MINNETALE OVER PROFESSOR IVAR SAMSET holdt på møte 25. februar 2016 av professor Kåre Venn Ivar Samset var født 4. desember i 1918 i Gjerpen. Han var sønn av skogforvalter John Samset og hans hustru Kristi f. Søfteland. Som gutt vokste han opp i skogbruksmiljøet i Skien-distriktet, og dessuten tilbrakte han gjerne tid på slektsgården Samset i Romsdal. Denne oppveksten kom til å prege ham. Han fikk en dragning til skog og skogbruk. Han tok latinartium ved Skien gymnas, og så ble det skogspraksis og skogskole. Deretter tok han eksamen ved skogbruksavdelingen ved Norges landbrukshøgskole i 1944, med utmerket resultat. Siste krigsåret var han lærer ved Buskerud landbruksskole. Etter krigen studerte han fagene vegbygging, maskinlære og arbeidsorganisering ved Norges tekniske høgskole, der han tok eksamen i 1947. Han hadde utnyttet tiden godt; i sommerferiene arbeidet han som fylkesskogmester i Hedmark. Situasjonen i landet Alt før 1940 var det økende interesse for å kunne anvende mekanisert utstyr i skogsdriften, som var typisk håndkraftdominert. Etter 2. verdenskrig var den økonomiske situasjonen for landet svært vanskelig. Valutasituasjonen var prekær. Handelsflåten var sterkt redusert. Valutaskapende industri var nedslitt. Skogbruk og foredling av råstoff fra skogen ble raskt et satsingsområde. Skogsdrift ble viktig for å holde tritt med den voldsomme etterspørselen etter trevarer til gjenreisningen etter krigen. Det
32 Det Norske Videnskaps-Akademi Årbok 2016 gjaldt å bidra til utviklingen av boligbyggingen og til å skaffe valuta til landet gjennom salg av treforedlingsprodukter til utlandet. Samtidig skortet det på arbeidskraft, fordi den i stor grad heller gikk til industrien, og det førte til mangel på skogsarbeidere. Fra samfunnets side var kravet å bidra til økt produktivitet i oppbyggingen av landet etter krigens ødeleggelser. I 1946 oppnevnte skogdirektøren et utvalg der formålet var å utrede forskjellige spørsmål i forbindelse med anvendelse av motorkraft til utførelse av forskjellige arbeider i skogbruket. Muskelkraft måtte erstattes av maskinhestekrefter. Forskning Ivar Samset ble en av dem som tidlig kom med i dette arbeidet. Han ble raskt tilknyttet Det norske skogforsøksvesen, som var den offentlige institusjonen han naturlig sognet til. Før han var tredve år fikk han i oppdrag å bygge opp det som skulle bli den driftstekniske skogforskningen i Norge. Han arbeidet intenst med oppgaven. Det sies at han gikk inn og ut av kontorene til statsråder og ledende byråkrater i departementene for å få fart på saksbehandlingen. Han ga seg ikke før sakene var på plass. Dette kom til å prege ham, slik at han senere aldri lot seg stanse av formaliteter. Resultatet ble at en driftsteknisk avdeling ble opprettet ved Det norske skogforsøksvesen i 1947, med Ivar Samset som skogforsøksleder. Slik var han med på å drive fram det store gjenreisingsarbeidet etter krigen. Gjennom flere tiår bidro han med sin forskning til moderniseringen av det norske skogbruket og dermed også til utvikling av norsk bygde- og næringsliv. Den driftstekniske avdelingen begynte med bare noen få personer. De startet med undersøkelser over den manuelle arbeidsteknikken i skogen. Her var det mye å ta tak i. Birger Tvedt ble engasjert og bidro mye til utvikling av bedre arbeidsteknikker i skogen. Dette viste seg å øke effektiviteten, og dessuten ble samfunnet spart for helsekostnader. Men så, tidlig på 1950- tallet, kom motorsaga, som på flere måter endret arbeidet med å felle, kviste og kappe trær. Deretter fulgte effektivisering av tømmerlunningen. Den gikk fra hest over til traktor, som var en vesentlig bedre trekk-kraft i skogen. Etter hvert ble tømmerlunning med traktorvinsj vanlig, og senere ble taubaner tatt i bruk. Utforsking av krefter og styrke i vinsjer og ståltau ble nødvendige forskningsoppgaver. Transporten av tømmer inn til industrien ble også effektivisert. Fra gammel tid hadde den foregått ved fløtning av tømmerstokkene i store og
Minnetale over professor Ivar Samset 33 små vassdrag. Nå ble det mer og mer frakt av tømmerstokker eller hele trær på lastebil og jernbane. Utover på 1950- og 1960-tallet ble det utviklet maskiner som overtok det tunge kroppsarbeidet med kvisting og barking av tømmeret. Nye forskningsspørsmål oppsto i forbindelse med veibygging og veikvaliteter. Nye transportmetoder, til og med helikoptertransport, ble undersøkt. Det har senere blitt tatt i bruk ved drifter i vanskelig tilgjengelig skog, og der markas bæreevne er dårlig. Etter hvert ble det flere ti-talls forskere som arbeidet med skogbrukets driftsteknikk. For å kunne utføre alle undersøkelser og forsøk som trengtes, gikk Ivar Samset friskt igang med å etablere en driftsteknisk stasjon i Hurdal. Den døpte han Silvi futurum, og fra 1959 ble den et velkjent forsknings- og kurssted for hele det norske skogbruket. Senere, da problemene med skogsdrift i det bratte terrenget krevde stor forskningsinnsats, bygde han i 