NÆRINGSPLAST MATERIALGJENVINNING OG KVALITET Grønt Punkt dagen 14. februar 2008 Snorre Riksen Daglig leder, Folldal Gjenvinning AS
GJENVINNINGSSIRKELEN
NÆRINGSPLAST Plastavfall fra industri, handel, bygg og landbruk Kun polyetylenbasert krympefilm, strekkfilm poser og sekker etc. levert i baller
HVA PRODUSERER VI? Regranulat (pellets) som råvare til plastindustrien i 3 kvaliteter Naturell Bæreposer, sekker, poser, dekkfolier Off-white Inneholder 20-25 % landbruksstrekkfilm Bæreposer, sekker, poser, dekkfolier, støyskjermer Blandfarge Inneholder 20-25 % landbruksstrekkfilm Renovasjonssekker, poser, kabeldekkplater,
NOEN TALL Bruker ca. 10500 tonn plastavfall per år Ca. 8000 tonn næringsplast Ca. 2500 tonn landbruksstrekkfilm Produserer ca. 9000 tonn regranulat Norge 6300 tonn Sverige 1200 tonn Polen og Baltikum 1100 tonn Storbritannia 400 tonn
UTFORDRINGER GJENVINNER Produsere kvaliteter som markedet etterspør Forbedre kvalitet slik at prima vare i større grad kan erstattes av regranulat PROBLEMOMRÅDER Forurensninger fra annen plast, f.eks PVC, PP og laminater, som vi ikke klarer å skille ut i vaskeprosessen gir nupper i folien Lukt fra brente papiretiketter og fra ensileringsvæske i landbruksstrekkfilm
SAMFUNNSANSVAR Plastindustrien bedt om å gjøre en jobb for myndighetene ved etablering av Folldal Gjenvinning i 1994. Plastindustrien står ved og vil befeste dette engasjementet og står bak to av de gjenværende materialgjenvinnerne i Norge.
UTVIKLING Planlegger 50 % kapasitetsutvidelse i hovedsak basert på landbruksstrekkfilm Bare av landbruksstrekkfilm er det ytterligere ca. 5000 tonn som kan bli materialgjenvunnet Nødvendig for å bli konkurransedyktig på EU-nivå Investering på ca. 17 mkr. Forutsigbare rammebetingelser er nødvendig Gjenvinnings- og avsetningsavtaler etter 2009
KVALITET Riktig sortert i 2 fraksjoner henhold til Grønt Punkts kvalitetskriterier: Klar/naturell transparent folie uten trykk Farget Blanding av naturell og farget folie med og uten trykk Det norske gjenvinningssystemet har vært nøkkelen til dagens kvalitetsnivå
KVALITET Merking og innmelding Sporbarhet Hver balle skal være merket med gule etikett Mottakskontroll Innmeldingsskjemaer skal være levert gjenvinner før bilen losses
RIKTIG SORTERT HVORFOR? Avfallsbesitter Riktig sortert første gang er best Riktig sortert bør ikke koste mer Riktig sortert har høyest verdi
RIKTIG SORTERT HVORFOR? Innsamler/sorteringsanlegg Riktig sortert har best verdi Riktig sortert gir kvalitet på sluttprodukt Pris som avtalt fra gjenvinner
RIKTIG SORTERT HVORFOR? Gjenvinner Feil sortering medfører unødig merarbeid og kostnader Feil sortering kan medføre store produksjonsproblemer for gjenvinner og for ferdigvareprodusentene. I verste fall kan regranulatet bli ubrukelig! Riktig sortering gir stabil produksjon og riktig kvalitet på regranulatet Riktig og stabil kvalitet på regranulatet skaper tillit hos ferdigvareprodusentene. Riktig kvalitet på regranulatet sikrer varige og stabile avsetningsmuligheter for plastgjenvinnerne og dermed også for plastavfallet.
MATERIALGJENVINNNG HVORFOR? Forbruker og opinionen Miljøvennlige og oftest billigere produkter Sparer olje-/gassressurser og utslipp av CO₂ Produkter basert på gjenvunnet plast oppleves og vurderes positivt Gir legitimitet til og oppslutning om sortering, innsamling og gjenvinning
MILJØ Materialgjenvinning i Norge reduserer transport av plastavfall til fjerne land med de miljøbelastninger det har. Materialgjenvinning i Norge finner sted under meget høy standard standard når det gjelder HMS sammenlignet med gjenvinning i lavkostland.
MILJØ Årsproduksjon 9000 tonn regranulat sparer forbruk og utslipp av: 18000 tonn olje og 9000 tonn CO₂ Ingen giftige utslipp til luft eller vann