Kvalitetsforbedringsprosjekt ved bruk av data fra Norsk diabetesregister for voksne (NDV). Tone Vonheim Madsen og Karianne Fjeld Løvaas

Like dokumenter
Hvordan kan registerdata brukes til forbedringsprosjekt?

Eksempler på bruk av data til kvalitetsforbedringsarbeid

Å forebygge senkomplikasjoner ved å redusere langtidsblodsukker hos høyrisikopasienter- Et kvalitetsforbedringsprosjekt

Norsk diabetesregister for voksne

Norsk diabetesregister for voksne

Norsk diabetesregister for voksne. Karianne Fjeld Løvaas

Kommunikasjon og samarbeid med Noklus

Norsk diabetesregister for voksne. Sverre Sandberg. Helse Bergen HF. Noklus, Boks 6165, 5892 Bergen.

Diabetesregisteret. Kor mange har diabetes i Noreg

Norsk diabetesregister for voksne. Hvilken nytte kan vi ha av det? Tor Claudi Nordlandssykehuset Bodø

Norsk diabetesregister for voksne. Ellen Renate Oord Diabetessykepleier

Norsk diabetesregister for voksne Årsrapport for 2014 med plan for forbedringstiltak

Kvalitetsregistere som verktøy. Kurs i samfunnsmedisin, Bodø

Årsrapport Et bedre liv med diabetes

Årsrapport Et bedre liv med diabetes

Dekningsgradsanalyse 2015 Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes

Årsrapport Et bedre liv med diabetes

Årsrapport Et bedre liv med diabetes

Dekningsgradsanalyse Norsk register for kronisk obstruktiv lungesykdom

Sykehusenes plass i fremtidens helsetjeneste

Årsrapport Et bedre liv med diabetes

Årsrapport Et bedre liv med diabetes

Årsrapport Et bedre liv med diabetes

Årsrapport Et bedre liv med diabetes

Akershus universitetssykehus (Ahus) Helse Sør-Øst RHF (Ahus) (tomt felt) Avdeling for akuttmedisin

Datakvalitet og validering. Ingvild B. M. Tjelmeland Leder for Norsk hjertestansregister

Kortkoder andre helseforetak - Sykehuset i Vestfold Kortkode HF Langnavn HF Langnavn (sykehus/klinikk)

Tillegg til Å rsrapport 2014

Turnusrådet. Nasjonal evaluering av turnustjenesten for leger i sykehus 2007

Selvbestemt abort. Hele landet 77, _UP_Helse Sør-Øst RHF 80, _UP_Akershus universitetssykehus HF 82,1

Norsk diabetesregister for voksne. Årsrapport 2012 Plan for forbedringstiltak 2013

Andel (%) fristbrudd for pasienter på venteliste innen somatisk helsetjeneste

Norsk diabetesregister for voksne. Årsrapport for 2015 med plan for forbedringstiltak

Norsk kvinnelig inkontinensregister (NKIR) Dekningsgradsanalyse på individnivå

Norsk diabetesregister for voksne. Årsrapport for 2015 med plan for forbedringstiltak

Norsk kvinnelig inkontinensregister (NKIR) Dekningsgradsanalyse på individnivå 2015 og 2016

Andel (%) fristbrudd for pasienter som står på venteliste innen psykisk helse for voksne

Norsk diabetesregister for voksne. Årsrapport for 2013 med plan for forbedringstiltak

Henvisningsformalitet i psykisk helsevern for voksne

Om hvor senger bør være og Oppdatering på arbeidet med Nasjonal helse- og sykehusplan. Andreas Moan Rådgiver dr.med. Helse- og omsorgsdepartementet

Grunnlagsdata aktivitet og kostnader. Somatisk sektor

Nytt i registeret fra april 2019

Kvalitetsindikatorer fra Norsk hjertestansregister

Gjennomsnittlig ventetid innen psykisk helse barn og unge

Ny Nasjonal helse- og sykehusplan hva skjer med de mindre sykehusene

Samhandling. Hvordan gjør vi det i Nordland? Helse Nords Diabetesstrategi. Tor Claudi overlege Nordlandssykehuse

Andel (%) fristbrudd for pasienter som står på venteliste innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling

Overlevelse i Norge, blir vi bedre? Resultater fra Norsk hjertestansregister

Institusjonsvise tabeller for kapasitetsutnyttelse i det psykiske helsevernet for voksne

