LOV OM ALTERNATIV BEHANDLING



Like dokumenter
Den nye loven, tilsyn og nytt register hva gir dette og hva gir det ikke. seniorrådgiver Kjetil Jonsbu, helserettsavdelingen

Juridiske betraktninger på reisemedisin

Taushetsplikten! *! Anne Kjersti Befring!

Oppfølging av kontroll med lokale kvalitetsregistre - Vurdering av helsepersonelloven 26

Helsejuss, klage og tilsynssaker

Taushetsplikt. Taushetsrett, opplysningsplikt og meldeplikt. Seniorrådgiver Pål Børresen, Statens helsetilsyn. Nidaroskongressen 21.

Taushetsplikt opplysningsrett meldeplikt i helsetjenesten

Taushetspliktens bakgrunn og begrunnelse hvilke interesser skal taushetsplikten beskytte? Ved førsteamanuensis Bente Ohnstad

Den utfordrende taushetsplikten

Dagkirurgiske avtaler og juridisk ansvar

og informasjon om fagorganisasjoner

Hvem skal få se pasientene i kortene? Hva veier tyngst av personvern og behovet for deling av medisinsk informasjon?

Taushetsplikt og kommunikasjonsadgang

Fagkurs for kommuner Personvern og taushetsplikt (75 minutter)

Hensyn bak taushetsplikten

Disposisjon Dokumentasjon av sykepleie Dokumentasjonsplikt Sikker informasjonsbehandling Holdninger Elektronisk dokumentasjon Å ta i bruk ny teknologi

Oktober Forbrukerombudets retningslinjer for. Markedsføring av alternativ behandling

og informasjon om fagorganisasjoner

Synspunkter på Gode helseregistre bedre helse

Helsepersonelloven lov av nr64

Lov om behandling av helseopplysninger ved ytelse av helsehjelp (pasientjournalloven)

Er det mulig å kombinere personvern og god pasientservice? Jan Erik Myrvold, advokat og direktør i Kreditorforeningen Øst SA

Forsvarlighetskravet i helsepersonelloven. Turnuslegekurs

HELSERETT AVVIK, DISIPLINÆRFORFØYNINGER OG MELDEORDNINGER UØNSKEDE HENDELSER ER EN DEL AV. Tillitsvalgtkurs modul II Gorm Are Grammeltvedt

Meldeplikt for Helsepersonellen oversikt

Turnuslegekurs

Samhandling/taushetsplikt

Anvendelse av helsepersonelloven for hjelpekorpset og ambulansetjeneste

Kommunikasjon, informasjon og medvirkning

THS konferansen Gardermoen 13. juni Knut Fredrik Thorne Seniorrådgiver VismaSmartskill

Helsetilsynets rolle for legemiddelsikkerhet til barn.

Tilgang til helseinformasjon: Praksis, lov, behov og system

Helsepersonelloven Kapittel 1 Lovens formål, virkeområde og definisjoner

Kommunikasjon, informasjon og medvirkning

Kommunikasjon, informasjon og medvirkning

Veksfag del I. Regelverk - for alternativ behandling. Lov om alternativ behandling av sykdom

Informasjon om. pasientrettigheter

Besl. O. nr ( ) Odelstingsbeslutning nr Jf. Innst. O. nr. 111 ( ) og Ot.prp. nr. 69 ( )

LovLiG ung Informasjon om helserettigheter for ungdom

Innhold. Om boken... 15

TAUSHETSPLIKT - hele døgnet. Nina Christin Næsheim Juridisk rådgiver ved Haukeland universitetssjukehus,

Legens juridiske ansvar håndtering når feil skjer ved bruk av legemidler uten eller utenfor godkjenning

Forskrift om endring av forskrift 15. juni 2001 nr. 682 om avgrensing av merverdiavgiftsunntaket for helsetjenester (Forskrift nr.

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

En gang psykolog, alltid psykolog?

