Samling 19. Og 20. april 2015

Samling 19. Og 20. april 2015

Plan for dagen Tema: Deltakelse i arbeids-og samfunnsliv 1) Førforståelse: Idémyldring om norsk arbeidsliv og hva som skal til for å få innpass. Dialog og kommunikasjon i plenum. 2) Språklæring Jobberfaring Referanser Nettverk 3) Diskusjonsoppgavene i grupper på 3-4 eller i ring i plenum. «Deltakelse i» 4) Test deg selv Mål for dagen Bli bevisst temaet og få oppklart eventuelle misoppfatninger Lære og bli bevisst de viktigste inngangene til norsk arbeidsmarked Diskutere med andre på en saklig måte. Lytte til andres meninger. Lære av hverandre. Hva har du lært? www.samfunnsfag.no/?page_id=276&lang=n

Plan for dagen Tema: Barneoppdragelse og barnevernet 1) Barneoppdragelse i deltakers kultur /førforståelse av barneoppdragelse i norsk kultur. Plenumsdiskusjon i ring. 2) Opplæring til selvstendig og kritisk tenking i norsk barneoppdragelse. 3) Straff av barn. Forskjellen mellom respekt og redsel. Plenumsdiskusjon. 4) Barnevernet, rådgivende organ. Kasus, - gruppediskusjoner, plenum til slutt. Mål for dagen Få kunnskap om prinsipper i norsk barneoppdragelse Bevisstgjøring rundt straff av barn og den virkning det får Få kunnskap om at vold mot barn og andre familiemedlemmer er forbudt i Norge Få kunnskap om norsk barneverns oppgaver og arbeidsmåte Læring gjennom vurdering av kasus-diskusjoner

Hvor får deltakerne informasjonen sin fra? «Noen har sagt det» Få frem det de kan eller det de har (mis)oppfattet om emnet fra før. Oppklar misforståelser og generaliseringer: «ALLE i Norge.»

Bruk oppgavene på høyresiden på nettet f.eks: Hvordan etablere seg og delta aktivt i arbeidsog samfunnslivet? Benytt enhver mulighet til aktivitet i og utenfor klasserommet: Presentasjon av cases (kasus), diskusjon i plenum (i ring) og grupper, gruppeoppgaver, paroppgaver, deling av kunnskap, rollespill, bruk av internett/aviser, oppsøke kontorer, intervjue, dra på ekskursjoner/utstillinger, museum som er relevante.

Passer når fakta skal gjennomgås og presenteres (F.eks fra «Kort om Norges historie» og «Viktige punkter i Barneloven») Aktiviserer deltakerne i stedet for at lærer beholder ordet Forskning viser at elever lærer mer og bedre av dialog, kommunikasjon og det å lære av hverandre

s.23-25 Marit Elisabeth Tonje Harald s.28-29 Anders Olav Sivert Liv s.30 Hanne Birte Lars Bjørn s31 Cecilie Geir Sondre Kjersti s32 Per Ingrid Berit Åge Formidlingsgrupper

I ekspertgruppene (vannrett)diskuterer og noterer deltakerne det viktigste i teksten og øver med hverandre hvordan de skal presentere emnet for formidlingsgruppene hver og en skal gå i etterpå. I formidlingsgruppene (loddrett) presenterer en og en det de er «eksperter» på. Alle må lytte, lære og spørre om noe er uklart.

Et eksempel: Barndom, barneloven og barnevernet Egen oversikt over gruppesammensetning

Vi vet at selv de aller sterkeste menn og kvinner bryter sammen under tortur hvis nærmeste familie blir angrepet/truet Med denne kunnskapen: Hva gjør det med et barn at f.eks far er voldelig mot mor?

Hva lærer barnet av at de som er større og sterkere enn dem slår dem? Det er greit å være voldelig med dem som er mindre enn deg! Hva er forskjell på redsel og respekt? Øker redsel respekt, eller dreper redsel respekt? Skape ydmykelse, forakt, redsel, lav selvfølelse, er ikke verd å elske. Barn trekker raske konklusjoner av det de ser av foreldres stemmevolum, ansiktsuttrykk og oppførsel. Hvordan sier vi NEI! på den beste måten? Forklare hvorfor. Hvordan kan vi si nei til et barn som er for lite til å forstå forklaringer på hvorfor en adferd er uakseptabel? Altså: Hvordan si NEI! uten å slå? Løft barnet bort fra situasjonen. Avled med lek/oppmerksomhet om andre ting.

