INFO fra Sportsfiskaren Kvinnherad
Nokre ord frå leiaren. No skal eg prøva noko nytt, Eg er oppvekst med bokmål som skriftspråk. Men eg har i fleire år hatt lyst til å skriva på nynorsk og no gjer eg alvor ut av det, og dette er det fyrste offentlege dokumentet eg skriv. Nok om det. På nettsida vår var Jan Horne frampå og lurte på kva andre meiner om oppdrettsnæringa og problematikken opp mot den situasjonen som villlaks og sjøaure befinn seg i. Eg ga ein kortversjon til svar, men her skal eg prøva å utdjupa dette. Eg er ikkje nokon elvefiskar og kjem sannsynlegvis aldri til å bli det. Men eg blir både frustrert og sint over den måten som enkelte talsmenn frå oppdrettsnæringa omtalar problem så som røming, sjukdom og ikkje minst luseplaga. Eg følar at eg må ha lov til å vera litt subjektiv, og eg er overtydd om at viss fks. Luseplaga ikkje hadde vore eit så stort problem for oppdrettsnæringa sjølv. så hadde dei ikkje brydd seg om verken villaks eller sjøaure. Eg er og sikker i min sak på at dette dessverre kjem til å enda med ei katastrofe før myndighetane kjem til å gjera noko som helst med næringa. Det er nok å sjå til Chile. Eg håpar inderleg at eg tek heilt feil, men trur det ikkje. På nettsida rosa eg kvinnheringen for den måten dei har handtert dette temaet på. Både gjønom leiarar og vanleg journalistikk så har dei vågd å stå Roma midt i mot. Det synes eg er prisverdig. Så med det så får det vera nok om denne saka for denne gong. Av andre, meir å betrakta som småting er den stoda me er komen opp i når det gjeld ved til fiskebua ved Nesjastølen. Sportsfiskaren har i alle år sytt for at det har vore ved tilgjengeleg for alle som bruker bua. Ein har i laget ikkje alltid vore lika einig i denne saka, med det meines det at det har vorte reist spørsmål om kor rett det er at me som lag skal holde ved til alle som brukar bua. Og det er eit heilt naturleg spørsmål. Men me i styret har meint at bua er for alle som brukar den og det same gjeld veden. Så langt så greitt. Men når me no ser framover, og registrerar at det er ei auka bruk av bua,og dermed auka forbruk av ved,ja då er neste spørsmål kven som skal betala for veden.. Og no har det seg slikt at ifg. konsesjonsvilkåra så skal det setjas av 10 000 kr kvart år i Kvinnherad Kommune til fremje av jakt fiske og friluftsliv i det berørde området. Styret i SFK er av den formeining at å sørgje for at det er ved i bua som og er tilgjengeleg for allmenheten. Ja det er å legge til rette og fremje friluftslivet i det berørde området. Og det er slike ting desse midlane skal brukas til. Dette er ikkje kommunen einig i. Og her står saka. Men som leiar har eg svært sterke meiningar om dette, og eg har ikkje tenkt å gje meg så lett. SFK kan ikkje bruke kontigentmidlar til å holde ved i bua. SKL har haldt sin del av avtalen, og då dette er ei sak som vil koma igjen og igjen så er ein nøydt til å finna ei løysning som gjer at det aldri skal vera noko problem å finansiera korkje ved eller transport Det skal etter mi meining gå heilt av seg sjølv. Det er no sendt inn ein anke på avslaget, og eg håpar av heile meg og på vegne av alle som brukar bua at når du les Juleinfo. ja då har me fått eit positivt svar. Det forten alle dei som brukar bua som base for sine aktivitetar i det berørde området.. Heilt til slutt vil eg bare takka alle som er med og støttar opp om det arbeidet me gjer, og hugs det er rom for endå fleir. God Jul og godt nytt år. Ståle Schille Leiar
Noen ord fra kassereren. Som styremedlem og kasserer, har eg gleden av å se at alle aktiviteter som laget har fullført både i fjellet (Nesjastølen) og i Opsangervatnet går så suser. I Nesjastølen har dei fått vann fram til fiskebua. Takk til Steinar og Åge for det arbeidet som er gjort der oppe, takk og til alle som er innom og ikke minst at de rydder etter seg. I Opsangervatnet står dei og på med utfiskinga, håper at det går like bra til våren. Takk til Sigve og Bjørn og alle de andre som er med på det. Takk og til Bjørn for innsatsen i fluefiskeklubben og alle aktivitetene som utføres av dere. Takk og til resten av styret for det gode arbeidet som blir utført. Til slutt så vil eg ønske alle medlemmer i foreningen og våres samarbeidspartnere en God Jul og Godt Nytt år. Paul