Inspirasjonsfilmer for ungdom

Norsk diabetesregister for voksne Årsrapport for 2016 med plan for forbedringstiltak

HINST INSTITUSJONSNAVN RHF HF Sykehuset Innlandet Gjøvik SØ Sykehuset Innlandet HF Sykehuset Innlandet Lillehammer SØ Sykehuset Innlandet

Gjennomsnittlig ventetid innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling

Tvangsinnleggelser. Hele landet 16, _UP_Helse Sør-Øst RHF 15, _UP_Akershus universitetssykehus HF 18,3. 3 _UP_Akershus universitetssykehus

Årsrapport Et bedre liv med diabetes

Kartlegging av Pasientnær analysering på norske sykehus. Wenche Iren Bjelkarøy

DM Arena type 2-diabetes Regionale forskjeller: Helse-Nords handlingsplan for diabetes

Behandlingen av type 1-diabetes i spesialisthelsetjenesten data fra Norsk diabetesregister for voksne

Det nasjonale og regionale framtidsbilde. Helseledersamling Stjørdal, 23. oktober Mette Nilstad senior strategirådgiver Helse Midt-Norge RHF

Grunnlagsdata tvungent psykisk helsevern: Henvisningsformalitet

Årsrapport Et bedre liv med diabetes

Validering av resultater fra dekningsgradsanalyse

Grunnlagsdata personell og senger. Somatisk sektor

Pårørendes erfaringer med polikliniske konsultasjoner for barn med diabetes type 1

Grunnlagsdata psykisk helsevern for barn og unge

Pasientstrømmer for innleggelser som øyeblikkelig hjelp for lokale sykehusområder i 2014

BEDRE DIABETESHVERDAG FOR UNGE VOKSNE. Sluttrapport

Pasientdata, psykisk helsevern for voksne

Hvordan behandles diabetes i norsk allmennpraksis. Tor Claudi Medisinsk klinikk Nordlandssykehuset Bodø

Dekningsgradsanalyse Norsk Gynekologisk Endoskopiregister (NGER)

Gjenskapelse dekningsgradsanalyse Norsk Gynekologisk Endoskopiregister (NGER)

DiaFOTo. Telemedisinsk oppfølging av diabetes fotsår i primærhelsetjenesten en RCT. Marie Fjelde Hausken

Grunnlagsdata kostnader og finansiering. Somatisk sektor

Oversikt over sosialfaglige ansatte i somatiske sykehus per januar 2013

Spilleprogram Nytt 27/8: Ytterligere endringer i fotball. Se nytt kampoppsett. Orienteringsoppsett er lagt inn. Volleyball oppdatert med B-spill.

Barnediabetesregisteret Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes

IQ-Norge. Rundbordskonferanse

Varsel mottatt.. aktivitetstall fra varselordningen

Kompetanseoverføring og samarbeid mellom helseforetakene og fastlegene. Tor Claudi

Seminar for brukerrepresentanter og organisasjoner

ÅBa. Diabetesoppfølging på fastlegekontoret. Status i dag ROSA 4. Åsne Bakke. Stipendiat og endokrinolog

Et bedre liv med diabetes

3. samling: Behandling av hjerneslag Resultater så langt Prosjektleder Gro Vik Knutsen

HbA1c Standardisering og bruk Høstmøtet 2011 Norsk indremedisinsk forening

DNP Oversikt over forskning i 2009

Klinisk nytte av kvalitetsregister. Torstein Hole Klinikksjef Klinikk for medisin, Helse Møre og Romsdal HF 1. Amanuensis II, DMF, NTNU

Årsrapport Et bedre liv med diabetes

Styresak PASOPP rapport 2018:23 Pårørendes erfaringer med polikliniske konsultasjoner for barn med diabetes type 1

Norsk diabetesregister for voksne

Et bedre liv med diabetes

Norsk diabetesregister for voksne

Tilleggstabeller til kapittel om produktivitet BUP: Kapasitetsutnytting psykisk helsevern for barn og unge

- Forslag til retningslinjer for helsetjenesten når helsepersonell er smittet med blodbårent virus

Organdonasjon og transplantasjon

Oversikt over hvilke enheter som inngår i datamaterialet somatisk spesialisthelsetjeneste

Transkript:

Kvalitetsforbedringsprosjekt ved bruk av data fra Norsk diabetesregister for voksne (NDV). Tone Vonheim Madsen og Karianne Fjeld Løvaas

Norsk diabetesregister for voksne (etbl. 2005) 32 000 pasienter i databasen (skiller på type 1 og type 2) 68 % av diabetespoliklinikkene rapporterer inn data (Hovedsak type 1) 17 % av fastlegene rapporterer inn data (Hovedsak type 2)

Tilbakemeldingsrapport- gjennomgang av «årets tall» på Gardermoen i mars hvert år

Kvalitetsforbedringsprosjekt med utgangspunkt i registerdata fra diabetespoliklinikkene: Type 1- diabetes: Forebygge utvikling av senkomplikasjoner ved å redusere HbA1c hos høyrisikopasienter, dette ved hjelp av eksisterende ressurser i avdelingen.