I 90 % av tilfellene er barnevernet i en rådgivende funksjon overfor barnefamilier. I 10% av tilfellene må de ta barna bort fra familien pga vold og mishandling

Barnehageansatte oppdager at lille Sivert på 15 mnd har blåmerker på overarm og rygg. Han er stille og tar lite kontakt, men begynner å gråte når noen snakker høyt rundt ham. Han vegrer seg mot fysisk kontakt. Hva bør barnehagen gjøre? Diskuter!

Liten jente på barnehagen. Personalet fatter mistanke om seksuell mishandling pga skader i underlivet. Hva gjør de?

Lille Jon i andre klasse lukter vondt, går i de samme klærne hver dag, utagerer og er svært kontaktsøkende. En nabofamilie forteller skolens rektor at Jon er hos dem nesten hver dag i mange timer uten at mor viser noen interesse for hvor sønnen oppholder seg. Han gir ofte uttrykk for at han er sulten og at mor slår ham. Hva gjør skolen? Hva tror dere Barnevernet kan gjøre her?

Mor og far kommer opprinnelig fra et land i Midt-Østen, men mor er født i Norge. Far er kommet på familiegjenforening med mor, men har ikke oppholdstillatelse. Ekteskapet er omtalt som «av tvang, ikke kjærlighet». Bekymringsmelding fra Politiet: Far utøvde vold mot mor uten barn til stede. Barnevernstjenesten gjorde undersøkelser og tilbød hjelp som ble avslått av foreldrene. Ny bekymringsmelding: Husbråk med barn til stede. Mor får hjelp til å komme på Krisesenteret. Mor tar ut separasjon og får hovedomsorgen for barna. Far har samværsrett annenhver helg. Mor har problemer med omsorg både praktisk og emosjonelt. Barnevernstjenesten gjør undesøkelser og setter i verk tiltak. Barna får psykologhjelp (BUP) Situasjonen stabilisert. Ikke nødvendig med mer hjelp. Ett år etter: Ny bekymringsmelding fra BUP: Yngstejenten redd for å være hos far. Barnefordelingssak. Et vitne forteller at yngstejenten har fortalt om omfattende seksuelle overgrep ned samvær hos far. Bestemt at samvær med far skulle gjennomføres med tilsyn. Barna gjennomførte et samvær, men nektet å gjennomføre flere. Tingretten: Far får ikke samvær med barna. Høyt skolefravær for den eldste som har stort ansvar for mor og yngre søsken. Dette blir tatt opp med mor som reagerer med sinne. Skole, barnevernstjenesten og deler av behandlingsapparatet har stor bekymring for barna.

4. Barna er sterkt knyttet til mor og har mye omsorg for henne. Begge barna har fortalt at de er svært redde for å måtte flytte fra mor. De ønsker å bo hos mor, både for å passe på henne og for å passe på hverandre. 5. Både mors og fars familie i utlandet kan ta barna ut av landet. Det gjør at det er vanskelig å finne et fosterhjem som er tilstrekkelig sikret slik at barna ikke blir bortført. Øker da risikoen for å påføre barna traumer/belastninger som en konsekvens av dette. 6. Uenighet mellom samarbeidsinstanser om mors evne til omsorg og ivaretakelse av barna. Noen instanser mener at mor kan ivareta barna om hun får hjelp til det. Barneverntjenesten vurderer om kompenserende tiltak er tilstrekkelig eller om det må bli endring for at det skal være godt nok.

1. Mor sin evne til å «ta seg sammen» og fremstå adekvat ble tydeliggjort for barneverntjenesten i rettforhandlingen rundt barnefordelingen. Mor uttalte i denne perioden at hun skulle ta seg sammen. I denne perioden hadde hun ikke symptomer på psykisk sykdom og barna ble fulgt opp helt adekvat. 2. Sakkyndigutredningen fra barnefordelingen viser at det er falske minner/mor har instruert barna. Vil dette bli tillagt vekt med tanke på far/fars rolle ovenfor barna? Begge politianmeldelsene av far ble henlagt som følge av bevisets stilling. 3. Psykologutredning fra barneverninstitusjon konkluderer med at mor klarer å ivareta omsorgen hvis hun får tilstrekkelig hjelp og støtte.

Tor og Anna er gift og har to små barn. Begge jobber i full stilling utenfor hjemmet. Barna går i barnehage. Når de kommer hjem om ettermiddagen, er alle fire slitne. Tor og Anna krangler mye om husarbeid. Anna synes at Tor gjør for lite arbeid hjemme, mens Tor synes at han gjør mer enn nok. Hvordan kan Tor og Anna fordele arbeidsoppgavene hjemme på en god og rettferdig måte? Hvilke arbeidsoppgaver krangler de om, tror du?

Forslag til fordeling av ansvarsområder: Fars ansvarsområder: Mors ansvarsområder: