Y-vei og tresemesterordningen Evaluering av status og anbefalinger for kvalitetssikring Rapport fra arbeidsgruppe i NRT, mai 2010
Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 3 1.1 Arbeidsgruppens medlemmer/sammensetning... 3 1.2 Mandat... 3 1.3 Arbeidsgruppens vurderinger av mandatet... 4 1.4 Prosess og metode... 4 2. ANBEFALINGER OG KONKLUSJONER... 5 3. KARTLEGGING OG BESKRIVELSER... 6 3.1 Spørreundersøkelser... 6 3.2 Definisjoner og beskrivelser... 6 3.3 Kartlegging av Y-vei og TRES... 7 3.4 Kartlegging av forkurs, realfagskurs og realkompetanseopptak...13 3.5 Opptakskrav og studieinnhold...14 4. VURDERING AV NASJONALT OPPTAK TIL TRESEMESTERORDNING OG Y-VEI...16 5. FORSLAG TIL FELLES KRITERIER FOR KVALITETSSIKRING AV ALTERNATIVE OPPLEGG...17 6. VURDERING AV BEHOV FOR AVTAKERUNDERSØKELSER...18 VEDLEGGSLISTE...19 Vedlegg 1. Utdrag fra presentasjon fra HiT om Y-vei...20 Vedlegg 2. Presentasjon fra HiØ om TRES...29 Vedlegg 3. Skjema brukt i spørreundersøkelse til institusjoner med ingeniørutdanning som er medlem i NRT...34 Vedlegg 4. Skjema brukt i oppfølgingsundersøkelse til institusjoner med Y-vei og/eller TRES som tilbud høsten 2009....35 Vedlegg 5. Sammenstilling av svar fra spørreundersøkelsene...36 Vedlegg 6. Oversikt over realfagsopplegg Y-vei...37 Vedlegg 7. Oversikt over andre kilder...38 2
1. Innledning Nasjonalt råd for teknologisk utdanning (NRT) oppnevnte i NRT-møte 1/09, 15.mai 2009, en arbeidsgruppe for evaluering/kvalitetssikring av Y-vei og tresemesterordningen (TRES). Bakgrunnen for å sette ned en slik gruppe var anbefaling om kvalitetssikring av Y-vei og TRES, gitt i NOKUTs evaluering av ingeniørutdanningene høsten 2008. Kunnskapsdepartementet bevilget kr 100.000,- til arbeidet etter søknad fra Universitets- og høgskolerådet / NRT. 1.1 Arbeidsgruppens medlemmer/sammensetning Følgende personer ble oppnevnt til å sitte i arbeidsgruppen: - Bjørn Olsen, leder, fagsjef, NITO - Marianne Bygdnes, student, Studentenes Landsforbund - Karl Olav Nummedal, prodekan, Høgskolen i Bergen - Terje Karlsen, prodekan/studieleder, Høgskolen i Østfold - Jan Petter Hestvik, Renewable Energy Corporation (REC) Erik Devold, rådgiver, NITO, har fungert som sekretær for arbeidsgruppen. 1.2 Mandat Arbeidsgruppens mandat ble vedtatt i NRT-møte 1/09, 15. mai 2009. Mandatet for arbeidsgruppen: På bakgrunn av NOKUTs evaluering av ingeniørutdanningene skal arbeidsgruppen kartlegge og beskrive: omfanget av opptak til ingeniørutdanning via TRES-ordningen og Y-veien i Norge (dvs. utdanningsinstitusjoner og antall studenter som blir tatt opp på disse to ordningene) opptakskrav og studieinnhold (fokus på forskjeller i forhold til normalutdanningen) på bakgrunn av statistikk fra aktuelle utdanningsinstitusjoner utarbeide en oversikt over: o antall studenter som blir tatt opp. Hvor stor er andelen sammenlignet med ingeniørstudenter tatt opp via Samordna opptak på den enkelte utdanningsinstitusjon? o gjennomstrømning - fullføringsandel o hvor mange av kandidatene som går videre på mastergradsstudier og hvilke institusjoner de gjennomfører masterstudiene ved. o ressursbruk - utgifter og inntekter per student på disse ordningene sammenlignet med ordinære studenter. vurdere om det er mulig å realisere at opptak til TRES og Y-veien inngår i det nasjonale opptaket (Samordna opptak) Videre skal arbeidsgruppen foreta en sammenligning av studieopplegg i TRES og Y- veien relatert til: 3
