SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 08/2292 M75 Harald Silseth

SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 08/2292 M75 Harald Silseth ETABLERING AV INTERKOMMUNALT SELSKAP FOR MOTTAK AV BRANNALARMER - VESTVIKEN 110 RÅDMANNENS FORSLAG: 1. Søndre Buskerud 110-sentral IKS (SB 110) utvides, og kommunene sentralen dekker etablerer et utvidet selskap fra 1.1.2009 med ny selskapsavtale. 2. Kommunene som deltar i selskapet er Drammen, Flesberg, Flå, Gol, Hemsedal, Hof, Hol, Hole, Hurum, Jevnaker, Kongsberg, Krødsherad, Lardal, Lier, Modum, Nedre Eiker, Nes, Nore og Uvdal, Ringerike, Rollag, Røyken, Sande, Sigdal, Svelvik, Øvre Eiker og Ål. Den felles virksomhet for de 26 kommunene blir stiftet med hjemmel i lov av 29. januar 1999 nr. 6 om interkommunale selskap. 3. Det nye selskapets navn skal være Vestviken 110. 4. Ansattes rettigheter og forpliktelser garanteres i samsvar med gjeldende avtaler. 5. Det oppnevnes følgende representant og vararepresentant til representantskapet. Som representant til representantskapet ble valgt: Som personlig varerepresentant til representantskapet ble valgt: 6. Nye deltakere skyter egenkapital inn i selskapet i forhold til eierandel. 7. Rådmannen/administrasjonssjef gis den nødvendige fullmakt til å gjennomføre det som følger av vedtaket i herværende sak. 1

Vedlegg: Vedlegg 1. Selskapsavtale for utvidet selskap Vedlegg 2. Utredning av selskapsform Vedlegg 3. Økonomiplan 2009-2012 Saksopplysninger: I henhold til lov om vern mot brann m.m. er kommunene pålagt å etablere en nødalarmeringssentral for mottak av meldinger om brann og andre ulykker innen en fastsatt region. Dette skjer gjennom drift av 110-sentralene. Søndre Buskerud 110-sentral IKS (SB 110) ble etablert 1. april 2004, og dekker Søndre Buskerud politidistrikt og kommunene Hof, Lardal og nordre del av Re. Det ble våren 2007 innledet en dialog mellom Ringerike brann- og redningstjeneste og administrasjonen i SB 110, med det formål i fellesskap å utvikle et regionalt samarbeid for mottak av 110-meldinger og utalarmering av mannskap i sine dekningsområder. Det ble i 2007 enighet om at sentralene skulle slå seg sammen, og fra 1.1.2009 skulle en sentral fungere for hele dekningsområdet, med base i Drammen. Av praktiske årsaker overtok SB 110 driften av tjenestene fra 1.6.2008 for hele området. Saksutredning: I representantskapsmøte for SB 110 den 11. april 2008, ble følgende vedtatt: Representantskapet ber rådmannsgruppen initiere et arbeid sammen med styret for å utrede ny selskapsform. Arbeidet med utredning av ny selskapsform gav følgende konklusjon: Styret anbefaler at selskapsformen interkommunalt selskap videreføres, og at selskapet utvides til å innbefatte de nye kommunene med eierandel etter antall innbyggere i 2008 Dette vil ha følgende konsekvenser: o o o o En videreføring krever endring av eierandelene etter antall innbyggere i kommunene ved utvidelsen. Alle kommunestyrene må så vedta ny selskapsavtale før det utvidede selskapet er formelt er etablert. De nye eierne må tilføre selskapet kapital, slik at egenkapital i selskapet er lik for alle eiere. Et utvidet selskap bør endre navn, for å favne et større geografisk område. Styringsform: Representantskapsmøter 2

Siden det antas at det blir en utfordring å samle alle eierkommuner til representantskapsmøter, må administrasjonen sikre at oppmøtet blir tilstrekkelig for at møtet blir beslutningsdyktig. Møtene bør også veksle mellom å holdes i lokalene på politihuset, og midt i Buskerud for å korte ned reisetiden for de representantene som har lengst reise vei. I løpet av året skal det avholdes 2 ordinære representantskapsmøter. De skal holdes første halvår innen 30. april og i annet halvår innen 30. november Selskapets styre Av selskapsavtalen går det frem at styret skal ha 6 medlemmer, hvorav et medlem med varamedlem velges av og blant de fast ansatte. Representantskapet velger styrets leder og nestleder, og styrets medlemmer velges for 2 år av gangen. Ansatte og pensjonsforhold Med hensyn til ansatt personell som pr tidspunkt for utvidelsen av selskapet, videreføres disses rettigheter og forpliktelser gjennom tidligere trygghetsavtale ved etableringen av selskapet. Styret forutsetter at selskapets organ inngår relevante samarbeidsavtaler med tilknyttede brannvesen for å sikre faglig tilknytning og fremtidig rekruttering. Tidspunkt for start av virksomheten Det utvidede selskapet skal være etablert og i drift fra 1. januar 2009. Det forutsettes da at alle eierkommuner har vedtatt den nye selskapsavtalen, og oppnevnt representanter til representantskapet. Etablering Den enkelte kommune vil ha et ubegrenset eieransvar for kommunens eierandel, slik dette fremkommer av selskapsavtalen. Administrasjonens bemerkninger: På bakgrunn av ovenstående legges med dette frem forslag til utvidelse av Søndre Buskerud 110-sentral IKS på basis av vedlagte dokumentasjon. Vedtaket forutsetter at kommunestyrene i Drammen, Flesberg, Flå, Gol, Hemsedal, Hof, Hol, Hole, Hurum, Jevnaker, Kongsberg, Krødsherad, Lardal, Lier, Modum, Nedre Eiker, Nes, Nore og Uvdal, Ringerike, Rollag, Røyken, Sande, Sigdal, Svelvik, Øvre Eiker og Ål, fatter tilsvarende vedtak slik dette er definert i punkt 1-7 over vedrørende dannelsen av Vestviken 110 IKS. Vurdering: Formannskapet ble den 10.3.08 i sak 13/08 Oppsigelse av avtale om tilknytning til Ringerike alarmsentral foreløpig orientering varslet om oppsigelse av avtale om alarmmottak fra 110 Ringerike fra den 31.12.08. Videre at det ble arbeidet med å etablere et nytt interkommunalt 3

