Sosialdemokratisk liste

Like dokumenter
Sosialdemokratisk liste Program for valgperioden

Studentparlamentets arbeidsprogram for 2014/2015

Høye ambisjoner for høyere utdanning. Universitetet i Bergen

Arbeidsprogram. studieåret 2016/2017. Studentorganisasjonen StOr

DERA Det Eneste Reelle Alternativ

UiB i verden, verden i UiB

Prinsipprogram StOr Studentorganisasjonen StOr v/universitetet i Stavanger

Politisk prinsipprogram for SP HiOA

POLITISK PLATTFORM. Vedtatt av Parlamentet Side 1 av 8

PRINSIPPROGRAM FOR SOT

Prinsipprogram Prinsipprogram fra for Studentparlamentet ved Høgskolen i Bergen

1. Bakgrunn, hovedmål, lovmessig forankring og aktører

Studentparlamentet UiB , vedtatt på møte SP 19-20/02

Politisk prinsipprogram for SP HiOA

1. Bakgrunn, hovedmål, lovmessig forankring og aktører

1. Bakgrunn, hovedmål, lovmessig forankring og aktører

Politisk dokument Studiekvalitet

Prinsipprogram StOr Studentorganisasjonen StOr v/universitetet i Stavanger

Arbeidsprogram 2017/2018. Studentorganisasjonen StOr

Politisk dokument om internasjonalisering.

SOB. Forslag til handlingsplan 2017/18

Å ha og ta ansvar for likestilling og likebehandling. v/ Signy Grape,

Studentenes kvalitetsmelding om studiene ved Norges idrettshøgskole

Strategi for Studentinvolvering

STUDENTORGANISASJONEN VED UNIVERSITETET I STAVANGER

STUDENTORGANISASJONEN VED UNIVERSITETET I STAVANGER

Blå Liste Program

Kommentarer til noen kapitler: Verdier

UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN

Universitetsbiblioteket i Bergens strategi

Arbeidsprogram studieåret 2013/2014

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning

Politisk dokument FOU-basert utdanning

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W: Høringsuttalelse Høring - forslag til endringer i UH-loven

Politisk plattform for Venstrealliansen

Handlingsplan for studieåret

Politisk plattform for Studenttinget 2015

Valgplattform for HF-listen 2014

Vedta Norsk studentorganisasjon (NSO) sitt prinsipprogram for perioden

«Til barns beste» Strategisk plan. Dronning Mauds Minne Høgskole. for barnehagelærerutdanning DMMH

NSOs politikk. Velferd og Internasjonal. Fag og forskning. Studentenes. 6 politiske plattformer NSOs politiske fundament

1.2.2 I 2014 skal SR prioritere å være synlige og relevante overfor MFs studenter. SR skal tenke kreativt rundt hvordan de kan oppnå dette.

Sentralstyret Sakspapir

Vedta Norsk studentorganisasjons (NSO) prinsipprogram for perioden

Temaplan for internasjonalisering Høgskolen i Østfold

Nord universitet - Kvalitetssystem for utdanning

Studentlivet. Det medisinsk-odontologiske fakultet. Foto: Anne Sidsel Herdlevær/UiB

Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne

Styringsdokument Politisk dokument

Handlingsplan for studieåret

Årsplan IPED

Endringsforslag LM Handlingsplan for NSO 2015/2016

STYRKING AV LÆRINGSMILJØET

Kvalitetssikring av universitetsstudiene

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS)

Studentparlamentets kommentarer. Utdanningskomiteen

IMKS STRATEGISKE TILTAK

Sosialdemokratisk liste Program for valperioden Eit universitet for alle

Tilrettelegging - Hvem gjør hva? Temamøte Aud 2, Helga Engs Hus

1.1.3 SR skal arbeide strategisk med å øke oppslutningen om Allmøtene. 1.2 Informasjon, kommunikasjon og synlighet

Studentorganisasjonen i Bodø Redigert: Alle tillitsvalgte i organisasjonen har rapporteringsplikt til det organet som valgte dem.

