Driftsplan 2014 2016 for Rælingen Elgvald Vedtatt i viltnemnda 27. mai 2014 i sak 14/13 Grunneiere innen Tyrihuken Jaktfelt, Midtre Rælingen Jaktfelt og Ytre Rælingen Jaktfelt
Forord Dette er driftsplanen for Rælingen Elgvald for treårsperioden 2014-2016. Driftsplanen for Rælingen er en del av bestandsplanen for Østmarka Elgregion (ØER) for samme periode og er vedtatt i styret for ØER (vedlegg 1). Styret i Rælingen Jaktvald vil med dette legge fram driftsplanen til godkjennelse for Rælingen kommune. Valdstyret skal stå for gjennomføringen av planen. Rælingen, 5. mai 2014. Geir Weng (sign.) Per P. Jahr Brede Stensrud (sign.) (sign.) Martin By Ole Flatner (sign.) (sign.) Thomas Karlstad Hans Otto Tomter (sign.) (sign.) 2
Innhold 1. DRIFTSPLANOMRÅDETS AVGRENSING OG STØRRELSE... 4 2. PLANPERIODE... 4 3. MÅLSETTINGER... 4 4. BESTANDSDATA... 5 5. AVSKYTNING I PLANPERIODEN (2014-2016)... 6 6. ORGANISERING... 7 7. INTERNE REGLER FOR DRIFTSPLANOMRÅDET... 7 8. FORSLAG TIL AVSKYTNINGSAVTALE 2014-2016... 8 VEDLEGG 1 BESTANDSPLAN FOR ØSTMARKA ELGREGION 2014-2016... 10 VEDLEGG 2 AVSKYTNINGSPLAN FOR RÆLINGEN ELGVALD 2014-2016... 23 3
1. Driftsplanområdets avgrensing og størrelse Valdet ligger i Rælingen kommune og grenser til: Mot vest: Mot nord: Mot øst: Mot sør: Lørenskog kommune. Bebyggelsen nord i Rælingen kommune. Bebyggelsen øst i Rælingen kommune. Enebakk kommune. Valdet utgjør en del av Østmarka Elgregion som totalt omfatter ca. 290 000 daa. Rælingen Elgvald består av: Tyrihuken Jaktfelt 11.110 Midtre Rælingen Jaktfelt 9.600 Ytre Rælingen Jaktfelt 12.565 Samlet areal: 33.275 daa Kvoten har de siste 3 årene vært stabil på 17 dyr per år. Fellingsstatistikken viser at det er felt mellom 13 og 17 dyr per år i samme periode 2. Planperiode Planen gjelder for 3 årsperioden 2014-2016. 3. Målsettinger Biologisk: Elgforvaltningen skal legge til rette for en sunn og stabil elgbestand på et bærekraftig nivå, dvs. et bestandsnivå som fører til at elgreproduksjonen opprettholdes uten at beitetrykket overstiger grensen for framtidig skogproduksjon. Bestanden skal stabiliseres på et nivå som minimaliserer skader på skog og innmark og konflikter i forhold til trafikk og andre samfunnsmessige interesser. Det er et mål å styrke bestanden av voksne kuer og voksne okser for å sikre sunn utvikling av bestanden. Organisatorisk: Jaktrettshaverne skal utøve mest mulig av elgforvaltningen sjøl, i tråd med handlingsplan for hjortevilt og målsettinger om lokal forvaltning. Det er etablert et valdstyre som skal stå for gjennomføringen av planen. 4
Økonomisk (tas hånd om av det enkelte jaktfelt): Verdiene av elgjakten skal fordeles rettferdig mellom grunneierne. Elgen er en del av inntektsgrunnlaget for grunneierne og avkastningen må optimaliseres ut i fra leveområdets bæreevne og skader på jordbruk og skog samt trafikale forhold. 