1970 opp nok en driftsteknisk forskningsstasjon, Silvi montana, i Kviteseid. På disse stasjonene, som ble velkjente steder i skogbrukskretser, fikk han utført den nødvendigste forskningen, og i tillegg ble det stadig gjennomført demonstrasjoner av nytt utstyr og nye metoder for mange interesserte veiledere og skogbrukere. Driftsteknisk avdeling under Ivar Samsets ledelse fulgte med i utviklingen og deltok da de første hogstmaskinene ble introdusert i norsk skogbruk på 1980 1990-tallet. Dette var store og tunge maskiner som etter hvert ble tilpasset norske skogforhold. Siden da ble arbeidssituasjonen i norsk skogbruk etter hvert helt forandret. Skogsarbeideren er blitt maskinfører. Skogsdrift i dag kjennetegnes av fullmekaniserte systemer og datateknologi som likner lite på gamle dagers manuelle hogst. Undervisning Ved siden av forskningen rakk professor Samset å utføre en stor innsats som lærer og veileder for studenter ved Norges landbrukshøgskole og andre. Han fikk utvirket at skogbrukets driftsteknikk ble et eget hovedfag. I 1956 ble han utnevnt som den første professor i dette faget ved Norges landbrukshøgskole. Han var egentlig selvskreven til denne stillingen, i det faget han selv hadde utviklet. Som professor var Ivar Samset i høy grad en uortodoks og spennende foreleser, som jeg selv har fulgt med stor interesse. Han foreleste med stor glød. Han var teoretiker når det trengtes, men rask til å analysere de praktiske problemstillingene i skogen. Uansett årstid og værforhold trakk han oss studenter ut i skogen for å vise oss hvordan hverdagens
34 Det Norske Videnskaps-Akademi Årbok 2016 virkelighet var. Hans studentutferder i inn- og utland var svært givende og blir husket som legendariske. Internasjonalt virke Professor Samset søkte tidlig kontakt ut over landets grenser og han ble godt mottatt. Han opparbeidet seg et unikt nettverk over hele verden. Gjennom aktiv deltakelse i IUFRO (International Union of Forest Research Organisations) kom han til å prege utviklingen av skogforskningen i mange land. Han var visepresident i 1967 til 1971 og president for denne organisasjonen i perioden 1971 1976, som han avsluttet med å arrangere IUFROs 16. verdenskongress, i Norge. Han reiste ellers mye omkring og ga råd og veiledning til andre lands myndigheter. Solid innsats gjorde han for bl.a. Portugal, Hellas og flere andre land i Europa, samt gjennom oppdrag i Amerika og Asia. Inntrykk som han høstet, delte han med sine studenter og medarbeidere. Også gjennom deltakelse i FN-organet FAO (Food and Agriculture Organisation) øvet Ivar Samset betydelig internasjonal innflytelse. På nordisk nivå hadde han mange nære venner i ledende posisjoner innen skogbruk og skogforskning. Han påvirket utviklingen i Norden gjennom aktiv deltakelse i det nordiske samarbeidet, ikke minst innen undervisningen av hans eget fagområde. Publikasjoner Tross et omfattende engasjement fikk professor Samset tid til å publisere flere titalls vitenskapelige arbeider. Han og medarbeiderne har dessuten produsert en lang rekke viktige skrifter for bruk i praktisk veiledning. Ivar Samset fulgte interessert med i alle nye faglige fremstøt, og han bidro aktivt til at skogbrukspraksisen endret seg. Også etter at han ble pensjonist publiserte han flere omfattende studier. Hans siste publikasjon, en studie over muskler og maskiner i skogen, kom i 2008; han var da i sitt nittende år. Personalia Ved utgangen av 1988 gikk Ivar Samset av med pensjon. Med det var en epoke slutt. Han hadde stått ved roret i 41 år. Han hadde preget den drifts-
tekniske forskningen både nasjonalt og internasjonalt ved sin faglige bredde, sitt engasjement og sin entusiasme. Hans innsats ble behørig hyllet, med festskrift og en stor skogdag. Professor Ivar Samset ble valgt inn i vårt akademi i 1968. Han ble kreert til æresdoktor ved Sveriges Lantbruksuniversitet i 1977. Dessuten var han innvalgt i skogbruksakademiene i Sverige, Finland, Italia og USA. Også i flere andre land har han mottatt æresbevisninger for sin innsats. Ivar Samset var en dynamisk og pågående leder. Han visste å begeistre sine medarbeidere. For ham var faget alltid det viktigste. Men han hadde likevel evnen til å se når noen trengte støtte. Ved siden av sitt sterke faglige engasjement var det også plass for sosialt arbeid. Han var med på etableringen av Ås Rotary Club, først som president, og senere ble han guvernør for distriktet. Blant flere tiltak som han fikk gjennomført i den sammenheng, huskes han for en omfattende hjelpeaksjon for jordskjelvrammede i Mexico. Ivar Samsets faste bosted ble etter hvert Ås. Han stiftet familie i 1948 sammen med sin Eva f. Benterud; hun bor fortsatt der. Deres to barn, Tora og Jon, kan være stolte av sitt opphav. Ivar Samset sovnet stille inn 29. juni 2015, nær 97 år gammel. Vi lyser fred over Ivar Samsets minne. Minnetale over professor Ivar Samset 35 Publikasjonslisten vil bli gjengitt på Akademiets nettsider i tilknytning til minnetalen.