Protokoll frå årsmøte i Telemark Bondelag 12. og 13. mars 2010

Like dokumenter
Årsmøte Telemark Bondelag 2010

Protokoll frå styremøte i Telemark Bondelag 10. mars 2010

Hvem gjør hva og Årshjulet i Telemark Bondelag

Møtedato Vår dato: Møtetid 10:00 Utvalgssekretær Telemark Bondelag Møtestad Søve, Ulefoss Telefon

Protokoll frå styremøte i Telemark Bondelag 10. februar 2010

Møtedato Vår dato: Møtetid 10:00 Utvalgssekretær Telemark Bondelag Møtestad Søve vgs, Ulefoss Telefon

Møtedato Vår dato: Møtetid 9:30 Utvalgssekretær Telemark Bondelag Møtestad Landbrukets hus, Gvarv Telefon

Møtedato Vår dato: Møtetid 9:00 Utvalgssekretær Telemark Bondelag Møtested Landbrukets hus, Gvarv Telefon

Årsmøtereferat. Årsmøtet i Telemark sau-og geit, halde 5-6 mars 2011 på Morgedal Hotel.

Styret godkjenner innkalling og saksliste. Vedtak: Styret godkjenner protokoll frå styremøtet

Auka matproduksjon frå fjellandbruket. Kristin Ianssen Norges Bondelag

Aktuelle saker for Norges Bondelag 2009 / ledermøte Telemark

Sak 14/00011 Som medlemmer møtte: Kjell A. Sølverød, Ann Kristin Teksle, Gunleik Mæland, Bergit Li og Line E. Aaselid frå adm.

Hordaland Sau og Geit

Hedmark har unike muligheter for å bidra til økt matproduksjon hva må til? Einar Myki Leder Hedmark Bondelag

Møtedato Vår dato: Møtetid 10:00 Utvalgssekretær Telemark Bondelag Møtestad Landbrukets hus, Gvarv Telefon

Hedmark Sau og Geit. Årsmøte 5. mars SAKSLISTE. 1. Opprop av utsendinger. 2. Godkjenning av innkalling og sakliste.

Ny melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken. Departementsråd Olav Ulleren

Leders tale ved årsmøte i Telemark Bondelag, 17/ Bø hotell

Hva slags beitenæring vil vi ha i Norge? Landbruksdirektør Tore Bjørkli på vegne av Landbruks- og matdepartementet. Beitekonferansen 11.

Importvern og toll. LO-konferanse Oppland Trond Ellingsbø Leder i Oppland Bondelag

Telefon. Som medlemmer møtte: Kjell A. Sølverød (leiar), Ann Kristin Teksle, Morten Rogn, Lars Vassend, Mathias Kleppen.

Interesselaget for farga spælsau

Jordbruksforhandlingene Felles innspill fra fylkesbondelaga i Telemark, Vest-Agder og Aust-Agder

Samling for regionale styremedlemmar i Innovasjon Norge. Nils T. Bjørke 3. April 2014

Inn på tunet Telemark

ÅRSMELDING 2010 Vi får Telemark til å gro

Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune

Styremøte 9. og 10. februar i Bergen

Temamøte Froland 5.nov.: «Lønnsom grovfôrproduksjon mer storfekjøtt»

Hvilke ambisjoner har partiene for norsk matproduksjon de neste 10 åra?? LU konferanse 19.november 2010

Ole kr. Nyhus og Halvor Loftsgarden blei valt til å skrive under protokollen.

Protokoll frå Årsmøte i Seniornett Førde 20.februar 2015 Møtestad: Brunosten

Nettverkssamling Elverum 28. november Erik Ilseng FM i Hedmark, landbruksavdelingen

Landbrukspolitikk. Marit Epletveit, Rogaland Bondelag

Vi er rike, men hvert land vil først sørge for sine ved matmangel

FYLKESMANNEN I HEDMARK OG OPPLAND. Handlingsplan for utvikling av økologisk landbruk i Innlandet

En framtidsrettet landbrukspolitikk. Rekruttering til primærnæringen Statssekretær Ola Heggem 27. november 2009

Styrking av storfekjøtt og mjølk i Buskerud

Jordbruksforhandlingene uttalelse til Nord-Trøndelag Fylkeskommune

Desse møtte: Kjell A. Sølverød (leiar), Olav S. Nordbø, Synne Vahl Rogn, Jon Midtbø, Borghild Hardang-Hanto (TBK), Tove B.B. Hoppestad (1.

