Brutto og netto driftsutgifter i fylkeskommunene i 2012, fordelt etter sektor

Brutto og netto driftsutgifter i kommunene i 2012, fordelt etter sektor Brutto og netto driftsutgifter i fylkeskommunene i 2012, fordelt etter sektor 2

Kommunene og norsk økonomi 1/2014 29.01.14 Samferdsel og kryssende hensyn Å prioritere vil ofte være å avveie en rekke kryssende hensyn mot hverandre. Når en ender opp med å legge full vekt på noen, og ingen vekt på andre, kan det kalles en hjørneløsning. Slik har norsk samferdselspolitikk vært i mange år. Hensynet til samfunnsøkonomisk og finanspolitisk styring har fått full vekt. Det gjenværende handlingsrommet har avgjort i hvilken grad rene samferdselspolitiske hensyn skulle få gjennomslag. Nå må det sies at den samfunnsøkonomiske og finanspolitiske styringen i stor grad har vært svært vellykket. Men det synes også å være politisk enighet om at man ikke kan si det samme om samferdselspolitikken. Vi må ut av hjørnet, og foreta en mer balansert avveining av de ulike hensynene. Det gjelder ikke bare for staten, dette må også få konsekvenser for ressursene til kommunesektoren. Offentlige investeringer, slik som i vei og bane, er ikke mindreverdige i forhold til private investeringer. Er de samfunnsøkonomisk lønnsomme kan vi likestille dem med private investeringer, forutsatt at også de er samfunnsøkonomisk lønnsomme, noe som ikke nødvendigvis er tilfelle. Likevel lar vi private investere fritt. For eksempel lar vi oljesektoren investere uavhengig av samfunnsøkonomiske virkninger. Det er ingen prinsipiell grunn til å vurdere lønnsomme offentlige infrastrukturinvesteringer strengere. Tilgang til oljepenger er ingen forutsetning for å investere i samferdsel. Da ville det ikke ha vært mange land i verden som kunne ha unnet seg slik luksus. Investeringer som er samfunnsøkonomisk lønnsomme bør gjennomføres enten en har oljepenger eller ikke, forutsatt at man også har tatt hensyn til muligheten for og kostnadene ved å finansiere dem. I den grad investeringene gir økonomiske ringvirkninger, og evt fører til økte skatteinntekter, så må også disse effektene medregnes. Et problem for kommunesektoren, er at den ikke uten videre vil få del i disse skatteinntektene, om ikke rammene påvirkes. Er prosjektene så store at de vil presse opp priser og lønninger i økonomien må det tas hensyn til i beregningene. Det er viktig å få bedre beregningsmetoder for å identifisere prosjekter som er samfunnsøkonomisk lønnsomme. Men også prosjekter som ikke er samfunnsøkonomisk lønnsomme kan være riktig å realisere. Målingen av lønnsomhet bygger på individenes betalingsvillighet regnet i penger, dermed vil rike systematisk telle mer enn fattige. Fordelingshensyn kan tilsi at ulønnsomme prosjekter likevel skal realiseres. Men da som en konsumbeslutning, ikke som sparing, slik reelle investeringer bør være. Om sparing er formålet, er sparing i realkapital ikke mindreverdig i forhold til finanskapital. Også her er det ulike hensyn som må avveies mot hverandre. Et aktuelt eksempel på en slik avveining kan være knyttet til Norges forhandlinger om hva vi skal betale i EØS-kontingent til EU de kommende årene. Her kommer nok ikke EU til å skjele til standarden på vei og jernbane i Norge. Men den norske stats store finansinvesteringer i utlandet har de nok merket seg. Dette er en rapport i en løpende serie som tar for seg den aktuelle økonomiske utviklingen i kommunesektoren. Første del behandler kommunesektoren i et nasjonalt perspektiv, mens andre del av rapporten belyser regionale forskjeller i den økonomiske utviklingen. KS Kommunesektorens organisasjon 3

Innhold Samferdsel og kryssende hensyn... 3 Kommunesektoren og nasjonaløkonomien... 5 Norsk økonomi sakker farten... 5 Fortsatt god vekst i kommunene... 6 Relativt sterk sysselsettingsvekst... 8 Noe lavere sykefravær... 8 Nedjustert tjenestevekst for 3. kvartal... 8 Medfinansiering som budsjettert i 2013... 10 Mer krevende budsjettarbeid... 11 Lavere lønnsvekst trekker deflatoren ned... 13 Pensjonskostnadene bekymrer... 13 Noe lavere befolkningsvekst i 2013... 14 Skatteinngang noe under prognose... 16 Dempet inntektsvekst... 16 Momsføring vil senke driftsresultatet... 16 Fortsatt gjeldsvekst, men mer moderat... 18 Den regionale utviklingen... 21 Svak produksjonsvekst... 21 Produksjonsveksten avtok i alle fylker... 21 Sysselsettingsvekst i de fleste fylker... 22 Befolkningsvekst i alle fylker... 23 Sterkest skattevekst i sør-vest... 24 Vedleggstabell: Kommunesektorens inntekter Vedleggstabell: Brutto driftsutgifter for kommuner og fylkeskommuner etter tjenesteområde 4

Kommunesektoren og nasjonaløkonomien Norsk økonomi sakker farten Veksten i norsk økonomi avtok gjennom 2013 og ventes å bli lavere de to kommende årene, enn de foregående to. Samtidig forsterket veksten seg i USA, og amerikansk økonomi forventes nå å vokse sterkere framover enn norsk økonomi. I eurolandene snudde dessuten økonomien fra nedgang til vekst gjennom fjoråret. Arbeidsledigheten har ennå ikke vist tegn til å falle, men det forventes en moderat økonomisk vekst i disse landene i år og neste år. Stemningen er likevel relativt pessimistisk. Betydningen av amerikansk økonomi for utviklingen i Europa har på den annen side alltid vært undervurdert fra europeisk side. Europa klarer ikke å skape et økonomisk oppsving på egenhånd. Det er styrken i det amerikanske oppsvinget som vil være avgjørende for Europa også framover. Også for Norge vil et sterkere amerikansk oppsving være viktig, men neppe avgjørende. Mens det fram til utpå 1970-tallet var amerikansk økonomi som førte til konjunktursvingningene i norsk økonomi, har vi siden greid å skape svingningene selv, gjennom oljevirksomheten. Også de siste årenes nær vedvarende vekst i Norge skyldes oljevirksomheten, enten i form av direkte etterspørsel eller i form av bruk av avkastningen på et kraftig økende oljefond. Nå ser vi veksten har dempet seg noe. Vi kan vente utflating i oljeinvesteringene gjennom året. Eksportveksten er svak. Trass i svakere krone, er kostnadsnivået for norske bedrifter høyt, det legger skranker på hvor store stimulanser vi kan tillate oss fra finanspolitikken. Boligmarkedet ser ut til å være inne i en korreksjon, av uklar varighet. Dette betyr at Norge ikke lenger vil være i noen særstilling blant industrilandene når det gjelder vekst i etterkant av finanskrisa. Særstillingen vi har hatt i denne perioden må for øvrig sees i sammenheng med den sterke befolkningsveksten. Høy arbeidsinnvandring bidro til den sterke veksten, men betyr samtidig at veksten regnet per innbygger var mindre imponerende, se figur. Faktisk har amerikansk økonomi, tross et større fall som følge av finanskrisa, vokst sterkere regnet per innbygger enn den norske fastlandsøkonomien gjennom de etterfølgende årene. Det gjaldt særlig for 2013. 5