Har alternativ behandling utviklet seg slik man sa for seg i Aarbakkeutvalget? Vinjar Fønnebø NAFKAM

Besl. O. nr. 79. Jf. Innst. O. nr. 62 ( ) og Ot.prp. nr. 5 ( ) År 2001 den 5. april holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt

Høringsnotat: Enklere tilgang til helseopplysninger for kvalitetssikring av helsehjelp og egen læring

Turnuskurs for leger og fysioterapeuter. 5. april 2018 Eli Åsgård Jurist Pasient- og brukerombudet i Troms

Turnuskurs for leger og fysioterapeuter. 4. mai 2017 Eli Åsgård Jurist Pasient- og brukerombudet i Troms

Helsepersonelloven NSFs faggruppe av sykepleiere i gastroenterologi

Taushetserklæring for medarbeidere i Tromsø kommune

Ot.prp. nr. 27. Om lov om alternativ behandling av sykdom mv. ( ) Særskilt vedlegg: NOU 1998: 21 Alternativ medisin

Helseopplysninger på tvers - rammer for deling og tilgang HelsIT. 15. oktober 2014 Marius Engh Pellerud

Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag

Det må etableres gode og fremtidsrettede helseregistre som gir formålstjenlig dokumentasjon til kvalitetsforbedrende arbeid og forskning.

Forholdet *l poli*et: Taushet eller bistand. Re2slige, faglige og e8ske dilemmaer. Advoka'irma To-e DA

Studieplan 2017/2018

Juridisk regulering av helseregistre brukt til kvalitetssikring og forskningsformål

Kunngjort 16. juni 2017 kl PDF-versjon 19. juni Lov om Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten

Pårørendes rett til informasjon og

Lov om pasientrettigheter kapittel 4 A. Norsk Tannpleierforenings fagkurs Kristiansand, v/ seniorrådgiver Hanne Skui

Rettslig regulering av helseregistre

Rettslige problemstillinger i forhold til kvinnelig omskjæring IK- 20/2001

Tilsyn. Lars E Hanssen Statens helsetilsyn Pasientsikkerhet og kvalitet NSH 8. juni 2010

LOV nr 75: Lov om veterinærer og annet dyrehelsepersonell.

Studieplan 2012/2013

LOV nr 65: Lov om yrkesskadeforsikring. INNHOLD. Lov om yrkesskadeforsikring.

Forsvarlighet i helselovgivningen

Introduksjonskurs i samfunnsmedisin

Helserett for fysioterapeuter og kiropraktorer. Rådgiver Thor Wessel

Internundervisning om taushetsplikt. Helle Devik Haugseter Jurist, Kvalitetsseksjonen

Etiske regler for Norske KvanteMedisinere (NKM)

LOV nr 63: Lov om pasientrettigheter (pasientrettighetsloven).

Andreas Heffermehl, Taushetsplikt og personvern

Krav til forsvarlig virksomhet

Helserett - bruk av rettslige virkemidler i helsetjenesten. Hovedtema. Begrunnelser for rettslig regulering. Tillitsvalgtkurs trinn II

Saksbehandler: Mari Kristine Rollag Arkiv: G10 &13 Arkivsaksnr.: 14/ Dato:

IS-5/2007. Krav til bruk av defibrillatorer (hjertestartere)

Innst. O. nr. 98. ( ) Innstilling til Odelstinget fra sosialkomiteen. Ot.prp. nr. 27 ( )

Oslo, 15. april 2009 Aslak Syse

Besl. O. nr. 91. Jf. Innst. O. nr. 91 ( ) og Ot.prp. nr. 12 ( ). År 1999 den 10. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt

Elektronisk tilgang til pasientopplysninger i Norge, EU-land og på tvers av landegrenser

Helserett avvik, disiplinærforføyninger og meldeordninger. Risiko knyttet til utøvelse av medisin. Gorm Are Grammeltvedt

Pasientjournalloven - endringer og muligheter

UNG. LOVLiG. Helserettigheter for ungdom

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Lovfortolkning - Helsepersonelloven 29c - Opplysninger til bruk i læringsarbeid og kvalitetssikring