Protokoll frå styremøte i Telemark Bondelag 20. januar 2010

Jordbruksforhandlinger 2012 Dalsbygdas Bondelag

Årsmøte i Nordfjord Golfklubb

Kommunesider for Telemark

Innspill til jordbruksoppgjøret 2018

Retningsliner for bruken av investeringsmidlar Solstrand

Avslutningsinnlegg for seminaret "Stordrift med sau".

Avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre. om jordbruksoppgjøret 2014

Jordbruksforhandlingene En barriere er brutt!

REFERAT FRÅ ÅRSMØTE I BØMLO BÅTLAG

1/2015 Godkjenning av saksliste Vedtak: Godkjent med tillegg av saker under open post. 1/16 15/ Telemark Bondelag - årsmelding 2015

FYLKESMANNEN I HEDMARK OG OPPLAND. Handlingsplan for utvikling av økologisk landbruk i Innlandet

LOVER FOR NORSK BONDE OG SMÅBRUKARLAG

Vi får Norge til å gro!

Landbrukspolitikk Økonomiske virkemidler. NMBU-studenter 23. November 2017 Anders J. Huus

Tone Edland, Tove B. B. Hoppestad (TBK). 2. og 3. vararepresentant var innkalla, men kunne ikkje møte.

ÅRSMELDING FOR SNÅSA BONDELAG

MØTEPROTOKOLL. Arkivsak:12/167 Løpenummer: 12/6303 Utval: Ungdomsrådet Møtestad: Kommunetunet Møtedato: Tid: 11:30 14:15

Hvorfor produsere mat i Norge?

Buskerud fylkeskommune

LOVER FOR NORSK BONDE OG SMÅBRUKARLAG

Sveio: Ruth Grethe Østebøvik Eriksen Lars Einar Hollund

Årsmøte i Stokkenes Golfpark BA,

2016 NB! Ny søknadsfrist er 15. november

Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag

Fylkesårsmøter Våren Trine Hasvang Vaag

Konstituering. Vedlegg: Forslag til saksliste Forslag til tidsplan Forslag til forretningsorden. Godkjenning av innkalling

En framtidsretta jordbruksproduksjon

Referat frå årsmøte i Jotunfjell Fjordane EHK, Vågå Hotell 13.februar 2010.

Saknr. 10/ Ark.nr. 243 V Saksbehandler: Per Ove Væråmoen INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE. Fylkesrådets innstilling til vedtak:

ÅRSMELDING 2013 INTERESSELAGET FOR FARGA SPÆLSAU

Protokoll fra fordelingsforhandlinger 26. juni 2017

Jordbruksforhandlinger. NMBU 1.november 2016 Brita Skallerud

Årsmøte i Nordfjord Golfklubb

VNK-styret Valdres Natur- og Kulturpark Bygdeutvikling. Svein Erik Ski

Beitebruksprosjektet! Marie Skavnes, FMLA - Gjøvik 18 februar 2012

Ny melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken. Nye tider for norsk matindustri. ekspedisjonssjef Frøydis Vold 23.

Innkalling og sakspapir er dermed sendt ut innanfor dei fastsette fristane.

I forkant av møtet, og etter avslutning av møtet, vart det gjennomført opplæring i bruk av ipad.

Protokoll styremøte Telemark Bondelag 17. november 2010

PROSJEKTET "UTVIKLING AV JORDBRUKET I SØR-ØSTERDAL MED FOKUS PÅ STORFE, MJØLKEPRODUKSJON, KVITT KJØTT OG TILLEGGSNÆRING"

39/14 14/ Arbeidsplan Telemark Bondelag gjennomgang av arbeidsplanen

Regional landbruksmelding og regional matstrategi - utviklingsoppgåver og muligheiter. Mona Hellesnes, fylkesvaraordfører

Referat frå årsmøtet i Leikarringen i Bondeungdomslaget i Oslo 25. februar 2014 i Lagsrommet, Rosenkrantz gate 8 kl. 19

Protokoll frå styremøte i Telemark Bondelag 21. april 2010

IPT Telemark. Årsmelding Arbeidsutval. Valnemnd

Nye satsingar for landbruksrågivinga. Landbrukskonferanse Hordaland 15.februar 2017 Dagleg leiar Liv Lyngstad, NLR Vest

Buskerud fylkeskommune

ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder

Politikk virker! Frøydis Haugen, 2. nestleder i Norges Bondelag

Forslag til tillegg under Status pkt hentet fra gjeldende forskrift. Fylkesvise bygdeutviklingsmidler kan gis

Før møtestart vart det gjennomført opplæring i bruk av ipad for kontrollutvalet.

