Nye løsninger for bygging i kvikkleire. Anders Beitnes

Like dokumenter
E6 Trondheim - Stjørdal Løsmassetunnel Dagsone vest Orientering om arbeidet Byggeleder Anders Beitnes

E6 Trondheim Stjørdal, Parsell Trondheim, Dagsone vest: - Et miljøprosjekt

KS-peler i passiv sone for stabilisering av spuntgroper. Dr. Philos Kjell Karlsrud Ekpert rådgiver, NGI

Dagsone vest løsmassetunnel med utfordringer

Brukonferansen E6 Trondheim Stjørdal Parsell Trondheim Dagsone vest

Kvikkleireutredning i Eidsvåg. Informasjonsmøte

Vurdering av deformasjoner knyttet til byggegroper

RISIKO FOR LEIRSKRED LANGS SKIENSELVA Informasjon om sikringstiltak, mars 2003

Dag Erik Julsheim Yngvar Hanson Dag Erik Julsheim REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

Utarbeidet Astrid T. Øveraas Espen Thorn Espen Thorn REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

Vegfylling på kalk- og sementpeler

OMRÅDEPLAN LER - ALTERNATIVE VEITRASEER. GEOTEKNISK NOTAT

Vad er setninger? Underbygning setninger 1

Geoteknikk Underbygning

Utløsende årsaker og ulike bruddmekanismer for kvikkleireskred

R.1569 Lillegårdsbakken. Nytt overløp.

R Risvollan senterområde

Skredet i Kattmarkvegen i Namsos 13. mars 2009 Del 1

Norges vassdragsog energidirektorat

GEOTEKNISKE TILTAK FOR UTFØRELSE AV G/S-VEI LANGS HOBØLVEIEN INNHOLD. 1 Innledning 2

Kvikkleire - kva er det og kvifor er det så farleg?

Bruk av Geosuite i et utfordrende byggeprosjekt - Nydalsveien 16-26

Ved bruk av Leca Lettklinker for økt stabilitet, skal følgende parametre vurderes:

TRØGSTAD KOMMUNE NY BÅSTAD BARNEHAGE. Totalentreprise Ny Båstad barnehage. Vedlegg 1 RIG 3 og RIG 4

1 OMFANG BANELEGEME Generelt Fyllinger Jordskjæring og skråning Naboterreng/sideterreng...4

Utløsende årsaker og bruddmekanismer for kvikkleireskred Maj Gøril Bæverfjord

Grunnforsterkning MED KALKSEMENT

Gjeldende regelverk legges til grunn for prosjekteringen, og for geoteknisk prosjektering gjelder dermed:

Anbefaling til ny sikkerhetsfilosofi i forbindelse med utbygging/tiltak i områder med sensitiv leire

DATARAPPORT. 1 Innledning Utførte grunnundersøkelser grunnforhold Stabilitet Bibliography... 4

R.1531 UTLEIRA IDRETTSANLEGG

Parameterner valgt basert på laboratorieundersøkelser på prøver som er tatt opp på andre siden av ravinen.

Prosjekt: Lillestrøm VGS Side Postnr NS-kode/Firmakode/Spesifikasjon Enh. Mengde Pris Sum

Grunnforsterkning - Jetpeler november 2012 Rica Park Hotel Sandefjord

Dagsone vest - spesielle løsninger for spesielle utfordringer - og litt annet

Kvikkleire en utfordring for geoteknikere

Effekter av boring og forslag til forbedrede prosedyrer og metoder

Fylke: Akershus Kommune: Ullensaker Sted: Jessheim Adresse: Ringvegen/Tverrvegen. Kalksement, laboratorieundersøkelser Sone 32V Ø N

God og dårlig byggegrunn

Åsmoen -Jessheim, Ullensaker Geotekniske vurderinger med dokumentasjon fra grunnundersøkelser

Temaer for innlegget. Hovedtrekk i geoteknisk løsning/ byggegrop Betongtunnelen Framdrift Parken HMS, ytre miljø Lykkes vi?

Geoteknikk Underbygning

Effekt av progressiv bruddutvikling ved utbygging i områder med kvikkleire Sensitivitetsanalyse. Hans Petter Jostad & Petter Fornes (NGI)

R UTLEIRA IDRETTSANLEGG OMRÅDESTABILITET

Veger og parkeringsplasser kan etableres ved utlegging av vanlige fyllmasser.

Norges vassdragsog energidirektorat

Statens vegvesen. Notat 01, Gang- og sykkelvei langs Fv281 Filtvet - Foreløpig geoteknisk vurdering

E18 BOMMESTAD-SKY UTFORDRINGER I BYGGEGROP BØKESKOGEN MARIELLE ØYVIK/ANDREAS GJÆRUM

Lillehammervegen (E6). Resten av området består av småhusbebyggelse med adkomstveier.

