Optikere har høy tillit



Like dokumenter
Nr 5/2002. Norges Blindeforbunds. Et informasjonsblad for. Jeg kan se! Jeg kan se!

Høring - øyeleges adgang til å utløse takster når pasient er henvist fra optiker (optikers henvisningsadgang til øyelegespesialist)

16 Henvisninger (Opprettet 2005, revidert februar 2009 og )

Barn som pårørende fra lov til praksis

Men som i så mye annet er det opp til deg hva du får ut. av det! Agenda

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn

Solvaner i den norske befolkningen

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2013

FØR OG ETTER DIN LINSEBYTTEOPERASJON

Nye muligheter for apotekene Befolkningsundersøkelse Utført for Virke

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2012

Solvaner i den norske befolkningen. Utført på oppdrag fra

Du setter en ny trade som ser utrolig lovende ut og får en god natt med søvn. Du står opp dagen derpå og ser du fikk traden din og markedet

Hvorfor bli optiker? Er du sosial og trives med andre mennesker og har interesse for teknikk? Da er optometri det perfekte valget for deg!

Mann 21, Stian ukodet

Et lite svev av hjernens lek

Avdeling for øyesykdommer St. Olavs Hospital

Nordmenns byttevaner finansielle tjenester

Høring - endring i forskrifter til spesialisthelsetjenesteloven og folketrygdloven

SPAR TID OG PENGER. med en bedre og mer effektiv KUNDEBEHANDLING.

IBM3 Hva annet kan Watson?

Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004

ØYET. - Verdens fineste instrument

Kapittel 11 Setninger

GIVERGLEDE. Er det noen som har sett brillene mine? Hver dag spør tusenvis av nordmenn seg: Informasjon for Norges Blindeforbunds givere NR.

Context Questionnaire Sykepleie

Undersøkelse avdekker norske menn og kvinners preferanser: Kvinner mest kritiske på første date

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører

Minoriteters møte med helsevesenet

Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads.

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

Hvordan er det for forskere og medforskere å arbeide sammen i prosjektet Mitt hjem min arbeidsplass

Varierende grad av tillit

DIANA Vil du hjelpe meg med matvarene? DAVID Okay. DIANA Tomatene ser fine ut... Har du sett dem? David? DAVID Hva er Gryphon?

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Helse på barns premisser

Oversatt: Sverre Breian. SNOWBOUND Scene 11

Vil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder?

Laget for. Språkrådet

Første kontakt med god potensiell kunde

(Tittel fra LMI: min hverdag i møtet med forbruker som handler på apotek)

SUBTRAKSJON FRA A TIL Å

som har søsken med ADHD

Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret.

Om 8 minutter kommer du til å smile som disse gjør! De neste 8 minuttene vil forandre ditt liv!

Brukerundersøkelse ssb.no 2014

Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter?

FØR OG ETTER DIN ØYELASEROPERASJON

1881-saken. 1. Journalist: Sindre Øgar. 2. Tittel på arbeid: 1881-saken

Fokusintervju. Deltakere tilfeldig utvalg søkere til Boligtjenesten. Innledning

Benytter du dine rettigheter?

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

SLUTTRAPPORT. Rullende livskvalitet

Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder.

Hvordan gjennomføre et Sjarmtrollparty?

Fagetisk refleksjon -

JAKTEN PÅ PUBLIKUM år

JERRY Hva vil du gjøre da? EMMA Jeg vet faktisk ikke hva vi gjør lenger, det er bare det. EMMA Jeg mener, denne leiligheten her...

Hvorfor selger vi strøm til utlandet og kjøper den dyrere tilbake?

DAGBOK. Patrick - Opprettet blogside for å kunne legge ut informasjon om hva som skjer underveis i prosjektet.

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon

Dersom spillerne ønsker å notere underveis: penn og papir til hver spiller.

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

3 SMARTE SOVEPENGER PASSIVE INNTEKTSKILDER SOM VIRKER OG ALLE KAN KLARE!

«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst»

I tidligere har jeg skrevet om hvor stor betydning undervisning om ekteskap for shanfolket er. Og jeg har igjen sett hvor viktig dette er.

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte.

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Om førerkort. Ungdomssamling Psykolog Janne Risholm Liverød, Avdeling for voksenhabilitering, SSHF.

PasientLink Forskningsresultater og erfaringer fra pasient-fastlege-kontakt over Internett Per Egil Kummervold

Kjære unge dialektforskere,

GIVERGLEDENR. 2. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere. Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp

næringsliv TEKNA-RAPPORT 3/2015

Vestfold fylkesbibliotek

Undersøkelse om inkasso og betaling. Befolkningsundersøkelse gjennomført for Forbrukerrådet av TNS Gallup, januar 2016

Friskere liv med forebygging

Slik skaper du Personas og fanger målgruppen. White paper

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi

BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN

Alle psykologer får henvisningsrett

ROBERT Frank? Frank! Det er meg. Å. Heisann! Er Frank inne? HANNE Det er ikke noen Frank her. ROBERT Han sa han skulle være hjemme.

Gjennomføring av presseturer i regi av Innovasjon Norge

SAMFUNNSDAG PÅ LØTEN UNGDOMSSKOLE

GJENNOMFØRING AV. Dette er Walter...

Jobbskygging. Innhold. Jobbskygging ELEVARK 10. trinn

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss

Hvilke tiltak får flere til å levere til fristen?

Hvorfor ser vi lite i mørket?

lettlest utgave Brukerundersøkelse ved Signos virksomheter Hovedprosjekt

Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen Synovate

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1

Ordenes makt. Første kapittel

Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E

Transkript:

Nr 5 august 2008 Tidsskrift for norsk optometri og synsvitenskap Optikere har høy tillit Essilor går motstrøms En paraply to kjeder

Den raskeste brilleglassleverandøren på norsk jord Essilor har innført en 48-hour-no-excuse-deadline. Det betyr at du har alle produkter som produseres i Norge hos deg i løpet av et døgn...og senest innen 48 timer etter din bestilling. Det lover vi. På ære og samvittighet! Essilor Norge AS Postboks 8, 3611 KONGSBERG Tlf: 32 72 60 00 www.essilor.no