Møteprotokoll. Temark Representantskapet. Dato: kl. 12:00-12:40 Sted: Quality Straand Hotel, Vrådal i Telemark Arkivsak: 17/00205

Årsmøte i Stokkenes Golfpark BA,

Arbeidsplan for Hordaland Senterungdom

Årsmøte Valldal Idrettslag 4. mars 2015

ÅRSMELDING Vi får Telemark til å gro

Korleis ta vare på landbruket og utviklinga av næringa gjennom fylkesplanarbeidet?

Vedtekter for Vestland SV

Transkript:

Telemark Bondelag Protokoll Utarbeida av Arkiv: 023 Bergit Li Til Kopi til Styret, lokallaga Protokoll frå årsmøte i Telemark Bondelag 12. og 13. mars 2010 Telemark Bondelag hadde årsmøtet sitt på Bø Hotell, Bø, fredag den 12. mars med framhald laurdag 13. mars 2009. Møtet starta kl. 18.00 fredag med ope temamøte: Ny stortingsmelding om landbrukspolitikken Følgjande innleidde til debatt: Terje Lien Aasland, stortingsrepresentant og leiar av næringskomiteen på Stortinget, Brita Skallerud, 2. nestleiar, styret i Norges Bondelag og Hildegunn Gjengedal, politisk rådgjevar i Landbruks- og matdepartementet. Debattleiar var Henry Mæland. Ordinært årsmøte vart sett laurdag 13. mars kl. 08.30. Sak 1 Opning av møtet Møteleiar, Tone Edland, ønskte vel møtt til årsmøtet. Sak 2 Opprop Møteleiar føretok opprop. Det møtte 24 representantar frå 19 lokallag. Telemark Bygdekvinnelag: 2 representantar Telemark Bygdeungdomslag: Ingen møtte Norges Bondelag, representantskapet: 1 representant Styret 6 representantar I alt representantar 33 representantar. Som gjest frå Norges Bondelag møtte 2. nestleiar, Brita Skallerud. Sak 3 Godkjenning av innkalling og sakliste Innkalling og sakliste samrøystes godkjent. Sak 4 Val av to til å underskrive protokollen Lars Arne Kjellemo, Lunde og Flåbygd og Åse Breiland, Fyresdal samrøystes valt.

2av 11 Sak 5 Leiaren si tale Fylkesleiar Kjell A. Sølverød heldt tale til årsmøtet. Tala er vedlagt årsmøteprotokollen. Sak 6 Årsmelding 2009 Organisasjonssjef Amund Johnsrud la fram årsmeldinga og han kommenterte nokre av sakene. Sak 7 Rekneskap 2009 Bergit Li la fram rekneskapen og kommenterte nokre av postane. Ho refererte òg revisor si melding til årsmøtet. Etter leiar si tale, framlegging av årsmelding og rekneskap vart det opna for ein felles debatt på sakene 5, 6 og 7. Erik H. Håtveit, Kim Erik Ellingsen, Knut Haugland, Lars Arne Kjellemo, Sverre Siljan, Kjell A. Sølverød, Gunnar H. Li, Talleiv Utistog, Heidi Hylland, Knut Draguedal, Valborg Lindgren, Hans Martin Huse. Fylkesleiaren oppsummera debatten. Tema i generaldebatten: Bra årsmelding. Satsing på mjølk. Investeringsmidlar. Forvaltningsplan vassregion 2. Svineproduksjon, lønsemd. Landbruket er ei verdikjede. Beitedyr/grovfôr. Kraftfôr. Prisnedskriving kraftfôr. Budsjettmidlar. Heilskapen i landbruket. Bonden må sjå på om han kan redusere kostnadene sine. Mjølk og sauehald i Vest-Telemark. Økonomi i sauehaldet. Ikkje setja dei ulike produksjonane opp mot kvarandre. Samarbeid med Agder om mjølk, positivt. Investeringsmidlar i mjølkeproduksjonen. Lærlingar i landbruket. Fagbrev i landbruket. Avløysing og andre velferdsordningar i landbruket. Friluftslova. Vern. Sak 6 Årsmelding Årsmeldinga vart samrøystes vedtatt. Sak 7 Rekneskap Rekneskapen vart samrøystes vedtatt. Pause kl 9.55 til 10.10.