4. Bestandsdata 4.1. Arealbruk og ernæring Rælingen Elgvald er lite i det nordøstlige hjørne av Østmarka. Elgbestanden er direkte avhengig av bestandsutviklingen i naboområdene. Løv fra selje, rogn, bringebær og vier foretrekkes som sommerføde. Det beites også bjørk. Blåbærlyng beites i stor grad om høsten. Vinterstid går elgen over på kvistbeite av bjørk, vier, rogn, einer og furu. Det ble innen ØER foretatt taksering av beitene i 2005, 2009 og 2013. Resultatene viser at beitegrunnlaget er bedret og bestanden blitt styrket de senere årene. Det er nå etablert et ulverevir i ØER, dette vil kunne påvirke hvordan avskytningen de neste 3 årene foretas. Foreløpig er det kun Losby som kan påvise at elgbestanden er forandret, mens de andre valdene er delvis upåvirket. Utmarksavdelingen for Akershus og Østfold anbefaler et avskytningsnivå som skutt i 2013, men med lavere andel okser og å spare voksne kuer/produksjonsdyr. 4.2. Skader på skog og innmark Det er i dag lite beiteskader i skogen. Beite-, ligge- og tråkkskader på innmark er begrenset. Bevisst uttak av skadegjørende elg, samt et elgvennlig skogbruk der en ikke rydder unna alt lauvet i ungskogfasen, vil kunne bidra til å opprettholde en forholdsvis tett bestand samtidig som skadeomfanget holdes nede. 4.3. Trafikkdrept elg Det har vært svært få trafikkdrepte elg i Rælingen. Dette er ikke noe vesentlig problem. 4.4. Beskatning I tidsrommet 2002-2013 har avskytingen i Rælingen variert mellom 11 dyr og 17 dyr. Fellingsprosenten har variert mellom 53 og 100 prosent. Jaktstatistikk 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Avskytingsplan (Ant. dyr) Felte dyr (Ant. per år) 18 21 21 21 21 21 17 17 17 17 17 17 15 11 11 13 14 14 12 14 16 17 13 15 5
4.5. Konklusjoner om bestanden. Beitetakseringen fra 2013 viste at beitetilstanden var bedret ifht 2005. Pga etablering av ulverevir i Østmarka er det for perioden besluttet å senke kvoten fra 51 til 45 dyr. Det er det samme antallet som er skutt i perioden 2011-2013. Det er ønskelig å bedre og styrke andelen av produktive kuer og okser i ØER. I ØER er det besluttet å redusere uttaket av voksne produksjonsdyr til ca. 15 % på hhv okser og kuer. Dette er tatt inn i driftsplanen for Rælingen Jaktvald for perioden 2014 2016. 5. Avskytning i planperioden (2014-2016) Det er besluttet av styret i ØER at det gjennomføres felles avskytningspolicy for hele Østmarka med virkning fra 2013: - Uttak av antall dyr holdes på nivå med uttaket i perioden 2011-2013. - Uttak av inntil 15 % voksen okse. Dette vil på sikt føre til at bestanden av voksne og eldre okser øker. - Uttak av inntil 15 % voksen ku. Dette vil sikre at vi får flere og eldre produksjonsdyr. - Uttak av minst 70 % kalv/ungdyr, med tilnærmet lik fordeling på kalv og ungdyr (1½ - åringer). Eldre kuer uten kalv under 150 kilo og okser under 160 kilo inngår i andelen kalv/ungdyr. - Kalveførende ku spares i størst mulig grad og skal ikke skytes uten sammen med kalven. Tvillingførende kuer skal spares. Den ene tvillingkalven kan skytes. Denne policy vil føre til at andelen av typiske produksjonsdyr i bestanden vil øke. Samtidig vil andelen av ungdyr og eldre returdyr i uttaket øke. Sett over tid er dette en utvikling vi ønsker. For Rælingen Elgvald innebærer dette at kvotene for perioden 2014 2016 foreslås til: Voksen okse 5 dyr Voksen ku 4 dyr Ungdyr/kalv 36 dyr Totalt over 3 år 45 dyr DVS. 15 dyr per år i gjennomsnitt. Vi ønsker å ta vare på kalveproduserende kyr. Tvillingførende ku vernes spesielt. Vi ønsker å ta ut voksne dyr av liten vekst framfor å ta ut de beste produksjonsdyra. Dette oppnås ved å begrense uttak av kalveførende kuer, samt å ha vektgrenser for voksne dyr som kan inngå i ungdyrsegmentet i avskytingsavtalen. Hovedproduksjonen tas fortsatt ut som ungdyr og kalv og enslige, eldre returdyr. Fordelingen i avskytningsplanen (vedlegg 2) er satt til: Maksimalt 15 % ku 2 ½ år og eldre. Maksimalt 15 % okse 2 ½ år og eldre. 6