Nok en sesong har vi lagt bak oss som vi kan være stolte av. Prosjektene i Opsangervatnet og i Nesjastølsvatnet har gått sin gang. Det har ikkje skjedd noe revulosjonerande i noen av disse vatna. Det er utrolig flinke folk som drifter disse prosjektene, og det er alltid kjekt når det kommer nye medlemmer som vil være med på dette. Og som vi har sagt før, det er plass til fleire. Bjørn og hans fluefiskarkamerater har brukt sine heimalaga fluer i utallige vatn, ikkje bare her i kommunen men også mange andre plasser har de prøvd fiskelykken. Bjørn har sågar leigd Husneshallen for å holde vedlike flogekast teknikkane for seg og sine fiskevenner. Har du lyst til å være med i dette teamet så ta kontakt med Bjørn, det er helt sikkert plass til deg også. Kjenner eg Bjørn rett så vil han nok også denne vinteren prøve og leige Grevehytta for å lage sine kunstneriske floger. Om han gjør det så vil han nok informere om det på hjemmesida. Foreningen har hatt et rolig år når det gjelder stander rundt omkring i distriktet, det betyr ikkje at vi har ligget i dvale når det gjelder aktiviteter. Vi har deltatt i dugnad (sør for basen våres ved Opsangervatnet), og en har hatt sammenkomst i Nesjastølen (sjå egen reportasje) sammen med B.I.L. Søral. Så helt arbeidsledig har en ikkje vert. Hjemmesida til foreningen blir også godt brukt. Her finner du informasjon om ka som har skjedd og ikkje minst så blir det informert om ka som skal skje, så følg med der. På hjemmesida kan en registrera seg (gratis) og da åpner det seg en ny verden for deg der, her kan du legga inn bilder, skrive om ting og tang som er relatert til friluftsliv. Så ikkje stuss, meld deg inn der. Det er så mange ting eg skulle gjerne skrevet om, men så er det dette med plassen da. Men eg vil gjerne takke alle de 41 medlemmer som gir sin støtte til foreningen. Tusen takk til Ståle Bjørn Steinar Jan og Paul for at dere gjorde det mulig å gi ut denne Info. Uten deres bidrag hadde denne lefsa blitt i tynneste laget Helt til slutt vil eg ønske alle medlemmer i Sportsfiskaren Kvinnherad og ikkje minst alle våres samarbeidspartnere som er: Kvinnherad kommune, SKL, Grunneigerlag for Opsangervatnet, B.I.L. Søral og Hordaland fylke en God Jul og Godt Nytt år. Johnny Andre redaktør i SFK
Bli medlem i Sportsfiskaren Kvinnherad. For de som ønsker seg medlemskap i Sportsfiskaren Kvinnherad så er kontonummeret: Kontingenten er som følger: Familiemedlem: 275,- Seniormedlem: 150,- Støttemedlem: 70,- Juniormedlem: 60,- 3460.07.56569 Det som er viktig når en melder seg inn at en oppgir navn og adresse. Vår kasserer har opplevd mer enn en gang at det blir betalt inn penger på denne kontoen uten at det kommer fram hvem som har betalt. Det er trist for da får ikke vedkommende all den informasjon som vi gir ut. Denne siden kommer til å bli en gjenganger i medlemsbladet Info. Det er styret i SFK som ønsker dette. Johnny Andre Sele
Når en er medlem i Sportsfiskaren Kvinnherad og samtid er med på de ulike aktivitetene som en har der er en garantert å få oppleve mye moro. De som er med på utfisking prosjektene forteller redaktøren at de har det kjempegøy i lag. Og alle vet at når fluefiskerne samles i lag så får en nesten alltid vite om den megastore fisken som de mistet. Og ikke minst alle de gode historiene som blir fortalt når de samles for å binde fluer. Liker du å ha det moro, høre mange artige historier, ja da bør du melde deg inn i foreningen våres. Vi snakkes der da.. En dag kom Jens på jobben da kollegaene hans så at Jens hadde fått en blåveis på øye, de spurte hvorfor og Jens svarte: - Jeg tok bussen til jobben i dag, så måtte sitte med en gammel dame som hette Rita. Da hun skulle reise seg for å gå av bussen hadde hun kjolen i rumpen så jeg tok kjolen ut av rompen. Da slo hun til meg... Aou! Dagen etterpå komme Jens på jobben med en blåveis til, da på det andre øye og kollegaene spurte om han hadde dratt ut kjolen igjen. - Nei, men en annen mann måtte sitte med hun og da hun reiste seg med kjolen i rompa tok han den ut igjen, men