3av 11 Situasjonen føre jordbruksforhandlingane Fylkesårsmøtet hadde besøk av andre 2. nestleiar i styret i Norges Bondelag, Brita Skallerud frå Akershus. Nokre punkt frå Skallerud sitt foredrag: Brita hadde ein gjennomgang av det politiske bildet. Bondelaget har lagt strategi på fleire nivå, viktig at lokallaga har kontakt med politikarar i sin kommune samt kontakten med fylkeskommunen. Ap er nøkkelen i forhold til kva vi får til i samband med jordbruksoppgjeret til våren. Målet er å få til ei avtale. Konsekvensar av eit mogleg brot. Bondelaget har ein relativt god tone med regjeringa. Ambisjon: tette lønsforskjellen med andre grupper, gapet er utfordringa. Korleis få ut auka inntektsmoglegheiter, og kven skal prioriterast i år? Frakttilskot er god distriktspolitikk Avgjerande framover: landbruket må stå saman, ikkje todeling av landbruket. Avhengig av kvarandre. Vassdirektiva Auke matproduksjonen i Telemark, må vere på hogget, viktig det som sit i hue på bonden. Ei betring av økonomien i mjølkeproduksjonen vil også hjelpe bøndene i Telemark. Bonden må tenkje på kva for moglegheiter han har, ha fokus på det han driv med og vite å ta seg betalt. Imot fagbrev i landbruket, bonden er bedriftsleiar. Det viktigaste i forhandlingane: inntekt og inntekt. Hugs å ver ein blid bonde kjem ingen veg med å surmule! Pause kl 10.55 11.15. Gunnar H. Li, Simon Helge Dahl, Knut Haugland, Amund Johnsrud, Heidi Hylland. Brita oppsummerte debatten og la vekt på omdømme. Replikk: Gunnar H. Li, Knut Haugland, Heidi Hylland, Sverre Siljan, Tove B. B. Hoppestad. Tema i debatten: Frakttilskot, prisnedskriving, bra å setja krav til bonden, avhengig av godt omdømme, kan den norske landbruksmodellen overførast til andre land, stor forskjell på produsentar må først feie for eiga dør, målpris svin, agronomkurs for vaksne nytt kurs startar truleg H-2010, endring frå krone til prosenttoll på mjølk og ost, investeringsmidlar, kontakt med politikarar, formidle til alle korleis landbruket er bygd opp, situasjonen i Nortura, importvern, situasjonen i Felleskjøpet, Innovasjon Norge.

4av 11 Aksjonsberedskap v/brita Skallerud (lukka møte under denne saka, kl 11.50 til 12.15). Aksjonsberedskapen må diskuterast nå. Ved evt. brot gjeld statens tilbod. Fylkesleiaren må ha med seg signal frå fylkesårsmøtet når han skal i representantskapsmøte i Norges Bondelag i veke 12. Brita gjekk gjennom tre ulike faser i aksjonsberedskapen. Kjell A. Sølverød, Talleiv Utistog, Kim E. Ellingsen, Erik Håtveit, Anne Grethe Evju, Olav Nordbø, Morten Rogn, Valborg Lindgren, Ole E. Amlie, Amund Johnsrud. Brita Skallerud oppsummerte debatten. Sak 8 Fråsegn Fråsegn : Økt inntekt avgjørende for rekruttering til landbruket blei lagt fram av fylkesleiar Kjell A. Sølverød Lars Arne Kjellemo, Kim Erik Ellingsen, Kjell A. Sølverød, Amund Johnsrud, Anne Grethe Evju, Synne Vahl Rogn, Olav Nordbø, Heidi Hylland. Det blei sett ned to redaksjonskomitéar: A: Amund Johnsrud, Synne Vahl Rogn, Anne Grethe Evju B: Erik H. Håtveit, Kjell A. Sølverød Pause kl 12.40 til 13.35. Sak 8 Fråsegner framhald Erik H. Håtveit og Anne Grethe Evju la fram forslag til endring av framlagt fråsegn. Fråsegna er vedlagt protokollen. Pål Kleffelgård. Framlagt fråsegn med endringar blei samrøystes vedtatt. Sak 9 Budsjett og arbeidsplan for komande år Arbeidsplan 2010-2011 Kjell A. Sølverød la fram styret sitt framlegg til arbeidsplan. Budsjett 2010 Amund Johnsrud la fram styret sitt framlegg til budsjett for 2009 og kommenterte nokre av postane.