Innhold august 2008 Nyheter Studieavslutning og vitnemål... 6 Presentasjon av studentprosjekter... 8 Direkte henvisning - høringssvarene... 10 Folket vil til spesialist... 11 BCLAs nye president er oftalmolog... 11 Arbeid for WCO... 12 WCO på flyttefot... 12 Hvorfor ikke multifokale linser?... 14 Brillefri ferie... 16 Ny sjef i Bausch & Lomb... 18 Vellykket bistandsprosjekt i Afrika... 20 Laserkirurger testes i UK... 20 Etterlyser klarere regler... 20 40 minutter på Optikeren... 20 Artikler Markedsundersøkelse: Optikere har høy tillit i befolkningen men færre går til synsundersøkelse... 22 Markedsundersøkelse: Slurver med kontrollrutinene ved nettkjøp... 24 Essilor går motstrøms... 26 En paraply to kjeder... 28 Over 100 studenter mottok sine vitnemål på Høgskolen i Buskerud i juni, de fleste som bachelor i optometri, mange som master of science i optometri og Norges aller første bachelorkandidater i lysdesign. - Foto: Inger Lewandowski Svært liten tillit 2 3 Mai 2008 September 2005 6 Fagkonferanser BCLA: Verdens største kontaktlinsekonferanse... 30 Vision 2008: Forskning, utvikling og framtid innen synsrehabilitering. 34 Vision 2008: Til svaksyntpasientens beste... 40 Fagartikkel Primitive reflekser sett i sammenheng med utviklingen av synsfunksjoner... 44 Kasus Optometrisk rehabilitering av synshemmet... 52 4 5 Svært stor tillit Vet ikke/ubesvart Prosent 0 10 20 30 40 50 Gallup TNS gjennomførte i mai/juni en omfattende markedsundersøkelse for Synsinformasjon. Den viser at optikere har høy tillit i befolkningen, men at færre går til synsundersøkelse 22 Lov og rett Om dokumentasjonsplikt og krav om sletting av kartotek... 54 Faste spalter Leder: Ansvar for alle deler av faget... 4 Aktivitetskalender... 5 Bokanmeldelse... 51 Nytt fra NOF... 56 Litt om mangt... 58 Bransjenytt... 60 30 Forsidebilde: En sommer er over. Foto: Inger Lewandowski To store internasjonale fagkonferanser refereres i dette nummeret av Optikeren, BCLAs store årlige kontaktlinsekonferanse og Vision 2008s svaksyntkonferanse som arrangeres hvert tredje år. Bildet er av dr. Szczotka-Flynn som presenterte sin forskning på hydrogen silikonlinser, på BCLA. - Foto: Frank Elliot Optikeren 5/2008 3

Ansvarlig utgiver: Norges Optikerforbund Øvre Slottsgt.18/20, 0157 Oslo Telefon: 23 35 54 50 Telefaks: 23 35 54 40 E-post: synsinfo@optikerforbund.no www.optikerne.no Redaktør: Inger Lewandowski Vitenskapelig redaktør: Anneli Demberg Redaksjon og annonseakkvisitør: Inger Consult Inger Lewandowski Leira 15, 3300 Hokksund Telefon: 32 75 09 30 E-post: inger@lewi.no Redaksjonskomité: Stein Bruun, Gaute Mohn Jenssen, Tone Garaas, Inger Lewandowski og Gro Horgen Vikesdal Grafisk Formgivning: Pagina AS www.pagina.no Trykk: 07 Gruppen AS Opplag: 2150 ISSN 0333-1598 Planlagt utgivelse: 7 nr. pr år Nr. Materiell/ Utg. dato Ann.frist 6/2008 20.09.2008 20.10.2008 7/2008 15.11.2008 15.12.2008 1/2009 20.01.2009 20.02.2009 Meningsytringer i tidsskriftets ulike innlegg er ene og alene forfatternes og deles nødvendigvis ikke av redaksjonen og NOF. Veiledning til artikkelforfattere: Faglige artikler bør ikke overskride 8 maskinskrevne sider (4000 ord). Produktinformasjon bør ikke overskride 300 ord. Reise- og besøksreportasjer, uten betydelig faglig innhold, bør begrenses til 1-2 sider. Vi mottar gjerne bilder til artiklene. Dersom en artikkel er publisert tidligere, må det gjøres oppmerksom på dette. Kommersielle egeninteresser eller finansiell bistand knyttet til prosjektet må oppgis. Når det gjelder bruk av referanser viser vi til artikkel om emnet i Optikeren nr. 2/98. Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte innlegg. Optikeren legges ut på www.optikerne.no. 241 MILJØMERKET Trykkeri 379 Ansvar for alle deler av faget! Optikere påtar seg et stadig større ansvar for folks syns- og øyehelse. Gjennom tilgangen til diagnostiske medikamenter og stadig bedre utdanning er det nå mulig for vår yrkesgruppe å bidra til å avdekke øyerelaterte sykdommer på et tidlig tidspunkt. Totalt har nå rundt 500 optikere rett til å bruke øyedråper, av disse har rundt 230 optikere avsluttet sin masterutdanningen i klinisk optometri. Verdens Synsdag Også Norges Optikerforbund tar denne utfordringen på alvor og i dette nummeret av Optikeren kan vi i Nytt fra NOF lese at NOF samarbeider med Norges Blindeforbund om Verdens Synsdag. Denne gangen vil det bli gjennomført et pilotprosjekt blant 65-åringer i Hedmark fylke for å kartlegge synsstatus. Dette skal danne grunnlaget for en større undersøkelse av syn og øyehelse i Norge, som har som overordnet mål å forebygge synshemning. Det forventes store pressedekning om aldring og syn på Verdens Synsdag 9. oktober. Stor kursvirksomhet Også på andre områder tar optikere ansvar. Mange har gjennomgått omfattende kursvirksomhet spesielt rettet mot kontaktlinsetilpassing, arbeidsplassoptometri, optometrisk rehabilitering av synshemmede og pediatrisk optometri og ortoptikk. Ved å tilegne seg kunnskaper rundt spesielle samfunnsgrupper kan man bidra til å løse problemer for enkeltmennesker. Hva er løsningen? Hva er så løsningen på folks problemer? Kanskje er det tilrettelegging av en arbeidsplass, bedre lys, synstrening eller henvisning til lege, men som oftest er det tilpassing av et nytt synshjelpemiddel, linser eller briller. Hvilken service kan da tilbys? Leveringstiden på hjelpemidler fra Hjelpemiddelsentralen kan variere mye fra fylke til fylke. Det kan også leveringstiden på briller, om enn ikke på langt nær så mye. Like viktig som leveringstid er naturligvis god kvalitet til ønsket pris, og det aller viktigste; at resultatet blir bra for pasienten/kunden at synshjelpemiddelet fyller kravene. For hva nytter verdens beste synsundersøkelse, hvis kunden ikke er fornøyd med sluttproduktet? Globalt eller i Norge? I denne Optikeren kan vi lese et intervju med optiker og administrerende direktør Terje Madsen i Essilor, Kongsberg, som huser landets siste RX-sliperi etter at alle de andre er lagt ned og har flyttet ut. Essilorkonsernet er villig til å satse på spesialproduksjon på Kongsberg, hvis optikerne ønsker det. Terje Madsens argument for fortsatt satsing er høy kvalitet, rask levering og det faktum at det er lettere å forklare vanskelige problemer på eget språk. Forrige nummer av Optikeren omhandlet globalisering i vår bransje. Spørsmålet blir om absolutt ALT skal globaliseres, eller om det er lurt å beholde noe lokalt. I andre bransjer ser vi at spesialforretningene igjen har dukket opp etter en periode med kun stordrift. I vår bransjen kan det være vanskelig å få startet opp igjen spesialproduksjon av brilleglass, hvis den siste laben legges ned. Investeringene er store, og produksjonskunnskapen er spesialisert og vil forsvinne når de ansatte får seg jobber i andre typer bedrifter. Derfor er det et viktig valg norske optikere nå må ta. Hvordan sikre seg at dagens beslutning ikke går ut over morgendagens behov? Hva vil framtida bringe? Vil det komme krav om enda mer spesialiserte løsninger som blir enda vanskeligere å kommunisere? La valget bli et bevisst valg, foretatt av kunnskapsrike fagutøvere som daglig møter kundenes krav, og som har kundens beste fremst i pannebrasken! Det er tilfredse pasienter og kunder bransjen vår lever av nå og i framtida! Inger Lewandowski Redaktør