selskap for mottak av brannalarmer. Planen er å samlokalisere alle nødalarmsentralene for brann 110, politi 112 og akuttmedisin 113 på et sted i politihuset i Drammen. Alarmsentralen på Ringerike ble avviklet på forsommeren i år, og mottaket ble overført til Søndre Buskerud 110-sentral IKS. Dette har fungert bra. I vedlagte økonomiplan for 2009 ser en at eiertilskuddet fra Modum vil bli 4,6 % av 7 975 000 kr som blir ca. 367 000 kr eks. mva. for 2009. Dette er 57 000 kr mer enn det som ble betalt til Ringerike kommune i 2008. Avtalen legger opp til at kommunen ved brannvesenet får refundert deler av inntektene som genereres i den enkelte kommune. Dette skyldes at alarmene utløser utrykninger i brannvesenet. Refunderte inntekter skal bidra til å dekke noen av de ekstra kostnadene som brannvesenet får som følge av dette. Ved overgangen til Søndre Buskerud 110-sentral IKS ble totalt 64 anlegg i Modum flyttet over. Av disse er 49 kommunale og 15 private. Hver lokalitet kan ha flere forskjellige alarmtyper som overføres. De mest vanlige er brannalarm, tyverialarm, nøkkelsafealarm og heisalarm. I tillegg er det enkelte private husstander som har direkte brannvarsling til 110 sentralen og noen har også tyverialarm. Husstandene betaler en årsavgift til sentralen for dette. Kommunen som anleggseier får rabatt etter hvor mange anlegg som er tilknyttet. Vi får 50 % rabatt da vi har flere enn 30 lokaliteter tilknyttet. På det nåværende tidspunkt har vi ikke oversikt over hva dette samlet vil koste for 2009. Årsavgiften for den enkelte lokalitet er avhengig av antall alarmer som overføres samt type, og størrelsen på bygget. En stor og godt utstyrt alarmsentral med kompetente medarbeidere vil bidra til å styrke beredskapen i de tilknyttede kommuner. 4

Vedlegg 1. SELSKAPSAVTALE FOR VESTVIKEN 110 1 Navn Selskapets navn er Vestviken 110. Følgende 26 kommuner er deltakere i selskapet: Drammen, Flesberg, Flå, Gol, Hemsedal, Hof, Hol, Hole, Hurum, Jevnaker, Kongsberg, Krødsherad, Lardal, Lier, Modum, Nedre Eiker, Nes, Nore og Uvdal, Ringerike, Rollag, Røyken, Sande, Sigdal, Svelvik, Øvre Eiker og Ål. 2 Hovedkontor Selskapet har sitt hovedkontor i Drammen. 3 Selskapets forretningsidé Vestviken 110 skal ivareta samfunnets behov for profesjonell, samordnet og kostnadseffektiv nødalarmering ved brann og ulykker, akutt forurensning og andre kriser gjennom et regionalt samarbeid i brannvesenet og andre nødetater. 110 sentralens geografiske virkeområde vil primært være Buskerud fylke og nordre del av Vestfold fylke. Selskapet vil være åpen for utvidelse av dekningsområdet inn i andre regioner dersom det er ønskelig, og forenlig med gjeldene retningslinjer fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). 4 Selskapets formål Selskapets formål er å dekke kommunenes behov, plikter og oppgaver i forbindelse med "Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen" 4-5, 4-6, 4-7 og 6-3. Dette omfatter: Lovpålagte nødalarmtjenester (110) Automatiske brannalarmer tilknyttet 110 sentral etter Brannloven med forskrifter, Plan- og bygningsloven med forskrifter og etter vedtak fattet av lokale politiske utvalg/nemnder Utalarmering og kommunisering med stedlig brannvesen Avtaler knyttet til nødalarmsrelaterte tjenester Dokumentasjon av innsatser 5 Eierandel og ansvarsfordeling 5

Den enkelte kommune skal ha en eierandel i selskapet tilsvarende den enkelte kommunes prosentvise andel av det totale innbyggertall i deltakerkommunene. Dette gir følgende eierandeler i selskapet: Kommune Eierandel i selskapet Drammen 21,6 Ringerike 10,3 Kongsberg 8,6 Lier 8,2 Nedre Eiker 8 Røyken 6,6 Øvre Eiker 5,8 Modum 4,6 Hurum 3,3 Sande 2,8 Svelvik 2,3 Jevnaker 2,3 Hole 2 Ål 1,7 Hol 1,6 Gol 1,6 Sigdal 1,3 Nes 1,2 Hof 1,1 Flesberg 0,9 Lardal 0,9 Nore og Uvdal 0,9 Krødsherad 0,8 Hemsedal 0,7 Rollag 0,5 Flå 0,4 Totalt 100,0 Investeringsutgifter og driftsutgifter i selskapet skal fordeles mellom deltakerkommunene i samsvar med kommunenes eierandeler. Det er enighet om at selskapets avtaler skal vurderes hvert 4.år, første gang pr.31.desember 2012. 6 Representantskapet 6

