Stomiboken
Forord Stomiboken beskriver de grunnleggende tingene man bør vite når man blir stomioperert. Boken er tenkt som en klargjørende støtte før operasjonen, og den besvarer også mange av spørsmålene som naturlig dukker opp etter operasjonen, om for eksempel kosthold, mosjon og samliv, samt spørsmål om hvordan man velger stomibandasje. Teksten er skrevet i samarbeid med stomisykepleier Eva Carlsson, Meta Gylin, Laila Nilsson, Eva Person og Katarina Svensson, som vi med dette takker varmt. Vi takker også stomisykepleierne Torill Olsen og Vigdis Dagsland som har gransket og tilrettelagt boken for norske forhold. Stockholm, 6. maj 2010 ConvaTec ConvaTec 2010
Innhold Innledning / 5 Hva er en stomi? / 6 Mage-tarmkanalen / 7 Urinveiene / 7 Hudpleie / 8 Ulike typer stomier / 8 Ileostomi og loop-ileostomi / 9 Colostomi / 11 Urostomi / 13 Bli kjent med bandasjen din / 15 Skifting av bandasje / 17 Å leve med stomi / 21 Kostholdsråd for stomiopererte / 23 Spørsmål og svar / 27 Et historisk tilbakeblikk / 30 Hvor finner jeg mer informasjon? / 32 Egne notater / 34 Liten medisinsk ordliste / 36 Liten reiseparlør / 38 ConvaTec / 41 4 STOMIBOKEN/CONVATEC
Innledning Stomioperasjoner utføres hver dag med utmerket resultat. Likevel er det naturlig at du som skal få en stomi, kanskje føler uro før operasjonen og livet som stomioperert. Det er du i så fall ikke alene om, slik reagerer de fleste. Samtidig vet vi av erfaring at mye av uroen skyldes ubesvarte spørsmål og bekymringer, som lett kan avklares gjennom bedre informasjon. Stomiboken forklarer på en enkel og grei måte hva det innebærer å få en stomi. Her kan du lese om de vanligste stomitypene, hva man bør tenke på når man er stomioperert, og hvordan man tar vare på stomien og huden rundt den. Du finner også informasjon om hvordan du velger bandasje, samt konkrete råd om kosthold, mosjon og andre aspekter av dagliglivet. I et eget kapittel gir vi raske svar på vanlige spørsmål, og i slutten av boken finner du et historisk tilbakeblikk på hvordan kirurgien og stomipleien har utviklet seg. En kortfattet medisinsk stomiordliste og en engelsk-norsk parlør tror vi også kan være til nytte. Det finnes mange ulike grunner til at man blir nødt til å få utført en stomioperasjon. Hos små barn skyldes det ofte medfødte misdannelser, hos ungdommer handler det om inflammatoriske tarmsykdommer, og hos eldre oftest om svulster. Samtidig betyr framskrittene innenfor moderne kirurgi at mange bare trenger å ha stomien en begrenset tid. Man snakker da om en midlertidig eller temporær stomi, til forskjell fra en permanent. Nyfødte barn har eksempelvis ofte bare sin tarmstomi i begrenset tid, mens en urostomi på voksne alltid er en permanent løsning. Til tross for alle forskjeller og varianter, er det likevel likheten mellom oss mennesker som dominerer. I den forstand er vi aldri alene, men kan alltid lære av andres erfaringer og søke støtte og inspirasjon i andres eksempel. Det er vår ambisjon og vårt håp at Stomiboken nettopp skal kunne tilby slike erfaringer og gode eksempler. STOMIBOKEN/CONVATEC 5
Hva er en stomi? Ordet stomi kommer fra gresk og betyr åpning. I legevitenskapen beskriver ordet en kirurgisk konstruert åpning på kroppen, oftest et hull gjennom bukveggen der tarmen munner ut. I disse tilfellene er det altså tarminnholdet som tømmes via stomien. Også urin kan avledes via en stomi konstruert av en del av tynntarmen; i så fall snakker man om en urostomi. En stomi er rund eller litt oval i formen, den har en frisk rødaktig farge og er litt fuktig. Størrelsen varierer fra person til person, men lengden pleier å være 1 3 cm avhengig av hva slags stomi det er tale om. Ettersom den ikke har noen nerveender, kjenner man ingen smerte eller andre følelser der. Derimot har stomien mange blodkar som lett kan blø. Dette er helt normalt og fullstendig ufarlig. Like etter operasjonen er stomien hoven, men det forsvinner gradvis med tiden. Ettersom stomien ikke er følsom eller har lukkemuskler, kan den ikke signalisere eller bidra til en kontrollert tarmtømming. Stomien er med andre ord inkontinent, og derfor må man som stomioperert alltid bruke en bandasje (hudbeskyttelse med pose) som samler opp tarminnholdet eller urinen. En stomi er en kirurgisk konstruert åpning på buken der en del av tarmen munner ut. 6 STOMIBOKEN/CONVATEC
