Være i stand til å identifisere situasjoner hvor det kan være aktuelt å bruke bestemmelsene i pasientrettighetsloven kap. 4A

Like dokumenter
Være i stand til å identifisere situasjoner hvor det kan være aktuelt å bruke bestemmelsene i pasientrettighetsloven kap. 4A

Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen. Bjarte Hitland Geriatrisk avdeling Ahus

Samtykkekompetanse og helsehjelp til pasienter som motsetter seg helsehjelp. Internundervisning - geriatri. Tirsdag ***

Vedtak om somatisk helsehjelp til pasient uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A

Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A. Anne Mette Haukland, rådgiver/jurist

FYLKESLEGENS TIME. Erfaringer fra tilsynsmyndigheten Samtykkekompetanse vurdering og formulering Fylkeslege Pål Iden

Lov om pasientrettigheter kapittel 4 A. Norsk Tannpleierforenings fagkurs Kristiansand, v/ seniorrådgiver Hanne Skui

Tvungen helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A

Selvbestemmelse, makt og tvang

Tvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A

Tvang pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A

Den kompliserte legemiddelbehandlingen juridisk og etisk perspektiv

Behandling av pasienter som ikke samtykker, og bruk av tvang. Jørgen Dahlberg

Vedtak om somatisk helsehjelp til pasient uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen (Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4 A)

Bildebredden må være 23,4cm.

Vurdering av samtykke

VEDTAK OM HELSEHJELP TIL PASIENT UTEN SAMTYKKEKOMPETANSE SOM MOTSETTER SEG HELSEHJELPEN Pasient- og brukerrettighetsloven 4 A-5

PASIENTER UTEN SAMTYKKEKOMPETANSE SOM MOTSETTER SEG HELSEHJELP

Pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A

Selvbestemmelsesrett, altså at helsehjelp bare kan gis når pasienten har samtykket

VEDTAK OM HELSEHJELP TIL PERSON UTEN SAMTYKKEKOMPETANSE SOM MOTSETTER SEG HELSEHJELPEN Pasientrettighetsloven 4 A-5

Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen. Pasient og brukerrettighetsloven kapittel 4 A

Selvbestemmelsesrett og samtykke

Vurdering av samtykkekompetanse

Tannhelsetjenesten i Møre og Romsdal - rutiner knyttet til bruk av tvungen helsehjelp i henhold til pasient- og brukerrettighetsloven kap 4 A

Samtykkekompetanse og Kap 4 A i pasrl. Overlege Dagfinn Green, St. Olavs Hospital

Når samtykkekompetanse svikter

Kapittel 9 eller kapittel 4A? Statens park Tønsberg 11. desember 2013 Linda Endrestad

Den eldre akutte syke pasienten kasuistikker. Jørgen Dahlberg

Hva må på plass for å ta i bruk lokaliseringsteknologi i kommunal tjeneste?

Somatisk helsehjelp til personer uten samtykkekompetanse

Dokumentasjon og betydningen for en helhetlig og personorientert omsorg

Velferdsteknologi - Forholdet til pasient- og brukerrettighetsloven og helse- og omsorgstjenesteloven

Rettslige rammer ved bruk av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten

Er kunnskap om lovverket en forutsetning for å yte nødvendig helsehjelp til eldre? Kjersti Harnes, jur.rådgiver

Samtykkekompetanse og tvangshjemler. Randi Rosenqvist Ila fengsel

Bruk av inngripende teknologi i helse- og omsorgstjenesten

Retningslinjer for bruk av velferdsteknologiske løsninger

Rettslige rammer ved bruk av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten

Velferdsteknologi - rettslige problemstillinger

Lov om pasientrettigheter kapittel 4 A Materielle regler

Pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A

Presentasjon av lovverket for velferdsteknologi

Erfaringer fra tilsyn og saksbehandling pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A

Samtykke og tvang Juss og medisin. Jørgen Dahlberg

SAKSBEHANDLINGSREGLENE

SAMTYKKEKOMPETANSE HVA, HVORDAN, MED HVEM

Selvbestemmelsesrett og samtykke

Regler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A. Noen hovedpunkter oversikt over regelverket

Saksbehandlingskurs Pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A

Samtykkevurdering Prosjekt og praksiserfaringer

Samtykkekompetanse Tirsdag 6. februar 2018

Hvordan hjelpe en pasient som ikke ønsker hjelp?