UNIVERSITETET I BERGEN

Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Det Samfunnsvitenskapelige fakultet

Arbeidsprogram studieåret 2011/2012. Studentorganisasjonen StOr

Arbeidsprogram studieåret 2015/2016. Studentorganisasjonen StOr

Politisk måldokument. Politisk måldokument 2017/2018

MØTEREFERAT - Kortversjon Studenttingsmøte 05/13. Dato: Møtetid: Møtested: Rådsalen, Hovedbygget

NSOs krav til statsbudsjettet for 2013

Høringsuttalelse fra NSO 2010:

Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Det Samfunnsvitenskapelige fakultet

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09

Høgskolen i Oslo og Akershus HiOA

Arbeidsprogram

Politisk måldokument for Studentorganisasjonen i Agder 2015/2016

Politisk plattform for Venstrealliansen

HELSE, MILJØ OG SIKKERHET

Forskning for fremtiden - en fremtid for forskningen

STUDIEPLAN Praktisk-pedagogisk utdanning trinn 8-13

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for landskap og samfunn. Visjon for Institutt for eiendom og juss

UTDANNINGSSTRATEGI

Universitetet i Oslo Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi

LANGTIDSPLAN FOR INSTITUTT FOR TVERRFAGLIGE KULTURSTUDIER/KULT

Sterkere sammen. Strategi for

SAKSLISTE SU-MØTE Psykologisk Studentutvalg Universitetet i Bergen. Vedtektssaker. Rom: Møterommet i 4.etg Tid: kl 16:15-17:15

UNIVERSITETET I OSLO. Til: MN - fakultetsstyret. Sakstittel: MNs studiekvalitetsplan for 2007

Strategi for Norsk senter for menneskerettigheter (SMR)

Arbeidsprogram for Studenttinget 2017

Digitalisering for utdanningskvalitet i lys av kvalitetsmeldingen*

Ny studietilsynsforskrift NRT og NFmR 18. november Seniorrådgiver Rachel Glasser

Fakultet for kunstfag

Prinsipprogram for SP-HiOA

Strategi for Norsk senter for menneskerettigheter

Handlingsplan for studenter med funksjonsnedsettelser

Kulturpolitisk dokument 2018

POLITISK PLATTFORM 2012/2013

Politisk dokument om velferd

Plattform Universitetet i Bergen blir ledende i verden på omstilling til et bærekraftig samfunn.

1.000 kroner Budsjetterte ubrukte midler/avsetninger (i hht budsjett) som overføres fra

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen

Transkript:

Sosialdemokratisk liste Program for valgperioden 2016 2017 Sosialdemokratisk liste er en partipolitisk uavhengig liste som stiller til valg til Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen. Listen er sammensatt av medlemmer som i større eller mindre grad identifiserer seg med den sosialdemokratiske ideologien, og flere er støttespillere av Arbeiderpartiet og AUF. Vi er alle engasjerte studenter som ønsker å gjøre en forskjell for å bedre alle sider ved studiehverdagen. Våre grunnverdier er frihet, likhet og solidaritet. I konteksten av høyere utdanning vil dette si at vi skal jobbe for at alle skal ha reell mulighet til å realisere sitt potensial gjennom utdanningen. Én forutsetning er her å sikre studentenes økonomiske forhold. Gratisprinsippet for utdanning, en styrket finansiering av heltidsstudenten og en mer intensiv bygging av studentboliger er sentrale virkemidler for å oppnå dette. Å ha en grad fra Universitetet i Bergen skal tyde på kvalitet, og innebære at kandidaten har gode analytiske evner, samt en utviklet kritisk sans. Kvaliteten på studiene og kompetansen i fagmiljøene må holdes oppe, og i en del tilfeller også forbedres. Sosialdemokratisk liste har jobbet for, og vil fortsette å jobbe for, et levende studentdemokrati der alle studenter blir hørt. Våre hovedsaker: - Sensorveiledning til hver eksamensoppgave - Sikre studentene reell innflytelse på UiB - Studiepoenggivende praksis