Mage-tarmkanalen Mage-/tarmkanalen Mage-tarmkanalen eller med et annet ord fordøyelsessystemet kan sammenlignes med en baklengs fabrikk, der maten blir spaltet i stadig mindre deler. Det begynner i munnen og slutter i endetarmsåpningen. På reisen gjennom kroppen går maten gjennom både en mekanisk og en kjemisk nedbryting, slik at vi kan nyttiggjøre oss de viktige næringsstoffene. Nedbrytingen starter altså i munnen, der maten tygges og blandes med spytt. Via spiserøret kommer maten så ned i magesekken, der den blir ytterligere brutt ned av saltsyre. Deretter venter den 4 5 meter lange tynntarmen, der enzymer og galle fortsetter nedbrytingen av blandingen, som nå ligner en slags grøt. Her blir de fleste næringsstoffene absorbert, og når tarminnholdet går videre til tykktarmen, er fordøyelsen i praksis avsluttet. Tykktarmen, som er ca. 1,5 m lang, inneholder en stor mengde nyttige bakterier som delvis produserer vitaminer og delvis hjelper til med å bryte ned en del stoffer som er vanskeligere å fordøye, som for eksempel cellulose. Ellers er tykktarmens hovedoppgave å ta opp igjen salter og vann. I den siste delen av mage-tarmkanalen, endetarmen, samles den ferdige avføringen. Når tarmen er full, får vi signaler om at det er på tide å gå på toalettet. Hvor ofte man trenger å tømme tarmen er individuelt, og det samme gjelder hvor mye avføring man produserer, men de fleste har avføring én gang om dagen, og avgir da 0,2 0,5 liter avføring. De kjemiske prosessene i tarmen skaper gasser, avhengig av hva vi spiser og bakterienes arbeid i tarmen. Normalt produserer vi ca. 1,5 liter gass i døgnet. Urinveiene Urinveiene Nyrene har en stor betydning for vårt indre miljø. De regulerer blant annet salt- og væskebalansen i kroppen, og utskiller slaggprodukter fra fordøyelsen. (De spiller også en rolle i reguleringen av blodtrykket.) Hvert døgn passerer 1500 2000 liter blod blodkarene i nyrene. Av denne enorme mengden væske produseres 1,5 2 liter urin. Urinen som dannes i nyrene renner så via urinveiene ned til urinblæren, der den blir lagret til det er på tide å tisse. Tømmingen skjer via urinrøret, og muskelgruppene som styres både av det bevisste og ubevisste nervesystemet. Det sist- STOMIBOKEN/CONVATEC 7
nevnte kan vi ikke påvirke, men det førstnevnte styres av viljen, så vi kan knipe med musklene og holde igjen urinen til det passer å tømme blæren. Hudpleie Huden rundt stomien må beskyttes fra å komme i direkte kontakt med avføring eller urin, ved hjelp av en korrekt tilpasset stomibandasje. Urin og tarminnhold inneholder nemlig stoffer som kan skade huden, og det er av største betydning at bandasjen slutter tett rundt stomien. Moderne stomibandasjer inneholder skånsomme klebemidler. Allergi mot bandasjematerialene er uvanlig, men kan forekomme i sjeldne tilfeller. Det er viktig å fjerne stomibandasjen på en skånsom måte. Hvis man rykker eller trekker bort bandasjen for fort, kan det skade huden. Ved bytte av bandasje må man rengjøre huden så skånsomt som mulig med vanlig vann. Når man dusjer, kan man velge å gjøre det med eller uten bandasjen på. Vær nøye med å skylle bort såperester. Hudproblemer unngår man enklest ved å forebygge dem. Men selv med riktige rutiner kan det forekomme skader på huden. Hvis dette skjer, må du kontakte din stomisykepleier. Å vente kan føre til større problemer, unødig ubehag og engstelse. For med riktig stell og riktig bruk av de tilbehør og hjelpemidler som er tilgjengelige, kan de fleste problemer løses. Normal hud Ulike typer stomier De vanligste typene av stomi er colostomi, ileostomi og urostomi. Navnene er basert på hvilken del av tarmen som er operert fram gjennom bukveggen. Unntaket er urostomi, der navnet er basert på det som renner ut av stomien, det vil si urin. En stomi stikker ca 1 3 cm ut fra bukveggen, avhengig av type stomi 8 STOMIBOKEN/CONVATEC