krav i rammeplanen vilkår for og omfang av forskningsbasert undervisning (sett i forhold til normalutdanningen). I tråd med NOKUTs anbefaling om at institusjonene må kvalitetssikre slike alternative opplegg, skal arbeidsgruppen foreslå felles kriterier som skal ligge til grunn for slik kvalitetssikring. Som eksempel kan nevnes etablere rutiner for å framskaffe tallmateriale, slik at det er mulig å dokumentere sammenheng mellom opptaksgrunnlag og studieforutsetninger. utarbeide felles administrative rutiner, for eksempel for håndtering av tap av studierett når søkerne ikke består emner tilknyttet TRES-ordning/Y-vei. Arbeidsgruppen bør også vurdere om det skal igangsettes egne avtakerundersøkelser for denne gruppen av studenter. 1.3 Arbeidsgruppens vurderinger av mandatet På første møte i arbeidsgruppen var det enighet om at gruppen også skulle se på omfanget av forkurs, realfagskurs og realkompetanseopptak for å få en totaloversikt over ulike veier til ingeniørutdanning. Spørsmål om disse ordningene ble derfor inkludert i innsamlingen av data som grunnlag for rapporten. 1.4 Prosess og metode Arbeidsgruppen har hatt totalt fem møter, tre i Oslo, ett med Høgskolen i Telemark (HIT) og ett med Høgskolen i Østfold (HiØ). Møtene med HiT og HiØ var tilrettelagt for å få detaljerte presentasjoner av henholdsvis Y-vei og tresemesterordning ved de to institusjonene. Disse institusjonenes presentasjoner er vedlagt rapporten (vedlegg 1 og 2) Det er gjennomført to spørreundersøkelser til aktuelle institusjoner angående kvantitative og kvalitative data om Y-vei og tresemesterordningene, samt forkurs, realfagskurs og realkompetanseopptak. Den første undersøkelsen rettet seg mot institusjoner med ingeniørutdanning som er medlem i NRT (15 institusjoner), og den andre mot institusjoner som høsten 2009 hadde Y-vei og/eller tresemesterordning som tilbud (12 institusjoner). Leder og sekretær for arbeidsgruppen har også hatt et møte med representanter for rammeplanutvalget (revidering av rammeplan for ingeniørutdanning 2010). 4
2. Anbefalinger og konklusjoner På grunnlag av rapportens videre innhold, har arbeidsgruppen kommet til følgende konklusjoner: Y-vei og TRES er en avgjørende faktor for et bærekraftig opptak til ingeniørutdanning for flere institusjoner. Ressursbruk: Y-vei og TRES krever bruk av mer ressurser enn for normalutdanningen Opptak til Y-vei og TRES utgjør en økende andel av det totale opptaket til ingeniørutdanning På grunnlag av tilbakemeldinger fra institusjonene og arbeidsgruppens vurderinger, har gruppen følgende anbefalinger for kvalitetssikring av Y-vei og TRES: Innspill til rammeplanutvalget: Det er behov for nasjonale retningslinjer for Y- vei og TRES Gruppe forankret i NRT som følger opp videre kvalitetssikring av Y-vei og TRES, samt eventuelt forkurs og realfagskurs. For å få statistikk over gjennomføringsgraden for TRES-studenter, anbefaler arbeidsgruppa at institusjonene fører statistikk over studenter i 2. og 3.studieår som opprinnelig startet på tresemesterordning Øvre grense på 30 studiepoeng fritak for tekniske fag i Y-vei, og felles løp med normalutdanningen fra og med senest 6. semester Arbeidsgruppa har registrert at det er ulik eksamenspraksis knyttet til de kvalifiserende/forberedende fagene i TRES. Arbeidsgruppa foreslår at det stilles like krav til bestått eksamen i disse fagene. (Jamfør punkt 3.5.2) Anbefaler ikke nasjonalt opptak for TRES Anbefaler ikke nasjonalt opptak for Y-vei Anbefaler igangsetting av avtakerundersøkelser. 5
3. Kartlegging og beskrivelser 3.1 Spørreundersøkelser For å kartlegge og beskrive omfanget av Y-vei og TRES, samt forkurs, realfagskurs og realkompetanseopptak, sendte arbeidsgruppen ut en spørreundersøkelse til institusjoner med ingeniørutdanning som er medlem i NRT. Se vedlegg 3 for spørreskjema som ble sendt. Alle institusjonene svarte på undersøkelsen, men ikke på alle spørsmålene. Av svarene har arbeidsgruppen blant annet fått oversikt over antall studenter på Y-vei og tresemesterordning, og grunnlag for å vurdere studieinnhold. For å få ytterligere datagrunnlag sendte arbeidsgruppen ut en oppfølgingsundersøkelse til de institusjonene som høsten 2009 hadde Y-vei og/eller tresemesterordning som tilbud. Se vedlegg 4 for spørreskjema som ble sendt ut. Av svarene fra denne undersøkelsen har arbeidsgruppen blant annet fått en historisk oversikt over utviklingen i antall studenter på den enkelte institusjon innenfor disse ordningene, og de ulike krav til bestått/gjennomføring av sommerkurs for tresemesterordningen. Sammenstilling av svarene fra spørreundersøkelsene finnes i vedlegg 5 og 6. 