essilor informerer aug.qxd:essilor informerer2.qxd 07-08-08 13:23 Aktivitetskalender Faglige kurs, seminarer, møter etc. i tiden fremover. Ta kontakt med oss dersom vi har utelatt interessante arrangementer. 21.-22. august ProVista-seminar, Tyholmen Kontakt: mail@provista.no 28. august Fagdag, Optikk Norge 29.-31. august Messe, Optikk Norge 5.-7. september C-Optikk: Stormøte og messer 24.-29. september Intern. Congress of Eye Research, Beijing, China www.chinamed.com.cn/2008icer 26.-28. september VDC 50-årsjubileum og kongress www.vdc-kongresse.de 9.-11. oktober EFCLIN Congress and Exhibition 2008, Glasgow Skottland www.efclin.com Essilor informerer: Den raskeste brilleglassleverandøren på norsk jord I dag leverer vi de fleste av dine bestillinger på 24 timer, men av og til trenger noe lenger tid. Derfor kan vi love at vi sender alle produkter produsert i Norge innen 48 timer etter at bestillingen er sendt oss. Se oversikten over alle produktene nedenfor! Rx-produksjon og lager på Kongsberg 12. oktober PAC-konferanse i Birmingham Arr.: Specsavers 22.-25. oktober Academy 2009, Anaheim, California, www.aaopt.org 30. oktober 2. november SILMO, Paris, www.silmo.fr 31. oktober 2. november Skandinavisk optometrikongress, Asker Arr.: Norsk Selskap for Optometri, www.holmlia-optometri.no/nso Kontakt: brilavik@online.no 15.-16. November Nordic Contact Lens Congress, København From the age of five to ninety in two days www.optikerforeningen.dk 2009 18.-19. januar Eyecare 3000, Glasgow www.eyecare3000.co.uk 22.-25. januar Stockholmsmässan Arrangør: SOLF Kontakt: eva.peterson@branschkansliet.se 4.-6. april Optrafair, Birmingham www.optrafair.co.uk 24.-26. april NOFs landsmøte og fagkonferanse, Kongsberg Essilor Norge AS, Kongensgt. 2, 3601 Kongsberg, Tlf. 32 72 60 00, www.essilor.no 3.-7. mai ARVO www.arvo.org

Nyheter Studieavslutning og vitnemål Fokuser på stjernene, på mulighetene! var rektor Kristin Ørmen Johnsens budskap til årets avgangsstudenter, det vil si til bachelorkandidatene i lysdesign og optometri og til masterkandidatene i klinisk optometri. Tekst og foto: Inger Lewandowski I midten av juni kunne over 90 stivpyntede studenter motta sine vitnemål i en høytidelig seremoni på Høgskolen i Buskerud. Musikalske innslag ved duoen Toneslepe, taler ved rektor Kristin Ørmen Johnsen, dekan Janne Dugstad og studentrepresentant Marielle Skjolden, tilstedeværelse av foreldre, søsken og ektefeller og utdeling av diverse priser sørget for både spenning og en flott ramme rundt arrangementet. Landets første lysdesignkandidater Det er tre år siden første klasse i lysdesign ble opprettet som et studium under Avdeling for optometri, og synsvitenskap og de aller første 16 bachelorkandidatene kan nå gå ut i arbeidslivet. Kjell Inge Daae, som har vært en av drivkreftene bak denne nye utdanningen, var tydelig stolt av sine studenter. Nå blir det opp til dem å utforme sin egen profesjon, sa han. Mange nye optikere Hele 57 bachelorkandidater i optometri forlot skolen denne forsommerdagen. Dessverre ikke alle med alle fag bestått. Hele 16 må tilbake for å fullføre enkeltfag. Vi minner i den forbindelse arbeidsgivere om at inntil alle fagene er bestått og vitnemålet er mottatt, er disse arbeidstakerne juridisk å betrakte som studenter. Masterkandidater i klinisk optometri Hele 39 studenter har deltatt på masterutdanningen som har vært gjennomført i et samarbeid mellom Avdeling for optometri og synsvitenskap (Afos) og Pennsylvania College of Optometry (PCO). Dr. Gonen fra PCO var til stede for å dele ut vitnemålene. Han uttalte at han var meget imponert over størrelsen på denne siste klassen, og han pekte på at samarbeidet om masterutdanning mellom PCO og Afos nå har vart i hele ti år. Vi er svært glade for utviklingen av profesjonen i Norge, og vi er imponert over den menneskelige kvaliteten som våre studenter har, sa dr. Gonen. Investering i utdanning gir evig verdi. En profesjon som baserer seg på salg, vil forsvinne for det alltid vil være noen som vil kunne selge billigere. Dr. Gonen informerte om at PCO fra juli i år skifter navn til Salus University. Priser til enkeltpersoner Som vanlig ble det utdelt mange priser både til studenter og lærere. Johnson & Johnson Vision Care ga pris til den beste på hvert kontaktlinsekurs som har vært gjennomført. Prisene gikk til Åshild Martinsen og Tom Brurarøy. Göran Skjöll fikk prisen for den beste studenten på masterutdanningen. Dr. Gonen kunne fortelle at ikke bare var Göran beste student på dette kurset faktisk var han den beste studenten noen sinne! Av studentene fikk følgende Afosansatte priser: Dick Bruenech (beste foreleser), Marit Fjerdingstad (beste veileder) og Tone Holmen Holmslet (årets smil). Krogh Optikks pris for beste forbilde gikk til student Marianne Skjolden. Carl Zeiss pris til beste avgangsstudent gikk til Tone Svela. Ciba Visions pris til beste kliniker gikk også til Tone Svela. Priser til prosjekter Innen lysdesign gikk beste pris (gratis deltakelse på neste års Lysmiljø-samling) til et prosjekt om butikkbelysning. Blant optikerne gikk Specsavers pris til beste poster til prosjektet: Norske optikeres bruk av diagnostiske medikamenter ved synsundersøkelse. Prisen var gratis tur til Specsavers fagkonferanse i UK høsten 08. NOFs pris til beste hovedprosjekt, Sølvretinoskopet, gikk til prosjektet: Slitasje på brilleglass med og uten overflatebehandling i forhold til naturlige temperaturpåkjenninger som brilleglass kan utsettes for. En av bachelorkandidatene i lysdesign mottar sitt vitnemål av høgskolelektor Kjell Inge Daae, rektor Kristin Ørmen Johnsen og dekan Janne Dugstad (med ryggen til). I bakgrunnen øvrige lysdesignere som venter på tur. 6 Optikeren 5/2008