Det øverste organ for virksomheten er representantskapet. Representantskapet sammensettes med en representant fra hver deltaker, i alt 26 representanter med personlige vararepresentanter. Representantene har stemmerett i representantskapet i forhold til sin eierandel. Deltakerkommunene ved sitt respektive kommune/bystyre oppnevner sine representanter for kommunevalgperioden på 4 år, første gang for den gjenstående del av kommunevalgperioden. 7 Representantskapets møter I løpet av året skal det avholdes 2 ordinære representantskapsmøter. De skal holdes første halvår innen 30. april og i annet halvår innen 30. november, og skal behandle følgende saker. Ordinært representantskapsmøte i første halvår skal behandle: 1. Godkjennelse av årsregnskap og årsberetning 2. Valg av styret 3. Valg av revisor Ordinært representantskapsmøte i annet halvår skal behandle: 1. Økonomiplan for de fire neste budsjettår 2. Årsbudsjett for det kommende kalenderår. 3. Valg av valgkomité Forøvrig skal representantskapsmøte behandle: 1. Rammer for låneopptak 2. Overordnede mål og retningslinjer for driften, herunder saker av prinsipiell karakter 3. Andre saker som etter loven tilligger representantskapet eller saker som styret ønsker å fremlegge for representantskapet. Representantskapsmøter skal holdes for åpne dører hvis representantskapet ikke beslutter noe annet. 8 Budsjettbehandlingen Representantskapet vedtar budsjettforutsetninger og budsjettrammer for det påfølgende kalenderår basert på de økonomiske rammene for selskapets virksomhet. Dersom selskapets budsjett forutsetter tilskudd fra eierkommunene, er budsjettet ikke endelig før eierkommunenes budsjett er behandlet etter kommunelovens 45 nr.4 for så vidt angår tilskuddet (kfr.lov om interkommunale selskap 18). 9 Styret Styret velges av representantskapet utenom de ansattes representanter. Styret skal ha 6 medlemmer, hvorav et medlem med varamedlem valgt av og blant de fast ansatte. 7

Styret representerer selskapet utad og tegner dets firma. Representantskapet velger styrets leder og nestleder. Styrets medlemmer velges for 2 år av gangen. Ved første gangs valg av medlemmer til styret skal 2 av styret velges med funksjonstid på ett år. 10 Personvern og offentlighetsloven Forvaltningsloven og Offentlighetsloven gjelder for selskapets virksomhet. 11 Økonomiforvaltning Regnskap skal føres etter regnskapslovens prinsipper. 12 Brannalarmer Inntekter fra brannalarmer skal fordeles mellom selskapet og det brannvesen i den kommune/region hvor inntektene genereres fra. Fordelingen mellom selskapet og brannvesenene vedtas av styret. 13 Låneopptak og garantistillelse Selskapet v/representantskapet har anledning til å ta opp lån. Høyeste ramme for selskapets samlede låneopptak er kr. 4.000.000. Låneopptak skal godkjennes av departementet (som er delegert til Fylkesmannen), jfr. 22 i lov om interkommunale selskaper. Virksomheten kan ikke stille garanti eller pantsette sine eiendeler til sikkerhet for andres økonomiske forpliktelser. Virksomheten kan ikke selv låne ut penger. 14 Arbeidsgiverorganisasjon Virksomheten er medlem av KS Bedrift. 15 Endring av selskapsavtalen Selskapsavtalen kan endres av representantskapet ved 2/3 flertall hvor annet ikke er fastsatt i lov eller selskapsavtale. 16 Uttreden og oppløsning 8

Den enkelte deltaker kan med to års skriftlig varsel si opp sin deltakelse i selskapet og kreve seg utløst av dette. 17 Øvrige bestemmelser For øvrig gjelder de til enhver tid gjeldene bestemmelser i lov om interkommunale selskap. 18 Ikrafttredelse Revidert selskapsavtale trer i kraft 1.1.2009, etter at den er vedtatt av eierkommunene. 9

Vedlegg 2. STYRETS INNSTILLING - UTREDNING OM ORGANISASJONSFORM IFM UTVIDELSE AV SELSKAPET OG SAMLOKALISERING AV NØDSENTRALENE Grunnlag: I representantskapsmøte for SB 110 den 11. april 2008, ble følgende vedtatt: Sak nr. 07/2008 Eventuelt Informasjon. Det ble stilt spørsmål om organisasjonsform ifm utvidelse av selskapet og samlokalisering av nødsentralene. Innstilling. Representantskapet ber rådmannsgruppen initiere et arbeid sammen med styret for å utrede ny selskapsform. Vedtak. Representantskapet vedtar innstillingen 1. Bakgrunn 1.1 I henhold til lov om vern mot brann m.m. er kommunene pålagt å etablere en nødalarmeringssentral for mottak av meldinger om brann og andre ulykker innen en fastsatt region. Dette skjer gjennom drift av 110-sentralene. Det er i tilhørende forskrift gitt detaljerte bestemmelser for virksomheten. I forbindelse med innføring av nytt digitalt nødnett har Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), og Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK) gitt føringer om krav til nødsentraler og behov for tilpassning for mottak av teknisk utstyr. Søndre Buskerud 110-sentral IKS (SB 110) ble etablert 1. april 2004, og dekker Søndre Buskerud politidistrikt og kommunene Hof, Lardal og nordre del av Re. Det var ønskelig at Ringerike brannvesen skulle bli en del av dette samarbeidet, men Ringerikeregionen ønsket ikke dette på daværende tidspunkt. 1.2 Det ble våren 2007 innledet en dialog mellom Ringerike brann- og redningstjeneste og administrasjonen i SB 110, med det formål i fellesskap å utvikle et regionalt samarbeid for mottak av 110-meldinger og utalarmering av mannskap i sine dekningsområder. Det ble opprettet en arbeidsgruppe bestående av representanter for de to 110-sentralene, og formålet med arbeidet var å utrede mulig sammenslåing av 110-sentralene i Buskerud. Det ble i 2007 enighet om at sentralene skulle slå seg sammen, og fra 1.1.2009 skulle en sentral fungere for hele dekningsområdet, med base i Drammen. Av praktiske årsaker overtok SB 110 driften av tjenestene fra 1.6.2008 for hele området. 1.3 IKS-formen har for selskapet fungert godt siden etableringen i 2004, men de nåværende 13 eierkommuner stiller sjelden fulltallig og vi har opplevd å måtte avlyse møte på grunn av sviktende oppmøte. 10