Ileostomi og Loop-ileostomi I tynntarmen, som er 4 5 m lang, skjer mesteparten av fordøyelsen. Det vi spiser, brytes ned i sine minste bestanddeler ved hjelp av enzymer fra gallen og bukspyttkjertelen, slik at tarmen kan ta opp næringsstoffer, vann og salter for å transportere dem ut til de ulike cellene i kroppen ved hjelp av blodomløpet. Anatomisk sett er tynntarmen delt inn i tre hovedavsnitt. Den første delen heter duodenum (tolvfingertarmen), deretter kommer jejunum som utgjør ca. 2/5 av tynntarmen, og den siste delen kalles ileum. En ileostomi er altså den siste delen av tynntarmen, som er lagt ut gjennom en åpning i bukveggen. I tynntarmen, som er 4 5 m lang (slyngen i midten) skjer hoveddelen av nedbrytingen av maten. Hvorfor ileostomi? I Norden får ca. 3500 personer hvert år ileostomi. De fleste av stomiene er midlertidige stomier i form av en loop-ileostomi, disse legges for å avlaste et avsnitt lengre ned i tarmen der man har fjernet et sykt område. Den vanligste årsaken til en permanent ileostomi er en tarmsykdom som heter ulcerøs kolitt. Også alvorlige tilfeller av Crohns sykdom kan kreve slike inngrep. Andre årsaker er kreft, familiær polyppose (arvelig vekst av polypper i tykktarmen), medfødte misdannelser eller fysisk skade. Ulcerøs kolitt Ulcerøs kolitt er en inflammatorisk tarmsykdom som opptrer anfallsvis, det vil si at sykdommen ofte er svingende med gode og dårlige perioder. Navnet på sykdommen er latin og betyr såraktig tykktarmbetennelse. Ofte setter den seg i nedre del av tykktarmen, inklusive endetarmen, men den kan også ramme hele tykktarmen, der slimhinnen blir betent med blant annet blod- og slimtilblandet diaré til følge. De aller fleste som har ulcerøs kolitt, klarer seg uten operasjon. Men når sykdommen ikke kan kontrolleres på medisinsk vis, kan en operasjon der tykktarmen og iblant også endetarmen fjernes, til sist bli nødvendig. Oftest forsøker man å spare endetarmen for at det skal være anatomisk mulig å eventuelt konstruere et bekkenreservoar eller en ileorektal anastomose (IRA), der tynntarmen sys ned direkte mot endetarmen. Crohns sykdom Crohns sykdom har flere likhetstrekk med ulcerøs kolitt. Det er en autoimmun sykdom der kroppens eget immunforsvar erklærer krig mot tarmslimhinnen. Den STOMIBOKEN/CONVATEC 9
er kronisk, men pasienten vil ofte ha gode og dårlige perioder. Til forskjell fra ulcerøs kolitt kan Crohns sykdom sette seg hvor som helst i mage-tarmkanalen, noe som gjør at symptomene kan variere fra person til person. Det vanligste er imidlertid at betennelsen angriper området der tynntarmen går over i tykktarmen. I vanskelige tilfeller, når de medisinske tiltakene ikke får bukt med betennelsen, kan en stomioperasjon bli nødvendig. Operasjonen Permanent ileostomi Ved en ileostomioperasjon deles tarmen i to deler der snittet legges så nær slutten av tynntarmen som mulig. Den øvre, friske delen av tynntarmen føres til bukveggen, der det lages en stomi på høyre side av magen. Hvis det handler om en permanent ileostomi, fjernes vanligvis tykktarmen. Permanent ileostomi Midlertidig ileostomi / Loop-ileostomi Hvis det i stedet er snakk om en midlertidig stomi, blir den nedre delen av tarmkanalen beholdt. Stomien konstrueres i så fall vanligvis som en såkalt loop-ileostomi (se bildet), og anlegges når man av forskjellige medisinske årsaker (for eksempel en annen operasjon i tarmsystemet) vil la den nedre delen hvile og kople den til igjen senere. Hvis stomien er midlertidig, dreier det seg oftest om en del av ileum eller jejunum som legges i en bue gjennom bukveggen. Den kommer altså til å ha to åpninger, én der tarminnholdet tømmer seg, og én som det ikke kommer noe ut av. Når stomien etter hvert skal legges tilbake, kommer disse endene til å bli sydd sammen. Midlertidig loop-ileostomi Bekkenreservoar og ileorektal anastomose (IRA) En utvikling av stomikirurgien er konstruksjonen av et såkalt