AD HØRINGSNOTAT VEDRØRENDE TILBAKEKREVING ETTER FEILUTBETALING, TILTAK MOT TRYGDEMISBRUK OG RENTER OG ERSTATNING I TRYGDESAKER

Helserett for farmasøyter. Formalkrav. Autorisasjon eller lisens TV-kurs 18. januar 2016 Forhandlingssjef Jon Ole Whist

Saltens samhandlingsprosjekt Bodø 11. mars 2014 Førsteamanuensis dr. juris Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag

Revisorloven med kommentarer

Innsynsbestemmelser og taushetsplikt

Vår referanse (bes oppgitt ved svar)

Noen meldeplikter (ikke uttømmende)

Helse- og omsorgsdepartementet Kultur- og kirkedepartementet. Deres ref Vår ref Dato /EMK

Betydningen av personvern i helsesektoren. Cecilie L. B. Rønnevik, seniorrådgiver Tromsø 16. juni 2009

Helserett - om jus som metode og virkemiddel; oversikt over relevante rettsområder

Kunngjort 16. juni 2017 kl PDF-versjon 19. juni 2017

Transkript:

ANNE KJERSTI BEFRING LOV OM ALTERNATIV BEHANDLING - MED KOMMENTARER FAGBOKFORLAGET

Innhold DEL I LOV OM ALTERNATIV BEHANDLING OG HELSELOVGIVNING 17 Kapittel 1 Prosessen mot ny lov for alternativ behandling 19 1.1 Utviklingen av markedet for og holdninger til alternativ behandling 19 1.1.1 Undersokelser vedrorende ettersporsel 19 1.1.2 Undersokelser av holdninger 20 1.2 Utviklingen av lovgivningen for alternativ behandling 21 1.2.1 Mellomkrigsridens 'kvaksalverlov' 21 1.2.2 Fra 'kvaksalverlov' til lov om alternativ behandling av sykdom mv. 22 1.3 Aarbakke-utvalget - NOU 1998:21 24 1.4 Departementets forslag og Stortingets vedtak 26 Kapittel 2 Regulering av alternativ behandling forogetter 1. januar 2004 27 2.1 Lovskranker for hvordan behandling kan tilbys 27 2.1.1 RettsavgJ0relser 27 2.1.2 Andre tolkningstemaer 28 2.2 Behandling av sykdommer 29 2.2.1 Rekkevidden av behandlingsforbudet i 'kvaksalverloven' 4 29 2.2.2 Liberalisering av behandlingsforbudet i lov om alternativ behandling 30 2.3 Bruk av bestemte metoder 30 2.3.1 Rekkevidden av behandlingsforbudet i 'kvaksalverloven' 3 30 2.3.2 Endringer: Lov om alternativ behandling 32 2.3.3 Forbud i annen lovgivning: hypnose 33 2.4 Kravet om aktsomhet: erstatningsansvar og straffeansvar 33 2.5 Regulering av tilgang pa alternativ behandling en pasientrettighet? 34