Læringsmiljø Noe av det viktigste ved et universitet er hvordan studentene har det i sin studiehverdag. For å få et best mulig læringsmiljø er det viktig at UiB styrker sin tilrettelegging for studentene, og sikrer at studentdemokratiene har de nødvendige rammene for å kunne drive sitt arbeid. - gode sosiale forhold for alle studenter. Alle fakultet må ha tilbud om sosiale lokaler for studentene. Vi ønsker å styrke samholdet mellom studentorganisasjonene ved UiB og andre studieinstitusjoner i Bergen - gode arbeidsforhold for studenter. Det må være tilgjengelig stikkontakter i alle UiB-lokaler der studenter arbeider. Det må lages flere grupperom og lesesalsplasser, og auditorier må gjøres tilgjengelig som lesesal i eksamensperioder - et styrket studentdemokrati. Studentparlamentet sitt arbeid må ha forankring hos studentutvalgene, og fakultetsrepresentantenes plass i Studentparlamentet må bevares. Alle fakultet må ha kontor til studentutvalgene slik at deres arbeidsforhold sikres. I tillegg må studentutvalgene ha trygge økonomiske rammer. Studiepoenggivende lederkurs for studenter aktive i studentorganisasjoner og - politikken skal opprettes. UiB må tilrettelegge for deltagelse i studentdemokratiskeeller politiske verv, gjennom blant annet lønning av slikt arbeid, og ved å tilrettelegge for kompensert fravær fra obligatorisk undervisning - at studenter ikke skal være redd for å varsle om kritikkverdige forhold - at fakultetene skal utarbeide en årlig læringsmiljømelding. En slik melding må inneholde beskrivelse av hvordan det jobbes for å sikre en god studiehverdag, gjennom blant annet tilrettelegging for en sosial arena, sikre studentmedvirkning, ivareta studenters psykiske helse, og arrangere tiltak for at ansatte og studenter møtes i naturlige arenaer - en studentstyrt fadderuke, med minst mulig undervisning og denne skal ikke være obligatorisk. Det må tilrettelegges for sosialt samvær i faddergruppene også utover fadderuken. Nattbusser og faddervaktordningen må sikres - at studenters rettigheter er ivaretatt i en egen nasjonal læringsmiljølov Utdanning God studiekvalitet, tverrfaglighet og solide fagmiljø skal være utdanningsmantraet til UiB. Dette oppnår vi gjennom å fokusere på pedagogisk kompetanse og utdanningskvalitet. Den overordnede organiseringen av utdanningen må sikre at studentenes interesser ivaretas. - styrket oppfølgning av alle studenter. Alle studenter ved UiB skal ha tilgang på en faglig mentor. Veiledere i praksis og på mastergrad skal ha formell veilederkompetanse. Studenter må få grundig tilbakemelding på, og oppfølgning av, innlevert arbeid - mer praksis i utdanningen der det er relevant. Vi ønsker at UiB øker muligheten for studenter til å ha studiepoenggivende praksis gjennom et tett samarbeid mellom UiB og næringslivet. Det er viktig at kvaliteten på praksis sikres - digitalisering av UiB. Dette vil vi oppnå ved å muliggjøre podcast og filming i alle auditorier. Alle emner må foreslå digitalt tilgjengelige ressurser som kan benyttes i emnet, som for eksempel lærebøker. Kompendier skal være tilgjengelige digitalt. All

skriftlig vurdering må foregå digitalt. Det må også utvikles en egen UiB-app med synkroniserbar kalender - bedre eksamener der alle oppgaver er koblet til et læringsutbytte. Det må være sensorveiledninger for hver enkelt eksamensoppgave. Vi vil at UiB skal kartlegge hvilke emner som normalfordeler karakterer, samt innføre tiltak for å unngå dette. Eksamen må gjennomføres på dagtid i ukedager, og vi vil jobbe mot innføring av eksamen i helger - at det ansettes kompetente og egnede seminarledere. Disse skal fullføre obligatorisk pedagogisk kurs, og deres arbeid må kvalitetssikres. De må få oppfølging og ha tett samarbeid med emneansvarlig - bedre evaluering av undervisning. Da trengs standardiserte, digitale emne- og seminarevalueringer av undervisning som kan sammenlignes over tid. Disse må være åpent tilgjengelige. Evalueringen skal inkludere en tilbakemelding fra tillitsvalgt eller fagutvalg blant studentene på kullet som har hatt undervisningen - at UiB har tydelige krav for obligatorisk undervisning. Dette vil vi sikre gjennom retningslinjer for hvilke undervisningsaktiviteter som kan være obligatoriske og ikke. Det skal gis tydelig informasjon om obligatoriske oppmøte- og arbeidskrav for alle emner. I tillegg skal eventuelle fleksible ordninger for å kompensere fravær fra obligatorisk undervisning informeres om - at UiB fører oversikt over brudd på sensurfristen, og innfører bøter ved forsinket sensur. Midler innhentet via slike bøter bør gå til Læringsmiljøutvalget med ansvar for å fordele dem videre til tiltak som fremmer studentenes læringsmiljø - at UiB reorganiserer sitt skikkethetsarbeid, slik at varsler får anonymitet ovenfor den det blir varslet om. UiB må drive opplæring i skikkethetsvurdering hos dem som underviser og følger studentene. Det bør innføres en tidsbegrenset lengde på hvor lenge en skikkethetsvurdering kan foregå - styrket pedagogisk kompetanse hos undervisere. Vurdering av undervisningskompetanse må ha reell betydning ved ansettelse. Vitenskapelige som ansettes bør prøves i minst to ulike undervisningsmetoder. Undervisere må også kontinuerlig oppdatere og utvikle sin pedagogiske kompetanse. Emner og undervisere som gjentatt skårer dårlig på evalueringer, skal tas opp i et pedagogisk utviklingsprogram for å få hjelp til å utvikle sin undervisning - etablering av akademisk skrivesenter på alle fakultet - insentiver for å motivere til undervisningstiltak på individ- og gruppenivå - at endringer av opptakskriterier til studium innføres forsøksvis, og at det samtidig forskes på effektene - at overbooking av emner ikke skal gå utover studentenes muligheter til å fullføre emnet - å legge til rette for mer tverrfaglighet i utdanningen. UiB må gjøre det enklere for studenter å ta emner på tvers av fakulteter - mindre distanse mellom de vitenskapelig ansatte og studentene, eksempelvis ved å se på muligheten for at vitenskapelig ansatte skal ha besøkstid for studenter et oppgitt antall timer hver uke Fag og forskning UiB er et forskningsuniversitet, og skal drive med selvstendig, fri og uavhengig grunnforskning. Dette må også studentene føle at de er en del av i sin studiehverdag.