Minimum 70 % kalv /ungdyr (35% - 35 %) samt voksne kuer under 150 kg (eldre hunndyr som ikke er kalveførende) og voksne okser under 160 kilo. Det skal tilstrebes en noenlunde lik kjønnsmessig fordeling av kalv/ungdyrkvoten. Kalveførende ku spares i størst mulig grad og skal ikke skytes uten sammen med kalven. Tvillingførende kuer skal spares. Den ene tvillingkalven kan skytes. 6. Organisering Rettighetshaverne Driftsplanområdet er et samarbeid mellom grunneierne i Rælingen kommune. Grunneierne har utarbeidet denne og utarbeider eventuelt kommende driftsplaner og velger medlemmer til et styre driftsplaner. Styret for Rælingen Elgvald. Driftsplanområdet ledes av et styre på 4 grunneierrepresentanter (en fra hvert jaktfelt, med personlig valgte vararepresentanter, samt valdleder valgt av grunneierne). Styret representerer rettighetshaverne. Styrets hovedfunksjon er å være kontaktorgan mellom grunneiere og viltnemnda i Rælingen. Styret skal sette opp og inngå avskytingsavtale med kommunen med bakgrunn i godkjent driftsplan. Utfallet av jakta skal rapporteres til kommunen. Kommunen (offentlig part) Rælingen kommune skal godkjenne driftsplanen. 7. Interne regler for driftsplanområdet Det enkelte jaktlag er forpliktet overfor Rælingen Elgvald i henhold til de vedtekter og retningslinjer som er besluttet av styret. Jaktleder er ansvarlig for at jegerne i det enkelte jaktfelt følger gjeldende offentlige lover og forskrifter og følger de retningslinjer som gjelder spesielt for Rælingen Elgvald. Den enkelte jeger plikter å følge offentlige lover og forskrifter, samt å rette seg etter de bestemmelser som gjelder for Rælingen Elgvald og det aktuelle jaktlag. 7.1 Deling av fellingskvoten Det er styret i Rælingen Elgvald som fatter vedtak om deling mellom jaktfeltene. Kvoten skal i hovedprinsipp deles med bakgrunn i tellende areal. 7.2. Felling av skadegjørende elg utenom ordinær jakttid Styret kan fatte vedtak om at deler av kvoten kan holdes tilbake til felling av skadegjørende elg. Ved felling av skadegjørende elg utenom ordinær jakttid, skal fellingen alltid være godkjent av kommunen. Elgen skal felles av vedkommende jaktlag hvor skaden er forvoldt. Slik fellingstillatelse skal tas på kvoten til jaktlaget som feller dyret. 7
7.3. Feilfelling Hvert enkelt jaktlag er ansvarlig for at uttaket av elg blir i samsvar med inngått avskytningsavtale. Eventuelle brudd skal svares for av jaktlaget som er årsak til bruddet. Av dette følger at det enkelte jaktlaget må svare for eventuelle bøter eller annen straff styret fastsetter. Felling av flere dyr enn tillatt Dersom et jaktfelt feller flere dyr enn tildelt, skal jaktleder straks varsle valdansvarlig. Dersom totalkvoten til valdet er overskredet, skal valdets leder straks varsle kommunen. Det laget som har felt dyret skal bære ansvaret for bøter og eventuell annen straff. Varsling og ettersøk av skadeskutt elg Hvert jaktfelt er ansvarlig for varsling og ettersøk av påskutt eller såret vilt i henhold til hjorteviltforskriftens bestemmelser. 7.4. Rapportering Under jakta skal det raskest mulig (samme dag) rapporteres til valdansvarlig / jaktleder i berørte nabolag dersom det skjer skadeskyting. Etter avsluttet jakt skal jaktfeltene sende: a) Fullstendig fellingsrapport med oversikt over felte dyrs kjønn, aldersgruppe og slaktevekt. b) Sett- elg - skjema fullstendig utfylt. Valdansvarlig samordner rapportene og videresender samlerapport til kommunen (viltnemnda) innen gitte frister. 7.5. Kontroll Styret krever at felte dyr skal veies. Styret skal informere jaktlagene dersom innsamling av organer iverksettes av myndighetene. 8. Forslag til Avskytningsavtale 2014 2016 På bakgrunn av den godkjente driftsplanen inngås følgende avtale mellom Rælingen kommune (viltnemnda) og Rælingen Elgvald: 1. Den årlige fellingskvoten tildeles valdet som bare valgfrie dyr med hjemmel i Viltlovens forskrift om forvaltning av hjortevilt, 19. Kvotestørrelsen fastsettes av viltnemnda det enkelte år etter tilråding fra driftsplanområdet. Kvoten er 15 dyr, et antall man i utgangspunktet ønsker å opprettholde gjennom hele perioden. 2. Viltnemnda godtar at valdet selv fordeler kvoten på følgende måte innen treårsperioden: - Maksimalt 15 % ku 2 ½ år og eldre - Maksimalt 15 % okser 2 ½ år og eldre - Minimum 70 % kalv og 1 ½ åringer samt voksne kuer med slaktevekt under 150 kilo og voksne okser med slaktevekt under 160 kilo. 8
Viltnemnda godtar likevel ikke et stort avvik i retning av større andel voksne dyr de første årene av planperioden. Man skal tilstrebe en noenlunde lik kjønnsmessig fordeling av kalv/ungdyrkvoten. 3. Valdet er forpliktet til å forsøke å oppnå en tilsvarende prosentvis fordeling i avskytningsresultatet. Valdet står fritt til å ta ut en større andel kalv/ungdyr eller en lavere andel ku og okse 2 ½ år og eldre. Alle prosenttall regnes av det totale antall felte dyr over den 3-års periode som driftsplanen gjelder. 4. Innenfor perioden tillates det at man kan overføre dyr fra år til år. Men det kan ikke gå utover den totale kvoten som er tildelt hvert jaktlag. Dette fordi vi ser for oss at elgtettheten vil variere internt i fra år til år. 5. Viltnemnda gjennomfører kontroll av felte dyr. 6. Driftsplanområdet forplikter seg til å levere inn fellingsoppgaver og Sett Elg skjema til viltnemnda og å følge opp organ-innsamlinger etter initiativ fra Direktoratet for Naturforvaltning, fylkesmannen eller viltnemnda. 7. Rælingen Jaktvald vil begrense jakt i helgene i nærområdene til Marikollen, Myrdammen og ved Gjeddevann (lysløypa i Enebakk). 8. Avtalen skrives i to eksemplarer og partene beholder hvert sitt. Sted /dato...... for Rælingen Elgvald for Rælingen kommune 9