Den forholdsvis svakere veksten regnet per innbygger må sees på bakgrunn av at befolkningsveksten ikke har gitt en tilsvarende vekst i arbeidsstyrken. Yrkesandelen i norsk økonomi falt med hele 2 ½ prosentpoeng etter finanskrisa, og har ikke tatt seg opp igjen etter det. Normalt kan en regne at 2 prosent økning i arbeidsstyrken vil fordele seg på 1 prosentpoeng økt sysselsetting og 1 prosentpoeng økt arbeidsledighet. Uten nedgangen i arbeidsstyrken kunne i så fall ledigheten har ligget 1 ¼ prosentpoeng høyere enn i dag, dvs på nær 5 prosent. inntektsveksten har vært knyttet til statlige satsinger, særlig barnehageutbyggingen. Innenfor oppgaver som finansieres gjennom de frie inntektene har mye av veksten gått med til å opprettholde standard og dekningsgrader på tjenestene, som følge av befolkningsveksten. Investeringene i realkapital har i økende grad blitt lånefinansiert. Nedgangen i yrkesandeler kan ha sammenheng med at de store etterkrigskullene nærmer seg pensjonsalder. Med lavere gjennomsnittlig yrkesaktivitet enn den yngre befolkningen, vil de store kullene trekke samlet yrkesaktivitet ned. På den annen side må en vente at etterkrigskullene vil stå lenger i yrkeslivet enn de eldre kullene de erstatter, noe som vil trekke motsatt vei. Fortsatt god vekst i kommunene Kommunesektoren har siden 2004 hatt en nær ubrutt aktivitetsvekst som har resultert i stor utbygging av de kommunale tjenestene. Perioden kan sammenfattes med relativt sterk inntektsvekst og en meget sterk befolkningsvekst, som begge har trukket i retning av økt aktivitet. En betydelig del av Fastlandsøkonomien har nå hatt seksten kvartaler med vekst etter resesjonen som fulgte finanskrisen i 2008, men veksten har avtatt de siste kvartalene. Mens veksten i BNP Fastlands-Norge for 2012 var på hele 3,4 pst, falt veksttakten de siste to kvartalene til 1,6 pst, sett i forhold til foregående halvår. Bruttoproduktet i kommuneforvaltningen økte i samme periode med 2,1 pst. Dette er bare ubetydelig høyere enn siste prognose fra statsbudsjettet i oktober, hvor det ble anslått at produksjonen i kommunesektoren ville øke med 1,9 pst i 2013. Veksten i det kommunale konsumet har de siste kvartalene vært høyere enn det private konsumet. Det kommunale konsumet er de tjenestene som ikke finansieres av brukerbetalinger, men av skatter og overføringer mv. Veksten for 2012 var på 1,8 pst, og for de to siste kvartalene på 2,4 pst, regnet som årlig rate fra foregående to kvartaler. Dette er noe høyere enn siste anslag fra Statsbudsjettet hvor Regjeringen anslo en helårsvekst for 2013 på 2,0. Vekstanslaget for 2014 er også anslått til 2 pst. 6

Veksten i det private konsumet var de to siste kvartalene på 1,5 pst, regnet fra foregående halvår. Veksten de siste fire kvartalene var på 2,5 pst, regnet fra foregående fire kvartalene. Dette er noe høyere enn årsanslaget for 2013 fra Finansdepartementet på 2,0 pst fra november. Anslaget i november var noe lavere enn det som ble presentert i statsbudsjettet i oktober. Investeringene i kommunesektoren har de siste årene vært på et historisk høyt nivå. Dette må blant annet sees i sammenheng med at fylkeskommunene overtok ansvaret for store deler av riksveinettet med virkning ifra 1.1.2010. Det medførte at fylkeskommunene har fått en større investeringsportefølje enn før forvaltningsreformen. Investeringene i kommunesektoren varierer betydelig fra kvartal til kvartal, men har gjen- nomgående vist en avtakende tendens gjennom de siste årene. For de fire siste kvartalene var nedgangen -1,2 pst, og for de siste to kvartalene var nedgangen hele -5,8 pst, begge regnet fra tilsvarende foregående perioder. I Nasjonalbudsjettet ble det lagt til grunn en nedgang på -1,0 pst i 2013. For 2014 ble det anslått en vekst i investeringene på 1 pst. Også investeringene i Fastlands-Norge har variert betydelig fra kvartal til kvartal. Mens veksten for de siste to kvartalene var på 0,4 pst, regnet fra foregående to kvartaler, var veksten siste fire kvartaler på 4,4 pst. Det var særlig investeringene i fastlandsbedriftene som ga positive vekstbidrag de siste to kvartalene, mens særlig boliginvesteringene ga positive bidrag siste fire kvartaler. Veksten i 3. kvartal hadde en svak nedgang på 0,3 Norsk økonomi - regnskap og prognoser Regnsk ap, sesongjustert Anslag for 2013 Anslag for 2014 Realvek st fra Kvartalsrater Årl.rate, siste 2) FIN FIN NBa SSB FIN FIN NBa SSB foregående periode 13:2 13:3 4 kvart. 2 kvart. 14/10 8/11 5/12 6/12 14/10 8/11 5/12 6/12 Privat konsum 0,2 0,1 2,5 1,5 2,3 2,0 2,3 2,3 2,7 2,4 1,8 2,3 Offentlig konsum 0,5 0,5 2,2 1,9 2,6 2,6 2,0 2,0 2,2 2,1 2,3 2,4 - kommuneforvaltningen 0,6 0,7 2,1 2,4 2,0...... 2,0...... Oljeinvesteringer 8,4 1,5 16,5 20,9 9,0 9,0 15,0 15,8 7,5 7,5 4,0 4,8 Investeringer Fastl.-Norge 1,1-0,3 4,4 0,4 3,7 3,7 2,5 2,7 4,2 3,7 1,8 1,7 - fastlandsbedrifter 5,2-3,6 2,5 3,2 1,6 1,6.. 1,0 5,5 3,7.. 3,3 - boliger -0,9 1,0 8,7 0,8 5,0 5,0.. 6,4 3,0 3,0.. -2,5 - offentlig forvaltning -4,1 4,8 2,0-5,7 5,9 5,9.. 0,6 3,6 4,8.. 5,3 - - kommuneforvaltningen -3,8 0,2-1,2-5,8-1,0...... 1,0...... Etterspørsel fra Fastl.Norge 0,4 0,1 2,8 1,4 2,6 2,5 2,3 2,3 2,8 2,6 2,0 2,2 Eksport i alt 1,0 0,1-2,9 0,7-1,6-1,6.. -2,5 3,2 3,3.. 2,3 - tradisjonell vareeksport 3) -0,3-2,0 1,4-1,3 0,1 0,1 1,0 0,8 2,6 2,5 1,8 1,2 Import i alt -0,9 2,6 1,8 0,8 3,3 3,2 2,3 2,2 4,3 3,8 3,5 2,9 BNP 1,2 0,7 0,8 2,7 0,9 0,8 0,8 0,7 2,7 2,6 2,3 2,1 BNP Fastlands-Norge 0,3 0,5 2,2 1,6 2,2 2,0 1,8 1,8 2,7 2,5 2,0 2,1 - kommuneforvaltningen 0,5 0,7 2,4 2,1 1,9...... 2,1...... Timeverksproduktivitet FN -0,1 0,0 0,7-0,3 1,4.... 1,0 1,5.... 0,0 Utførte timeverk F-Norge 0,5 0,5 1,5 1,9 0,8.... 0,8 1,2.... 1,1 - kommuneforvaltningen 0,7 0,7 1,9 2,7 1,5...... 1,5...... Antall sysselsatte i alt 0,4 0,5 1,5 1,5 1,1 1,1 1,3 1,4 1,1 1,1 1,3 1,4 - kommuneforvaltningen 0,7 0,7 1,7 2,9................ Memo: BNP handelspartnere 1,1 1,0 1,0 0,8 2,1 2,2 2,3 1,6 1) Regnskap er det kvartalsvise nasjonalregnskapet fra SSB. Anslag FIN, NBa og SSB er sist pub liserte prognoser fra hhv. Finansdepartementet, Norges Bank og Statistisk sentralb yrå. 2) Vekst siste fire (to) kvartaler over de fire (to) kvartalene ett (et halvt) år tidligere. 3) Norges Banks prognoser inkluderer også tjenesteeksport. 7