bekkenreservoar, der den nederste delen av tynntarmen sys sammen til en pose, et reservoar, som i sin tur koples sammen med endetarmen. I enkelte tilfeller kan det være medisinske eller anatomiske årsaker til at metoden ikke egner seg, men når den fungerer, innebærer bekkenreservoaret at man kan tømme tarmen på naturlig måte. I forbindelse med operasjonen anlegges ofte en midlertidig loop-ileostomi. I dag er det også vanlig at man i stedet for et bekkenreservoar velger den alternative metoden med ileorektal anastomose, som i litteraturen ofte forkortes til IRA. Etter operasjonen Det er ikke følelse eller lukkemuskel i stomien, og kan derfor ikke sende signaler som gjør det mulig å kontrollere tarmtømmingen. Stomien er med andre ord in- Bekkenreservoar 10 STOMIBOKEN/CONVATEC
kontinent, og man må derfor alltid bruke en bandasje som samler opp avføringen. Tarminnholdet fra en ileostomi er flytende eller grøtlignende, og tømmes kontinuerlig, særlig en times tid etter et måltid. I tiden like etter operasjonen er stomien hoven, men dette går over etter hvert, og etter en tid får stomien sin permanente form og størrelse. En stomioperasjon er et stort inngrep, derfor er det viktig at man kommer seg ut av sengen så snart som mulig etter operasjonen for å redusere risikoen for komplikasjoner. Mageknip og løs avføring kan forekomme den første tiden, og det tar en stund før kroppen har hentet seg inn. Man bør være oppe så mye som mulig, og når kreftene vender tilbake, kan man ta små spaserturer. Det gjør ikke bare at man føler seg bedre, man får også ofte en raskere rekonvalesens. Colostomi Tykktarmen Blant de viktigste oppgavene til tykktarmen, er å suge opp væske og salter fra maten vi spiser, å bryte ned stoffer som er vanskelige å fordøye ved hjelp av bakterier, samt å produsere visse vitaminer. Den nedre delen av tykktarmen fungerer som en beholder, og når maten når den siste delen, endetarmen (rektum), føler man behov for å tømme tarmen. Tykktarmen kan anatomisk sett deles inn i fem deler. Regnet ovenfra kommer først colon ascendens, den oppadgående delen på høyre side, deretter transversum, den tverrgående delen som går over i descendens, den nedadgående delen på venstre side. Deretter den s-formede delen av tarmen, colon sigmoideum, som i sin tur går over i rectum, den siste delen før analåpningen. Sigmoideostomi Hvorfor colostomi? I Norden får omkring 6 000 personer hvert år en colostomi, dvs. en kirurgisk framstilt åpning på magen der tykktarmen munner ut. Omtrent 4 000 av stomiene er permanente, resten er midlertidige. Den vanligste grunnen til at man får colostomi, er kreft i nedre del av tykktarmen eller endetarmen. Også alvorlige tilfeller av divertikulitt (betente utposinger) kan kreve samme tiltak. Begge disse tiltakene rammer i hovedsak middelaldrende og eldre personer. Hvis et lite barn får colostomi, dreier det seg nesten alltid om medfødte misdannelser, for eksempel at man er født uten endetarmsåpning (analatresi). Colostomien er da oftest midlertidig, inntil legene har rekonstruert en ny endetarmsåpning. STOMIBOKEN/CONVATEC 11
Operasjonen Permanent colostomi Den vanligste typen av permanent colostomi er en sigmoideostomi, som slik det medisinske navnet viser, sitter på den S-formede delen av tykktarmen. Ved en colostomioperasjon fjernes den syke delen av tykktarmen, mens den friske delen føres opp på buken som en stomi, oftest på venstre side. Vanligvis fjernes endetarmen og endetarmsåpningen ved operasjonen, noe som innebærer at stomien blir permanent. Iblant blir endetarmen beholdt. I så fall kan det komme slim den veien, noe som er helt normalt. Midlertidig colostomi transversostomi eller Hartmanns operasjon En transversostomi, som altså vanligvis er en midlertidig løsning, anlegges for å avlaste et operert eller sykt område i tarmen. Ved operasjonen løftes tarmen ut gjennom bukveggen og åpnes slik at begge endene fortsatt sitter sammen. Endene sys fast mot huden, og stomien får på denne måten to åpninger: gjennom den ene tømmes avføringen, gjennom den