IKS-loven stiller krav om at halvparten av eierne skal være representert, og minst 2/3 av eierandelene skal være til stede for at representantskapet skal være beslutningsdyktig. Representantene med vara skal være navngitt, og det tillates ikke å stille med mandat eller andre i de årlige møtene. Å samle nok representanter fra selskapets 26 kommuner antas derfor å by på utfordringer. 2 Generelle utviklingstrekk 2.1 Gjennom Stortingsmelding 22/2007, kommer det frem at regjeringen vil innføre felles nødnummer og etablere felles nødmeldesentraler for brann, helse og politi. Stortingsmeldingen skriver om nødetatene i Drammen som i løpet av året vil samlokalisere sine nødsentraler på toppen av politihuset i byen ( Prosjekt SAMLOK ). Det nevnes også at regjeringen vil nedsette en interdepartemental arbeidsgruppe som skal utrede alternativer til fremtidig organisering av nødmeldetjenesten, med tanke på å innføre felles nødnummer og felles nødsentraler. 110, 112 og 113 i Drammen har uttrykt ønske om å være pilotprosjekt for en slik utprøving, og bidra til å finne den Norske modellen for nødmeldetjenesten. Det er uklart i hvilket antall, form og plassering de eventuelle fremtidige sentralene vil få. Vi antar at vår offensive holdning vil kunne bidra til å påvirke fremtidig organisering. Det forventes at nødsentral brann /fagsentral brann også vil opprettholdes i fremtiden. 2.2 DSB har uttalt at de på sikt ønsker større enheter. DSB vil legge forholdene tilrette for ytterligere sammenslåinger av 110-virksomheter i landet. Med dagens og fremtidens kommunikasjonsmuligheter som realiseres igjennom nødnettsleveransen, vil stedlig plassering bli av mindre betydning. Krav til bruk av ny teknologi og nasjonale kommunikasjonssystem underbygger ønske om større enheter. En slik utvikling vil etter all sannsynlighet også innebære sammenslåinger av 110-virksomhet på tvers av de eksisterende og fremtidige politidistrikter. 2.3 Styret legger til grunn at sentrale myndigheter vil fatte beslutninger som vil påvirke kommunenes mulighet til selv å kunne fastlegge sin 110- virksomhet. Organisering som gir en god "posisjonering" for fremtidig utvikling av 110-virksomheten og som gir kommunene påvirkningsmuligheter vil være å foretrekke. Det må være et mål at de deltakende kommuner skal ha størst mulig handlefrihet til selv å kunne styre utviklingen for å kunne realisere målsettingen om en løsning som har tilfredsstillende kvalitet og forutsigbarhet til en pris som er gunstigst mulig. SB 110 utvider dekningsområde, samtidig som det planlegges flytting til Politihuset med 112 og 113. Forberedelser til mottak og implementering av nytt nødnett, gjør dette til en hektisk periode for selskapet. Dette er forhold tilsier at en bør avvente store endringer av virksomheten. Det foreligger slik styret ser det, følgende alternativ til organisasjonsform ifm utvidelse av selskapet og samlokalisering av nødsentralene: 11

3. Alternative selskapsrettslige løsninger 3.1 Alternativene i Kommunelovens 27 om interkommunalt samarbeid og aksjeselskap 3.1.1 Kommunelovens 27 om interkommunalt samarbeid gir mulighet for interkommunalt samarbeid til løsning av definerte fellesoppgaver. Det blir i så fall opprettet et styre som tildeles avgjørelsesmyndigheten på et saklig avgrenset område. Et slikt samarbeid er ikke eget rettssubjekt og har heller ikke rettigheter og forpliktelser. Det innebærer at et slikt foretak ikke kan eie eiendeler, være arbeidsgiver eller inngå selvstendige avtaler. Et slikt samarbeid ville bli et selvstendig forvaltningsnivå på et saklig begrenset område. Styrets kompetanse ville være avhengig av avtale mellom deltakerne. Dagens IKS må avvikles. Styrets vurdering. Styret mener at interkommunalt samarbeid etter kommunelovens 27 ikke er hensiktsmessig for en felles 110-virksomhet. Bakgrunnen for dette er at den er rettslig sett for "uforpliktende" og "uforutsigbar" ved at det lett skapes uklare myndighets- og ansvarsforhold mellom et styre med begrenset ansvar for den operative drift og eierkommunene. 3.1.2 Aksjeselskapsformen har lovbestemte regler om myndighet og ansvar for de forskjellige selskapsorgan, og er best egnet til næringsvirksomhet. Kjernevirksomheten ved en alarmsentral er lovpålagt. Dagens IKS må oppløses, og prosessen med å etablere et AS må gjennomføres. Styrets vurdering. Aksjeselskap er etter styrets oppfatning en mindre egnet selskapsform for selskapet. Det er viktig at kommunene har en direkte innflytelse i selskapets virksomhet. Ut fra de erfaringer en har med interkommunalt samarbeid løses disse best gjennom andre selskapsformer. 3.2 Alternativene vertskapsmodell, interkommunalt selskap eller samvirkeforetak 3.2.1 Vertskapsmodell hvor Drammensregionens brannvesen IKS er vertskap og de øvrige kommunene kjøper tjenester Dette er tilsvarende modell som har fungert mellom Ringerike brann- og redningstjeneste og de 13 kommunene som er tilknyttet dette samarbeidet. Dette innebærer således kjøp av tjenester fra kommunenes side uten noen innflytelse eller ansvar for virksomheten for øvrig. Det vil pr. dags dato kunne etableres avtaler vedrørende en slik løsning. Styrets vurdering. Styret mener det kan innebære risiko for at virksomheten på et senere tidspunkt blir overtatt av andre 110-virksomheter på Østlandet. Bakgrunnen for dette er bl.a. at de kommuner som kjøper tjenester vil kun ha en avtalerettslig tilknytning til DRBV. Senere og bedre "tilbud" fra andre aktører vil kunne medføre at disse kommunene kjøper tilsvarende tjenester andre steder. Denne situasjonen ville skape en betydelig usikkerhet for virksomhetens langsiktighet og forutsigbarhet og vil over tid kunne skape usikkerhet for arbeidsplassene i selskapet. At selskapet flytter ut fra brannstasjonen om kort tid, vil også minske tilknytning og nærhet til DRBV som eier. 12