Vurdering av områdestabilitet aust/søraust for fotballbana i Bakkedalen

Norges vassdrags- og energidirektorat

Videre arbeid: Byggegropveiledningen og BegrensSkade II

Håndbok 014 Laboratorieundersøkelser

Skredfare Problemer, kartlegging og sikringstiltak med spesiell fokus på kvikkleire

Hvordan prosjektere for Jordskjelv?

Intern rapport nr. 2117

NOTAT. 1. Innledning. 2. Grunnundersøkelser OVERORDNET GEOTEKNISK VURDERING FOR REGULERINGSPLAN FROSTVEDTVEIEN 92

Erfaringer med 3-partskontroll

Løsmassetunnel i kvikkleire Noen av årsakene til at dette gikk bra

Inkludering av Revisjonen gjelder. MTVOSL Utarb. av. HRJOSL Kontr. av. Revisjon: Dato. Produsent: Bane: Banestrekning: FDV-rev.:

1 Innledning. Figur 1: Lokalisering av planlagte omsorgsboliger på Klæbu (

Underbygning. Valgfag i jernbaneteknikk, HiOA høsten Margareta Viklund Siv.ing geoteknikk Jernbaneverket Teknologi Underbygning Introduksjon

FOR NORSK KOMMUNALTEKNISK FORENING

Miljøutfordringer ved utbygging av E18 i Telemark. Espen Hoell, Miljøansvarlig E18 Telemark Teknologidagene

Innledende geotekniske vurderinger

R.1671 Råvegen Bratsbergvegen, TBK

R.1646 Sigmunds vei styrt boring

KVIKKLEIREPROBLEMATIKK I ROGALAND

Hvor, når og hvorfor går det skred?

Til: Avanti Prosjekt as Jannicke Bergh Kopi:

Veien til en solid og trygg grunnmur med tørr, varm kjeller

Notat G11 Stabilitet.doc Side 2/4

E18 Rugtvedt - Dørdal

RIG-N01 REV. 00


Permanent spunt som kjellervegger i bygg. Drammensveien 134, Skøyen 4 kjelleretasjer med permanent spunt som bærende vegger

NOTAT TILTAKSKATEGORI

Teknisk notat NGI. Fremtidig utnyttelse av skredgropa. Geoteknisk vurdering.

Sentrumsgården Skogn RAPPORT. Nordbohus AS. Geoteknisk vurdering OPPDRAGSGIVER EMNE

Nytt dobbeltspor Oslo Ski

Til orientering er det for planlagte bygg oppgitt myndighetskrav nedenfor.

KVIKKLEIRE = FARE FOR SKRED RISSA

R.1596 Burslia, OV-ledning

R.1661 Teknologitomta, vest for Sentervegens forlengelse

E6 Trondheim Stjørdal Parsell Trondheim. Dagsone Vest. Løsmassetunnel. Byggefase

Områdestabilitet for Hoeggen- og Nidarvoll kvikkleiresone er vurdert av Rambøll Norge AS, ref. /3/ og /4/.

Hvordan sikre mot skader og hva skal til for å utføre et boreoppdrag i tettbygde strøk? Gunvor Baardvik, NGI

1 Innledning. 2 Grunnlag. 3 Grunnforhold

Vår dato Vår referanse Deres dato Deres referanse. 1. juni.17 P.nr. IAS2187 Knut Endre Øyri Tlf Anleggsveg Sundevja-Kirkeveien

Ellen Davis Haugen og Grethe Helgås NVE Region Sør

Notat RIG02. Moerveien 10 AS

Fjordbunnen hever seg

Gang- og sykkelveg fra Vikersund til Modum bad Avkjørsel fra Rv 35 Alt 2 Modum kommune. Geoteknisk rapport

SKREDTYPER I NORGE, MED FOKUS PÅ KVIKKLEIRESKRED


Vår dato Vår referanse Deres dato Deres referanse 9.des.16 P.nr. IAS2169 Oddmund Soldal, COWI Tlf Oddmund Soldal, COWI Epost

Områdestabiliteten vil være tilfredsstillende dersom foreslåtte tiltak for å forbedre stabiliteten gjennomføres.

TEKNISK NOTAT. Bjørndalen Bileiendom AS v/per Helge Gumpen. Halvorsen & Reine AS v/birgitta Norrud. GrunnTeknikk AS

MULTICONSULT. 3. Topografi og grunnforhold

Dette notatet gir en kort oppsummering om raset på Byneset og om oppfølging av de berørte beboerne i området.

