Skredet i Kattmarkvegen i Namsos 13. mars 2009 Del 1

Transkript

1 Skredet i Kattmarkvegen i Namsos 13. mars 2009 Del 1 Foto: Leif Arne Holme En presentasjon basert på arbeid i Samferdselsdepartementets undersøkelsesgruppe: Steinar Nordal, NTNU Arnfinn Emdal, NTNU Einar Lyche, Rambøll Claes Alén, Chalmers Leif Jendeby, Vägvärket Christian Madshus, NGI

2 Mandat Undersøkelsesgruppen skal klarlegge vegarbeidets betydning for raset. Vurdere planleggings- og prosjekteringsfasen og gjennomføringen av anleggsarbeidene Vurdere om retningslinjer er fulgt. Vurdere behov for endringer i retningslinjer. Vårt fokus Bidra til at dette ikke skjer igjen: Hva kan vi lære?

3 Kattmarkvegen: Kommunal veg i Namdalsprosjektet med Statens vegvesen som byggherre Figur 1 i rapporten

4 Hva skjedde? Skredet startet ca. et halvt minutt etter at salve nr. 19 ble avfyrt kl under sprengning for fjellskjæring sør i skredet fredag 13. mars 2009 Utviklet seg bakover fra initialskredet som vist i figuren. Volum: m 3 Ødela 4 boligenheter og 6 fritidseiendommer. Ingen mennesker omkom eller ble alvorlig fysisk skadet. Figur 8 i rapporten

5 Kattmarkvegen før vegarbeid Foto: Andre Aglen

6 Kattmarkvegen 12 mars 2009 Foto: Andre Aglen

7 Kattmarkvegen 14 mars 2009 Foto: Leif Arne Holme Foto: Andre Aglen

8 Foto: Leif Arne Holme

9 Hvorfor raste det? Skredet ble utløst av sprengning for utvidelse av veg Sprengningen skjøv fjelloverflaten dypt under salven med stor fart og kraft inn i leira slik at denne kollapset At dette kunne skje har sin direkte årsak i en svært ugunstig og på forhånd ikke kartlagt helning av fjelloverflaten ut mot leira i kombinasjon med et ufordelaktig sprekkemønster i fjellet Dette ga et uheldig sammenfall av forhold som bidro til å initiere skredet Området hadde på forhånd svært dårlig stabilitet dominert av sensitiv og til dels kvikk leire, noe som er årsaken til at et initialt skred, fra en beskjeden sprengning, kunne utvikle seg og legge et så stort område i ruin

10 Sprengningen: La oss se på et vertikalprofil der sprengningen pågikk da skredet skjedde Figur 8 i rapporten

11 Vertikal overgang berg/leire: Salve 19 skjøt fjellveggen som et stempel ca. 1 meter ut mot leira MVS Lagdelt leire dels kvikk Figur 31 i rapporten

12 Svært ugunstige sprekkeplan Konturplan Gulvplan Plan 1 Plan K Figur 28 i rapporten

13 Kornfordeling Prøveserien i hull S5-B viser et svært lagdelt sediment med moderat overkonsolidering. De grovere lagene er til dels løse med porøsitet over 40 % og blir lett forstyrret. Vanninnholdet er over flytegrensen. Materialet er middels til meget sensitivt med omrørt skjærstyrke på 0,6 til 1,0 kpa, dvs. ikke kvikt men på grensen til kvikt.

14 Udrenert styrke Dybde [m] Su_Aktiv [kpa] Su_A f ra Nkt CPTU Su_A 40 fra Ndu CPTU Konus Aktiv treaks Su_A= *z Su_A=0.28*s'_vo*OCR^0.6 Enaks NGI kote -1 (redusert 15%) NGI kote -0.5 (redusert 15%) NGI kote +8 (redusert 15%) DSS Treaks passiv Udrenert aktiv styrke anslått ut fra Hull S5-B supplert med NGI sine verdier fra Fiolveien og med valgt midlere styrke for skredområdet angitt med rød linje s ua = 15 kpa + 2 kpa/m z s ud = 0,70 s ua s up = 0,40 s ua 10 11

15 Stabilitetsberegninger med PLAXIS

16 Stabilitetsberegninger Drenert analyse av Profil A halv sidestøtte

17 Stabilitetsberegninger Profil B: Plan ADP analyse med full sidestøtte

18 Skråningsstabilitet ved sprengningspunktet sikkerhetsfaktor F < 1.0 Utrasing P450 Profil A P400 P350 Figur 15 i rapporten

19 Områdestabilitet Profil C P450 P400 Figur 16 i rapporten P350 Liten margin mot brudd i hele skredområdet.

20 Konsekvens Fra figur 7 i rapporten

21 Konsekvens

22 Konsekvens

23 Hva kan vi lære? Ved sprengning ut mot områder der stabilitetsforholdene i utgangspunktet er dårlige, må tiltak gjøres slik at en unngår direkte sprengvirkning mot løsmassene Overgangen mellom berg og løsmasse må kartlegges

24 Hva kan vi lære? På forhånd var grunnforholdene på Kattmarkmoen ikke undersøkt og de involverte visste dermed ikke hvor dårlig stabiliteten i området faktisk var. Vi må fokusere på områdestabilitet.

25 Sluttord Sprengningen initierte skredet ved å skyve fjelloverflaten inn i leira som ble omrørt og mistet sin styrke Overbelastningen av leira var knyttet til et sammenfall av uheldige omstendigheter som fikk store konsekvenser siden en arbeidet i et område som på forhånd hadde lav sikkerhet Den lave sikkerheten mot skred i dette området burde vært identifisert i plan- og prosjekteringsfasen Undersøkelsesgruppen registrerer at prosjektkulturen i dette prosjektet har ført til at sikkerheten har kommet i skyggen av budsjettrammene

26 Slutt

27 Kattmarkvegen før skredet

28 Grunnundersøkelser

29 Grunnundersøkelser Raskant S5-B

30 Grunnundersøkelser Cone Resistance [MPa] qt qc Sleeve Friction fs [MPa] Pore Pressure [kpa] u2c u

31 Treaksialforsøk drenert styrke a = 10 kpa tan = 0,50

32 Stabilitetsberegninger 10 m 5 m Drenert analyse av Profil A Halv sidestøtte m = m -5 m -10 m

33 Stabilitetsberegninger Profil B: Plan ADP analyse uten sidestøtte

34 Stabilitetsberegninger NGI har beregnet sikkerheten til ca. F=1,2 for Fiolveien uten sidestøtte og motfylling. Profil C i Kattmarkvegen er mer kritisk.

35 Geosuite stabilitet vs Plaxis F = 1,18 Lag F = 1,11 8

36 Laseroppmåling