jeg viste at Rita ikke likte det så jeg stappet kjolen inn igjen. Krovert til servitrise: - Det var da enormt så spredt du har dekket opp mellom gjestene. - Ja, det er fiskeklubben som skal ha julebord, og sist år klagde de over at der var for liten plass til armene, når de skulle vise hvor stor fisk de hadde fått. Gud og Jesus satt oppe i himmelen da det ringte på døren. Gud lukket opp og utenfor sto Allah. Gud stusser litt, og snur seg etter hvert mot Jesus og spør: Har du bestilt kebab??? Den fyldige kona tenkte hun skulle fiffe seg opp for mannen og kjøpte seg nettingundertøy. Da hun kom glidene inn på soverommet i nyanskaffelsen kikket mannen over dynekanten og sa, herregud, du ser ut som ei surra svinesteik. Ha en fin og humoristisk jule og nyttårsfeiring. Johnny Andre Sele
Opsangervatnet 2010 Utfiskinga i vatnet starta i år 14. april, det blei sett ut ti garn og fangsten blei 193 fiskar på tilsaman 18,6 kg. Dette utgjer ei snittvekt på 96 gram, det har og vist seg tidlegare år at snittvekta er liten tidleg på sesongen. Dette snudde seg utover våren og dei tre siste røktingane så var snittvekta på 120g. Totalt har vi hatt seks trekkingar som har resultert i 595 aurar. Dei garna vi bruker er 30 omfar, men vi har i sommar gjort eit forsøk med to garn på 34 og 36 omfar, desse garna har mindre maskestørrelse, dei fanga ein del mindre fisk, men det var ikkje nok særskilt forskjell på den totale fangsten på desse garna. Grunnen til at vi bruker liten maskestørrelse er at vi kun tar ut småfisk, dei større fiskane set seg ikkje fast, men av og til så kan det forekomme at større fisk ved eit uhell fester seg. Bildet viser ein fisk på over kiloen som vi fekk i sommer, denne var det fult liv i da vi trekte garnet og blei da fint sett tilbake i vatnet igjen. Det har i sommer vert teke fleire fiskar på over kiloen i vatnet, Åge Valstad fekk ein på 2,2 kg på stang. Dette må vel friste dei fleste til å prøve dette flotte vatnet som vi har rett utfor stuedøra våres. Benjamin Fjellandsbø har og vært å fiska og klarte å lure ein fisk på nesten halvkiloen i parken, som ein kan sjå på bilde så har denne fisken hatt eit godt liv i vatnet og det finst nok fleire. Etter desse bildene så rekner eg med at vatnet vil bli flittigt brukt til sommaren og vi kan berre glede oss til våren kjem. God jul og godt nyttår. Bjørn
Utfisking i Opsangervatnet 2010 Dato: Ant. garn: Personer: Ant. aure: Kilo: Gj.snitt i gram: 14.04 10 Sigve Ståle Tor - Bjørn 193 18,6 96,37 05.05 10 Sigve Ståle Tor Bjørn 150 14,6 97,33 12.05 10 Sigve Ståle Tor Bjørn Kjetil Andreas Nils Robin Johnny 69 6,7 97,10 20.05 6 Sigve Kjetil - Bjørn 53 6,4 120,75 29.05 6 Ståle Jarle Bjørn 100 12.0 120,00 27.09 6 Jarle Kjetil Bjørn 30 3,6 120,00 Totalt: 6 røktinger: 595 aurer 61,9 kg 104,03 gram i snitt. Johnny Andre Sele
Medlemsmøte i Sportsfiskaren Kvinnherad Dato: 27. november 2010 Sted: Grevehytta Kl: 19.00 Saksliste: 1. Oppsummering for sesongen 2010 2. Ved til fiskebua 3. Tur til Suldalslågen i 2011? Det var en fin gjeng som møtte opp til medlemsmøte i Grevehytta denne lørdagskvelden. Etter at møte var over vart vi servert god mat som Ståle hadde laget og Bjørn stilte med rykende fersk eplekake. Dette smakte helt fortreffelig. 1. Oppsummering for sesongen 2010 Medlemmene vart orientert om det som har skjedd i Opsangervatnet og i Nesjastølsvatnet i inneværende sesong. Alle resultater vart framlagt. Også dugnadsarbeidet foreningen har vert med på ble forelagt. Stort sett ble det meste foreningen har gjort denne sesongen gjennomgått. 2. Ved til fiskebua Foreningen har fått avslag på å få dekket sine kostnader om kjøp av ved fra kommunen. Vi har sendt inn klage på dette og kommunen skal behandle denne klagen i desember. Foreningen vil vente på svar fra kommunen før en bestemmer seg for hva en vil foreta seg. 3. Tur til Suldalslågen i 2011? Er der interesse for fisketur til Suldalslågen til neste år kan Jan arrangere en slik tur. Det blir i regi av foreningen og hvordan en skal formelt ordne dette må en komme tilbake til senere. Bjørn lodder stemningen i foreningen for en slik tur. Johnny Andre Sele Sekretær i S.F.K.