5av 11 Olav Siljudalen, Sverre Siljan, Åse Breiland. Tema: Kontingenten til Norges Bondelag. Kommunale landbrukskontor. Rekruttering i landbruket. Årsmøtet vedtok samrøystes Arbeidsplan 2010-2011. Framlagt budsjett for Telemark Bondelag 2010 samrøystes vedtatt. Sak 10 Val i samsvar med lovane Leiar av valnemnda, Åge M. Vrålstad, Drangedal, orienterte om valnemnda sitt arbeid og han gjekk gjennom innstillinga frå valnemnda. Valnemnda blei valt til teljekorps. Møteleiar leia valet. 1. Leiar i fylkeslaget, for 1 år Kjell A. Sølverød, 3748 Siljan, attval 25 stemmer - 3 blanke 2. To medlemmer til styret Jon Midtbø, 3800 Bø, attval, 2 år 28 stemmer - 2 blanke Olav S. Nordbø, 3690 Hjartdal, attval, 2 år 28 stemmer - 2 blanke Ikkje på val: Tone Edland, 3895 Edland Synne Vahl Rogn, 3960 Stathelle 3. Nestleiar i fylkesstyret, for 1 år Tone Edland, 3895 Edland, attval 27 stemmer 3 blanke Resten av vala skjedde ved akklamasjon. 4. Tre vararepresentantar til styret i nummerorden 1. Knut Draugedal, 3864 Rauland, ny, 1 år 2. Ann Kristin Teksle, 3830 Ulefoss, ny, 1 år 3. Eivind Klevar, 3812 Akkerhaugen, ny, 1 år 5. Ein utsending til årsmøtet i Norges Bondelag med vararepresentantar i nummerorden: Jon Midtbø, 3800 Bø, ny, 2 år

6av 11 Vararepresentantar valt for eitt år: 1. Knut Draugedal, 3864 Rauland 2. Ann Kristin Teksle, 3830 Ulefoss 3. Eivind Klevar, 3812 Akkerhaugen Ikkje på val: Tone Edland, 3895 Edland Synne Vahl Rogn, 3960 Stathelle 6. Møteleiar for årsmøtet i 2011 Nestleiar i fylkesstyret 7. Revisorar Auver Brokka, 3840 Seljord, attval, 1 år Torstein Sannes, 3810 Gvarv, attval, 1 år Vara: Einar Haugen, 3810 Gvarv, attval, 1 år Anund Holte, 3810 Gvarv, attval, 1 år 8. To medlemmer til valnemnda 2011 Erik Hesby Håtveit, 3848 Morgedal, ny, 2 år Vara: Kirsti Sandland, 3891 Høydalsmo, ny, 2 år Ester Ryen Traen, 3656 Atrå, attval, 2 år Vara: Lars S. Tveitan, 3683 Notodden, attval, 2 år Ikkje på val: Åge Vrålstad, 3750 Drangedal Vara: Claus Bergsland, 3960 Stathelle Odd Stensrød, 3748 Siljan Vara: Arnfinn Serkland, 3748 Siljan Anne Grethe Evju, 3810 Gvarv Vara: Lars Arne Kjellemo, 3825 Lunde Leiar i valnemnda i 2011: Åge Vrålstad, 3750 Drangedal, attval, 1 år Godtgjering til tillitsvalde i fylkeslaget 1. Fylkesstyret får møte- og reisegodtgjering etter satsar fastsett av Norges Bondelag. Utgifter ut over desse satsane, t.d. for avløysar, kan godtgjerast etter dokumentasjon. 2. Medlemmer av nemnder og utval får godtgjering tilsvarande for halv dag etter Norges Bondelag sine satsar (for tida 750 kr).

7av 11 ------------------------------------------------------------ Orienteringar i løpet av årsmøtet: Grete Sørbø Solstad, Telemark Nei til EU. Ho takka for invitasjonen til årsmøtet og nemnde det gode samarbeidet mellom bondelaget og Nei til EU. Steinar Grimsrud, valnemnda i Norges Bondelag. Han orienterte om arbeidet i valnemnda i NB. Hans Jørgen Aase presenterte Beiteprosjektet 2008-2009. Prosjektet blir avslutta med ein konferanse 7. april på Bø Hotell. Amund Johnsrud orienterte om aksjonsdag 14. april og kornmøte 13. april. Bergit Li orienterte om småkraftseminar 24. mars og open gard 22. august. Avslutning av årsmøtet: Attvald fylkesleiar, Kjell A. Sølverød, takka for tilliten ved å bli valt for eit nytt år. Tove B.B. Hoppestad har vore med i styret i 5 år som representant for Telemark Bygdekvinnelag og eitt år som 1. vararepresentant. Ho fekk stor takk og blom. Tove takka for åra i bondelagsstyret og ho takka spesielt for samarbeidet med dei to på bondelagskontoret. Brita Skallerud frå NB blei takka for god innsats i bondelaget, og ho fekk overrekt ei flaske med lokalprodusert vin. Kjell Sølverød ønskte nye tillitsvalde velkommen i styret. Olav S. Nordbø takka for tilliten med å bli valt på nytt til styret. Møteleiar Tone Edland takka for eit godt årsmøte og ønskte alle vel heim. Møtet heva kl 14.55. Tone Edland Lars Arne Kjellemo Åse Breiland Amund Johnsrud Bergit Li