pst. Oljeinvesteringene har de siste fire kvartalene økt med 16,5 pst regnet fra foregående fire kvartalene, mens veksten siste to kvartaler regnet fra foregående to kvartalsperioder var på 20,9 pst. Årsanslaget for 2013 fra Finansdepartementet er på rundt 10 pst, mens anslagene fra Norges Bank og SSB er på om lag 15 pst. Relativt sterk sysselsettingsvekst Utførte timeverk i kommunesektoren økte med 2,7 pst de siste 2 kvartalene, målt opp mot de foregående to kvartalene. Veksten de siste fire kvartalene var på 1,9 pst, regnet fra de foregående fire kvartalene. Veksten for utførte timeverk er høyere enn årsvekstanslaget for 2013 i Nasjonalbudsjettet på 1,5 pst. Veksten i timeverkene er også sterkere for kommunesektoren enn for fastlandsøkonomien for øvrig. De siste fire kvartalene var veksten i antall sysselsatte for Norge i alt 1,5 pst, og timeverksveksten for Fastlands-Norge på 1,5 pst. Totalt har antall sysselsatte i kommunal sektor økt med om lag 12 000 fra 3. kvartal 2012 til 3. kvartal i 2013, mens statlig sektor har økt med 4 800 jobber. Antall sysselsatte i privat sektor økte med omlag 21 000 i samme periode. Økningen i privat sektor har kommet i flere næringer, men var størst i bygg og anlegg med økning på 6000. Noe lavere sykefravær Tall fra KS personaladministrative register (PAI) viser at sykefraværet i kommuner og fylkeskommuner i perioden 4. kvartal 2012 til 3. kvartal 2013 var på 9,4 prosent, -0,1 prosentpoeng lavere enn i forrige, tilsvarende periode. For kommunene var sykefraværet på 9,8 pst, mens sykefraværet i fylkeskommunene var på 7,1 pst. Sykefraværet for menn gikk ned med om lag 0,2 prosentpoeng til 5,8 pst, mens sykefraværet for kvinner ble redusert med -0,1 prosentpoeng. Det legemeldte fraværet var på 8,1 prosent, en nedgang på 0,2 prosentpoeng. Det var uendret i fylkeskommunene, mens det for kommunene gikk ned med 0,2 prosentpoeng. Det legemeldte fraværet er fortsatt størst i kommunene, med 8,4 prosent, mot 6,2 prosent i fylkeskommunene. Sykefraværet var på 4,1 pst i arbeidsgiverperioden og 5,3 pst utenfor arbeidsgiverperioden. Sykefraværet utenfor arbeidsgiverperioden gikk ned fra foregående periode med 0,3 prosentpoeng, mens korttidsfraværet i arbeidsgiverperioden økte med 0,2 prosentpoeng. Sykefraværet i kommunene varierer mellom ulike sektorer. Sykefraværet er høyest innen helse- og omsorgssektoren og i barnehagesektoren med 11,2 pst. Fraværet er lavest i administrasjon og teknisk sektor med hhv. 7,3 og 6,3 pst. I fylkeskommunene hadde ansatte i videregående opplæring fravær på 7,0 pst, mens ansatte innenfor administrasjon og samferdsel hadde fravær på hhv. 6,4 og 6,3 pst. Sykefravær i kommunesektoren, pst 4. kv 2012-3.kv 2013 Pst I alt Kommuner Fylkeskommuner Totalt 9,4 (-0,1) 9,8 (-0,1) 7,1 (0,0) Egenmeldt 1,3 (0,1) 1,4 (0,1) 0,9 (0,1) Legemeldt 8,1 (-0,2) 8,4 (-0,2) 6,2 (0,0) I arbeidsgiv. perioden 4,1 (0,2) 4,2 (0,2) 3,2 (0,3) Utenfor arb. giv.perioden 5,3 (-0,3) 5,5 (-0,4) 3,9 (-0,2) Kvinner 10,6 (-0,1) Menn 5,8 (-0,2) Tall i parentes viser endring i pst.poeng fra ett år tidligere Kilde: KS (PAI) Kostnadene ved sykefravær for kommunene og fylkeskommunene er på om lag 14 mrd kroner pr år. Hvis man antar at medarbeidere som er fraværende på grunn av sykdom er blitt erstattet av vikarer og at sykefraværet innenfor og utenfor arbeidsgiverperioden endrer seg i takt, vil en reduksjon på ett prosentpoeng i sykefraværet tilsvare en innsparing på 1 ½ mrd kroner per år i sykefraværskostnader. Dette tilsvarer lønnskostnader for 2 700 årsverk. Nedjustert tjenestevekst for 3. kvartal Regnskapstall for 3. kvartal 2013 viser en noe lavere vekst i kommunenes utgifter enn hva utviklingen basert på 2. kvartalstallene viste. Kommunehelse, barnehage og barnevern er fortsatt de tjenesteområdene som har hatt prosentvis høyest 8

9

vekst fra 2007. Bildet stemmer godt overens med statlige satsinger i perioden. Både barnevern og kommunehelse er relativt små sektorer i det samlede kommunale tjenestetilbudet; under 5 pst av samlede driftsutgifter brukes på hvert av de to områdene. Barnevernsutgiftene økte nominelt med 10 prosent for de tre første kvartalene 2013 i forhold til samme periode året før. Fra 2007 til 2013 økte utgiftene med nær 140 prosent. Kostnadsøkningen henger til dels sammen med flere undersøkelser og at mer enn 10 000 flere barn mottar barneverntjenester i 2013 enn i 2007. Det er først og fremst om lag 500 flere årsverk de siste årene som har gjort denne aktivitetsveksten mulig. Økningen viser at kommunene har satset utover statens målsetting om 400 flere årsverk fra 2012. Kommunenes satsing på utbygging av barnehageplasser for å oppnå full barnehagedekning, forklarer den relativt høye utgiftsveksten på barnehageområdet. Regnskapstall for de tre første kvartaler 2013 tyder på en ytterligere vekst i barnehageutgifter i 2013. Utgiftsveksten innenfor kommunehelseområdet fra og med 2012 henger sammen med kommunenes økte ansvar i forbindelse med samhandlingsreformen. I perioden 2007-2011 fulgte utgifter til kommunehelse tilnærmet samme vekstkurve som pleie og omsorgssektoren. Utgifter til pleie og omsorg har også økt betydelig siste fem år. Hovedårsakene til dette er økning i antall eldre 67-79 år og over 90 år med behov for tjenester, flere yngre tjenestemottakere og fortsatt økning i andel enerom på sykehjem. Utgifter til grunnskolen har vist den laveste veksten i perioden fra 2007 til 2013. Dette har en klar sammenheng med at antall elever var tilnærmet uendret gjennom hele perioden. Samtidig har det blitt noen færre kommunale skoler og gjennomsnittlig skolestørrelse er økt. Andre sektorer, som omfatter driftsutgifter til teknisk sektor, kultur, kirke, næringsutvikling mm, viste en klar økning frem til 2009, men for disse avtok veksten noe i 2010 og 2011, for så å øke igjen i 2012 og i 2013. Medfinansiering som budsjettert i 2013 Helsedirektoratet har nå publisert nye anslag for kommunenes utgifter til medfinansiering av spesialisthelsetjenesten i 2013. Samlet sett er utgiftene anslått til 5 332 mill kroner. Det opprinnelige anslaget for 2013 var på 5 347 mill kroner. Det vil si at det ligger an til at utgiftene til kommunal medfinansiering blir tilnærmet som opprinnelig anslått. I 2014 er utgiftene til kommunal medfinansiering anslått til 5 557 mill kroner. Selv om utgiftene for 2013 ser ut til å bli om lag 15 mill kroner lavere enn først anslått, videreføres underfinansieringen fra 2012 på om lag 135 mill kroner. Det vil si at underfinansieringen i 2013 isolert sett kan anslås til om lag 120 mill kroner. Regjeringen har varslet at den ønsker å reversere ordningen.i så fall må et eventuelt trekk i kommunenes rammetilskudd tilsvare det rammetilskuddet som ble lagt inn i ordningen (justert for prisstigning og demografi), og dermed ses separat fra de faktiske utgiftene. Motsatt vil kommunene tape både på innføringen av og en eventuell avvikling av ordningen. I 2013 har kommunene innbetalt a-konto til sammen 5 391 mill kroner. Når utgiftene nå er anslått til 5 332 mill kroner, betyr dette at kommunene i februar/mars vil få netto tilbakebetalt om lag 58 mill kroner. I alt 247 kommuner får tilbakebetalt til sammen om lag 132 mill kroner. I 181 kommuner var a-kontobeløpene lavere enn de nye anslagene, og disse får en tilleggsregning på til 10