andre kan det iblant komme slim fra tarmen. Når det avlastede området er leget, kan begge endene sys sammen og tarmen legges tilbake i magen. Tarmen kommer deretter til å fungere helt normalt. En annen vanlig måte å utføre en midlertidig colostomi på, kalles Hartmanns operasjon. Den skiller seg ut ved at man deler tarmen helt og legger ut den ene enden gjennom bukveggen som en stomi, mens den nedre delen lukkes og ligger igjen nede i buken mens man venter på rekonstruksjon. Også ved denne metoden kan det komme slim ut gjennom endetarmen, det er helt normalt. Midlertidig colostomi, transversostomi Etter operasjonen Det er ikke følelse eller lukkemuskel i stomien, og den kan derfor ikke sende signaler som gjør det mulig å kontrollere tarmtømmingen. Stomien er med andre ord inkontinent, og man må derfor alltid bruke en stomibandasje som samler opp avføringen. I tiden like etter operasjonen er stomien av naturlige grunner hoven, men dette går over etter hvert, og etter en tid får stomien sin permanente form og størrelse. Det første tarminnholdet etter operasjonen er vanligvis tyntflytende, og tømmer seg uregelmessig. Etter en tid blir det fastere i konsistensen, og finner en tømmingsrytme som blir karakteristisk for nettopp deg. Vanligvis øker motorikken i tarmen etter et måltid, noe som ofte fører til at stomien tømmer seg. Etter en stomioperasjon, som er et stort inngrep, er det viktig at man kommer seg ut av sengen så snart som mulig for å redusere risikoen for komplikasjoner. Mageknip og løs avføring kan forekomme den første tiden, og det tar en stund Hartmanns operasjon 12 STOMIBOKEN/CONVATEC
før kroppen har hentet seg inn. Man bør være oppe så mye som mulig, og når kreftene vender tilbake, kan man ta små spaserturer. Det gjør ikke bare at man føler seg bedre, man får ofte en raskere rekonvalesens. Urostomi Urinveiene Urinveiene Urinproduksjonen er nødvendig for å ta hånd om visse av kroppens avfallsstoffer. Urinen dannes i nyrene og renner så via urinlederne til urinblæren, der den lagres til blæren er full. Tømmingen skjer via urinrøret, og muskelgruppene der styres både av det bevisste og ubevisste nervesystemet. Det sistnevnte kan vi ikke påvirke, men det førstnevnte styres av viljen, så vi kan knipe med musklene og holde igjen urinen til det passer å tømme blæren Hvorfor urostomi? I Norden får ca. 500 mennesker årlig operert ut en urostomi eller kunstig urinreservoar. De vanligste årsakene til at man må gjennomføre en slik urinavledende operasjon er medfødte misdannelser hos små barn, skader på nervene i blæren som fører til ukontrollert urinlekkasje, eller kreft i urinblæren som er den vanligste årsaken. Brickers urostomi Kontinent urostomi Ulike typer urinavledende operasjoner Det finnes tre hovedmetoder for å avlede urinen. Ved samtlige brukes en bit av tarmen for å konstruere stomien eller blæren. 1. Brickers urostomi er det man vanligvis omtaler som urostomi. 2. Kontinent urostomi innebærer at man bruker et stykke tarm og konstruerer et reservoar og et stomiutløp som plasseres langt nede på magen. Utløpet lekker ikke urin, men reservoaret tømmes ved at man fører et kateter inn gjennom hullet. Urostomien er med andre ord kontinent. 3. Blæresubstitutt (kalles også ny blære eller ortotop blære) er en metode som brukes når man kan beholde urinrøret. Akkurat som ved en kontinent urostomi konstrueres den nye blæren av et stykke tarm, men i stedet for et kunstig utløp koples blæren til urinrøret, og man kan dermed tisse på vanlig måte. Evnen til å kontrollere urintømmingen håndteres deretter av kroppens egen lukkemuskel rundt urinrøret. Hver metode har sine fordeler og ulemper. Hvilken som passer best i hvert STOMIBOKEN/CONVATEC 13