3.2 Definisjoner og beskrivelser Definisjon og beskrivelse av de ulike ordningene har vært en del av arbeidet i gruppen. På grunnlag av lærestedenes beskrivelser (på nettsidene), Høgskolen i Telemarks og Høgskolen i Østfolds presentasjoner, NOKUT 1 og arbeidsgruppens egne erfaringer, har arbeidsgruppen lagt følgende beskrivelse/definisjon av de enkelte ordningene til grunn: Alternative opptaksordninger til ingeniørutdanning Y-vei Type ordning: Spesielt tilrettelagt ingeniørutdanning Studieopplegg: Fritak for tekniske fag i forhold til innhold i fagbrev, til fordel for ekstra undervisning i realfag og norsk/samfunnsfag. Kommentar: Ulikt hvor mange studiepoeng det gis fritak for, og ulik progresjon til felles studieløp med normalutdanningen. Målgruppe: Kandidater med fag/svennebrev Opptakskrav: Relevant fag/svennebrev, og eventuelt yrkeserfaring TRES Type ordning: Opptak til ingeniørutdanning uten spesiell studiekompetanse Studieopplegg: Starter med sommerkurs med undervisning i matematikk og/eller fysikk, samt ekstra undervisning i tillegg til ordinært løp i 1.studieår. 1 NOKUT Evaluering av ingeniørutdanningen i Norge 2008, Del 1: Hovedrapport, Vedlegg 3. Ordforklaringer og forkortelser (side 134) 6
Kommentar: Ulike krav til bestått eksamen i de kvalifiserende/forberedende fagene i sommerkurset. Målgruppe: Kandidater med generell studiekompetanse eller realkompetanse Opptakskrav: Generell studiekompetanse eller realkompetanse Forberedende kurs Forkurs Type kurs: Forkurs til ingeniørutdanning (og enkelte andre utdanninger) Studieopplegg: Ettårig kurs med nødvendige fag for å kvalifisere til opptak til ingeniørutdanning Målgruppe: Kandidater med eller uten generell studiekompetanse, eller realkompetanse Realfagskurs Type kurs: Forkurs til ingeniørutdanning Studieopplegg: Halvårig kurs med nødvendige fag for å kvalifisere til opptak til ingeniørutdanning Målgruppe: Kandidater med generell studiekompetanse eller realkompetanse Opptakskrav: Generell studiekompetanse eller realkompetanse Opptak på grunnlag av realkompetanse Arbeidsgruppen har ikke gått nærmere inn på dette opptaksgrunnlaget, utover å samle inn tall for opptak på dette grunnlaget høsten 2009. 3.3 Kartlegging av Y-vei og TRES 3.3.1 Omfanget av Y-vei Det er per høsten 2009 sju institusjoner som tilbyr Y-vei. Totalt var det 307 studenter som ble tatt opp til Y-vei høsten 2009, og det var registrert 594 studenter på Y-vei denne høsten. (Se tabell 1 2 ). Tabell 1. Institusjoner med Y-vei og antall studenter registrert på Y-vei høsten 2009 Y-vei Sum HiSF HiØ HiÅ HiG HiN HiT UiA Opptak 09 307 9 33 45 22 34 111 53 2.år 169 6 31 19 78 35 3.år 118 13 8 71 26 Sum: 594 De 307 studentene som ble tatt opp til Y-vei høsten 2009, utgjør 9 % av det totale opptaket til ingeniørutdanning denne høsten. Andelen Y-vei av opptaket til 2 Enkelte av institusjonene har nylig startet med Y-vei, og har derfor ikke studenter på Y-vei 2. og/eller 3.studieår. 7