sammen om lag 73 mill kroner. Ny avregning vil skje når endelige tall for kostnadene for 2013 foreligger i november. Mer krevende budsjettarbeid Svært mange kommuner melder om et mer krevende budsjettarbeid for 2014 enn 2013 fordi utgiftene øker mer enn inntektene. Det viser KS budsjettundersøkelse, basert på rådmennenes/byrådenes forslag til budsjett for 2014 for et utvalg på 70 kommuner, inkludert de 10 største. De økonomiske utfordringene er særlig knyttet til pensjonsutgifter og kombinasjonen av befolkningsvekst, vedlikeholdsetterslep, investeringer og gjeld, særlig for større kommuner. Flertallet av kommunene legger opp til en reell økning i brukerbetalinger og gebyrer. I eiendomskattekommunene foreslås det en relativt stor økning i eiendomsskatteinntektene. Utgifter til Utfordringer for kommunene i 2014 Uløste oppgaver/krav Kvalifisert arbeidskraft Lønnsutgifter Usikkerhet i frie inntekter Vedlikeholdsetterslep Gjeld Investeringer Pensjonsutgifter Befolkningsnedgang Befolkningsvekst 0 10 20 30 40 50 60 Prosent Innbyggervektet andel Uveiet andel Endring i kommunenes driftsbudsjett 2014 (i prosent) Sentraladm inistrasjon Kommunale veger Eiendomsforvaltning Sosialtjenester Pleie og omsorg Kultur SFO Kom Kommunal lønns- s- Skole og p prisvekst Barnevern Barnehage - 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 7,0 8,0 9,0 Innbyggervektet gjennomsnitt Uveiet gjennomsnitt 11

sosialtjenester og barnevern forventes å øke mest innenfor de ulike tjenesteområdene i kommunene. Skole har lavest budsjettvekst. Driftsinntektene anslås i budsjettforslagene å øke med 3,8 prosent i 2014, mens brutto driftsutgifter anslås å øke med 4,8 prosent. En av årsakene til at inntektene øker mindre enn utgiftene er den tekniske omleggingen av refusjon av investeringsmoms som fra 2014 skal føres i investeringsregnskapet. Kommunene planlegger å investere for omlag 55 milliarder kroner i 2014. Mer enn halvparten vil skje innenfor skole, barnehage og helse- og om- Kommunegru pper Under 3000 innb 3000-5000 innb 5000-10 000 inn Netto driftsresultat 1,37 1,51 0,52 Antall kommuner som har svart (totalt antall i parentes) 79 (158) 26 (69) 40 (87) sorg. Kommuner med lavest frie inntekter legger opp til lavest investeringsnivå, men har samtidig høyest andel lånefinansiering. Kommunene effektiviserer og vil iverksette sparetiltak på i underkant av 4 mrd kroner i 2014. KS samler i disse dager inn hovedoversiktene som bygger på vedtatte budsjetteter i kommuner og fylkeskommuner. Foreløpig har vi fått inn tall fra ca 190 kommuner. Et innbyggerveid anslag tyder på et budsjetterte netto driftsresultat på om lag 0,8 pst i pst av driftsinntektene for kommunene i 2014. Itabell er vist hvordan de innrapporterte kommunene fordeler seg på kommunegrupper. Fylkeskommunene melder at de største økonomiske utfordringene for 2014 er pensjonsutgiftene, lånegjeld og drift av kollektivtransport. På lengre sikt er de største utfordringene lånegjeld og vedlikehold av veger. Ni fylkeskommuner mener at budsjettarbeidet var mer krevende for 2014 enn for 2013. 10000-20000 innb 0,96 28 (61) Foreløpig har KS fått inn hovedoversikter fra 10 20000-50000 innb 0,49 15 (31) fylkeskommuner. Ser vi dette i sammenheng med Over 50 000 innb 0,04 4 (13) rådmennenes opprinnelige forslag, vil sannsynligvis Totalt 0,71 192 budsjettert netto driftsresultat for fylkeskom- Innbyggerveid (ekskl 0,79 188 munene samlet ligge i intervallet 2,5-3,0 pst av kommuner over 50 000 driftsinntektene. 12

Lavere lønnsvekst trekker deflatoren ned Årslønnsveksten i kommunesektoren ligger an til å ha blitt lavere i 2013 enn i de to foregående årene. Også i 2014 ventes lavere vekst, i følge både Finansdepartementet, Norges Bank og SSB. Deretter ventes det noe økt lønnsvekst igjen, i følge de to sistnevnte. Tross likhet i lønnsanslagene er det en betydelig forskjell i anslagene fra Finansdepartementet og SSB på den kommunale deflatoren for 2013, hhv 3 og 4,2 prosent. Det skyldes først og fremst at SSB nå har innarbeidet moms på investeringer i vei og bane i investeringskostnadene, og dermed i investeringsprisene. Dette er en regnskapsmessig endring, som ikke påvirker kommunesektorens realinntektsvekst, siden momskostnadene motsvares av momsrefusjon. For 2014 er anslagene på den kommunale deflatoren temmelig like, hhv 3,1 og 3,3 prosent. kommunesektorens desidert største utfordring for 2014. For 2014 indikerte tall innsamlet fra pensjonsleverandørene av KS en økning på vel 1 ¼ mrd kroner i kostnader utover anslått lønnsvekst. Tilsvarende anslag gjort av KMD viste en økning på 1 ¾ mrd kroner. Anslagene betyr at også i 2014 vil en stor andel av realveksten i de frie inntektene gå til å dekke pensjon. Dagens regnskapsregler for pensjon var ment å skape langsiktighet og forutsigbarhet for kommunesektorens pensjoner, basert blant annet på KMDs langsiktige anslag for forholdet mellom renter og lønnsvekst (forholdstallet). Disse anslagene har en imidlertid måttet justere nedover år etter år. Anslaget for 2014, som er på 1 prosent, ble først kjent rundt 12. september, lenge etter at budsjettarbeidet var startet opp i både staten og kommunesektoren. Det langsiktige anslaget på forholdstallet både kan og bør avklares allerede om våren året før budsjettåret, slik at det kan tas tilstrekkelig hensyn til i både Regjeringens og kommunesektorens budsjettarbeid. KS har tidligere anbefalt 1 ¼ (1 1 ½) prosent som et langsiktig anslag, men også at en på mellomlang sikt måtte vente et forholdstall ned mot den nedre grensen. De store premieavvikene de siste årene avspeiler den store avstanden det er mellom de langsiktige anslagene på forholdet mellom rente og lønnsvekst, som bestemmer den beregnede pensjonskostnaden, og det faktiske forholdet, som får betydning for premiene. Det akkumulerte premieavviket utgjør nå nærmere 30 mrd kroner. Et stort akkumulert premieavvik er både en styringsutfordring for kommunesektoren, og representerer en likviditetsbelastning som ikke synliggjøres i regnskapene. Pensjonskostnadene bekymrer Budsjettundersøkelsen som KS utførte i fjor høst viste at pensjonskostnadene ble utpekt som Kombinasjonen av finanskrise i Europa og høy oljepris har gitt oss lave renter og høy lønnsvekst. Da blir pensjon dyrt. Pensjon har ikke vært dyrere siste 30 år enn de har vært de siste årene, slik det framgår av figur. Pensjon var særlig billig på slutten av 1980-tallet og begynnelsen av 1990-tallet, da lønnsveksten var på vei ned, mens rentene hang etter. Fra midten av 1990-tallet og fram til oljeprisen steg kraftig på midten av 2000-tallet lå imidlertid det faktiske forholdet mellom rente og lønnsvekst på 1,2 prosent, om lag hva KS tidligere har anslått som et langsiktig nivå. 13