Transkript:

Nye løsninger for bygging i kvikkleire Anders Beitnes 10.06.2014

Temaer for innlegget Hva er kvikkleire? Bruddmekanismer Områdestabilitet Viktige funksjonskrav ved bygging på og i kvikkleire Grunnforsterkning med kalk-sement Byggegropsvegger Noen tanker om helt nye metoder 10.06.2014

Kvikkleire det er fali det Marin leire avsatt i rolig, salt sjø etter siste istid, har høyt vanninnhold pga salt-ioner i det adsorptive vannet Etter landhevingen, særlig langs fjellskråninger har det oppstått gjennomstrømming av ferskt vann Saltionene er fjernet, men vannmolekylene utgjør fortsatt en is-lignende struktur og leirpartiklene blir et skjørt korthus. Omrørt blir leira flytende 10.06.2014

Bruddmekanismer Sterke vibrasjoner som forplanter seg gjennom leirvolumet ut mot en fri kant, kan destabilisere hele volumet (typisk: sprengning i berget innenfor) Overbelastning av skjærstyrken i nerkant av et leirvolum, kan medføre at et lag blir flytende lokalt, og det utvikler seg meget raskt et progressivt skred bakover i vifteform (typisk: graving i en bekk nedenfor et platå) Lokal omrøring og bortrenning medfører overbelastning av omkringliggende volum og bruddet kommer ut av kontroll (typisk: innstrømming inn i byggegrop som ikke er tett) Ren overbelastning i skrånende terreng Kvikkleira har også et potensial for store setninger ved konsolidering (uten at den går i brudd) pga det høye vanninnholdet 10.06.2014

Områdestabilitet I dag er det innført forskrift som krever at før utbygging i områder med kvikkleiere skal det klarlegges hvilken sikkerhet man har mot kvikkleirebrudd og hvis dener for lav, skal det gjennomføres tiltak som sikrer stabiliteten i av hele kvikkleireforekomsten. NVE har et nasjonalt ansvar og de har egne eksperter som uøver kontroll 10.06.2014

Funksjonskrav til byggegrop Tett, det må ikke forekomme reduksjon av porevannstrykk Tett, brudd kan utvikles «gjennom et kvisthull» Sterk, ulykkeslast er ca 2 ggr vanntrykk Stiv, helst helt uten deformasjoner Etableres uten omrøring utenfor Åpen bunn kan rebelastes opp til førtilstanden (der en kan utnytte evt. overkonsolidering) Overgangen til berg en spesiell utfordring Det bør (skal) ikke settes stag gjennom kvikkleire 10.06.2014

Grunnforsterkning Det ideelle er å omskape gravevolumet til et håndterbart materiale før det skal graves ut Omkringliggende kvikkleire kan også noen ganger med fordel stabiliseres ved grunnforsterkning 10.06.2014

10.06.2014 Kvikkleira på Møllenberg

Metoder ikke helt nye, men Rørspunt har vært en suksess, men 1) viktige elementer i metoden ble utviklet for de stedlige forholdene etter prøving og feiling 2) under andre forhold og for andre formål kan andre metoder være mer riktig Kalk-semetinnblanding ser ut til å være spesielt effektivt i kvikkleire, med betydelig lavere innblandingsforhold enn «læreboka» Rask re-belastning (få timer) kan gjøre det overflødig å forsterke kvikkleira under et fundament 10.06.2014

For å gjøre leira fastere der det behøves i bunnen under utgravingen og der det skal graves, blandes det inn kalk og sement Forsøk gjennomført des.-09 med ulike innblandingsmengder Utført >210 000 m! Svært godt resultat med fasthet > 300 kpa ved 30 kg/m3 Kalk/sement-peling

Kvikkleirebrudd før vi fikk KC-stabilisert

Rørspunt med en ny metode På hele indre sone, settes byggegropas vegger ned på fjell Denne overgangen må være sterk og tett, da det skal sprenges ut skjæring like innenfor og 2 tunneler innunder Spuntrørene er boret ned ca 1,5 m i berget og det er støpt ut en rotfylling av betong Ved hjelp av kransborkrone (som forsakes for hvert rør) blir det plass til at de tette spuntlåsene også blir ført ned i berget og støpt inn. Så injiseres berget under veggene Tetthetsprøving av hele bingen før vi kunne begynne å grave!

Rørspuntforsøk Bilder: Torgeir Jensen, SINTEF

Rørspunt ringborkrone og borhode Bajonettinngrep 14

Rørspunting fra september 2010 15

Rørspunting.. 16

Avbyggingssekvenser sone 4 Elementene er forbundet: Rotasjon tillates Innbyrdes setning tillates ikke Medfører overføring av STORE krefter

Grunnvannskontroll et byggherreansvar

Noen tanker om helt nye metoder Byggegropsvegger = permanente vegger: Prefabrikkerte slissevegger/paneler som settes ned med kontrollert graving med skovler i gjennomgående kanaler; utnytter kvikkleiras egenskaper, stabiliseres med KS i endelig posisjon Doble/tredoble KS-peler som enkel byggegropsvegg (innvendig avstiving og kort åpentid) 10.06.2014