Rettslige vilkår for behandling med psykofarmaka til sykehjemspasienter med demens

FAGLIG FORSVARLIGHET NØDVENDIG HELSEHJELP xx.xx.20xx

Fra juridisk synsvinkel v/ Marit Vestad

Tilbaketrekking av livsforlengende behandling

Lover og regler. Lov om pasient- og brukerrettigheter Særlig om samtykke, informasjon og samtykkekompetanse. 11. mars 2019

Utarbeidet av overlege Kjersti Brænne for BUP-klinikk , revidert

Pasient- og brukerombudet i Buskerud

Informert samtykke. bruk av tvang ved tannbehandling

Regler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A. Noen hovedpunkter oversikt over regelverket

Tvangsbegrepet. Uheldig begrep eller en treffende betegnelse?

Kristiansund april Regional nettverkssamling for USH og UHT

SAMTYKKE TIL HELSEHJELP Medbestemmelse med verdighet og respekt? Jur.rådgiver Kjersti Harnes

Saksframlegg. HØRINGSNOTAT OM ENDRINGER I PASIENTRETTIGHETSLOVEN-HELSEHJELP TIL PASIENTER UTEN SAMTYKKEKOMPETANSE Arkivsaksnr.

Bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi. - Juridiske avklaringer -

Landsomfattende tilsyn kapittel 4A. Dagssamling høsten 2013

Den omnipotente helsetenesta Kor langt strekkjer ansvaret seg for pasientar som tenkte at dei ikkje trengde hjelp?

Tvangshjemler i helse- og omsorgsretten

Samtykkekompetanse Når kan jeg bestemme selv?

norske sykehjem Prosjektansvarlig: Knut Engedal Prosjektleder: Øyvind Kirkevold

Helsepersonells handleplikt

LOV nr 63: Lov om pasientrettigheter (pasientrettighetsloven).

Kva fell utanfor pasient- og brukarrettslova kapittel 4A

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Om pasientrettighetsloven kap. 4A

Låsing av dører/tilbakeholdelse i institusjon. Geir-Tore Stensvik Signe Nyrønning

Samtykkekompetanse Noen hovedpunkter oversikt over regelverket. Rådgiver Agnes Moe 9.april 2014

Samtykkekompetanse. Bjørn Lichtwarck Spesiallege/forsker Alderspsykiatrisk avdeling forskningssenter Sykehuset Innlandet

Nettverksmøte velferdsteknologi

Nasjonal psykiatri- og ruskonferanse Aktuelle lovforslag innen psykiatri og rusfeltet Kari Sønderland

Kurs i offentlig helsearbeid for turnusleger 2017 Helselovgivningen

Besl. O. nr. 91. Jf. Innst. O. nr. 91 ( ) og Ot.prp. nr. 12 ( ). År 1999 den 10. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt

Pasient- og brukerrettighetsloven lov av nr 63. Kjersti Harnes, jur. rådgiver

Velferdsteknologi og jus. Karsten Brynildsrud 2018 Master i rettsvitenskap

Kommunikasjon, informasjon og medvirkning

Kapittel 4A eller kapittel 9?

Vurdering av samtykkekompetanse

Hva skal til for at lokaliseringsteknologi skal bli en kommunal tjeneste?

Velferdsteknologi- hva sier loven

Rettigheter for personer med demens, og deres pårørende. Bjørgene utviklingssenter Prosjektleder og cand. san Kristin Bie

Makt og tvang de vanskelige vurderingene

Kapittel 4A eller kapittel 9?

Kommunikasjon, informasjon og medvirkning

Velferdsteknologi hva sier loven? Står dagens lovgivning i veien for god og fremtidsrettet samfunnsutvikling på dette området?