Det er ikke grunn til å tro at dagens situasjon gir ut- F or h oldst all mellom rent e og lønnsve ks t trykk for de langsiktige kostnadene ved pensjonsordningen i kommunesektoren. Etter 2013 2018 hvert som økonomien styrker seg i industrilandene, vil rentene bevege seg oppover. Renten på amerikanske 10 års statsobligasjoner steg med ett prosentpoeng bare gjennom sommeren og høsten i fjor, og ligger nå på nivå med den norske. Samtidig vil lønnsveksten i Norge måtte bli lavere enn i foregående år, hvis ikke konkurranseutsatt virksomhet skal få så store kostnadsproblemer at den økonomiske politikken vil bli strammet til, noe som vil tvinge lønnsveksten ned. Kort sagt, rentene skal opp eller lønnsveksten ned, eller begge deler. I følge publikasjonen Consensus Forecasts venter en rekke prognosegivere i snitt at det faktiske forholdstallet fem år fram i tid vil være lik det langsiktige anslaget på 1 prosent som KMD nå har fastsatt for 2014. Et tilsvarende nivå anslås også for andre land, jf tabell. Dette er betydelig over det faktiske forholdstallet for 2013, som for Norge kan anslås til -1,2 prosent. Selv om det er grunn til å tro at pensjon på lengre sikt vil være billigere enn det premiebetalingene i dag viser, må en fortsatt vente høye premier de No ge -1,2 Sverige 1,1 Tyskland -0,4 Storb rit annia 0,5 1,3 USA Kilde: OECD, Consensus Forecas 1,0 1,0 0,7 2,3 1,9 nærmeste årene. Rentene antas å stige gradvis, og renteøkningen vil i første omgang redusere verdiene på pensjonsleverandørenes obligasjoner, noe som isolert sett vil trekke avkastningen ned. Det er først på noe lengre sikt at høyere rente isolert sett vil medføre lavere premier. Utsikter til høyere forholdstall på lengre sikt betyr at en diskusjon rundt pensjonsordningen i kommunesektoren kanskje ikke i så stor grad bør gå på kostnadene ved ordningen selv om det alltid må avveies hvor mye som bør tas ut som lønn vs som pensjon men heller fokusere på den manglende tilpasningen til arbeidslinja i ny folketrygd, og den manglende fleksibiliteten ved overgang fra offentlig til privat sektor. Og eventuelt om fordelingen av kostnadene på ansatte og arbeidergivere, og arbeidsgiveres eneansvar for å sikre nivået på pensjonene skal være som i dag. Noe lavere befolkningsvekst i 2013 I følge SSBs anslag fra desember 2013, økte innbyggertallet i Norge med 57 769 personer eller 1,1 pst i 2013. Dette var 7 636 færre enn i 2012, da befolkningen økte med 65 405 personer, dvs 1,3 pst. Befolkningsveksten er imidlertid fortsatt høy i både historisk og europeisk perspektiv. I tillegg kommer store geografiske forskjeller i ulike deler av landet. To tredeler av folkeveksten i 2013 var knyttet til innflyttingsoverskudd fra utlandet, mens en tredel kom fra fødselsoverskudd. Til sammenligning utgjorde fødselsoverskuddet drøye to tredeler av befolkningsveksten på midten av 1990-tallet. I 2013 var nettoinnvandring fra utlandet om lag 7 000 færre personer enn året før. Lavere nettoinnvandring er dermed hovedårsaken til at befolkningsveksten var lavere i 2013 enn i 2012. 14

I figur er vist akkumulerte tall for niårsperiodene 1995-2003 og fra 2004-2012, fordelt etter årsak til innvandringen. Familiegjenforening utgjorde den største gruppen i perioden 1995-2003 med hele 46 pst av innvandrere, mens denne gruppen var redusert til 33 pst av alle innvandrere i 2004-2012. I den siste perioden er bildet snudd, og andelen av innvandrere som kom for arbeid økte fra 13 pst i 1995-2003 til hele 43 pst i 2004-2012, mens andelen innvandrere i kategorien utdanning er mer stabil, med 10-12 pst. Andelen innvandrere som kom som flyktninger utgjorde bare 12 pst i 2004-2012, mot 29 pst i 1995-2003. I overkant av 11 000 av de ca 45 000 som innvandret til Norge i 2012 ble ikke bosatt i året de innvandret, dvs ca en fjerdedel. Innvandringen skjøt fart fra 2004 og i perioden 2004-2013 var det samlet 2,7 ganger flere som innvandret til Norge enn i den foregående tiårsperioden 1994-2003. Arbeidsinnvandrere utgjorde den største gruppen. Denne gruppen var 8,5 ganger flere i periode 2004-2013 enn de ti foregående årene, mens utdanningsinnvandrere var gruppen som relativt sett økte nest mest i perioden, med 2,1 ganger flere. Også innenlands har det vært en økende flytting de senere årene, men først og fremst mellom kommuner i samme fylke, og i den grad det skjer flytting over fylkesgrenser, først og fremst mellom fylker i samme landsdel. Dermed er flyttemønsteret ulikt det vi hadde sist vi hadde store større enn i dag flyttebevegelser internt i Norge, på 1960- og 1970-tallet. En annen forskjell er at det den gang i særlig grad var kvinner om flyttet. I dag er det en svak overvekt av menn. En nærmere omtale av regionale forskjeller i befolkningsveksten er gitt lenger bak i rapporten. 15