LOV OM ALTERNATIV BEHANDLING Kapittel 3 Egen lov terminologi, metodikk og hensyn 35 3.1 Egen lov eller regulering pa annen mate 35 3.2 Lovens terminologi: 'alternativ behandling' 36 3.2.1 Ulike begreper 36 3.2.2 Formuleringen 'alternativ behandling' for a avgjore hvem loven gjelder for 37 3.3 Tittelbruk for alternative behandlere 38 3.4 Interesser og hensyn som begrunner kravene i lov om alternativ behandling 39 3.4.1 Pasienters valgfrihet til alternativ behandling 40 3.4.2 Nar pasienter ikke er i stand til a velge 41 3.4.3 Styring og tilsyn med alternative utovere 41 3.4.4 Skillet mellom seriose og mindre seri0se behandlere 42 Kapittel 4 Om behandling av pasientopplysninger 43 4.1 Kravene til behandling av informasjon 43 4.1.1 Utviklingen av krav til behandling av informasjon 43 4.1.2 Plikten til a beholde taushet 43 4.1.3 Krav om utlevering av informasjon 44 4.2 Om dokumentasjonshandtering 44 4.2.1 Ulike sider av dokumentasjonshandtering 44 4.2.2 Personopplysningsloven og helseregisterloven 45 4.2.3 Grunnleggende krav ved skriftlig dokumentasjon 46 4.2.4 Meldeplikt tii Datatilsynet og andre administrative krav... 47 Kapittel 5 Pasienters valgfrihet og rett til selvbestemmelse 49 5.1 Generelt om samtykkekravet 49 5.1.1 Kravet om samtykke 49 5.1.2 Samtykke etter at behandling er igangsatt 49 5.1.3 Samtykkets form 50 5.2 Om behandling uten samtykke 50 5.3 Informasjon som grunnlaget for samtykke 51 5.4 Saerskilt om behandling av barn og unge 51 5.4.1 Generelt om barn og unges posisjon ved alternativ behandling 51 5.4.2 Alternative utoveres ansvar: Kunnskap om alder, myndighet og omsorgsbehov 52 Kapittel 6 Lov om alternativ behandling og annen lovgivning 53 6.1 Plassering av lov om alternativ behandling 53 6.2 Helseretten 53 6.2.1 Institusjons-og tjenestelovgivning 54 6.2.2 Personlovgivning 54 6.2.3 Sasrlovgivning 55 6.3 Helsepersonelloven 55 6.3.1 Offentlig autorisert helsepersonell 56

INNHOLD II 6.3.2 Beslutningsmyndighet og krav til koordinering 57 6.3.3 Ny terminologi i helselovgivningen som lean ha betydning for alternative behandlere 57 6.3.4 Helsepersonell og autorisert helsepersonell 58 6.3.5 Forsvarlighetskravet 60 6.3.6 Tilsynsmyndighet 61 6.4 Pasientrettighetsloven 62 6.4.1 Egen lov for pasienter 62 6.4.2 0kt pasientautonomi, rett til informasjon og til behandling 63 6.4.3 Nytt klagesystem 63 6.4.4 Pasientrettigheter innen alternativ behandling 64 DEL II LOV OM ALTERNATIV BEHANDLING MED KOMMENTARER 65 Kapittel 1 Lovens formal 67 1.1 Pasientbegregrepet og ivaretakelse av sikkerhet 67 1.2 Adgangen til a utove behandling 68 1.3 Betydningen av formalsbestemmelsen 68 Kapittel 2 Lovens virkeomrader og begreper 69 2.1 2, forste og annet ledd: 'alternativ behandling i riket' - geografisk virkeomrade 70 2.2 2, tredje ledd: Hovedregel om hvem som omfattes av loven 70 2.2.1 Bare'helserelatert behandling'omfattes av loven 71 2.2.2 Aktivitet i helsetjenesten og av autorisert personell omfattes som hovedregel ikke 71 2.2.3 Den 'helserelaterte behandling' ma vasre av alternativ karakter 72 2.2.4 Nar helsepersonell benytter alternative metoder 72 2.2.5 Helsepersonell som gir avkall pa sin autorisasjon for a uttove alternativ behandling 74 2.2.6 Betydningen av at helsepersonelloven kommer til anvendelse 75 2.3 Andre forhold som avgjor nar loven kommer til anvendelse 77 2.3.1 Personlig kontakt mellom behandler og pasient 77 2.3.2 Grad av profesjonalitet 77 2.3.3 Fysiske personer eller virksomhet 78 2.3.4 Religios virksomhet 78 Kapittel 3 Registerordning 79 3.1 Bakgrunnen for registerordningen 79 3.1.1 Opprinnelsen til ordningen 79 3.1.2 Formilet med registerordningen 81 3.2 Virkeomrade for registerordningen 82