8av 11 Kjell A. Sølverød: Leders tale. Årsmøtet i Telemark Bondelag, 13.mars 2010. Bø Hotell Hei alle sammen, nå har jeg opplevd et år som leder i TB og blitt et par kilo tyngre, får tro det skyldes faglig påfyll. Du verden så fort dette året har gått, så mye jeg har lært og så mange trivelige mennesker jeg har møtt. Etter årsmøtet i fylkeslaget så kom jordbruksforhandlingene fort på, her handlet det om mer enn vanlig, nemlig ny markedsordning på kjøtt og egg. Dette for å skaffe nytt handlingsrom i en overfylt gul WTO boks. Pr. 1. juli ble storfe faset over i ny markedsordning. Uten dette grepet ville vi hatt store begrensninger i forhandlingene. Jordbruksforhandlingene 2009 ga et bedre resultat en på lang tid, med 560 mill. i friske budsjettmidler og totalt 1000 mill. pluss 200 mill. i ekstra investeringspakke. Da vi i tillegg var midt inne i finanskrisen så burde dette blitt bra, med lav kosnadsvekst og mindre inntektsgap til andre grupper i samfunnet. Men slik ble det ikke denne gangen, driftsmidler som kraftfôr, gjødsel, diesel osv. steg betraktelig, og spiste opp mye av jordbruksoppgjøret. Vi ser at situasjonen er dramatisk for flere produksjoner, og det kommer rop om tiltak fra flere landsdeler. Telemark Bondelag har i den sammenheng gått i samarbeid med bondelagene i Agder, der vi ser at utfordringene er mye like Telemark. Vi har i denne omgang satt fokus på melkeproduksjon, som virkelig trenger et løft, dette mener jeg vi må klare før produksjonsmiljøene blir alt for tynne. I tillegg til Agder-samarbeidet, så har vi arbeidet sammen med Tine, Innovasjon Norge og Fylkesmannen, med bl.a. produsentmøter. Vi håper dette skal gi resultater og investeringslyst i melkeproduksjonen. Jeg mener dette litt knudrete, men flotte fylket vårt byr på mange muligheter, og vi har gode eksempler å by på som satsningen innen frukt og bær i Midt-Telemark, og Dyrsku n i Seljord med satsning innen mat og naturbasert næring. Svinenæringen i Telemark er et annet godt eksempel på en viktig næring i et godt driv. Her finner vi som oftest heltidsbrukeren. Svinenæringen er også et godt bidrag i forhold til å skape jevn tilførsel til foredlingsindustrien. Egg og 2012 Det pågår prosjekt i forhold til nye oppstallingskrav på verpehøns i 2012. Ferske opplysninger tilsier at investeringslysten er til stede. Det er svært viktig at Telemark kommer godt ut av denne prosessen, bl.a. for å sikre eggpakkeriet i Bø som en av de få gjenværende samvirkeanlegg i fylket. Korn / kraftfôr Selv etter to prisøkninger i kornprisen, så ser det ut til at økonomien i kornproduksjonen er for svak. Jeg tror vi må se på flere muligheter for å bedre økonomien i kornproduksjonen. Fokus på kvalitetsproduksjon og dyrking av proteinrike vekster vil også være viktige tiltak. Prisnedskriving av korn til kraftfôr. Det har i hele vinter vært et trykk i forhold til ytterligere prisnedskriving av korn til kraftfôr. Formålet med prisnedskriving har vært å hindre hjemmemaling av korn til kraftfôr. Ved en ytterligere økning blir det mer å regne som et skult husdyrtilskudd. Vi har i dag ca 30 øre i prisnedskriving som utgjør 400 mill i budsjettmidler. Det antydes et krav på ytterligere 30 øre i prisnedskriving i årets jordbruksoppgjør, dvs. at det ville utgjøre alle budsjettmidlene i et middels godt jordbruksoppgjør. Vi skal også tenke på at vi forykker markedsbalansen dyreslagene i mellom, og i tillegg blir det et misforhold mellom kraftfôr og grovfôr. Dvs. en ytterligere prisnedskriving av korn til kraftfôr ville være et usolidarisk tiltak i norsk landbruk.