Skatteinngang noe under prognose I perioden januar-desember 2013 mottok kommuner og fylkeskommuner 153,4 mrd. kroner i skatt på inntekt og formue fra personer samt naturressursskatt fra selskaper. Skatteinntektene til kommunene utgjorde 126,4 mrd kroner, en økning på 5,7 pst i forhold til 2012. Fylkeskommunenes skatteinntekter i 2013 utgjorde 27,0 mrd kroner, også det 5,7 pst mer enn i 2012. Kommunenes skatteinntekter i 2013 ble 721 mill kr over det opprinnelige anslaget i Nasjonalbudsjettet 2013. Anslaget ble imidlertid økt med 1,25 mrd kr i løpet av året, og skatteinngangen ble 529 mill kr lavere enn anslaget i Nasjonalbudsjettet 2014. Fylkeskommunenes skatteinntekter i 2013 ble 584 mill. høyere enn det opprinnelige anslaget i Nasjonalbudsjettet 2013, og 34 millioner kr høyere enn anslaget i Nasjonalbudsjettet 2014. Totalt ble de samlede skatteinntektene for komunesektoren om lag 500 mill. lavere enn anslått i Nasjonalbudsjettet for 2014. Nedjusteringen skyldes sviktende skatteinngang de to siste månedene. Ved utgangen av oktober lå kommunene an til en vekst på 7,0 pst i forhold til 2012, mens fylkeskommunene lå an til en vekst på 6,6 pst. Skatteinngangen i november og desember 2013 var imidlertid bare 0,5 pst høyere enn de tilsvarende månedene året før for kommunene og 2,1 pst høyere for fylkeskommunene. En forklaring på dette er at inngangen av restskatter fordeler seg noe ulikt fra år til år, og andelen av årets restskatt som var kommet inn ved utgangen av oktober var større i 2013 enn i 2012. En annen forklaring på den lave veksten i årets to siste måneder i 2013 er at korreksjonen av fordelingen av skatteinntekter mellom skattekreditorene (kommunene, fylkeskommunene, staten og folketrygden) som ble gjennomført i november, slo negativt ut for kommunene. Dempet inntektsvekst Det er lagt opp til en noe lavere inntektsvekst i alt for kommunesektoren for 2014, enn i de foregående åtte årene sett under ett. Sett i forhold til anslag på regnskap er imidlertid nedgangen betydelig, se figur. Nedgangen i forhold til regnskap skyldes først og fremst en sterk nedgang i veksten i andre inntekter, der øremerkede overføringer, gebyrer mv dominerer. Veksten i frie inntekter har holdt seg bedre oppe. Med store demografikostnader for å opprettholde standard og dekningsgrad ved en sterkt voksende og samtidig aldrende befolkning, høy gjeldsbelastning tross lave renter, og økte pensjonskostnader, ligger det ikke an til noe økt handlingsrom for bedre tjenester for sektoren, utover det som allerede lå inne regnskapstallene for 2013, med mindre også 2014 skulle by på merskattevekst. Men med svakere vekst i norsk økonomi, er sannsynligheten kanskje større for det motsatte. Momsføring vil senke driftsresultatet I 2012 var netto driftsresultat i kommunesektoren på 3,1 prosent. TBU mener at netto driftsresultat i kommunesektoren bør ligge på 3,0 prosent i gjennomsnitt over tid for at sektoren skal gå i finansiell balanse. I den siste 10-årsperioden er det fire år hvor netto driftsresultat har vært høyere enn 3,0 prosent (2005, 2006, 2010 og 2012) og seks år hvor det har vært lavere. Gjennomsnittet for perioden har vært 2,7 prosent. Netto driftsresultat var høyest i 2006 med 5,7 prosent og lavest i 2008 med 0,4 prosent. Det er imidlertid stor forskjell på netto driftsresultat mellom kommuner og fylkeskommuner. I 2012 var netto driftsresultat i fylkeskommunene på 5,2 prosent, mens kommunene inklusiv Oslo hadde 2,7 prosent. Ingen fylkeskommuner hadde negativt netto driftsresultat i 2012, men 68 kommuner, hadde negativt netto driftsresultat. For kommunene var dette en bedring fra 112 kommuner i 2011. I siste 10-årsperiode var det flest kommuner med negativt netto driftsresultat i 2008 med 208 kommuner, mens det var færrest i 2006 med 20 kommuner. Prognoser over utviklingen i netto driftsresultat er svært usikre fordi utviklingen avhenger av mange forhold. Beregninger KS har gjort tyder imidlertid på at endringer i brutto driftsresultat fra ett år til et annet langt på vei kan forklares av realveksten i frie inntekter. I nasjonalbudsjettet for 2014 anslås det en realvekst i frie inntekter i 2013 på 1,4 prosent. Siden skatteinntektene økte mindre enn anslått har vi redusert anslaget for realveksten i frie inntekter til om lag 1,2 prosent. Det er rimelig å anta at denne realveksten isolert sett kan gi en nedgang i brutto driftsresultat fra 2012 til 2013 på mellom 0 og ½ prosentpoeng. 16

Endringene i netto driftsresultat vil i tillegg være påvirket av utviklingen i netto renteutgifter og avdrag. Anslagene for netto renteutgifter og avdrag for 2013 er svært usikre. I 2012 utgjorde netto renteutgifter og avdrag 2,9 prosent av inntektene. Vi vil på usikkert grunnlag anslå at netto renteutgifter og avdrag vil ligge på mellom 2 ¾ og 3 ¼ prosent av driftsinntektene i 2013. Dette betyr at vi kan anslå at netto driftsresultat i 2013 vil ligge mellom 2 ¼ og 3 ¼ prosent, med et punktestimat på 2 ¾ prosent. Vi kan videre anslå at et sted mellom 60 og 110 kommuner vil ha negativt netto driftsresultat i 2013, med et punktestimat på om lag 90. I 2014 har regjeringen lagt opp til en realvekst i ubundne frie inntekter på 1,0 prosent. Når vi korrigerer for den lavere skatteinngangen i 2013 kan vi anslå at realveksten i ubundne frie inntekter i 2014 vil bli på 1,1 prosent. Dette vil trolig isolert sett gi en nedgang i netto driftsresultat på mellom 0 og ½ prosentpoeng. På usikkert grunnlag kan vi anslå at netto renteutgifter og avdrag i 2014 vil ligge på mellom 2 ½ og 3 ½ prosent av driftsinntektene. I tillegg må vi ta hensyn til at kompensasjonen for merverdiavgift på investeringsutgifter fra 2014 flyttes fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet. I 2012 utgjorde dette om lag 1,3 prosent av driftsinntektene. I tillegg må vi ta hensyn til at kompensasjonen for merverdiavgift på investeringsutgifter fra 2014 flyttes fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet. I 2012 utgjorde dette om lag 1,3 prosent av driftsinntektene. Etter at vi også har tatt hensyn til dette vil vi anta at i 2014 vil netto driftsresultat ligge mellom ½ og 2 ½ prosent, med et punktestimat på 1 ½ prosent. Da har vi også forutsatt at omleggingen isolert sett vil føre til noe lavere vekst i driftsutgiftene i 2014, fordi en del kommuner ellers vil komme ut med negativt netto driftsresultat. Omleggingen vil redusere kravet til hvor høyt netto driftsresultat må være for at sektoren skal gå i finansiell balanse over tid («3 prosent-regelen»). Når moms-kompensasjonen fra 2014 føres som investeringsinntekter, vil disse investeringsinntektene kunne erstatte deler av netto driftsresultat som i dag brukes til å finansiere investeringsutgifter. I TBUs rapport fra november 2009 står det at «Dette innebærer at det anbefalte nivået for netto driftsresultat trolig vil bli nedjustert fra 2014». Når omleggingen fører til nedgang i netto driftsresultat innebærer ikke dette en svakere finansiell balanse, siden kravet til finansiell balanse reduseres tilsvarende. Likevel vil omleggingen bety en innstramming for de kommuner og fylkeskom- 17

muner som hadde et så lavt netto driftsresultat i 2013, at omleggingen isolert sett vil føre til at netto driftsresultat i 2014 blir negativt. Fortsatt gjeldsvekst, men mer moderat Kommunesektorens 12 måneders lånevekst var per november 2013 på 7,4 pst. Dette er på nivå med veksten 2012, men lavere enn i perioden 2008-2011. Gjeld som andel av inntekt fortsatte å øke; sektorens inntektsvekst for 2013 er i nasjonalbudsjettet for 2014 anslått til om lag 4,8 pst. Samlet brutto gjeldsnivå per 30.11.2013 var på 369 mrd kroner, jf tabell. Nær 60 pst av gjelden er i kredittforetakene (Kommunalbanken og KLP Kommunekreditt), noe lavere enn i perioden 2008-2012 hvor gjelden i kredittforetakene svingte fra i overkant av 60 prosent til 65 pst. Obligasjonsog sertifikatgjeld steg fra i underkant av 17 pst i 2008 til i underkant av 23 i pst i november 2013. I 2013 har obligasjonsgjelden økt med 13 mrd kroner, mens sertifikatgjelden er redusert med 5,5 mrd kroner. Fordelingen mellom obligasjons- og sertifikatlån har etter dette nærmet seg den fordelingen en hadde i perioden 2008 2011, med i størrelsesorden 1/3 sertifikatgjeld og 2/3 obligasjonsgjeld. Forretnings- og sparebankens andel har vært lav og fallende, fra 2,5 pst i 2008 til omlag 0,6 pst i november 2013. Kommunesektoren utgjør sammen med husholdningene og ikke finansielle foretak det som kalles publikumssektor. Kommunesektoren hadde i perioden 2009 til 2010 høy gjeldsvekst, og bidro klart til gjeldsveksten i publikumssektoren. Kommunesektorens gjeldsvekst er etter dette redusert, samtidig som gjeldsveksten i øvrig del av publikumssektoren har økt. Kommunesektorens gjeldsvekst har fra 2012 i hovedsak ligget 1 2 prosentpoeng over gjennomsnittsveksten i publikumssektoren. Kommunesektorens gjeld utgjør nå 8 ½ pst av publikums gjeld, ¾ prosentpoeng over gjennomsnittet for de siste 25 årene. Per utgangen av 3. kvartal 2013 hadde 2/3 av lånene kortere rentebinding enn 1 år. Dette er tilsvarende andel som i de senere årene. Endringer i rentenivået kan derfor forventes å gi en relativt rask innvirkning på kommunesektorens renteutgifter. 18