enkelt tilfelle, får man vite av sin urolog. Her kommer vi til å begrense oss til å beskrive den tradisjonelle metoden, Brickers urostomi. Operasjonen Operasjonen skjer ved at kirurgen frigjør en 15 20 cm lang bit av tynntarmen, som skal brukes til selve stomien. Tarmbiten beholder sin blodsirkulasjon, og tynntarmen som biten kommer fra, sys sammen og fungerer deretter normalt. I den ene enden av det frigjorte tarmsegmentet sys deretter urinlederne fast. Den andre enden føres ut gjennom en åpning i bukveggen og konstrueres til en stomi som sys fast mot huden. Stomien er vanligvis plassert på høyre side av buken og har en lengde på 2 3 cm (se bilde side 13). De første dagene etter operasjonen ligger det tynne slanger i stomien og et stykke opp i urinlederne. Formålet er å avlaste området der urinlederne er sydd fast i tarmsegmentet, slik at disse kan leges uten kontakt med rennende urin. Etter operasjonen I tiden like etter operasjonen er stomien hoven, men dette går over etter hvert, og etter en tid får stomien sin permanente form og størrelse. Gjennom stomien utsondres ikke bare urin, men også slim fra tarmslimhinnen. Når man har fått en urostomi, kan man ikke lenger kontrollere urinstrømmen. Omtrent en gang i halvminuttet renner det ut en liten mengde urin gjennom stomien til den oppsamlende stomibandasjen. Som ved alle større inngrep er det viktig at man kommer seg ut av sengen så snart som mulig etter operasjonen for å redusere risikoen for komplikasjoner. Mageknip og løs avføring kan forekomme den første tiden, og det tar en stund før kroppen har hentet seg inn. Man bør være oppe så mye som mulig, og når kreftene vender tilbake, kan man ta små spaserturer. Det gjør ikke bare at man føler seg bedre, man får ofte en raskere rekonvalesens. 14 STOMIBOKEN/CONVATEC
Bli kjent med bandasjen din En-dels bandasje Når man har kommet hjem fra sykehuset etter operasjonen, blir bandasjeringen av stomien en viktig del av hverdagen. Det er nødvendig å bli kjent med den stomibandasjen man har fått forskrevet, slik at man kan diskutere eventuelle problemer neste gang man møter stomisykepleier. Det finnes flere bandasjetyper og fabrikater å velge blant. Det er bra, for om den første bandasjen ikke fungerer tilfredsstillende, er det fortsatt gode sjanser for å finnen en annen bandasje som oppfyller kravene. Ved første blikk kan alle bandasjer se ganske like ut, men man bør se på de individuelle forskjellene. Det er nemlig de som kan være avgjørende for om bandasjeringen fungerer optimalt og gir trygghet i hverdagen. Det aller viktigste er at bandasjen holder tett, og at platen beskytter huden under den forventede brukstiden. To-dels bandasje ATC-bandasje. Til dette systemet, akkurat som de to andre, finnes poser for alle typer stomier: lukkede, tømbare og urostomiposer i flere ulike størrelser. Ulike typer stomibandasje Stomibandasjen kan deles inn i to hovedgrupper ut fra hvordan de er konstruert: en-dels og to-dels bandasje. En-dels bandasje. Posen og hudbeskyttelsesplaten er sveiset sammen til en enhet. Hele bandasjen skiftes ut når man skifter stomibandasje. To-dels bandasje. Denne består av en hudbeskyttelsesplate med koblingsring og en pose med en tilsvarende ring, slik at de kan kneppes sammen til en enhet. Posen skiftes ved behov, men platen kan sitte i flere dager. To-dels ACT klebekobling system. Dette er en tredje, relativt ny bandasjetype der posen klebes fast på platen. ACT står nettopp for Adhesive Coupling Technology. Akkurat som ovenfor skiftes posen ved behov, mens platen kan sitte i flere dager. Til de ulike systemene finnes poser som passer alle typer stomier: lukkede og tømbare poser, samt urostomiposer. Posene finnes dessuten i flere størrelser. Sikker bandasjering Enkelte ting er av særlig betydning for sikker bandasjering: 1) At hudbeskyttelsesplaten fester sikkert. 2) At hullet i platen hele tiden tilpasses slik at hudbeskyttelsen slutter tett rundt stomien. 3) At koblingen mellom posen og platen ved et todelssystem er helt sikker og ikke glipper. STOMIBOKEN/CONVATEC 15