Kommunikasjon, informasjon og medvirkning

Dokumentasjon- hvorfor, hva og hvordan Eldreomsorgens ABC

Vurdering av samtykkekompetanse

Samtykkekompetanse. Bjørn Lichtwarck Spesiallege/forsker Alderspsykiatrisk avdeling forskningssenter Sykehuset Innlandet

Transkript:

Læringsmål Være i stand til å identifisere situasjoner hvor det kan være aktuelt å bruke bestemmelsene i pasientrettighetsloven kap. 4A Forstå hva som menes med begrepene helsehjelp og samtykkekompetanse, vesentlig helseskade Kunnskap om vurdering av samtykkekompetanse

Lovdata.no Kapittel 1. Alminnelige bestemmelser 1-1. Formål 1-2. Virkeområde 1-3. Definisjoner Kapittel 2. Rett til helsehjelp og transport 2-1. Rett til nødvendig helsehjelp 2-2. Rett til vurdering 2-3. Rett til fornyet vurdering 2-4. Rett til valg av sykehus m.m. 2-5. Rett til individuell plan 2-6. Rett til syketransport 2-7. Forvaltningslovens anvendelse Kapittel 3. Rett til medvirkning og informasjon 3-1. Pasientens rett til medvirkning 3-2. Pasientens rett til informasjon 3-3. Informasjon til pasientens nærmeste pårørende 3-4. Informasjon når pasienten er

Hva er helsehjelp? Helsehjelp defineres som handling med forebyggende, diagnostisk, behandlende, helsebevarende eller rehabiliterende mål, utført av helsepersonell Lov om helsepersonell 4

Journalføringsplikten inntrer når det utføres pasientrettede tiltak, og nedtegnelsene er nødvendige og relevante både for den framtidige behandling, pleie, og oppfølging av pasienten, og for å vurdere tiltakene i ettertid Bestemmelsen må ikke tolkes som om kun aktiv handling skal dokumenteres. Observasjoner og vurderinger omfattes også av plikten.

Kap. 3 Retten til medvirkning og informasjon Den mest sentrale delen av pasientrettighetsloven Er knyttet til helsepersonellovens 10; vår informasjonsplikt Det å gi informasjon kan være en handling i tråd med definisjonen av helsehjelp og utløser derfor en plikt til å dokumentere.

3-1. Pasientens rett til medvirkning Pasienten har rett til å medvirke ved gjennomføring av helsehjelpen. Innbærer en rett til å foreta valg Medvirkningens form skal tilpasses den enkeltes evne til å gi og motta informasjon

3-2. Pasientens rett til informasjon Pasienten skal ha den informasjon som er nødvendig for å få innsikt i sin helsetilstand og innholdet i helsehjelpen. Pasienten skal også informeres om mulige risikoer og bivirkninger

3-3. Informasjon til pasientens nærmeste pårørende Er pasienten over 16 år og åpenbart ikke kan ivareta sine interesser på grunn av fysiske eller psykiske forstyrrelser, senil demens eller psykisk utviklingshemming, har både pasienten og dennes nærmeste pårørende rett til informasjon etter reglene i 3-2. Vår plikt til å gi tilpasset informasjon jmf. Helsepersl. 10

4A-6. Underretning Pasienten og pasientens nærmeste pårørende skal snarest mulig underrettes om vedtak truffet etter 4A- 5. Etterfølgende underretning til pasienten er likevel tilstrekkelig dersom underretningen vil medføre fare for at helsehjelpen ikke kan gjennomføres. Underretningen skal opplyse om adgangen til å klage og til å uttale seg i saken. Kopi av underretningen skal sendes den som har det overordnede faglige ansvaret for helsehjelpen. Videre skal kopi av vedtak etter 4A-5 sendes til helsetilsynet i fylket.