Brutto innenlands lånegjeld for kommuner og fylkeskommuner, mill kr 31.12.2008 31.12.2010 31.12.2011 31.12.2012 30.11.2013 I alt 228 722 294 040 319 834 343 899 369 019 Forretnings- og sparebanker 4 870 2 609 2 977 3 686 2 269 Statlige låneinstitutt 24 877 30 668 35 035 39 508 44 544 Kredittforetak 146 546 180 966 204 703 206 637 219 641 Finansieringsselskap 2 783 1 902 1 823 1 821 1 807 Livsforsikringsselskap 11 495 17 951 13 899 15 657 16 658 Utlån fra pensjonskasser og -fond 55 15 14 9 9 Obligasjonsgjeld 25 611 39 914 37 864 40 680 53 751 Sertifikatgjeld 12 485 20 015 23 519 35 901 30 340 Vekst samlet siste 12 måneder, pst 11,5 14,0 8,8 7,5 7,4 Kilde: K2-indikatoren fra SSB Utlån til kommunesektoren etter bindingst id, andeler av lånene (*) 31.12.2008 31.12.2010 31.12.2011 31.12.2012 30.09.2013 Ingen bindingstid 41,0 27,8 26,0 27,4 25,7 T.o.m. ett år 29,2 39,5 39,2 40,1 41,6 Over ett år 29,9 32,7 34,8 32,5 32,7 (*) Omfatter ikke utlån fra finansierings- og livsforsikringsselskaper Kilde: Kredittmarkedsstatistikk fra SSB (lån fra kredittinstitusjoner, K2 obligasjons- og sertifikatgjeld) På samme måte som i kommuneforvaltningen har de kommunale foretakene og kommunale aksjeselskaper økt sin gjeld til kredittinstitusjoner og i obligasjoner og sertifikater. Per september 2013 tilsvarte disse virksomhetens gjeld i underkant av 40 pst av kommuneforvaltningens gjeld, mens den ved utgangen av 2008 tilsvarte i overkant av 30 pst. Brutto lånegjeld kommunale foretak (m/ubegrenset ansvar) og kommunalt eide aksjeselskaper (vedr kredittinstitusjoner, obligasjoner og sertifikater) 31.12.2008 31.12.2010 31.12.2011 31.12.2012 30.09.2013 Brutto gjeld, mill. kr 71 637 98 869 113 309 130 701 141 654 Samlet vekst siste 12 måneder, pst 10,1 22,1 14,6 15,3 10,9 Kilde: SSB - Finansforetak balanser og Obligasjoner og sertifikater etter låntakersektor Kommuneforvaltningens innskudd i banker og beholdning av obligasjoner og sertifikater har ikke økt på tilsvarende måte som gjelden. Per utgangen av 3. kvartal 2013 utgjorde disse plasseringene 84,4 mrd kroner; en økning på om lag 18 mrd kroner fra utgangen av 2008 eller 7 mrd kroner fra utgangen av 2010. Økningen bør ses i sammenheng med økende driftsaktivitet i sektoren og følgelig også økt behov for likviditet. Bankinnskudd og beholdning av obligasjoner/sertifikater kommuner og fylkeskommuner, mill kr 31.12.2008 31.12.2010 31.12.2011 31.12.2012 30.09.2013 Innskudd i banker 49 148 61 815 64 744 71 099 74 399 Obligasjoner og sertifikater 16 665 15 415 15 562 12 268 9 994 Sum 65 813 77 230 80 306 83 367 84 393 Kilde: SSB finansielle sektorregnskap 19

For å kunne gi et grovt bilde av hva en renteendring isolert sett vil kunne ha å si for sektoren samlet, har KS i flere år beregnet netto renteeksponert gjeld for kommuner og fylkeskommuner. I denne beregningen trekkes det fra brutto lånegjeld opptatte lån i Husbanken for videre utlån til kommunens innbyggere og lån med ulik statlig rente- støtte. Det tas også hensyn til bankinnskudd som kommunen har, samt ansvarlige lån til kraftsektoren. Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) har i sin rapport april 2013 utvidet analysen til også å ta hensyn selvkostanlegg. Her har vi bare data på årlig basis. Re ntebærende fordringer og gjeld, samt renteeksponert gjeld i kommunesektoren, mrd kr 31.12.2008 31.12.2010 31.12.2011 31.12.2012 30.09.2013 Fordringer 86 97 100 103 104 Gjeld 184 241 262 275 296 Netto gjeld -98-144 -162-172 -192 Selvkostanlegg * 53 53 Renteeksponert gjeld -119-139 * Gjelder vann, avløp og renovasjon. Anslag basert på kommunenes rapportering i KOSTRA. Deler av netto rentebærende gjeld er knyttet til realkapital i VAR-sektoren, der økte finanskostnader i stor grad kan dekkes inn gjennom økte gebyrer fra innbyggerne. Verdien av denne realkapitalen kan dermed trekkes ut ved beregning av kommunesektorens renteeksponerte gjeld, som dermed kan anslås til 139 mrd kroner i 3. kvartal 2013. Det innebærer at 1 prosentpoeng økt rente vil medføre økte netto renteutgifter for kommunene med i størrelsesorden 1,4 mrd kroner før det tas hensyn til rentebindinger. Bare i løpet av de siste ti årene har kommunesektoren flere ganger opplevd endringer i renta på til sammen 3 prosentpoeng eller mer over et par år, se figur. 2013 lå renten på lån i kredittforetakene om lag 0,2 prosentpoeng over innskuddsrenten. Dette er omlag tilsvarende nivå som kommunene har hatt siden 2. kvartal 2011. I perioder med store endringer i rentenivået har imidlertid rentemarginen vært betydelig høyere eller lavere enn dette, som følge av at lånerentene justeres langsommere enn innskuddsrentene. Når rentenivået faller øker marginen, mens den kan bli negativ når rentenivået stiger. Siden kommunesektoren har mer lånegjeld enn innskudd, bidrar dette til å trekke effekten av en renteendring ut i tid. I beregningen av renteeksponert gjeld er det ikke tatt hensyn til at kommunesektoren har betydelige pensjonsmidler plassert i fond/livselskaper. Endringer i renten vil påvirke finansavkastningen på kommunesektorens oppsparte pensjonsmidler, og derigjennom pensjonskostnadene. Hvordan en renteøkning slår ut på avkastingen på kort sikt, er det vanskelig å si noe om, blant annet fordi en renteøkning vil redusere markedsverdien av eksisterende obligasjonsporteføljer. Over tid vil imidlertid en renteøkning gi høyere avkastning og dermed lavere pensjonskostnader. Kommunesektorens rentefølsomhet vil i noen grad også kunne påvirkes av marginen mellom lånerente og innskuddsrente. Et mål for dette kan være kommuneforvaltningens rente på lån i kredittforetakene sammenholdt med tilsvarende innskuddsrente i bank. Per utgangen av 3. kvartal 20