Skoti Lodge i Suldalslågen http://sportsfiskaren.ning.com Noen dager i siste uka av juli. Jeg ankommer på ettermiddagen og innlosjerer med mat og pikkpakk i hytta som ligger så idyllisk til på en morenerygg. Agnar som disponerer hølene "Skepavik, Skoti, Gåpavad (Sahara) og Grov en strekning på noen km har vært så vennlig og la meg og min familie disponere retten i noen dager for oss selv. Agnar har fortalt meg at det har gått noe laks på elva, og mulighetene bør absolutt være brukbare i skoti og han vet hva han snakker om. Bortsett fra sandsfossen så har laksen ikke noe hinder og bruker derfor ikke mange timene opp hit, vist han vil. Jeg rigger til stengene med synk 2 på den ene og hoover intermediate på den andre stanga. Det er sol fra skyfri himmel og været er varmt, så eneste fornuftige er og kle seg i "stuttbrok" og bar overkroppfor og få litt farge på skrotten. Tar meg god tid før jeg godt ut på kvelden samler utstyret og drar ned til skoti, mest for og sjekke forholda, temperaturen i elva er helt topp så dette lover bra. Fisker litt, ser etter laks men det er helt stillt, har tro på morra bettet så jeg må prøve å få beina på golvet grytidligt, så jeg får fiske effektivt før sola og varmen kommer for fullt. Jeg står opp kl 04.00 og etter en god frokost, kaffe og en røyk rusler jeg nedover mens jeg lytter til morgenens lyder og svart-trosten som hopper og spretter alle veier. Har kommet ned til brekket i skoti, stopper litt og tenker finere fluehøl skal du lete lenge etter. Jeg setter på en mørk tubeflue ca 8 cm lang og tar første runden med korte kast, vel vitende om at laksen som har gått opp i løpet av natta kan stå helt i land, etter 30 minutter glir løsbukta og ikke lenge etter ligger en fin tert på 2 kg i gresset, fin begynnelse synest jeg. Etter noen runder skjer det igjen rett nedstrøms løsbukta går og jeg venter på godlyden i snella før jeg hever stanga bestemt og kjenner klart at denne er tyngre, jeg har prøvt flere krokingsmetoder på disse "rett nedstrøms laksene" og har ikke noe god følelse når jeg kjører denne, etter et par minutters herjing i hølen med hopp og sprett så mister jeg laksen en blank en på 5-6 kg. Jeg går opp til gapahuken for å roe ned, fortjener en kopp kaffi og røyk nå. Klokka er blitt 07.00 før jeg begynner igjen og jeg beholder sammeflua, merkeligt at ingen laks har vist seg, jeg kaster helt over til jeg kommer ned til knausen her presser jeg noen kast på innsida i bukta, jeg føler at flua
går fint nede på brekket og laksen tar på bortsida av midten og dette er storlaks, han hopper så vassføyka står, etter en stund går han ut av hølen dette likte jeg ikke, jeg står på en stor stein for å løfte snøret klar av skjeret mens laksen spurter nedover, på vei ned av steinen tryner jeg med stanga høyt i været mens huet slår mot knyttneven idet jeg tar meg for. Laksen står kloss i land halveis ned i stryket og jeg klasker foten i elva for å få fart på han igjen. He he nå skal jeg si det ble reaksjon full fart ned i sahara, etter en stund kan jeg håndtaile laksen og hvilken fisk stor, sølvblank og vekta viser 11,2 kg. Børa blir herlig tung opp til hytta og jeg syntes at morgenen er så perfekt som den kan bli, jeg velger og slappe av til kveldsøkta. Morgenen etter er jeg like tidlig oppe og det blir omtrent en reprise pådagen før, bortsett fra en godt fremtredende blåveis midt mellom øya, jeg får en tert, mister en laks og sitter oppe i gapahuken og røyker idet sola titter framover åskammen. Jeg vurderer og gi hølen ro til kvelden, men jeg vet at laksen gjerne flytter på seg når hølen får en så markant lysforandring som nå. Jeg bytter til en stor tube i sort/gul og sølv som til tider har vist seg og være en godt brukandes godværs flue, jeg begynner på pynten som vanligt, etter noen kast røsker det til rett nedstrøms på inntrekk og jeg venter at jeg når som helst mister denne også, men den sitter godt og etter en stund kan jeg håndtaile en nydelig og velproposjonertlaks som veier 7,3 kg Familien annkommer senere på dagen og det blir grilling ved elva, litt vin og kos, fisket blir på familiens premisser og vi koser oss glugg ihel og slik skal det være Morgenen etter får jeg besøk av Øyvind, driftleier i klekkeriet og kjentmann i elva, vi får noen flotte timer ilag og hver vår tert. En stor takk til Agnar for mange fine turer og en gjestfrihet vi ikke har sett makan til og Øyvind for omvisning og telling av fisk i laksestudio og hyggeligt selskap. Dette setter vi stor pris på. Det var min dag, det var min sommer. Julehilsen fra Jan Horne
Gje borna ei fiskestong. Korleis er uttrykket, er det ikkje så som? Gje ungane ei flaska brennevin før idretten tek dei, eller noko sånt. Nå skal ikkje eg ta opp den hansken, eg skal verken snakka om alkohol eller fotball. Men eg vil sei nokre ord om det og gje borna muligheiter, og til å på ein måte vera med på å gje dei ein start i val av interessar. Eg har ved fleire høve benytta meg av dei muligheitene som Bladet INFO gjer til å reklamere for sportsfiske som ei god og sunn interesse for folk i alle aldre. Og eg er heilt overtydd at dess tidlegare ein byrjar å fiske dess betre er det, og jo større muligheiter er det for å utvikle dette som hobby. Sjølv har eg fiska nesten så lenge eg kan minnas, og eg trur heilt sikkert at eg fekk den fyrste auren utan noko hjelp av andre då eg var seks år gamal. Eg var heldig, oppvaksen eit lite steinkast i frå elva Kvina som renn gjenom Kvinesdal. Og så lenge det ikkje var flaum i elva så var elva ein leikeplass og beint fram ein god ven som ga meg mange gode og ikkje minst spanande opplevingar. Dette var tidleg på 1960 talet, elva var klår og rein og det var fortsett ein god del med laks og ikkje minst aure og ål i elva. Og både aure og ål fiska me på både seint og tidleg. Auren åt me litt av, dei fleste gjekk til katten, mens dei aller fleste ålane fekk hovudet skore av, det måtte me gjera for å få ut kroken for så å bli kasta på elva.( På den tida hadde ungane lov til å gå med kniv.) På den tida var det heller ingen som stilte spørsmål med det. Det var bare sånn. Men no var det ikkje ålefiske eg skulle snakke om, sjølv om eg legg ved eit av dei få bilda av underteikna med fisk frå den tida.guten til venstre på biletet er forresten bror min og nåverande rektor på Rosendal ungdomsskule. Det eg vil fram til er at eg synes det er viktig at me som foreldre eller besteforeldre gjer denne arven vidare til våre etterkomarar. Ja vel me lærar dei til å ta liv, men det er difor samstundes viktig at me lærar dei til å verna om alt liv enten det no søm, spring eller flyg. Og som eg sikkert har sagt ved mange høve så er den beste måten å læra borna til å bli glad i naturen å ta dei med ut. Men sidan overskrifta er gje borna ei fiskestong så har eg einting eg vil sei til slutt. Gje dei nokolunde skikkelig utstyr. Med det meiner eg ikkje at ein skal kjøpa det dyraste som finns. Men eg har aldri, og kjem aldri til å reklamera for Snoopi stenger og den slags. Born lærar fort og dei lærer fort å handtere både lukka sneller av nokolunde skikkeleg kvalitet eller lett haspelutstyr, og det er alt som skal til for å ein god start på eit forhåpentlig langt liv som sportsfiskar. Og no når det snart er Jul kan ei fiskestong vera ei fin gåve til ei lita jente eller gut. Ei god Jul og eit godt nytt fiskeår til både store og små. Ståle Ståle til høgre
Innkjøp og transport av ved til Nesjastølen. Dette har vore ei sak som me i styret har både tenkt og arbeid ein god del med, som det også går fram av nokre ord frå leiaren. Når no denne søknaden har vorte behandla av formannsskapet og me har fått avslag på søknaden så er det for oss uforståeleg. Me ser det slik at dette vedtaket er teke på feil grunnlag. I si grunngjeving så seier formannsskapet at dei ikkje kan gå inn for å bruke fiskefondsmidlar til innkjøp og transport av ved til Nesjastølen. Det er for så vidt ei korrekt avgjersle, men likevel feil. I konsesjonsbetingelsane for Staffi kraftverk står et som ein av betingelsane at det skal avsetjas 10000 kr på fond kvart år. Dette til fremje av jakt fiske og friluftsliv i det berørde området. Og då kan ein ikkje med beste vilje forstå det slik at desse midlane skal gå til å betre forholda for laks eller sjøaure i ei eller annan elv i kommunen, sjølv om det er eit aldri så godt og prisverdig tiltak. Pengane er etter vårt syn øyremerka for bruk i det geografiske området som er berørd av Staffiutbyggingja og for Kvinnherad kommune er Nesjastølsområdet eit svært sentralt område Dette har vore ei prinsippavgjersle frå kommunen sitt hald, ei avgjersle som me meiner er tatt på feil grunnlag. Kva me kjem til å gjera vidare i denne saka vil bli eit tema som styret vil måtte behandla, men det er vanskeleg frå vår side å sei seg ferdig med denne saka. Ståle Schille Leiar
Tur til Nesjastølen m/b.i. L Søral For tredje året på rad skulle Sportsfiskaren Kvinnherad og B.I. L Søral arrangere sammenkomst i Nesjastølen. Turen var planlagt i god tid i forveien. Og det vart sent ut informasjon om turen i foreningen sitt eige medlemsblad, også på hjemmesida var det info om turen. Søral hadde info om turen på sitt interne nyhende blad. Det vart gjort tidlig klart at flere av SFK sine medlemmer ikke hadde anledning til å delta på denne samlinga, noe som en selvsagt respekterer (det skulle bare mangle). http://sportsfiskaren.ning.com Turen vart arrangert 21 22. august. Vi pakket telt, sovepose, mye god mat og masse godt humør hadde vi med oss da vi begynte turen opp til Nesjastølen. Ungene nærmest sprang i forveien og lurte på om eg ikke hadde tenkt å holde følge med dem, de ville raskest mulig opp til fiskebua for å sette opp teltet. Vi var de første som kom opp og etter litt godt å bite i så drog vi ut på vatnet for å trekke garna som Steinar hadde satt ut kvelden før. En ville jo by på fersk røya til alle som skulle ta turen opp hit i helgen. Fangsten på garna var ikke så verst. Åge var den første som dukket opp i fjellheimen, og det skulle vise seg at vi fire som da var her, ble de eneste. Vi hadde en fin helg i Nesjastølen. Ungene gikk på oppdagelse turer, vi satte ut garna om kvelden og fiskestanga som en hadde med ble også brukt. Selvsagt så går timene altfor fort når en har det så kjekt som vi hadde det. Så når kvelden kom så var alle enige om at dagen hadde vert fin. Etter en god frokost på søndagen så var det tid for å røkte garna. Fangsten var bra og alle bidro med å renske garna. Og ut på ettermiddagen var det tid for å ta ned telt, pakke sekkene og rydde opp etter seg. Fiskebua vart gjort klar for å ta i mot nye gjester. Eg vil på vegne av oss som var på denne samlinga takke for et flott tiltak som foreningen har gjort med disse samlingene sammen med B.I. L Søral. Og det er en fornøyelse å få være med på dem. Blir det ny samling til neste år? Ja, hvorfor ikke? De fire fornøyde fra fjellet var: Åge Andreas Nils Robin og Johnny Andre
Fluefiskarklubben i S.F.K. Har laga ei lita oppsummering over dei tinga som fluefiskedelen av Sportsfiskaren har gjort på det siste året. Begynnelsen av året blei brukt til fluebinding i grevehytta, der var vi samla på Tirsdager fra kl 19.00 og utover. Det er fleire av deltakarane som har fått fisk på kreasjonene som blei laga her. Den største som blei teken var en laks på 3,2 kg. Gratulerer til Trond Egil Thorsvik for denne fangsten. Det vil bli starta opp med nye bindekvelder på nyåret. I begynnelsen på mai så var klubben representert på Guideline sin presentasjon av nytt utstyr, dette var ei helg i Etne, der var det bindedemostrasjon og testing av alle nye 2010 modellene. For dei som tenker på å investere i nytt utstyr så er dette ein flott mulighet til å prøve forskjellige typer/aksjoner, så slepp ein å kjøpe katta i sekken Det vil sikkert bli ein