HbA1c- langtidsblodsukker Glykosylert hemoglobin, gir informasjon om gjennomsnittlig blodsukker siste 6-12 uker.

Nasjonale faglige retningslinjer HbA1c-nivå bør ligge under 7 % hos personer med type-1 diabetes for å forebygge, bremse og forsinke utviklingen diabetes senkomplikasjoner.

Intensiv blodsukker-regulering reduserer risiko for: Øyekomplikasjoner med 76% Nyrekomplikasjoner med 50 % Nevropatiske komplikasjoner med 60 % Kardiovaskulære hendelser med 30 % Referanser: - DCCT. The Effect of Intensive Treatment of Diabetes on the Development and Progression of Long-Term Complications in Insulin-Dependent Diabetes Mellitus. The *N Engl J Med 1993; 329:977-986. - DCCT/Epidemiology of Diabetes Interventions and Complications (EDIC) Study Research Group. Intensive Diabetes Treatment and Cardiovascular Outcomes in Type 1 Diabetes: The DCCT/EDIC Study 30-Year Follow-up. Diabetes Care 2016 May; 39(5): 686-693.

Registerdata viser: En lav andel av diabetespasientene i aldergruppen 14-30 år når behandlingsmålet for HbA1c

Registerdata viser: HbA1c-nivå Ved 14-18 år Ved alder 26-30 år %-andel med komplikasjoner Mellom 7 og 9 % ja ja 24 over 9 % ja nei 42 over 9 % ja ja 72 Referanse: Carlsen S, Skrivarhaug T, Thue G, Cooper JG, Gøransson L, Løvaas K, et al. Glycemic control and complications in patients with type 1 diabetes - a registry-based longitudinal study of adolescents and young adults. Pediatr Diabetes. 2016.

Kvalitetsmål i tilbakemeldingsrapporten: Antall pasienter med HbA1c > 9 % er et kvalitetsmål i den årlige tilbakemeldingsrapporten fra NDV til sykehuspoliklinikker.

Prosentandel med HbA1c > 9% Figur 2: Prosentandel pasienter med HbA1c 9% ved sykehuspoliklinikker i 2015. UNN Harstad Sykehuset Innlandet, Hamar Haugesund sjukehus Sykehuset Østfold, Fredrikstad Sørlandet sykehus, Kristiansand Nordlandssykehuset Bodø UNN Tromsø Sykehuset innlandet, Gjøvik Helgelandssykehuset, Mosjøen Sykehuset Innlandet, Lillehammer Stord sjukehus Sørlandet sykehus, Arendal Haukeland universitetssjukehus Helgelandssykehuset, Mo i Rana Nordfjord sjukehus Stavanger universitetssjukehus Nordlandssykehuset, Stokmarknes Førde sentralsjukehus Diakonhjemmet sykehus Sykehuset Innlandet, Kongsvinger Norsk Diabetikersenter [VERDI] (n=78) (+1) [VERDI] (n=197) (+8) [VERDI] (n=311) (+4) [VERDI] (n=581) (-3) [VERDI] (n=325) (0) [VERDI] (n=332) (+1) [VERDI] (n=504) (-4) [VERDI] (n=262) (-7) [VERDI] (n=51) (+3) [VERDI] (n=196) (0) [VERDI] (n=79) (+3) [VERDI] (n=402) (-2) [VERDI] (n=708) (-1) [VERDI] (n=97) (-3) [VERDI] (n=63) (+6) [VERDI] (n=1069) (-4) [VERDI] (n=60) ( -4) [VERDI] (n=210) (+1) [VERDI] (n=153) (0) [VERDI] (n=167) (-5) [VERDI] (n=942) (+2) 0 5 10 15 20 25 30 Prosent

Bakgrunn for kvalitetsforbedringsprosjekt: Stor variasjon mellom poliklinikkene ift. andel pasienter med HbA1c over 9 %. Forbedringstiltak gjennomført ved diabetespoliklinikken i Stavanger Kvalitetsforbedringsprosjekt i det svenske barnediabetesregisteret

Forbedring i HbA1c fra 2013 2015 på diabetespoliklinikken i Stavanger 2013 2015

Prosjektets overordnede mål: Type 1-diabetes: Forebygge utvikling av senkomplikasjoner ved å redusere HbA1c hos høyrisikopasienter, dette ved hjelp av eksisterende ressurser i avdelingen.