Gjennom å gi studenter muligheten til å delta i forskning, knytter man studentene tettere opp mot de akademiske fagmiljøene, samt knytter bånd mellom forskning og utdanning. - at UiB sitt forskningsfokus gjenspeiler fremtidens utfordringer. Bærekraftig utvikling og fornybar energi skal være et av UiBs prioriterte forskningsområder. I tillegg skal UiB sin frie og uavhengige grunnforskning bevares - studentaktiv forskning. Alle studenter må inkluderes mer i forskningsarbeid ved UiB. Vi vil sikre at alle bachelor- og masterstudenter som forsker skal inngå i en forskergruppe. Studenter som forsker, må få forsikring når dette er relevant - at UiB skal arbeide for at all offentlig finansiert forskning publiseres åpent (Open Access) og tilgjengelig - at UiB er en åpen organisasjon. UiB må være så åpen som mulig i prosesser frem til etablering og videreføring av internt og eksternt formaliserte samarbeid. UiB må være særlig åpen i prosesser som angår studentene. Nettsidene til UiB må ha informasjon om samarbeidsavtaler, og hvilke føringer avtalene legger - at retningslinjene for UiB sin fondsforvaltning gjøres tilgjengelige Velferd, kultur og Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) For å realisere heltidsstudenten kreves en styrking av studiestøtten. Studentboligbygging er et viktig enkeltgrep for å bedre studentenes økonomi. Studentkulturen må sikres med tilstrekkelige økonomiske ressurser, slik at studentene får et bredt tilbud. Det må tilrettelegges for en aktiv studentkultur i Bergen. SiB skal yte velferdstilbud til alle studentene i Bergen. SiB sine tilbud må reflektere behovene i studentmassen, og særlig studenters mentale helse må ivaretas. - at SiBs psykologtjeneste skal være et lavterskeltilbud for alle studenter. Det må være korte ventetider og tydelig informasjon til studentene om tilbudene - at SiBs kantiner må være åpne minst 8 timer hver dag, og må ha tilbud om varm mat eller middag. De må tilby rimelig, variert og sunn mat, også for allergikere og vegetarianere. SiB må se på muligheten for en kjøttfri dag i uken, mer kortreist og økologisk mat i kantinen. Halv pris på middag i eksamensperioden må videreføres og tilpasses de ulike eksamensperiodene - at treningssentrene til SiB må få bedre kapasitet, særlig i sentrum - at studieinstitusjonene i Bergen må bidra likt til SiB-fellesskapet per student, og at alle SiB-studenter må betale like mye for SiB sine tjenester - at studiestøtten knyttes til grunnbeløpet i folketrygden, gradvis økes til 1,5 G, og utbetales over 11 måneder. Vi ønsker ikke at turbostipend innføres - en økt andel studentboliger til Bergen. Bergen kommune må frigjøre sentrumsnære tomter til studentboliger. Målet må være 30 % dekningsgrad innen 2025 - bedre samarbeid mellom studentorganisasjonene og Bergen kommune, særlig for å sikre at studentkulturen og studentenes psykiske helsetilbud blir styrket - at nattakst fjernes på buss og bybane for studenter med månedskort - en endring av budsjettprosessen i Velferdstinget, slik at det sikres en rettferdig og mer forustigbar fordeling av midler til studentorganisasjoner i Bergen - studentrabatter på kino, teater, utstillinger, konserter og lignende kulturarrangement