3-5. Informasjonens form Informasjonen skal være tilpasset mottakerens individuelle forutsetninger, som alder, modenhet, erfaring og kultur- og språkbakgrunn. Informasjonen skal gis på en hensynsfull måte. Helsepersonellet skal så langt som mulig sikre seg at pasienten har forstått innholdet og betydningen av opplysningene. Opplysning om den informasjon som er gitt, skal nedtegnes i pasientens journal jmf. Helsepers.loven

Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen

Pas.Rett.Lov.Kap 4A. sentrale begrep Helsehjelp Samtykkekompentanse Motstand Vesentlig helseskade

Andre relaterte lovtekster og skrifter Helsepersonelloven Etiske retningslinjer

Samtykkekompetanse Vår juridiske rett til å handle og ta beslutninger på egne vegne

4-6. Om myndige pasienter som ikke har samtykkekompetanse Dersom en myndig pasient ikke har samtykkekompetanse, kan den som yter helsehjelp ta avgjørelse om helsehjelp som er av lite inngripende karakter med hensyn til omfang og varighet. Helsehjelp som innebærer et alvorlig inngrep for pasienten, kan gis dersom det anses å være i pasientens interesse, og det er sannsynlig at pasienten ville ha gitt tillatelse til slik hjelp. Der det er mulig skal det innhentes informasjon fra pasientens nærmeste pårørende om hva pasienten ville ha ønsket. Slik helsehjelp kan besluttes av den som er ansvarlig for helsehjelpen, etter samråd med annet kvalifisert helsepersonell. Det skal fremgå av journalen hva pasientens nærmeste pårørende har opplyst, og hva annet kvalifisert helsepersonell har hatt av oppfatninger.

Vurdering av samtykkekompetanse evne til å uttrykke et valg evne til å forstå informasjon som er relevant i forhold til beslutning om helsehjelp evne til å forstå konsekvenser av valg (hva skjer hvis jeg ikke tar medisinen) evne til å resonnere med relevant informasjon i avveining mellom evt. ulike former for helsehjelp

samtykkekompetansen kan variere alt etter hva slags tiltak/helsehjelp det er snakk om dvs. den kan falle bort for enkelte tiltak, men ikke for andre (helt eller delvis samtykkekompetanse), Mindre reduksjon i forstandsevnene er ikke tilstrekkelig Samtykkekompetansen vurderes konkret i forhold til hver enkelt situasjon, og til beslutningen som skal tas

Samtykkekompetanse- 5 viktige prinsipp 1. Samtykkekompetanse foreligger i utgangspunktet alltid 2. Forholdene skal i størst mulig grad være lagt til rette for å optimalisere pasientens mulighet til å gjøre egne valg 3. Pasienten har rett til å gjøre ukloke valg. Det er prosessen frem til beslutningen, som er avgjørende for om samtykke foreligger eller ikke

4. Beslutninger som er tatt på vegne av personer som mangler samtykkekompetanse skal alltid være i deres interesse 5. De minst inngripende alternativene skal alltid velges først

Kriterier Pasient Helsearbeider Spørsmål Forklaring Oppgave Oppgave Kommunikasjon Kunne utrykke et val g Be pasienten om å foreta et valg Har du bestemt hva du vil gjøre? Hvorfor det(evt) Vanskelig å ta et valg? Dersom pasienten ikke greier å holde fast ved et valg, kan det indikere manglende samtykkekompetanse Forståelse Forstå meningen med det som blir sagt Be pasienten om å gjengi info om sin helsetilstand Fortell med dine ord, hva som er blitt sagt om helsen din nå, mulighet for behandling etc. Pasienten må her vise at han har innsikt i sin tilstand, mulige behandlingsalternativ og konsekvenser av disse Vedkjennelse (anerkjennelse) Vedkjenne seg sin helsetilstand og konsekvenser for behandling Be pasienten å gi utrykk for sitt syn på helsetilstand og behandling Hva tror du feiler deg? Har du behov for behandling? Tror du det vil hjelpe? Pasienter som ikke kan anerkjenne sin helsetilstand, kan ikke ta avgjørelser i forhold til egen helse og behandling Rasjonalitet Delta i rasjonell drøfting av situasjonen Be pasienten å sammenligne og avveie ulike alternativer Hvorfor synes du dette alternativet er bedre enn det andre? Dette kriteriet har fokus på pasientens evne til å delta i drøftingen, ikke på innholdet i selve beslutningen