Mor (MSc) datter (BSc) På forsommerens utdeling av vitnemål møtte både mor, Mette Schlyder, og datter, Benedikte Schlyder, for å motta sine papirer. Tekst og foto: Inger Lewandowski Nyheter Optiker og ansatt på Afos Tone Holmen Holmslet fikk studentenes pris: Årets smil Mette Schlyder, Ålesund, har deltatt på den siste masterutdanningen som ble avsluttet sist vinter, og har bodd på hybel på Kongsberg hos datteren, som har holdt på med sin grunnutdanning i optometri. Nå var begge ferdig utdannet og stilte i sine flotte bunader. På spørsmål til mor Mette om masterutdanningen har vært slitsom, nøler hun. - Litt, men mest av alt har det vært moro! Vi gratulerer begge! The best master of Science student ever! sa dr. Gonen (til v.) om Göran Skjöll Morten Helgesen fra Carl Zeiss AS delte ut pris til beste avgangsstudent, Tone Svela. Mette og Benedikte Schlyder, mor og datter som sist vår fullførte henholdsvis Master of Science og Bachelor of Science i optometri. Marianne Skjolden fikk Krogh Optikks pris for beste forbilde. Prisen ble delt ut av Janne Dugstad (til v.) Helle Falkenberg delte på vegne av Ciba Vision ut pris til beste kliniker, Tone Svela. Optikeren 5/2008 7

Nyheter Presentasjon av studentprosjekter Spennvidden på årets totalt elleve studentprosjekt var stor, men det var prosjektet som omhandlet slitasje på brilleglass ved temperatursvingninger som vant hedersprisen, NOFs sølvretinoskop. Tekst og foto: Inger Lewandowski Hele fire prosjektgrupper hadde deltatt i mer eller mindre vellykkede bistandsprosjekt i Afrika, to i Tanzania og ett i Eritrea og på Madagaskar. Flere av studentene ga uttrykk for at tiden de var på stedet kunne vært utnyttet bedre dersom planleggingen hadde vært bedre, noe som skyltes vanskelig kommunikasjon i forkant mellom de gruppene som det skulle samarbeides med. Strøm og internettoppkobling er ikke like stabil i u-land som i i-land På Haydom, prosjektet som er støttet av Norges Optikerforbund, hadde studentene brukt mye tid på å systematisere verkstedet, hvor briller og glass ifølge studentene lå i en eneste haug. Men de hadde også vært ute i landsbyene rundt Haydom og foretatt screening. Nærvisustavle En gruppe hadde sett på forskjellige typer nærvisustavler og hadde som målsetting å anbefale en god nærtest for registrering av nærvisus, vurdert ut fra samsvar med logmar avstandstavle. Konklusjonen på prosjektet ble imidlertid at det er behov for å utvikle en ny nærvisustest med norsk tekst og en regelmessig logaritmisk oppbygning. Den må gå tilstrekkelig ned i størrelse til at en terskelverdi kan oppnås. Bruk av diagnostiske medikamenter Målsettingen var å kartlegge norske optikeres bruk av diagnostiske medikamenter. Konklusjonen var at hver femte optiker som jobber i optometrisk praksis og har rekvireringsrett til øyedråper for diagnostisk bruk, ikke benytter diagnostika. Men det er altså 4 av 5 som bruker øyedråper. De med lengst praksis og lengst utdanning bruker dem oftest. De med masterutdanning henviser noe mindre, slo gruppen fast. Hovedårsaken til ikke å bruke diagnostiske medikamenter oppgis å være at det ikke er vanlig på arbeidsplassen og optikers manglende yrkeserfaring. Dette prosjektet fikk Specsavers pris for beste posterpresentasjon. Bruk av Cyclopentolat 1% Målsettingen med denne litteraturstudien med en tilhørende pilotstudie var å undersøke varigheten av cycloplegi og mydriasis ved bruk av Cyclopentolat 1,0%. I pilotstudien (15 testpersoner) fant man at maksimal cycloplegi inntrådte 30 til 75 minutter etter installering av medikamentet. 5 timer og 30 minutter etterpå hadde 53% fått igjen 90% av akkommodasjonen. Pupillestørrelsen økte i gjennomsnitt med 2,72 mm. Etter sammenligning med andre studier ser man at akkommodasjonsbredden hos de fleste er tilbake i løpet av 24 timer. Transient myopi ved dataarbeid Studentgruppen hadde testet 15 forsøkspersoner under to forskjellige forhold tekstbehandling og dataspill. Arbeidsavstand på 64 cm ble benyttet. Resultatene viste at det ikke var noen tendens til transient myopi ved dataspilloppgaver, men at det ved tekstbehandling var en Jon Steinar Johnsen fra Specsavers delte ut prisen for beste poster. Fra v. veileder Vibeke Sundling, Jon S. Johnsen, Anita Bøe, Ragnheidur Regina Hansen, Camilla Christensen, Line Henningsen og Bashir Ali Ismail. 8 Optikeren 5/2008

Nyheter NOFs styreleder Hans Torvald Haugo delte ut prisen for beste hovedprosjekt til fra v. Marte Ølnes, Norunn Turtveit, Tone Svela, Ane Evensen, Kristina Breili og Anne Myklebust tendens allerede etter 5 minutter. Det var signifikante forskjeller mellom resultatene. Gruppen konkluderte selv med at den store forskjellen kunne skyldes at dataspillet som ble valgt var lite synskrevende. Brilleglass og temperaturpåkjenninger Målsettingen for prosjektet var å finne ut i hvilken grad brilleglass og overflatebehandling tar skade av temperaturpåkjenninger og pusseslitasje. Konklusjonen var at brilleglass ikke tar skade av normal temperaturpåkjenning som de utsettes for daglig (-20 til +40 grader), men 2,1% av glassene som ble utsatt for +80 grader, fikk skader. Ser man kun på gruppen for glass med overflatebehandling, tok 12,5% av glassene som ble varmet opp til 80 grader, skade. Ved både temperaturpåkjenning og pussing tok 16,7% av samtlige glass skade. Krakelering kan oppstå mellom glasset og coatingen og mellom coatinglagene. Dette prosjektet fikk Norges Optikerforbunds pris for beste hovedprosjekt, Sølvretinoskopet. Instrumenter i optiske praksiser Formålet med dette prosjektet var på den ene siden å kartlegge hvorvidt optiske praksiser har nok instrumenter til å gjennomføre en forsvarlig synsundersøkelse. På den andre siden ønsket prosjektet å se om det har skjedd en økning i salg av instrumenter etter 2004, da optikerne fikk mulighet til å bruke diagnostiske medikamenter. Resultatet av undersøkelsen som ble foretatt, viser at 84% av optikerforretningene oppfyller minimumskravet i følge NOFs retningslinjer i klinisk optometri. Det har vært en økning i samlet salg av instrumenter fra 2003 till 2007 på 18,9%. Størst har økningen vært i salget av spaltelamper og pakometre. Praksis i optikerstudiet Studentene ønsket å se på praksisdelens utvikling med fokus på synsundersøkelsen. Man fant at mange studentplasser ikke oppfylte kravene til antall synsundersøkelser og observasjoner, og at det var variasjoner i hvilke teknikker, tilstander og patologi studentene ble introdusert for. Likevel rapporterte tredje kull studenter (2008) om at 90% hadde fått innføring i nye teknikker. Mange rapporterte om bra engasjement fra arbeidsgivers side, blant annet ved at flere hentet inn pasienter med patologiske tilstander. Konklusjon Som vanlig var nivået på fremleggelsene høyt og den teknisk fremleggingen bra, men var det bare undertegnede som satt igjen med et inntrykk av at årets nivå lå et hakk under det som vi har blitt vant med de senere årene? Optikeren 5/2008 9

