha (eksempelvis: bør veileder være til stede hele tiden, eller rullere mellom gruppene; er det best med eldre studenter, faglærere etc). Studentene har via fokusgruppa kommet med ønske om en bedre merking av forelesningsnotatene i Fronter, slik at disse kommer i kronologisk rekkefølge. Oppsummering og tiltak: Begge delemner får god tilbakemelding på innhold og undervisning, og det er en betydelig framgang fra forrige questback-undersøkelse. En rekke tiltak er gjennomført som vi tror har bidratt til dette, og lærerne i delemnene har lagt ned en stor innsats i utforming og forbedring av undervisningsopplegget. En interessant observasjon er at studentene oppgir å bruke mer tid på studiene i år enn for to år siden, samtidig som de er mer fornøyd med
Side 5 av 5 innholdet i opplegget i 1.2 og 1.3, og flere enn tidligere syns arbeidsmengden i disse delemnene er passe. Vi har foreløpig ingen god forklaring på dette, men mye arbeid med arbeidskravene i Hel-0700 i samme periode ble framhevet av studentene i fokusgruppa og i plenum. Vi ser ikke et behov for store endringer innad i delemnene denne gang, men det vil bli gjort justeringer for å forbedre deler av undervisningsopplegget med bakgrunn i kritikken fra studentene. Hovedutfordringen i høstsemesteret synes å være er at medisin- og odontologistudenter har både Ex.phil og Hel-0700 i samme semester. Ingen av de andre studentene som tar Hel-0700, har Ex.phil i sitt studieprogram. Vi mener derfor at man i revisjonen etter hvert må se Ex.phil, Hel-0700, og PROFKOM i sammenheng, slik at det unngås overlapp i undervisning/arbeidskrav/temaer, og det gis tilstrekkelig tid også til de andre temaene som programstyret har vedtatt at studentene skal lære i MED-1501. Tiltaksliste for delemnene 1.2 og 1.3: Lipidforelesningene i biokjemi i 1.2 flyttes til 1.3 (bedre tematisk flyt) Justere detaljnivå i enkelte forelesninger i cellebiologi. Fasit bør vurderes utlevert for alle regneoppgaver. Dette gjøres i kjemi, og vi anbefaler at dette vurderes også for statistikkoppgavene. Oppfriskingsseminarer i biokjemi arrangeres i mai etter ordinær undervisning er avsluttet (frivillig for dem som ønsker det). Alle forelesningsnotater merkes etter samme mal utarbeidet av studieadministrasjonen, slik at det blir enklere å finne dem i Fronter. Dette er nå gjennomført. Veiledning av grupper tas opp som eget tema i emnekomiteen med mål om å finne optimale løsninger ut fra tilgjengelige ressurser. Tromsø 29.04.15 Karen Kristine Sørensen Gaute Hansen Delemneleder 1.2 Delemneleder 1.3
Det helsevitenskapelige fakultet Arkivref: 2012/1636-19 ENI001 Dato: 04.06.2015 Sak SPU 37-15 SAK SPU 37-15 Til: Studieplanutvalget for medisin Møtedato: 9.juni 2015 Evaluering av delemne 1.6 Infeksjon og inflammasjon våren 2014 Medlem av delemnekomitéen Tor B Stuge har oversendt evalueringsrapport for delemnet 1.6 Infeksjon og inflammasjon for vårsemesteret 2014, andre gangen delemnet ble gjennomført. Dette er den første evalueringen for dette delemnet som SPU har mottatt. Evalueringen er gjennomført med questback blant studentene (vedlagt) og påfølgende evalueringsmøte med de som har deltatt i undervisningen og der en representant fra studentene også ble invitert. I evalueringsmøtet ble følgende elementer av undervisningen evaluert: Timeplanen, forelesninger, caseundervisning og gruppearbeid, delemneprøve og eksamen. På bakgrunn av studentenes tilbakemeldinger og lærernes vurderinger er det for hver av delene foreslått tiltak til endringer. Ingen av disse er av et slikt omfang at det er søkt om ekstra ressurser. Forslag til vedtak: 1. SPU takker for evalueringsrapporten 2. Studieplanutvalget ser at det er gjort et grundig arbeid og at det er foreslått endringer som antas å gjøre delemnet bedre. 3. Studieplanutvalget ønsker lykke til med gjennomføringen av de endringene som er foreslått. Torsten Risør Leder for SPU / Studieplansjef Vedlegg: Rapport om evaluering Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / postmottak@uit.no / uit.no