Den regionale utviklingen Svak produksjonsvekst Det finnes ikke kvartalsvis korttidsstatistikk for produksjon og inntekter etter fylke. Derimot er det mulig å belyse hvordan ulik næringsstruktur i fylkene påvirker den økonomiske utviklingen i de ulike fylkene. Som bakgrunn for en slik analyse, gis her en gjennomgang av næringsutviklingen. I perioden 4. kvartal 2012-3. kvartal 2013 økte produksjonen med 0,6 prosent når man ser alle næringer under ett. Det er betydelig svakere enn i foregående firekvartalsperiode da det var en vekst på 2,7 prosent. Veksten i siste periode var sterkest for tjenester tilknyttet utvinning av olje og gass (16,6 pst) og verfts og annen transportmiddelindustri (14,4 pst). I alt var det vekst i 20 av de 36 næringene1 i siste periode. Det var sterkest tilbakegang i papir- og papirvareproduksjon (-8,1 pst) og tekstil-, beklednings- og lærvareindustri (-7,9 pst). Inntektene etter næring påvirkes av bruttoproduktprisen, det vil si forholdet mellom prisen på produksjon og prisene på produksjonsinnsatsen. I siste periode var det sterkest vekst i produktprisene for fiske, fangst og akvakultur og for finans og forsikring. Det var sterkest nedgang for papir- og papirvareproduksjon og produksjon av metaller. Produksjonsveksten avtok i alle fylker Ved å veie sammen i utviklingen i de ulike næringene og fylkenes andel av den samlede produksjon i hver av dem, er det mulig å beregne en samlet produksjonsindikator for hvert fylke. For hvert fylke blir utviklingen i de ulike næringene fremskrevet med næringenes vekst på landsnivå. Indikatoren avspeiler betydningen av forskjeller i næringsstruktur mellom fylkene. Svakheten er at den ikke fanger opp ulik vekst mellom fylkene som skyldes at enkelte næringer kan utvikle seg forskjellig fra fylke til fylke. 1 Produksjon av kjemiske råvarer inngår som en undergruppe av Oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri, men er spesifisert på egen linje i figurene som viser BNP etter næring. 21

Den fylkesvise BNP- Indikatoren viser at alle fylker hadde realvekst i perioden 4. kvartal 2012-3. kvartal 2013, men i alle fylker var veksten svakere enn i foregående firekvartalsperiode. Indikatoren peker mot at det var Rogaland som hadde sterkest vekst i siste periode, og deretter følger Buskerud og Vest-Agder. Det var svakest vekst i Sogn og Fjordane og Nordland. Rogalands vekst må ses i sammenheng med at fylket har høye andeler av de næringene som vokste sterkest. Det gjelder spesielt tjenester tilknyttet olje og gass, men også verfts- og transportmiddelindustri. Også Buskerud har en relativt høy andel av verfts- og transportmiddelindustrien. Dessuten har Buskerud og Vest- Agder høye andeler av produksjonen innenfor metallvare- og maskinindustri, som også har hatt god vekst den siste perioden. Den svake veksten for Sogn og Fjordane kan forklares med nedgang i næringene fiske, fangst og akvakultur, produksjon av metaller og el-forsyning mv. Også i Nordland er det disse næringene, og spesielt fiske mv, som forklarer den svake veksten. De nominelle produksjonsinntektene viser veksten i de enkelte fylker når man også tar hensyn til utviklingen i produktprisene i de enkelte næringene. Sterkest vekst i produktprisene den siste perioden finner vi i Finnmark og Nordland, mens det var Vestfold og Rogaland som hadde svakest vekst. Sysselsettingsvekst i de fleste fylker Tallene fra SSBs arbeidskraftundersøkelse (AKU) viser at for landet som helhet var veksten i både arbeidsstyrken og sysselsettingen svakere i perioden 4. kvartal 2012-3. kvartal 2013 enn i den foregående firekvartalsperioden. Tallene for den siste firekvartalsperioden viser at arbeidsstyrken vokste med 1,0 pst og sysselsettingen med 0,7 pst. Fordi veksten i arbeidsstyrken var sterkest, var gjennomsnittlig ledighet noe høyere i siste firekvartalsperiode enn i den forrige. Sterkest vekst i arbeidsstyrken i siste periode finner vi i Aust-Agder, og deretter følger Sør-Trøndelag og Vest-Agder. Sysselsettingen økte klart mest i Sør- Trøndelag, fulgt av Vest-Agder og Rogaland. Sysselsettingen gikk mest ned i Sogn og Fjordane. Også Oslo var blant fylkene med nedgang i sysselsettingen i siste periode. Arbeidsledigheten økte i ti fylker og gikk ned i de øvrige ni. Vi har da beregnet gjennomsnittlig ledighet de siste fire kvartalene, sammenlignet med de fire foregående. Det var klart sterkest økning i ledigheten i Aust-Agder, og deretter følger Oslo og Vest-Agder. Sterkest nedgang i ledigheten finner vi i Sogn og Fjordane og Nord-Trøndelag. 22

Befolkningsvekst i alle fylker Samtlige fylker hadde vekst i folketallet i både 2012 og i 2013. Men med unntak av Oppland, Vest- Agder og Nordland, hadde alle fylkene lavere befolkningsvekst i 2013 enn i 2012. Oppland hadde imidlertid den laveste veksten i folketall året før. Rogaland, Oslo, Akershus og Hordaland er de fylkene som har hatt størst prosentvis folkevekst de siste årene. Høyere vekst enn landsgjennomsnittet i 2013 finner vi i seks av fylkene: Oslo, Akershus, Vest- Agder, Rogaland, Hordaland og Sør-Trøndelag. Fem av disse fylkene hadde mer enn 300 000 innbyggere ved utgangen av 2013. 40 pst av landets innbyggere bor i fylkene rundt Oslofjorden. Endring i folketall fra inngangen av året til utgangen av 3. kvartal 2013 varierte fra -8 pst i Verran kommune i Nord-Trøndelag til +4,4 pst i Jondal i Hordaland. Også målt i antall personer hadde Verran kommune størst nedgang, med 209 færre innbyggere ved utgangen av tredje kvartal. Oslo hadde størst vekst, med 9024 flere innbyggere enn ved starten av 2013, en vekst på 1,4 pst. Oslo hadde samtidig den høyeste netto innvandringen første tre kvartal 2013, med 4 973 personer eller 0,8 pst av samlet innbyggertall i kommunen. Størst prosentvis netto innvandring hadde Stor-Elvdal med 5 pst. Innvandrerandelen utgjorde iflg SSB 13,1 pst av landets samlede befolkning i 2013. 43 av landets kommuner har en innvandrerandel som er høyere enn landsgjennomsnittet, og hele 19 av de 43 kommunene ligger i og rundt Oslo-området. Ellers er det enkeltkommuner spredt rundt i landet,med både Bergen (så vidt) og Stavanger som er over gjennomsnittet. Innvandring totalt fra EU-landene, som i stor grad er arbeidsinnvandrere, er mer spredt rundt i landet enn innvandrere fra Asia og Afrika, som i større grad er samlet i og rundt Oslo. 23

Sterkest skattevekst i sør-vest Samlet økte skatteinntektene for kommunene nominelt med 5,7 pst i 2013. Når vi korrigerer for befolkningsveksten og måler skatteinntektene pr innbygger, får vi en vekst på 4,4 pst. Som i tidligere år var det også i 2013 store fylkesvise forskjeller i skatteveksten. For kommunene var det sterkest vekst i Rogaland (8,8 pst) og Aust-Agder (7,5 pst). Også for fylkeskommunene var det Rogaland og Aust-Agder som hadde sterkest vekst i skatteinngangen, med henholdsvis 9,3 pst og 6,9 pst. er vist hvordan veksten i kommuneskatten varierer for de samlede skatteinntektene (blå søyler) og målt pr innbygger (gule søyler). Forskjellen mellom de blå og gule søylene gjenspeiler befolkningsveksten i hver enkelt fylke. Befolkningsveksten var sterkest i Rogaland, mens Oppland knapt hadde vekst i det hele tatt. Svakest vekst for kommunene finner vi i Oslo (3,2 pst) og Vestfold (3,9 pst). Når det gjelder skatten til fylkeskommunene var det en liten nedgang i Vestfold sammenlignet med 2012, og for øvrig var veksten svakest i Nordland. Den svake utviklingen i Vestfold må ses på bakgrunn av særlig sterk vekst i 2012 som var påvirket av spesielle forhold i en enkelt kommune. Skattefundamentet er det samme for kommunene og fylkeskommunene bortsett fra at fylkeskommunene ikke har inntekter fra formuesskatten. Det er betydelige forskjeller mellom fylkene også når man måler skatteveksten pr innbygger. I figur 24