LOV OM ALTERNATIV BEHANDLING 3.3 Virkninger av registerordningen for organisasjonene 82 3.4 Organisasjoners deltakelse i registerordningen 83 3.4.1 Godkjenningsprosessen 83 3.4.2 Vilkir for godkjenning av utoverorganisasjonen 84 3.4.3 Plikter for registrerte utoverorganisasjoner 92 3.4.4 Avslag og tilbakekall 93 3.5 Alternative behandleres rettigheter og plikter til registrering 93 3.5.1 Vilkar for registrering av alternativ behandlere 93 3.5.2 Myndighet til a avgjore om vilkar for registrering er oppfylt 98 3.5.3 Plikter for behandlere som er registrert 99 3.5.4 Utelukkelsen av behandlere fra registeret 100 3.6 Bruken av registeret innsyn 101 Kapittel 4 Taushetsplikt 103 4.1 Generelt om anvendelse av helsepersonelloven overfor alternative utovere 104 4.1.1 Anvendelse av reglene i helsepersonelloven 'si langt de passer' 104 4.1.2 Handhevelse av reglene 104 4.2 Betydningen av og formalet med taushetsplikten 105 4.2.1 Betydningen av taushetsplikten 105 4.2.2 Formalet med taushetsplikten 105 4.3 Taushetspliktens innhold 106 4.3.1 Helsepersonelloven 21 106 4.3.2 'Opplysninger om folks legems- eller sykdomsforhold eller andre personlige forhold' 107 4.4 Hvem taushetsplikten gjelder for 108 4.4.1 Hvem har taushetsplikt? 108 4.4.2 Overfor hvem gjelder taushetsplikten? 108 4.4.3 Taushetsplikten i tid 109 4.5 Taushetsplikt i annen lovgivning 109 4.5.1 Utlevering av informasjon til politi og domstoler 110 4.6 Generelt om unntakene fra taushetsplikten 112 4.6.1 Taushetsrett eller opplysningsrett 112 4.6.2 Opplysningsplikt 112 4.7 Taushetsrett eller opplysningsrett ved samtykke fra en pasient... 113 4.7.1 Kompetanse til a avgi samtykke avhengig av alder 114 4.7.2 Skriftlig eller muntlig samtykke om at informasjon lean utleveres 116 4.7.3 Ikke uttalt samtykke: stilltiende og underforstatt eller presumpsjon 116 4.7.4 Konsekvenser av at en pasient har gitt samtykke 117 4.8 Generelle unntak fra taushetsplikten 118 4.8.1 Opphor av taushetsplikten nar informasjonen allerede er kjent 118

INNHOLD 13 4.8.2 Opplwr av taushetsplikten nar ingen berettiget interesse tilsier hemmelighold 119 4.8.3 Opphor av taushetsplikten nar individualiserende kjennetegn er tatt bort 119 4.8.4 Oppli0r av taushetsplikten i situasjoner med tungtveiende hensyn 120 4.9 Opplysninger etter en pasients dod 120 4.9.1 Meldeplikt om dodsfall 121 4.9.2 Adgangen til a benytte pasientinformasjonen i andre sammenhenger 121 4.9.3 Betinget adgang til a gi innsyn for nasrmeste pararende... 122 4.10 Opplysninger til samarbeidende personell 123 4.10.1 Informasjonsutveksling uten samtykke 124 4.10.2 Hvilken informasjon kan gis og til hvem? 125 4.10.3 Informasjon i forbindelse med opplaering av elever og studenter 126 4.10.4 Pasienters rett til a nekte informasjonsutveksling 126 4.10.5 Opplysningsplikt til annet personell om smitte 127 4.11 Opplysninger til administrasjon, ledelse og teknisk personell... 127 4.11.1 Intemkontroll og kvalitetssikring 128 4.11.2 Pasientadministrasjon 128 4.11.3 Teknisk personell 129 Kapittel 5 Medisinske inngrep eller behandling som kan medfore alvorlig helserisiko 130 5.1 Generelt om forbudet og om endringen 130 5.1.1 Anvendelsen av forbudet 130 5.1.2 Sammenligning med 'kvaksalverloven' 3 131 5.2 Risikovurderingen 131 5.2.1 Inngrep og behandling 131 5.2.2 Om betydningen av behandlerens kvalifikasjoner 132 5.3 Helsepersonells bruk av risikable metoder 132 5.4 Forholdet til 9 og handhevelsen av bestemmelsen 132 Kapittel 6 Behandling av allmennfarlige smittsomme sykdommer 134 6.1 Om behandlingsforbudet og om endringen 134 6.1.1 Definisjon av 'allmennfarlig smittsom sykdom' 135 6.1.2 Sammenligning med 'kvaksalverloven' 4 137 6.2 Lovlig hjelp ved allmennfarlig smittsom sykdom 137 6.2.1 Tiltak for a lindre eller a dempe symptomer 137 6.2.2 Tiltak for a styrke kroppens immunforsvar og lignende... 138 6.3 Forholdet til 9 138 Kapittel 7 Behandling av alvorlige sykdommer og lidelser 139 7.1 Om behandlingsforbudet 140 7.1.1 Alvorlige sykdommer 140 7.1.2 Sammenligning med 'kvaksalverloven' 4 141

14 LOV OM ALTERNATIV BEHANDLING 7.2 Tiltak for a lindre eller a dempe symptomer/bivirkninger og for a styrke immunforsvaret 141 7.3 Behandling i samarbeid eller samrbrstaelse med pasientens lege.. 142 7.3.1 Samforstaelse 143 7.3.2 Samarbeid 144 7.3.3 Legens ansvar 144 7.3.4 Alternativ behandlers ansvar 145 7.5 Forholdet til 9 146 7.6 Utfordringer i forbindelse med samhandling 146 Kapittel 8 Beskyttet tittel og markedsforing 148 8.1 Begrunnelsen for kravene til'markedsforing' 149 8.1.1 Formalet med bestemmelsen 149 8.1.2 Markedsf0ring i ulike former 149 8.2 Tittelbeskyttelse 150 8.2.1 Informasjon i form av titler 150 8.2.2 1. ledd: Titler som autorisert helsepersonell eller lignende 151 8.2.3 2. ledd: Titler som registrerte alternative behandlere 151 8.2.4 3. ledd: Villedende titler 151 8.3 4. ledd: Kravene til at markedsforingen skal vaere 'noktern og saklig' 152 8.3.1 Kravet om behandlerens navn 152 8.3.2 Kravet om Wktern og saklig' beskrivelse 152 8.3.3 Krav om navn 154 8.3.4 Gjengivelse av uttalelser og anbefalinger 154 8.3.5 Markedsforing av behandling som erforbudt 155 8.4 Grunnlaget for vurdering 155 8.4.1 'umiddelbare inntrykk' 155 8.4.2 Markedsforing i forbindelse med behandling 156 8.4.3 Mer om skillet markedsforing og informasjon 157 8.4.4 Markedsforing av kurs, opplaering og utdanning 157 8.5 Markedsforingsloven og konkurranseloven 157 8.6 Forbrukerombudet og markedsradet 159 8.7 Utoverorganisasjonenes rolle 160 8.8 Helsetilsynet 160 Kapittel 9 Straff 161 9.1 Forste ledd: Hovedregel om skyldkrav og straffeutmaling 161 9.2 2. ledd: andre situasjoner enn der lovens bestemmelser er overtradt 162 9.2.1 Utsette noen for alvorlig fare 162 9.2.2 Behandling som bidrar til at personen unnlater a soke 'kyndig' hjelp 162 9.2.3 Skyldkravet og straffeutmalingen 164

INNHOLD 15 9.3 3. ledd: Straffeskjerping i andre situasjoner enn der loven bestemmelser er overtradt 165 9.4 4. ledd: Kravet om a forsta hva som fore til fare for pasienten... 165 9.5 5. ledd: Patalebestemmelsen 166 Kapittel 10 Ikrafttredelse og opphevelse av andre lover 167 DEL III PLASSERING OG MAL: NOEN TEMAER 169 Kapittel 1 Autorisert personell og alternativ behandling 171 1.1 Alternativ behandling som ledd i helsepersonellfaglig virksomhet 171 1.1.1 Innholdet i forsvarlighetskravet og om bruk av akupunktur 172 1.1.2 Helsetilsynets praksis: avgjorelser 173 1.1.3 Foringer i Ot.prp. nr. 27 (2002-2003) 175 1.2 Autorisert helsepersonell i egen virksomhet som alternativ behandler 175 1.3 Aktsomhetskrav nar den alternative behandleren er helsepersonell 177 1.3.1 Tilsyn og sanksjoner 178 Kapittel 2 Autorisasjon av grupper godkjenningsordning 180 2.1 Behandling av sporsmalet om godkjenning 180 2.1.1 Aarbakkeutvalgets forslag vedrorende godkjenningsordning 180 2.1.2 Horingsinstansenes syn 182 2.1.3 Departementets vurdering av godkjenningsordning i 2002 186 2.1.4 Soknader om autorisasjon etter helsepersonelloven 188 2.2 Innhold i og virkning av godkjenningsordning 189 2.3 Mer om kriteriene for at nye grupper kan gis autorisasjon 190 Kapittel 3 Noen temaer knyttet til helsehjelp 193 3.1 Samhandling mellom behandler og pasient i ulike sammenhenger 193 3.2 Hva som omfattes av helselovgivningen: 'Helsehjelp' 193 3.3 Hva som omfattes av lov om alternativ behandling 195 3.4 Tjenester over Internett 195 Kapittel 4 Andre virkemidler: Informasjonsbank og forskning 199 4.1 Behovet for kunnskap og okt fotutsigbarhet 199 4.2 NAFKAM nasjonalt forskningssenter 199 4.2.1 Informasjonsbank og forskningssenter 199 4.2.2 Andre oppgaver for NAFKAM 201

l6 LOV OM ALTERNATIV BEHANDLING Kapittel 5 Annen lovgivning av betydning for alternative utovere 202 5.1 Nasringsdrift og lovgivning 202 5.2 Erstatningslovgivning 202 5.2.1 Folketrygden 202 5.2.2 Erstatningsordninger 203 5.3 Ordinaire erstatningskrav 203 5.3.1 Utgangspunktet for erstatningskrav 203 5.3.2 Vilkar for a fa erstatning 204 5.3.3 Skade - okonomisk tap 204 5.3.4 Ansvarsgrunnlag 205 5.3.5 Sxrskilt om arbeidsgiveres erstatningsansvar og objektivt ansvar 206 5.3.6 Sxrskilt om erstatningsansvar som folge av manglende samtykke 207 5.3.7 Arsaksvilkaret - krav om arsakssammenheng 208 5.3.8 0konomisk dekning ved erstatningsansvar 208 5.3.9 Sserskilt om menerstatning og oppreisningserstatning 209 5.3.10 Bevisvurdering og bevisbyrde i ordinaire erstatningskrav 210 5.3.11 Erstatningsutmaling 211 5.4 Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) 212 5.4.1 Dekningsomradet for NPE og forsikring 212 5.4.2 Informasjonsplikt overfor pasienter og NPE 214 5.5 Forsikring 214 5.5.1 Fremgangsmate ved erstatningskrav 214 5.5.2 Forsikringsutbetaling 214 5.6 Straffeloven 215 Lov om alternativ behandling mv. 217 Forskrift om frivillig registerordning for utovere av alternativ behandling 220 Forskrift om markedsforing av alternativ behandling av sykdom 223 Forskrift om kosttilskudd 224 Vedlegg 1 til forskrift om kosttilskudd. Maksimum- og minimumsgrenser for innhold av vitaminer og mineraler i kosttilskudd 227 Vedlegg 2 til forskrift om kosttilskudd. Tillatte forbindelser av vitaminer og mineraler 228 Litteratur 231 Offentlige dokumenter 231 Lovregister 232 Domsregister 233 Stikkord 234