ingeniørutdanning på den enkelte institusjon varierer mellom 10 % og 56 %. (Se figur 1). Figur 1. Y-vei: Andel av opptaket til ingeniørutdanning 2009, per institusjon 60 % 56 % 50 % 40 % 36 % 34 % 30 % 20 % 17 % 18 % 16 % 10 % 10 % 0 % HiSF HiØ HiÅ HiG HiN HiT UiA 3.3.2 Omfanget av TRES Det er per høsten 2009 tolv institusjoner som tilbyr tresemesterordning. Totalt var det 453 studenter som ble tatt opp til TRES høsten 2009, og det var registrert 766 3 studenter på TRES denne høsten. (Se tabell 2). Tabell 2. Institusjoner med TRES og antall studenter registrert på TRES høsten 2009 TRES Sum HiSF UiT HiBu HiØ HiÅ HiG HSH HiVe HiN HiT UiA HiO Opptak 09 453 6 24 28 35 20 54 35 80 48 28 56 39 2.år 173 8 8 23 12 33 57 32 3.år 140 4 12 13 12 30 40 29 Sum: 766 De 453 studentene som ble tatt opp til TRES høsten 2009, utgjør 13 % av det totale opptaket til ingeniørutdanning denne høsten. Andelen TRES av opptaket til ingeniørutdanning på den enkelte institusjon varierer mellom 9 % og 53 %. (Se figur 2). 3 Antall registrerte studenter totalt på TRES er usikkert, da ikke alle institusjoner har statistikk som viser hvor mange studenter i 2. og 3.studieår som opprinnelig startet på TRES. 8
Figur 2. TRES: Andel av opptaket til ingeniørutdanning høsten 2009, per institusjon 60 % 53 % 50 % 43 % 40 % 30 % 24 % 22 % 24 % 25 % 20 % 18 % 15 % 19 % 14 % 17 % 10 % 9 % 0 % HiSF UiT HiBu HiØ HiÅ HiG HSH HiVe HiN HiT UiA HiO 3.3.3 Omfanget av Y-vei og TRES samlet Opptak til Y-vei og TRES samlet Det samlede opptaket til Y-vei og TRES høsten 2009 var 760 studenter. (Se tabell 3). Dette utgjør 21,4 % av opptaket til ingeniørutdanning høsten 2009. Andelen av opptaket via Y-vei og/eller TRES på den enkelte institusjon, varierer mellom 9 % og 70 %. (Se figur 3). Ni av tolv institusjoner som tilbyr Y-vei og/eller TRES, hadde over 40 % av opptaket til ingeniørutdanning via disse ordningene høsten 2009. 111 Tabell 3. Institusjoner med Y-vei og/eller TRES og antall studenter høsten 2009 Y-vei+TRES Sum HiSF (Y+T) UiT (T) HiBu (T) HiØ (Y+T) HiÅ (Y+T) HiG (Y+T) HSH (T) HiVe (T) HiN (Y+T) HiT (Y+T) UiA (Y+T) HiO (T) Opptak 09 760 15 24 28 68 65 76 35 80 82 143 109 39 2.år 342 8 8 23 6 43 0 33 19 78 92 32 3.år 258 4 12 13 0 25 0 30 8 71 66 29 Sum: 1360 9
Figur 3. Institusjoner med Y-vei og/eller TRES, andel av opptaket til ingeniørutdanning 2009, per institusjon 80 % 70 % 70 % 60 % 60 % 53 % 50 % 49 % 43 % 43 % 40 % 35 % 34 % 32 % 30 % 20 % 22 % 19 % 10 % 9 % 0 % HiSF (Y+T) UiT (T) HiBu (T) HiØ (Y+T) HiÅ (Y+T) HiG (Y+T) HSH (T) HiVe (T) HiN (Y+T) HiT (Y+T) UiA (Y+T) HiO (T) I forhold til størrelse (antall studenter) på ingeniørutdanningene på den enkelte institusjon, så er det i størst grad de små og mellomstore ingeniørutdanningene som tilbyr Y-vei og tresemesterordning. For flere av disse institusjonene utgjør opptaket via Y-vei og tresemesterordningen en vesentlig del av opptaket og for enkelte majoriteten av opptaket høsten 2009. Arbeidsgruppens vurdering er at Y-vei og TRES er en avgjørende faktor for et bærekraftig opptak til ingeniørutdanning for flere institusjoner. Opptak til Y-vei og TRES høsten 2009 sammenlignet med opptak 2006 Det samlede opptaket gjennom Y-vei og TRES har økt med 215 studenter fra 2006 til 2009. Dette er en økning på 40 %. Opptaket til ingeniørutdanning totalt hadde i samme periode en økning på 527 studenter. Dette er en økning på 17 %. (Se figur 4). Økningen i det samlede opptaket gjennom Y-vei og TRES utgjør 41 % av økningen i det totale opptaket til ingeniørutdanning fra 2006 til 2009. Figur 4. Opptak gjennom Y-vei og TRES i 2006 og 2009, andel av opptaket totalt Kilde: NOKUT Evaluering av ingeniørutdanningen 2008 4, DBH og spørreundersøkelse 2009 2006 Opptak Y-vei 307 9 % ca. 120 4 % Opptak TRES 453 13 % ca. 425 14 % Opptak Y-vei + TRES 760 21,4 % ca. 545 18 % Totalt opptak ingeniør 3556 (DBH) 3029 (NOKUT) 4 Figur 4.1-9, med tilhørende tekst, side 36 i Del 1: Hovedrapport 10