Hudbeskyttelse Dagens hudbeskyttelsesmaterialer er temmelig like, men det finnes forskjeller; det er også forskjell på hvordan ulike individers hud reagerer på ulike materialer. Derfor er det viktig å forstå hva som skjer når man plutselig stenger huden inne under en stomibandasje. Den første tiden ses ofte en lett rødhet på huden, men den forsvinner etter hvert. Det som derimot er skadelig, er dersom tarminnhold eller urin lekker ut og blir liggende på huden, det gjelder spesiell innholdet fra tynntarmen. Det finnes nemlig mange enzymer som bryter ned proteiner og fett i maten. Når disse enzymene kommer i kontakt med huden utfører de det samme arbeidet, det vil si at de angriper hudens proteiner og fett, og kan dermed forårsake hudskader. Risikoen for colostomiopererte personer er ikke like stor. De skadelige enzymene har da i hovedsak blitt sugd opp, men tarminnholdet fra tykktarmen kan likevel skade huden hvis det lekker ut. Også urin kan påvirke og skade huden, og kan blant annet forårsake en særlig type vorter, som gjør bandasjeringen vanskeligere. Konklusjonen er at det er av største betydning at hudbeskyttelsen forebygger lekkasje mellom huden og platen. Filter På mange stomiposer sitter det et filter. Filteret har to funksjoner: å ventilere ut gass, og fjerne lukt fra tarmgassene. Lukt er egentlig små molekyler av ulik kjemisk natur som vi i visse tilfeller oppfatter som ubehagelige. Filteret inneholder derfor aktivt karbon, som absorberer disse luktene. Når karbonet i filteret er mettet, kommer fortsatt gassen til å passere, men luktmolekylene kan ikke lenger bindes, og gassen lukter igjen. Hvor lenge filteret fungerer er individuelt. Ofte skiftes pose med filter 1-2 ganger per døgn. Materialet i stomiposen Plastmaterialet i dagens stomibandasjer består oftest av 4 5 ulike lag plast. Det ytterste laget pleier å være et materiale som gir sterke sveiser, og gjør posen holdbar. I midten sitter det viktigste laget, det som holder på fuktighet og lukt. Dette plastmaterialet er relativt stivt, og gjør at posen av og til kan føles litt knitrete. Imidlertid er det et helt nødvendig materiale, ettersom det garanterer at posens innhold ikke lukter eller lekker. Ytterst sitter oftest et materiale som gjør at posen føles behagelig mot kroppen. 16 STOMIBOKEN/CONVATEC
Forventet brukstid Brukstiden for en stomibandasje varierer, avhengig av om man bruker en-dels eller to-dels bandasje. Brukstiden påvirkes også av personlige forhold: hva slags stomi man har, hvordan den oppfører seg og hvilke krav man selv stiller til bandasjeringen. Stomisykepleier gir informasjon og råd om hvordan man bandasjerer på beste måte. En-dels bandasje Personer som er colostomioperert og bruker en-dels bandasje med lukket pose, skifter vanligvis bandasje 1 3 ganger per døgn. Personer som er ileostomioperert og har tømbar pose, skifter den i 1 2 ganger per døgn, og tømmer posen ved behov. Urostomiopererte personer som bruker en-dels bandasje, skifter vanligvis bandasje én gang om dagen. En del bandasje er å få i forskjellige størrelser, slik at man alltid kan velge pose etter behov. To-dels bandasje To-dels bandasje enten de har tradisjonell koblingsring eller klebekobling (ACTbandasje) brukes på en annen måte enn en-dels bandasje. Hudbeskyttelsesplaten er tilpasset for å sitte lengre tid på huden, og skiftes 2 3 ganger i uken, eller så ofte som stomisykepleier anbefaler. Visse hudbeskyttelsesplater kan sitte enda lengre. Man kan også velge pose etter behov: stor, liten, mini osv. Skifting av bandasje Nedenfor følger en generell beskrivelse av hvordan du skifter stomibandasje. Du finner en mer utførlig forklaring i bruksanvisningen som følger med produktene. Du kommer også til å få informasjon og praktisk trening på sykehuset, så du er i stand til å skifte bandasjen før du skrives ut. Fjerne bandasjen Hovedregelen når man fjerner stomibandasjen, er at man gjør det på en måte som er skånsom for huden. Fjern hudbeskyttelsesplaten eller en-dels bandasjen på følgende måte: Trekk beskyttelsesplaten fra huden forsiktig med den ene hånden, ovenfra og strakt nedover, samtidig som du trykker lett på huden med en fuktig kompress. STOMIBOKEN/CONVATEC 17