4A-3. Adgang til å gi helsehjelp som pasienten motsetter seg Før det kan ytes helsehjelp som pasienten motsetter seg, må tillitskapende tiltak ha vært forsøkt, med mindre det er åpenbart formålsløst å prøve dette. Opprettholder pasienten sin motstand, eller vet helsepersonellet at vedkommende med stor sannsynlighet vil opprettholde sin motstand, kan det treffes vedtak om helsehjelp dersom A)en unnlatelse av å gi helsehjelp kan føre til vesentlig helseskade for pasienten, og B)helsehjelpen anses nødvendig, og C)tiltakene står i forhold til behovet for helsehjelpen. Selv om vilkårene i første og andre ledd er oppfylt, kan helsehjelp bare gis der dette etter en helhetsvurdering framtrer som den klart beste løsningen for pasienten. I vurderingen av om slik helsehjelp skal gis, skal det blant annet legges vekt på graden av motstand samt om det i nær fremtid kan forventes at pasienten vil kunne gjenvinne sin samtykkekompetanse.

Forutsetninger for tvungen helsehjelp Må være somatisk helsehjelp - Der helsehjelpen omfatter både det psykisk og somatiske Pasienten mangler samtykkekompetanse Pasienten motsetter seg helsehjelpen

Vilkår for å yte tvungen helsehjelp Tillitskapende tiltak må være forsøkt Pasienten må risikere vesentlig helseskade Helsehjelpen må være nødvendig Tiltakene må stå i forhold til behovet for helsehjelp Helhetsvurdering

Hva regnes som tvang og makt? Når pasienten holdes mot sin vilje Medisinere uten pasientens viten om det (tiltak for å omgå motstand) Obs! trenger ikke å være motstand her Varslingssystem Bevegelseshindrende tiltak NB! Tiltaket skal bare vare så lenge helsehjelpen pågår og avbrytes straks når vilkårene ikke er tilstede eller hvis helsehjelpen ikke har effekt.

4A-5. Vedtak om helsehjelp som pasienten motsetter seg Vedtak om helsehjelp etter dette kapitlet treffes av det helsepersonellet som er ansvarlig for helsehjelpen. Vedtak kan bare treffes for inntil ett år av gangen. Dersom helsehjelpen innebærer et alvorlig inngrep for pasienten, skal det treffes vedtak av helsepersonell som nevnt i første ledd, etter samråd med annet kvalifisert helsepersonell. I vurderingen av hva som er et alvorlig inngrep for pasienten, skal det blant annet tas hensyn til om tiltaket innebærer inngrep i kroppen, bruk av reseptbelagte legemidler og graden av motstand.

Hva gjør du når pasienten ikke vil ha nødvendig helsehjelp? 1 Vurdering før bruk av makt og tvang: Er hjelpen nødvendig for å unngå alvorlig helseskade ja / nei Gjentar dette seg - ja / nei Fagkoordinator og lege informeres og har ansvar for saksbehandlingen Pårørende involveres Gruppen kartlegger, prøver ut og dokumenterer tillitsskapende tiltak. Tiltak dokumenteres i Gerica - statusrapport. 2 Vedtak fattes hvis nødvendig. Dokumentasjon: - pasientens tiltaksplan i Gerica - statusrapport i Gerica - legens journalsystem - vurdering av samtykkekompetanse i Gerica - evalueringsdato legges inn i på huskeliste i Gerica Vedtak og tiltaksplan gjøres kjent på avdelingen. Fagkoordinator sender vedtaket til enhetsleder. 3 Enhetsleder registrerer vedtaket. Vedtaket sendes: - fylkesmannen/ helsetilsynet - hovedpårørende - Kommuneoverlegen Vedtak som kommer i retur sendes tilbake til fagkoordinator.