Revisjon av stiftelsesloven Orientering i Stiftelsesforeningen Advokat Gudmund Knudsen 20. oktober 2016
Oppnevning av utvalget Kgl. res. 5. februar 2016 Sammensetning: - Leder: Advokat Gudmund Knudsen, Oslo - Medlem: Stipendiat Inger Julie Aasland, Oslo - Medlem: Professor Aksel Mjøs, Bergen - Medlem: Siviløkonom Celie Tveit, Bergen - Referansegruppe på sju medlemmer - Frist: 30. september 2016 2
Utvalgets mandat To overordnete formål: - Gjennomgå dagens regelverk - Foreslå endringer - Mandatet trekker fram en rekke spesielle problemstillinger utvalget skal se på - Vurdere innspill fra referansegruppen og andre - Ta opp andre spørsmål som utvalget selv ser behov for å vurdere Utvalget avsluttet arbeidet 28. september Overleveres til Nærings- og fiskeridepartementet fredag 21. oktober 3
Bakgrunn - Bakgrunn: Sundvoldenerklæringen: «Styrke den private finansieringen av kulturlivet gjennom for eksempel gaveforsterkningsordninger og bedre tilrettelegging for private fond og stiftelser.«- Prop. 1 S (2014 2015): «Regjeringen legger vekt at regelverket på stiftelsesfeltet i størst mulig grad bidrar til å fremme stiftelsesformen, og vil vurdere om gjeldende regler gir hensiktsmessige rammevilkår for norske stiftelser eller om det er nødvendig å foreta endringer.» 4
Utviklingstrekk - utvalgets arbeid Siden den nåværende stiftelsesloven av 2001 ble vedtatt, har det vært flere utviklingstrekk som har hatt betydning for utvalgets arbeid: - Flere store og færre små stiftelser. Tallet på stiftelser med betydelig egenkapital har øk samlet sett en betydelig vekst i de samlede verdier som er plassert i stiftelser samlet egenkapital i 2014 var 146 milliarder kroner, mens den i 2005 var på 43 milliarder kroner betydning for utvalgets lovforslag, blant annet reglene om kapitalforvaltningen - Flere store stiftelser som har kontroll over næringsvirksomhet Personer som har bygd opp betydelig næringsvirksomhet, overfører eierskapet til allmennyttig stiftelse Spenningsforhold mellom ønsket om å styrke de underliggende aksjeselskapene og stiftelsens interesse i få midler til å gjennomføre det allmennyttige formålet 5
Utviklingstrekk - utvalgets arbeid (fortsettelse) - Stiftelsene har økt betydning for kulturlivet og andre allmennyttige formål Særlig pekt på i mandatet Stiftelsesformen gir mulighet for langsiktig finansiering samtidig som støtte innenfor rammen av stiftelsens formål kan tilpasses det konkrete behovet Nye støtteformer som er en kombinasjon av kapitalforvaltning og formålsrealisering (formålsinvesteringer eller «impact investing») Gjeldende lov ikke til hinder for formålsinvesteringer, men behov for lovregulering av enkelte spørsmål. Betydningen av regelverk utenfor stiftelseslovgivningen, så som skattereglene mv - Ny teknologi Regelverket bør være teknologinøytralt slik at det ikke stenger for bruk av elektroniske løsninger Særlig betydning for opprettelse av stiftelser Kombinere opprettelse av stiftelsesdokument med registrering i Stiftelsesregisteret etter modell av aksjelovgivningen 6
Hovedspørsmål i utvalgets arbeid Stiftelsestilsynet og Stiftelsesregisteret - Stiftelsestilsynet og Stiftelsesregisteret nytt ved 2001 loven - Stiftelsestilsynet må ses i sammenheng med at stiftelsene ikke har noen eierkontroll Sentralt for allmennhetens tillitt til stiftelsesinstituttet Ikke grunn til endringer - Stiftelsesregisteret Et hovedspørsmål: Skal Stiftelsesregisteret videreføres som eget register som føres av Stiftelsestilsynet eller skal det innlemmes i Brønnøysundregistrene Allerede i dag overlapping mellom registrene. Stiftelser skal i dag registreres både i Stiftelsesregisteret og Enhetsregisteret, og eventuelt også i Foretaksregisteret Sammenhengen mellom Stiftelsesregisterets tilsynsvirksomhet og vedtaksmyndighet i flere vedtak som skal registreres 7
Hovedspørsmål i utvalgets arbeid stiftelsenes kapital - Krav til minste grunnkapital særlig trukket fram i mandatet Gjeldende lov: 100 000 kroner Øke minstekravet sperre for små stiftelser? Sammenheng med omdanningsreglene. Oppheving og sammenslåing av små stiftelser - Krav til styrets kapitalforvaltning Sammenheng med tendensen til flere store stiftelser der det bør stilles krav til forsvarlig kapitalforvaltning. Utvalget foreslår regler om dette. Utfordring: Reglene må være så smidige at passer for alle typer av stiftelser Presisere styrets ansvar for kapitalforvaltningen Handleplikt ved tap av egenkapital 8
Hovedspørsmål i utvalgets arbeid - organisasjon - Stiftelsens styre, daglig leder og andre vedtektsfestede organer Neppe grunn til store endringer Betydningen av en smidig organisasjonsstruktur - Særlige utfordringer: Selvstendighet i forhold til oppretteren og andre utenforstående. Krav til styremedlemmene «tapping» av stiftelsen misbruk av myndighet og avtaler mellom styremedlemmer mv. og stiftelsen 9
Hovedspørsmål i utvalgets arbeid - formålsrealisering - Reglene om realisering av formålet herunder utdeling og realisering av formålet på andre måter har stått sentralt - Presisere styrets ansvar - Krav til plan for formålsrealiseringen - Sammenhengen med nye former for formålsrealisering formålsinvesteringer - Spørsmål om delegasjon av utdelingsmyndigheten til administrasjonen 10
Hovedspørsmål i utvalgets arbeid revisjon og gransking - Sentralt spørsmål: Bør små stiftelser fritas for revisjonsplikten Revisjonskostnadene går ut over formålsrealiseringen. I denne sammenheng er nivået på kostnadene sentralt Sammenhengen med Stiftelsestilsynets tilsynsvirksomhet og at stiftelsene ikke har noen eierkontroll - Gransking Gjeldende lov. Vedtas og ledes av Stiftelsestilsynet Bør granskingsinstituttet gjør mer uavhengig av Stiftelsestilsynet. Modell av aksjeloven der gransking vedtas av tingretten Kostnadene. Bør det offentlige bære kostnadene om granskingen ikke avdekker kritikkverdige forhold 11
Hovedspørsmål i utvalgets arbeid - omdanning - Spesielt for stiftelsene - Omdanningsmyndighet Bør stiftelsens styre gis selvstendig omdanningsmyndighet? Avgrensning? Her mulighet for betydelig forenkling både for stiftelsene og for Stiftelsestilsynet - Materielle vilkår Bør de materielle vilkårene for formålsendringer være mindre strenge Særlig om sammenslåing og oppheving av stiftelser. Er reglene eller praksis i dag for strenge slik at de stenger for fornuftige strukturelle tiltak? 12