En vertskapsmodell legger etter styrets oppfatning derfor ikke forholdene til rette for langsiktig utvikling av et selskap som skal kunne bli et kraftsenter i regionen og som kan danne grunnlag for senere videre utvidelse av selskapets virksomhet. Styret vil ikke anbefale å gå tilbake til en vertskapsmodellen slik denne fungerte tidligere. Denne modellen vil ikke gi de tilknyttede kommuner et aktivt medansvar og medinnflytelse i den faktiske virksomhet. Slikt ansvar og innflytelse har vært en forutsetning for mange av de deltakende kommuner. En vertskapsmodelløsning vil, etter styrets oppfatning, være en defensiv og usikker strategi som innebærer strategisk usikkerhet for selskapets utvikling over tid. Det legges også vekt på at modellen kan innebære dyrere løsninger og ingen påvirkningsmulighet for kommunene på noe lengre sikt. 3.2.2 Samvirkeforetak Fra 1.1.2008 trådte i kraft en ny samvirkelov. Denne omfatter samvirkeforetak, og kan være en aktuell form for å løse utfordringen med å være besluttingsdyktig i selskapssammenheng. Med samvirkeforetak er ment en sammenslutning med hovedformål å fremme medlemmenes økonomiske interesser ved at disse deltar i foretakets virksomhet enten som forbrukere, leverandører eller på annen lignende måte. Avkastningen, bortsett fra en normal forrenting av eventuell innskutt kapital, blir stort sett værende i virksomheten eller fordelt mellom medlemmene på bakgrunn av deres omsetning i foretaket. Ingen av medlemmene bærer personlig ansvar for foretakets forpliktelser. Den nye loven stiller få krav til egenkapital og innskudd, men regulerer organiseringen og styringen av foretaket på en grei måte. Siden ingen av eierne bærer personlig ansvar, kan selskapet i praksis gå konkurs. Det avholdes ett årlig møte/generalforsamling, og eiere kan gi fullmakt til andre eiere ved avstemning. Stifterne har plikt til å utarbeide stiftelsesdokument m/vedtekter. Loven stiller krav til hva stiftelsesdokumentet og vedtektene minst skal inneholde. Styrets vurdering. Styret finner, ut fra en helhetsvurdering, på nåværende tidspunkt ikke å anbefale at kommunene etablerer et samvirkeforetak. Det legges vekt på at en slik løsning vil gi kommunen et svakere utgangspunkt med hensyn til å kunne påvirke den fremtidige organisering av selskapet, og utvikling av driften. Selskapsformen vil løse utfordringen med at ikke alle eiere stiller på møter. Overgangen til denne organisasjonsformen vil kreve mye arbeid fra selskapet, og dette vil kunne gi en for stor belastning på grunn av de store oppaver som selskapet står overfor. De ansatte vil også kunne føle usikkerhet for egen arbeidsplass, og arbeidssituasjon midt i den pågående flytte-, endring, og utvidelses-prosess. 13

3.2.3 Fortsatt interkommunalt selskap. Et interkommunalt selskap er et eget rettssubjekt og er velegnet for interkommunalt samarbeid om 110-virksomhet. Selskapsformen har organer som representerer deltakerne og som er tillagt myndighet etter loven i viktige saker. Denne selskapsformen lar seg lett tilpasse ordningen med bidrag til selskapets virksomhet fra deltakerne. Selskapsformen interkommunalt selskap sikrer reell medinnflytelse og medansvar for hver enkelt kommune og nødvendig politisk kontroll med den faktiske virksomheten. Et interkommunalt selskap innebærer at de deltakende kommuner overfører myndighet for selskapets drift til selskapet og dets organ. Et interkommunalt selskap er en fremtidsrettet organisering av virksomheten som innebærer klare roller og ansvarsfordeling og som gir god forutsigbarhet for selskapets virksomhet. Eierkommunene vil, gjennom selskapsavtale og eierstrategi gi selskapet føringer for driften. Det vises til forslag til eierstrategi og selskapsavtale. Selskapsavtalen forutsetter en politisk gjennomgang og evaluering av selskapets drift, herunder eierstrategi og selskapsavtalens bestemmelser, hvert 4. år. Modellen er kjent for kommunene og det er lett å øke antall eiere av selskapet. Eierkommunene har vært positive til et interkommunalt foretak, fordi dette sikrer et aktivt eierskap, medinnflytelse og medansvar for selskapets beslutninger gjennom deltakelse i selskapets organ. Dette sikrer at kommunene har nødvendig politisk kontroll med den faktiske virksomhet. DSB har anbefalt at IKS selskapsformen benyttes ved regionalt samarbeid om 110- virksomhet i veiledning til forskrift om dimensjonering av brannvesen. Styrets vurdering. Selskapsformen interkommunalt selskap sikrer den beste posisjoneringen for kommunene til å oppnå den beste økonomiske løsning og for å opprettholde arbeidsplasser og kompetanse i regionen. Selskapsformen vil også være et virkemiddel for å være offensiv med hensyn til å kunne få til fremtidige sammenslåingsprosesser. Eierkommunene er derved best mulig posisjonert til å realisere kommunenes strategiske målsettinger med virksomheten. Å samle alle representantene til de årlige møtene vil erfaringsmessig bli en utfordring. Dette vil kreve oppfølging både fra den enkelte kommune og administrasjonen, og tiden vil vise om det er realistisk å samle representanter fra 26 kommuner samtidig. Beslutningsmessig kan det også bli utfordringer med så mange eiere/representanter. Dette vil kreve en lang beslutningsprosess for å få forankring av alle vedtak. Styret mener allikevel at videreføring av selskapet som IKS, vil være hensiktsmessig med tanke på videre utvikling av nødmeldetjenesten i fremtiden, og gjennomføring av de oppgaver som selskapet står foran i den nærmeste fremtid. 14