Vedlegg 1. Bestandsplan for elgforvaltningen i Østmarka elgregion 2014-2016 1. Innledning En bestandsplan for forvaltningen av elg er grunneiernes/rettighetshavernes plan for ønsket utvikling av elgbestanden i det aktuelle området. Dette er første generasjon felles bestandsplan for Østmarka elgregion. Her beskrives og vurderes jaktuttaket og bestandsutviklingen i perioden 1999 2013. Planen inneholder også målene og den felles strategien som legges til grunn for den planlagte avskytingen i planperioden. Bestandsplanen er utarbeidet på grunnlag av innspill fra alle valdene i Østmarka elgregion. Planen ble enstemmig vedtatt på styremøtet 10.04.2014. 1.1 Planområdet Østmarka defineres som det område som avgrenses hovedsakelig av Øyeren i øst, i sør av fylkesgrensa til Østfold, mot vest av Enebakkveien og i nord av RV 159. Området omfatter Lørenskog, Rælingen og Enebakk kommuner og deler av skog i Ski og Oslo kommuner, samt ca. 4500 dekar i Hobøl og Spydeberg. Arealmessig utgjør Østmarka totalt 290 000 daa i tellende areal (Norsk jaktstatistikk). Østmarka elgregion omfatter 268 000 daa tellende areal. 1.2 Planperioden Planen gjelder for tre år, f.o.m. jaktåret 2014/15 t.o.m. jaktåret 2015/16. Elgbestanden forventes i denne perioden å være stabil og tilpasset beitegrunnlaget i 10
området. Ved vesentlige uforutsette endringer i bestanden i området i løpet av planperioden, kan det bli aktuelt å gjøre/foreslå endringer i avskytingsnivå. 2. Status 2.1 Jaktuttak i perioden 1999 2013 Avskytingen i regionen nådde en topp på 173 dyr i 2002. Deretter har det vært en jevn nedgang, bortsett fra i 2005, til 105 dyr i 2009. Uttaket i 2013 er det laveste i hele perioden 1999 2013. I 2010 økte avskytingen til 121 dyr, en økning på 15 % i forhold til 2009 (fig.1). Figur 1. Antall skutte dyr i perioden 1999 2013. 11
Figur 2. Skutte dyr fordelt på delområdene syd og nord. Utviklingen i avskytingen i de to delregionene er litt forskjellig. I nordre delregion sank uttaket fra 71 dyr i 1999 til 42 dyr i 2004. Fra 2004 og frem til 2010 har det årlig blitt felt mellom 42 og 48 dyr. For delregion syd var det en nedgang fra 106 felte dyr i 2002 til 63 felte dyr i 2009. I 2010 ble det felt 78 elger i Østmarka syd. Forskjellen i felte elg mellom delregionene var i 2013 33 dyr (fig. 2). Klar nedgang i avskytningen også for Østmarka samlet, men klart størst nedgang i nord. Det ble skutt 29 elg i 2013, mot 41 i 2012. I sør ble det skutt om lag samme antall som forrige 2 år, med 62 dyr i 2013. 91 dyr totalt, som er lavest i perioden. Nedgangen i antall felte dyr gjør også utslag på antall dekar bak hvert dyr som felles. I 2010 hadde delregion syd ca 2000 dekar/elg, mens tilsvarende i 2002 var ca 1470 dekar/elg. I nord var det ca 3000 dekar/elg i 2010, mens det i 2002 var 2000 dekar/elg i nordre delregion. Antall dekar bak hver elg er relativt høyt i begge delregionene sett i sammenheng med resten av Oslo og Akershus. I nordre delregion kan noe av dette forklares med den spesielt lave avskytingen som er gjennomført innenfor Oslo kommunes eiendommer de siste årene. 12
Figur 3. Skutte dyr i prosent av årlig uttak. Andelen kalv/ungdyr i jaktuttaket har vært i overkant av 60 % det meste av perioden. For 2009 var andelen på nesten 65 %. Lavest var uttaket av kalv/ungdyr i 1999 med ca. 53 %. Andelen har sunket fra 42 % i 2000 til 25 % i 2010 (fig.3). Andelen kalv i avskytningen 2013 er periodens laveste, med kun 16,5 %. Kalv og ungdyrandelen er 63,5 %, som er om lag normalt for perioden. Det ble skutt 16,5 % ku, noe som tilsvarer 15 kuer. Uttak på 65 70 % kalv/ungdyr ansees som et bra nivå med tanke på å beholde en høy andel godt voksne dyr i bestanden. 13
Figur 4. Prosent hanndyr i avskytingen av alle dyr i regionen for perioden 1999 2013. I perioden 2004 til 2006 var uttaket av hanndyr på under 50 %. Fra 2007 til 2013 har uttaket av hanndyr ligget mellom 52 og 60 % (fig.4). Det er ønskelig med et nøytralt kjønnsuttak for at man skal skyte tilsvarende det som blir tilført bestanden. Normalt fødes det en svak overvekt av oksekalver på ca 52 %. Et uttak på mellom 50 og 55 % okse må ansees som ideelt, men man må se dette i forhold til andelen voksen okse i bestanden. 2.2 Bestandsutviklingen i perioden 1999 2013 Sett elg per jegerdagsverk gir uttrykk for den relative utviklingen i bestandsstørrelsen, men sier ikke noe om det faktiske antall elg. Elgbestanden ble redusert etter beitetaksten i 2005, for så å være relativt stabil frem til 2010. En liten økning i 2011, før det er en klar nedgang siste to år. Drastisk nedgang i begge delregionene, men størst nedgang i nord. Sør hadde 0,27 elg pr jegerdagsverk og nord 0,14 sett elg per jegerdagsverk, noe som er periodens laveste for begge delregionene, og for Østmarka samlet. (fig. 5). Det har vært tydelige forskjeller mellom delregionene i tilnærmet hele perioden, bortsett fra i 2006, 2007og i 2010 da det ble observert tilnærmet 0,3 elg per jegerdagsverk i både nord og syd. De andre årene er det observert tydelig flere dyr per jegerdagsverk i syd enn i nord. 14
Figur 5. Sett elg per jegerdagsverk samlet og for delområdene syd og nord. Figur 6. Andel felte av sette dyr samlet for regionen. 15
Andel felte av sette okser har ligget mellom 30 og 40 % i perioden, med andel ned mot 30 % de siste to år. Dette er i henhold til anbefalinger og vil bidra til å øke andelen okse i bestanden. For voksen ku har andel felt av sett ligget rundt 20 %, med en svak nedgang de siste to til tre år (fig 6). Det er noe forskjell mellom sør og nord. I sør er det en nedgang i felt av sett ku, mens man i nord har en tilsvarende økning. Andelen felt av sett kalv er de siste årene på 30 40 % i nord og 10 15 % i sør. Spesielt i sør har det vært en markert nedgang i felt av sett kalv de siste 3 4 årene. Tallgrunnlaget er imidlertid så lite at det er vanskelig å trekke sikre konklusjoner. Nord Sør Figur 7. Andel sette dyr pr. jegerdagsverk fordelt på nord og sør. 16
Figur 8. Sett ku per okse samlet og for delområdene syd og nord. Forholdet sett ku per okse har variert mye i perioden. Høyest var det i 2005 med 2,28 sette kuer per okse og lavest med 1,73 i 2007. Forholdet ser nå ut til å ha stabilisert seg på mellom 1,7 og 1,9 ku per okse, noe som ansees som optimalt i en bestand. Det er imidlertid store variasjoner mellom delregionene (fig. 8). Kjønnssammensetningen er viktig fordi bestandens samlede produktivitet avhenger av andelen voksne reproduktive kyr. Samtidig er det viktig med god andel godt voksne elgokser til stede i brunsten slik at kuene bedekkes ved første brunst med påfølgende gunstig kalvingstidspunkt. En høy andel eldre store okser i bestanden har også vist at kuene kommer noe tidligere i brunst enn ved lav andel eldre okser. Kuene øker sin produktivitet fram til de når ca. 200 kg i slaktevekt og er mest produktive i alderen 5 12 år. Oksene øker normalt i vekt til de er 6 7 år. 2.2.1 Reproduksjon og vektutvikling i perioden 1999 2013 Vektutvikling og reproduksjon sier noe om kondisjonen i elgstammen. Etter den harde vinteren i 2005/2006 gikk både vekter og reproduksjonen ned i hele Oslo og Akershus. Dette bedret seg noe i 2007 og 2008. Vinteren 2007/2008 var også utfordrende for hjorteviltet, men førte ikke til tilsvarende negative effekter som i 2005/2006. Den lange og kalde vinteren 2009/2010 ser imidlertid ut til igjen å ha hatt negativ innvirkning på spesielt produktiviteten. 17
Antall kalver per ku viste en svært positiv utvikling i perioden 2007 til 2009. Tallene for 2009 viser den høyeste andelen kalv per ku som er registrert i hele perioden 1999-2013. Økningen er tydeligst i sør, men er også meget tydelig i nord. For 2013 viser tallene en nedgang til tilnærmet bunn-nivå for begge delområdene (fig. 9). Figur 9. Antall kalver per ku samlet og for delområdene syd og nord. 18
Figur 10. Sett kalv per kalvku samlet og fordelt på syd og nord. Tvillingraten eller antall kalv per kalvku viser noe av den samme utviklingen som kalv per ku. Fra bunn-nivå på 1,1 i 2006 var man oppe i nesten 1,3 i 2009. I 2013 var tvillingraten i overkant av 1,24 som er tilnærmet gjennomsnittet for perioden 2004 til 2008. Også her er det store forskjeller mellom delregionene med Østmarka syd som det klart mest produktive området (fig. 10). Sammenlignet med resten av fylkene er tallene for reproduksjon i mellomsjiktet for andelen kalv per ku, mens tvillingraten er blant de laveste. Figur 11. Slaktevekt kalv samlet og for delområdene syd og nord. Slaktevektene for kalv har ligget mellom 65 og 70 kg i hele perioden. I 2010 var snittvekten for kalv i Østmarka 67 kg. Vektene har gjennomgående vært noe høyere i syd enn i nord, og var i 2010 henholdsvis 69 kg og 63 kg. Det ble en nedgang i 2013, men veldig få skutt. (fig. 11). 19
Figur 11. Slaktevekt åring samlet for regionen. Slaktevektene på ungdyr viste en jevn økning for hanndyrene fra 2006 2009, men en markert nedgang til 136 kg i 2010. For kvigene har vektene ligget i overkant av 130 kg det meste av perioden og er for 2010 på 136 kg. Liten forandring her i 2013 (fig. 11). Jevnt over er både reproduksjonen og slaktevektene noe høyere i søndre del av Østmarka enn i nordre del. Hovedårsaken er nok rikere beite og større andel beiting i kulturlandskapet. Trolig vil det på sikt i hele Østmarka, og særlig i søndre del, være grunnlag for både høyere vekter og bedre reproduksjon enn dagens nivå. 2.3 Fallvilt De siste års irregulære avgang i de aktuelle kommunene/områdene har vært så lav at dette ikke bør innvirke på valg av avskytingsstrategi i elgregionen i planperioden. 20
3. Mål og strategier 3.1 Mål i planperioden Hovedmålet med elgforvaltningen i Østmarka er en bestand med god produksjon og kondisjon i balanse med beitegrunnlaget. Bestanden skal stabiliseres på et nivå som minimaliserer skader på skog og innmark og eventuell forringelse av det biologiske mangfoldet. Bestanden skal holdes på et nivå som minimaliserer konflikter i forhold til trafikk og andre samfunnsmessige interesser. 