liknande tur i 2011 og. I juni var vi sju personer som reiste til Suldalslågen på jakt etter storørreten, vi leigde ei flott hytte med alle fasiliteter hos Jone Mo. Her må eg rette ei stor takk til Sportsfiskaren som betalte fiskekorta for oss. Det blei ikkje dei heilt store fangstresultata, men eg trur alle hadde ein flott og lærerik tur. Vi hadde og besøk av Øystein, ein av dei personane som tilbringer mest tid i elva på jakt etter storørreten. Han hadde eit foredrag for oss om fiskmetoder og standplasser i elva. Ein fellestur for klubben vil nok bli arrangert i 2011 og, så her er det berre å komme med innspel dersom nokon har forslag om gode fiskeplasser, kanskje Hoveden er eit godt alternativ. Søndag 21.11 var fire stk samla i Husneshallen for kastetrening. (forts neste side)
Det er viktigt at kastearmen ikkje er rusten til våren når sesongen byrjer igjen, dersom det er intresse for dette så blir det nok arangert eit par kastekvelder på nyåret og. Som ein ser så er det mange aktiviteter som vil bli gjentatt til neste år og. Dersom nokon ønsker å være med så er det berre å ta kontakt med underteikna, det er ikkje noko krav til erfaring verken når det gjelder binding eller kasting. Det er berre å møte opp, klubben stiller med bindematriell og stenger så det finst ingen unnskyldninger får ikkje å komme. For Sportsfiskaren Bjørn Huse. Tlf 97 06 26 84
Ei litt spesiell oppleving. Eg har ferda ute i naturen så lenge eg kan minnas. Og eg oppdagar stadig eller opplever nye ting. Eg har gått og traska i dei same områda til alle slags tider på året og det er alltid nye ting som dukkar opp. Alt i frå spanande sportekn, så som ein plass der det med all tydeligskap viste at ørna hadde teke ein rev. Det var i alle fall det spora fortalde. Revespora kom ut i ei opning i fjellbjørkeskogen og brått slutta dei av der, men på kvar side av der sporet slutta av viste det avtrykk etter store vingar i snøen. Fleire år etter så var det ikkje spor etter rev me såg. Nei det var dei alt for store til, og i ein flott sporsnø så kunne det ikkje ha vore noko Her går den eine auren rett inn i sida på den andre Foto: S. Schille anna enn gaupe. Det spesielle var at me gjekk i ein sirkel og kom attende til våre eigne spor, men på denne runden så fann me innspor men aldri spor ut. Det betyr at gaupa låg og såg på oss. Ein fantastisk tanke. Men i fjor haust under småviltjakta då hamna eg midt opp i ein kamp mellom to rivaliserande hannaurar. Det rare var at auren som normalt er sky og gøymar seg ved den minste ting ikkje ensa meg. Dei visste at eg var der, men den skapningen som stod på land, det hadde dei ikkje tid til å bry seg med i det heile teke. Eg plar å ete nista mi akkurat ved denne bekken og det var mens eg sat og åt eg såg dei, og dei kunne ikkje unngå å sjå meg for på det nærmaste var eg ikkje meir enn ein halv meter vekke i frå dei. Eg fekk i alle fall nokre kjekke bilde av dei og let dei halda fram med kampen, så kven som vann det anar eg ikkje. men her er eit av bilda av kampaurane. Ståle
Noen dager i Nesjastølen Det nærmet seg høstferie fra skolen og eg og Sander hadde veldig lyst til å være med morfaren til Sander opp til Nesjastølen. Hans navn er Åge (Valstad) og han hadde sagt at det var i orden at eg kunne få være med, og når det var greit på hjemmefronten så var det bare til å vente på at høstferien skulle starte. Sander og Åge gikk til fjells på søndagen og eg og pappa gikk opp dagen etterpå. Vi benyttet dagen med å være med på og sette garn og ellers være mye ute og leke. Ettersom det er et flott terreng der oppe så er der mye og utforske, mange store steiner å klatre på, gå på oppagelseferd. Ja mulighetene er mange. Om kvelden satt vi i den flotte fiskebua og koste oss med godterier og spilte nintendo ds. Dagen etter måtte pappa gå tilbake til sivilisasjonen ettersom han måtte på jobb. Vi skal være igjen her til i morgen, det er jo så fint her oppe. Utpå