Konkrete mål Redusere HbA1c-nivået på deltakende avdelinger hos pasienter som har Hba1c 9 %. Målet er at 30 % av pasientene med HbA1c 9 % får redusert sin HbA1c til < 9 %. I tillegg er det et mål at de pasienter som har vedvarende HbA1c >9 % ved prosjektslutt, skal ha hatt en gjennomsnittlig reduksjon i HbA1c på 0,2 % på gruppenivå. Tallene som blir brukt som baseline-data vil være registerdata fra 2016.

Hovedtiltak for alle avdelinger: Pasienter med HbA1c > 9% får tilbud om hyppigere konsultasjoner (ca hver 4-6 uke). Dette blir korte konsultasjoner hos diabetessykepleier som varer ca 20-30 minutt (normal konsultasjonstid er 45-60 minutt) Kurs for behandlerne i MI-motiverende intervju Opplæring i kvalitetsforbedringsarbeid

Hver avdeling har i tillegg sine egne tiltak for kvalitetsforbedring Hver avdeling utarbeider individuelle tiltak for forbedring med utgangspunkt i dagens praksis og hva som er gjennomførbart ved den enkelte avdeling. Viktig at avdelingene «eier» sine egne kvalitetsforbedringsprosjekt.

Hva innebærer dette for deltakende avdelinger? 1-2 kontaktpersoner deltar på fire dagsmøter på Gardermoen i løpet av februar 2017- januar 2018. Ett oppstartsmøte i avdelingen der flest mulig deltar, også 1-2 representanter fra prosjektgruppen. Kontaktpersonene jobber lokalt med å innføre tiltaket om hyppigere konsultasjoner for pasienter med HbA1c > 9 % og egne lokale tiltak. Kontaktpersoner får jobbe for eksempel 3 timer mellom møtene med lokale tilpasninger for å få implementert tiltak og evt justeringer. Tilbud om kurs i MI-motiverende intervju

Fire møter Gardermoen: Oppstartsmøte, to workshops, avslutningsmøte Metoder Verktøy Prosessarbeid Kommunikasjon og kompetanseoverføring innad i avdelingene i etterkant av seminarene Fremlegging av eget arbeid/resultater Finne frem til hensiktsmessige endringer for videre arbeid

Prosjektgruppen Prosjektleder 30 % stilling i 2 år Endokrinolog 10 % stilling i 2 år Arbeidsgruppen (styringsgruppen) i registeret er tenkt som prosjektgruppe Prosjektgruppe har 5 møter i løpet av prosjektperioden, 2 fysiske møter, 3 videomøter.

? John Cooper Endokrinolog, Seksjonsoverlege SUS, medisinsk faglig leder NDV Sverre Sandberg, Professor og leder av Noklus Prosjektgruppen Nyansatt endokrinolog 10% stilling Tor Claudi, Overlege Nordlandssykehuset i Bodø Hrafnkell Thordarson, Endokrinolog, seksjonsoverlege HUS Karianne Fjeld Løvaas, Bioingeniør, seksjonsleder NDV Tone Vonheim Madsen, Diabetessykepleier NDV

September 2016: Prosjektstart. Planlegging av prosjektet Februar 2017: Aktiv prosjektfase starter Januar-august 2018: Oppfølgingsperiode - 2 møter i prosjektgruppen - Invitere poliklinikkene - Studiebesøk Sverige - Februar: oppstartsmøte - Mars: Brukermøte - Mai: Workshop 1 + planlegge workshop 2 - Juni: Nyhetsbrev + tredje møte i prosjektgruppen - Mail og telefonkontakt med avdelingene - Årlig brukermøte med resultatfremlegging - Nyhetsbrev - Planlegge oppstartsmøte - Kartlegge dagens praksis - September: Workshop 2 og fjerde møte i prosjektgruppen Januar 2018: Avslutningsmøte - Femte møte i prosjektgruppen - Sluttrapport