Utviklingen fra 2006 til 2009 viser at opptaket til Y-vei har hatt en større økning i antall studenter enn opptaket gjennom TRES, og at opptaket gjennom Y-vei og TRES utgjør en stor andel av økningen i antall ingeniørstudenter. Antall registrerte studenter på Y-vei og TRES Det var høsten 2009 registrert 1360 5 studenter på Y-vei og TRES. Dette utgjør 14 % av totalt antall registrerte studenter på ingeniørutdanning høsten 2009 6. Antall studenter på Y-vei og TRES vil mest sannsynlig utgjøre en økende andel av antall studenter totalt på ingeniørutdanning de kommende årene. Dette fordi flere institusjoner nylig har startet med tilbud om Y-vei, og noen har også planer om å starte dette. Utviklingen fra 2006 til 2009, viser også at det er opptak til Y-vei og TRES som har hatt relativt størst vekst i antall studenter, i forhold til opptak til normalutdanningen. 3.3.4 Gjennomføringsgrad Y-vei og TRES Gjennomføringsgrad Y-vei Gjennomføringsgraden for Y-vei har ved Høgskolen i Telemark helt siden oppstart av tilbudet vært bemerkelsesverdig god, og den har vist seg å ligge på et høyt nivå i forhold til ingeniørutdanning for øvrig, jf vedlegg 1. For øvrige institusjoner med Y-vei er det kun høgskolen i Ålesund og Narvik og Universitetet i Agder som har gitt svar på antall studenter på 2. og 3.årstrinn. Høgskolene i Gjøvik, Østfold og Sogn og Fjordane har ikke hatt Y-veitilbudet lenge nok til at det er uteksaminert noen kull. Arbeidsgruppen ser det ikke formålstjenelig å vurdere gjennomføringsgraden utover kommentarene over, da det er et lite tallgrunnlag å basere det på. Gjennomføringsgrad TRES Arbeidsgruppen har fått tall for TRES-studenter på 2. og 3. studieår, fra 7 av 12 institusjoner med tilbud om TRES høsten 2009. Institusjonene er også forespurt om tall for opptak til TRES i 2007 og 2008, men ved ferdigstillelse av denne rapporten er det et mindretall som har meldt tilbake om dette. 5 Antall studenter på TRES totalt er sannsynligvis noe høyere enn det arbeidsgruppen har registrert, da ikke alle institusjonene har statistikk på hvor mange i 2. og 3. studieår som opprinnelig startet på tresemesterordning. 6 Database for statistikk om høyere utdanning (DBH) gir 9391 studenter registrert på ingeniørutdanning høsten 2009. 11
En del institusjoner har meldt tilbake til arbeidsgruppen at de ikke har statistikk på hvor mange i 2. og 3.studieår som opprinnelig startet på tresemesterordning. Dette fordi studentene da er integrert i normalutdanningen. Arbeidsgruppen har ikke vurdert gjennomføringsgraden for TRES utover kommentarene over, da det er et lite tallgrunnlag å basere dette på. Arbeidsgruppen mener at det er ønskelig å få fram et helhetlig bilde av hvor mange av TRESstudentene som gjennomfører ingeniørutdanningen, og anbefaler at institusjonene fører statistikk over dette. 3.3.5 Mastergradsstudier Institusjonene har meldt tilbake til arbeidsgruppen at de ikke har statistikk på hvor mange av studentene på Y-vei og tresemesterordning som eventuelt går videre på mastergradsstudier. Høgskolen i Telemark har meldt om erfaringer med at NTNU markedsfører noen av sine mastergradsstudier overfor Y-veisstudentene ved institusjonen. Arbeidsgruppen ser at det er ønskelig å følge denne problemstillingen videre på et senere tidspunkt, når flere uteksaminerte kull og institusjoner kan være med i tallgrunnlaget, jf punkt 6. 3.3.6 Ressursbruk for Y-vei og TRES sammenlignet med normalutdanningen Det er ingen av institusjonene som tilbyr Y-vei eller tresemesterordning som har meldt om at de får statlige midler øremerket til dette, eller ekstra statlige bevilgninger på grunn av disse tilbudene. Arbeidsgruppens vurdering er at det er knyttet større utgifter til studenter på disse ordningene enn studenter som følger normalutdanningen. Arbeidsgruppen er kommet til denne konklusjonen dels basert på aktuelle institusjoners tilbakemeldinger om dette, og dels på grunnlag av at Y-vei og tresemesterordningen krever større tilrettelegging både ved oppstart av tilbudene og ved gjennomføring. For Y-vei er det nødvendig med et tilrettelagt studieløp med en egen studieplan basert på fagbrevsbakgrunnen til kandidatene som tas opp, samt ekstra oppfølging av studentene i forhold til gjennomføring av realfagene i de første 1-2 årene. For tresemesterordningen er det nødvendig med sommerundervisning og ekstra/tilrettelagt undervisning i matematikk og fysikk i det første studieåret. Dette vil nødvendigvis kreve mer ressurser enn for ordinære studenter. 12