Nyheter Direkte henvisning høringssvarene I mars sendte Helse- og Omsorgsdepartementet et forslag om direkte henvisningsrett fra optiker til øyelege ut på høring. Høringsfristen var satt til 13. juni. Vi har sett på svarene. Av Inger Lewandowski Mest interessant har det naturligvis vært å se Norsk Øyelegeforenings offisielle svar på høringen. Skuffende, men dessverre ikke overraskende, konkluderer svaret med at Et klart flertall i styret i Norsk Øyelegeforening går imot at optikerne skal få henvisningsrett til øyelege. Positivt, sett fra optikernes side, fortsetter imidlertid konklusjonen med at Et mindretall går inn for at optikerne skal få det. Øyelegenes flertall I sin begrunnelse for ikke å gå inn for direkte henvisning uttaler flertallet følgende: Optikerne har, som og på linje med sykepleiere og bioingeniører, en begrenset medisinsk utdannelse. De bør derfor ikke selvstendig diagnostisere, kontrollere og behandle øyesykdommer. Optikerne legger opp til omfattende dyre screeningundersøkelser (med meget kostnadskrevende apparatur) av friske mennesker. For den enkelte pasient blir her kostnadsnivået langt høyere enn å gå til selve øyelegen. Vi ønsker ikke legitimere at 1200 optikere årlig utfører 1.000.000 undersøkelser (...) på friske mennesker for å finne et forsvinnende lite antall sykdommer (4%). De fleste pasientene med øyesykdom vil i de aller fleste tilfellene komme seg til øyelege via allmennlege uten å gå veien om optikernes fordyrende mellomledd. Ved å gi optikerne henvisningrett vil man legitimere optikernes praksisprofil. Vi ønsker ikke legitimere at denne dyre screeningen blir et ledd i utredning av øyesykdommer. Kliniske funn både fra optiker og allmennlege inneholder ofte mangler og feil. Som øyelege må vi kontrollere disse funn. Vi sparer altså ikke så mye tid selv om optikerne har brukt kostnadskrevende apparatur i sine undersøkelser. Ved direkte henvisning vil ca 300 øyeleger måtte forholde seg til henvisninger fra ca 1200 optikere. Øyelegen vil få betydelig merarbeid med å vurdere pasientenes generelle helse og medisinbruk (noe allmennlegene gjør både bedre og raskere enn spesialistene). Øyelegene vil også få en opplærings plikt overfor optikerne i distriktet. Dette vil kreve tid. I tillegg må en mengde epikriser skrives. Alt i alt vil øyespesialistene bli belastet med ikke ubetydelig merarbeid og det vil redusere effektiviteten i øyehelsetilbudet. Øyelegenes mindretall Mindretallet mener at det er riktig å gi optikere direkte henvisningsrett til øyelege. Det begrunnes med at en slik ordning vil medføre en rasjonaliserende og publikumsvennlig endring innen helsebyråkratiet. Pasienten vil unngå et byråkratisk mellomledd som medfører forsinkelser og også unødig tidsbruk, både for den enkelte pasient og for viderehenvisende instans/fastlege. De peker også på at dette er en samfunnsøkonomisk god ordning. Ortoptistene negative Norske Ortoptisters Forening går imot departementets forslag om direkte henvisningsrett. Dette begrunnes med at optikere på grunn av manglende øyemedisinskfaglig forståelse noen ganger vil uroe pasienten unødvendig med sine funn, til tross for at disse er innen normalområdet. Noen ganger henvises pasienter videre til unødvendige undersøkelser ved øyeleger. De skriver videre: Ikke relevante henvisninger vil belaste øyelegen med konsultasjoner, denne urasjonelle bruken av øyelegens ressurser vil stjele kapasitet, som kunne komme mer behovstrengende til gode. I tillegg belastes samfunnet for kostnader. Optikerne tar betalt etter hvilke undersøkelser de utfører. Pasienten har ikke mulighet og ta en egen vurdering på om det er nødvendige undersøkelser som optikeren utfører og pasienten blir belastet med utgifter. Norske Ortoptisters Forening kan ikke se at direkte henvinsingsrett vil spare pasienten for utgifter. Mange positive svar Norsk Glaukomforening er helt enig i at optikere får adgang til å henvise til øyelegespesialist i tråd med departementets brev... De peker på at det i Norge er et mørketall på om lag 20.000 personer som ikke vet at de har glaukom. Foreningen ser optikerne som viktige aktører i arbeidet med å redusere dette tallet. Norsk Synspedagogforening mener at henvisning direkte fra optiker til øyespesialist vil kunne avdekke alvorlige øyesykdommer tidlig, for eksempel glaukom, macula degenerasjon, diabetes retinopati og retinitis pigmentosa. De konkluderer med at de ser utelukkende fordeler ved en slik lovendring. Norsk Manuellterapeutforening støtter også forslaget om at optikerne gis henvisningsrett til øyelege. Det samme gjør Norges Diabetesforbund. Datatilsynet har ingen konkrete merknader til høringen. Avdelingsoverlege ved Øyeavdelingen Sørlandet Sykehus, Jon Erik Slagsvold, mener at tiden er overmoden for å gi optikere adgang til å henvise pasienter direkte til øyespesialist utenfor sykehus. De er kompetente øye-fagfolk. De langt fleste fastleger dekker ikke lenger øyefaget tilfredsstillende. skriver han. Norges Optikerforbunds kommentar NOF har gitt et utfyllende høringssvar, hvor hovedkonklusjonene går ut på at man er enig i innholdet og betraktningene i høringen. Man mener også at for- 10 Optikeren 5/2008

BCLAs nye president er oftalmolog Tekst: Kathinka Jeber slaget representerer en pasientvennlig og samfunnsøkonomisk lønnsom ordning. I et tilbakeblikk peker NOF på at optikere henviste direkte til øyelege fram til 1995. Inntil da sidestilte øyelegene henvisning fra optiker med henvisning fra primærlege når det gjaldt utløsning av takst. Etter innsigelser mot ordningen fra Rikstrygdeverket (1995) kompenserte øyelegene ved å kreve ekstra egenbetaling av pasientene, samt ved bruk av tidstakst. På grunn av endringer i driftsavtalesystemet falt imidlertid denne muligheten bort i 1998, noe som i praksis betydde at direkte henvisning fra optiker til øyelege falt bort. Den gangen var både Norsk Oftalmologisk Forening og Norges Optikerforbund opptatt av å få gjenopprettet ordningen. I samarbeid skrev de brev til departementet og fikk møte med statssekretæren. Organisasjonene var enige om at den nye ordningen ikke var pasientvennlig. Også i 2003 var de to foreningene enige om at direkte henvisning burde innføres igjen. Dette fremkommer i et felles notat til departementet. NOF bemerker at Optikernes daglige virke ikke er å regne som screening, men målrettede undersøkelser for de ulike pasientgrupper. Konklusjon i november? Høringen om direkte henvisningsrett vil antagelig ikke være ferdigbehandlet i departementet før i november måned. En av grunnene til at det tar så lang tid, er at det nylig er blitt utnevnt ny helseminister. BCLA-konferansen dannet en høytidelig og fin ramme rundt skifte av president. Nick Atkins som åpnet konferansen, gir nå jobben videre til oftalmolog Sarah Jonikoun. Hun jobber ved St. Thomas Hospital i London, hvor hennes spesielle interesse er medisinsk kontaktlinsetilpassing og svaksyntoptikk. Sarah Janikoun sier hun legger vekt på BCLAs evne til å samle så mange ulike grener av helsefaget til det beste for pasienten og utviklingen av faget. Hun er stolt over at Storbritannia har en slik organisasjon, da så mange andre mislykkes i å kommunisere på tvers av yrkesgruppene. BCLA vil det neste året utføre en stor undersøkelse for å finne ut hva medlemmene ønsker og Sarah Janikoun sier hun ser frem til å ta fatt på de oppgavene undersøkelsen vil avsløre at det er behov for. Folket vil til spesialist 9 av 10 ønsker å bli henvist til øyelege dersom det gjøres funn hos optiker, viser tall fra TNS Gallup Av Daniel Rees, TNS Gallup Sett at du er på synsundersøkelse hos optiker og får beskjed om at det er gjort funn som gjør at du bør henvises til lege. Ville du da foretrekke å bli henvist til fastlege, øyelege, eller ingen av de to? Spørsmålet ble stilt i Forbrukerundersøkelsen 2008 og gikk til et landsrepresentativt utvalg av befolkningen. Hele 89% svarte øyelege, mens kun 9% oppga at de foretrakk fastlegen. Basert på denne undersøkelsen ser det altså ut til å være stor folkelig støtte for regelendringen som gir optikere rett til å henvise direkte til spesialist. Sarah Janikoun tar over presidentvervet i British Contact Lens Association etter Nick Atkins. Foto: Frank Elliot Optikeren 5/2008 11