Samlokalisering med de andre nødetatene og utvikling av nødmeldetjenesten i de nærmeste år, vil vi svar på om en annen selskapsform vil være hensiktsmessig under fremtidens forhold. 4. Konklusjon Styret anbefaler at selskapsformen interkommunalt selskap videreføres, og at selskapet utvides til å innbefatte de nye kommunene med eierandel etter antall innbyggere i 2008. 15

5. Konsekvenser ved å velge IKS 5.1 Generelle konsekvenser En videreføring krever kun endring av eierandelene etter antall innbyggere i kommunene ved utvidelsen. Alle kommunestyrene må så vedta ny selskapsavtale før det utvidede selskapet er formelt er etablert. De nye eierne må tilføre selskapet kapital, slik at egenkapital i selskapet er lik for alle eiere. Et utvidet selskap bør endre navn, for å favne et større geografisk område. 5.2 Lokalisering av virksomheten Søndre Buskerud 110-sentral IKS vil pr. etableringstidspunktet bli samlokalisert med 112 og 113 i en ny etasje på politihuset. 5.3 Representantskapsmøter Siden det antas at det blir en utfordring å samle alle eierkommuner til representantskapsmøter, må administrasjonen sikre at oppmøtet blir tilstrekkelig for at møtet blir beslutningsdyktig. Møtene bør også veksle mellom å holdes i lokalene på politihuset, og midt i Buskerud for å korte ned reisetiden for de representantene som har lengst reise vei. 5.4 Selskapets styre Antall medlemmer i styret anbefales videreført som i dag ved utvidelse av selskapet. 5.5 Ansatte og pensjonsforhold Med hensyn til ansatt personell som pr tidspunkt for etablering av Søndre Buskerud 110- sentral IKS var ansatt i tidligere 110-virksomhet i Drammen, videreføres disses rettigheter og forpliktelser gjennom tidligere trygghetsavtale. Denne trygghetsavtalen ble inngått mellom SB 110, DRBV og Kongsberg Brann- og redningstjeneste og de ansattes organisasjoner ved etableringen av selskapet. Styret forutsetter at selskapets organ inngår relevante samarbeidsavtaler med tilknyttede brannvesen for å sikre faglig tilknytning og fremtidig rekruttering. 5.6 Tidspunkt for start av virksomheten Det utvidede selskapet skal være etablert og i drift fra 1. januar 2009. Det forutsettes da at alle eierkommuner har vedtatt den nye selskapsavtalen, og oppnevnt representanter til representantskapet. 5.7 Etablering Den enkelte kommune vil ha et ubegrenset eieransvar for kommunens eierandel, slik dette fremkommer av selskapsavtalen. 16

Vedlegg 3. Søndre Buskerud 110-sentral IKS (SB 110 ) Økonomiplan 2009-2012 17

SB 110 s FORSLAG TIL ØKONOMIPLAN FOR PERIODEN 2009-2012 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning...3 2. Overordnet mål SB 110...3 3. SB 110 s oppgaver og ansvarsområder...3 4. Tilgjengelige ressurser...3 5. SB 110 s målsetting for HMS...4 6. Bakgrunn og forutsetninger for budsjettet...4 7. Mål for planperioden...5 8. Forslag til økonomiplan 2009-2012...5 9. Fordeling på eierkommuner...7 18