3.4 Kartlegging av forkurs, realfagskurs og realkompetanseopptak I sammenheng med innsamling av data om Y-vei og tresemesterordningen, ble institusjonene spurt om tall for forkurs, realfagskurs og opptak på grunnlag av realkompetanse. Ikke alle institusjonene svarte på disse spørsmålene, så det er brukt tall fra 2008 enkelte steder. Det er enkelte institusjoner uten ingeniørutdanning som tilbyr forkurs. Arbeidsgruppen har brukt disse tallene for å få et bilde av hvor mange som starter på løpet til en ingeniørutdanning uten spesiell studiekompetanse. 3.4.1 Omfanget av forkurs og realfagskurs 2009 Når denne rapporten skrives er det tallene det vises til under som er arbeidsgruppens grunnlag. Etter anmodning fra NRT-møtet 10.mai, har arbeidsgruppen sendt ut en oppfølgingsundersøkelse angående forkurs spesielt. Resultatene av undersøkelsen vil bli presentert som et tillegg til denne rapporten. Det er 15 institusjoner som tilbyr forkurs til ingeniørutdanning. Der arbeidsgruppen ikke har funnet tall for høsten 2009 er det hentet inn tall for 2008 7. Totalt er det ca 1400 studenter som ble tatt opp til forkurs i 2009. Samtidig var det ca 600 av de som startet i 2008 som fullførte forkurs i 2009, jf tabell 4 og 5. Tabell 4. Forkurs: Antall tatt opp 2009. Forkurs Sum HiB HiBu HiSF UiA UiS UiT HiØ HiT* HiN HiO HiVe HiST* HiÅ NITH HiNe* Opptak 09 1414 76 101 32 194 139 54 95 66 128 93 64 220 70 50 32 *tall for 2008 Tabell 5. Forkurs: Antall fullført 2009. Forkurs Sum HiB HiBu HiSF UiA UiS UiT HiØ HiT** HiN HiO HiVe HiST* HiÅ NITH** HiNe* Fullført 09 600 58 30 9 63 61 6 33 63 84 18 122 36 17 *tall for 2008 ** arbeidsgruppen har ikke data Det er sju institusjoner som tilbyr realfagskurs. Der arbeidsgruppen ikke har funnet tall for 2009, er det hentet inn tall for 2008. Totalt er det ca. 860 som ble tatt opp til realfagskurs i 2009, jf tabell 6. Tabell 6. Realfagskurs: Antall tatt opp 2009. Realfagskurs Sum HiB HiG UiA UiS HiVe HSH HiST* Opptak 09 860 121 24 27 261 71 216 140 *tall for 2008 Utover kommentarene om forkurs og realfagskurs over, viser arbeidsgruppen til tillegg, jf innledningen under 3.4.1 7 Tall for forkurs 2008 er hentet fra referat fra konferanse om implementering av ny forkursplan (25.3-27.3.09), ved Forkurssekretariatet (Høgskolen i Østfold) 13
3.4.2 Opptak på grunnlag av realkompetanse 2009 Det er fem institusjoner som har meldt om antall studenter tatt opp til ingeniørutdanning på grunnlag av realkompetanse i 2009. Antageligvis er det flere institusjoner enn dette som har tatt opp på grunnlag av realkompetanse, men arbeidsgruppen mener at tallene uansett gir grunnlag for en oversikt over omfanget av dette opptaket i 2009. Totalt er det meldt om 44 studenter som ble tatt opp til ingeniørutdanning på grunnlag av realkompetanse i 2009. Se tabell 7. Tabell 7. Antall studenter tatt opp til ingeniørutdanning på grunnlag av realkompetanse i 2009 Realkompetanse Sum HiB HiG HiØ HSH Antall tatt opp i 09 44 8 17 2 17 Dette utgjør ca. 1,2 % av de 3556 8 studentene som ble tatt opp til ingeniørutdanning høsten 2009. NOKUTs evaluering av ingeniørutdanningen viser at det i perioden 2003-2007 møtte mellom 1,4 % og 3,0 % med realkompetanse ved opptak til ingeniørutdanning disse årene 9. Dette viser at opptaksordningen er marginal, og har holdt seg stabil siden 2003. 