Nyheter Arbeid for WCO Statistikk fra hele verden En verdensomfattende optometriundersøkelse er under utarbeidelse. Spørsmålene ble laget i Norge for to år siden. Nå lager Pelle Knudsen en dataversjon. Tekst og foto: Inger Lewandowski WCO på flyttefot Etter 12 år i USA flytter nå optikernes verdensorganisasjon tilbake til London og College of Optometry. Tekst: Inger Lewandowski På et møte i Oslo i juni måned demonstrerte Pelle Knudsen hvordan spørsmålene fra en stor optometriundersøkelse kunne legges ut på Internett og besvares av det enkelte land. Han forklarte at en del grunnleggende data, som for eksempel folketall, bruttonasjonalprodukt etc kan hentes inn automatisk fra andre databaser og brukes som grunnlag for beregninger og statistikk. Informasjoner fra det enkelte land vedrørende eksempelvis antall optikere, type og lengde utdanning og nivå på yrkesutøvelsen kan legges inn av personer lokalt som utstyres med en adgangskode. De fleste dataene vil være åpne og vil, straks de er lagt inn, kunne leses av alle. Mange vil også automatisk gå inn i en statistikk som gir en samlet oversikt over alle landene som har svart. Bryony Pawinska, generalsekretær i College of Optometry, deltok på møtet og var begeistret for Pelles løsningsforlag. Hun påtok seg straks, sammen med en statistiker som er tilknyttet hennes organisasjon, jobben med å tilrettelegge spørsmålene med tanke på interaktive besvarelser på nettet. Også Magne Helland, som underveis i prosessen hadde kommet med en rekke innspill til innsamling og presentasjon av data, var fornøyd med Pelles forslag. Hvorfor spørreundersøkelse? World Council of Optometry (WCO) er en verdensomspennende organisasjon som har som hovedoppgave å bistå egne medlemsland i sin utvikling av optometrien. For å gjøre dette effektivt, er det viktig å vite mest mulig om hvert enkelt land. For to år siden ble det bestemt at det skulle utarbeides et spørreskjema som kunne sende de medlemslandene som ønsket hjelp. Norge påtok seg å lage et utkast til et slikt skjema, og dette ble utarbeidet av Tone Garaas og undertegnede. Men skjemaet ble aldri sendt ut til medlemmene. Grunnen var at man besluttet å sende ut skjemaet på data, og ingen påtok seg jobben med å gjøre det. Etter to år var det igjen Tone Garaas som tok tak i saken etter å ha snakket med Per Kristian (Pelle) Knudsen. Han mente at dette måtte være en grei sak å få til, men så straks muligheten for en interaktiv og mye mer elegant løsning enn den som opprinnelig var tenkt. Nå jobber han aktivt med denne, som skal presenteres for styret i WCO i november i år. Fra 1. juli i år har sekretariatet til World Council of Optometry (WCO) sitt kontor i London, nærmere bestemt i lokalene til College of Optometry, og er med dette tilbake der det var i årene før det flyttet til Pennsylvania College of Optometry i USA. President Robert Chappell informerte om at det til sammen hadde vært fem organisasjoner fra fire kontinent som hadde meldt sin interesse for å få sekretariatet til seg. College of Optometry arbeider for forbrukernes beste og er en profesjonell, vitenskapelig og eksaminerende organisasjon for optometrien i UK. Organisasjonen ble dannet i 1980, og dens mål og formål ligger nært opp til WCOs mål og formål. Dr. Chappell kommenterte: Jeg er glad for at kontrakt har blitt inngått med College, og ser fram til å arbeide med vår nye partner mot felles mål om å forbedre kvaliteten og tilgjengeligheten av synshelse internasjonalt. WCO representerer 200.000 optikere og optometrister fra 75 medlemsorganisasjoner i 43 land. Kilde: Pressemelding fra WCO, 27. juni Fra v. Pelle Knudsen, Tone Garaas, Magne Helland og Bryony Pawinska diskuterer hvordan optometriske data og statistikk best skal samles inn fra hele verden. 12 Optikeren 5/2008

1. Smører om morgenen 2. Fukter hele dagen 3. Holder øynene friske helt til slutten av dagen Friske øyne 14 000 ganger om dagen * Verdens første linse med trippel virkende fukteffekt. Den aktiveres 14 000 ganger om dagen, hver gang man blunker. Det bidrar til at dine kunder opplever en enestående komfort hele dagen. DAILIES AquaComfort Plus - frisk og komfortabel i hvert eneste øyeblikk. For å bevise hvor bekvemme DAILIES AquaComfort Plus er har vi latt DAILIES -brukere prøve og sammenlikne nye DAILIES AquaComfort Plus med DAILIES. Resultatet er klart: 4 av 5 foretrekker DAILIES AquaComfort Plus når det gjelder komfort. DAILIES AquaComfort Plus lanseres som et tillegg til nåværende DAILIES, som et premiumprodukt for dine mest krevende kunder. TRIPPEL VIRKENDE FUKTEFFEKT! Blunk, så forstår du * Ciba Vision. Data on Fille 2007.