9av 11 Grøntmiljøet i Nedre Telemark Dette er et produksjonsmiljø med driv og investeringslyst. Tar vi med prosjekt orientalske grønnsaker på Århus gård, så tror jeg vi snakker om en framtidsrettet næring. Beitedyr Med beitedyr tenker jeg storfe, sau og geit. Beitebruk blir det snakket mye om for tiden, det lyder godt i mange sammenhenger. Jeg tror vi vil se et løft innen beitebruk i tiden som kommer, bl.a. i forhold til 20 % økt matbehov om et par tiår. Pelsdyrhold er en næring som har opplevd mye motvind i senere tid. Mitt håp er at en god KSLdokumentasjon kunne gi fred og ny vekst i næringen. Ta gardens samlede ressurser i bruk. Her vil det ligge mange muligheter i telemarkslandbruket. Her tror jeg nøkkelen til flere heltidsbruk i Telemark ligger, det ligger veldige unyttede ressurser på tunet og i inn- og utmark på telemarksgardene. Løsninger som for eksempel en ekstensiv husdyrproduksjon i bunnen, og tillegg som grønt reiseliv, IPT og lokalmatproduksjon kunne gi heltidsarbeidsplasser. Trekker vi inn et utvidet landbruksbegrep i Planog bygningslov, ville det gi nye muligheter også i utmarka i og utenfor verneområder. Investeringsvirkemidler Telemark hadde i 2009 en økende etterspørsel etter investeringsvirkemidler, både tilskudd og lån med rentestøtte viste økende behov. Det må tas som et signal fra næringen om økt investeringslyst. Med det store fornyingsbehovet som er i telemarkslandbruket, så er det særs viktig at det kommer mer investeringsvirkemidler på bordet. Rekruttering For å øke rekrutteringen til næringen, er det viktig å tenke nytt. Vi må ha en faglig god grunnutdanning i landbruk og naturbruk, og det vil også bli behov for nye linjer i forhold til nye næringer i landbruket. Jeg tror tiden er inne for å tenke fagbrev i landbruket bl.a. for å øke statusen i næringen. Fylkeskommunen er kommet inn på landbruk, bl.a. med kr. 740.000 til Telemark på rekruttering, likestilling og kompetanse. Jeg tenker at Landbruksrådgiving Østafjells (tidl. forsøksringen) vil være en viktig kunnskapsbase for landbruket i Telemark, og at de bør ha en viktig rolle i forhold til å samordne bruken av disse midlene. Rovdyr Gaupe har vært en utfordring for saueholdet i Telemark siden midt på 90-tallet. Denne situasjonen har ført til at nedre del av Telemark er så og si uten beitende småfe i utmark. På kort sikt er mitt håp at opprettelsen av nye jaktområder, og et gjennomslag for kravet om å redusere gaupestammen nærmest mulig bestandsmålet, vil bli oppfylt. Streifende rovdyr av bjørn og ulv er også et stort irritasjonsmoment i telemark og rovviltregion 2. Her må til en gjennomgang av rovviltmeldingen fra 2004 for å få en klar definisjon av streifende / bufaste rovdyr. Telemark Jeg tenker på en uttalelse fra Arne Vinje. Han hadde etter hvert forstått at hele fylket vårt er noe knudrete og ikke bare den øvre delen. Jeg tror vi alle må kjempe for et samlet Telemark. Klarer vi det, så tror jeg vi går interessante tider i møte, med mange muligheter. Takk for oppmerksomheten.