1. Innledning Økonomiplanen er et styringsdokument som trekker opp SB 110 s langsiktige utviklingslinjer. Dette budsjettet, som rulleres hvert år, er bindende for periodens første år, mens det er retningsgivende for de neste. Målene som angis handlingsplanen konkretiseres i økonomiplanen. Måloppnåelsen rapporteres til styret i tertialrapporter og årsmelding. Forklaringer: SB 110 Søndre Buskerud 110-sentral IKS DRBV Drammensregionens brannvesen IKS DSB Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 2. Overordnet mål SB 110 Selskapets formål er å dekke kommunenes behov, plikter og oppgaver i forbindelse med "Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen" 4-5, 4-6, 4-7 og 6-3. Dette omfatter: Lovpålagte nødalarmtjenester Automatiske brannalarmer tilknyttet 110 sentral etter Brannloven med forskrifter, Plan- og bygningsloven med forskrifter og etter vedtak fattet av lokale politiske utvalg/nemnder Utalarmering og kommunisering med stedlig brannvesen Avtaler knyttet til nødalarmsrelaterte tjenester Dokumentasjon av innsatser 3. SB 110 s oppgaver og ansvarsområder Alarmsentralens er en regional 110-sentral med ansvar for: mottak av og formidling/loggføring/alarmering av mannskaper i 23 kommuner i Buskerud, med tillegg av kommunene Hof, Lardal Jevnaker og Nordre del av Re. Dette gir totalt 26 tilknyttede kommuner med ca 270 000 innbyggere, og krever en 2- manns døgnbetjent turnus for operatører, i hht. retningslinjer fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). motta alle meldinger om akutt forurensning i Buskerud fylke og viderevarsling til Kystverket i Horten, samt være et kompetansesenter for alle typer uhell med akutt forurensning i samme region. betjene sentralbord for DRBV, med telefontjenester for Interkommunalt Utvalg mot Akutt forurensing (IUA) 4. Tilgjengelige ressurser SB 110 har pr. i dag 13 årsverk etter å ha ansatt en tekniker i 2008 for å sikre driften av sentralen, og ivareta etablering av "Nytt digitalt nødnett". I nødnettprosjektet er det inngått avtale om å etablere/benytte eksisterende kompetanse fra 110-sentralene i utbyggingsområde 0. Ansettelse av ny teknikker ved SB 110 vil bidra til å realisere dette driftskonseptet. 19

For å få en best mulig kvalitet på vikarer har SB 110 en meget kompetent vikar-pool med mannskap fra DRBV. Disse har gjennomgått intern opplæring og fungerer sammen med et av de faste mannskapene i SB 110 ved sommerferieavvikling, kurs, langtidssykemelding o.l. Vikarpoolens størrelse vurderes kontinuerlig i fht. behov. Det stilles i "Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen" klare krav til alarmsentraloperatører. Fast ansatte i SB 110 tilfredsstiller alle beskrevne kompetansekrav, og det ønskes samme kompetanse for vikarer. Denne prosessen er påbegynt i samarbeid med DRBV, og SB 110 vurderer å bekoste lovpålagt operatørkurs for inntil 1 vikar årlig. 5. SB 110 s målsetting for HMS Hovedmål: «Helse, miljø og sikkerhet er et prioritert område i SB 110. Virksomheten drives i overensstemmelse med det til enhver tid gjeldende regelverk på dette området. Vi tar vare på og videreutvikler vårt fysiske arbeidsmiljø, samtidig som vi tilstreber forbedringer i vårt psykososiale arbeidsmiljø. Et målrettet arbeid for å ivareta et godt arbeidsmiljø og de ansattes helse og sikkerhet, legger grunnlaget for at vi løser våre allsidige oppgaver innenfor alarmmottak og videreformidling av aksjoner på en effektiv måte til innbyggernes og eierkommunenes beste.» For å nå hovedmålsettingen er det utarbeidet egen personalhåndbok, rutinehåndbok og det holdes 3 4 felles møter pr. år mellom operatører og ledelse. I tillegg inviteres tillitsvalgte til deltagelse i de aller fleste eksterne møter vedrørende selskapets fremtid og utvikling. Arbeidet med å redusere ansattes sykefravær har vært intensivert de siste årene. SB 110 ser det som en utfordring å opprettholde et lavt fravær og er en IA-bedrift (Inkluderende Arbeidsliv) 6. Bakgrunn og forutsetninger for budsjettet Den økonomiske situasjonen for SB 110 blir endret for 2009. Fra 2009 vil innbyggerne fra hele Buskerud være med å finansiere driften, og eiertilskuddet for nåværende eiere blir lavere. SB 110 s eierkommuner har lenge bidratt økonomisk ved at brannalarmer i mange år har vært tilknyttet 110-sentralen. Inntektene går til fratrekk i eiertilskuddet blant alle eierkommuner. Fra 2009 planlegger SB 110 å tilbakeføre penger til brannvesenene i de kommunene hvor inntektene genereres. Dette for å få en balansering mellom tjenesten som leveres til kunden av både 110 sentral og det kommunale/regionale brannvesen. SB 110 har også gått igjennom alarmavtaler, priser og rabattordninger for disse tjenestene med brannvesenene. For å forenkle systemet, og gjøre dette mer markedstilpasset innføres det felles priser for hele Buskerud. Samtidig søker SB 110 å gå bort fra privatbolig-markedet, og heller inngå avtaler med vaktselskaper om utrykning etter avtale med disse. 20