Nyheter Hvorfor ikke multifokale linser? Bausch & Lomb tror at mange ville være tjent med å få tilpasset multifokale linser, og tilbyr tilpasserne seminarer for å få erfaring i denne typen tilpassinger. Det første seminaret var hos Mojord & Thoresen i Fredrikstad. Tekst og foto: Inger Lewandowski Bausch & Lomb tror at en av grunnene til at mange optikere ikke tilbyr sine kunder multifokale kontaktlinser er at de føler seg usikre, fordi denne tilpassingen skiller seg fra den klassiske kontaktlinsetilpassingen. Det kom også fram i løpet av fjorårets tilpassingsseminarer at optikerne foruten teoretisk kunnskap også ønsket seg en mer praktisk veiledning i å tilpasse multifokale linser. Kasus En håndfull personer hadde kommet til Fredrikstad for å ta del i det første seminaret i praktisk tilpassing av multifokale kontaktlinser. Etter en kort teoretisk innledning, dukket de potensielle brukerne opp på løpende bånd. Alle var presbyope og hadde meldt seg etter en annonse som Mojord & Thoresen hadde satt inn i Fredrikstad Blad. Noen av dem hadde tidligere samme dag fått tilpasset et par linser og skulle komme inn til kontroll, mens andre fikk satt linser på for første gang der og da. Deltakerne ble fordelt på to kontaktlinserom. Etter at nødvendige forundersøkelser var gjort av medarbeiderne, ble kundene sendt inn for linsetilpassing. En av de første som kom inn på det rommet hvor jeg befant meg, var en mann på 52 år. Han hadde tidligere kun brukt ferdigbrille, men var frustrert over brillene som aldri var der han trengte dem. Mannen var båtselger og brukte ikke brillene når han snakket med kunden og viste fram båten, men så var det dette med å lese brosjyrer og å skrive kontrakter da! Da hadde brillene en tendens til å være borte. Båtselgeren fikk multifokale kontaktlinser på (addisjon low) og beskjed om å se ut i rommet. Var det noe forskjell? Kunne han se klart? Ingebret Mojord tok fram en avis og ba ham om å lese over- skriftene. Jo da, det gikk greit. Han hadde ingen ubehag og syntes alt virket bra. Etter en del informasjoner ble han sendt ut til medhjelperne som skulle lære ham å ta ut og sette på igjen linsene, og som skulle avtale tid for kontroll. Erfaringsutveksling Både før, under og etter linsetilpassingen diskuterte optikerne blant annet hva man skal si og ikke si og hva man skal prøve. Mange gode tips ble delt med andre. Alle de potensielle brukerne i vårt rom så for seg at livet kunne bli lettere på mange måter med linser. En uttalte spontant at dette jo var som en ny verden! - Det er viktig å gjøre egne erfaringer, sa Anita Hermelin fra Bausch & Lomb ved oppsummeringen om ettermiddagen. Derfor bør det ikke være for mange optikere som deltar samtidig på seminaret. Optikerne som deltok hos Mojord & Thoresen skal nå være referanseoptikere for optikerne i sitt område. Tanken er å gjennomføre mange flere lignende seminar over hele landet. Det er i hvert fall ingen tvil om at deltakerne satte pris på opplegget deltakelsen i diskusjonene var upåklagelig. At seminaret er gratis for deltakerne og at det gir 6 etterutdanningspoeng er jo heller ingen ulempe. Ingebret Mojord sjekker hvilket øye som er dominant hos en av de potensielle kontaktlinsebrukerne. 14 Optikeren 5/2008

Rodenstocks univers av progressive glass Progressive glass fra Rodenstock: Impression FreeSign Det beste tilgjengelige individuelle glasset Multigressiv MyView Det beste tilgjengelige optimaliserte progressive glasset Progressiv PureLife Det beste tilgjengelige klassiske progressive glasset For mer informasjon: www.rodenstock.no

Nyheter Brillefri ferie Også jeg ble overtalt til å prøve multifokale linser på seminar hos Mojord & Thoresen, selv om jeg nok ikke var den enkleste kandidaten. Tekst og foto: Inger Lewandowski - Hvordan er det med deg, har du prøvd multifokale linser? spør Anita Hermelin og setter blikket direkte på meg. Jo da, jeg må innrømme at jeg nok hadde prøvd for mange år siden da de første multifokale linsene kom på markedet, men at dette strandet etter mitt første forsøk på å kjøre bil i tunnel. Det ble for mørkt. - Ellers har jeg enstyrke daglinser som jeg bruker en sjelden gang når jeg spiller golf eller går på ski! Etter å ha fått forsikringer om at de multifokale linsene nå er mye bedre enn før, er jeg klar til å prøve igjen. Forundersøkelser blir gjort. Styrken ble fastslått til avstand -2,25 (h) og -2,50 (v). Etter kamp (jeg liker ikke at andre tar på mine øyne) fikk Øyvind Krogh endelig puttet linsene inn på øynene mine og jeg så fantastisk på avstand. På nær så jeg lite. Han hadde prøvd med addisjon low. Ny kamp og samme linsestyrker, men addisjon high var på plass. Og se der det var nok en helt annen verden! Nå kunne jeg lese på nært riktignok ikke helt klart, men det gikk greit. Jeg ble forklart at hjernen selv skal innstille seg på bruken av disse linsene, slik at også nærarbeid skal bli lettere etter et par dager. Jeg tar sjansen og kjører hjem med linsene på. Det går greit, også gjennom Oslofjord-tunnelen. Avstandssynet er det ingenting å si noe på. Hjemme om kvelden vil jeg lese videre i boken min med små skrift. Det går ikke. Jeg tar linsene ut. Ei uke senere reiser jeg på ferie til Kypros og har linsene med. Det ble en svært god opplevelse. Fantastisk å kunne sette på seg linser og så ikke tenke noe mer på det resten av uka! (Jeg sov med linsene og det gikk helt utmerket.) Også lesing gikk greit, vel og merke så lenge det var lyst, og jeg leste mye. Behagelig var det også å kunne sette på seg et par solbriller dette er jeg jo ikke vant med. Hjemme igjen har linsene funnet veien til etuiet. Jeg har problemer med å jobbe på dataskjermen med dem. Men ved hjelp av Jon Thoresen håper jeg å få løst problemet. Uansett er de jeg har kjempefine til ferie og fritid. Øyvind Krogh setter multifokale linser på artikkelforfatteren. 16 Optikeren 5/2008

EN UTFORDRER MÅ HA NOEN FORDELER Hvis man skal vinne frem blant etablerte markedsaktører, må man være bedre enn dem. Det gjelder deg som optiker og det gjelder oss som glassleverandør. «Your success is our vision». Vår visjon er å hjelpe våre kunder til bedre lønnsomhet. Det krever blant annet at vi er en fleksibel og effektiv leverandør. I et lokalt marked trengs lokale tilpasninger. Hvordan ser konkurransesituasjonen ut ved din butikk? Skiller du deg ut fra konkurrentene? I tillegg til at vi kan love høy kvalitet, stabil levering og fleksibilitet, må vi tilby noe ekstra for å få deg til å velge Hoya som glassleverandør. Ta kontakt med oss og finn ut hva vi kan tilby deg. Hoya Lens Norway AS Kundeservice: Ordre telefon: 800 31 505 Ordre faks: 800 31 506 E-post: ordre@hoya.no Administrasjon: Telefon: 974 31 505 Faks: 947 64 196 E-post: post@hoya.no Your success is our vision