ettermiddagen var vi med Åge og satte ut garna. Det er alltid like spennende når en trekker de for å se om det blir storfangst. Ellers brukte vi også denne dagen til å være mye ute å leke, nye områder vart utforsket. Åge laget kjempegod mat til oss, så her har vi ikke mye å klage over. Resten av godteriet spiste vi etter kveldsmaten. Tiden går så fort når en har det kjekt pleier pappa og si, og det har han jaggu rett i. For i morgen er også vi på hjemveg, tilbake til lillebror og mamma og pappa. Eg håper at det ikke blir så lenge til før en kan ta turen opp til Nesjastølen. Synes det er litt synd at det ikke er så mange unge som går opp der, bare spør meg og Sander om hvordan det er der oppe. Har en først vert der oppe en gang så er eg helt sikker på at du vil tilbake. Nils Robin Bru Sele
Nesjastølen 2010 http://sportsfiskaren.ning.com Årets sesong startet 24. mai. Da var Aase og Steinar der oppe og de gjorde klart både garn og utstyr og båten ble også satt ut på vatnet. Så tidlig sesongstart har en ikkje hatt siden 2007 da en begynte 3. mai. Når en skal oppsummere sesongen så kan en vel si at den har vert på det jevne. Garna som en bruker fanger ikkje den helt store fisken og de minste fiskene går også klar. Det er den såkalte mellomklassen vi fisker etter. Men det skjer jo også at en får litt større fisk. Men en ting er helt sikkert. Fisken som en får er det meget fin fasong på, det var i gamle dager en fikk fisk som så ut som skiftenøkler det vil si stort hode og lang tynn kropp. Og røya som en no får har en meget fin farge i kjøttet. Og for oss som er så heldige å få delta i dette teamarbeidet (det er plass til deg også), vi får jo også denne fisken gratis. Til deg som leser dette kan eg med handa på hjerte si at fisken smaker fantastisk godt når den har hatt seg noen minutter på steikepanna og når den ligger på tallerken og er sprøstekt ja da er det jaggu meg ikkje mange retter som kan måle seg med den. Blir sulten bare ved tanken på dette. Foreningen hadde en samling sammen med B.I.L. Søral (se egen reportasje) her oppe i august, de som var med på den storkoste seg. Det har vert et lite prøvefiske i vatnet utført av fylket, men i skrivende stund har en ikkje fått resultater av det. En får stadig tilbakemeldinger fra folk som ofte er i dette området og de synes at foreningen gjør en flott innsats med dette kultiveringstilbudet. Totalt har en hatt 19 røktinger med garn i år. Antall røyer er 1158 stk og i kilo blir dette 111,80, snittvekta er 96,54. En er også begynt å registrere ørretfangstene (nytt i år) og en har tatt ut 308 ørreter, totalt 30,80 kilo og snittvekt på 100 gram. Til slutt så vil eg takke alle som har vert med på årets utfisking og samtidig ønske de en God Jul og Godt Nytt år. Dette gjelder selvsagt også våres gode samarbeidspartnere. NB! Dette er skrevet med tillatelse fra Steinar Johnny Andre
Utfisking i Nesjastølsvatnet 2010 Dato Ant. garn Røktere Røyer Ant. kg Gj.snitt i gram Aurer Ant. kg 24.05 3 Aase Steinar 35 3,00 94,44 22 1,80 21.07 3 Steinar K. Rolland 93 8,90 95,69 10 1,00 22.07 4 Åge 90 9,00 100,00 19 1,90 23.07 4 Åge 58 5,50 94,82 12 1,20 31.07 2 Vetle Hermann 12 1,00 83,33 2 0,20 06.08 4 Åge 86 8,70 101,16 17 2,00 07.08 3 Åge 51 5,40 105,88 12 1,20 12.08 4 Aase Steinar 49 5,30 108,16 20 2,10 21.08 3 22.08 4 Steinar Åge Nils Robin Andreas Johnny Åge Nils Robin Andreas Johnny 22 2,10 95,45 5 1,00 49 4,50 91,83 17 2,00 23.08 2 Åge 7 0,80 114,28 11 1,20 10.09 4 Åge 53 5,00 94,33 15 1,80 22.09 4 Åge 112 11,00 98,21 14 1,50 23.09 4 Åge 67 7,50 111,94 12 1,20 11.10 4 Åge Sander 138 12,50 90,57 24 2,70 12.10 4 Åge Sander Nils Robin Johnny 113 10.00 88,49 14 1,50 13.10 4 Sander Nils Robin Åge 99 9,20 92,92 22 2,00 15.10 2 Raymond Daniel Geir Solberg 20 2,00 100,00 16 0,90 04.11 3 Åge Steinar 4 0,40 100,00 44 3,60 19 røktinger: 1158 røyer 111.80 kg 96,54 gram i snitt. 308 aurer 30,80 kg 100.00 gram i snitt. Johnny Andre Sele