Mangfold og likestilling Alle mennesker er forskjellige, men alle skal ha lik tilgang til høyere utdanning. UiB må ta et ekstra ansvar for å sikre likestilling, mangfold og universell tilrettelegging av lokaler og som arbeidsplass. - et UiB der alle føler seg velkomne. Det må aktivt arbeides mot rasisme, mobbing og andre former for diskriminering. Personer uten entydig kjønnsidentitet må ivaretas, til eksempel gjennom tilrettelegging for enkelte kjønnsnøytrale toaletter. UiB skal være universelt utformet - bedre tilrettelegging for studenter med funksjonsnedsettelse, både i studie-, undervisnings- og vurderingssituasjon, samt legge til rette for utvekslingsmuligheter. UiB skal være i forkant for å ivareta de behov som er særegne for den enkelte, herunder rådgivning, informasjon og støtte. Studenter med funksjonsnedsettelse skal tilbys en samtale med administrasjonen i forkant av hvert semester for å sikre god nok tilrettelegging i hvert emne - at en må fritt kunne bære religiøse klesplagg og symboler, så lenge det ikke er til hinder for gjennomføring av undervisning og praksis. Ved eventuelle forbud skal det tydeliggjøres hvilke studier det gjelder - at det igangsettes aktiv rekruttering for å oppnå kjønnsbalanse når et kjønn er representert i underkant av 40 % ved et studieprogram. Aktiv rekruttering kan være ulike typer kampanjer, jente- og guttedager, eller lignende. Hvis ikke det underrepresenterte kjønn blir bedre representert i løpet av fem år, og/eller ubalansen er større enn 25/75, skal UiB benytte kvotering og/eller poeng Miljø UiB som kunnskapsinstitusjon har et moralsk ansvar for å bidra til et mer miljøvennlig samfunn. Institusjonen må være et forbilde for miljøvennlig drift, og redusere sine utslipp. - å gjøre det enklere for studenter å opptre miljøvennlig. Det må tilrettelegges for kildesortering i alle UiBs bygg - at det tilrettelegges for låsbare sykkelparkeringer under tak, med tilgjengelig verktøy til enkle sykkelreparasjoner - at UiB skal bli sertifisert som miljøfyrtårn Internasjonalt Internasjonalisering øker kvaliteten i høyere utdanning. Det skal være enkelt og attraktivt å reise på utveksling, og studentene som kommer til UiB skal inkluderes godt i studiemiljøet. UiB skal fremme demokrati, menneskerettigheter og akademisk frihet i samarbeid med andre utdanningsinstitusjoner. - at UiB arbeider for å være det universitetet som er best på internasjonalisering i Norge. Det må være flere internasjonale studieprogram og attraktive utvekslingsavtaler. Avtalene må ha en god kvalitetssikring. UiB må gjøre det enkelt å

utveksle, og det må være forutsigbare godkjenningsprosedyrer av utvekslingsopphold - et optimalisert utbytte av utveksling. Studenter må i forkant av utveksling forberedes slik at deres læring om ulike kulturer blir størst mulig. UiB skal identifisere hvordan de kan arbeide for en kompetanseheving lokalt hos dem de har utvekslingsavtaler med, når relevant. I tillegg må inkluderingen av internasjonale studenter forbedres. For å sikre god integrering må det bli bedre kapasitet på språkkursene som tilbys ved UiB - at UiB tar en aktiv rolle for å gi flyktninger en god velkomst til Norge. Dette kan de gjøre gjennom blant annet å tilby opplæringskurs til flyktninger. Det er viktig med hurtig vurdering av flyktningers utdanningskompetanse fra hjemlandet - at Scholars- og Students at Risk opprettholdes og videreføres - gratis høyere utdanning også for internasjonale studenter - at UiB er en aktiv pådriver for å finne en god erstatning for kvoteordningen som nå er under avvikling. Vi mener at kvoteordningen i det minste må bli erstattet av et program som fortsatt gir studenter i utviklingsland muligheten til å ta en hel grad i Norge for så å returnere til sitt hjemland med økt kompetanse og kunnskap