3.2 Felles avskytingsstrategi Styret i Østmarka elgregion anbefalte 28.04.2008 felles avskytingsstrategi for hele Østmarka for perioden 2008-2010. Intensjonene var den gang at anbefalingene skulle legges til grunn for uttaket i den aktuelle perioden og innarbeides i valdenes bestandsplaner/driftsplaner for perioden 2011 2013. Dette er videreført i planen for 2014-2016 Det samlede uttaket i regionen i perioden 2008 2013 har ført til en bestand som er tilpasset beitegrunnlaget i elgregionen. Styret mener derfor at det er fornuftig å legge bestandsnivået i 2013 til grunn for ønsket avskyting i planperioden. Følgende avskytingsstrategi foreslås innført for perioden 2014 2016: - Uttak av dyr baseres på bestandsnivået i 2013, i henhold til resultater fra siste beitetakst og analyser av sett-elg data og jaktstatistikk. - Uttak av maksimalt 15 % voksen okse. Dette vil på sikt føre til at bestanden av voksne okser øker og antagelig til flere eldre okser enn vi har i dag. - Uttak av maksimalt 15 % voksen ku. Dette vil sikre at vi tar mer vare på produksjonsdyrene. - Uttak av minst 70 % kalv/ungdyr (med tilnærmet lik kjønnsfordeling og fordeling på kalv og ungdyr (1½ åringer)). Eldre kuer uten kalv under 150 kilo og okser under 160 kilo inngår i andelen kalv/ungdyr. Kuer med tvillingkalver skal spares. Kalveførende ku spares i størst mulig grad og skal ikke skytes uten sammen med kalven. 21
4. Avskyting og tiltak i planperioden 4.1 Forslag til uttak i planperioden Utmarksavdelingen for Akershus og Østfold anbefaler et avskytingsnivå tilsvarende uttaket i 2013. Samtidig presiseres de at dagens andel av okser i bestanden må opprettholdes. Dette oppnås ved uttak av tilnærmet like mye okser og kuer. I Våg, Lyseren og Losby har valdstyrene valgt å holde noen dyr tilbake for eventuell fordeling til jaktområdene i henhold til egne retningslinjer i løpet av jakta. 4.2 Tiltak 4.2.1 Beitetaksering Det er ikke planlagt noen beitetaksering innenfor perioden til driftsplanen. Dette kan endre seg etter behov, og gjennomføres i såfall på en enklere metode enn tidligere. 4.2.2 Aldersbestemmelser Aldersbestemmelser ved tannanalyser bør gjennomføres hvert år for både ku og okse. 4.2.3 Elgbeite i kraftlinjer Mulighetene for å øke produksjonen av elgbeite i kraftgatene vurderes i perioden. Losby har gjennomført befaring med Statnett og retningslinjer for ny måte å rydde på vil komme så fort man er enige og dette er klart. 4.2.4 Kurs og opplæring Behovet for kurs og opplæring vurderes fortløpende. Regionen vil støtte deltakelse på aktuelle kurs og samlinger. 22
Vedlegg 2 Avskytningsplan for Rælingen Elgvald Med utgangspunkt i driftsplanen, er det utarbeidet en avskytningsplan som jaktlagene er blitt enige om å følge. Arealet i de forskjellige jaktfeltene har gitt grunnlaget til fordeling av kvoter. Tyrihuken Jaktfelt. 2014 2015 2016 Okse 1 0 1 Ku 0 1 0 Ungdyr/kalv 4 4 4 Totalt 5 5 5 Midtre Rælingen Jaktfelt. 2014 2015 2016 Okse 1 0 0 Ku 0 0 1 Ungdyr/kalv 4 4 3 Totalt 5 4 4 Ytre Rælingen Jaktfelt. 2014 2015 2016 Okse 1 1 0 Ku 0 1 1 Ungdyr/kalv 4 4 5 Totalt 5 6 6 Rælingen Elgvald. 2014 2015 2016 Okse 3 1 1 Ku 0 2 2 Ungdyr/kalv 12 12 12 Totalt 15 15 15 Okse er handyr eldre enn 2,5 år. Ku er hunndyr eldre enn 2,5 år. Ungdyr er dyr yngre enn 1,5 år. Ungdyr og kalv fordeles 50/50. 23
24