3.5 Opptakskrav og studieinnhold 3.5.1 Opptakskrav til og studieinnhold i Y-vei Opptakskrav til Y-vei er relevant fag/svennebrev. Y-vei er spesielt tilrettelagte ingeniørutdanninger som settes opp etter innholdet i utvalgte fagretninger i videregående skoles fag- og yrkesopplæring. På grunnlag av innholdet i opplæringen til de utvalgte fagretningene, gis det fritak for tekniske fag i ingeniørutdanningen til fordel for ekstra realfag og språkfag. Institusjonene som tilbyr Y-vei har gjennom spørreundersøkelsen meldt om relativt like modeller for gjennomføring. Det er imidlertid noe ulikt hvor mange studiepoeng i tekniske fag det gis fritak for. Det er også ulikt hvordan progresjonen fram til felles studieløp med normalutdanningen er lagt opp. To eksempler på hvordan studieopplegget for Y-vei kan være er som følger: Eksempel 1: 30 studiepoeng fritak, og likt med normalutdanningen fra starten av 5. semester Eksempel 2: 25 studiepoeng fritak, og likt med normalutdanningen fra starten av 6. semester 8 Tall fra Database for statistikk for høyere utdanning (DBH) 9 NOKUT Evaluering av ingeniørutdanningen i Norge 2008, Del 1: Hovedrapport, Vedlegg 4. Tabellvedlegg, Tabell 8. 14
Arbeidsgruppen har vært spesielt opptatt av hvordan studieopplegget for Y-vei tilrettelegger for undervisning i realfag sammenlignet med normalutdanningen. Som nevnt er det ulikt mellom institusjonene hvordan dette legges opp. Noen institusjoner gir ekstraundervisning i matematikk og fysikk (sammen med TRES-studentene), mens andre tilbyr spesielt tilrettelagte matematikk- og fysikkfag for studentene på Y- vei. (Se vedlegg 6). Arbeidsgruppen mener at det vil være fordelaktig for Y-veistilbudet at studieopplegget er så likt som mulig på de enkelte institusjonene. Dette gjelder i forhold til fritak av tekniske fag, realfagsundervisning og progresjon fram til felles studieløp med normalutdanningen. Med bakgrunn i dette anbefaler arbeidsgruppen at det lages nasjonale retningslinjer for Y-vei i forbindelse med revidering av rammeplan for ingeniørutdanning, og at disse retningslinjene bør innholde følgende elementer: Antall studiepoeng det kan gis fritak for i tekniske fag skal ikke overskride 30 studiepoeng Y-veien skal følge normalutdanningens løp fra senest 6.semester Det bør være felles klasser/undervisning med studenter som følger normalutdanningen fra senest 6.semester, og helst fra starten av 5.semester. Arbeidsgruppen er av den oppfatning at Y-veien er et tilbud som bør opprettholdes som et alternativ til normalutdanningen. Modellen for gjennomføring bør imidlertid være relativt lik mellom de enkelte institusjonene som tilbyr Y-vei, og det bør legges opp til mest mulig felles undervisning med studentene som følger normalutdanningen. Det siste for å utnytte en eventuell synergieffekt mellom de ulike erfaringsbakgrunnene i studentgruppene. 3.5.2 Opptakskrav til og studieinnhold i tresemesterordningen Opptakskrav til tresemesterordningen er generell studiekompetanse. Kandidatene som tas opp gjennom denne ordningen, starter med et sommerkurs hvor det gis undervisning i matematikk og/eller fysikk. Parallelt med 1. studieår i ingeniørutdanningen gis TRES-studentene også undervisning i matematikk og fysikk, og eventuelt støtteundervisning i ingeniørmatematikk og ingeniørfysikk. Fra og med 2. studieår følger disse studentene løpet for normalutdanningen. Arbeidsgruppens oppfatning er at tresemesterordningen gjennomføres relativt likt på de enkelte institusjonene, med unntak av krav til å ha bestått i de kvalifiserende/forberedende fagene (matematikk og fysikk på videregående skoles nivå). Kravene varierer mellom obligatorisk oppmøte, mappeinnlevering, skriftlig eksamen og veiledende prøver. For at TRES-kandidatene skal ha like krav til progresjon, og lik kvalitetssikring av dokumenterte kunnskaper, mener arbeidsgruppen at det er behov for nasjonale retningslinjer for TRES. Arbeidsgruppen anbefaler at dette lages i forbindelse med revidering av rammeplan for ingeniørutdanning. Nasjonale retningslinjer for tresemesterordningen bør blant annet ha som hensikt å innføre like krav til å bestå i de kvalifiserende/forberedende fagene. 15