Rengjøre huden Det anbefales å rengjøre huden med lunken vann. Vask forsiktig uten å skrubbe. Huden tørkes tørr med et mykt håndkle eller en kompress. Man kan bruke en mild såpe, men i så fall er det viktig at du skyller nøye, så det ikke er såperester på huden. Hudbeskyttelsesplaten kan etterlate rester på huden, som gir en klissete følelse. Det er helt normalt, og du trenger ikke forsøke å fjerne disse restene. Hvis du likevel synes det er for mye rester av klebemiddel, kan du rengjøre huden med spesielle produkter som er tilpasset dette behovet. Det er også her viktig å skylle huden for å unngå at det ligger rester av rengjøringsmiddelet igjen på huden. Stomien er rik på blodkar, og kan derfor lett blø når du vasker rundt og på stomien. Dette er helt ufarlig. Unntaket er dersom det ikke slutter å blø, eller om det kommer blod innenfra stomien. Da må du kontakte din stomisykepleier eller lege. Måle stomidiameteren Det er viktig å vite hvilken diameter stomien har. Det er for å kunne tilpasse bandasjen slik at den slutter tett rundt stomien. Det er særlig viktig når man er nyoperert, og stomien blir mindre og mindre hoven fra dag til dag. Emballasjen inneholder en hullmal som du bruker for å måle stomien. Tilpasse hullet i hudbeskyttelsesplaten Når du har målt stomiens diameter, overfører du målene til baksiden av stomiplaten eller endelsposen ved hjelp av en penn. Bruk en bøyd saks og klipp opp hullet i stomiplaten etter den tegnede linjen. Til mange bandasjer finnes det ferdigstansede hullstørrelser som kan passe. Det innebærer at man kan sette på posen eller platen direkte, uten å måtte klippe. Det er imidlertid en forutsetning at stomien er symmetrisk rund hvis ikke, må man tilpasse ytterligere med saksen. I dag finnes det også hudbeskyttelse som kan modelleres med fingrene til hvilken som helst form. Det betyr at selv om stomien er ujevn, er det en enkel sak å forme materialet slik at det slutter tett rundt stomien. 18 STOMIBOKEN/CONVATEC
Påføring av stomibandasje Når man setter på en stomibandasje, er det viktig at huden og fingrene er rene, tørre og fri for stoffer som salver og kremer. Hvis ikke, kan det påvirke hefteevnen negativt. En-dels bandasje Slik fester man en-dels bandasjen: Brett posen litt over midten på hullet i hudbeskyttelsen slik at man kan se åpningen. Sentrer åpningen over stomien og press fast hudbeskyttelsen nedenfor stomien. Fest posen med en rullende bevegelse oppover. Glatt ut hudbeskyttelsen, begynn nærmest stomien og masser det fast i minst 30 sekunder. To-dels bandasje Slik fester man hudbeskyttelsen: Sentrer hullet over stomien og press fast hudbeskyttelsesplaten. Hvis man bruker en formbar hudbeskyttelsesplate, trykk den opprullede hudbeskyttelsen tilbake mot stomien for å sikre tett passform mellom hudbeskyttelsesmaterialet og stomien. Masser fast hudbeskyttelsen mot huden i minst 30 sekunder. Slik fester man posen: Plasser plastringen på posen mot plastringen på hudbeskyttelsen. Begynn med å feste posen i nedre kant på ringen og trykk så med fingrene rundt ringen. Flere klikk kan høres. Slik løsner man posen: Posen løsnes ved at man tar tak og trekker rakt ut i den øvre plastflik på posens bakside, samtidig som man holder imot med hånden på hudbeskyttelsesplaten. For utførlige instrukser, les alltid bruksanvisningen i pakningen. ACT klebelås bandasje ACT-bandasjens plate festes på samme måte som når man bruker en vanlig todels bandasje. Tilpass den nedre delen av posens festering mot den nedre delen av plastfilmen på platen. Fest posen gjennom å rulle den oppover. Masser med fingrene slik at posen fester på den gjennomsiktige plasten. Å fjerne posen er like enkelt: Hold den ene hånden på platens plastfilm samtidig som man fjerner posen ved å trekke den rett nedover. STOMIBOKEN/CONVATEC 19
Avfallshåndtering Brukte stomiposer og avfallet som blir igjen etter stomistellet samles sammen, pakkes og kastes i husholdningsavfallet som går til forbrenning. Plastemballasje og kartonger kan samles til gjenvinning. Etter en stomioperasjon vender de fleste tilbake til det livet de levde før operasjonen, når det gjelder arbeid, fritid og fornøyelser. 20 STOMIBOKEN/CONVATEC