Evaluering av delemne 1.6 «Infeksjon og Inflammasjon», MED-1501 vår 2014. Undervisningen i delemne 1.6 våren 2014 ble evaluert ved tilbakemelding fra studentene (Questback) etter endt undervisning og et påfølgende evalueringsmøte med de som hadde deltatt i undervisningen. Dette dokumentet gir en oppsummering evalueringen med konklusjoner og tiltak for å forbedre undervisningen. Delemnet, som er det siste i MED-1501, ble avsluttet 16. mai og en Questback undersøkelse om undervisningen i delemnet ble lagt ut til studentene 6. juni 2014 (dagen etter eksamen), og var åpen frem til 15. juni. I alt var det 86 studenter som svarte. Resultatene fra questback undersøkelsen er vedlagt. Resultatene fra studentenes evaluering av delemnet ble oversendt undervisere med invitasjon til å delta på et evalueringsmøte 20. juni. En representant fra studentene ble også invitert. Møtets hensikt var både å dele erfaringer fra undervisningen i delemnet og for å drøfte tiltak for forbedringer med utgangspunkt i studentenes tilbakemeldinger og våre egne erfaringer. Tilstede på møtet var: Johanna Sollid, Lars Uhlin-Hansen, Trine Tessem, Ellen Birgitte Pedersen, Gro Østli Eilertsen og Tor B Stuge. I møtet ble følgende elementer av undervisningen evaluert: Timeplanen, forelesninger, caseundervisning og gruppearbeid, delemneprøve og eksamen. Timeplanen, forelesninger: 1. Studentene påpekte at undervisning i patologi ved betennelse bygger på immunologi undervisningen og at undervisning i immunologi derfor bør komme før patologi. Tiltak: Timeplanen for 2015 er endret slik at immunologi undervises før patologi. 2. Studentene savner en introduserende oversiktsforelesning i immunologi. Tiltak: En introduksjonsforelesning i immunologi er nå lagt inn på timeplanen på delemnets første dag. Forelesningen er en lett modifisert utgave av en forelesning om immunologiske organer og celler som tidligere (2013) ble gitt i første delemne på høsten. I forbindelse med evaluering av emnet i 2014 ble forelesningen funnet å være på et for tidlig stadium for studentene og ble foreslått flyttet til delemne 1.6 hvor den nå vil fungere som introforelesning med oversikt over immunsystemets organer, celler og basale oppbygging. 3. Første året delemnet ble arrangert (2013) var immunologi-undervisningen lagt til de to siste ukene av delemnets fem uker. Tilbakemeldingen fra studentene var entydig at immunologi var vanskelig og måtte introduseres tidligere i delemnet. Fra 2014 ble forelesninger i medfødt og adaptiv immunologi lagt til første uke. Studentevalueringen for 2014 tyder på at dette var en god løsning. Tiltak: Immunologiundervisningen beholdes i første uke av delemnet.
4. Studentene var svært fornøyde med måten spesifikke læringsmål er organisert under hver forelesning. Samtidig kommenterte studentene at noen undervisere tok med for mye innhold i forelesningene, som gikk langt ut over læringsmålene. Tiltak: Alle forelesere oppfordres til å begrense innholdet i undervisningen til det som er definert i læringsmålene. Case og gruppearbeid: 5. I delemne 1.6 er det fire forskjellige case oppgaver. Tre av disse har mikrobiologi som tema. Det fjerde har oppgaver fra flere forskjellige fagfelt: patologi, revmatologi og immunologi. Veiledningen i forbindelse med gruppearbeidet i de ulike casene ble utført noe forskjellige: i noen var det stasjonære caseveiledere, i andre roterte veilederne mellom gruppene. I Questbackundersøkelsen ble studentene bedt om å vei de ulike formene mot hverandre. Det var forslag fra noen studenter om å ha en veileder per gruppe istedenfor roterende. Dette kan virke for noen case der alle spørsmålene er innen veilederens fagfelt. Hvis spørsmålene er fra flere forskjellige fagfelt bør veiledere med forskjellig kompetanse rotere og fordele spørsmålene mellom seg. Noen studenter mente også at noen veiledere var for passive og at det da ikke var noen hjelp i å ha veileder. Dette ledet til en diskusjon om caseveilederens rolle. Skal han/hun gi de rette svarene, lede diskusjonen eller lede studentene på rett spor? Tiltak: Det ble foreslått å utforme entydig informasjon til både veiledere og studenter om veilederens rolle. Samme bestemmelser bør være gjennomgående for all case undervisning på førsteåret. Case oppgavene i delemnet for 2015 blir som i år med små redigeringer. Delemnepøve og eksamen: 6. Det ble utarbeidet en delemneprøve for studentene selv om gjennomføring ikke var et arbeidskrav i delemnet. Tilbakemelding fra studentene tyder på at mange likte å øve seg til eksamen med delemneprøven. Det var imidlertid en overvekt av immunologioppgaver i forhold til de andre fagene på delemnet. Tiltak: Delemneprøven fra 2014 vil også bli brukt til neste år og utvidet med mikrobiologi, patologi og revmatologi oppgaver. Gjennomføring vil ikke være obligatorisk. 7. En uventet konsekvens av tidspunktet (etter eksamen) for Questback undersøkelsen var at noen studenter gav tilbakemelding på eksamensoppgavene for delemnet. Studentene var litt skuffet over at spørsmål ikke var fra sentrale deler av pensum og at det var skjev fordeling mellom fagemner. Eksamensoppgavene i 2014 for delemnet var lagt inn i en pasienthistorie og det kan ha ført til en skjevfordeling mellom antall oppgaver i forhold til undervisningsmengde i delemnet. Tiltak: Eksamensoppgaver blir heretter innhentet fra undervisere i forhold til antall forelesningstimer gitt i delemnet.