Nyheter Ny sjef i Bausch & Lomb I anledning British Contact Lens Associations årlige møte inviterte Bausch & Lomb til pressekonferanse for å presentere sin nye sjef: Gerald M. Ostrov. Han ble utnevnt til styreleder og daglig leder tidligere i år. Tekst: Kathinka Jeber Gerald Ostrov har erfaring fra både Ciba Consumer Pharmaceuticals og som styreleder for Johnson & Johnson Vison Care, hvor han jobbet i over 10 år. Han både kjenner og er godt kjent i bransjen og gir inntrykk av å være svært interessert i utviklingen av markedet og tilbudet til pasienten. Som i sin tale på konferansens andre dag, var han opptatt av å formidle ideen om potensialet for en generell økning av markedet der hele industrien, inkludert kontaktlinsetilpasserne i den enkelt klinikk, jobber sammen for å få flere kontaktlinsebrukere. Han fremholder at potensialet for å øke hele markedet er stort og at en samlet vekst vil være atskillig mer lønnsomt og klokt enn å stjele markedsandeler fra konkurrentene. Dette er ikke helt nye tanker, og på spørsmål om hvordan dette skal kunne gjøres, trekker han frem forbrukergrupper det er satset for lite på, som tenåringer og presbyope. Utvikling av nye produkter og et tett samarbeid med de som jobber med pasientene er også viktig mener Gerald Ostrov. Han legger ikke skjul på at vi nok vil se langt mer forbrukerrettet reklame, men sier samtidig at Bausch & Lomb ønsker at kunden skal spørre sin optometrist om kontaktlinser, ikke forlange et konkret produkt. En økning av livskvalitet vil alltid være det viktigste, og pris blir mindre viktig, tror Ostrov, som synes at tilpasser eller operatør innen refraktiv kirurgi kan være for forsiktig på kundens vegne til å tilby nye produkter. B&L produserer også intraokulære linser. Et økt volum og flere linsebrukere er målet, og spesialprodukter innen kontaktlinser vil nok i fremtiden tilfalle de mindre produsentene. På årets konferanse hadde Bausch & Lomb også satt fokus på compliance, da en ny undersøkelse av Phillip Morgan på vegne av B&L viser at det er nøkkelen til mer fornøyde kunder. Både linsebruker og tilpasser må bli bedre. Kunnskapene om det norske markedet spesielt var nok foreløpig ikke helt på plass, men han kunne opplyse at han kjenner og liker Norge godt fra sine turer både til Lillehammer OL og med Hurtigruten. Velkommen til årets store begivenhet EGOcup 2008 Lørdag den 20. september braker det løs! Starten går fra Strömstad Golfklubb. Overnatting og middag på Hotel Laholmen, Strømstad. For nærmere informasjon tlf 81 52 10 45 eller til e-post tom.flemming@ego.se Husk! Påmelding senest 5. september 18 Optikeren 5/2008

Safi lo Nordic - Gratis telefonnummer 800 31 070 - Fax 800 31 091 - Mail: call.scandinavia@safi lo.com - www.safi lo.com mod. SD203

Nyheter Vellykket bistandsprosjekt i Afrika Tekst: Inger Lewandowski Lions Norge har i samarbeid med Norad bidratt med 88 millioner kroner for å etablere øyehelsetjenester i Uganda og Malawi. Prosjektet er en del av Lions Clubs International Foundations (LCIF) globale flaggskipkampanje SightFirst. Siden 1993 har Lions Norge med støtte fra Norad drevet egne øyehelseprosjekter i Uganda og Malawi. Til nå har prosjektene resultert i seks øyeklinikker, seks poliklinikker og to opplæringssentre, over 70 000 pasientundersøkelser og 34 000 øyeoperasjoner. Prosjektene er gjennomført i tett samarbeid med helsemyndighetene i de to landene og i dag driftes øyeinstitusjonene med egne midler og lokale ressurser. Ingen andre land kan vise til et tilsvarende prosjekt som det Norad og Lions Norge har utviklet i samarbeid med myndighetene i Uganda og Malawi. Dette dekker en befolkning på 13 millioner mennesker. Lions Clubs International Foundation (LCIF) har samlet inn over 200 millioner dollar til SightFirst II. Tallet ble offentliggjort 26. juni på Lions Clubs International Convention i Bangkok og markerte avslutningen på SightFirst II. Midlene som er samlet inn i løpet av tre år skal brukes i arbeidet med å gjenopprette og redde synet til over 37 millioner mennesker som lider av kurerbar blindhet. Minimum 100 millioner dollar av kampanjemidlene skal brukes til å begrense og eliminere hovedårsakene til kurerbar blindhet inkludert stær. Stær er den vanligste årsaken til blindhet. Ytterligere 50 millioner dollar skal brukes til å bekjempe nye og alarmerende trusler mot mennesker syn, som for eksempel diabetisk retina. Ettersom kampanjens mål var 150 millioner dollar og Lions samlet inn over 50 millioner dollar mer, kan Lions også finansiere forskning og rehabilitering i utviklingsland. Kilde: NTB, www.ntbinfo.no 40 minutter på Optikeren 50 40 30 20 10 0 Prosent Under 15-30 30-60 1-2 Over 15 min min min timer 2 timer I slutten av juli spurte vi optikerne om deres mening om Optikeren. Rett før bladet går i trykken har det kommet inn 341 svar. Av disse kan vi se at bladet leses flittig. Se figur. Dersom vi regner litt nøyere på dette finner vi at våre lesere i gjennomsnitt bruker ca 40 minutter på hver utgave, et svar som vi tolker slik at alle finner noe stoff for seg. Spørreundersøkelsen kan besvares helt fram til slutten av august, og vi håper på å få inn enda flere svar for å få en best mulig oversikt over hva våre lesere mener. Takk til alle som har svart så langt! Laserkirurger testes i UK Tekst: Inger Lewandowski De første uavhengige sertifikatene for laserkirurugi har nå blitt utstedt av Royal College of Ophthalmologists. Målet er å forbedre standarden og å øke forbrukernes tillit til operasjonen. Etablerte og nyutdannede kirurger vil bli testet i forhold til kompetanse i praksis, tilfredsstillende årlige vurderinger og profesjonell etterutdanning. I en kort periode vil etablerte kirurger kunne få sertifikatet uten å ha gjennomgått full testing, men da må de kunne fremvise et omfattende materiale. - Målet er at forbrukere og industrien skal ha tillit til at kirurgene hele tiden har et godt nivå både når det gjelder praksis, kunnskap og forståelse, sa Jeremy Prydal, leder av foreningens refraktiv kirurgi-komité. Kilde: Optician 11.07.2008 Etterlyser klarere regler I et brev til Helse- og omsorgsdepartementet, Samferdselsdepartementet, Helsedirektoratet og Vegdirektoratet etterlyser Norsk Psykologforening klarere regler for helsepersonells plikt til å varsle om pasienter med helseproblemer som gjør dem til farlige sjåfører. Her opplyses det at psykologer jevnlig kommer i kontakt med pasienter som har helseproblemer av en slik art at det har betydning for evnen til å føre motorkjøretøy. Etter psykologforeningens mening er gjeldende regelverk utformet slik at det ikke kommer tydelig fram at psykologer og optikere, i likhet med leger, har meldeplikt til fylkesmannen dersom de blir kjent med at personer med flysertifikat eller førerkort for motorvogn ikke tilfredsstiller de helsemessige kravene som blir stilt. De påpeker at det er viktig med klarere regler for å øke psykologers bevissthet og gjøre det enklere for psykologer å melde fra når det er nødvendig å beskytte trafikanter mot farlige sjåfører. Kilde: nordlys.no 20 Optikeren 5/2008