4. Vurdering av nasjonalt opptak til tresemesterordning og Y-vei 4.1 Vurdering av nasjonalt opptak til tresemesterordning Basert på oppstartstidspunkt for TRES og ulike modeller, mener arbeidsgruppen at det ikke er mulig å gjennomføre samordna opptak til tresemesterordning. 4.2 Vurdering av nasjonalt opptak til Y-vei Arbeidsgruppens vurdering er at det ut ifra dagens situasjon ikke er mulig å gjennomføre samordna opptak til Y-vei. Bakgrunnen for arbeidsgruppens vurdering er basert på at Y-veisutdanningene skal være spesielt tilrettelagt de fagbrevene som er lagt til grunn i opptakskravene og skal opprettes i samarbeid med regionalt næringsliv. Opptaket av den enkelte kandidat kan derfor avgjøres av kandidatens yrkeserfaring i tillegg til teoretiske kunnskaper fra videregående opplæring. Da dette til en viss grad kan sammenlignes med opptak på grunnlag av realkompetanse, mener arbeidsgruppen at det ikke er hensiktsmessig at opptaket skjer gjennom Samordna opptak. 16
5. Forslag til felles kriterier for kvalitetssikring av alternative opplegg Arbeidsgruppen mener at det bør vurderes å opprette en gruppe forankret i Nasjonalt råd for teknologisk utdanning, som har ansvaret for videre kvalitetssikring av Y-vei og tresemesterordning, samt eventuelt forkurs og realfagskurs. Arbeidsgruppen har gitt innspill til rammeplanutvalget om at det bør vurderes å lages rammeplaner for Y-vei og tresemesterordningen. Innføring av nasjonale retningslinjer for disse ordningene vil være et tiltak for å homogenisere ordningene på tvers av institusjonene, og kan blant annet sette standarden for opptakskrav, progresjonskrav og krav til dokumenterte kunnskaper ved gjennomført sommerkurs for tresemesterordningen. Uavhengig av de øvrige foreslåtte tiltakene, mener arbeidsgruppen at det bør stilles like krav til å ha bestått i de kvalifiserende/forberedende fagene i tresemesterordningen. For at det skal være mulig å håndtere eventuelt tap av studierett gjennom lik praksis, og for at studentene skal ha lik kvalitetssikring av dokumenterte kunnskaper, mener arbeidsgruppen at kravene til å ha bestått i tresemesterordningen må være mer enhetlige enn de er i dag. I forhold til Y-vei, mener arbeidsgruppen at de felles administrative rutinene bør kunne ivaretas gjennom å følge samme rutiner som for ordinær ingeniørutdanning. Det bør imidlertid stilles progresjonskrav til Y-veismatematikk og Y-veisfysikk, slik at studentene ved start på 5.semester (eller senest 6.semester) kan følge det ordinære løpet for ingeniørutdanningen. Arbeidsgruppen mener at det også bør være et øvre tak på 30 studiepoeng fritak for tekniske fag i Y-veien. 17
6. Vurdering av behov for avtakerundersøkelser Arbeidsgruppen mener at det bør gjennomføres nye avtakerundersøkelser, som inkluderer alle typer studieløp i ingeniørutdanningen, jf NOKUT-undersøkelsen 2007-2008. Undersøkelsene bør gjennomføres på et tidspunkt som gjør det mulig for alle institusjonene å bli inkludert, spesielt med henblikk på Y-vei. Det vil si at undersøkelsene ikke kan gjennomføres før i 2012, da Y-vei nylig er opprettet ved flere institusjoner. 18
Vedleggsliste Vedlegg 1. Utdrag fra presentasjon fra HiT om Y-veien Vedlegg 2. Presentasjon fra HiØ om TRES Vedlegg 3. Skjema brukt i spørreundersøkelse til institusjoner med ingeniørutdanning som er medlem i NRT Vedlegg 4. Skjema brukt i oppfølgingsundersøkelse til institusjoner med Y-vei og/eller TRES som tilbud høsten 2009 Vedlegg 5. Sammenstilling av svar fra spørreundersøkelsene Vedlegg 6. Oversikt over realfagsopplegg for Y-vei Vedlegg 7. Oversikt over andre kilder 19
Vedlegg 1. Utdrag fra presentasjon fra HiT om Y-vei 20