Utstyr I forbindelse med innføring av nytt digitalt nødnett, og flyttingen til Politihuset blir det behov for å anskaffe mye nytt utstyr. Eierne innvilget i 2008 et investeringsbudsjett på 1,3 millioner kroner til dette formål. Utvidelse av selskapskapital og annen egenkapital De nye eierne forutsettes å skyte inn et beløp, slik at alle kommuner har en andel av egenkapitalen som står i forhold til eierandel. Lokaliteter Samlokalisering med de andre alarmsentralene (112 og 113) i Søndre Buskerud i den nye etasjen på politihuset i Drammen, vil posisjonere alarmsentralen for fremtidens nødmeldetjeneste. Deling av driftsutgifter og leiekostnader vil holde faste utgifter nede, og bidra til å redusere eiertilskuddet. 7. Mål for planperioden SB 110 har som mål i planperioden å: Gjennomføre samlokalisering med 110/112/113 Ekstraordinært representantskapsmøte vedtok samlokalisering 13.02.07. Dette under forutsetning av at samlokaliseringen er plass-, og tidsmessig realiserbar, og at dette ikke gir økte kostnader enn dagens driftskostnader. Samlokaliseringen er planlagt gjennomført tidlig i 2009. Forberede og motta nytt digitalt nødnett. Både mottak av ny sentral og bistand til lokale brannvesen for å tilrettelegge og drifte deres samband. Dette vil på sikt gi mer stabile og driftssikre løsninger, samt muligheter for tjenestesalg og service til brannvesenene i forbindelse med nytt samband. Det blir en forutsetning for å drifte sentralen som en del av driftskonseptet med de andre sentralene i fase 0 av nødnettprosjektet, at SB 110 har tilstrekkelig teknisk kompetanse. Utvikle og satse på direkte mottak av brannalarmer, og inngå avtaler med vaktselskaper om utalarmering til privatboliger. Oppfølging og kontakt med kundene har vært liten de siste år, og dette feltet må styrkes og utvikles. Kontakten og samarbeidet med brannvesen må videreutvikles. Gjennom felles forståelse for hverandres utfordringer kan tjenestene til innbyggerne i kommunene bli bedre. 8. Forslag til økonomiplan 2009 2012 (faste priser) Budsjett 2008 i 1000 kr Estimat 2008 i 1000 kr Budsjett 2009 i 1000 kr Budsjett 2010 i 1000 kr Budsjett 2011 i 1000 kr Budsjett 2012 i 1000 kr Driftsinntekter (referanse) (referanse) Eiertilskudd 5 888 5 888 7 975 7 560 7 410 7 250 Innbyggerantall 184 000 184 000 275 000 280 000 285 000 290 000 tilskudd pr innbygger 32 32 29 27 26 25 Tilknytningsavgifter/årsavgift brannalarm 1 981 2 893 5 500 5 800 6 000 6 000 Inntekt tjenestesalg brannvesen 933 933 300 500 700 700 Annen inntekt alarmer 122 158 175 400 500 600 Tilskudd fra Ringerike + Nødnett 700 1 600 0 0 0 0 Sum driftsinntekter 9 624 11 472 13 950 14 260 14 610 14 550 21

Driftskostnader Lønn og andre sos. kostnader -8 065-9 333-9 775-9 775-9 775-9 775 Avskrivning utstyr og kjøretøy -39-39 -275-300 -300-300 Husleie, oppvarming, renhold -400-375 -400-400 -400-400 Tekniske driftsutgifter -400-558 -500-500 -500-500 Kjøp av merkantile tjenester, kontorutgifter -370-451 -515-600 -600-600 Sum andre driftskostnader -1 170-1 384-1 415-1 500-1 500-1 500 Overføring alarminntekter brannvesen 0 0-2 035-2 320-2 700-2 700 Utgifter til drift av nødnett og oppstart i nye lokaler -350-716 -450-365 -335-275 Sum driftskostnader -9 624-11 472-13 950-14 260-14 610-14 550 Driftsresultat 0 0 0 0 0 0 Inntekter Grunnet økning i innbyggerantall vil eiertilskuddet øke for selskapet, samtidig som prisen pr innbygger senkes i tråd med den langsiktige strategien. En stor økning i alarminntekter er forutsatt, ved at alarminntekter fra Ringerike kommer til, og priser og rabattordninger justeres. Samtidig vil tjenestesalg til brannvesen bli synkende i en periode, ved en samlokalisering i politihuset. Overføring av alarminntekter til brannvesen er et naturlig resultat av at vi utfører tjenesten til kundene i fellesskap. Inntekter fra nye tjenester (for eksempel alarminntekter fra privatboliger) ble innregnet fom 2008, men forventes ikke å tilføre vesentlige inntekter før i 2010. Ambisjonsnivået for denne type tjenester er at den skal stige til et nivå som tilsvarer bortfall av trygghetsalarmer. Annen inntekt forventes ved at ny tekniker utfører tjenester for andre 110 sentraler og brannvesen når nødnett bygges ut. Kostnader En stor del av SB 110 s kostnader er relatert til lønn, trygd og pensjon. Det er brukt en fast pris for denne posten. Økningen i 2009 skyldes justering av lønn for å være konkurransedyktig, økte vikarkostnader og økte pensjonskostnader. Kostnader som følger av drift av nytt nødnett og opplæring, er inkludert i budsjettet for 2009. Kostnader til modifisering av eksisterende utstyr ved flytting og innfasing av nytt nødnett, er forutsatt dekket av investeringsbudsjettet, men dette vil øke avsetningen til avskrivning. 22

Investering De bevilgede investeringsmidlene er planlagt benyttet slik: SAMLOK Investering Avskrives over år Sum pr år FAS til Politihuset 170 000 5 34 000 ALREG til Politihuset 82 000 5 16 400 Bygningsmessig investering 265 000 10 26 500 IKT investering 380 000 5 76 000 NØDNETT Innredning ny sentral 577 000 10 57 700 Annet sentral 40 000 10 4 000 Kabling internt 200 000 10 20 000 Investering 1 714 000 234 600 Uten MVA 1 285 500 23

9. Fordeling på eierkommuner Det forutsettes at eiertilskuddet fordeles etter eierandeler basert på innbyggerantall i kommunene. Den nye fordelingen vil bli slik basert på innbyggerantall i kommunen pr 1.1.2008: Kommune Eierandel i % Drammen 21,6 Ringerike 10,3 Kongsberg 8,6 Lier 8,2 Nedre Eiker 8 Røyken 6,6 Øvre Eiker 5,8 Modum 4,6 Hurum 3,3 Sande 2,8 Svelvik 2,3 Jevnaker 2,3 Hole 2 Ål 1,7 Hol 1,6 Gol 1,6 Sigdal 1,3 Nes 1,2 Hof 1,1 Flesberg 0,9 Lardal 0,9 Nore og Uvdal 0,9 Krødsherad 0,8 Hemsedal 0,7 Rollag 0,5 Flå 0,4 Totalt 100,0 24