10av 11 Uttale samrøystes vedtatt på årsmøtet: Økt inntekt avgjørende for rekruttering til landbruket Norsk landbruk og næringsmiddelindustri er en svært viktig bidragsyter til velferdssamfunnet. I tillegg til mat produserer landbruket fellesgoder som miljøgoder, bosetting, dyrevelferd og kulturlandskap. Landbruket er en av de få komplette verdikjeder vi har i Norge. Det er overordna viktig å styrke denne verdikjeden i alle ledd, og den nye stortingsmeldinga må legge grunnlaget for dette. Rekruttering For å styrke landbrukets verdikjede er det helt avgjørende å sikre rekrutteringa til gardsbruka. Vi ser ei urovekkende utvikling, der landbruket taper konkurransen om ungdommen med andre næringer. Noen forhold er avgjørende for å få opp rekrutteringa, og må behandles grundig i stortingsmeldinga: 1. Inntekt og lønnsomhet Inntektene i landbruket må opp. Det må bli mer samsvar mellom det bonden tjener på sin produksjon, og pris- og kostnadsnivået i samfunnet ellers. Derfor må bonden må få mer betalt for de produktene som leveres. Bondens inntekt fortjener et nytt opptrappingsvedtak! Fellesgodene landbruket produserer må bli satt mer pris på. Mye av begrunnelsen for å ha en aktiv offentlig landbrukspolitikk ligger i at landbruket produserer fellesgoder for samfunnet. Da er det et stort tankekors at godtgjøringa for dette arbeidet er redusert over lang tid. I dag er landbrukets andel av statsbudsjettet i underkant av 1,5 prosent Den nye stortingsmeldinga må gå inn for å doble denne andelen. Det vil si å bli på størrelse med andelen tilbake i 1998. Telemark kan øke sin relative del av den nasjonale matproduksjonen, og produksjonsinntektene. Det er rom for å intensivere noe både innenfor husdyrholdet og i planteproduksjonen i vårt fylke, uten at det gir negative konsekvenser for klima og miljø. Tvert om kan for eksempel mer utnytting av beite- og grovfôrarealet gi gevinster både for miljø og klima, og samtidig forbedre skjøtselen av kulturlandskapet. Det er spesielt viktig å få opp lønnsomheten i arealbruken. 2. Investeringer og kapitaltilgang Landbruket står overfor store utfordringer når det gjelder investeringer og gjeld. Det er heller ikke investert nok i vedlikehold av areal og nydyrking eller i driftsbygninger.

11av 11 Det er avgjørende viktig at landbruket får tilgang til mer og billigere investeringskapital. Det må etableres fondsordninger med skattefordeler for bruk til investeringsformål og ved eierskifte. Avskrivingsreglene for driftsbygninger i landbruket må endres slik at de sammenfaller med den reelle levetida til bygningene. 3. Ta hele garden i bruk Telemark Bondelag har gjennom mange år arbeida for en utvidelse av landbruksbegrepet, og ser dette som et sentralt krav opp mot ny landbruksmelding. Ved å utvide landbruksbegrepet i aktuelt lovverk, slik som i Plan- og bygningsloven, kan næringsutvikling innen reiseliv og utmarksnæring gi økte inntektsmuligheter, også innenfor verneområder. Den nye landbruksmeldinga må inneholde ei forpliktende opptrapping for å ta gardens samla ressurser i bruk. For eksempel innen lokalmatproduksjon, grønt reiseliv og Inn på tunet. Bonden må få tilbake mer av råderetten over gardens ressurser, for å styrke den landbruksbaserte næringsvirksomheten på eiendommen. Dette gjelder spesielt på areal som er råka av vern etter naturmangfoldsloven. Rovvilt legger beslag på store landområder som tradisjonelt har vært nytta til utmarksbeite. Dette fører til tap av kulturlandskap, rødlistearter og millioner av kroner i form av beiteressurser. I forvaltningsregion 2 er det gaupe som er den største skadegjører. Den store veksten i gaupestammen har avvikla sau på utmarksbeite i nedre Telemark. I den nye landbruksmeldinga må det stå at gaupetallet skal reduseres ned til bestandsmålet. De såkalte streifende dyr av ulv og bjørn er et stort irritasjonsmoment for Telemark. Rovviltmeldinga fra 2004 har heller ingen klar definisjon på streifende kontra bofaste rovdyr, det må den nye landbruksmeldinga inneholde. I tillegg bør meldinga inneholde reduserte bestandsmål for ulv og bjørn. 4. Kompetanse Skal landbruket være attraktivt for unge mennesker må vi legge mer vekt på nivået og utviklinga av kompetanse i næringa. Vi må ha ei faglig god grunnutdanning i landbruk og naturbruk. Som ei påbygging til dette trengs tilbud i faglig spesialisering som tar hensyn til de ulike produksjonsgreinene i landbruket. Landbruksutdanninga må utformes slik at formelle krav og sertifikat blir inkludert i utdanninga, for eksempel sprøytesertifikat. Utdanninga må også bidra til å høyne næringsutøvernes status Mange tar landbruksutdanning først i voksen alder, det er derfor nødvendig å ha gode utdanningstilbud tilpassa yrkesaktive voksne med familie- og omsorgsansvar. Gjennom den nye stortingsmeldinga må det legges inn et nytt gir som styrker rådgivinga og kompetansetilbudet i landbruket. Landbruket er og vil alltid være ei kunnskapsbasert næring.